Stortinget - Møte onsdag den 19. oktober 2016

Dato: 19.10.2016
President: Olemic Thommessen

Innhold

Sak nr. 1 [10:00:56]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Siv Jensen, Elisabeth Vik Aspaker og Anniken Hauglie vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Marianne Marthinsen.

Marianne Marthinsen (A) []: Mitt spørsmål går til finansministeren.

Denne våren hadde vi en debatt i Stortinget om økende forskjeller. Da uttalte finansministeren:

«For det første er det ikke økende forskjeller i Norge. Jeg vil bare tilbakevise den påstanden.»

Etter at vi stilte skriftlig spørsmål om finansministerens uttalelser, måtte hun imidlertid innrømme at forskjellene øker. Denne uken presenterte SSB en rapport som viser både at inntektsforskjellene øker, at andelen med lavinntekt øker, og at andelen med vedvarende lavinntekt øker. Det blir altså større forskjeller mellom folk og flere fattige.

Det viktigste økonomiske skillet går mellom dem som er innenfor og dem som er utenfor arbeidsmarkedet. Nå er sysselsettingsandelen den laveste på 20 år, og det skapes nesten ikke jobber i privat sektor. Det bidrar til økte forskjeller.

Et annet omfordelende virkemiddel er skatt. På fire budsjetter har regjeringen kuttet skattene med nesten 25 mrd. kr og økt avgiftene med 3,3 mrd. kr. Sist fredag kunne TV 2 avsløre fordelingsprofilen etter tre år med Høyre–Fremskrittsparti-regjering: Mens landets rikeste får 1 800 kr om dagen i skattekutt, får folk flest noen kronestykker. Det bidrar også til å øke forskjeller.

Så har vi et tredje omfordelende virkemiddel, og det er innretningen på statsbudsjettet. Her har regjeringen bl.a. kuttet i barnetillegget for uføre, bilordningen for bevegelseshemmede, innført skatt på sluttvederlag og fjernet feriepengene til de arbeidsløse. For neste år foreslår regjeringen kutt i støtte for multihandikappede, uføre og kronisk syke. Det bidrar også til å øke forskjeller.

Mitt spørsmål er: Er finansministeren bekymret for en utvikling der forskjellene øker? Og i så fall: Hvorfor har regjeringen gjennom hele perioden ført en politikk som bidrar til å øke forskjellene?

Statsråd Siv Jensen []: La meg begynne med å si at vi skal være veldig glad for at vi lever i et av få land i verden med så små forskjeller mellom folk som det faktisk er i Norge.

Når det er sagt, er jeg enig i at vi hele tiden skal bestrebe oss på å redusere forskjellene enda mer, for jo flere mennesker som klarer seg selv, jo bedre er det for et samfunn. Derfor er jeg enig med representanten Marthinsen i at en av de viktigste årsakene til forskjeller mellom folk, er skillet mellom dem som er i jobb, og dem som er utenfor jobb. Derfor har det vært utrolig viktig for denne regjeringen når vi har støtt på denne svært krevende situasjonen med et historisk oljeprisfall, å forsterke tiltakene både på kort og lang sikt for å møte de kortsiktige utfordringene og samtidig bidra til den langsiktige og svært krevende omstillingen norsk økonomi går gjennom. Det har regjeringen møtt med tiltak på utgiftssiden, og vi har møtt det med tiltak på skattesiden. Dette er en regjering hvor de to regjeringspartiene har gått til valg på å redusere skattene i Norge, og det har vi levert på.

Jeg har lyst til å minne representanten Marthinsen om at 75 pst. av de skattereduksjonene vi faktisk har gitt, har gått til vanlige folk, til pensjonister, til trygdede, til bedriftene og til å redusere andre type avgifter, mens bare 25 pst. av skattereduksjonene har gått til å redusere formuesskatten. Men den har vi også gått til valg på at vi skulle gjøre noe med, rett og slett fordi vi mener at det er feil å ha mer skatt på norsk eierskap i Norge enn på utenlandsk eierskap i Norge.

Så er jeg uenig med representanten Marthinsen i at regjeringen fører en usosial politikk. Jeg mener snarere tvert imot at også budsjettet for neste år viser at vi styrker den sosiale profilen i budsjettet ved å styrke ordninger som vil komme mennesker med ulike utfordringer til gode.

Marianne Marthinsen (A) []: Jeg må si jeg begynner å lure på om finansministeren i det hele tatt har fått med seg den rapporten som SSB har lagt fram, og konklusjonene i den, og det er kanskje ikke så rart om hun ikke har det, eller er opptatt av det. Før valget gikk jo finansministeren ut i Aftenposten og forsvarte økte forskjeller og sa: Det er ingen offentlig oppgave å utjevne forskjeller som skyldes at noen tjener mer og arver mer og eier mer enn andre. De uttalelsene ser ut til å være representative for regjeringen. Skattekuttene har vært målrettet mot de gruppene som har de høyeste formuene.

Og så er finansministeren opptatt av prosenter i svaret sitt til meg, og vi kan godt snakke om prosenter, for regjeringens egne tabeller viser at det er ikke bare i kroner at de rikeste får mest. Også prosentvis reduksjon i skatt øker med økt inntekt. Samtidig har finansministeren altså økt avgiftene med 3,3 mrd. kr.

Så hva er finansministerens begrunnelse for at hun har gitt dem med de høyeste inntektene større skattekutt, både i kroner og i prosent?

Statsråd Siv Jensen []:Jeg har fått med meg SSB-rapporten, men jeg kan kanskje orientere Marianne Marthinsen om en liten detalj i den SSB-rapporten, nemlig at tallgrunnlaget for den strekker seg til utgangen av 2014. Da hadde denne regjeringen så vidt kommet i gang. Så bakgrunnsmaterialet for de ulikhetsberegningene som ligger i rapporten fra SSB, strekker seg til den forrige regjeringens virketid. Så det var altså under den forrige regjeringen at forskjellene økte, og det burde kanskje Marianne Marthinsen få med seg før hun angriper denne regjeringen for å øke forskjellene.

Snarere tvert imot: Denne regjeringen er opptatt av å redusere forskjellene i Norge. Noen av de viktigste virkemidlene vi kan ta i bruk for å få til det, er gjennom utdanningssystemet på den ene siden, og det er gjennom å sørge for at flere kommer i arbeid, og ikke minst at vi har gode helsetjenester. Derfor har denne regjeringen styrket helsevesenet, derfor har denne regjeringen styrket innsatsen i skolen, og derfor fortsetter denne regjeringen å redusere skattene.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Tore Hagebakken.

Tore Hagebakken (A) []: Finansministeren minner oss igjen om at Fremskrittspartiet gikk til valg på store skatte- og avgiftskutt – for folk flest – men allerede i det første budsjettet sviktet Fremskrittspartiet i så måte. Da rykket flere av partiets stortingsrepresentanter ut og krevde at skattekuttene i neste års budsjett måtte komme vanlige folk til gode. Resultatet ble et enda mer usosialt budsjett. Heller ikke i den tredje budsjettrunden kom det kutt i skatten for folk flest. Nå har Siv Jensen lagt fram sitt siste budsjett. Nesten 25 mrd. kr går til skattekutt, men folk flest sitter igjen med bare en femmer om dagen. Attpåtil har regjeringa økt avgiftene med 3,3 mrd. kr.

De som virkelig har grunn til å gni seg i hendene, er de rike sponsorene til regjeringspartiet Høyre. De har bidratt med 16 mill. kr, og får 230 mill. kr i skattekutt. Hva tenker finansministeren om at hennes egne velgere avspises med smuler, mens Høyres sponsorer kan le hele veien til banken?

Statsråd Siv Jensen []: Hvem har sagt at dette er det siste budsjettet til denne finansministeren?

Så til spørsmålet om skattelette til folk flest: Det er altså slik at en gjennomsnittlig familie har fått i overkant av 8 000 kr i skattelettelser med denne regjeringen. Det er mulig at representanten Hagebakken synes det er for småpenger å regne, men for å mene det har man kanskje sittet litt lenge på Stortinget med god lønn.

Jeg mener snarere tvert imot at det er bra at regjeringen har klart å gi skattelette til alle – jevnt fordelt. Og det er altså fortsatt sånn at 75 pst. av det denne regjeringen har brukt på å redusere skatter og avgifter, har gått til alle andre skatte- og avgiftsreduksjoner enn formuesskattereduksjon. Men ja, vi har også prioritert å redusere formuesskatten – igjen – fordi vi mener det er feil at det skal være forskjell på skattleggingen av utenlandske og norskeide bedrifter i Norge. Jeg hadde håpet at Arbeiderpartiet hadde kommet litt lenger i sitt syn på norsk eierskap i Norge.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) []: Det er fristende å følge opp når finansministeren sier: «hvem har sagt», med at jeg kanskje skal si: Ja, hva skal man mene om det? Men vi skal jo diskutere i partiet etter hvert hvem som bør sitte her og der, så jeg lar det ligge, selv om det var veldig fristende å fortsette på det.

Jeg er enig med finansministeren i at det kan være god grunn til å lese denne rapporten og se hvilket tidsrom den gjelder for, for det er helt riktig at den gjelder til og med 2014 og vel stort sett handler om forrige regjeringsperiode. Jeg skal komme tilbake til det i mitt hovedspørsmål, men jeg har lyst til å spørre finansministeren: Hvordan vurderer hun balansen når det gjelder fordelingspolitikken mellom overføringer og skattelette?

Statsråd Siv Jensen []:Det er slik at samlet sett av det handlingsrommet regjeringen har hatt i denne perioden, har om lag 14 pst. gått til å redusere skattene, mens over 85 pst. har gått til å styrke ulike deler av velferdssamfunnet, fra å styrke kommuneøkonomien, styrke sykehusenes budsjetter og bidra til rekordsatsing på vei- og jernbaneinvesteringer til å hente igjen vedlikeholdsetterslepet – i hvert fall begynne å arbeide med det – til å gjøre endringer i barnehagepolitikken slik at vi særlig støtter opp under lavinntektsfamiliene, til å få på plass en styrket pleiepengeordning, som jeg mener er et viktig bidrag i budsjettet for neste år. Det gjelder kanskje ikke så veldig mange, men for dem det gjelder, er dette et utrolig viktig bidrag for å mestre en krevende hverdag med svært syke barn.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Framstegspartiet har no sete tre år i regjering. Eg vil ta med parileiar Siv Jensen tilbake til valkampen i 2013. Eg er heilt sikker på at Siv Jensen ville ha protestert dersom Senterpartiet då hadde sagt følgjande tre ting: Senterpartiet trur at etter tre år med Framstegspartiet i regjering vil det norske folk betala historisk mykje i avgifter; ein auke på 3,3 mrd. kr. Senterpartiet trur at etter tre år med Framstegspartiet i regjering vil det gong på gong har vorte sett ny norsk rekord i bompengar. Senterpartiet trur at etter tre år med Framstegspartiet i regjering er det innført bompengar i lufta. Det sa me i Senterpartiet ikkje, rett og slett fordi me ikkje trudde det ville skje. No er det skjedd. Så mitt spørsmål er: Er Siv Jensen fornøgd med å ha gjennomført tidenes løftebrot i norsk politikk og ha påført det norske folk 3,3 mrd. kr i auka avgifter?

Presidenten: Presidenten vil minne om at det skal være god sammenheng mellom oppfølgingsspørsmål og hovedspørsmål. Men jeg overlater til finansministeren om hun vil svare.

Statsråd Siv Jensen []: President, det svarer jeg veldig gjerne på, for jeg er svært fornøyd med Fremskrittspartiets deltagelse i regjering, hvor vi trekker politikken flere skritt i riktig retning. Så lenge vi har sittet i regjering, er det altså vedtatt skatte- og avgiftsreduksjoner på over 18 mrd. kr. Det er riktig at noen miljørelaterte avgifter har økt. Men vi har også fjernet arveavgiften. Vi har fjernet og redusert en lang rekke andre avgifter. Vi har gjort oppryddinger og endringer i bilavgiftene, som jeg vet at veldig mange av landets bilister har satt stor pris på.

Så er det riktig at vi har satt en historisk rekord på samferdselssiden. Det har aldri vært bevilget mer penger til veibudsjettet enn under denne regjeringen. I tillegg til at vi har rekordbevilgninger til nye investeringer, har vi påbegynt en jobb som den forrige regjeringen neglisjerte fullstendig, nemlig vedlikeholdsetterslepet. Det går nå ned med Fremskrittspartiet i regjering, og det er jeg svært godt fornøyd med.

Presidenten: Ketil Kjenseth – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Kjenseth (V) []: Jeg vil gjerne få rette spørsmålet til Anniken Hauglie, siden arbeid og arbeidsledighet også er et tema for spørsmålet. Arbeidsledigheten i mitt hjemfylke, Oppland, er på rekordlave 1,7 pst. Så ledigheten er ikke lik over hele landet. Vi var igjennom en finanskrise for noen år siden, og industrien og deler av arbeidsmarkedet i Oppland omstilte seg da. I tillegg har også Nav blitt pålagt, men har også organisert en del endringer for å få folk i arbeid. Det har en altså lyktes med godt i Oppland og Hedmark, i Innlandet, hvor en ikke er så avhengig av oljeprisen, men kanskje mer avhengig av kronekursen. Men det er viktig hvordan Nav jobber, og en del prosjekter er forsøkt ut de siste tre årene. Nå står en del av dem i fare for å bli stoppet, og spesielt en del prosjekter som er rettet mot dem som har rusutfordringer og psykiske lidelser. Hva vil statsråden gjøre for å videreføre de gode prosjektene?

Statsråd Anniken Hauglie []: Først: Det er helt riktig som representanten sier, at Innlandet går så det suser, ledigheten går ned, ikke minst takket være kronekursen, og det er bra. Når det gjelder de prosjektene som representanten viser til, gjelder det konkret kanskje særlig ett prosjekt, nemlig det såkalte IPS-prosjektet, som er et pilotprosjekt som prøves ut i flere deler av landet. Jeg har selv besøkt prosjektet i Bodø og fått en innføring i det gode arbeidet de gjør der. Jeg har også besøkt et prosjekt i Oslo, som riktignok ikke er finansiert som et pilotprosjekt, men som er en tilsvarende metode. Nå går prosjektet ut. Det vi er opptatt av, er å se hvordan vi kan videreføre de gode erfaringene, beholde kompetansen som er opparbeidet i disse prosjektene, også framover. Vi er opptatt av å sikre finansieringen også etter at prosjektperioden går ut, til vi får dette implementert i det ordinære arbeidet. Vi er i dialog med Helsedepartementet om hvordan vi kan videreføre disse gode erfaringene, og jeg føler meg trygg på at vi skal finne en god løsning på det.

Presidenten: Snorre Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.

Snorre Serigstad Valen (SV) []:Mitt spørsmål er til finansministeren.

I vår ble det vedtatt en skattereform som ifølge Dagsavisen treffende nok hadde en hårreisende fordelingsprofil. Derfor er det godt å høre at hele buketten av partier som i vår var enige om den reformen, nå alle er blitt bekymret for økende forskjeller. Det er veldig bra. Det trengs, for regjeringen har jo delt raust ut med skattekutt til dem som har aller mest i dette samfunnet. Det er en raushet som slett ikke gjelder alle. For eksempel opplever de som har mistet jobben, de som befinner seg i en utrygg situasjon, de som kunne trengt gode ordninger, tariffestede ordninger som gir et sluttvederlag, å få skattesmell av regjeringen. Hvordan kan det ha seg at de som må slutte på grunn av dårlige tider, skal betale mer i skatt når Siv Jensen bestemmer, mens de som har aller mest, alltid skal få skattekutt?

Statsråd Siv Jensen []:Denne regjeringen har vært opptatt av at alle skal nyte godt av skattereduksjoner. Det er en ærlig sak – som SV – å ønske å skjerpe det samlede skatte- og avgiftsnivået i Norge. Denne regjeringen er altså uenig i det. Vi gikk til valg på å redusere skattetrykket, vi har gjennomført reduksjoner i skattetrykket, og vi vil fortsette å gjennomføre reduksjoner i skattetrykket, rett og slett fordi det er fornuftig. Det er fornuftig fordi det legger til rette for mer arbeid, det legger til rette for mer investeringer, og det legger til rette for at flere kan leve av egen inntekt. Det er helt nødvendig i den omstillingsutfordringen norsk økonomi nå går igjennom.

Det at vi også gjør reduksjoner i formuesskatten, er nødvendig av flere årsaker. Den viktigste grunnen er at vi har forskjellig beskatning på utenlandsk og norsk eierskap i Norge. Det mener jeg er urimelig. Det er en forskjell denne regjeringen ønsker å fjerne. Vi vet at mange nå har utfordringer med å betale formuesskatten. Det er altså en grunn til at Stortinget vedtok en ordning med å utsette betalingen av formuesskatt, rett og slett fordi mange bedrifter ellers kan risikere å gå over ende.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) []: Mitt spørsmål går til arbeids- og sosialministeren.

Som det har vært henvist til tidligere i spørretimen, kom det for et par dager siden ut en rapport om økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper. Den omhandler perioden fram til 2014, slik det har vært nevnt. Det er statsråden som har bestilt denne rapporten, og vi må regne med at man bestiller en rapport for å se på resultatene og foreslå noen virkemidler for å hindre at grupper forblir lavinntektsgrupper over tid.

Jeg har lyst til å sitere fra rapporten, siden noen tydeligvis ikke helt har fått med seg hva den sier:

«Utviklingen etter 2001 var relativt stabil med små endringer i andelen personer med vedvarende lavinntekt fram til 2011. Etter dette» – og da er det fram til 2014 – «har det vært en klar økning i andelen personer med vedvarende lavinntekt.»

Jeg regner med at noen hver må spørre seg selv om hva som gikk galt i disse årene.

Det som er veldig interessant, er å se hvilke grupper denne rapporten peker på som vedvarende lavinntektsgrupper. Det er ikke minst de aleneboende minstepensjonistene, det er en del innvandrergrupper, og det er en del barnefamilier. Derfor er jeg veldig glad for at Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for økt pensjon til de aleneboende minstepensjonistene i årets budsjett, og at vi har sørget for at mange barn og foreldre – ikke minst – får en lavere foreldrebetaling i barnehage hvis de har lav inntekt.

Mitt spørsmål er: Mener statsråden at dette er en rapport som skal bidra til at forskjellene blir mindre i det norske samfunnet – nå ser jeg ikke på skattesystemet, men på overføringssystemet – og hva vil statsråden gjøre med rapporten og følge opp overfor Stortinget?

Statsråd Anniken Hauglie (H) []:Det å ha et godt kunnskapsgrunnlag er helt avgjørende når vi skal utforme politikken vår. Det som rapporten viser, er – som også representanten sier – at ulikhetene har gått litt opp og ned opp gjennom årene. Fra 2009 har de økt.

Det som også er viktig å huske på når en ser på målet for inntektsulikhet, er at en kun ser på forskjellene i inntekt. Det måler ikke effekten av politikk, og det er det vi er opptatt av: å føre en riktig politikk.

Det er tre forhold som er viktige når man skal utjevne forskjeller:

Det ene er at vi har et inkluderende arbeidsliv hvor vi klarer å inkludere dem som står langt unna arbeidslivet. Det gjør vi bl.a. ved å ha en arbeidsmarkedspolitikk som fanger opp dem som har vanskeligheter med å komme seg inn på egen hånd, gjennom flere tiltaksplasser, gjennom et eget hurtigspor for innvandrere osv., slik vi foreslår nå.

Det andre er at vi sørger for at vi har en god skole hvor det ikke er avgjørende hvor en kommer fra, men som klarer å løfte alle elever uavhengig av bakgrunn. Derfor satser vi også på skolen i våre budsjetter, sammen med både Venstre og Kristelig Folkeparti.

Og det tredje elementet som er viktig, er at vi har et sosialt sikkerhetsnett som fanger opp dem som trenger hjelp, det være seg gode helse- og velferdstjenester, at vi har et helsevesen som i større grad fanger opp dem med psykiske helseproblemer og rusutfordringer, eller at vi har gode sosiale ordninger som fanger opp inntektsfattige familier, som gratis ferie- og fritidstilbud for barn, at vi nå holder barnas inntekt utenfor ved utmåling av sosialhjelp, og at vi har billig og gratis barnehage for familier som har lave inntekter.

Alt dette bidrar til å redusere ulikhetene i Norge. Det framkommer ikke når en bare ser på inntektsforskjellene, men det er viktig å ha med seg når vi skal utforme politikken vår, og det er bakgrunnen for at vi i våre budsjetter, sammen med våre samarbeidspartier her på Stortinget, nettopp har satset på den typen tiltak som vi vet har mest effekt for dem som sliter mest.

Hans Olav Syversen (KrF) []: Jeg er enig i veldig mye av det statsråden sier. Men hvis en snevrer det litt inn: Vi ønsker en arbeidslinje. Det arbeider vi for, og det trengs; det ser vi på sysselsettingsnivået. Vi ønsker en god skole, og vi ønsker å inkludere dem som ellers faller utenfor. Det jeg har lyst til å utfordre statsråden på i det budsjettet som er lagt fram, er: Hvilke tiltak for de grupper som ikke kan regne med å komme inn i arbeidslivet, vil hun peke på er de viktigste for å sørge for at det sosiale sikkerhetsnettet er intakt?

Statsråd Anniken Hauglie []: Nå vil jeg nok mene at de aller fleste har muligheten til å bidra litt i arbeidslivet. Når vi ser på rapportene, ser vi at hovedårsaken til at inntektsforskjellene og ulikhetene øker, er at vi har hatt en kraftig innvandring til Norge de senere årene. Ulikhetene er i all hovedsak innvandringsdrevet. Men vi ser også at den sosiale mobiliteten i Norge er høy. Når man kommer til Norge med to tomme hender, økes inntekten ganske raskt og i løpet av ganske kort tid.

Vi er opptatt av å inkludere mange av de innvandrerne som nå kommer, gjennom et eget hurtigspor for dem som er nær arbeidslivet, gjennom bedre yrkesveiledning i mottak, gjennom å bedre muligheten for å heve kompetansen for dem som kommer til Norge, bl.a. ved at vi nå sikrer at de som har videregående opplæring fra utlandet som ikke blir godkjent, nå får en rett til å ta videregående opplæring. Alt dette vil bidra til å styrke flere mennesker som i dag står utenfor arbeidslivet.

Så skal vi selvfølgelig også sørge for at de som ikke kan jobbe, har gode ordninger å leve av, bl.a. gjennom de vedtakene som vi har fattet i fellesskap, ikke minst når det gjelder pensjonister, her i Stortinget.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Line Henriette Hjemdal.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: For virkelig å bekjempe ulikhetene må vi se enkeltmennesker: barn som ikke kan gå på fotballtrening fordi de mangler sko, eller som ikke kan være med på skiaktiviteter. Det gjør vondt for dem, det smerter en mamma og en pappa, og det smerter alle oss andre.

Regjeringens strategi for barnefattigdom er det Barne- og likestillingsdepartementet som har det overordnede ansvaret for, men statsråd Hauglie har noen av de viktigste tiltakene. For skal antall barn i fattige familier reduseres, må familienes inntekt forbedres, og da er det enten arbeid eller stønad.

Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringen har jobbet målrettet med dette i ulike budsjettforhandlinger de siste årene. Men i regjeringens budsjettforslag for 2017 er det ikke lagt inn en tilsvarende satsing når det gjelder barn i lavinntektsfamilier. Mitt spørsmål er da: Er regjeringen fornøyd med regjeringens strategi mot barnefattigdom når strategien går ut i 2017?

Statsråd Anniken Hauglie []:Regjeringen har satset stort sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre her i Stortinget på å redusere barnefattigdom gjennom en egen opptrappingsplan og handlingsplan for å redusere forskjellene. Det er en plan som involverer mange departementer, og som har mange elementer i seg, og som handler både om gode velferdsordninger, om gratis ferie- og fritidsordninger, om gratis og billig barnehage for disse familiene, osv.

Vi kommer til å fortsette arbeidet med å målrette tiltak mot familier som sliter, men det aller viktigste vi kan gjøre for familier som sliter med dårlig økonomi, er å sørge for at de i større grad blir inkludert i arbeidslivet, at de får en inntekt å leve av, og at barna deres får en god skole, slik at de stiller bedre når de selv skal ut i jobb.

Presidenten: Dag Terje Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Dag Terje Andersen (A) []: Når regjeringa i statsbudsjettet som er lagt fram for neste år, foreslår å kutte i grunn- og hjelpestønaden, når den kutter i tilskudd til barnetilsyn, når den kutter i tilrettelegging, og når den kutter i hjelpemidler og gravferdsstønad – til sammen kutt på 146 mill. kr til noen av de svakeste gruppene vi har i landet – tror da statsråden at forskjellen blir mindre eller større?

Statsråd Anniken Hauglie []: Dette budsjettet er et sosialt budsjett hvor vi gjennomfører og tar viktige grep for å få bedre ordninger for dem som sliter. Vi skal nå reformere pleiepengeordningen, en pleiepengeordning som mange har etterlyst forbedringer av i mange, mange år. Det er et viktig tiltak for dem som har syke barn. Vi mer enn dobler budsjettet til denne ordningen, og vi nesten dobler antallet personer som kommer inn i den. Vi styrker funksjonsassistanse for dem som er i arbeidslivet. Vi reverserer den innstrammingen som den forrige regjeringen gjorde i tolkehjelp til døvblinde, som skal bedre og øke friheten for dem som er døvblinde. Vi kommer nå med en forsterket ungdomsinnsats til unge under 30 år som er ledige. Og vi har viktige tiltak for å integrere flyktninger raskere i arbeidslivet.

Jeg vil anbefale representanten Andersen å lese hele budsjettet og se totaliteten i det vi gjør. Da vil han se at dette er et svært sosialt budsjett for dem som trenger hjelp.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil først takke statsråden for at hun har kommet med en erkjennelse, og det er at økte forskjeller er innvandringsdrevet. Med det forstår jeg arbeidsinnvandringsdrevet, det er det som er den viktigste årsaken. Senterpartiet er helt enig, og problemet vil forsterke seg framover, for Landsorganisasjonen har nå kommet til den erkjennelse at dette er et dilemma i forhold til deres ja til EØS-avtalen.

De som blir hardest rammet, er sjølsagt de som har svakest tilknytning til arbeidslivet og personer med nedsatt arbeidsevne. Lønnstilskudd er en ordning som både arbeidsgiver og ansattes organisasjoner ser som et godt virkemiddel for, innenfor disse omstendighetene, å redusere inntektsforskjellene. Mitt spørsmål er: Hvorfor legger ikke regjeringa opp til en kraftfull satsing på lønnstilskudd – varig og midlertidig – for å redusere forskjellene?

Statsråd Anniken Hauglie []:Til dette med ulikheter og innvandringsdrevet: Ja, den er innvandringsdrevet, men jeg sa ikke at den var arbeidsinnvandringsdrevet. I innvandringsgruppen er det også en langt større gruppe enn dem som representanten her nevner. Det er også flyktninger og andre som kommer fra deler av verden som har større problemer og større utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Så dette er mer nyansert enn som så. At den er innvandringsdrevet, betyr også at det er et resultat av at vi har en åpen økonomi, og at vi har tatt imot mange som kommer.

Jeg er helt enig med representanten i at vi bør bruke lønnstilskudd mer. Det har størst effekt, og derfor bør man også bruke det mer. Det er også vår klare beskjed til Nav at vi ønsker å bruke det virkemidlet mer når de nå skal få personer som står utenfor arbeidsmarkedet, inn. Vi ser nå at bruken av tilskuddet øker mer enn det det gjorde tidligere, og vi vil selvfølgelig at det også skal brukes enda mer framover.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) []:Det er mykje interessant å lese i den nemnde rapporten. Ein av tinga ein kan lese, er at det blir stadig færre fattige pensjonistar i Noreg. Det er jo bra. Pussig nok er likevel nettopp denne gruppa, som no er rikare enn andre grupper, ei hovudsatsing frå statsråden i budsjettet for neste år, med 1,6 mrd. kr til gifte og sambuande pensjonistar.

Men så kan ein lese om dei gruppene i Noreg som verkeleg og faktisk slit. Ei av gruppene som blir framheva, er flyktningar – ikkje EØS-innvandrarar, som representanten Lundteigen nettopp peika på, men flyktningar – og ikkje minst barn med innvandrarbakgrunn, som har ei betydeleg lågare inntekt enn andre, og som har store utfordringar.

Statsråden sende i sommar ut på høyring ei rekkje forslag til innstrammingar i trygdeordningar til nettopp den gruppa. Då er spørsmålet mitt om det faktagrunnlaget vi no har, vil påverke arbeidet med dei forslaga.

Statsråd Anniken Hauglie []:Ja, vi sendte ut et forslag på høring i juli. Høringsfristen går ut nå 1. november, og da får vi rikelig anledning til både å gå gjennom høringsuttalelsene og også å legge fram en sak for Stortinget hvor dette skal debatteres.

Utgangspunktet for det forslaget vi sendte ut, er at det er en del av integreringsforliket, altså at vi ønsker å gå gjennom de ulike velferdsordningene, trygdeordningene som retter seg mot flyktninger.

I dag er det slik at flyktninger har en del særordninger som andre innbyggere i landet ikke har. Dem har vi gjennomgått. Og vi har også gjennomgått botidskravene – altså hva som er vilkåret, inngangsbilletten for å få en del av de varige ytelsene. Så vi er både opptatt av at vi skal ha botidskrav – altså at man må ha bodd her en viss tid for å få full tilgang til en del ytelser – og vi er opptatt av å redusere på særordningene for flyktningene. Men samtidig sier vi også at vi skal sikre at de som kommer, har en inntekt å leve av når man ikke vil få den normale opptjeningstiden som andre vil få. Det er også bakgrunnen for at vi ønsker å flytte en del av flyktningene over i en supplerende stønad, for å sikre det.

Dette vil vi komme tilbake til senere når vi får lagt en sak fram for Stortinget.

Presidenten: Snorre Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: De borgerlige partiene, som nå har hatt et lite seminar om fattigdom, har jo tidligere blitt enige om å «økse» barnetillegget for uføre forsørgere. Det rammer mange tusen barn. Regjeringen har selv anslått at de 367 familiene som rammes hardest i inneværende år, fratas 29 000 kr hver i snitt. Det får de 8 000 kr i skattekutt som finansministeren skrøt av i stad, til å blekne. Det kaster flere familier ut i fattigdom. Og høflige henstillinger fra Kristelig Folkeparti i spørretimen om akkurat disse gruppene hjelper lite når man er med på å vedta budsjetter der man vedtar mer fattigdom.

Har statsråden noe å melde til disse familiene som rammes hardest av regjeringens og de borgerliges egne kutt, eller kommer hun, i likhet med finansministeren, til å svare med en ferdig innøvd ideologisk regle om noe annet enn det spørsmålet dreier seg om?

Statsråd Anniken Hauglie []:Det er tverrpolitisk enighet i denne salen, oppfatter jeg, om at man skal styrke arbeidslinjen, og at det skal lønne seg å jobbe. Stortinget vedtok en uførereform som nettopp skulle stimulere til det, og man har vedtatt hvordan barnetillegget skal beregnes for å understøtte det. Barnetilleggets betydning for arbeidslinjen ble også problematisert av den forrige regjeringen, både gjennom uføreutvalget og gjennom Brochmann-utvalget, hvor man så på uheldige sider ved dette.

Men samtidig er vi opptatt av å styrke velferdstilbudet og ordningene for dem som sliter, gjennom billigere og til og med gratis barnehage for tre-, fire- og femåringene, gjennom billig SFO i utvalgte byer og bydeler, gjennom en god skole og tidlig innsats for å fange opp elevene og gjennom andre målrettede ordninger som skal bistå dem som sliter.

Så det er summen av det vi gjør, som man må se på, og da vil man se at man har et sosialt sikkerhetsnett, også for den gruppen som representanten er opptatt av.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: På TV 2 søndag kveld kunne vi høre om Laila Furubotn, som jobber i en barnehage i Masfjorden. Hun er frivillig i brannvesenet, og hun hadde fått dagskurs for å takle situasjoner med pågående livstruende vold. Grunnen var erfaring med og frykt for at politiet ikke kommer når det er akutt krise. Så da er det barnehageansatte Furubotn, som er frivillig i brannvesenet, som skal løse det når det er akutt vold i Masfjorden.

På statsbudsjettdagen ble en drosjesjåfør i Kongsberg slått med en colaflaske i ansiktet. Kollegaer ringte da til politiet og spurte om de kunne komme og hjelpe til, men svaret var: Det har vi ikke kapasitet til, så dere får klare dere selv. Vi kunne lese i sommer at det var noen som fant en død person i Høyanger, og politiet sa: Kan dere ikke sende et bilde med mobiltelefon? I Stavanger kunne ikke politiet komme på grunn av trussel om vold. I mitt fylke har vi sett en rekke oppslag, bl.a. i Hamar Arbeiderblad: «Sak lå urørt i to år hos politiet.» På grunn av pengemangel hadde de ikke kunnet ansette jurister. Planen var å ansette tre jurister i år, men det kunne man ikke på grunn av pengemangel. Personen slapp da fengselsstraff.

Justisministeren er ikke her, men finansministeren har ansvar for finansiering og bevilgninger til det norske politiet. Vi har nå sett krise på krise rundt omkring i norsk politi og dårligere og dårligere lokal beredskap. Hva vil finansministeren svare på dette? Er finansministeren fornøyd med den situasjonen vi nå ser i norsk politi, og mener hun at norsk politi har god nok finansiering?

Presidenten: Presidenten er litt i tvil om spørsmålet er rettet til ansvarlig statsråd.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det er til den som har ansvaret for finansiering, og det er finansministeren.

Presidenten: Jeg overlater til finansministeren om hun vil svare.

Statsråd Siv Jensen []: Det er helt riktig at finansministeren har budsjettansvaret. Selv om jeg tror at representanten Slagsvold Vedum hadde fått et mer utfyllende svar ved å reise spørsmålet til justisministeren, skal jeg mer enn gjerne svare, for Slagsvold Vedum skaper et inntrykk av et politi som ikke har fått tilført ressurser under denne regjeringen. Det er så langt unna sannheten som det er mulig å komme.

I budsjettet for 2017 tilfører altså regjeringen 300 mill. kr til politidistriktene for å styrke bemanningen der folk bor. I neste års budsjett foreslår regjeringen 330 mill. kr for å ansette nyutdannede politifolk. Det blir det flere og ikke færre politifolk av. Vi nærmer oss nå målet om to tjenestemenn per 1 000 innbyggere, og det er i hvert fall mye som tyder på at vi vil nå det målet i løpet av 2020. Vi har prioritert å få midler til nye politihelikoptre for å styrke beredskapen vår. Det er midler til nærpolitireformen. Det er midler for å bedre IKT. Det er midler til å styrke fengslene. Det er midler til å styrke domstolene. Det er altså et faktum.

Jeg merket meg hva politiets egen fagforening sa da de tok stilling til budsjettfremlegget for 2017. De var fornøyd. Den eneste frykten de nå har, er at Stortinget under budsjettforhandlingene skulle finne på å reversere noen av de satsingene regjeringen har lagt frem.

Så ja, jeg er godt fornøyd med at regjeringen satser på og prioriterer kriminalitetsbekjempelse i det norske samfunnet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det som kommer til å stå sterkest igjen etter denne stortingsperioden, er regjeringens evne til selvskryt, ikke minst da justisminister Anders Anundsen brukte av fellesskapets ressurser for å lage en skrytevideo om seg selv. Regjeringen burde – i stedet for å være så opptatt av å skryte av seg selv – komme seg ut og se på virkeligheten. I fjor høst sa man også at det skulle komme en kjempestyrking av det lokale politiet. I Innlandet politidistrikt sa man at det skulle komme 27 nye stillinger. Til nå har det blitt ansatt null. I stedet for at man har ansatt nye jurister, har de ikke kunnet ansette nye, fordi ressursene har gått til omorganisering, byråkrati og interne prosesser. Så vi har sett et enormt ressurssluk i forbindelse med den politireformen som er satt i gang, og politikraften ute har blitt dårligere. Det er realiteten når man snakker med Politiets Fellesforbund lokalt.

Så mitt spørsmål til finansministeren er: Er finansministeren fornøyd med at vi har sett en voldsom vekst i byråkratiet i Oslo, med over 50 pst. flere ansatte i Politidirektoratet, og en enorm vekst i bruken av konsulenter? Er det en klok ressursbruk, eller burde man heller brukt de ressursene lokalt, nært der folk bor?

Statsråd Siv Jensen []:Jeg hadde gleden av å diskutere dette spørsmålet med Slagsvold Vedum i NRK-programmet Debatten den dagen budsjettet ble lagt frem. Også da kom representanten Slagsvold Vedum med den samme feilaktige påstanden om at denne regjeringen har prioritert mer ressurser til å styrke Politidirektoratet enn til å bemanne opp politistillinger ute der folk bor. Det er feil! Bare for å ta tallene: Det er 239 fast ansatte i Politidirektoratet, som leder en etat med 15 500 medarbeidere. Det er tallenes tale. Så skjønner jeg at representanten Slagsvold Vedum, i alt han foretar seg, ønsker å skape et inntrykk av en regjering som sentraliserer. Sannheten er at nærpolitireformen bidrar til å føre flere politiårsverk ut der folk bor. Det er en riktig måte å prioritere på, for det gjør at man får utrykningstiden ned. Det betyr at folk kan få raskere hjelp når det oppstår situasjoner.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Jenny Klinge.

Jenny Klinge (Sp) []: Spørsmålet kjem til – etter eit eksempel – å munne ut i eit konkret spørsmål om pengebruken.

Favorittaktiviteten til den blå regjeringa har vore å sentralisere, og det ser ut som at det er hovudføremålet deira med politireforma. Og då dei gjekk inn for å sentralisere løns- og rekneskapsfunksjonane i politiet til eit felles senter, argumenterte vi i Senterpartiet sterkt for at dette nye senteret måtte leggjast ein plass utanfor det sentrale østlandsområdet, og støtta fullt ut at Kristiansund omsider vart vald. Men vi stussar når det no blir lagt opp til å byggje opp eit midlertidig senter i Oslo, med den ekstra ressursbruken det inneber. Det er vanskeleg å forstå kvifor politiet no i ein fase skal finne kontorlokale og flytte folk og bruke pengar på dette når det burde vore mogleg å la politidistrikta halde fram med å handtere desse oppgåvene fram til at senteret i Kristiansund er oppe og står.

Meiner finansministeren, som pengeforvaltaren i regjeringa, at dette er fornuftig bruk av midlar og ressursar i ein politietat som sårt treng pengar til nettopp politiarbeid?

Presidenten: Presidenten vurderer dette til å være på et detaljnivå som er nokså høyt, og at det ligger under justisministeren, men jeg vet ikke hvordan finansministeren forholder seg til det.

Statsråd Siv Jensen []: La meg svare på spørsmålet ved å møte påstanden om sentralisering. Igjen: Dette er en av favorittøvelsene til Senterpartiet, men det blir ikke mer sant selv om Senterpartiet gjentar det hver eneste gang de får anledning til det.

Sannheten er at mange av de reformene denne regjeringen har satt i gang, handler om å effektivisere pengebruken i det norske samfunnet. Det handler om at representantens skattepenger skal kunne brukes mer effektivt enn de ble tidligere. Det betyr at hvis vi kan finne andre måter å organisere fellesoppgaver på, som gjør at vi sparer og frigjør ressurser slik at vi kan styrke tjenesteproduksjonen, styrke velferdsordningene, ja, så er det en bra måte å anvende skattepenger på. Derfor har denne regjeringen tenkt å fortsette arbeidet med å gjennomføre reformer.

Vi har til nå gjennomført en politireform. Vi er godt i gang med å gjennomføre en kommunereform. Vi har gjennomført viktige og nødvendige reformer på samferdselssektoren, et område hvor vi vet at vi har brukt pengene feil og fått mindre igjen for hver krone vi har puttet inn. Det er dårlig ressursbruk, og derfor er det viktig å gjennomføre reformer.

Presidenten: Kari Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Henriksen (A) []: Arbeiderpartiet har store forventninger til sluttresultatet av politireformen: en bedre polititjeneste. Og vi vektla god dialog og godt samarbeid da det endelige Politi-Norge skulle realiseres. Flere kommuner melder nå om at dialogen når det gjelder politireformen, ikke har vært god nok. Det å ikke lytte går igjen i denne regjeringsperioden, helt fra generalstreiken i 2014 til i dag. På flere politikkområder pekes det på lite involvering fra ansatte, tillitsvalgte og frivillige organisasjoner. Tall fra statens forvaltningsdatabase viser at antallet ansatte i POD, Politidirektoratet, økte med 17 fra 2005 til 2013. Fra 2013 til 2016 er det blitt 96 flere, altså 16 ganger så mange hvert år. Nå skal det bli spennende å se utregningene når det gjelder antall politi per 1 000 innbyggere etter at reformen er ferdig.

Mindre dialog mellom partene og flere byråkrater – er dette en retning finansministeren er fornøyd med, og er det et mål for regjeringa å fortsette i det sporet?

Statsråd Siv Jensen []: Som jeg sa i mitt første svar til representanten Slagsvold Vedum, er det feil når det påstås at hovedsatsingen fra denne regjeringen har vært å styrke Politidirektoratet. Den største satsingen hva gjelder politiet, har vært å tilføre politistillinger ute i distriktene der folk bor. Det er det regjeringen har prioritert å bruke penger på. Men jeg har lyst å minne representanten om at noe av arven fra den rød-grønne regjeringen var en manglende oppfølging av Gjørv-kommisjonens rapport, som var en meget alvorlig kritikk av manglende beredskapsevne i det norske samfunnet. Det måtte selvsagt følges opp med ressurser, også til Politidirektoratet, for å evne å håndtere, samkjøre og koordinere beredskapen i Norge. Det har denne regjeringen fulgt opp. Men den viktigste prioriteringen er fortsatt trygghet i hverdagen for enkeltmennesket der det bor, og derfor tilfører vi landet mer ressurser, slik at vi kan få flere politistillinger.

Presidenten: Hans Fredrik Grøvan – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []:I forbindelse med politireformen valgte man å utsette en gjennomgang av særorganene, herunder Økokrim. Riksadvokat Tor-Aksel Busch har vært ute i media og sagt at Økokrim har måttet droppe mange saker på grunn av manglende økonomi og i stedet overlatt denne type saker til lokalpolitiet, som ikke har tilstrekkelig og nødvendig kompetanse på feltet. Økonomisk kriminalitet undergraver muligheten til å gi et godt velferdstilbud til befolkningen – og tilliten til det offentlige. I 2016 er det blitt etablert et tverretatlig analyse- og etterretningssenter mot økonomisk kriminalitet, og det er viktig at Finansdepartementet og Justisdepartementet samarbeider om å bekjempe denne typen kriminalitet. Hvilke initiativ har finansministeren tatt overfor justisministeren for å kunne bekjempe økonomisk kriminalitet i større grad framover enn hva vi har klart fram til nå?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg ber om forståelse for at detaljene rundt oppfølgingen av særorganene må justisministeren få anledning til å svare på, og ikke finansministeren. Men til spørsmålet generelt om økonomisk kriminalitet vil jeg si at det er et høyt prioritert innsatsområde. Regjeringen har prioritert ressurser for å bekjempe arbeidslivskriminaliteten, og vi har satt i gang flere prosjekter rundt omkring i landet hvor ulike etater jobber sammen, nettopp med det målet raskere å avdekke og ikke minst påtale alvorlig økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Resultatene begynner å bli ganske gode, men dette er også et arbeid som regjeringen har involvert partene i arbeidslivet i, og det begynner nå å gi resultater. Det er jeg veldig godt fornøyd med. Men vi er på ingen måte i mål. Det er altså mange ulike virkemidler som må tas i bruk. Det handler selvfølgelig om utveksling av skatteinformasjon, det handler om samarbeid på tvers av etatene, det er spørsmål knyttet til utlevering av taushetsbelagt informasjon, osv. Ikke alt dette er helt åpenbart enkelt å gjøre noe med, men regjeringen jobber med det.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Pål Farstad (V) []: Mitt spørsmål går til statsråd Vik Aspaker, som er ansvarlig for europasaker.

Regjeringens forslag til budsjett for 2017 innebærer et dramatisk kutt i Norges deltakelse i de frivillige programmene i Den europeiske romfartsorganisasjon, ESA – vi snakker altså om romfartsorganisasjonen ESA. Bevilgningen foreslås redusert med rundt 70 pst. fra 2016 og vil dermed bety en kraftig nedbygging av norsk romforskning. At kuttet vil gi negative ringvirkninger i ulike forsknings- og utviklingsmiljø, er åpenbart for meg. Det fikk vi ettertrykkelig høre og sannsynliggjort fra flere under gårsdagens budsjetthøring i næringskomiteen.

I innspillene som vi har fått, er det lagt vekt på at programmene har vært og er viktige i utviklingen av tjenester og industri, i tillegg til forskning og høyere utdanning. Jeg legger vekt på at romforskningen er en innovativ og internasjonal næringsaktivitet som også bidrar til at Norge kan løse viktige nasjonale oppgaver knyttet til suverenitetsutøvelse, havovervåkning og kommunikasjon i nordområdene. Jeg antar også at denne internasjonale forskningen har gitt Norge tilgang på mye kompetanse utenfor Norges grenser. Dette er en ressurskrevende forskning, og jeg vil tro at jo flere land som bidrar, jo større er muligheten for å lykkes med gode prosjekt.

Jeg er overbevist om at regjeringens forslag er et feilgrep, og spørsmålet til statsråden fra meg blir da: Hvilke konsekvenser vil en reduksjon av ESA-investeringer og følgemidler ha for forskning og næringsutvikling på dette området?

Statsråd Elisabeth Vik Aspaker []: Jeg gjør oppmerksom på at dette er Monica Mælands, næringsministerens, konstitusjonelle område. Men jeg har lyst til å si følgende: Norge deltar i en rekke programmer i samarbeid med EU, basert på at vi har EØS-avtalen i bunnen. Det er likevel slik at fra år til år må det gjøres ganske tøffe prioriteringer i budsjettet opp mot hvilke programmer som skal prioriteres. I særdeleshet i en situasjon som den vi er nå, hvor det skal banes vei for betydelige innsatsmidler mot Sør- og Vestlandet knyttet til å bekjempe arbeidsledigheten, er det gjort prioriteringer i 2017-budsjettet som gjør at man ikke greier å videreføre det samme høye budsjettnivået på alle andre områder i budsjettet. Det må ikke tolkes som et signal om at dette ikke fortsatt er et viktig område å prioritere framover, og nå viser representanten til ett av programmene på romsida, mens det er et faktum at vi er tungt inne på andre områder. Så jeg kan ikke være enig med representanten Farstad i at dette er en nedprioritering av romsida, selv om vi i det enkelte budsjettåret 2017 har måttet gjøre andre prioriteringer.

Pål Farstad (V) []: Jeg takker for svaret, selv om jeg ikke er veldig beroliget. Jeg forstår hvem som har ansvaret budsjettmessig i dette, men spørsmålet til europaministeren var om de spesielle forholdene knyttet til europaspørsmål for oss i denne saken. Det jeg frykter, er at dette gir signaler til våre internasjonale partnere om at vi nedtoner viktigheten av internasjonalt samarbeid på dette området. Jeg må få følge opp spørsmålet til statsråden: Mener statsråden at vi kan opprettholde en like god romforskning alene i Norge som den vi klarer å oppnå i samarbeid med våre internasjonale partnere?

Elisabeth Vik Aspaker (H) []: Det er en realitet at vi prioriterer samarbeidet med Europa høyt. Det er også en realitet at det i neste års budsjett stilles til disposisjon ytterligere midler for at vi skal kunne konkurrere og få hente mer tilbake fra forskningsmidlene knyttet til Horisont 2020. Så er det, som representanten Farstad har påpekt, gjort en annen prioritering med tanke på hvor mye vi satser på romrelaterte prosjekter i Europa til neste år. Det kan ikke tolkes sånn at det er en varig nedprioritering, eller at det er et område som ikke likevel har stor betydning for Norge. Vi er en viktig samarbeidspartner, vi er en del av ESA, vi har mange bedrifter i Norge som er tett involvert, og det er ingenting som tyder på – selv om det gjøres et nedtrekk i 2017 – at det får noen konsekvenser for vårt samarbeid med Europa på dette området.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Trine Skei Grande.

Trine Skei Grande (V) []: Det høres veldig rart ut å si at vi har måttet prioritere dette ned, men det betyr ikke at vi prioriterer det ned. Man har prioritert det ned. Dette er et viktig område for Norge, og i dag fikk vi en rapport som viser at den satsingen vi har gjort over flere år, gjør at forskningen i Norge virkelig har løftet seg i både omfang og kvalitet. Likevel dummer man seg ut av og til, sånn som regjeringa gjorde med Copernicus, som de etterpå har vært kjempeglad for at Venstre kjempet inn igjen i budsjettene. Er dette et sånt ønske igjen, om at vi skal komme og ordne opp i en prioritering man ikke klarte i budsjettprosessen? Dette er viktige forskningsområder for Norge, dette er viktig for å skape norsk forskning, utvikling og et nytt næringsliv. Da kan ikke statsråden si at vi måtte prioritere det ned, men det betyr ikke at vi prioriterer det ned. Én av de tingene må være rett.

Presidenten: Presidenten vil understreke at dette er på siden av det konstitusjonelle området for statsråden. Hun får selv vurdere om hun vil svare på det.

Statsråd Elisabeth Vik Aspaker []: Jeg vil bare gjenta det jeg har sagt tidligere: Selv om vi har et lavere nivå knyttet til romsatsing og romsamarbeid med Europa i 2017, er det ikke et uttrykk for at ikke dette fortsatt er et viktig område. Men jeg tror man på ulike områder i budsjettet vil oppleve at det kan variere i hvor stor grad man prioriterer eller satser fra år til år. Det må ikke tolkes på noen annen måte enn at romrelatert samarbeid med Europa fortsatt er viktig, men vi har også måttet gjøre noen andre prioriteringer i 2017-budsjettet.

Presidenten: Presidenten vil understreke viktigheten av at de oppfølgingsspørsmålene som kommer, er vinklet slik at det er relevant for europaministeren.

Trine Skei Grande (V) []: Da er det mest fristende å komme med en replikk til presidenten: Hvis vi ikke kan spørre EU-ministeren om oppfølging av EU-program, hva er det vi kan spørre EU-ministeren om?

Presidenten: Det er en lang rekke saker.

Odd Omland – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Omland (A) []: Senere i dag lander Den europeiske romfartsorganisasjon, ESA, på Mars, og landingsmodulen er skutt opp fra en satellitt som benytter teknologi fra Kongsberg. Dette eksemplet og mange flere har resultert i at Norge har hatt en målrettet satsing på romfart, og som skjøt fart under Stoltenberg-regjeringen. Men det vi ser nå, er at denne regjeringen skyter dette ned, og en samlet næring var, som nevnt av Farstad, på gårsdagens budsjetthøring enig om at forslaget til kutt i budsjettet får alvorlige konsekvenser.

Hva er det egentlig regjeringen holder på med? I budsjettet for 2015 foreslo regjeringen at Norge også skulle trekke seg fra Copernicus-programmet, som Skei Grande var inne på. Har regjeringen virkelig en plan om å bygge ned norsk romindustri når en kutter så mye i ulike EU-program?

Statsråd Elisabeth Vik Aspaker []: Regjeringen har ingen plan om å bygge ned norsk romindustri. De siste tallene jeg så, var at dette er en næring som i Norge omsetter for om lag 8 mrd. kr, så det er en viktig næring i Norge. Det betyr ikke at satsingen eller innsatsen mot denne næringen fra regjeringens side er upåvirket av andre forhold som vi må ta hensyn til når vi prioriterer og lager budsjett. Jeg har tidligere vist til at vi satser og legger til rette for ytterligere midler for at vi skal kunne konkurrere og hente ut mer forskningsmidler fra Horisont 2020. Jeg har vist til at vi har hatt særlige utfordringer knyttet til ledighet og har store ledighetspakker både i budsjettet for i år og for 2017, og det er bakgrunnen for noen av de vanskelige prioriteringene som regjeringen har måttet gjøre i sine budsjettforslag.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Mitt spørsmål går til finansministeren.

Nå har beviset kommet. Regjeringen har rigget skattesystemet for økt ulikhet. Det er ikke så overraskende, for vi har gjennom hele perioden sett en regjering som har vært opptatt av å fjerne skatt eller redusere skatt på det som de rikeste henter sine penger fra, formue og arv, mens den har gjennomført ubetydelige skattekutt på vanlige folks inntekter.

Men nå har Finansdepartementet vært så vennlig, på spørsmål fra SVs stortingsgruppe, å regne på fordelingseffekten av Siv Jensens tre første budsjetter og skatteopplegget der, og fasiten er helt klar: De superrike er Siv Jensens skattevinnere. De topp 0,1 pst. blant oss, 4 200 mennesker, har i snitt fått 221 000 kr i redusert skatt av Siv Jensen. De 50 pst. med minst, 2,1 millioner mennesker, har i snitt fått 1 900 kr i redusert skatt av Siv Jensen. Det er grovt urettferdig. Det viser en regjering som er ytterliggående i sin vilje til å gjøre de rike rikere. Siv Jensen øser ut penger til de rikeste, vanlige folk får fint lite, mens fattige og syke må være med på å betale for de rikes skattefest gjennom en rekke smålige kutt i statsbudsjettet, og det kommer fra et parti som har hatt slagordet «For folk flest». Fremskrittspartiet burde vært anmeldt for brudd på markedsføringsloven.

Pensjonister får mindre å leve av, med hilsen Fremskrittspartiet. Kronikere med behov for fysioterapi får en egenandel som svir, med hilsen Fremskrittspartiet. Folk som må slutte i jobben, får skattesmell, med hilsen Fremskrittspartiet. Uføre med barn får mindre å leve av, med hilsen Fremskrittspartiet. Milliardærer får tidenes skattefest, med hilsen Fremskrittspartiet.

Hvorfor er Siv Jensen mer opptatt av Høyres velgere enn av sine egne?

Statsråd Siv Jensen []: La meg først si at det er andre faktorer enn skatt som påvirker hvordan vi kan gjøre noe med inntektsforskjeller, ulikheter, i det norske samfunnet. Det handler f.eks. om hvordan vi innretter utdanningssystemet, bevilgninger til helsevesenet, og at vi opprettholder gode, trygge velferdsordninger som bidrar til å skape trygghet i utrygge situasjoner. Det er altså ikke skattesystemet som i første rekke påvirker det, men skattefinansieringen er med på å styrke vår evne til å ha gode velferdsordninger som er skattefinansiert. Derfor er det viktig at vi har et skattesystem som bidrar til at flere betaler skatt. Derfor er det viktig at vi har et skattesystem som stimulerer til at vi kan få flere til å investere i norsk næringsliv, i nye og flere arbeidsplasser. Er det noe vi trenger i den situasjonen norsk økonomi nå er inne i, er det at flere tør å satse pengene sine på å skape bedrifter i Norge.

Vi ser at det skjer en del positive ting, det er jeg glad for, men det er feil når representanten Lysbakken hevder at denne regjeringen, og Fremskrittspartiet, har prioritert de superrike foran andre inntektsgrupper i det norske samfunnet. Det er rett og slett feil. En bitte liten andel av den satsingen regjeringen har prioritert i budsjettet, har gått til å gjøre endringer i formuesskatten, men jeg vedstår meg hver eneste lettelse. Fremskrittspartiet, regjeringspartiene, har gått til valg på å gjøre noe med formuesskatten rett og slett fordi den er urettferdig.

Det at et bredt flertall på Stortinget, antakelig ikke inkludert SV, sluttet seg til at vi skulle komme med en ordning om å utsette betalingen av formuesskatt, er på toppen av det hele en erkjennelse av hvor utfordrende det nå er for mange bedrifter i underskuddsposisjon å skulle betale formuesskatt når alternativet er å legge ned bedriften og sende flere mennesker ut i arbeidsledighet. Det er jeg imot, og derfor mener jeg at vi må klare å gjøre flere ting samtidig: styrke velferdsordningene, satse mer på de viktige tingene vi er opptatt av å bruke penger på, samtidig som vi reduserer skattesystemet for å forbedre det.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er ikke feil at de superrike er vinnerne. Det har jeg nemlig fra en utregning fra Finansdepartementet, sendt av Siv Jensen til oss i går. Så hun kan ikke komme den ene dagen og si at sånn er det, og gi oss tallene, og så stå her i dag og si at det betyr ingenting, eller at det er feil. De superrike er vinnerne i finansministerens skattepolitikk. I den andre enden har altså vanlige folk fått skatteletter så små at de ikke merkes. SVs alternative statsbudsjett gir mye større skattekutt til vanlige inntekter enn det Siv Jensen har fått til i regjering. Vi vet fra forrige periode, da vi fikk tilsvarende beregninger, at den rød-grønne skattepolitikken var omfordelende. Denne øker forskjellene, og vi vet at det er en nær sammenheng mellom økonomisk ulikhet og kvaliteten på et samfunn mer generelt, bl.a. vekstevnen.

Så skryter finansministeren av effekten av skattekuttene. Vel, jeg leste i avisen senest for to dager siden at hennes egen statssekretær ikke er i stand til å påvise den effekten. Har det skjedd noe de to siste dagene som gjør at Siv Jensen nå kan opplyse Stortinget om disse skattekuttene har den berømte dynamiske effekten som Siv Jensen skrøt av i opposisjon, men er ute av stand til å bevise i posisjon?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg er ikke ute av stand til å bevise dynamiske effekter. Det er bare at de kommer ikke før man har gjennomført skattelettelsene, de kommer etterpå. De nærmeste reformene vi har å vurdere dynamiske effekter på, er skattereformen fra 1992 og de relativt store endringene som ble gjort i skattesystemet tilbake i 2006. Der er resultatene helt tydelige. Det har gitt effekt å gjøre lettelser i skattenivået og ikke minst bre ut skattesystemet slik at man får færre fradrag. Det gir effekt. Det gir effekt på arbeidstilbudet. Det bidrar til at flere investerer, og det gjør selvfølgelig sitt til at vi får økte skatteinntekter til landet over tid. Så ja, selvsagt finnes det dynamiske effekter. Det har også skatteutvalget, som utredet skattereformen som Stortinget nå har vedtatt, slått fast. De hevdet mulige dynamiske effekter opp mot 40 pst. Det er i så fall veldig bra hvis vi klarer å oppnå det ved å redusere skattetrykket både for folk flest og for næringslivet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Snorre Serigstad Valen.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: Sjelden får vi et bedre argument for å holde religion og politikk adskilt enn når finansministeren står her i salen og doserer om dynamiske effekter. Det er altså ingen grense for hvor stort spriket kan være mellom det Finansdepartementet i brevs form kan tillate seg å si om de såkalt dynamiske effektene, og de ideologiske utlegningene finansministeren kommer med her. For Finansdepartementet kan ikke vise til noen effekt av formuesskattekuttene sine. Siv Jensen sier nå at vi må vente til etterpå, så kommer de. Det hadde vært fristende å spørre om hva «etterpå» er i denne sammenhengen.

Men jeg har et annet spørsmål til finansministeren. Det er et enkelt ja- eller nei-spørsmål. Det er ikke et langt foredrag om de-dynamiske-effektene-av-å-kutte-i-formuesskatten-spørsmål, men det bør være lett for en partileder fra partiet for folk flest å svare på.

Er det god politikk for folk flest å gi de aller rikeste menneskene i Norge større skattekutt årlig enn det en ufør minstepensjonist har å rutte med i året?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg har en taletid på 1 minutt, så jeg regner med at jeg får lov å bruke det minuttet til å svare på spørsmålet.

Jeg mener det er god politikk å gjennomføre skattelettelser både for vanlige folk, for pensjonister, for trygdede og for næringslivet. Det har denne regjeringen og begge regjeringspartiene gått til valg på. At vi gjennomfører valgløftene våre, må ikke overraske representanten Serigstad Valen i det hele tatt. Så er det en ærlig sak å representere et parti som i hele sitt virke har vært opptatt av å skjerpe skattene, men her er representanten Serigstad Valen og jeg uenige. Jeg mener det er bra for norsk økonomi med et konkurransedyktig skattesystem som bidrar til at vi får flere investeringer i Norge, fremfor på utsiden av landets grenser. Det er den viktigste medisinen vi kan iverksette for å sørge for at det skapes flere arbeidsplasser i en tid hvor mange opplever utrygghet som følge av det største oljeprissjokket norsk økonomi har sett på 30 år.

Presidenten: Dag Terje Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Dag Terje Andersen (A) []: Det er fascinerende å se hvordan finansministeren klarer å stå og si ting i Stortinget når brev fra Finansdepartementet sier noe annet. Det skjedde da vi hadde en interpellasjonsdebatt der finansministeren påsto at forskjellene i Norge ikke øker, og jeg fikk svar fra Finansdepartementet om at jo da, forskjellene i Norge øker. Nå er det fordelingen, som SV tar opp, som får samme behandling.

Jeg vil prøve meg med et veldig konkret spørsmål, som bare handler om skatt, som finansministeren er opptatt av. En lardøling som arbeider i Larvik og reiser att og fram hver dag, må betale mer i skatt enn han gjorde før på grunn av endringene i regelverket for pendling. For en som mister jobben og får sluttvederlag, blir det plutselig – etter en forhandlingsnatt i Stortinget – bestemt at han skal betale mer i skatt. Hva blir da den riktige fordelingen for folk flest når vi vet at de tallene SV her har presentert for de rikeste, faktisk stemmer?

Statsråd Siv Jensen []: La meg bare kort si at jeg vedstår meg hvert eneste brev som sendes Stortinget fra Finansdepartementet, også de beregningene som har vært gjort knyttet til effekten av skattereduksjonene regjeringen har foreslått. Det må være helt åpenbart for alle at de som betaler mest skatt i et progressivt skattesystem, faktisk også opplever å få lettelser når regjeringen foreslår det. Det er effekten av å ha et progressivt skattesystem.

Når det er sagt, er det slik at denne regjeringen samlet sett har fått vedtatt lettelser på i overkant av 18 mrd. kr før de nye lettelsene som er foreslått for 2017-budsjettet, er behandlet av Stortinget. Det er helt riktig at innenfor et samlet opplegg for skatter og avgifter, hvor de samlet har blitt redusert med over 18 mrd. kr, har noen avgifter gått opp. Andre avgifter har blitt fjernet. Noen skattesatser har blitt endret. Det er en konsekvens av en omlegging både av hele skattesystemet samlet sett, og av at vi i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre har skjerpet en rekke klima- og miljøavgifter. Og det handler om å prise rett det vi vil ha mindre av, og det vi vil ha mer av.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Skatt er viktig, men også andre faktorer enn skatt bidrar til trygghet, sa statsråden. Og det er jeg helt enig i. Arbeidsliv og sosiale ytelser er viktig. Landsorganisasjonen møtte arbeids- og sosialkomiteen i går, og da skrev de at aktiv motkonjunkturpolitikk er blitt mindre effektiv på grunn av lekkasje i form av innvandring. – Det er en viktig erkjennelse fra Landsorganisasjonen.

Mitt spørsmål gjelder dem som har enten fysiske handikap, psykiske problemer eller rusproblemer, og forutsigbarhet for den gruppen. Hva vil skje framover for den gruppen med politikken til den nåværende regjeringa? Vil den nåværende regjeringa legge opp til at de offentlige ytelsene reduseres eller økes – og nå snakker vi om personnivå – for de personene som har psykiske problemer, fysiske handikap eller rusproblemer? Hva er regjeringas langsiktige linje, slik at de det gjelder, kan ha forutsigbarhet for sin livssituasjon framover?

Statsråd Siv Jensen []: La meg bare kort si til den innledende bemerkningen fra representanten Lundteigen at det er bra at innstrammingstiltakene til regjeringen når det gjelder asyl- og innvandringspolitikken, virker. Vi ser nå rekordlav tilstrømming til Norge fordi vi raskt fikk på plass innstrammingstiltak.

Når det er sagt, er noe av det denne regjeringen har prioritert innenfor helseområdet, nettopp psykisk helse og rus – to områder som på ingen måte ble prioritert i tilstrekkelig grad under åtte rød-grønne år. Dette er to områder denne regjeringen har skjøvet frem og understreket skal ha prioritet, forrang, nettopp fordi det har vært store hull å dekke, nettopp fordi det er mange mennesker som er veldig sårbare som følge av enten rusutfordringer, psykiske lidelser eller en kombinasjon av disse. Det har denne regjeringen vært opptatt av å gjøre noe med, og vi ser nå at en forsterket innsats begynner å gi resultater.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) []: No er det mange ulike ballar i lufta, men eg vil gripe tak i noko finansministeren sa i sitt første svar. Det var at målet med skattesystemet no må vere at fleire satsar pengane sine på å skape bedrifter i Noreg. Det er eit aktverdig mål.

Det som er ei utfordring, er at det folk for tida satsar pengane sine på, ikkje er å skape bedrifter, men bustadmarknaden. Der ser ein stadig aukande forskjellar, ein stadig høgare terskel for å kome inn – som er med på å skape betydelege forskjellar. Når ein les nasjonalbudsjettet frå finansministeren, er det ei betydeleg uro å spore for kva konsekvensar det får for forskjellane i samfunnet og for stabiliteten i økonomien. Finansministeren skryter i budsjettet av at ein har stramma inn skattereglane ein god del for dei som investerer i sekundær bustad.

Mitt spørsmål er om finansministeren ser behov for å gjere ytterlegare skatteendringar framover, slik at ein både kan dempe veksten i bustadprisane og – ikkje minst – kan sørgje for at folk faktisk vil investere pengane sine i norske bedrifter.

Statsråd Siv Jensen []: Det er helt riktig at boligmarkedet har fått plass i omtalen av nasjonalbudsjettet rett og slett fordi det der er betydelige utfordringer. Min største bekymring knyttet til det er at husholdningene begynner å få betydelig gjeld, som kan få konsekvenser for særlig sårbare husholdninger hvis renten går opp, eller hvis man får et boligprisfall. Det mener jeg vi må ta på alvor. Men jeg er ikke sikker på om svaret på det er å skattlegge folks boliger hardere. Det blir ikke flere boliger eller billigere boliger av at det blir dyrere å eie sin egen bolig. Derfor er det ikke på min agenda å skjerpe skatten for folks bolig. Det regjeringen har gjort, er å gjøre endringer innenfor formueskattesystemet, nettopp for å gjøre det mindre attraktivt å investere i eiendom og mer attraktivt å investere i næringsliv. Det er vridninger vi forsterker i budsjettet for neste år, og som jeg håper Venstre vil komme til å støtte.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Dag Terje Andersen (A) []: Mitt spørsmål går til arbeids- og sosialministeren.

Forskjellene mellom folk øker under denne regjeringa. I den tidligere nevnte interpellasjonsdebatten med finansministeren 31. mai sa finansministeren:

«For det første er det ikke økende forskjeller i Norge. Jeg vil bare tilbakevise den påstanden.»

Senere måtte finansministeren gå tilbake på det i svar på skriftlig spørsmål fra meg.

I trontaledebatten nå i oktober sa statsministeren:

«Det er altså ikke sånn at det dokumenteres at disse forskjellene øker.»

Men stadig flere nordmenn er avhengig av sosialhjelp. Inntektsforskjellene øker, formuesforskjellene øker, Gini-koeffisienten viser at forskjellene øker, og arbeidsledigheten er rekordhøy. Alt dette er dokumentert av troverdige instanser som Nav, Statistisk sentralbyrå og Arbeidskraftundersøkelsen – til og med av Finansdepartementet. Sist i rekka er det tidligere omtalte dokumentet som ble lagt fram mandag av Statistisk sentralbyrå.

I tillegg til de økte inntekts- og formuesforskjellene øker forskjellene fordi regjeringa de siste årene har innført ny skatt på sluttvederlag, har økt karantenetida for dagpenger fra åtte til tolv uker, har kuttet i lønnsgarantiordningen, har fjernet feriepengene til arbeidsløse, har skattlagt pendlerfradraget, har kuttet i barnetillegget for uføre og har kuttet i bilordningen for bevegelseshemmede.

Ingenting av dette kan unnskyldes med lave oljeinntekter. Det handler om regjeringas egne valg. Hvorfor synes regjeringa at det er riktig å øke forskjellene mellom folk?

Statsråd Anniken Hauglie []: Som jeg har vært inne på i tidligere svar, måler ikke Gini-koeffisienten annet enn inntektsulikheten. Den måler ikke effekten av politikk, som er noe denne salen er opptatt av.

Vår regjering har styrket viktige velferdsordninger for grupper som er utsatt. Vi har styrket tilbudet innenfor rus og psykisk helse betydelig sammenlignet med tidligere regjering. Vi skal legge fram en opptrappingsplan for rehabilitering, som er en viktig satsing for personer som sliter. Det er gjort viktige satsinger innenfor velferdspolitikken når det gjelder f.eks. gratis barnehage eller reduserte barnehageutgifter for familier som har lave inntekter, for å nevne noe. Vi har også bedret ferie- og fritidsordninger for inntektsfattige familier.

Så er det ikke slik at arbeidsledigheten er rekordhøy. Den var høyere under Arbeiderpartiets styre på 1990-tallet. Men den er for høy, det er vi enige om. Det er bakgrunnen for at regjeringen i sine budsjetter også styrker arbeidet mot arbeidsledighet gjennom en ekspansiv politikk i stort, gjennom viktige samferdselssatsinger og satsinger på rehabilitering av offentlige bygg, gjennom flere tiltaksplasser for dem som blir arbeidsledige, som i stor grad også målrettes til de områder og bransjer som sliter.

Vi ser nå en del prognoser som viser at det går riktig vei. Nav melder i dag om at bunnen er nådd, og at den er nådd tidligere enn det man hadde trodd. De nedjusterer anslaget for arbeidsledighet. Vi ser at flere bedrifter melder om optimisme framover. Så det går riktig vei, men det betyr ikke at vi skal lene oss tilbake. Tvert imot skal vi framover fortsette å sørge for at vi klarer å få flere mennesker i jobb, som jo er den viktigste forskjellen mellom dem som lever i inntektsfattigdom, og dem som ikke gjør det, og at vi klarer å heve kompetansen til flere. Derfor styrker vi arbeidet med å satse på skolen og på kompetanseheving. Derfor skal vi også videreutvikle det sosiale sikkerhetsnettet, som vi har gjort i vår regjeringsperiode så langt.

Dag Terje Andersen (A) []: I alle svar fra statsråden så langt i dag har statsråden ikke vært i nærheten av å svare på det hun blir spurt om, men snakker om noe annet, og sier så at det er viktig å se helheten. Da vil jeg invitere statsråden til å si noe om helheten. Det er nemlig den helheten som all statistikk og svarbrev fra Finansdepartementet dokumenterer, at samlet sett er vi inne i en periode nå der forskjellene i Norge øker – mye på grunn av forslag fra regjeringa som har blitt vedtatt av flertallet i Stortinget.

Da er spørsmålet mitt: Synes statsråden det er ålreit at forskjellene øker?

Statsråd Anniken Hauglie []: Vi lever i et land med relativt små forskjeller, og det er bra. Det er vi alle for, og vi har relativt små forskjeller sammenliknet med andre land det er naturlig å sammenlikne seg med.

Representanten Andersen og hans partifeller betrakter enhver endring som et kutt. Sannheten er at flere av de endringene vi har gjort, er gjort for å styrke tilbudet til dem som har det vanskeligst. Vi endret på feriepengene til arbeidsledige, som representanten var opptatt av i sitt første spørsmål, og sannheten er at vi sørger for at man får feriepenger når man er arbeidsledig i motsetning til hva man fikk før, da man fikk feriepengene året etter – da man var kommet i jobb. Det er en viktig målretting av tiltaket som styrker tilbudet til dem som trenger det mest, når de trenger det.

Vi har viktige satsinger innenfor helsesektoren for å fange opp dem som sliter med rus og psykisk helse. Vi har viktige satsinger innenfor utdanningssektoren for å løfte kvaliteten på tilbudet i skolen og også tilbudet for voksne som trenger kompetanse.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: SSB-rapporten er bestilt av Arbeids- og sosialdepartementet. Det er den tolvte rapporten i rekken, og den gir en samlet oversikt over utviklinga. Forskjellene øker, og det er mange med lavinntekt som har svak yrkestilknytning som sjølsagt rammes hardest. Det er personer som trenger samfunnets bevågenhet.

Hva er situasjonen når regjeringa sier at det ikke er ålreit at forskjellene øker? Både statsråden i Arbeids- og sosialdepartementet sier det og statsministeren sier det – det er ikke ålreit. Likevel skjer det. Hva er det som er feil? Har regjeringa analysert hvor feilen ligger? Vi må jo tro det som blir sagt, at en ønsker å redusere forskjellene, men det er ikke det som skjer. Hvor ligger feilen i regjeringas politikk?

Statsråd Anniken Hauglie []: Som jeg har vært inne på i tidligere svar, er en av hovedårsakene til at forskjellene øker at vi har hatt stor innvandring til Norge de senere årene. Det er arbeidsinnvandrere, som representanten er opptatt av, men også flyktninger og asylsøkere som har kommet til Norge. Vi har en åpen økonomi, og det er mange som har kommet til Norge. Vi ser at de som kommer til Norge, har få formelle kvalifikasjoner. De mangler språk, og da bruker de også tid på å komme seg inn i arbeidsmarkedet.

Det er også bakgrunnen for at vi nå i dette budsjettet styrker arbeidet med et hurtigspor inn i arbeidslivet for innvandrere, at vi iverksetter yrkesveiledning allerede i mottak, at Nav starter tidligere enn før med å kartlegge dem som kommer til Norge, for å sørge for at de kommer raskere inn i arbeidslivet. Jo raskere vi får bosatt flyktningene og får dem inn i arbeidslivet, jo større sannsynlighet er det for at de klarer å stå på egne ben, og at de kommer ut av den statistikken som vi vil ha dem ut av.

Presidenten: Ragnar Frimann Nordgreen – til oppfølgingsspørsmål.

Ragnar Frimann Nordgreen (A) []: Der sa statsråd Hauglie i sin første setning «forskjellene øker». Ellers vil ikke regjeringen vedgå det åpenbare, at forskjellene mellom fattig og rik øker – og den vil slett ikke erkjenne hvorfor de øker, nemlig regjeringens politikk for skattelettelser – med mest til de mest velstående.

Regjeringens politikk er velferdskutt, ikke minst for ressurssvake grupper. Kuttpolitikk, som sammen med oljepengebruk på våre barnebarns bekostning, må nå til for å finansiere skattegavene til de velbeslåtte.

Hadde regjeringen villet kjempe mot forskjellene, måtte den først ha erkjent forskjellene. Vil regjeringen bekjempe de økte forskjellene? Hvis svaret er ja, har jeg en advarsel til regjeringen: Hvis en ikke vil erkjenne hvor man er og hvordan man er kommet dit, da vil en aldri finne veien herfra og dit man vil. Hvor går regjeringens vei til mindre forskjeller i hele samfunnet?

Statsråd Anniken Hauglie []: Økende ulikhet skyldes ikke skattelettene – det skyldes manglende tilknytning til arbeidslivet, det skyldes manglende kompetanse og grunnleggende ferdigheter. Det er det som er årsaken til at man har ulikhet i Norge. Det kommer mange innvandrere til Norge som kommer fra krig og forfølgelse i fattigere deler av verden, som søker en nødhavn i Norge, og som kommer med to tomme hender. Det er også bakgrunnen for at vi bl.a. i dette budsjettet øker antall tiltaksplasser i Nav, sørger for at man kan ta norskopplæring som tiltak i Nav, etablerer et hurtigspor inn i arbeidslivet, sørger for yrkesveiledning og tidligere kartlegging i mottak – fordi man skal få flere av dem som kommer til Norge, raskere inn i jobb for dermed å redusere ulikhetene.

Så er det utdanningspolitikken som er det langsiktige grepet, men oppriktig talt – vi må vite hva som er årsaken før vi … ja – takk, president!

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.