Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:27:48]: Jeg takker for svaret.

I tillegg til at dette kom overraskende på bransjen, er det vel også andre dette har kommet overraskende på, som har vært langt tettere på de besluttende prosessene. La meg sitere fra Romerikes Blad den 16. oktober i år:

«Å gi ordningen tilbakevirkende kraft er ødeleggende for små og mellomstore bedrifter rundt i hele landet. Kravet smaker av skrivebord og byråkrati, og totalt fravær av praktisk sans»,

sier Julie Brodtkorb, som i dag er administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund, og som vel også skal være godt kjent for statsråden fra før. Når vi nå har tatt til oss ny kunnskap og en ny virkelighet, kan vi forvente av det statsråden nå varslet, at man vil ta inn over seg den hverdagen som bedriftene opplevde, og sørge for at man ikke møter de problemene som blir beskrevet av Maskinentreprenørenes Forbund?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:28:46]: La meg først minne om hvorfor vi har styrket ordningen med sentral frivillig godkjenning. Det er for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Det bygger på en rapport som jeg ba næringene selv om å utarbeide. Rapporten heter: Enklere å være seriøs. Et viktig krav fra bransjen har vært at det skal være kvalifikasjonskrav. Man la til grunn at man nå hadde de samme kvalifikasjonskravene som man har hatt siden 1997. Så har disse kravene blitt forvaltet på en mer lempelig måte. Da vi oppdaget det, sørget vi for en overgangsordning. Det har vært tett dialog med de ulike bransjene i denne perioden, men jeg antar at representanten Gjelsvik også er kjent med at det er ulike syn mellom bransjene, så når Gjelsvik nå tar Maskinentreprenørenes standpunkt, må han også være klar over at det er andre bransjer innenfor bygg og anlegg som har et annet ståsted. Jeg er opptatt av at vi skal bekjempe arbeidslivskriminalitet. Samtidig skal vi være pragmatiske i måten vi håndterer dette regelverket på.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:29:58]: Jeg takker for det svaret også.

I sitt første svar viste statsråden til at bakgrunnen for endringen som har skjedd, er at man gjennom EØS-avtalen dessverre ikke kunne opprettholde et regelverk som statsråden refererte til var gunstig for Norge. Det gjør også at man har en situasjon der lokale bedrifter i Norge tilpasser seg et regelverk som blir stadig strammere knyttet til formell kompetanse, samtidig som man har ganske kraftig konkurranse fra utenlandske konkurrenter, som det kan være vanskelig å kontrollere har den riktige godkjenningen. Hvordan mener statsråden at man skal følge opp den situasjonen?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:30:38]: Representanten Gjelsvik hopper lett over at vi har hatt det samme regelverket siden 1997. Utfordringen har vært at regelverket har blitt praktisert i strid med regelverket. Så er jeg opptatt av at vi skal hensynta norske bedrifter – og utenlandske – som har vært i god tro. Derfor fikk vi på plass en overgangsordning. Derfor har DiBK vært i tett dialog med næringene. Derfor vil vi nå også snart få på høring et nytt regelverk. Men vi må ha regler som gjør at vi kan bekjempe arbeidslivskriminalitet. Det er i alles interesse – særlig de seriøse selskapene, enten de er norske eller utenlandske. Dette er en frivillig registreringsordning, og det betyr at man heller ikke kan stille krav om at selskaper skal være registrert i denne ordningen.

Ivar Odnes (Sp) [11:35:34]: Eg bur jo sjølv i fylket Oppland, som no har ei breibanddekning på ca. 60 pst. Det er over 1 million innbyggjarar i Noreg som ikkje har tilgang til akseptabel breibandkapasitet, og då er brevpost, som dette spørsmålet gjaldt, alternativet for mange. Det er også mange der det er breibanddekning, som ikkje har teke i bruk dei digitale plattformene. Difor er Stortinget si bestilling frå 2016 om at det framleis skal vera postombering fem dagar i veka over heile landet, viktig. Så mi utfordring til statsråden er framleis korleis ein kan sikra innanfor desse løyvingane no å levera på det Stortinget har bestilt når det gjeld fem dagars postombering.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:36:28]: Det ligger til grunn at en skal ha fem dagers postombæring. Hvis en skal ha noe annet enn det, skal Stortinget gjøre nye vedtak – en skal ikke lure det inn gjennom over- eller underfinansiering eller sidefinansiering eller hva som helst når det gjelder Posten. Så fem dager ligger til grunn.

Når det gjelder fiberdekning, er det rundt 60 pst. dekning i Oppland og Hedmark – ikke på nivå med landsgjennomsnittet, men en kraftig vekst, faktisk en dobling sammenlignet med 2013, da Senterpartiet gikk ut av Samferdselsdepartementet. På fire år har vi altså doblet dekningen her.

Når det gjelder hvor mange som har tilgang til 100 MB: Det er nesten 2,4 millioner husstander i Norge. 1,9 millioner husstander, litt mer enn det – altså 80 pst. – har tilgang. Det er 33 pst. som abonnerer på det, så det er mange som har tilgang på det, men som velger ikke å bruke det. Hvis man derimot ser f.eks. på næring, som gjerne framlegges som det viktigste, gikk fiberdekning på næring … (presidenten klubber) fra 14 pst. til 61 pst. på fire år.

Ivar Odnes (Sp) [11:37:35]: Attende til brevpost, som dette handlar om: Det er litt spesielt når regjeringa føreslår å bruka vel 261 mill. kr til ulønsame posttenester, at av dette skal selskapet Kvikkas ha nesten 100 mrd. kr for å driva laurdagsdistribusjon av aviser, mens Posten Norge skal få 165 mill. kr for å driva postombering fem dagar i veka til folk og næringsliv. Det er dette særleg eg og Senterpartiet er bekymra for. Kan samferdselsministeren garantera at Stortingets bestilling om fem dagars postombering for heile landet skal gjelda for 2018?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:38:21]: Som jeg har sagt i mine to foregående svar: Inntil Stortinget gjør andre vedtak, er det fem dagers postomdeling som gjelder. Hvordan det ser ut om noen år, ja det må vi faktisk ha en diskusjon på fortløpende, for hvis den nedgangen vi har sett over mange år, fortsetter, tror jeg at Stortinget også vil ta en ny diskusjon på hvor mye penger en skal bruke hvis det faktisk ikke deles om post på mange dager. Det ligger ingen føringer på det i den bevilgningen som ligger nå, men det som er greit å ta med seg når en sitter og vurderer hvor mye penger en får subsidiert, er at en også må se på hvilke forpliktelser Posten har. Ved at en nå tar én poststrøm, istedenfor å ha A- og B-post, sparer Posten mye penger. Når Posten ikke lenger trenger å ha lørdagsomdeling av post, sparer en også penger. Det er sparte kostnader, som en må se opp mot hva de trenger i subsidier.

Når det gjelder lørdagsomdeling av aviser, er det riktig at ja, der er det Kvikkas som gjør jobben. De har nå en leveringskvalitet som er på nivå med det Posten hadde, men de tar halve prisen av det Posten ville ha da de la inn anbud på det.

Eirik Sivertsen (A) [11:41:42]: Sentralt i utviklingen av Svalbard er det en reiselivssatsing som ligger i Svalbard-meldingen, som Stortinget hadde til behandling i forrige periode. Reiselivsnæringen på Svalbard har også uttrykt at flyplassen er en viktig brikke for det, og med det vedtaket som nå er gjort om å nedgradere Svalbard lufthavn, er man litt forundret på Svalbard. Jeg opplever heller ikke at man har vært involvert i den prosessen. Mine spørsmål til statsråden i den forbindelse blir da: Hvilke analyser av konsekvensene for reiselivsnæringen er gjort? På hvilken måte involverte man reiselivsnæringen på Svalbard? Og hva er vurderingen av disse konsekvensene i forhold til de uttrykte målsettingene som ligger i Svalbard-meldingen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:42:25]: Som jeg nevnte, har vi gjort en vurdering av hva slags flytrafikk som er i dag, og hva vi ser for oss vil være framover, og hva slags behov som da er. Da ser vi at med den chartertrafikken som er i dag, og med den nasjonale ruteflygingen som er, er en nasjonal-flyplass-status mer enn godt nok for å løse de behovene som er. En endrer altså ikke på noe av det som har vært praksis, en reell praksis, men flyplassen har hatt i navnet en status som flyplassen ikke har levd opp til når det gjelder innhold. Da mente vi at det var mer ryddig og enklere å justere dette til å være en nasjonal flyplass. Det betyr at man fortsatt vil kunne fly inn veldig mye turister, både gjennom charterflyginger og gjennom de nasjonale rutene som finnes. Hvis det er sånn at en ser at dette kan vokse betydelig mer enn det en har sett før, vil vi, som jeg har sagt, følge den situasjonen nøye for å jobbe med flyselskap som ønsker å opprette en ny nasjonal forbindelse til Svalbard.

Eirik Sivertsen (A) [11:43:25]: Jeg merker meg at statsråden ikke svarer på hvordan reiselivsnæringen er involvert, eller hvordan man har diskutert dette, og ei heller svarer på spørsmålet om hvilke konsekvenser dette vil ha for reiselivsnæringen. Jeg kan ikke forstå det på noen annen måte enn at man ikke har hatt samtaler eller ikke har involvert reiselivsnæringen på Svalbard i forbindelse med det vedtaket som nå er fattet.

Men la meg da få lov til å spørre statsråden når det er snakk om en oppgradering av Svalbard lufthavn for å kunne tilfredsstille de kravene som finnes for å være en internasjonal lufthavn: Hvilke typer oppgraderinger og investeringer er det som er nødvendig, og hva vil kostnaden med å gjøre de nødvendige oppgraderingene og investeringene være?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:44:09]: Det handler bl.a. om terminalstrukturen og å sørge for at man har bedre immigrasjonskontroll og fasiliteter, både i rent fysisk tilstand og i forhold til hvilke folk man har til stede der. Vi har styrket sysselmannen på Svalbard med flere stillinger for å kunne håndtere den trafikken som er i dag. Men skal man kunne ha fast rutetrafikk, vil det bety en betydelig større investering – jeg har ikke kronebeløpet akkurat her og nå. Men vi har sett på det som har vært nødvendig. Hvis Arbeiderpartiet har en helt annen tanke om hva de vil med Svalbard-politikken, og hva de vil med flyplassen, er det fair enough, det kan godt være en diskusjon som Stortinget tar. Når det gjelder de behovene som vi ser og forutser i forhold til at vi har lagt fram en Svalbard-melding, har vi hatt mye diskusjon, men det er naturlig nok næringsministeren, som også er ansvarlig for turisme, som har hatt den dialogen, og ikke samferdselsministeren. Så har vi levert på det som er potensialet, og vi kommer til å følge dette nøye. Det er bra og viktig å kunne utvikle lønnsomme arbeidsplasser på Svalbard.

Kjersti Toppe (Sp) [11:47:28]: Eg må seia at det er eit litt merkeleg svar, i og med at det jo var Stortinget som gjorde vedtak om den støttefyllinga før vi fekk ei ny regjering. Det er eit gammalt vedtak, og sjølvsagt skulle jo denne regjeringa følgja opp det som den raud-grøne regjeringa og Stortinget vedtok den gongen. Så det har vore ei trenering. For Kystverket, som eg går ut ifrå ikkje lyg på sine nettsider, og som har ein eigen nettstad for framdrifta når det gjeld akkurat dette ubåtvraket, skriv at dei forventar «at sjøbunnen vil være tilstrekkelig stabil for videre tiltak ved utgangen av 2017».

Dirfor spør eg kvifor ikkje regjeringa har konkludert på dei to alternativa, som er dei alternativa som Stortinget har gått vidare med i denne saka.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:48:31]: Jeg synes dette blir en litt rar debatt, spesielt tatt i betraktning av at representanten Toppe fikk svar på dette også 1. september 2017.

Selv leverte en ikke noe på åtte år annet enn utredninger – og jeg har fem sider med tidslinje her som ligger ute til offentlig gjennomsyn – der representanten Toppes regjering først vedtok heving av vraket, så tildekking, og så at en skulle utrede alternativene. En kan godt riste på hodet, men i februar 2007 bestemmer fiskeri- og kystministeren at vraket skal dekkes til, den 29. januar 2009 går en inn for at vraket skal heves, og så er det ytterligere utredninger. Og dét er jo trenering – når en faktisk ikke klarer å bestemme seg for noen ting. Vi har satt i gang det fysiske arbeidet for å få gjort noe med dette, for det å gjøre ingenting, det å bare utrede enda en gang fordi en ikke klarer å ta en beslutning, det er ikke godt nok.

Men det er helt riktig: Vi har ennå ikke bestemt nøyaktig hva som skal skje når vi har fått Kystverket sitt «go» på at nå er dette stabilt, men vi skal sørge for at det skjer noe her i løpet av de neste fire årene.

Kjersti Toppe (Sp) [11:49:42]: Eg vert litt forundra over svaret, for ein må jo slutta å argumenta fire år og åtte år tilbake i tid, med omsyn til det som statsråden har ansvaret for her og no.

Når eg les på Kystverket sine sider, så står det følgjande om framdriftsplanen no: «Kystverket avventer beslutning om hovedtiltak og videre arbeid.» Alt arbeid står altså no i stampe fordi regjeringa endå ikkje, etter fire år, har konkludert med kva for eit av dei to alternativa ein vil gå vidare med – anten at ein må dekkja til vraket, eller at ein kan prøva seg på å heva lasta og så dekkja til vraket. Det er det enkle eg spør om, og det synest eg faktisk at ein ansvarleg statsråd kunne gitt meg eit skikkeleg svar på, i staden for å visa til kva som skjedde i 2009.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:50:35]: Det det blir spurt om, er: Hva er årsaken til at regjeringen har trenert denne viktige saken? Det er det representanten spør om. Nå er plutselig spørsmålet et helt annet. Jeg pekte i mitt første svar på at vi jobber med dette. Nå skal Kystverket monitorere de tiltakene vi har satt i gang – vi har altså gjort fysiske ting – og så skal vi ta en endelig beslutning når vi ser at dette er stabilt.

Men det som hadde vært interessant, er jo om Senterpartiet selv hadde et standpunkt i noen av de sakene som de utfordrer regjeringen på. Etter å ha sittet i regjering i åtte år har man altså ikke hørt Senterpartiet mene noe konkret om hva desynes vi skulle ha gjort. Det er bare å spørre hva andre mener en skal gjøre. Og selv om vi altså har gjort mer på fire år enn det vi så at forrige regjering gjorde på åtte år, mener en at ting er trenert, at det ikke skjer noen ting. Det mener jeg er en feil beskrivelse av virkeligheten, og jeg har altså nevnt her at vi har bevilget penger, Kystverket gjør en jobb, vi avventer tilbakemelding om at alt er greit, og så skal vi gå videre.

Abid Q. Raja (V) [11:55:43]: Det er veldig godt å høre at regjeringen i utgangspunktet deler målet om en atomvåpenfri verden. Det er et viktig signal og en god avklaring.

Hvis jeg går tilbake til den innstillingen som jeg refererte til, skriver også komiteen der at «regjeringen har meddelt Stortinget at den arbeider systematisk for å nå målet om en verden fri for kjernevåpen, og at den i tiden som kommer vil vektlegge praktiske og effektive tiltak» – nettopp for dette aktive arbeidet i formelle multilaterale nedrustningsfora innen FN. Og så har vi dette lange sitatet, hvor altså komiteen enstemmig har sagt at vi skal arbeide for en verden fri for atomvåpen.

Jeg og Venstre skulle helst ønske at regjeringen hadde vært sammen med disse FN-landene – 122 – som har signert denne FN-traktaten. Når det ikke har skjedd, er mitt konkrete spørsmål til utenriksministeren: Hvordan planlegger hun å nå disse målsettingene Stortinget har?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [11:56:45]: Det er særlig to ting som er viktige for Norge i det arbeidet vi nå gjør.

Det ene er systematikken og langsiktigheten. Det er vi helt avhengig av for å oppnå resultater, og vi er avhengig av å ha kjernevåpenstatene med. Det er jo det som har kjennetegnet arbeidet med både landminer og klasevåpen særlig, at de landene som har disse våpnene, har vært med i arbeidet. Da har man også oppnådd resultater over tid.

Det andre er at vi må verne om de institusjonene og mekanismene som faktisk bidrar til reell nedrustning. Ikkespredningsavtalen er en bærebjelke i det arbeidet. Det har vært viktig for oss ikke å gjøre noe som undergraver Ikkespredningsavtalen, og også å bidra til å unngå unødig polarisering. Det er dessverre noe av det man ser i debatten globalt nå, at det er en viss polarisering, og at det er en viss uenighet mellom landene om hvilke virkemidler som er de mest effektive.

Foreløpig er det bare 50 stater som har signert denne traktaten. Det er kun tre som har ratifisert. Det er flere land nå som har tatt en viss betenkningstid, fordi de ser at traktaten kan bidra til å undergrave arbeidet i Ikkespredningsavtalen.

Abid Q. Raja (V) [11:57:54]: Jeg håper jo flere enn 50 land vil ratifisere dette.

Til et annet tema, som grenser til dette emnet: Den Norske Nobelkomité har bestemt at Nobels fredspris for 2017 skal tildeles International Campaign to Abolish Nuclear Weapons, ICAN. Nobelkomiteen mener ICAN gjennom sitt arbeid har bidratt til å fylle et rettslig tomrom og i tillegg vært den ledende sivilsamfunnsaktøren i arbeidet for å få til et folkerettslig forbud mot atomvåpen.

Den norske stat er et foregangsland også hva gjelder å støtte opp under sivilsamfunnsarbeid på mange ulike felt. Det har vi ganske lange tradisjoner for. Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hva tenker hun om å støtte opp under sivilsamfunnsaktører, nettopp slike som ICAN, Norske leger mot atomvåpen, Nei til Atomvåpen, osv.? Er utenriksministeren enig i at det er viktig at Norge støtter opp under slike sivilsamfunnsaktører som jobber for en verden uten atomvåpen?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [11:58:52]: Som representanten Raja er kjent med, har UD gjennom mange år gitt økonomisk støtte til ICAN. Det er ikke lenger funnet å kunne være i tråd med kriteriene for støtte, særlig gjennom ODA-midler. Derfor får de ikke støtte framover. Likevel fins det søknader på bordet, som vi selvfølgelig behandler i Utenriksdepartementet. Vi har alltid vært opptatt av å kunne gi god støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner. De er viktige ikke bare i arbeidet knyttet til nedrustning, men generelt også. De er viktige pådrivere. De er viktige initiativtakere.

Vi arbeider veldig nært sammen med veldig mange organisasjoner, enten det er sivilsamfunnsorganisasjoner eller andre som bidrar på områder som også er viktige for Norge, eller det gjelder menneskerettighetsarbeid, nedrustning, Leger Uten Grenser eller andre organisasjoner. Det kommer regjeringa til å fortsette med.

Nicholas Wilkinson (SV) [12:03:56]: Jeg må innrømme at jeg nå er litt overrasket, men positivt overrasket, over at statsråden ikke ser noen grunn til å tvile på rapporten.

I regjeringens budsjett er det jo tydelig at dette likevel ikke følges opp, for i rapporten er de tydelige på at vi trenger en opptrappingsplan for arbeidet mot vold og overgrep. Det Barneombudet har sagt om denne satsingen – som statsråden kaller det – er at regjeringens forslag til statsbudsjett er altfor dårlig med tanke på midler til å beskytte barn mot vold og overgrep. Det er en hån mot de aller mest sårbare blant oss.

Regjeringen har altså funnet ut at de skal sette av 54 mill. kr mer. For å sammenligne her: Bare på aksjerabatten setter regjeringen av 700 mill. kr. Det vil si at regjeringen satser akkurat 13 ganger mer på aksjerabatt enn de satser på tiltak for å hjelpe barn som utsettes for vold og overgrep.

Jeg vil spørre statsråden om hun mener at aksjerabatt er 13 ganger viktigere enn å verne barn mot vold og overgrep.

Statsråd Solveig Horne [12:05:00]: Jeg takker for spørsmålet. Jeg er litt overrasket over at representanten er overrasket over at jeg ikke betviler Vista-rapporten. Det som den viser, er at vold i nære relasjoner koster samfunnet 4–6 mrd. kr. Derfor er det så viktig å forebygge på dette området.

Denne regjeringen har bare i år brukt en halv milliard kroner på opptrappingsplanen. Det er den første opptrappingsplanen med en så stor forpliktelse for en regjering som noen regjering har lagt fram for et storting, og dette er et viktig arbeid som vi skal følge opp. Derfor er jeg glad for at vi også styrker det for neste år – neste år skal det altså brukes 584 mill. kr på denne opptrappingsplanen. Men dette kommer i tillegg til det viktige arbeidet som skjer på helsestasjoner og på familievernområdet – og ikke minst de 200 mill. kr som brukes i arbeidet med tidlig innsats og forebygging ute i kommunene.

Så dette er et prioritert område, og jeg mener det blir feil å begynne å stille spørsmål og sette aksjesparing opp mot det forebyggende arbeidet som regjeringen gjør for å bekjempe vold og overgrep mot barn.

Nicholas Wilkinson (SV) [12:05:55]: Jeg registrerer at statsrådens svar på mitt spørsmål er at det er feil å stille det spørsmålet. Jeg mener det ikke er feil å stille spørsmål om hvordan vi prioriterer vold og overgrep mot barn. Det har seg sånn at vi har alle begrensede midler til hva vi kan prioritere å bruke penger på. Statsbudsjettet er inntekter og utgifter. Da må man spørre seg: Hva er det man synes er aller viktigst å jobbe med? Så jeg må egentlig gjenta spørsmålet mitt, for jeg fikk ikke et svar.

Regjeringen har altså i sine endringer, fra forrige statsbudsjett til nå, lagt inn nye satsinger. De har lagt inn en bitte liten pott på 54 mill. kr, som Barneombudet mener er altfor lite, til tiltak mot vold og overgrep mot barn. Til sammenligning har de satt av 700 mill. kr til aksjerabatt. Regjeringen prioriterer altså 13 ganger mer til aksjerabatt enn til tiltak for å hjelpe barn som utsettes for vold og overgrep. Da spør jeg igjen statsråden: Mener virkelig statsråden at dette er en god prioritering, eller vil statsråden støtte SV i å redusere aksjerabatten og heller bruke mer av de pengene på barn som utsettes for vold og overgrep?

Statsråd Solveig Horne [12:07:10]: Det er jo slik at dette er finansministerens ansvar. Men dette er et godt budsjett, et budsjett i vekst, så Norge får et bærekraftig velferdssamfunn.

Selv om vi bruker 700 mill. kr til aksjerabatt, har jeg nettopp vært inne på alt det arbeidet som regjeringen har gjort over denne fireårsperioden – og det som skal brukes for å bekjempe vold og overgrep neste år. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe vold og overgrep mot barn, er å forebygge. Derfor er det viktig at vi nå bruker over 1 mrd. kr på helsestasjoner, over 130 mill. kr på familieverntjenesten og 200 mill. kr til tidlig innsats og forebygging ute i kommunene. Dette kommer i tillegg til de 584 mill. kr som vi skal bruke neste år på å bekjempe vold og overgrep mot barn, til tiltak i opptrappingsplanen.

Dette er et budsjett der vi viser våre prioriteringer, som representanten var inne på, men det viser også at denne regjeringen, i motsetning til andre regjeringer, virkelig prioriterer arbeidet med å bekjempe vold og overgrep mot barn.

Julia Wong (A) [12:10:04]: Jeg takker for svaret, og det er iallfall litt betryggende å høre at det fortsatt er fokus på andre tiltak. For i forrige Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, fra 2014, avdekkes det at én av fem sliter med alvorlige symptomplager. Dette er dobbelt så høyt som i befolkningen for øvrig i samme aldersgruppe. Av disse er det kun én av tre som har søkt hjelp, og det trengs lavterskeltilbud. Et godt initiativ som kan nevnes, er studentorganisasjonen ved UiS, som nå lanserer Studenttelefonen, hvor man kan ringe inn og få hjelp til de spørsmålene man måtte trenge hjelp til. Og i årets statsbudsjett la Arbeiderpartiet inn tre ganger mer enn regjeringen til arbeid til studenters psykiske helse, og det var uten rusmiddelforebyggende tiltak. Mener statsråden at bevilgningene i neste års statsbudsjett er nok for tiltaket, når vi vet omfanget?

Statsråd Bent Høie [12:10:52]: Det er sånn at en alltid har ønske om å finne rom for mer når en jobber med helse. Det vil være et uendelig ønske. Men jeg mener at regjeringen har klart nettopp å prioritere og styrke arbeidet innen psykisk helse, både mot studenter og i befolkningen generelt. Vi har fått en kraftig økning i antall psykologer i kommunene, vi har hatt en kraftig økning i utbyggingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten for elever i grunnskolen og videregående skole, samtidig som vi også har styrket det psykiske helsetilbudet i sykehusene. Det er viktig. Det er også viktig at vi blir bedre på å forebygge – eller å skape god psykisk helse – gjennom folkehelsearbeidet, og det er en av årsakene til at vi nå samlet sett har en bevilgning på 70 mill. kr til et folkehelseprogram i regi av kommunene nettopp rettet mot barn og ungdoms psykiske helse.

Julia Wong (A) [12:11:56]: Jeg takker igjen for svaret. I potten som er for neste år, 2018, er det satt av 10 mill. kr som det kan søkes om fra bl.a. studentskipnadene. Meg bekjent er de 5 mill. kr fra årets budsjett ikke utlyst ennå. Dette er noe bl.a. Norsk studentorganisasjon har stilt seg undrende til. Mitt oppfølgingsspørsmål blir derfor om de 5 mill. kr som er lagt inn, er nye midler, eller om det er midler som er overført fra budsjettet for i år.

Statsråd Bent Høie [12:12:29]: Jeg er ikke kjent med at ikke midlene på årets budsjett er lyst ut, og det er jo sånn at en bevilger nye penger for hvert år. De pengene som ligger inne i neste års budsjett, er ikke en økning i forhold til årets budsjett. Det er vel om lag på samme nivå som årets budsjett.

Jan Bøhler (A) [12:17:05]: Tusen takk for svaret. Det var et fyldig svar, som hadde viktige poenger. Jeg vil gjerne følge opp med å si at ofte blir det sagt at vi ikke har noen redskaper når de først er sendt til utlandet, osv. Men vi må være klar over at når disse barna kommer tilbake til Norge – det får jeg høre fra bydelene, og jeg kjenner også til eksempler selv – blir de ofte Nav-klienter resten av livet. De har mistet venner, de har mistet det de var i gang med når det gjelder integrering, de har kanskje mistet kjærester – mistet mye av livet sitt – og mistet språket hvis de har vært borte i flere år. Det er veldig alvorlige skjebner disse barna utsettes for, så vi må strekke oss lenger, synes jeg, når det gjelder tiltak.

Så jeg vil spørre om tre nye typer tiltak, som ikke var nevnt. Det ene gjelder å få en samlet oversikt nasjonalt – fra fylkeskommunene, fra Nav eller fra dem som registrerer dette – over hvor mange dette gjelder, og få den ut til ambassadene, slik at ambassadene i større grad kan følge opp hvordan det går med disse barna, hva slags skoler de går på, og hvordan deres skjebne er, for det er nok mange de ikke vet om.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:18:14]: Jeg mener det er et konstruktivt innspill, at vi må prøve å få en slik oversikt, selv om jeg selvfølgelig ser at det kan være noen utfordringer knyttet til det. Men det å vite omfanget er utrolig viktig, så jeg skal ta det med meg og undersøke hva som er mulig, og hvordan man eventuelt kan innhente det.

Jeg er helt enig med representanten Bøhler i at når man kommer til Norge etter flere år i et annet land, der man kanskje også har mistet språket, gjør det resten av livet i Norge ganske vanskelig. Vi hadde møte med bl.a. Oslo kommune om utfordringene på de videregående skolene i enkelte bydeler, og de pekte også på at noen av de personene som kommer tilbake, skal inn i et ordinært undervisningsløp og har små forutsetninger for å lykkes med det. Derfor er jeg helt enig i at vi er nødt til å gjøre mer. Jeg vil derfor nå samarbeide med flere departementer for å prøve å finne nye veier å bekjempe dette fenomenet på.

Jan Bøhler (A) [12:19:18]: Da den fungerende innvandrings- og integreringsministeren kommenterte oppslag om dette i Dagsrevyen i mai, varslet han sterke tiltak fra regjeringen. Jeg skulle ønske det innebærer at man da kommer med flere sterke tiltak, og jeg nevner et par punkter til.

Det ene gjelder etterforskning for frihetsberøvelse. Jeg mener at hvis man f.eks. så filmen «Hva vil folk si» og den historien som ble skildret der, så man at det var en frihetsberøvelse, en kidnapping. Det er jo det som er tilfellet mange ganger, tror jeg, at barna er sendt f.eks. på sommerferie uten å vite at de skal bli i det landet, og at det ofte ligger bl.a. arrangerte ekteskap bak, under sterkt press, eller at de har blitt for integrert her i Norge, og at man skal få dem inn i en annen kultur. Så jeg mener at etterforskning for frihetsberøvelse bør være et viktig spor, og at man ikke kan skjule seg bak foreldrenes rett, for de har også en opplæringsplikt, en plikt til å sørge for at barna får en forsvarlig opplæring, som mange av disse barna ikke får.

Det siste jeg vil spørre om, gjelder nødpass – om ambassadene kan utstede nødpass uten foreldrenes samtykke for å få disse barna tilbake.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:20:29]: Det er jo ungdommer som vi bringer tilbake til Norge etter at de har blitt etterlatt der ute, så det håndteres ved ambassadene i dag. Som sagt er det 10–15 eksempler på det, og de fleste av dem vil vel være i en situasjon der de har rømt fra foreldrene, altså at de kommer seg til Norge mot foreldrenes vilje.

Jeg er helt enig i at det representanten nevner som et eksempel på etterforskningsiden, er et spor å forfølge. Jeg mener vi også må se på en del av de avtalene som inngås med foreldre, om at de ikke skal sende barna ut. Vi har fått noen indikasjoner på at en del av disse avtalene ikke er verdt papiret de er skrevet på. Spørsmålet er da om vi – ved at man bruker den type avtaler – egentlig gir disse ungdommene en falsk trygghet. Det mener jeg at norske myndigheter ikke skal gjøre.

Så vi jobber langs flere spor og kommer til å prioritere denne saken framover. Det er mange departementer som er involvert, men jeg holder i trådene.

Une Bastholm (MDG) [12:24:05]: Dette gjelder et godt integrert tvangsutsendt barn med en uavklart asylsak, fordi staten ved Utlendingsnemnda har anket for å få avklart en usikkerhet, som vel egentlig er politisk, men som retten må avklare fordi vi politikere ikke er i stand til å sette den grensen mellom vekting av barnets beste – som oppholdstid i landet eller andre ting som kan gi grunnlag for varig opphold – mot det en kaller innvandringsregulerende hensyn.

Jeg minner om at dette er en sak hvor jeg tilfeldigvis vet at familien både har søkt om utsatt iverksettelse og om midlertidig opphold for at barnet skal kunne fortsette utdannelsen i Norge mens staten bestemmer seg for hva vi mener skal være loven vår. Mener ikke statsråden at Norge har et ansvar for hvordan et barn – som kan ende opp med å få opphold i Norge – får ivaretatt sine menneskerettigheter generelt og barnerettigheter spesielt, mens familien venter på en endelig avgjørelse i det norske rettsvesenet?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:25:04]: Jeg har tiltro til at UDI og UNE gjør de vurderingene som er riktig i de enkelte sakene. Vi har et regelverk som jeg mener er godt, og som det er grunn til å følge. At en er godt integrert, er ikke et utgangspunkt for å få opphold i Norge. Det handler om hvorvidt en har krav på beskyttelse, og dét er grunnlaget for behandlingen av disse sakene.

Jeg mener at vi har en god saksbehandling i Norge. Vi er vel blant de land i verden som har de beste systemene, og det er jeg veldig godt fornøyd med.

Une Bastholm (MDG) [12:25:43]: Jeg minner om at i denne saken gjelder ikke spørsmålet mitt selve rettssaken og oppholdsgrunnlaget til barnet, men hvordan vi som samfunn skal ivareta barns beste i en situasjon hvor vårt rettsvesen har behov for å få avklart hvordan man skal vekte ulike hensyn.

Utlendingsnemnda er veldig tydelig i denne saken på at grunnen til at de ønsker å anke den til Høyesterett, er at to ganske like saker har blitt vurdert ulikt. Greit nok. Men jeg minner om at i denne saken har barnets familie vunnet sakene både i tingretten og i lagmannsretten, mens det er staten som fortsetter å anke. Det betyr at 11-åringen fra Dokka kan bli sittende tre år til sammen i Kabul og til slutt ende opp med å ha oppholdstillatelse i Norge, fordi det er det vi bestemmer oss for at vi skal mene prinsipielt i denne typen saker i Norge.

Da blir spørsmålet mitt til slutt om ikke innvandrings- og integreringsministeren mener at vi også prinsipielt kan ta stilling til, i denne typen saker, om ikke barnets beste også skal kunne ivaretas såpass sterkt at det kan være i Norge mens saken pågår.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:26:51]: Jeg mener vi har et godt regelverk i Norge, og at utlendingsmyndighetene er de rette til å vurdere de enkelte sakene. Jeg er veldig opptatt av at når man får avslag og det er grunnlag for å sende personer ut, ja, så skal de sendes ut, uansett hvem det måtte være. Det handler om rettferdighet i systemet. At de som får avslag, blir returnert, er en del av det å ha et strengt og rettferdig system. Derfor mener jeg at dette er noe vi må fortsette med, og så skal vi ta godt vare på dem som får opphold og skal bli, og integrere dem på en god måte.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:31:12]: Eg takkar for svaret. Det er fire år sidan Arbeidstilsynet gav det første pålegget, det kom i 2013, og ein har sagt at det vert vedteke dagbøter som vil utgjere 720 000 kr per år dersom ein ikkje no gjer utbetringar. Så langt har leiinga prøvt å stanse desse med den grunngjevinga at ein arbeider med å finne løysingar. Leiinga har òg gong på gong peika på at ein ikkje har plass til erstatningsbygg som byggjer ned eit altfor lite uteareal. Det vil gå ut over dei innsette sine moglegheiter for aktivisering og lufting. Og Vik kommune har stilt til disposisjon ferdig regulert område aust for fengselet.

Viss desse utfordringane hadde vore i andre, sentrale delar av landet, ville dei ha vore løyste på den beste måten i 2013, men med politikken til denne regjeringa er det grunn til å frykte at kriminalomsorga i framtida berre skal drivast i sentrale strøk. Ein har lenge trenert desse planane om å utvide fengselet med 30 nye lukka plassar.

Eg spør igjen: Korleis vil me få ei konkret framdrift som løyser denne utfordringa?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:32:20]: Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i representantens beskrivelse av regjeringens politikk – snarere tvert imot. Når vi nå er tydelige på at vi skal få på plass en konseptvalgutredning for kriminalomsorgen på Vestlandet, er det nettopp for å ivareta de delene av landet og sørge for at vi har god soningskapasitet og gode soningsforhold også der. På samme måte er man i gang med tilsvarende konseptvalgutredning for Østlandet. Fra regjeringens side er dette noe vi i høyeste grad tar på alvor, men vi må se disse forholdene i sammenheng. Mye av kapasiteten som eksisterer i dag, er gammel og bør ses i den sammenheng. Det er viktig å få på plass gode fasiliteter for fremtiden. Da må vi se det i sammenheng, og det gjør vi gjennom vårt arbeid.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:33:24]: Eg takkar igjen for svaret, som ikkje gav særleg mykje meir informasjon.

I dag er det 431 ledige plassar i norske fengsel. Noreg kjøper 242 plassar i Nederland. Pris per soningsdøger i Nederland er 3 300 kr, medan han er ca. 2 000 kr i Noreg. Dette er ein politikk som ein òg må sjå i samanheng med utviklinga av soningsplassar – ikkje minst ved fengsel i distriktsområde, som Vik kommune – og ein politikk som fører til at fleire og fleire fengsel vert forsømde i Noreg. Det vert ikkje oppjustert, ein får ikkje utvide på dei plassane ein ynskjer. I staden brukar ein unødvendig mykje pengar på å kjøpe fengselsplassar i utlandet.

Vil regjeringa no endre denne politikken og sikre at me har gode soningsplassar i Noreg til våre innsette, noko som òg fører til arbeidsplassar lokalt?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:34:28]: I beste fall kan ikke den beskrivelsen representanten gir av regjeringens politikk på dette området, beskrives som annet enn litt spesiell i den forstand at det er det stikk motsatte vi har gjort. Med denne regjeringen har vi klart å avvikle soningskøen. Da denne regjeringen tiltrådte, var det ca. 1 200 i soningskø i Norge. Det gjeldende tall per nå er ca. 157. Soningskøen er dermed avviklet. Det er ikke minst på bakgrunn av at vi opprettet den kapasiteten vi fikk i Nederland, noe som da også har gitt oss et rom for å renovere og gjøre opprustninger av eksisterende kapasitet, som ellers ville ha vært umulig uten at fengselskøen økte ytterligere.

Er det et område hvor det er svært liten grunn for opposisjonen til å kritisere regjeringen, må det i særdeleshet være dette området. Det handler om at vi i høyeste grad har levert. Vi har avviklet soningskøen, og det er nettopp fordi vi har benyttet oss av midlertidige plasser i Nederland.

Arne Nævra (SV) [12:39:21]: Jeg takker statsråden for svaret. Det var vel omtrent som ventet.

Bare for å illustrere omfanget: Det er nå nesten 700 000 cruiseturister i norske fjorder årlig, over 300 000 bare i Geiranger. En cruiseturist er den mest forurensende av alle turister – bare med hensyn til CO2 er det over tre ganger så mye utslipp per passasjerkilometer som ved bruk av privatbil. For virkelig å ta tak i dette utslippet til luft og fjerne den kolossale forurensingen som disse skipene fører til i norske fjorder, er den eneste løsningen – slik vi ser det – på lang sikt å få landstrøm under oppholdet, noe SV har tatt opp flere ganger.

Til Enova har det kommet søknader om støtte til landstrøm for cruiseskip bl.a. fra Bergen, men Enova sier selv at de ikke har midler til å støtte slike store prosjekter, kun en rekke mindre, akkurat som statsråden for så vidt sa. Vil statsråden øke denne potten hos Enova for å sikre at havnene faktisk kan gjøre nødvendige infrastrukturendringer for å tilrettelegge for landstrøm også for større skip som cruiseskip?

Statsråd Terje Søviknes [12:40:29]: Nå er det slik at fra regjeringens side styrer vi Enova gjennom en arbeidsavtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova. Det er viktig for å få maksimal utnyttelse av de midlene som blir stilt til rådighet, i form av både utslippskutt og utvikling av ny teknologi, at Enova har stor frihet til selv å utvikle og prioritere mellom de programmene de skal presentere for industrien, mellom de teknologiene som skal utvikles. Vi er ikke inne fra regjeringens side, fra Olje- og energidepartementets side, og spesifikt bestemmer ulike deler av budsjettet til Enova. Vi gir en ramme, basert på det Stortinget bevilger i statsbudsjettene.

Når det er sagt, er dette et tema som jeg vet det er nær kontakt mellom en rekke cruisehavner og Enova om, og den dialogen vil nok fortsette.

Arne Nævra (SV) [12:41:27]: Jeg takker statsråden for svaret.

Bare for å si litt om framtidsutsiktene her: Det lønner seg å være i forkant av utviklingen. Antallet cruiseturister er også ventet å doble seg innen 20 år, ifølge beregninger fra TØI. Klimagassutslippene fra skipene er betydelige.

EU-direktivet om infrastruktur pålegger alle viktige havner i Europa å ha landstrøm innen 2025. Hvis ministeren mener dette ikke er mulig for Enova å støtte, hvem mener han da skal tilrettelegge for disse nødvendige investeringene? Er det andre departementer dette hører inn under? Vil han oppfordre Samferdselsdepartementet til å ta ansvar for å tilrettelegge for større landstrømprosjekter dersom dette er for store prosjekter for Enova?

Statsråd Terje Søviknes [12:42:12]: Enova er vårt viktigste virkemiddel også når det gjelder landstrøm til cruisehavnene. Det er et arbeid som må pågå kontinuerlig her, og jeg vil oppfordre de havnene som har cruiseanløp, til å samordne seg og samarbeide for å få fram en strategi for hvordan dette kan utvikles i Norge. Vi må nok også kikke utenfor landets grenser, for skal man få økonomi i dette og få de tilstrekkelige utslippskuttene vi ønsker, er vi også avhengig av at det er tilsvarende anlegg i andre europeiske havner som de samme cruiseskipene anløper. I første fase vil jeg tro at det vil være mest aktuelt å installere landstrøm der man har snuhavner, og der det er rederi som har faste ruter mellom europeiske havner, slik at vi kan få størst mulig effekt.

Det er også en mulighet for lokale myndigheter, kommunene, havnevesenet til å gå inn med økonomisk støtte også fra deres side for å få ned det støttebeløpet som trengs fra staten, for lokale myndigheter har også et ansvar for lokal forurensing, som deler av dette problemet dreier seg om.

Maria-Karine Aasen-Svensrud (A) [12:47:22]: Ved soning i Nederland har det blitt lagt en rekke kriterier til grunn. Disse vises det også til i regjeringens forslag til statsbudsjett. Blant annet nevnes det i forslaget, som statsråden var inne på, at soning i Nederland ikke skal omfatte innsatte som har krav på utdanning, eller innsatte som har jevnlig besøk av barn under 18 år. Erfaringene fra fengslene og kriminalomsorgens arbeid viser nettopp at innsatte over tid ved soning og gjennom rehabilitering kan oppleve å få bedre kontakt med familie, eller få et ønske om utdanning og arbeidstrening. Mener statsråden at en slik utvikling ikke er mulig, eller ikke er tilfellet, for innsatte som soner i Nederland?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:48:03]: Jeg oppfatter at den soningen vi har gjort tilgjengelig i Nederland, har løst mange av de utfordringene den forrige regjeringen etterlot seg til denne regjeringen. Vi overtok på et tidspunkt hvor ca. 1 200 sto i soningskø. Folk måtte altså vente for å få sonet sine dommer. Det er en uholdbar situasjon, og det er i hvert fall ikke til fordel for rehabilitering. Vi har klart å avvikle disse soningskøene. Vi har også gjennom vår bruk av Norgerhaven fengsel vært i stand til å pusse opp og renovere kapasitet vi har i Norge, og vi har unngått brudd på at folk sitter for lenge i varetekt.

Totalt sett har dette vært et viktig skritt for norsk kriminalomsorg. Det har satt oss i en langt bedre situasjon. Og jeg understreker nok engang at de fleste som soner i Nederland, er utenlandske statsborgere. Mange av dem skal overhodet ikke tilbake til Norge.

Maria-Karine Aasen-Svensrud (A) [12:49:09]: Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på spørsmålet. Jeg håper han vil svare på dette:

I forslaget til statsbudsjett nevnes det at leieavtalen med Nederland skal løpe ut samtidig som det nye fengslet i Agder står klart. Vil statsråden garantere for at ordningen med utenlandssoning avsluttes når det nye fengslet i Agder står klart?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:49:26]: Vi har hele tiden lagt til grunn at Norgerhaven og de soningsutfordringene det løser for Norge, har vært av midlertidig karakter. Så langt er det ikke planlagt noen videreføring etter at fengslet i Agder står klart. Det vil bety en kjærkommen økning av soningskapasiteten i Norge – nytt, moderne, effektivt fengsel, som vil være svært godt tilrettelagt for soning. Jeg mener at vi på det tidspunktet må vurdere situasjonen, om det er behov for ytterligere forlenging av Norgerhaven. Per i dag ligger ikke det til grunn. Det er ikke regjeringens politikk. Det må vurderes fortløpende ut fra de kapasitetsbehovene vi måtte ha i kongeriket, men per i dag er ikke det et tema.

Mani Hussaini (A) [12:54:08]: Jeg takker for svaret.

Noe av det fineste med landet vårt er at alle uansett bakgrunn kan møtes i fellesskolen, alle uansett bakgrunn kan få de samme mulighetene i fellesskolen. Enten en er barn av en direktør eller av en vaktmester, får en like muligheter til å lykkes. Vi vet at skoler må legges ned fordi det opprettes privatskoler. I Hordaland, f.eks., har vi sett flere av disse eksemplene: Barn får ikke like muligheter når det blir et større og større skille.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Er regjeringen fornøyd med den utviklingen som har vært de fire siste årene, og hvor settes taket for hvor mange privatskoler vi skal ha?

Statsråd Henrik Asheim [12:54:59]: La meg begynne med å si at jeg er helt enig med representanten Hussaini i at noe av det flotte med Norge er at elevene går sammen på skolen, uavhengig av sosial bakgrunn. Det er også noe av grunnen til at vi over lang tid og med vekslende politisk flertall har hatt offentlig finansierte friskoler. Det vi da snakker om, er ikke rene private skoler som kan ta så høye utbytter eller skolepenger de vil, men de som får statsstøtte. Mot at de får statsstøtte, må de naturligvis også oppfylle en del veldig strenge krav. De kan ikke sortere elever, de kan ikke ta høye egenandeler, og de kan ikke undervise i hva de vil.

Når representanten viser til Hordaland, er det situasjonen som var under det regelverket den rød-grønne regjeringen selv laget. De skolene han viser til der, ble godkjent i henhold til den rød-grønne regjeringens friskolelov. Det vi har gjort, er ikke å liberalisere når det gjelder oppstart, støtte eller utbytte, men vi har sagt at det er to nye kategorier som kan godkjennes. Det er yrkesfaglige skoler, og det er profilskoler.

Mani Hussaini (A) [12:56:00]: Når VG skriver at det er blitt en dobling i antall privatskoler under denne regjeringen, hadde jeg håpet at statsråden hadde gitt bedre svar.

Vi vet at flere privatskoler går ut over utdanningskvaliteten. Vi kan bare se til vårt naboland Sverige, hvor det har gått karakterinflasjon i skoler, og utdanningskvaliteten går ned. Jeg har ved veldig mange anledninger stilt spørsmål om man kan vise til land som har privatisert skolen og fått til bedre resultater. Målet med politikken må jo være å få til bedre resultater, og så kan vi legge bort de ideologiske skylappene. Da er spørsmålet til statsråden: Kan han vise til et land som har privatisert skolen og fått bedre resultater for elevene?

Statsråd Henrik Asheim [12:56:49]: Det finnes veldig mange forskjellige land som har forskjellig politikk på dette. Det som har vært viktig for oss, er å ha en friskolelov som gjør at man får offentlig finansierte friskoler, ikke bare private skoler for dem som har god råd.

For bare å ta noen tall: Under Stoltenberg-regjeringen ble det godkjent 96 grunnskoler og 20 videregående skoler. Under Solberg-regjeringen er det godkjent 98 grunnskoler og 12 videregående skoler. Enten varsler representanten Hussaini nå en helt ny friskolepolitikk fra Arbeiderpartiet, hvor man skal sette et eller annet tak eller gi vetorett til kommunene, eller noe lignende – eller så er det slik at dette er en utvikling som kommer av at noen har en god idé og starter noe nytt.

Jeg mener det er rart hvis vi skal stå i denne sal og ikke også se det viktige supplementet som friskolene er til den offentlige skolen. Men det forutsetter naturligvis at de er nettopp det, et supplement, og at det ikke er et frislipp. Det har vi vært veldig strenge på. Faktisk har vi strammet inn vilkårene for å få godkjenning ved at vertskommunene skal lyttes bedre til med vårt regelverk enn de ble under de rød-grønne.