Stortinget - Møte tirsdag den 26. mai 2020

Dato: 26.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 295 L (2019–2020), jf. Prop. 71 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 19 [19:20:16]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (innfasing av nettoberegnet ektefellepensjon) (Innst. 295 L (2019–2020), jf. Prop. 71 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte med inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Jeg hadde tenkt å takke komiteen for samarbeidet, men jeg har også lyst til å takke noen andre. Renholdstjenesten på Stortinget har gjort en fantastisk jobb hele dagen, og siden det er valgfritt hvilken talerstol vi bruker, tenkte jeg at vi i komiteen kunne bytte på, slik at det blir litt mindre stress og litt mer effektiv gjennomføring av møtet.

Det er nå snart 20 år siden ektefellepensjonen ble lagt om, fra offentlig tjenestepensjon til et enklere regelverk der pensjonen beregnes uavhengig av ytelser fra folketrygden. Men langvarige overgangsregler gjør at det fortsatt er noen som mottar ektefellepensjon etter de gamle reglene. Regelen for samordning av brutto ektefellepensjon fra offentlig tjenestepensjon er noe av det mest kompliserte regelverket i pensjonssystemet. Det ville blitt enda mer komplisert dersom samordningsreglene også skal tilpasses innfasingen av ny alderspensjon fra folketrygden fra og med 1954-kullet. For å unngå dette har regjeringen foreslått en raskere innfasing av nettopensjonen enn det som ble foreslått for 20 år siden.

Det vil være vanskelig å utforme samordningsregler mot ny alderspensjon fra folketrygden med de samme egenskapene som dagens samordningsregler. Derfor vil personer som har rett på brutto ektefellepensjon, og som delvis tjener opp alderspensjon i folketrygden etter nye opptjeningsregler, få andre pensjonsnivåer enn eldre årskull. Det har vært generell enighet om at det vil være uheldig å komplisere regelverket for å beregne ektefellepensjoner med et nytt sett av kompliserte samordningsregler.

Flere av høringsinstansene anerkjenner at det er et paradoks at de ikke-behovsprøvde ytelsene gir størst utbetaling til etterlatte ektefeller som har egen inntekt og egenopptjent tjenestepensjon. Likevel etterkommer man organisasjonenes ønske om å øke den opprinnelig foreslåtte satsen for dem som har ikke-behovsprøvd ektefellepensjon, til trippel av ordinær sats. De fleste høringsinstansene har støttet departementets vurdering i å erstatte bruttoytelsen med en nettoberegnet ytelse fra 67 år og begrunnet dette med hensynet til å lage forståelige regler, hensynet til rettssikkerhet og forutberegnelighet for pensjonistene.

Det er en samlet komité som står bak innstillingen, og jeg takker også komiteen for samarbeidet i saken.

Lise Christoffersen (A) []: Takk til saksordføreren som har loset komiteen gjennom en komplisert sak, og som har endt opp med en enstemmig innstilling i tråd med regjeringas forslag. Som det sies i innstillinga, og som saksordføreren også viste til:

«Reglene for samordning av brutto ektefellepensjon fra offentlig tjenestepensjon er noe av det mest kompliserte regelverket i pensjonssystemet.»

Og som om ikke det var nok, ville regelverket blitt ytterligere komplisert med enda et nytt sett av samordningsregler mellom brutto ektefellepensjon og ny alderspensjon fra folketrygden – delvis, for dem som er født mellom 1954 og 1962, og helt, for dem som er født fra 1963 og seinere.

For alle som har fulgt de årelange debattene om «gull-enker», «null-enker», lovendringer med eller uten tilbakevirkende kraft – og midt oppi det hele – en pekefinger fra EU om menn og kvinners like rettigheter, må dagens forslag til forenkling komme som en befrielse. Det gjelder forhåpentligvis også framtidige mottakere av ektefellepensjon fra offentlig tjenestepensjon. De kan ha et visst håp om å skjønne hva de får i samlet pensjon, og hvorfor.

Som saksordføreren har redegjort for, går forslaget ut på å gjøre kort prosess og erstatte brutto ektefellepensjon, behovsprøvd eller ikke, med netto beregnet ektefellepensjon fra 67 år, og som fases gradvis inn med ny alderspensjon fra folketrygden for dem som er født fra og med 1954. At netto ektefellepensjon i realiteten ble innført for de aller fleste allerede i 2001, taler også til fordel for at vi ikke innfører nye, kompliserte samordningsregler for en tallmessig liten gruppe, som dessuten har to sett samordningsregler alt i dag, gunstigere for dem med ikke-behovsprøvd enn for dem med behovsprøvd ektefellepensjon.

Med omlegging til netto ektefellepensjon slipper vi å lage nye regler for samordning av to typer brutto ektefellepensjon med ny folketrygd, og vi slipper å lage nye regler for avkortning av brutto ektefellepensjon for dem som selv har alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon. Det er også verdt å merke seg at arbeidstakerorganisasjonene i en felles uttalelse støtter det framlagte forslaget. At det foreslås to ulike satser, høy sats for dem som hadde en ikke-behovsprøvd brutto rettighet, og lav sats for dem som hadde en behovsprøvd brutto rettighet, ivaretar samtidig det som tidligere har vært et problem når man har forsøkt å forenkle regelverket for ektefellepensjon – nemlig grunnlovsbeskyttede, allerede opparbeidede rettigheter.

Arbeiderpartiet stiller seg bak komiteens innstilling i likhet med alle de andre partiene, og skulle jeg i dette innlegget ha kommet i skade for å ha sagt noe feil, regner jeg med at det er veldig lett å få tilgivelse for det.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Pensjon er ikkje lett, men eg vil takka saksordføraren som har guida oss flott gjennom, og komiteen som har gjort ein god jobb.

Då den offentlege ektefellepensjonen vart fristilt frå ytingar frå folketrygda i 2001, gjekk ein ut frå at dette ville forenkla berekningane i ytingane, men med langvarige overgangsreglar og ei pensjonsreform innført i 2011 ser vi framleis eit klart behov for ytterlegare forenklingar av regelverket.

Det framlagte lovforslaget inneber bl.a. innfasing av nettoberekna ektefellepensjon frå Statens pensjonskasse. Dette vil medføra at ytingane vert berekna heilt uavhengig av reglane i folketrygda, noko som også vil føra til at ytingane ikkje kan samordnast med kvarandre.

Pensjonsreforma som vart innført i 2011, har gjort det nødvendig å tilpassa andre pensjonsordningar. I staden for å innføra eit nytt sett med kompliserande samordningsreglar vil forslaget om å fristilla ektefellepensjonen frå ytingane i folketrygda medføra ei forenkling av regelverket. Endring frå bruttoberekning til nettoberekning av ektefellepensjon frå 67 år vil verta innført for årskullet frå og med 1954.

Innfasing av nettoberekna ektefellepensjon vil fylgja innfasing av nye oppteningsreglar for alderspensjon etter folketrygda. Ei nettoberekning av ektefellepensjon utan samordning med ytingane i folketrygda vil gjera berekninga enklare og dermed meir føreseieleg. Rettstryggleiken for den enkelte mottakaren vil også vera avhengig av at ein er i stand til å berekna sine rettmessige ytingar.

Omsynet til å betra forståinga av pensjonssystemet bør vega tungt ved vurdering av lovforslag på dette området, og Kristeleg Folkeparti ynskjer velkomen ytterlegare forenklingar på pensjonsområdet, slik at både pensjonistar som skal ta imot pensjonen, og dei som skal berekna pensjonen, forstår å gjera det rett.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.

Votering, se torsdag 28. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel