Stortinget - Møte tirsdag den 12. februar 2019

Dato: 12.02.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 159 L (2018–2019), jf. Prop. 32 L (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [13:45:09]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (håndtering av overvann i arealplanleggingen mv.) (Innst. 159 L (2018–2019), jf. Prop. 32 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Willfred Nordlund (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet om saken. Her er det stor enighet, og forslaget fremmes av en samlet komité.

Det ble i 2014 nedsatt et utvalg som skulle gå gjennom gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunenes muligheter for håndtering av overvann i byer og tettbebyggelser og ikke minst utarbeide et forslag til endringer og forbedringer. Mange kommuner har allerede laget planer med prinsipper eller tiltak for håndtering av overvann – samtidig som vi vet at vi kan forvente oss mer uforutsigbart vær i årene framover, og at det derfor trengs et bedre regelverk.

En utfordring med overvann har vært at problemene oppstår gradvis. Overvannsutvalget anslo i sin utredning at de totale skadekostnadene som oppstår på grunn av overvann, er i størrelsesordenen 1,6–3,6 mrd. kr per år. Både klimautviklingen og samfunnsutviklingen med økt fortetting kan hver for seg øke vannmengdene som kommer lokalt og over kort tid. Det kan gi betydelige skader.

Uten forebyggende tiltak forventer utvalget at skadekostnadene vil følge samme utvikling. I løpet av de neste 40 årene antydes det kostnader i størrelsesordenen 45–100 mrd. kr. Forslagene er ment å motvirke økte kostnader ved at det i planleggingen skal tas høyde for framtidige klimaendringer med sikte på forebygging av skader. Forebygging av overvannsskader er langt rimeligere enn å reparere skadene i ettertid. Det er ikke mulig å fastslå hvor mye vi kan spare som følge av bedre planlegging av overvannshåndtering.

God planlegging i kommunene er nøkkelen til en bedre forvaltning av områdene ved vassdrag, og forslagene som fremmes, tar sikte på å gi et bedre grunnlag for å ivareta viktige flomveier på tettstedene.

Komiteen viser i innstillingen til at det framgår av Meld. St. 33 for 2012–2013 at det nasjonale målet for klimatilpasning er at samfunnet skal forberedes på å tilpasse seg klimaendringene.

Klimatilpasning handler om å erkjenne at klimaet er i endring, forstå konsekvensene og ikke minst iverksette tiltak for å hindre skade, men også å utnytte mulighetene endringene kan innebære. Det er derfor behov for en statlig utpekt myndighet med ansvar for veiledning og videreutvikling av fagfeltet. Dette ansvaret har regjeringen tenkt å gi til NVE. Iverksettelsen av deler av regelverket er foreslått etter at den sentrale myndigheten er på plass. Komiteen har understreket at dette ikke bør ta lang tid, og bedt regjeringen sørge for å få plassert ansvaret for kompetanse og faglig veiledning så raskt som mulig.

Det er viktig å sørge for at vi kan møte økende nedbørsmengder og større variasjoner i været framover på en god måte. Samarbeid på tvers av forvaltningen blir viktig for å redusere risikoen for skade.

Ove Trellevik (H) []: Takk til saksordføraren for gode saksordførarmerknader.

Klimaendringar fører til stadig meir nedbør. For å førebyggja flomskadar er det eit aukande behov for førebyggjande tiltak og god planlegging. Det er særleg to hovudområde som er aktuelle innan overvassproblematikk. Det eine er elvar som går over breddene på grunn av mykje regn eller snøsmelting i fjellet. Det andre er store mengder vatn i f.eks. bustadfelt og tettbygde område som følgje av veldige regnskol. På nyheitene har me høyrt om elvar som tek med seg både hus og bilar og delar av naturen når dei finn seg nye vegar gjennom landskapet fordi det rett og slett ikkje er plass til vassmengdene.

I byar og bustadfelt vert kjellarar fløymde over fordi leidningsnettet som skal ta vatnet, ikkje har tilstrekkeleg kapasitet. Spørsmålet har vore: Kva kan me gjera?

Uansett vil tilpassingar til forventa klimaendringar alltid vera relevante. Flaum i flatt terreng og urbane område gjev store skadar. Ei anna og kanskje meir komplisert utfordring er flaum i bratte vassdrag med enorme vasskrefter som ikkje berre skaper store skadar, men som òg er direkte livstruande. Først og fremst må dette kartleggjast og dei kritiske punkta identifiserast, og deretter må det setjast inn tiltak. Saka me behandlar i dag, er såleis svært viktig.

Kommunane får no eit betre verktøy til å vurdera behov for restriksjonar innanfor 100-metersbeltet frå elvar. Det skal ikkje verta byggjeforbod, men poenget er at restriksjonar og tiltak skal vurderast, slik at ein ikkje øydelegg evna vassdraget har til å avleia overflatevatn. I tillegg skal kommunane leggja til rette for ei heilskapleg forvaltning av krinslaupet til vatnet med nødvendig infrastruktur. Det krev god planlegging, og kommunane får no ein heimel for å ha planavgjerder med krav om løysingar for avrenning i arealdelen i kommuneplanen. Det er positivt.

Vi kan lesa at fleire parti skriv i merknadene om alternative budsjett og ressursar for å hindra flaum og skred. Det er viktig der det allereie er behov for fysiske tiltak, men heile poenget med denne saka er å få ei så god planlegging som mogleg for nettopp å hindra risikoen for flaum og skadar frå overvatn.

Karin Andersen (SV) []: Det er positivt i denne saken at alle partier er enige om beskrivelsen, at dette med farlige klimaendringer utgjør en økende trussel for infrastrukturen vår.

Jeg var med da det var storflom i Glomma i 1994, og det vi så da, var at det var de gamle husene, de gamle veiene og de gamle brønnene som holdt. Det var det nye vi hadde gjort, som gikk fløyten – for å si det sånn – i vannmassene. Det tyder jo på at man hadde en litt annen forståelse før for at elver og vassdrag må ha områder å gjøre av vannet når det kommer store mengder. Det kommer det mer og mer av, og vi er nå i en situasjon der vi har bygd mye på områder der det antageligvis egentlig ikke skulle stått noe. Det gjør at dette er en svær oppgave for kommunene framover, så det er viktig at de får denne hjemmelen. Men det er også viktig at vi er sikre på, både fra regjeringens side og Stortingets side, at kommunene har nødvendig kompetanse for å kunne gjennomføre dette på en god måte, og at de har økonomi til å kunne gjøre det. Det er vanskelig å ta penger fra eldreomsorgen til nye stikkrenner og flomforebygging.

Så det er en grunn til at flere partier har pekt på at vi har lagt inn mer penger til dette. Det er fordi behovene er store. Dette kommer til å komme, og det kommer til å være problematisk. Sjøl om man nå får på plass et bedre system for å håndtere dette, er det jo et godt stykke igjen, hvis vi skal være ærlige, til dette er på plass. Det betyr at vi må øke innsatsen på dette området både fra statlige myndigheters side og fra kommunenes side for å redusere de skadelige effektene av ekstremvær framover. Så jeg ser veldig fram til at det kommer mer midler til dette.

Det andre er kommunenes store behov for utskiftinger i vann- og avløpssystemet sitt ellers, for det er det jo også gjort ganske mange utredninger av. Hvis man skal klare dette framover, kan det nok tenkes at de avgiftene i så fall blir altfor høye til at det vil være mulig for kommunesektoren å gjøre alt dette til sjølkost. Så vi må nok også se på hvordan ulike deler av dette skal kunne finansieres framover, slik at vannforsyningen vår er trygg, at overvannet blir håndtert, og at kloakken også blir håndtert, slik at dette ikke skaper ekstra ekstremsituasjoner i situasjoner som kan forekomme på grunn av ekstremvær, og som vil være vanskelig nok å håndtere i seg sjøl.

Statsråd Monica Mæland []: Det er veldig bra at det er bred enighet om lovendringene som regjeringen har foreslått i denne saken, og som skal legge til rette for bedre håndtering av overvann gjennom plan- og bygningsloven. De nye reglene vil gi kommunene mulighet til å ivareta overvannshåndtering på en ny måte, og det er viktig sett i lys av de store utfordringene økte nedbørsmengder gir.

Lovproposisjonen følger i all hovedsak opp overvannsutvalgets forslag til lovendring på planområdet, slik det framgår av ekspertutvalgets utredning fra 2015. Forslagene skal motvirke økte kostnader ved at kommunen kan forebygge skader gjennom arealplanlegging. Forebygging av overvannsskader er selvsagt både rimeligere og bedre enn å reparere skadene i ettertid.

Vi ønsker å bo i byer og tettsteder som er gode å leve i. Når klimaet endrer seg, må vi ha et lovverk som gjør det mulig å løse utfordringene. Det er ikke noe nytt at kommunene må ta hensyn til overvann. Jeg bor og lever i en by hvor vi har gjort dette i hundrevis av år. Det nye nå er at klimaet endrer seg raskt.

Håndtering av overvann kan ikke bare ivaretas i det små gjennom byggesaker, det må også bygge på planer som tenker helhetlig. Derfor er jeg veldig tilfreds med at Stortinget gir sin tilslutning til forslaget om at kommunene i sin planlegging skal legge til rette for en helhetlig og bærekraftig forvaltning av vannets kretsløp med nødvendig infrastruktur.

Klimatilpasning handler om å erkjenne at klimaet er i endring, det handler om å forstå konsekvensene og om å iverksette tiltak for å hindre skade, men også å utnytte de muligheter endringene kan innebære.

Lovforslaget fra regjeringen klargjør kommunenes ansvar for å ivareta klimahensyn gjennom løsninger for reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til forventede klimaendringer.

Regjeringen er opptatt av å forebygge skadevirkninger av ekstremvær. Denne proposisjonen, som Stortinget nå er i ferd med å sluttbehandle, er bare et første steg. Vi jobber også med å følge opp de øvrige tilrådningene fra overvannsutvalget. For eksempel kan jeg nevne bedre håndtering av overvann i byggesaker, krav til sikkerhet mot skader, pålegg om tiltak i eksisterende bebyggelse og gebyrfinansiering av overvannstiltak. Dette vil bli fulgt opp av regjeringen i tiden som kommer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.