Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:29:29]: Tidligere olje- og energiminister Tord Lien fra Fremskrittspartiet sa da han overtok etter Senterpartiets statsråd, at han hadde som mål at elprisen skulle gå opp, han mente at elprisen i Norge var for lav – uttalt til Dagens Næringsliv.

Fremskrittspartiet i regjering har sørget for høyere strømpris. De har økt elavgiften med 36 pst. Det er et faktum at elavgiften er 36 pst. høyere i dag enn den var i 2013. Man økte den først med 5 øre, og så satte man den ned igjen med 1 øre, og så skryter man hemningsløst av at man har satt den ned en femtedel av det man selv har økt elavgiften med.

Dette rammer vanlige familier. Det har blitt dyrere, det har blitt mer krevende. Regjeringen har også endret politikken som gjør at det skal være mulig å bygge en ren eksportkabel – NorthConnect – som Senterpartiet endret loven for, slik at det ikke skulle være mulig å gjøre det.

Hvorfor ønsker Fremskrittspartiet i regjering å ha et så høyt avgiftsnivå på strøm, og hvorfor ønsker man å legge til rette for en ren eksportkabel på el?

Statsråd Siv Jensen [11:30:30]: Strømprisene settes i markedet og er ikke politisk styrt. Det er ikke denne regjeringens politikk å begynne å styre strømprisene.

Men det er nå engang sånn at hvis Senterpartiet hadde tatt seg bryet med å gå gjennom sin egen stemmegivning i de ulike budsjettene som har vært vedtatt under denne regjeringen, hadde de funnet mye rart. Det har vært mange forslag under budsjettforhandlingene i Stortinget som ikke har vært lagt frem fra denne regjeringen, og som – ja – har medført økt elavgift, som Senterpartiet har vært for. Men Senterpartiet har i tillegg i sitt alternative budsjett for inneværende år, foreslått å skjerpe skattene med 4,3 mrd. kr. I opposisjon har altså Senterpartiet foreslått økte drivstoffavgifter, økt årsavgift for bil, de har stemt imot lavere bompenger, og de har foreslått økte engangsavgifter. Heldigvis har ikke Senterpartiet fått gjennomslag for alle disse avgiftsøkningene eller skatteskjerpelsene, som de helt systematisk legger inn i sine alternative budsjetter. Denne regjeringen reduserer skattetrykket.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:31:34]: Siv Jensen vet veldig godt at hun som finansminister har økt drivstoffavgiftene mer på ett år enn det som skjedde i åtte rød-grønne år – det er uttalt av Erna Solberg. Hun vet utmerket godt at vi hadde lavere elavgiftsnivå i vårt alternative budsjett, og at vi har stemt imot økninger fra regjeringen når det gjelder elavgift.

Takket være de skyhøye strømprisene har Statkraft gått med stort overskudd. Finansministeren tar litt over 1 mrd. kr i ekstra utbytte i revidert nasjonalbudsjett på grunn av at Statkraft tjener mye penger. Når strømprisen er høy, kan man ta store utbytter.

Når regjeringen tar inn så mye penger takket være høy strømpris – hvorfor kan ikke regjeringen i revidert nasjonalbudsjett komme med forslag om å sette elavgiften ned og tilbakebetale noen av de pengene som norske forbrukere det siste halve året har betalt inn gjennom høyere strømpris?

Statsråd Siv Jensen [11:32:26]: Denne finansministeren og denne regjeringen har redusert det samlede skatte- og avgiftstrykket med 25 mrd. kr siden vi kom i regjering. Det står i grell kontrast til Senterpartiet og de partiene Senterpartiet tar mål av seg til å samarbeide med, som konkurrerer om å legge frem alternative budsjetter med høyest mulige skjerpelser i skatte- og avgiftsnivået samlet sett for vanlige folk. Det er verdt å merke seg, for det er svaret fra opposisjonen i en situasjon hvor man skal lage stadig flere velferdsordninger. Det handler om å sende skatteregningen rett tilbake til folk flest, eller til norske bedrifter, som vi er avhengig av for å få flere arbeidsplasser.

Alle inntekter som kommer inn i statskassen, enten det er utbytte fra statsselskaper eller det er skatte- og avgiftsinntekter fra vanlige folk, bidrar til å finansiere velferdssamfunnet vårt. De skal gå til å finansiere politiet, som regjeringen har styrket i revidert budsjett, de skal gå til å finansiere en bedre eldreomsorg, bedre kommuneøkonomi og bedre sykehus. Det er altså mange formål. Jeg trodde ikke Senterpartiet nå var blitt tilhenger av å øremerke enkelte inntekter til avgiftsreduksjoner.

Kjersti Toppe (Sp) [11:36:09]: Vi har vore opptatt av dette området på Stortinget tidlegare. Eg har òg tatt det opp med den førre eldre- og folkehelseministeren og fekk inntrykk av at tiltak skulle verta vurderte i folkehelsemeldinga. No ser vi at det vert vist til Mattilsynets rapport, og at tiltak skal vurderast i framtida.

Eg synest det hadde vore naturleg om Stortinget kunne diskutert denne saka når vi har folkehelsemeldinga til behandling, at det ikkje vert ei vurdering i framtida. Eg registrerer òg at Mattilsynet meiner at ei aldersgrense er eit for inngripande tiltak, men at dei har andre regulerande tiltak som kan bidra til det same.

Kan statsråden seia noko meir til Stortinget i dag om kva tiltak ein tenkjer å setja i verk?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:37:10]: Vi har fått denne rapporten fra Mattilsynet som jeg nå vil gå grundig inn i for å vurdere hvilke av disse tiltakene det vil være riktig å sette i gang. Det vi i hvert fall er helt enige om, er at det ikke er ønskelig med en utvikling der barn og unge bruker så mye av disse produktene at det fører til helseskade. Derfor mener jeg at den jobben som nå er gjort, er veldig bra fordi man også har gått inn og sett på i hvilket omfang disse produktene må inntas for at det skal være helseskadelig, man ser på hva som er stoda i dag, og ikke minst hvilke ulike forslag som kan iverksettes.

Jeg må bruke noe mer tid – det håper jeg at representanten Toppe har forståelse for – og så skal vi komme tilbake med de forslagene vi ønsker å iverksette snart.

Kjersti Toppe (Sp) [11:38:05]: Eg er glad for at statsråden i alle fall er tydeleg på at ein er bekymra for eit for høgt inntak av energidrikk blant barn og unge. Mi bekymring går nettopp på den auka omsetjinga, ho var vel på 20 pst. i fjor, der barn og unge er den store kundegruppa. Sjølv om ein ikkje kan seia at det er helsefarleg med moderat inntak, veit vi at det er biverknader som ikkje er bra, som òg halvparten av brukarane, altså barn og unge, rapporterer om.

Det er ein del bransjereguleringar på plass allereie, men det er varierande. Meiner statsråden at bransjeregulering, å ta initiativ overfor bransjen og få dei til å gå saman om å få ei felles aldersgrense, kan vera eit tiltak å vurdera seriøst?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:39:09]: Når det gjelder aldersgrense, er det ikke et av de forslagene som Mattilsynet kommer med, fordi man mener det er for inngripende. Det er jeg helt enig i. Når det er sagt, skal det snart være et møte med næringsmiddelgruppen som produserer disse produktene, og som selger produktene som er i dette markedet. Da er det helt naturlig å ta opp også dette spørsmålet.

Helse- og omsorgskomiteen er invitert på det møtet den 4. juni, og der kommer dette til å bli et tema. Jeg mener det er viktig å samarbeide med næringen, se hva de kan gjøre, og hva de tenker rundt disse spørsmålene, og få til et godt samarbeid også på dette området.

Rigmor Aasrud (A) [11:43:55]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg forstår iallfall at statsråden ser at dette er et problem. Det konkrete tilfellet jeg har blitt orientert om, er en person som i nesten et halvt år fikk for mye sykepenger utbetalt fra Nav, til tross for at man i flere omganger ga beskjed om at man ikke skulle ha utbetalt disse pengene. Etter at man tok kontakt med lokalt Nav-kontor, ble det stoppet i januar i år. Det betyr at den personen da vil ha et skatteoppgjør som ikke blir ferdig før i juni neste år, og vil måtte ha likviditet til å betale det som da er skatten, i et og et halvt år. Det føles jo urimelig for den det gjelder.

Nå er denne saken påklaget til klageorganet i Nav, uten at denne personen har fått noe rettleiing om hvordan man kan ordne forholdet til skattemyndighetene. Jeg håper statsråden kan ta tak i det og sørge for at skattekravet kan utstå til det er avklart.

Statsråd Anniken Hauglie [11:45:07]: Jeg kan nok ikke saksbehandle denne saken, men jeg er enig med representanten i at det er veldig uheldig med feilutbetalinger generelt sett, og selvfølgelig særlig i de tilfellene hvor brukeren i tillegg har gjort Nav oppmerksom på at det er en feil. Jeg har full forståelse for at det oppleves urimelig.

Men det er også slik at når brukeren har gjort Nav oppmerksom på det, så kan Nav gjøre en – hva skal man si – skyldvurdering og se om de skal kunne frafalle helt eller delvis, uten at jeg vet at det er noe som vil kunne gjøres i dette tilfellet. Men her ligger det en mulighet for Nav også, der det åpenbart er urimelig at brukeren skal kunne påføres unødig stor belastning.

Gjennom de bevilgningene Stortinget har gjort til bl.a. IKT-løsninger i Nav de siste årene, vil det også bli lettere for Nav både å få riktig informasjon til rett tid og raskere kunne avdekke ulike betalingsformer. Det at det nå også er færre klager enn tidligere, er vel et tegn på at dette arbeidet gir gode resultater, eller iallfall bedre resultater.

Rigmor Aasrud (A) [11:46:09]: Jeg forstår at det er behov for IKT-løsninger her, men samtidig, når svaret brukeren får når man henvender seg til Nav, er at de skjønner ikke hva man klager på, når man har fått for mye penger, er det et litt gærent utgangspunkt. Jeg håper at statsråden ber Nav om å sørge for at man kan bruke vanlig skjønn i disse sakene, til tross for at man ikke har IKT-løsninger som kan være en automatisk løsning på problemet.

For den enkelte hjelper det lite at man har et arbeid på gang med IKT-løsninger når man står der og kanskje skal betale 60 000–70 000 kr mer tilbake til Nav enn det man faktisk har fått utbetalt. Jeg håper virkelig at statsråden kan sørge for at Nav faktisk gjør det skjønnsarbeidet de bør gjøre, uavhengig av om man har et IKT-system eller ikke.

Statsråd Anniken Hauglie [11:47:06]: For et par år siden ble det avdekket mange og til dels store feilutbetalinger fra Nav, av litt ulike grunner. Ofte skyldes det at brukeren bevisst oppgir gal informasjon, mens det i andre tilfeller ikke skyldes det, men at det er feil hos Nav selv. I den forbindelse utarbeidet Nav en feilutbetalingsstrategi for å gå gjennom en del gamle saker. Man gikk manuelt gjennom mange gamle saker og oppdaget at det var feilutbetalinger, som rettes opp.

Når jeg nevner dette med IKT, er det også fordi at det i en del tilfeller er vanskelig for Nav å få korrekt informasjon. Informasjon kan gis flere steder, det har ikke vært gode nok systemer. Det blir det nå, både gjennom a-ordningen og gjennom nytt folkeregister, men også andre løsninger.

Som jeg nevnte i mitt tidligere svar, har Nav allerede i dag en mulighet til å gjøre en vurdering av skyldspørsmålet og om det er rimelig at brukeren skal betale hele eller bare deler av beløpet. Det er det opp til Nav å vurdere i de enkelte sakene, men jeg er enig i at det er uheldig med denne type saker.

Ruth Grung (A) [11:50:41]: Jeg har lest meg godt opp på selve prosessen, og det står veldig tydelig i rundskrivet at man skal legge vekt på lokal forankring for å få aksept for å verne områder. I de to bruksfjordene som jeg nevnte i spørsmålet mitt, er det stor aktivitet i dag, og det forventes også stor aktivitet framover: algeproduksjon, havturisme og ulike muligheter for å dyrke både dagens sjømat og nye sorter. De som lever av havet, er kanskje de som er mest opptatt av at vi har sunne og rene vann. Spørsmålet er, og jeg gjentar det: De som har den lokale kunnskapen, opplever ikke at de har den gode dialogen. Man har holdt på nå i fem år – det sitter noen teoretikere og viser til rundskriv og lover osv., men de ivaretar ikke næringsinteresser. Hvordan sikrer man det? Og så er det egentlig veldig diffust hva som ikke er i strid med verneområdet. Det må være konkret for næringsaktører for å vite hva de kan satse på i framtiden.

Statsråd Ola Elvestuen [11:51:52]: Jeg kan ikke kommentere akkurat de tre prosessene. De skal oversendes til Klima- og miljødepartementet for behandling med en tilråding fra Miljødirektoratet og departementet. Det er ventet i 2019. Vi har allerede ti av disse verneområdene liggende i departementet, og vi skal legge fram en større sak i 2020 om marine verneområder og hvordan man klarer å verne et representativt utvalg. Så kan det være enkeltsaker utenom det. Men vi må hele tiden holde fast på prinsippet at disse områdene er valgt ut fordi de har verneverdier, store verdier, innenfor det marine området. Bakgrunnen er at det har vært aktivitet der, men verdiene har vært ivaretatt. Begrensningene må ligge på det som truer verneverdiene – hvis man er enig om at man skal ivareta dem – og ikke på det som ikke er en trussel. Vern innebærer jo ikke at all aktivitet stopper opp, men at verneverdiene sikres.

Ruth Grung (A) [11:52:58]: Det er ofte en sammenheng mellom det som er gode marine områder, og områder der det har vært aktivitet fram til nå og man ønsker å ha videre aktivitet. Det som er utfordringen, er fortsatt: Hvordan får man til det samspillet og tar i bruk den aktive kunnskapen som er innenfor områdene? Slik jeg forsto det da jeg deltok i debatter under Arendalsuka, har Norge en streng forvaltning. Det skal gjøre at man gir større aksept for bruk. Formålet med forvaltning er jo nettopp å verne, slik at man ikke ødelegger for framtidig bruk. Hvordan balanserer man det og gir tydelige signaler – i stedet for at man nå har en uforutsigbarhet når det gjelder å vite om det er tillatt med brygge, tillatt med havbruksanlegg, osv., i stedet for at man må igjennom en lang prosess med å søke om dispensasjon? Man kjenner seg ikke igjen i hvordan områdene nå blir beskrevet av Fylkesmannen i Hordaland.

Statsråd Ola Elvestuen [11:53:55]: De enkelte må jeg holde meg unna, men i det store bildet har vi i Norge forvaltningsplaner for havområdene våre som er et forbilde også internasjonalt. Vi har en god forvaltning av havene i Norge. Samtidig skal vi følge opp de forpliktelsene vi har innenfor biomangfoldskonvensjonen i FN, Aichi-målene, som snakker om 10 pst. vern av områder. Når det gjelder hvor mye tap av natur vi har, er riktignok tilstanden generelt god i Norge, men vi må sørge for – også på bakgrunn av FN-rapporten – å ha et representativt vern også av de marine områdene i Norge. Foreløpig er det vel 3,1 pst. som er vernet, men det er ikke bare prosentene det handler om, det handler om å verne det viktigste. Vi følger opp de 36, og det er det samme vi legger til grunn: at vi må ha begrensninger der det truer verneverdier, men ikke unødvendige begrensninger der det ikke er noen trussel.

Audun Lysbakken (SV) [11:57:47]: Det var jo ingen vurdering av hvorvidt denne metoden etter statsrådens mening er god. Grunnen til at dette er relevant å spørre om, er jo at det ser ut til at valutakurs er én av de viktige grunnene til – som forsvarsministeren har erkjent i brev til meg – at sannsynligheten for å nå styringsmålet for kampflykjøpet er lavere enn før, og at dette ikke kommer tydelig fram i budsjettet på grunn av det som ser ut som urealistiske vurderinger av valutakursen.

Siden valutakurs er sentralt, kan jeg i tilknytning til dette derfor tenke meg å spørre hvorfor det er først nå, i et skriftlig svar fra statsråden, at Stortinget får beskjed om at sannsynligheten for å nå styringsmålet er lavere enn før, og ikke der informasjonen skulle vært gitt, nemlig i statsbudsjettet for 2019.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:58:46]: Premisset for spørsmålet er feil. Dette er informasjon vi har gitt hele tida. Jeg viste til studien fra Forsvarets forskningsinstitutt, som gjennomgår de forskjellige metodene man kan bruke for å skape prognoser for valuta, og de anbefaler å fortsette med den metoden man har brukt.

Hvis en valutakurs er høy over lang tid, høyere enn man i utgangspunktet hadde beregnet, vil sannsynligheten for å nå styringsmålet minke. Men det er ikke underslått informasjon. Dette er en erkjennelse som har vært klar hele tida.

Det er mange år igjen av kampflyprogrammet. Det er ikke sånn at vi i dag kan sette to streker under svaret på hva kampflyprogrammet vil koste. Vi opererer med prognoser.

Audun Lysbakken (SV) [11:59:36]: Det er feil at dette er en erkjennelse som har vært der hele tiden, for erkjennelsen av at det er lavere sannsynlighet enn før for å nå styringsmålet, er jo ny. Den ser ut til å ha vært der da regjeringen la fram statsbudsjettet, fordi tidligere henvisninger til styringsmålet i budsjettdokumentene ble tatt ut. Og den er der tydelig nå, for forsvarsministeren har innrømmet i et skriftlig svar til meg at sannsynligheten for å nå målet er lavere enn før.

Dette er åpenbart viktig informasjon når Stortinget skal ta stilling til kjøp av flere kampfly, som Stortinget skulle i høst. Hvordan kan forsvarsministeren mene at det ikke var relevant å si tydelig fra til Stortinget i forbindelse med budsjettproposisjonen at sannsynligheten for å nå styringsmålet var lavere enn før?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:00:27]: Jeg er ennå uenig i premisset for både spørsmålet og konklusjonen som representanten leverer fra talerstolen. Vi snakker om styringsmål, og vi snakker om kostnadsrammer. Vi er innenfor kostnadsrammen med de prognosene som foreligger. Styringsmålet, med de kostnadsreduksjonene som er gjort, viser at kampflyprosjektet som sådant – hvis man holder valutaen utenfor – leverer veldig godt.

Den framtidige utviklingen er avhengig av flere ting enn bare valutaen. Den er avhengig av prisutvikling på flyene, den er avhengig av effektivisering – altså reduksjon i pris, som man hittil har veldig god erfaring med og veldig god historikk på – og den er avhengig av valutadelen. Vi har ikke underslått denne typen informasjon. Dette har ligget i alle proposisjoner som har vært levert siden kampflyprogrammet ble vedtatt i 2011–2012. Det er prognoser, og foreløpig er vi innenfor kostnadsrammen. Vi er altså på trygg grunn.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:03:11]: Jeg takker for svaret.

Her har vi fått etablert – som også spørsmålsstilleren i forrige spørsmål, Lysbakken, er inne på – at SSB har gått over til en annen metodikk for å beregne valutakurs. Så hører vi i svaret her at man fortsatt legger til grunn en valutakurs på 7,7 i de videre usikkerhetsanslagene. Jeg er fristet til å spørre forsvarsministeren: Når man ser at et viktig fagmiljø som SSB endrer sine metoder, bør ikke det gi grunnlag for at Forsvarsdepartementet vurderer om de beregningene og de vurderingene som nå gjøres med den valutakursen – som har vist seg å være for lav – er riktige?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:03:55]: Som jeg også sa til forrige spørsmålsstiller: Vi har gjort de vurderingene. Vi fikk FFI til å gjennomgå metodikken. FFI mener ennå at for dette programmet er det riktig å fortsette med den metodikken vi har.

Vi gjør hvert år usikkerhetsanalyse og gir prognoser for hvordan kostnadsutviklingen i kampflyprogrammet vil være for de neste årene. Det er ikke sånn at vi bestemmer oss i dag for en valutakurs, og så blir den stående hele tida. Vi gjør denne usikkerhetsanalysen hvert år, og så informerer vi Stortinget om det. Derfor mener vi at vi er godt innenfor, all den tid prognosene også i år holder oss innenfor kostnadsrammene som Stortinget har satt for programmet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:04:35]: At man gjør de usikkerhetsvurderingene hvert år, er vel og bra, men Stortinget har ikke fått informasjonen om at sannsynligheten for å nå styringsmålet er lavere. Man gjør de vurderingene, men uten å gi Stortinget informasjon om at sannsynligheten for å nå styringsmålet er blitt lavere. Hvorfor har man ikke opplyst i budsjettdokumentene til Stortinget om at den sannsynligheten nå er blitt lavere?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:05:03]: Sannsynligheten er lavere nå enn det den var tidligere fordi prognosene for dollarkursen har holdt seg høye. Men dette er et program som har mange år igjen. Derfor er det viktig å vurdere hva slags metodikk man bruker. Den metodikken vi bruker, er anbefalt av FFI. Det er den som er valgt av kvalitetssikrerne tidligere. Det er den Stortinget godkjente da man sa ja til prosjektet.

Når vi gjør usikkerhetsanalysene og ennå holder oss innenfor kostnadsrammene, mener vi at vi er på trygg grunn. Så vil vi informere Stortinget hvis vi ser at vi kommer utenfor kostnadsrammene. Men det er ikke sånn at det er ukjent – verken metodikken i dette eller hva slags følger en vedvarende høy dollarkurs vil kunne få for programmet.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:07:47]: For å sette det litt i perspektiv: I 2013 skrev Bergens Tidende om hvilke prosjekter Forsvaret den gang måtte skyve på som følge av kampflykjøpet. Det dreide seg bl.a. om ti prosjekter i Hæren, elleve i Marinen og tolv i Luftforsvaret. Mange av de sakene har det vært heftige politiske debatter om siden. Det var taktiske transporthelikoptre, det var pansrede kjøretøy, utsettelse av ubåtkjøp, f.eks. Det er interessant lesning med dagens øyne. Derfor lurer jeg på om statsråden virkelig mener at man på nåværende tidspunkt ikke mener det er interessant å opplyse om å bruke opp en usikkerhetsavsetning på anslagsvis 10,5 mrd. kr, når det var 3 mrd. kr i 2013. Vil ikke det ha noen innvirkninger på andre investeringer i Forsvaret som det er interessant å opplyse Stortinget om per dags dato?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:08:48]: Det er helt feil at vi har måttet skyve på noe av hensyn til kampflyprogrammet. Kampflyprogrammet er prioritert. På en lang liste over ting Forsvaret vil gjøre, har vi grundige prosesser, demokratiske prosesser, for å prioritere hva vi skal satse på. Kampflyprogrammet ble prioritert. Vi bruker forsvarssjefens fagmilitære råd. Det er en rekke prosjekter under det som prioriteres ut, men det er i henhold til operativ evne, i henhold til hvordan vi skal utvikle Forsvaret. Det handler ikke om noe som man ikke får til av hensyn til endringer i kostnadsbildet for kampflyprogrammet. Det er en uriktig framstilling. Om den er hentet fra Bergens Tidende, eller om den kommer fra representanten selv, vet jeg ikke, men den er helt uriktig.

Som jeg sa, er det en rekke forhold som vil påvirke prisbildet for kampflyanskaffelsen framover, og vi opererer med årlige budsjetter i Stortinget. Vi vil komme tilbake i de årlige budsjettene med de prioriteringer vi mener må gjøres i henhold til utviklingen.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:09:52]: Hvis vi godtar svaret om at det ikke har vært nødvendig, og ikke blir nødvendig, å skyve på noen investeringer som følge av kampflykostnader, må jo det i så fall være fordi det aldri har blitt planlagt. Saken fra 2013, som statsråden kan se i Bergens Tidende selv, viser med all tydelighet at Forsvaret har måttet prioritere ned Hæren og Sjøforsvaret, med altså elleve prosjekter i Marinen, ti prosjekter i Hæren og tolv i Luftforsvaret – og det som en kostnad på 3,2 mrd. kr den gang. Nå snakker vi om – muligens – 10 mrd. kr, og til høsten er det jo lagt opp til at de siste seks flyene skal bestilles. Mitt siste spørsmål til statsråden er: Vil forsvarsministeren da insistere på det samme antallet fly, uansett hva kostnadsbildet blir i kampflyprogrammet?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:10:49]: Til det siste: Det er en vurdering vi skal komme tilbake til når vi kommer til Stortinget med eventuelt innkjøp av de siste. Det blir jo ikke riktigere fordi om ting har stått i Bergens Tidende. Det er faktisk sånn at vi har en grundig prosess for hvordan vi prioriterer investeringer i Forsvaret. At noen i Hæren ønsker seg noe, men at budsjettene ikke rekker helt til, handler ikke om at man må skyve på ting av hensyn til kostnadsbildet på kampflyprogrammet. Nei, kampflyprogrammet har i forhold til prognosene fra 2012, da det ble vedtatt, spart 8 mrd. kr. Det er 8 mrd. kr billigere. Så er valutaen en utfordring som ligger ved siden av, som både var beskrevet da proposisjonen ble lagt fram, og har vært beskrevet i all rapportering fra regjering til Stortinget, også etterpå. Vi skal komme tilbake – vi kommer tilbake i de årlige budsjettene med hvordan vi prioriterer investeringer i Forsvaret, og vi kommer tilbake i langtidsplanen neste vår med hvordan vi ser for oss en langsiktig utvikling av det norske forsvaret.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:13:52]: Når det blir mindre sannsynleg at ein skal nå styringsmålet, som statsråden har orientert Stortinget om på spørsmål frå Audun Lysbakken, gir ein mindre informasjon til Stortinget i budsjettet. Det er klart at da går alarmklokkene på Stortinget, for det er snakk om kolossalt mange pengar, og det vil kunne få heilt utilsikta konsekvensar for både Forsvaret og velferd, slik som eg høyrer statsråden argumenterer her. Når det gjeld den informasjonen som Stortinget måtte hale ut av statsråden, om at det var mindre sannsynleg at ein ville nå styringsmålet, altså at ein må begynne å bruke meir pengar, er spørsmålet om statsråden på noko som helst tidspunkt har fått informasjon om at det var svært lite sannsynleg at ein ville nå dette målet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:15:46]: Statsråden har nettopp forklart at prognosen ser dårlegare ut no. Det er altså mindre sannsynleg no å nå styringsmålet – altså meiner ein at ein er på veg i gal retning. Frykta til Stortinget er at ein alt er i gang med å sjå på usikkerheitsavsetninga, som vil ha store konsekvensar for resten av budsjettet som Stortinget har ansvaret for. Da er det veldig interessant for Stortinget å vite kvifor. Eller la meg formulere det på ein annan måte, for vi veit faktisk at informasjonen til Stortinget var dårlegare i statsbudsjettet. Da er spørsmålet: Har statsråden på noko som helst tidspunkt fått vite at det er svært lite sannsynleg å nå styringsmålet i dette prosjektet?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:16:35]: For det første er ikke informasjonen i statsbudsjettet dårligere enn den har vært. Hva statsråden har fått vite, er det fullt mulig å lese seg til, for det jeg har fått vite om prosjektet, har vi informert videre til Stortinget om i de budsjettproposisjonene, de dokumentene vi har levert. Det har vært levert jevnlig informasjon.

Så er det slik at en prognose er ikke to streker under svaret. En prognose er et framtidsbilde. En prognose sier ikke noe, som representanten her antydet, om at man har brukt av usikkerhetsavsetningen. Nei, det har man ikke gjort. Vi har hittil ikke måttet skyve på noe av hensyn til kampflyprogrammet. Det har gått innenfor de rammene man foreslo. Det er spart betydelig i forhold til prognosene for styringsmålet, og så har man en valutautfordring som vi åpent har informert om gjennom hele regjeringstida vår. Her er ikke noe som er skjult. Hvis det er informasjon som mangler hos representanten, er det bare å lese, så finner man det.

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) [12:20:48]: Jeg takker statsråden for svaret.

I Steinkjer vil Nord universitet flytte fra et bygg på 10 000 m², der Steinkjer kommune har investert 450 mill. kr. Ifølge NRK Trøndelag har universitetet forpliktet seg til å betale en husleie på 180 mill. kr over en tiårsperiode. På Nesna vil husleiekostnadene for den tiårige avtalen som gjenstår, beløpe seg til 240 mill. kr. Det er også kostnader forbundet med å flytte fra de andre studiestedene. Samtidig fremmer Nord universitet behov for å utvide bygningsmassen andre plasser, bl.a. med Blått bygg i Bodø.

Finner statsråden det rimelig at Nord universitet betaler husleie på flere hundre millioner kroner for lokaler de ikke vil benytte seg av, samtidig som universitetet krever at staten finansierer nye bygg på hver institusjon?

Statsråd Iselin Nybø [12:21:45]: De forpliktelsene som Nord universitet har inngått, er forpliktelser som, slik sett, fortsatt vil gjelde – det vil være en juridisk vurdering. Blått bygg i Bodø er jo noe som de også har hatt ønske om en god stund.

Jeg mener at når det kommer til bygg, når det kommer til de forpliktelsene, de leieavtalene, som de har inngått, enten det måtte være på Nesna eller andre plasser, er det noe som må inngå i den vurderingen som styret skal ta, sammen med andre vurderinger som også må ligge til grunn før de fatter beslutningen.

Nå har vi sendt denne rapporten på høring. Da regner jeg med at det kommer ulike synspunkter, ulike innvendinger, ulike meninger om de ulike forslagene som ligger i rapporten, og det er på bakgrunn av helheten i dette styret må ta stilling i saken, og framtidige leiekostnader må være én del av det.

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) [12:22:50]: Jeg takker statsråden.

Det vi har sett over tid, både på Nesna, i Sandnessjøen og også andre plasser, er at det har vært en nedbygging som ikke har vært i tråd med nettopp det statsråden siterte fra i den kongelige resolusjonen om at man skal «styrke den nasjonale kunnskapsallmenningen og bidra til en bedre regional fordeling av kompetanse og kunnskapsutvikling for fremtiden.»

Når vi nå ser at vi kommer til å ha en stor mangel på sykepleiere i årene som kommer, vi kommer til å ha en stor mangel på lærere i årene som kommer – mener ikke da statsråden det er uklokt over tid å ha bygd ned, i motsetning til det som var intensjonen i fusjonssamtalene, og i motsetning til det som er klare politiske mål både for samfunnet, slik jeg forstår det, og også for denne regjeringen?

Statsråd Iselin Nybø [12:23:47]: I det brevet som jeg sendte til styret, er en av de tingene som jeg har adressert der, nettopp koblingen til helseforetakene. Det er en utfordring å få nok sykepleiere i framtiden. Det er et stort behov. Men det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom studieplassene og antallet studenter som går ut, og hvor de utdannes. Jeg mener at ikke bare for Nord universitet, men for alle våre sykehus som tilbyr sykepleierutdanning, må vi ha en god dialog med helseforetakene for å skaffe nok praksisplasser, og vi må sørge for at vi kan ha desentraliserte utdanninger i resten av landet for å sørge for at kommunene der ute får den kompetansen og den arbeidskraften som de trenger. Det mener jeg er en stor utfordring som vi står overfor nå, og som ikke bare gjelder Nord universitet. Men sykepleierutdanningen og behovet for slik arbeidskraft som den gir, er absolutt noe jeg mener styret må ta med seg når de skal fatte beslutning.

Jan Bøhler (A) [12:28:16]: Jeg takker statsråden for svaret og for at han tydelig uttrykker interesse for å gå inn i det.

I Sverige, allerede i 2012, kom Brottsförebyggande rådet, BRÅ, med en rapport om at æresvold ikke blir identifisert, og ville gjøre noe med det. Det ble lagd en undersøkelsesmodell i Sverige som kalles Patriark, der man prøver å få fram de sidene av disse voldssakene som angår ære. Der har man fått mye mer tall på det enn det vi har i Norge.

Astrid Anne Holm, seksjonsleder for etterforskning av vold i nære relasjoner i Enhet øst i Oslo politidistrikt, og hennes etterforsker Jasmina Holten har tatt opp det samme her, at vi har store mørketall, og at det går rettssaker der æresvold egentlig ligger til grunn, uten at det framkommer i etterforskningen og i rettsføringen. Da blir det store hull i måten saken tas opp på.

Statsråd Jøran Kallmyr [12:29:22]: Risikoverktøyet SARA, Spousal Assault Risk Assessment Guide, og Patriark innføres nå i alle landets politidistrikt. Det er verktøy som vil bidra til å strukturere politiets arbeid om trusselvurderinger i saker som omhandler partnervold og æresrelatert vold. I 2014 ble det satt i gang et eget forskningsprosjekt om vold i nære relasjoner, og det skal nå videreføres i en femårsperiode, fram til 2024.

Jeg er helt enig i representanten Bøhlers innvending om at vi vet for lite om dette. Vi har rundt 3 500 saker om vold i nære relasjoner hvert eneste år i Norge. Det er klart vi har altfor lite informasjon om hvilke av de sakene som spesielt omhandler tvangsekteskap, kjønnlemlestelse og vold som er utført pga. ære som motiv.

Jan Bøhler (A) [12:30:24]: Jeg takker også for tilleggssvaret, og jeg vil understreke alvoret i å få fram at hvis det handler om æresvold, er det noe enda mer omfattende og grovt enn tradisjonell vold i nære relasjoner, som også er veldig grovt. Det er klart, er det æresvold, står en klan, en storfamilie, bak, noe som også kan henge sammen med hvordan de opererer i opprinnelses- eller hjemlandet. Det blir en slags form for organisert kriminalitet der noen presses til å utøve æresvolden på vegne av storfamilien. Da må man etterforske dem som står bak, de som bestiller handlingen og presser dette igjennom. Da må altså politiet gjennomføre en mye større operasjon enn om de bare behandler det som én enkelt voldssak med én utøver. Derfor er alvoret i dette at det er mye vi ikke får nøstet opp og mye som foregår i det norske samfunnet som vi ikke ser, så lenge vi ikke registrer dette.

Jeg vil gjerne spørre statsråden om han ser at sakene og etterforskningen blir helt annerledes hvis man har dette perspektivet.

Statsråd Jøran Kallmyr [12:31:33]: Jeg tror politiet tar disse sakene på ganske stort alvor. Vi har hatt flere saker som vi har rullet opp i Norge. Det vi er redd for, er de store mørketallene. Om det løses ved å kodifisere sakene litt annerledes i straffesakregisteret, er jeg litt usikker på. Men som sagt, jeg synes det er interessant og jeg kommer til å gå videre for å vurdere det. Så må vi vurdere om det krever en uforholdsmessig stor ressursinnsats i forhold til det resultatet og den informasjonsverdien man får tilbake igjen. Det aller viktigste er å ha gode nok etterforskere til å kunne etterforske disse sakene og å være klar over kompleksiteten, som representanten Bøhler på en god måte forklarte i sitt innlegg her i Stortinget.

Geir Pollestad (Sp) [12:36:18]: Eg takkar for svaret. Det er ikkje berre ein stortingsrepresentant som etterlyser denne lovendringa. Òg sentralbanksjef Øystein Olsen har gjort det, ifølgje ei sak i NTB den 31. januar 2019, på bakgrunn av eit brev som er sendt til Finansdepartementet, der det vert etterlyst.

Eg registrerer at statsråden dreg opp grensetilfella. Dei er juridisk interessante, og ein kan ha mykje hygge med dei, men realiteten ute i samfunnet er nok at det òg i dei tilfella der det er klarare, er i ferd med å skli ut. Då er det viktig å ta ei politisk avgjerd og få på plass eit lovverk som sikrar kontantane si stilling.

Mitt spørsmål er: Når kan Stortinget venta seg eit lovforslag frå regjeringa om dette, med ei innskjerping av plikta til å betala med kontantar?

Statsråd Jøran Kallmyr [12:37:19]: Vi har oppfølgingsmekanismer innenfor dagens finansavtalelov også, og hvis betalingstjenesten er i åpenbar strid med dagens finansavtalelov, er det muligheter for å ta det videre. Man kan bruke markedsføringsloven, og man kan gå til Forbrukertilsynet eller Markedsrådet. Men når det gjelder hvordan man skal følge opp en slik lov, kan man ikke bruke straffesakssporet, for det er jo her snakk om en privatrettslig regel.

Vi er nødt til å vurdere hva slags sanksjoner man kan ha, men man kan ikke ha sanksjoner uten at man har gjort noe som er i strid med loven. Derfor må man utforme en presis lov som sikrer at de som skal og må betale med kontanter, får mulighet til det, samtidig som vi greier å avgrense det på en slik måte at vi ikke skaper uhensiktsmessige betalingsløsninger i samfunnet. Det er ganske komplisert. Dette er som sagt en lov fra 1999 som nå må rustes opp for å håndtere dagens forhold.

Geir Pollestad (Sp) [12:38:33]: Eg takkar igjen for svaret. Det er viktig å understreka at dette ikkje er ein rett for dei som må betala med kontantar. Det er viktig å ha ei betalingsløysing som ikkje er avhengig av tredjemann, og som kan vera i beredskap. Effektivitetsomsyn vart òg teke med av sentralbanksjefen.

Det breier seg ein praksis, f.eks. innanfor hotellbransjen, der ein reklamerer med at ein er eit kontantfritt hotell. Blant anna har eit hotell som regjeringa burde kjenna godt, Hotel Jeløy Radio, frå 1. januar 2019 vorte eit såkalla kontantfritt hotell.

Sivert Bjørnstad, som er finanspolitisk talsmann i Framstegspartiet, seier at dette er eit lovbrot og bør påpeikast. Han seier òg at ein treng sterkare sanksjonar mot dei som bryt lova. Då er mitt spørsmål:

Meiner statsråden at det er greitt at f.eks. hotell vert kontantfrie?

Statsråd Jøran Kallmyr [12:39:35]: Dette er, som jeg har sagt, en privatrettslig regel i finansavtaleloven. Justis- og beredskapsdepartementet har ikke kompetanse til å gi pålegg eller sanksjonere brudd på denne loven. Derfor føler jeg det blir feil av meg å gi en vurdering her av hvorvidt et konkret hotell har brutt loven eller ikke.

Vi skal fremme en proposisjon om en ny finansavtalelov i løpet av denne høsten. Der kommer disse problemstillingene til å bli vurdert, og da vil vi også vurdere om man skal ha noen sanksjonsmuligheter overfor brudd på denne loven. Vi er opptatt av å sikre at man fortsatt skal ha mulighet til å betale med kontanter.