Ingvild Kjerkol (A) [10:05:21]: Spørsmålet mitt var om statsråden, likestillingsministeren, mener at abortrettigheter for kvinner er egnet til å forhandle om når det gjelder regjeringsmakt. Det er en internasjonal dimensjon i det oppdraget statsråden med stolthet har tatt på seg når hun er champion for She Decides. Mener man det er greit at man i andre stater kan legge dette i potten for å oppnå makt? Det er et stort, prinsipielt viktig spørsmål, og jeg er litt undrende på vegne av disse kvinnene i andre land, som kjemper for de samme likestillingslovene vi har oppnådd i Norge: Ser ikke statsråden at hennes strategi og hennes taushet i den offentlige debatten kan bidra til at saken både mister legitimitet og kanskje også skader den støtten kvinner i mer utsatte land så desperat trenger fra en norsk regjering?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:06:21]: De spørsmålene vi diskuterer på møtene som She Decides arrangerer, er av en litt annen karakter enn dem vi har i Norge. Det handler særlig om jenters tilgang til prevensjon, at jenter helt ned i veldig, veldig ung alder blir tvunget til å bli gravide. Det handler om at man ikke får tilgang til helsetjeneste og sykehustjeneste for å få utført abort. Her har Norge et viktig oppdrag, også fordi vi prioriterer å bistå mange av disse jentene og kvinnene. Det at ulike spørsmål nå diskuteres i forbindelse med regjeringsforhandlingene, må man bare ta utgangspunkt i, og så får vi se hva som kommer frem i en eventuell ny regjeringsplattform.

Anniken Huitfeldt (A) [10:07:43]: Det er en grunn til at Norge har en sterk stemme når det gjelder likestilling og abort, og det er at vi gjør hjemmeleksen vår. Men når Erna Solberg går i bresjen for å forhandle bort den abortloven som likestillingsministeren sier at hun støtter, skriver internasjonale medier at abortrettigheter brukes i et politisk spill i Norge. Videre sies det at Erna Solberg går imot den liberale trenden, som vi bl.a. har sett i Irland, når hun strammer til abortloven. Det må jo være en sammenheng. Jeg hører på likestillingsministeren at hun er engasjert, og hun snakker om det som skjer på internasjonale møter, men her hjemme er hun taus.

Mitt spørsmål er: Er likestillingsministeren enig med statsministeren og helseministeren, som sier at dagens abortlov er diskriminerende?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:08:39]: Det er ikke rart at denne saken også har fått oppmerksomhet i andre land, særlig fordi Arbeiderpartiet fremstiller det nærmest som at vi skal frata kvinner muligheter til selvbestemt abort. Det medfører ikke riktighet. Det er selvsagt sånn at abortlovgivning er et viktig spørsmål for kvinner. Det er det også for menn, men det er et av våre viktige likestillingsspørsmål. Derfor er jeg veldig glad for at både Bent Høie og statsministeren har vært veldig tydelige på at vi ikke skal svekke kvinners rettigheter, kvinner skal ha en selvsagt rett til å bestemme over sin egen kropp. Det at mange føler at § 2 c virker diskriminerende, tror jeg vi alle skal ha forståelse og respekt for.

Anniken Huitfeldt (A) [10:09:51]: Det som er forskjellen, er at kvinner, med det som statsministeren og helseministeren åpner for, må i nemnd. Vi vet hvor belastende det kan være for mange kvinner. Det er jo ikke slik at Arbeiderpartiet har forledet nærmest en hel offentlighet. Det er kvinner som har vært i denne situasjonen selv, som har skrevet ganske sterkt i media – mener jeg – om de etiske valgene de står overfor. Det er heller ikke slik at Arbeiderpartiet har forledet en hel internasjonal verden – når det skrives i legetidsskrifter at dette er en innstramming.

Mitt spørsmål er: Ser likestillingsministeren at det kan være tungt for en kvinne i en veldig vanskelig livssituasjon å måtte møte i nemnd i stedet for å bestemme selv?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:10:35]: Ja, gjør jeg, for jeg har opplevd det selv.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:10:45]: Selvbestemt abort er en av norske kvinners viktigste likestillingsseiere. Likevel har flere representanter fra Kristelig Folkeparti og Høyre den siste tiden tatt til orde for å innskrenke kvinners selvbestemmelsesrett når det gjelder fosterreduksjon, enten gjennom å forby det eller ved nemndbehandling før uke 12. Jeg mener at det er en mistillit til kvinners evne til selv å vurdere hva som er rett for dem selv og deres familie, og det er rent faktisk en innskrenkning av kvinners selvbestemmelsesrett.

Men på tross av at selvstemt abort er en viktig likestillingssak, er ikke likestillingsministeren så klar i sitt forsvar. Som nevnt er statsråden champion for en bevegelse med formålet: en verden hvor alle jenter og kvinner kan bestemme over egen kropp, eget liv og egen framtid uten spørsmål. Hun skal som champion møte konservative regimer i andre land og be dem respektere kvinners rett til selvbestemmelse, samtidig som hun ikke vil forsvare den samme retten hjemme. Ser statsråden hykleriet i det?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:11:53]: Det gjør jeg absolutt ikke, for vi har vært veldig tydelige på, statsministeren har vært veldig tydelig på, helseministeren har vært tydelig på, at kvinners rettigheter ikke skal svekkes. Jeg er godt fornøyd med det lovverket vi har i dag, som sikrer kvinners rett til å ta denne beslutningen, og jeg ønsker ikke å spekulere i eventuelle endringer, hva som har vært oppe til debatt, og hva de som sitter og forhandler om en eventuell ny regjeringsplattform, kommer frem til.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:12:37]: I hele 2018 var det bare åtte kvinner som gjennomførte fosterreduksjon uten medisinsk begrunnelse, etter at Høyre i regjering åpnet for den praksisen i 2016. Men nå har altså Erna Solberg snudd, og Høyre velger å gjøre valget til åtte kvinner om til et forhandlingsspørsmål – man retter altså en moralsk pekefinger mot disse kvinnene og sier at de ikke er i stand til å ta et så viktig valg selv. I lignende stil har Høyre den siste tiden rettet en moralsk pekefinger mot norske kvinner for å få dem til å føde flere barn tidligere, istedenfor å gjøre noe med egen politikk, som gir utrygghet for familier med midlertidighet i arbeidslivet og et presset boligmarked.

Denne regjeringen er moralismens regjering, og de konservatives moralisering rammer spesielt kvinner. For det første: Mener statsråden at det faktisk å innskrenke selvbestemmelsesretten, slik flere har tatt til orde for, ikke er å svekke kvinners rettigheter? For det andre: Mener statsråden det er greit å bruke regjeringsforhandlingene til å moralisere over hva åtte enkeltkvinner har valgt?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [10:13:42]: Jeg må nesten bare vise til at representanten Øvstegård må kjenne til mye mer av det som foregår på Granavolden, enn det jeg gjør. Jeg vet ikke om det er tema engang, og jeg tror vi skal avvente og se hva en eventuell regjeringsplattform vil inneholde. Så tror jeg at en regjering med Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre ikke først og fremst er en regjering som folk tenker på som moralismens voktere. Det statsministeren gjorde på 1. nyttårsdag, var å komme med en vennlig oppfordring om at folk bør få flere barn, og at vi fra myndighetenes side skal legge til rette for at folk skal få flere barn. Det er ikke en politisk oppgave å bestemme det; det er det helt og fullt det enkelte par og den enkelte familie som selv skal bestemme.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:19:06]: Rettssaken går sjølsagt etter norsk lov, og Stortinget skal jo ikke ha noen som helst aktivitet i forhold til den. Mitt spørsmål gjaldt imidlertid det prinsipielle her. Vi snakker om en betydelig bedrift, som driver omsorgstjenester, noe som krever kontinuitet, trygghet og sikkerhet, slik at de som skal få hjelp, skal få god hjelp. I stedet for at bedriften, Aleris, har egne fast ansatte, velger de å hyre inn sjølstendig næringsdrivende. Mitt spørsmål var: Synes regjeringa at det alternativet – med sjølvstendig næringsdrivende – gir den tryggheten som disse svake gruppene trenger? Det var spørsmålet.

Statsråd Anniken Hauglie [10:20:03]: Det er egentlig flere problemstillinger representanten Lundteigen tar opp i sitt spørsmål. Det ene er at fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Arbeidsgivere skal ikke kunne omgå sine arbeidsgiverforpliktelser ved å omdefinere stillingene til sine ansatte. Er man ansatt de facto, skal man også være definert som ansatt. Det er regler for hva det vil si å være det. Kreativ omgåelse av lovverket er selvfølgelig ikke ønskelig eller akseptert. Så får denne rettssaken avgjøre hva som er tilfellet i denne konkrete saken.

Den andre problemstillingen er: Skal man overhodet ha anledning til å hyre selvstendig næringsdrivende? Det kan være gode grunner til at man fra tid til annen gjør det. Det kan være at man har ansatte med spesialkompetanse på smale diagnoser eller smale problemstillinger, at enkelte arbeidstakere kanskje ikke har full jobb, eller at ansatte ønsker å leie seg ut til flere aktører. Så man kan ikke på generelt grunnlag si at det ikke skal være mulig eller bra å leie inn selvstendig næringsdrivende, for det kan det være.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:21:09]: Jeg legger merke til at statsråden sier at en ikke skal ha kreative omgåelser. I min innledning bela jeg påstanden om at det formelt sett er sjølstendig næringsdrivende, mens det reelt sett er lønnsmottakere. Det må jo nettopp være en kreativ omgåelse, som statsråden ikke ønsker.

Mitt videre oppfølgingsspørsmål er: Det er flere fagforeninger som har vært borti dette. Fagforeningen tapte saken mot Norwegian angående arbeidsgiveransvar og ansettelsesforhold i selskapet. Viser ikke sånne konflikter i norsk arbeidsliv at Stortinget må presisere definisjonen av arbeidsgiver i arbeidsmiljøloven – dette for å understreke at den som har den reelle styringsretten over arbeidet, også har det reelle arbeidsgiveransvaret?

Statsråd Anniken Hauglie [10:22:03]: Jeg mener det er viktig at arbeidsgiveren ikke omgår regelverket og forsøker å definere seg bort fra et arbeidsgiveransvar. I Aleris-saken er det det retten skal ta stilling til – om man har forsøkt det eller ikke. Det er det ingen i denne salen som kan forhåndskonkludere på – det er det retten som skal avgjøre.

Flere domsavsigelser de siste årene har tydeliggjort hvor grensene går for ulike tilknytningsformer. Flere rettsavgjørelser lå bl.a. til grunn for den lovproposisjonen om innleie som regjeringen la fram for Stortinget i fjor, der vi bl.a. presiserte fast ansettelse tydeligere i loven enn det som tidligere hadde vært tilfellet. Noen av disse definisjonene tok bl.a. utgangspunkt i de rettsavgjørelsene som var fattet. Slik sett er det bra at det kommer rettsavgjørelser, for det viser hvordan tolkningen av loven er å forstå, og da har også Stortinget mulighet til å kunne gjøre endringer hvis man mener det er nødvendig.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:23:24]: Jeg er glad for at vi fikk en presisering av fast ansettelse i arbeidsmiljøloven som stoppet muligheten til å bruke fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag, som bemanningsselskapene drev på med.

Men nå har vi altså en ny problemstilling som utfordrer tryggheten i arbeidslivet. Det som er interessant, er hva slags argumentasjon Aleris bruker. Aleris sier at de må bruke sjølstendig næringsdrivende for å ha nødvendig fleksibilitet i arbeidsstokken for å kunne utføre godt arbeid. Videre sier de at begrensningen av frihet til å bruke konsulenter – det er et annet ord for sjølstendig næringsdrivende – strider mot EØS-avtalens artikler 31 og 36 om henholdsvis etableringsfrihet og frihet til å ta imot tjenester. Mitt spørsmål er: Kan EØS-avtalen brukes som argument for å erstatte egne fast ansatte med sjølstendig næringsdrivende for å utføre offentlig finansiert omsorgsarbeid?

Statsråd Anniken Hauglie [10:24:26]: Jeg tror kanskje ikke Stortingets spontanspørretime er egnet format til å svare på denne typen spørsmål. Dette er en av problemstillingene som retten nå skal ta stilling til. Jeg har ingen forutsetning for å vurdere om EØS-lovgivningen kan anvendes i denne saken i det hele tatt. Det som er realiteten, er at det er regler for hva det vil si å være fast ansatt. Det er listet opp i loven hva det vil si å være fast ansatt, og det er arbeidets omfang og art som avgjør om man er fast ansatt eller ikke. Så får retten i dette tilfellet ta stilling til om saksøkerne er å anse som det ene eller det andre. Det er det ingen av oss her i denne salen som, etter min vurdering, har forutsetninger for å forhåndskonkludere på i det hele tatt. Men det er viktig at ikke arbeidsgivere omgår arbeidsgiveransvaret sitt. Det er arbeidets art som avgjør om man er ansatt eller ikke.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:25:24]: Det vi har fått ut av denne spørrerunden, er at statsråden ikke ønsker kreativitet som omgår regelverket. Det gjelder Aleris i denne saken. Så er det arbeidets art, som jeg har beskrevet. Det er sånn at man bruker sjølstendig næringsdrivende til å utføre arbeid som ellers utføres av fast ansatte, og fast ansettelse gir mer trygghet. Så tar Aleris til slutt opp argumentet om EØS-avtalen. Det burde ikke være noen overraskelse for statsråden at Aleris bruker EØS-avtalen, det er jo offentlig kjent. Det er ganske spesielt at statsråden ikke har en mening om Aleris kan bruke EØS-avtalen som argumentasjon. Så jeg gjentar spørsmålet: Er det sånn at regjeringa per i dag ikke har noen mening om Aleris’ bruk av EØS-avtaleargumentasjonen i denne saken?

Statsråd Anniken Hauglie [10:26:24]: En årsak til at jeg ikke kan svare på om EØS-spørsmålet er relevant i denne saken, er at jeg ikke kjenner saken om Aleris utover det som står i mediene. Jeg har ikke lest hva som ligger i saksøkernes begrunnelse utover det som står i mediene. Jeg har heller ikke lest, vurdert eller analysert hva som er Aleris’ inngang til denne problemstillingen. I enkelte tilfeller kan EØS-retten brukes. I andre tilfeller er det ikke relevant. Hvorvidt det er relevant i dette tilfellet, har jeg ikke noen forutsetning for å kunne svare på, for jeg kjenner ikke saken godt nok. Nå er vel dette noe av det som skal avgjøres i retten, så vidt jeg har forstått.

Det kan være ulike grunner til at man bruker selvstendig næringsdrivende. Det kan være at man skal bygge opp en virksomhet – at man f.eks. i en innledende fase bruker selvstendig næringsdrivende. Det kan være fordi enkelte har spesialkompetanse, som man kjøper. Men det er ikke grunnlag for at man skal kunne erstatte fast ansatte med selvstendig næringsdrivende, hvis det er fast ansatt de egentlig skal være.

Eigil Knutsen (A) [10:27:44]: For oss som stortingsrepresentanter er det ikke naturlig å ta stilling i en pågående rettssak. Men som politikere bør både stortingsrepresentanter og statsråder ha en mening om hvordan arbeidslivet vårt skal se ut. For meg er svaret klart og tydelig: Målet er et arbeidsliv med flest mulige faste og hele stillinger. Det er best for de ansatte, for brukerne og for velferdssamfunnet.

Saken mellom Aleris og Fagforbundet har avdekket at arbeidsgivere kan utøve full kontroll over sine ansatte gjennom å hyre dem som konsulenter. De som har gitt beskjed om dårlige arbeidsforhold, har mistet eller blitt nektet vakter. Dagbladet har gått igjennom teamoversikten, og eksemplene er ganske graverende. Én arbeidstaker hadde bare to netters hvile en hel uke på jobb, en annen var på jobb tre uker i strekk med vakter på 14 timer.

Mitt spørsmål til statsråden er: Uavhengig av Aleris – ser hun i det hele tatt noen utfordringer ved at selskaper i den offentlig finansierte velferden vår organiserer seg som en rekke enkeltpersonforetak med selvstendig næringsdrivende?

Statsråd Anniken Hauglie [10:28:47]: Det er vanskelig å skulle svare på spørsmål som så til de grader er knyttet opp mot enkeltvirksomheters organisering, og som også går for retten nå. Men jeg er helt enig i at det er vår rett og plikt som politikere å ha en mening om norsk arbeidsliv og hvordan det skal være.

Jeg tror vi i denne sal er enige om at fast ansettelse skal være hovedregelen. Vi er opptatt av at det skal være trygge og gode arbeidsforhold på norske arbeidsplasser, og at det skal være et godt partssamarbeid og en høy grad av tillit mellom partene. Jeg tror vi alle sammen deler et engasjement for at arbeidsgivere ikke skal kunne omgå forpliktelser som de ellers ville hatt, ved å organisere virksomheten annerledes. Det betyr ikke at man ikke skal kunne bruke selvstendig næringsdrivende, men man kan ikke bruke selvstendig næringsdrivende dersom den ansattes arbeid og dets karakter i realiteten er å definere som arbeidsoppgaver for en fast ansatt. I Aleris’ tilfelle får vi avklart dette i løpet av noen måneder.

Audun Lysbakken (SV) [10:32:52]: Det er jo relevant å stille arbeidsministeren spørsmål om pensjon, så jeg forutsetter at det også er mulig å få svar fra arbeidsministeren på regjeringens vegne om det. Saksbehandlingen i komiteen har vi ingen forventning om at arbeidsministeren går inn i, men regjeringens syn på pensjon fra første krone forventer jeg at det går an å få svar om.

Det grunnleggende spørsmålet er: Er det rettferdig at så mange mennesker i privat sektor ikke har pensjon fra første krone, noe som vil forsterke det problemet vi allerede har med økende ulikheter i Norge hvis vi ikke gjør noe med det? Hva er regjeringens syn på det? Mener regjeringen at det å gi alle en mulighet til pensjon fra første krone vil være et positivt bidrag til mer rettferdighet i pensjonssystemet, eller mener regjeringen ikke det? Mener regjeringen at det jeg nettopp har beskrevet, er urettferdig, eller mener regjeringen at det er greit?

Statsråd Anniken Hauglie [10:34:05]: Takk for det, president.

Jo da, jeg vil veldig gjerne snakke om pensjonsspørsmål. Da jeg svarte som jeg gjorde, var det fordi de konkrete spørsmålene handler om en sak som ligger under en annen statsråds ansvarsområde, og som er til behandling i komiteen og også har en lengre forhistorie, bl.a. fordi det var en del av et lønnsoppgjør mellom partene. Det var et krav i et lønnsoppgjør som ikke ble innfridd slik den ene parten ønsket, og så kom saken til Stortingets bord. Og når jeg har ønsket å være varsom med å svare på dette spørsmålet, er det fordi jeg ikke kjenner detaljene i prosessen rundt den.

Men jeg er enig i at pensjon er et viktig spørsmål, og det er også bakgrunnen for at regjeringen nå har lagt ned et betydelig arbeid for å fullføre pensjonsreformen i offentlig sektor. Vi kom til en avtale med partene i mars i fjor. Det innebærer bl.a. at også de ansatte i offentlig sektor nå har muligheten til å kunne få uttelling for å jobbe lenger, vi sikrer bedre mobilitet mellom offentlig og privat sektor, og vi får nå også en AFP-ordning i offentlig sektor som tilsvarer den i privat sektor. Så vi er opptatt av god pensjon.

Audun Lysbakken (SV) [10:35:14]: Det er riktig, og det er likebehandlingen mellom disse ulike delene av pensjonssystemet vi er opptatt av. Blant de gruppene som i dag må leve med at en vesentlig del av deres arbeid ikke gir pensjonsopptjening, er renholdere, ansatte på hoteller, serveringsbransjen, der mange har lav lønn, kanskje også ufrivillig deltid. Jeg tenker at er det noen i dette landet som har fortjent å tjene opp pensjon for hver eneste arbeidstime som legges ned, må det være de som har tunge jobber og lav lønn. Det er viktige fordelingspolitiske grunner til det. Det er også noe usympatisk over et samfunn hvor de som har høy lønn, alltid kommer bedre ut. Det er ingenting annet enn urettferdig, og det er et politisk ansvar for storting og regjering at den urettferdigheten forsvinner.

Hvis en skal snakke om likebehandling: Hvis det ikke skal bli sånn at regjeringen og flertallet går inn for at alle skal få pensjonsopptjening fra første krone, vil statsråden da være villig til å se på andre pensjonssystemer, f.eks. det for statsråder og stortingsrepresentanter? Kanskje vi heller ikke burde ha pensjonsopptjening fra første krone, i så fall?

Statsråd Anniken Hauglie [10:36:32]: Det å ha gode pensjoner for folk flest er viktig. Det er jo grunnen til at denne regjeringen prioriterte å bedre pensjonen til gifte og samboende pensjonister, at man ved flere anledninger nå har økt pensjonen for minstepensjonistene – i flere budsjettomganger på rad – og at vi nå også har lagt en betydelig innsats inn i å få på plass og fullføre pensjonsreformen for å sikre offentlig ansatte mulighet til å kunne få uttelling for at man jobber lenger, og at man får også med seg rettighetene sine når man flytter mellom privat og offentlig sektor. Nå skal vi hvert øyeblikk starte med særaldersgrensene i samarbeid med partene, og temaene i pensjonsdiskusjonen kommer til å stå i kø i årene som kommer, slik jeg ser det.

Hvorvidt man skal endre på stortingsrepresentantenes og statsrådenes pensjon – nå er det vel ikke så lenge siden disse pensjonsordningene ble endret – er det ikke opp til meg å vurdere. Det er det vel Stortinget selv og det utvalget som jobber med lønnsbetingelsene her, som får ta seg av – det skal ikke jeg mene noe om.

Audun Lysbakken (SV) [10:37:33]: Hvis vi ser på det fra den andre siden av arbeidslivet vårt, de gruppene i norsk arbeidsliv som virkelig tjener bra, er det mange som har gode ordninger for individuell pensjonssparing. Regjeringen har sørget for at ordningen med individuell pensjonssparing har blitt forbedret gjentatte ganger. Nå skal dette gjelde individuell sparing opp til 40 000 kr i året, som skal gi et skattefradrag på om lag 9 000 kr. Fryktelig mange vil aldri kunne spare så mye penger, spesielt folk som har lav lønn. Jeg antar at statsråden som er ansvarlig for arbeidslivet, og som er opptatt av utviklingen i pensjonssystemet, kan forklare meg hvorfor det er sånn at regjeringen, også på pensjonsområdet, har så stor iver etter å utvide og forbedre ordninger som er til for dem som tjener best, i størst grad går til dem med mest, mens de er så lite interessert i endringer for dem som tjener lite.

Statsråd Anniken Hauglie [10:38:38]: Denne pensjonsordningen ligger under Finansdepartementet, og jeg kjenner ikke til detaljene i hvordan den ordningen er rigget. Generelt sett mener jeg det er bra at man også stimulerer til privat pensjonssparing, og at man legger til rette for at det er mulig for folk å tjene opp sin egen pensjon, og ta ansvar for sin egen pensjon. Men det betyr ikke at man ikke skal ha gode offentlige pensjonsordninger, at ikke man skal ha et godt offentlig sikkerhetsnett for dem som går av med pensjon, det være seg gode ordninger for minstepensjon, slik vi ved flere anledninger har gjort i Stortinget gjennom å heve minstepensjonene, at vi nå har bedret pensjonsordningen for gifte og samboende pensjonister, og at vi nå får på plass igjen pensjonsreformen i offentlig sektor, som vil gi betydelige forbedringer og muligheten til å forbedre egen pensjon, også for dem som er i offentlig sektor. Jeg vil på det sterkeste mene at denne regjeringen er opptatt av pensjoner, både minstepensjonene til dem som ikke har hatt muligheten til å tjene seg opp så mye selv ved egen inntekt, og de ordinære pensjonsordningene man har, både i offentlig og i privat sektor.

Lise Christoffersen (A) [10:39:52]: Det var litt rart å høre at statsråden på spørsmålet fra representanten Lysbakken viste til lønnsoppgjør når regjeringa sjøl innenfor obligatorisk tjenestepensjon har foreslått å fjerne tolvmånedersregelen. Det går an å gjøre noe med den lovveien også.

Mitt oppfølgingsspørsmål går på prinsippene i pensjonsreformen. Det grunnleggende prinsippet der var pensjon fra første krone. Det gjelder nå i folketrygden, for offentlige tjenestepensjonister, i AFP og for de 400 000 best lønnede i privat sektor. Betyr statsrådens svar til Lysbakken at den ene millionen arbeidstakere som ennå ikke har pensjon fra første krone, må vente helt til 2021 før de kan ha håp om å få den samme retten til pensjon som gjelder for alle andre, eller vil statsråden ta et initiativ overfor finansministeren til å bringe obligatorisk tjenestepensjon i samsvar med prinsippene i ny folketrygd?

Statsråd Anniken Hauglie [10:40:57]: Det var ikke unaturlig å henvise til lønnsoppgjøret. Akkurat dette punktet var en sentral del av lønnsoppgjøret, en diskusjon mellom partene, der partene ikke ble enige. Det betyr ikke at den parten som ikke fikk gjennomslag, ikke fikk gjennomslag for andre problemstillinger som var viktige for dem.

Man kan gå lovveien. Stortinget er i sin fulle rett til å gå lovveien, men det er også et sentralt prinsipp innenfor trepartssamarbeidet at når man går lovveien, er man også opptatt av at partene er mest mulig omforent i det som foreslås. Man behøver ikke å forholde seg til at partene skal være omforent, men det er i hvert fall en fordel at man forsøker så langt som mulig å finne kompromisser mellom partene i partssamarbeidets ånd.

Igjen får jeg spørsmål om ordninger som ligger under en annen statsråds ansvarsområde. Jeg vil nødig svare på det, i frykt for å svare feil.

Bjørnar Moxnes (R) [10:46:18]: Jeg spurte ikke om enhver bransje, jeg spurte om velferdsprofitørene innenfor helse og omsorg. Og så er det ikke Rødt som griper inn i lønnsdannelsen, det er det regjeringen som gjør, med tvungen lønnsnemnd.

Stortinget vedtok i februar i fjor å pålegge regjeringen å «vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd til drift av helse- og omsorgstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter». Kristelig Folkeparti, som Hauglies regjering nå forhandler med på Granavollen, sikret flertall for dette vedtaket i Stortinget, et vedtak som regjeringen åpenbart ikke har noen hast med å følge opp. Tidligst til høsten vil regjeringen gå videre med saken og ekspertutvalget levere sin første utredning.

Det er nesten to år siden dette stortingsvedtaket, så Høyre har åpenbart god tid. Men det har ikke folk som Nilem Kaushal og andre, som taper tusenvis av kroner hvert eneste år fordi de jobber hos kommersielle velferdsprofitører. Hvorfor godtar statsråden at disse ikke har like gode vilkår som de som gjør den samme jobben innenfor det offentlige?

Statsråd Anniken Hauglie [10:47:28]: For det første vil jeg ta avstand fra begrepet «profitør». Det bidrar til å skape et inntrykk av at man har aktører med uredelige hensikter, som ønsker å sko seg på gamle og syke. Jeg tror de fleste av oss som også kjenner til mange av de virksomhetene som leverer tjenester til offentlig sektor, vet at det ikke er tilfellet. I en del anbudsutsettelser hvor man kjøper tjenester, er det også krav om utbytte. Det er ikke sånn at man kan ta hva som helst for de tjenestene man leverer. Det er krav om både lønns- og arbeidsvilkår, og det er til dels også ofte krav om utbytteregler.

Som jeg sa i mitt første svar, kan det være lønnsforskjeller mellom offentlig og privat sektor. Det kan gå begge veier, det kan være innad i offentlig sektor og innad i privat sektor. Det er det partene som forhandler om, i de enkelte lønnsoppgjør. Det kan være lønn de diskuterer, men det kan også være andre forhold som er minst like viktige for arbeidstakerne, og som vi kanskje ikke kjenner like godt til.

Bjørnar Moxnes (R) [10:48:35]: Hva skal vi nå kalle det, da – et selskap som driver velferd for profitt, med profitt som formål? De er velferdsprofitører. Det er et rent deskriptivt begrep for det som skjer i den virkelige verden, ute i velferden, hvor selskaper, også i skatteparadiser, henter millioner av kroner ut av velferden – tar dem fra pleietrengende eldre, fra sårbare barnevernsbarn og fra barnehagebarn – og sluser dem ut av landet og til eiere, som også ofte er i skatteparadiser, og til oppkjøpsfond.

Problemet med regjeringens handlingslammelse i møte med velferdsprofitørenes svekkelse av lønns- og arbeidsvilkår er at vi får et system hvor det faktisk lønner seg å presse lønningene og vilkårene lengst mulig ned.

Jeg vil ha et svar fra statsråden på om regjeringen vil at det skal være en konkurransefordel å svekke lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, for det er jo det som skjer med dagens system: jo lavere lønn, jo større sjanse for å vinne anbud og få kontraktene.

Statsråd Anniken Hauglie [10:49:42]: Representanten Moxnes ser ut til å tro at den eneste saliggjørende og kvalitativt sett aksepterte og gode måten å drive en tjeneste på, er at den drives i offentlig regi. Det er jeg uenig med representanten i.

Jeg mener at det også innenfor velferdssektoren er bra at man bruker den kreativitet og den innovasjon som er i sektoren. Innenfor eldreomsorgen ser vi – og det kjenner også representanten Moxnes til fra Oslo, ettersom han selv er med og styrer byen – flere private aktører som bidrar betydelig til å bedre kvaliteten på tjenestene, ikke bare innenfor det sykehjemmet man selv driver – man bidrar også til sektoren som helhet. Jeg vet at man nå ønsker å rekommunalisere disse sykehjemmene. Det mener jeg er uklokt.

Det viktigste for oss må være: Hvilken kvalitet har de tjenestene som leveres? Hvilken leverandør som leverer dem, mener jeg er underordnet, men vi forutsetter selvfølgelig at de skal følge alle de lover og regler som gjelder for denne type virksomheter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:50:59]: Aleris Ungplan & BOI er oppkjøpt av omsorgsgiganten Ambea. Ambea kontrollerer nå 25 pst. av det norske omsorgsmarkedet. Ifølge Fagbladet går morselskapet til Ambea under navnet Actor S.C.A. – med adresse i Luxembourg. Det er hemmelig hvem som eier Actor.

Statsråden presiserer at en ønsker ordnede forhold, og hun har i andre sammenhenger sagt at en skal ha likeverdig konkurranse mellom private aktører. Spørsmålet er da:

Vil statsråden gå inn for at det offentlige, stat eller kommune, som setter omsorgsarbeid ut på anbud, stiller krav til fast ansettelse med norske, tariffestede lønns- og arbeidsvilkår for å få likeverdig konkurranse?

Statsråd Anniken Hauglie [10:52:00]: Vi har allerede i dag en forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter som også legger rammene for hvilket regelverk som skal gjelde når man skal sette ut tjenester eller annet på anbud. Det betyr f.eks. at leverandøren skal gi sine ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår, tilsvarende allmenngjorte ordninger eller annet. Så det er ikke lovløst i dag, slik som representanten Lundteigen nærmest forsøker å gi inntrykk av. Men vi forutsetter – og dette er et viktig poeng – at når det offentlige, enten det er stat eller kommune, kjøper tjenester av eksterne, er det viktig at de følger opp disse kontraktene. Det er bakgrunnen for at regjeringen i tildelingsbrevene til etatene i 2018 – noe som videreføres i tildelingsbrevene til etatene i år – påpekte betydningen av at offentlige etater og virksomheter skal følge opp sine kontrakter, nettopp for å sikre bl.a. gode lønns- og arbeidsvilkår.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:53:00]: Jeg forstår det statsråden sier, men her er vi i den gunstige situasjonen at det er det offentlige, enten stat eller kommune, som velger å sette arbeid ut på anbud. Det må jo da være opp til den som setter et arbeid ut på anbud, hvilke spilleregler som skal gjelde. Mitt spørsmål var helt konkret:

Vil statsråden tilrå at statlige eller kommunale etater ved anbudene stiller krav om fast ansettelse med norske, tariffestede lønns- og arbeidsvilkår?

Statsråd Anniken Hauglie [10:53:46]: Som jeg sa i mitt forrige svar, er det allerede i dag et regelverk for hvordan man skal gå fram når man skal kjøpe tjenester av eksterne. Det er en egen forskrift for hvilke vilkår som skal gjelde. Vi har også presisert overfor de underliggende statlige etatene og virksomhetene at de må passe på at disse kontraktene følges opp, at lønns- og arbeidsvilkår er som de skal være, og at tjenestene holder god kvalitet. Dette er også ett av tiltakene våre i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og for seriøse arbeidsforhold.

Jeg synes ikke det er hensiktsmessig at jeg skal pålegge alle kommunene en bestemt måte å gjøre dette på. Kommunene skal allerede i dag stille krav om forsvarlige arbeids- og lønnsvilkår, tilsvarende de vilkårene som er i sektoren for øvrig. Så det er allerede et regelverk i dag, og jeg forutsetter at offentlig sektor går foran i dette arbeidet, nettopp for å sikre gode, forsvarlige og seriøse arbeidsforhold i Norge.

Jonas Gahr Støre (A) [10:59:00]: Første delen av innlegget er en skryting med tall – så mange politifolk, så mange har gått på Politihøgskolen – og så sier statsråden: Jeg er ikke fornøyd med tallene.

Dette er ikke tall, dette er mennesker. Eksemplet med denne jenta på sju år, hvor altså moren kan konstatere at saken ikke er ferdig etterforsket, ikke er kommet til doms – det er jo en dramatisk situasjon. Ja, det er innenfor kategorien voldtekt, men det er ikke bare det som skjer ved våre domstoler, når vi altså har en etterforskningskapasitet i politiet der hele linjen som bringer en sak til rettssalen, er svekket. Det handler om at domstolen, den tredje statsmakts posisjon, som en regjering burde være meget forsiktig med å tukle med. De flate kuttene, ostehøvelkuttene og prioriteringen i domstolene har vært svak under denne regjeringen.

Jeg ønsker å få et litt mer presist svar fra statsråden. Hva har han tenkt å gjøre med dette når saksbehandlingstiden øker, når ventetiden i den største ankedomstolen i Norge nå har gått fra seks måneder til halvannet år? Hvordan skal den tiden komme ned? Hva er tiltaket?

Statsråd Tor Mikkel Wara [11:00:05]: Også domstolene har vært gjenstand for styrking, i første rekke når det gjelder digitalisering. Og så har vi en stor strukturreform som ligger foran oss. Den inneholder to ting: Det ene er struktur, det andre er å se på straffeprosessen.

For det er klart at en del av de nye forbrytelsene, som vokser sterkt, legger stort beslag på politiressurser, men de legger også stort beslag på domstolenes ressurser. Når en overgrepssak eller to i et politidistrikt har nærmere 800 ofre, sier det seg selv at det legger stort beslag på ressursene. Vi er nødt til å spesialisere domstolene for å bli bedre, vi må samle dem så de blir sterkere, men vi må også gi dem ressurser til å gjennomføre de digitaliseringsprosjektene som er nødvendige, slik at domstolene blir like moderne som det øvrige samfunnet.

Lene Vågslid (A) [11:01:14]: Det legg beslag på ressursane, seier justisministeren. Då burde justisministeren kanskje levert mykje betre budsjett for sektoren.

Men det er fleire uverdige køar i justissektoren. Offer for kriminalitet må setje livet på vent og bere denne belastninga i tillegg til det brotsverket dei har vore utsette for. Dersom overgriparen blir dømd og den utsette blir tilkjend valdsoffererstatning, er det kø òg der. I tillegg har gjerningspersonen kanskje fått strafferabatt. I fleire medieoppslag har me sett at offer for kriminalitet må vente i fleire år på å få den oppreisninga dei har krav på. Samtidig har regjeringa år for år kutta ytterlegare til Kontoret for valdsoffererstatning – dette på toppen av underfinansierte politidistrikt og domstolar.

Spørsmålet mitt er: Meiner justisministeren det er verdig og rettferdig at offer for kriminalitet må vente i fleire år på oppreisninga dei har krav på, og kva trur justisministeren dette gjer med dei som opplever det?

Statsråd Tor Mikkel Wara [11:02:21]: Køen på voldsofferkontoret er for lang, og det er omprioritert ressurser for å prøve å ta unna den køen som er der.

Men jeg vil protestere på at det er en underfinansiering av politiet, som representanten sier. Det er 4,2 mrd. kr mer til politiet nå enn da Arbeiderpartiet satt i regjering, det er høyere oppklaringsprosent, og det er lavere restanser. Hvis man mener at 1 600 politifolk ikke spiller noen rolle, synes jeg det er uheldig. Selvfølgelig spiller 1 600 flere politifolk en viktig rolle i kampen mot kriminalitet.

Det er fortsatt et stykke som gjenstår på mange områder. På noen områder har vi lyktes godt. For eksempel har vi fjernet fengselskøen som var under Arbeiderpartiet. Den er praktisk talt avskaffet nå. Men vi har fortsatt et godt stykke arbeid å gjøre med en politireform som ble gjennomført for under et år siden.

Lene Vågslid (A) [11:03:27]: Justisministeren svarer meg ikkje på spørsmålet: Korleis opplever folk dette? I det som er toppsaka til TV2.no, seier mora til den sju år gamle jenta som blei valdteken, at kvar dag er ein kamp, at det blir opplevd som eit nytt overgrep, og at dei mistar trua på rettssystemet når ei av dei sakene som skal vere høgast prioritert av politiet, står i stampe to år etterpå.

No er det tredje eller fjerde spørjetimen Jonas Gahr Støre eller eg utfordrar justisministeren eller statsminister Erna Solberg til å svare på om dei tek denne situasjonen på alvor. Eg er bekymra for nettopp det som mora i TV 2-saka seier – at folk mistar tilliten til og trua på rettssystemet vårt. Det er alvorleg. Det er alvorleg i ein rettsstat.

Spørsmålet mitt er: Deler justisministeren bekymringa mi for at den situasjonen me står i no, kan føre til at folk mistar tillit til systemet?

Statsråd Tor Mikkel Wara [11:04:32]: Voldtektssaker og overgrepssaker skal prioriteres. I mitt møte med Riksadvokaten i forrige uke var dette tema. Disse sakene skal prioriteres av politiet framfor andre saker, de skal prioriteres av politijuristene framfor andre saker, og Riksadvokaten og statsadvokatembetene har ansvar for å føre tilsyn med politiet – at den prioriteringen skjer. Det er vi enige om skal skje nå. Vi øker ressursene for å sørge for at disse sakene får prioritet. Riksadvokaten vil gjennomføre flere tilsyn i 2019 og i 2020.

Det er viktig å huske på at jeg ikke kan kommentere enkeltsaker. Det er også viktig at kvaliteten i disse sakene skal være god. Det er derfor vi har bevilget penger og satset så mye på barnehus for å tilrettelegge for avhør av nettopp mindreårige.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:05:44]: Senterpartiet har hele veien advart mot en sentraliserende politireform. Nylig ble det gjennomført en spørreundersøkelse i politiet hvor det kom fram at 70 pst. mener at politiet er blitt mindre tilgjengelig for folk etter reformen, og at 20 pst. mener tilgjengeligheten er den samme som før. Da er det en svært liten andel igjen som mener at den er blitt bedre. Videre viste undersøkelsen at 80 pst. av politifolk tror det forebyggende politiarbeidet blir enten dårligere eller det samme som før politireformen, og et nesten like høyt antall oppgir at beredskapen blir enten dårligere eller den samme som før.

Er statsråden enig i at det er de politiansatte selv som er nærmest til å si om politireformen har fungert eller ikke? Og hvordan stiller han seg i så fall til disse veldig tydelige tilbakemeldingene om at politiet er blitt mindre tilgjengelig for folk etter politireformen?

Statsråd Tor Mikkel Wara [11:06:46]: Jeg anser at politiet er én av mange viktige når vi skal vurdere og evaluere politireformen. Jeg mener også at publikum er veldig viktig å spørre. Så langt viser alle målinger at tilliten til politiet øker. Jeg mener også at ofrene for kriminalitet er viktig å spørre. Så det er ganske mange vi skal ta med når vi evaluerer politireformen.

Men det viktige nå er: Politireformen ble gjennomført i 2018, og vi er nå noen uker ut i 2019. Jeg synes det er altfor tidlig å trekke konklusjoner om en politireform som mange steder er innført i løpet av april, mai og juni. Vi har altså en bare noen måneder gammel politireform, som noen allerede nå feller en dom over. Det synes jeg er urimelig. Jeg synes man skal la politireformen få virke, for det er viktig å huske at politireformen også er en kvalitetsreform – og når man gjør noe for første gang, blir man bedre etter hvert. Så jeg er overbevist om at politireformen vil levere bedre kvalitet når den får virke.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:07:46]: Hvis man spør ofrene for kriminalitet, koker alle signaler ned til at politireformen har ført til dårligere etterforskningskapasitet hos politiet. Saker hoper seg opp – det er ikke blitt bedre. Nylig kom det ut en bok med forskning om politireformer som bl.a. tok for seg politireformen i Norge. Redaktøren av den boken uttalte til NRK:

«Vi mener det er større avstand mellom politi og publikum, det handler om flere ting, men det viktigste er at publikum kjenner politiet dårligere og at politiet kjenner publikum dårligere.»

Situasjonen er enkel: Politiet har fått en mengde nye krevende oppgaver, og ressursene brukt til omorganisering tas fra de tidligere prioriterte oppgavene som ikke var så synlige på måleparameterne, som service, bistand og forebygging. Regjeringen har solgt inn politireformen som en nærpolitireform, men er statsråden fornøyd med reformen, og mener han selv at regjeringen har levert når det gjelder målsettingene om å føre politiet nærmere folk?

Statsråd Tor Mikkel Wara [11:08:50]: Politireformen er helt, helt nødvendig. Kriminaliteten har endret seg mye, og da må politiet endre seg. Den generelle kriminaliteten i Norge går ned. Oppklaringsprosenten er bedre, og restansene er færre enn da Senterpartiet satt i regjering.

Men på noen områder vokser kriminaliteten. Det gjelder seksualforbrytelser og overgrep mot barn. For å løse de sakene trenger man et mye mer slagkraftig og spesialisert politi. Det er ikke slik at det er lokalt politi over hele landet som avslører overgrepssakene på nett. Det er ganske avanserte operasjoner, og hvis det er noe jeg tenker på når det gjelder politireformen, er det at den burde ha vært gjennomført mye tidligere – slik at vi mye tidligere kunne ha møtt den nye kriminaliteten som er den mest alvorlige av alle, nemlig seksualforbrytelser.

Geir Inge Lien (Sp) [11:10:09]: Til avisa Nordlys sa statsadvokat Lars Fause i desember at politireforma har svekt etterforskingskvaliteten. Påtaleleiaren i Troms politidistrikt beskriv det som ein svært krevjande situasjon. I Møre og Romsdal er etterforskingskapasiteten kritisk, slår statsadvokaten fast i ein ny rapport. Samtidig har det vorte ein stor auke i talet på melde valdtekter. VG avdekte før jul at politiet har lagt bort åtte av ti valdtektssaker mellom 2015 og 2017.

«Politiet er sinker i alvorlige straffesaker», skriv Romsdals Budstikke på leiarplass 17. desember 2018 og viser til at alvorlege straffesaker vert liggjande, og etterforskingssaker hopar seg opp. Det er saker som har lege i 566 dagar. Er statsråden då fornøgd med at politireforma har ført til dårlegare kvalitet i etterforskinga, slik at alvorlege saker vert liggjande og mindre alvorlege saker nærmast ikkje vert etterforska i det heile?

Statsråd Tor Mikkel Wara [11:11:13]: Politireformen ble gjennomført i 2018. Den er bare noen måneder gammel. Jeg synes det er for tidlig å felle en dom over den. Den inneholder en rekke kvalitetselementer, bl.a. felles straffesaksinntak, som er noe nytt man driver med i politiet. Det betyr at når man gjør noe første gang, er det ikke sikkert man er like god som når man gjør det etter et år. Jeg er sikker på at kvaliteten vil bli bedre.

Det er også sånn at vi har satt 1 600 flere politifolk ut i politiet. Jeg tror de politifolkene utgjør en forskjell, men – og det er viktig – det var en eksplosiv vekst i seksuallovbrudd, en eksplosiv vekst som politiet må håndtere. Det er klart det betyr at ressurser må prioriteres for å klare det. På andre områder i samfunnet faller kriminaliteten. Når det gjelder seksuallovbrudd og overgrep, vokser den kraftig. Det betyr at politiet må omstille seg for å klare å møte den endringen i samfunnet som ligger til grunn.

Lise Christoffersen (A) [11:15:35]: Takk for svaret.

Statsråden var inne på at trygdeoppgjørene nå er en konsekvens av pensjonsreformen. Regjeringa har på egen kjøl nå sluttet å legge trygdeoppgjørene fram for Stortinget, og det henvises da til reguleringsbestemmelsene i tråd med pensjonsforliket. Men Stortinget har på egen kjøl bevilget ekstra til minstepensjonister med alderspensjon, så det er jo mulig å gå utenfor de rammene som pensjonsreformen setter, og Arbeiderpartiet mener at drøftingsretten i trygdeoppgjørene skal være reell. Regjeringspartiene, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, hevder at det er i strid med pensjonsforliket, og statsråden hevder det samme. Men hvordan kan statsråden hevde det, når det står svart på hvitt i Ot. prp. nr. 37 for 2008–2009 at det blir «lagt til grunn at drøftingsretten til pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner videreføres»?

Statsråd Anniken Hauglie [11:16:40]: Og det gjør den. Drøftingsinstituttet med pensjonistenes organisasjoner er nøyaktig like reelt nå som under den forrige regjeringen. Det er ingen endringer i hvordan dette drøftes nå, og tidligere. Det eneste unntaket, så vidt jeg vet, er vel at det er flere som er invitert inn i drøftingsinstituttet nå enn det som var tilfellet før, om jeg husker korrekt.

Så er det ikke riktig at trygdeoppgjøret ikke legges fram for Stortinget. Det gjør det i aller høyeste grad. Stortinget får seg forelagt en sak på samme måten som tidligere, men med den forskjellen at den saken som denne regjeringen legger fram, legges fram på høsten i forbindelse med statsbudsjettet. Det betyr at partiene på en god måte kan synliggjøre, og i den grad man ønsker å gjøre endringer opp mot pensjonistene, har man iallfall mulighet til å vise handling bak ordene ved faktisk å bevilge det i sine alternative budsjetter i tillegg.

Den andre forskjellen på den saken vi legger fram, i tillegg til at den legges fram på høsten, er at den er langt mer omfattende og langt mer beskrivende enn det de tidligere proposisjonene var. De tidligere proposisjonene var utelukkende et bevilgningsspørsmål, men nå er det en langt mer omfattende sak som legges fram.

Lise Christoffersen (A) [11:17:50]: Jeg takker for svaret.

Jeg registrerer at statsråden nå svarer på spørsmål om trygdeoppgjør og innholdet i drøftingsretten på en helt annen måte enn tidligere. Nå er svaret at det ikke er noen forskjell fra tidligere, mens de svarene vi tidligere har fått, er at det er pensjonsforliket som i seg selv setter strengere grenser for hvordan pensjonene kan reguleres. Det skal bli en interessant sak å ta videre i Stortinget – hvordan vi nå skal forholde oss til statsrådens nye måte å svare på, om det gir noen åpninger for pensjonistorganisasjonenes ønsker om å påvirke innretningen på trygdeoppgjørene.

Et siste spørsmål: Stortinget får seg forelagt trygdeoppgjørene på vanlig måte, som tidligere, sier statsråden. Det er også en ny måte å svare på. Kan statsråden da svare undertegnede på hvordan Stortinget skal kunne ha innflytelse på et trygdeoppgjør sju måneder etter at det faktisk er vedtatt og iverksatt?

Statsråd Anniken Hauglie [11:19:05]: Jeg står fast ved at det ikke er gjort noen endring. Stoltenberg-regjeringen fremmet for Stortinget forslag om å endre reguleringsregimet, som en direkte konsekvens av pensjonsreformen. Det ble vedtatt, og drøftingsinstituttene fortsatte like fullt. Da det ble ny regjering, fortsatte drøftingsinstituttene på samme måte. Det er ingen endringer i verken reguleringsregimet eller drøftingsinstituttet fra den forrige regjeringen til den nåværende.

Den eneste endringen er når på året Stortinget får seg forelagt en sak. Denne regjeringen har valgt å legge fram saken for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet – en mer omfattende sak også, hvor man viser inntektsutviklingen for bl.a. pensjonistene, slik at man får et bedre og riktigere bilde av hvordan situasjonen er for landets pensjonister. Når man legger det fram på høsten, betyr det at Stortinget har mulighet nettopp til å gjøre andre prioriteringer om man ønsker det. Og da gjør man det i sine alternative budsjetter, som Stortinget også har gjort ved flere anledninger.