Stortinget - Møte onsdag den 23. oktober 2019

Dato: 23.10.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Sak nr. 1 [10:00:12]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Trine Skei Grande, Torbjørn Røe Isaksen og Olaug Vervik Bollestad vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Terje Aasland.

Terje Aasland (A) []: Mitt spørsmål går til næringsministeren.

Det haster nå mer enn noen gang med å legge til rette for omstilling av norsk næringsliv – kutte i klimagassutslippene og utvikle trygge og framtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. I en tid da næringsministeren mer enn noen gang trenger virkemidler som sikrer omstillingskraft, ser vi at det motsatte skjer. Vi opplever på nært hold en næringsminister som tappes for virkemidler, og en omstillingskraft som gradvis svekkes. Det må etter vår mening gjøres langt mer enn hva som faktisk gjøres for å legge til rette for en sterkere satsing på klimavennlige arbeidsplasser, som også sikrer oss økte eksportinntekter i tiden framover.

Næringsministeren snakker mye om å satse på utvikling av ny miljøteknologi, men svekker nå miljøteknologiordningen, som nettopp skal bidra til å utvikle – ja: miljøteknologi.

Næringsministeren snakker om å satse på næringsutvikling i kompetansemiljøer rundt om i landet, men svekker satsingen på næringsklyngene som viktige omstillingsmotorer rundt omkring i landet.

Det snakkes om å satse på industrien, samtidig som næringsministeren nå radbrekker Siva, som spiller en viktig rolle i å tilrettelegge nettopp for industri og næringsliv rundt om i hele landet.

Det snakkes om forenkling, men næringsministeren velger å svekke Brønnøysundregistrene, som står helt sentralt i forenklingsarbeidet for næringslivet.

Så spørsmålet blir: Hvorfor svekker regjeringen viktige tiltak for norsk næringsliv i en tid da en nettopp skal bidra til klimavennlig vekst og omstilling?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Selve premisset for spørsmålet er feil, både hvis man ser på forslaget til neste års statsbudsjett, og hvis man ser på hva regjeringen og flertallet som står bak denne regjeringen, har gjort siden vi kom inn i regjeringskontorene i 2013.

Bare på næringsrettet forskning og utvikling har vi nesten doblet budsjettene i løpet av disse årene. Forskningsinnsatsen har også gått opp. Veldig mye av det er rettet inn mot privat næringsliv.

La meg bare gå igjennom de konkrete tingene som representanten Terje Aasland spurte om.

Det er riktig at for klyngeprogrammet er det en liten reduksjon i årets budsjett. Det betyr at det akkurat i neste års budsjett ikke vil komme mye penger til mange nye klynger, men vi skal fortsatt beholde og videreutvikle de klyngene vi har.

Når det gjelder Katapult, er det helt naturlig med en liten tenkepause fordi de og Siva diskuterer hvilken type katapulter vi skal ha fremover. Dette har vært en av de store satsingene til regjeringen, og det kommer vi til å fortsette med.

Til påstanden om at vi har svekket Brønnøysundregistrene: Det kan man jo se både på budsjettutviklingen og på årsverksutviklingen at vi ikke har gjort. Antall ansatte i Brønnøysundregistrene har ligget omtrent på stedet hvil de siste tre årene. Budsjettene til Brønnøysundregistrene har økt – bl.a. med store investeringer på opp mot 1 mrd. kr til et nytt digitalt registerbehandlingssystem.

For miljøteknologi er det en liten reduksjon, det gjelder prisomregningsmidlene, og det er fordi ordningen har fungert veldig bra. Den bitte lille reduksjonen vil sannsynligvis ikke ha noen stor konsekvens.

Så er det behendig, selvfølgelig, for representanten Aasland at han ikke nevner noen av de store og kraftige økningene. Han nevner f.eks. ikke økningene som de siste årene har kommet til Enova, et av de aller viktigste klimavirkemidlene vi har – riktignok ikke under mitt budsjett – og Nysnø, som både i revidert budsjett og i neste års budsjett styrkes kraftig og blir et av de aller viktigste verktøyene vi har for nettopp det grønne skiftet.

Terje Aasland (A) []: En kan nesten lure på om næringsministeren har god dialog med norsk næringsliv. Under høringen i næringskomiteen fikk vi høre, både fra LO og NHO, om et tapt år i omstillingsarbeidet for norsk næringsliv. De var dypt bekymret for at en ikke forsterket tiltak i en tid da en faktisk trenger det.

Et av de mest effektive virkemidler, som også næringsministeren var inne på, som hjelper bedrifter til omstilling, er miljøteknologiordningen, men den står på stedet hvil: ingen økning fra 2019 til 2020. Allerede i august i år var det kommet inn søknader for mer enn 200 mill. kr mer enn hva ordningen kan dekke.

Ser næringsministeren det opplagte i at miljøteknologiordningen er for liten og for svak til å innfri næringslivets behov for å støtte, eller risikoavlaste, i forbindelse med helt nødvendige omstillinger? Hva vil i så fall næringsministeren gjøre med det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Igjen er det behendig, selvfølgelig, at man tar ut en bitte liten del av det større bildet. Hvis man ser på miljøteknologiordningen de siste årene, så har den blitt kraftig styrket under denne regjeringen. Det er under denne regjeringen, ikke minst med dette flertallet, at grønn næringsutvikling, det grønne skiftet, med privat næringsliv med på laget, virkelig har fått fart i seg – og ikke bare gjennom kraftig styrking av miljøteknologiordningen, Enova, opprettelsen av Nysnø, for å nevne noen tiltak.

I et stramt budsjett må alle prioritere. Det er en av mine viktigste jobber som statsråd. Og da er det sånn at selv om det er en oversøking til miljøteknologiordningen – det er helt riktig: det er flere som ber om penger enn det er penger til – må man også se på vurderingen av kvaliteten på prosjektene. Så min vurdering var – og det står fortsatt ved lag – at et lite nedtrekk, dvs. at man ikke får prisomregningsmidlene, er fullt ut forsvarlig. Det kommer ikke til å gå på bekostning av kvaliteten ved prosjektene som får innvilget støtte, og det tar heller ikke bort den kraftige økningen som har vært i ordningen de siste årene.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Terje Aasland.

Terje Aasland (A) []: Manglende muligheter i miljøteknologiordningen oppleves nok ikke som en «liten» sak for norsk næringsliv, men tvert om som en stor sak.

Men jeg skal gå over til et annet tema, som er vel så stort: Karbonfangst og -lagring vil kunne bli en svært viktig teknologi for norsk leverandørindustri og norsk næringsliv i omstilling; det vil være selve grunnlaget for den industrielle inngangen til lavutslippssamfunnet. I høst har regjeringen nok en gang antydet utsettelser i beslutningen om fangst, transport og lagring av CO2 fra industrianlegg i Norge. I trontalen ga regjeringen beskjed om at de nok ikke kommer med en sak til Stortinget før i 2021. Dette er ett år senere enn forventet, og for karbonfangstprosjektene på Klemetsrud her i Oslo og på Norcem sin fabrikk i Porsgrunn skapes det usikkerhet, ja, langt mer usikkerhet enn nødvendig.

Jeg er klar over at karbonfangstprosjektene tilligger olje- og energiministeren, men karbonfangst er utvilsomt et av de viktigste industripolitiske tiltakene i vår tid, så derfor: Hva vil næringsministeren gjøre for å innfri industriens klare forventning om at endelig avklaring om karbonfangst må skje som først forutsatt, i løpet av neste år?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er litt spesielt at man forsøker å skape usikkerhet rundt noe det faktisk er bred enighet om i Stortinget. Karbonfangst og -lagring er et stort, viktig klimaprosjekt. Det er et risikofylt prosjekt. Derfor er det også helt riktig at staten går inn med store, store beløp – her snakker vi altså om 15–20 milliarder, hvis jeg ikke husker helt feil. Det er også sånn at dette er et stort og viktig industriprosjekt, og fordi dette prosjektet er stort og komplisert, er det viktig at man gjør alle vurderingene underveis grundig og skikkelig. Og den klare beskjeden fra regjeringen – med statsbudsjettet for 2020 – er jo at karbonfangst og -lagring, prosjektene som er der, fortsetter i full fart fremover. Så er det et spørsmål om man klarer å få vurderingene til 2020, eller må ha det til tidlig 2021, men det spørsmålet må da rettes til olje- og energiministeren, som er ansvarlig statsråd for det.

Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Aasland (A) []: Jeg oppfattet at jeg ikke fikk svar på spørsmålet mitt, men jeg velger å stille neste spørsmål til en annen viktig statsråd som har med næringsinteresser å gjøre. Jeg velger å la mitt neste spørsmål gå til landbruksministeren.

Arbeiderpartiet mener vi må satse mer på både matproduksjon og skogbruk. Dette er næringer som skaper viktige arbeidsplasser over hele landet, samtidig som de gir oss mange spennende muligheter i overgangen til lavutslippssamfunnet. Men også på dette området mangler det tiltak fra regjeringens side. Et hovedspørsmål er hvor det i all verden blir av klimafondet, som både næringen og Stortinget har etterlyst lenge, og som skal danne grunnlag for utvikling, omstilling og utslippsreduksjoner.

Som Bondelaget skrev i sin høringsuttalelse i forbindelse med statsbudsjettet: Et klimafond gjør bonden bedre rustet til å møte framtidens klimautfordringer. I tillegg vil et klimafond gi incentiver til nødvendige investeringer for å redusere klimautslippene fra landbruket, som vi har avtalt med regjeringen å gjøre.

Hvorfor har ikke statsråden innfridd dette og opprettet et klimafond for landbruket?

Presidenten: Presidenten vil bare mildt minne om at oppfølgingsspørsmålene skal være direkte knyttet til hovedspørsmålene.

Terje Aasland (A) []: Jeg stiller spørsmål om omstillingskraften i norsk landbruk. (Presidenten avbryter)

Presidenten: Nå lar jeg statsråden få svare.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har lyst å begynne svaret med å si at hvis det er noen som har vist omstilling når det kommer til det grønne skiftet de siste årene, er det norsk landbruk. Det tror jeg også at representanten Aasland er enig med meg i. I tillegg har vi inngått en avtale med landbruket om virkemidler som også landbruket selv skal være med på å finne, for å nå målene i klimaavtalen. En har også lagt stor vekt på skogbruket og den strategien som gjelder der, for at det også skal være en del av det grønne skiftet.

Representanten Aasland spør meg direkte om et fond. Vi har valgt å prioritere de andre tingene først, men det betyr ikke at vi ikke også ser muligheter for – på sikt – et fond for klimaet.

Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Aasland (A) []: Jeg er helt enig i det landbruksministeren sier om at norsk landbruk har vist stor omstillingsevne og -vilje. De kan også vise til gode resultater, men det må likevel betydelig omstilling til for å få klimagassutslippene ned i norsk landbruk. Derfor er dette fondet særdeles viktig, noe som både organisasjonene og Stortinget har påpekt en rekke ganger.

Mitt spørsmål er: Når vil statsråden komme med et klimafond for landbruket, slik at landbruket med større kraft kan foreta de omstillingene som er helt nødvendige for å få utslippene ned?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Blant avtalene med landbruket har vi jordbruksavtalene, der vi bruker avtaleverket og avtalene til å få virkemidler til å nå de målene vi setter for norsk landbruk. Jeg akter å bruke landbruksoppgjøret til også å nå de klimamålene vi har satt oss. Vi vil gjøre det i fellesskap med landbrukets organisasjoner. Inneværende landbruksoppgjør viser også at vi begynner det grønne skiftet ved å endre innretningen på landbruksoppgjøret. Det vil også være en del av framtiden.

En får også ta diskusjonen om et fond i de forhandlingene – ikke her.

Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Aasland (A) []: Jeg skal prøve å holde meg innenfor det som er hovedspørsmålets tema – nettopp omstilling. Da vil jeg stille neste oppfølgingsspørsmål til næringsministeren, for i trontalen hørte vi at regjeringen ville gjøre Norge til et laboratorium for blå næringer og grønn ferdsel til havs. Jeg kan si velkommen etter.

For Arbeiderpartiet er norske sjøfolk en stor og viktig ressurs, spesielt i en omstillingstid da havnæringene skal spille en større og viktigere rolle. Trygghet i omstilling er viktig. For Arbeiderpartiet er norske lønns- og arbeidsvilkår prinsipielt riktig – om det er på land, om bord i en rigg eller om bord i et skip som opererer i norsk farvann og på norsk sokkel – spesielt i en tid da omstillingen tar til. To rapporter sier nå at det er fullt mulig å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår som et krav. Når statsråden nå skal i gang med å utarbeide en ny stortingsmelding om maritim sektor som helt sikkert vil omhandle omstilling, vil statsråden da – slik Arbeiderpartiet vil – sikre at norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norsk farvann blir hovedregelen og ikke unntaket?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det kan jeg ikke svare på, for vi har fortsatt ikke jobbet oss gjennom denne rapporten, den har også vært ute på høring. Men jeg kan si litt om hvordan vi har tenkt å følge den opp. Før øvrig viser rapporten at det er juridisk mulig, men det er også noen nedsider, det er rapporten veldig klar på, litt avhengig av hvordan man gjør dette.

Det vi har tenkt å gjøre, er å følge opp i tett og nært samarbeid med partene i arbeidslivet, både fagforeningene, sjømannsorganisasjonene og de maritime arbeidsgiverorganisasjonene. Så får vi se hvor langt vi kommer rett og slett.

Selv om det var et tema i trontalen – det må bemerkes – er det ikke første gang regjeringen har snakket om dette. Dette har vært på regjeringens agenda mange ganger tidligere, og det er en grunn til at vi har løftet ikke bare en egen havstrategi, men også en revidert maritim strategi – og før det den faktiske maritime strategien. Så om det er velkommen etter eller ikke: Det er i hvert fall greit å ha med seg at regjeringen ikke bare snakker gjennom trontalen.

Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Aasland (A) []: Jeg er glad for at næringsministeren sier at han vil vurdere spørsmålet i tilknytning til stortingsmeldingen om utviklingen av maritim sektor. Jeg håper at jeg kan ha statsråden med meg i tanken om at trygghet i omstilling – når hele den norske økonomien må omstilles til et lavutslippssamfunn, og hvor havet skal spille en viktigere rolle – er en viktig faktor for å få arbeidsfolk med i den omstillingsdugnaden som skal gjøres. Da er det ingen tvil om at – spesielt knyttet til dem som er om bord i skip, og som skal gjøre oppdrag på norsk sokkel eller i norsk farvann – den tryggheten er utfordret ved at det er mye enklere å sette norske sjøfolk i land for så å ta utenlandsk arbeidskraft, som er billigere, om bord. Jeg spør derfor statsråden: Er statsråden enig i at det er et mål at en bør utvikle den norske havnæringen med utgangspunkt i norske lønns- og arbeidsvilkår?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg er enig i at det er et mål at vi skal beholde norske sjøfolk. Grunnen til det er ikke bare at det er et tiltak for å ha sjøfolk som sådan, men for den maritime klyngen i Norge er det å også ha aktive sjøfolk som kan bidra med det som på litt fint og kanskje litt teknokratisk språk ofte kalles realkompetanse, viktig for klyngen.

Denne regjeringen og dette flertallet har jo fra første stund hatt det som utgangspunkt. Med denne regjeringen og dette flertallet ble sysselsettingsordningen, det som før ble kalt nettolønnsordningen, lovfestet. Nettolønnsordningen for sjøfolk har blitt styrket på måter som var vanskelig for sjømannsorganisasjonene, og også arbeidsgiversiden, å få gehør for under forrige regjering. Det er det viktigste verktøyet vi har for å sikre at vi beholder norske sjøfolk. Det at det nå er utvidet til NIS-skip, gjør at vi har fått flere norske sjøfolk der. For øvrig gjør regjeringens politikk at flere skip seiler med norske flagg.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Etter Senterpartiets syn er skogen og skogindustrien ein viktig del av omstillinga av norsk næringsliv. Me har ein fantastisk skogsressurs, der det kan produserast ei rekkje ulike varer. Dette er god omstillingspolitikk, det er god verdiskapingspolitikk, og det er ikkje minst god klimapolitikk.

Men me ser ei relativt svak satsing frå regjeringa på dette feltet. Det kan verka som ein er mest oppteken av vernebiten av skogspolitikken og skogindustripolitikken. Så mitt spørsmål er: Kvifor ønskjer ikkje regjeringa i større grad å satsa på oppbygging og utvikling av ein norsk skogindustri, og vil statsråden ta eit initiativ til at me får ei kraftfull satsing på skogindustri i Noreg? Eller er det slik at vernekreftene er dei som er leiande i å definera kva politikk regjeringa har på dette feltet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg er gjerne med på å følge opp den sterke satsingen som denne regjeringen og dette flertallet har stått for. Det er ikke så mange år siden det kom en egen bioøkonomistrategi. Det dreier seg ikke bare om ressursene i havet, slik forrige spørsmål dreide seg om – eller det dreide seg om sjøfolk, som vel er noe litt annet – men også i høyeste grad om norsk skogindustri. Det som skjedde da, var at regjeringen øremerket penger til bioøkonomitiltak konkret, og så tok virkemiddelapparatet ved Innovasjon Norge og Forskningsrådet selv et eget initiativ – etter at regjeringen hadde lagt fram sin strategi og fått den behandlet – til også å se gjennom sine ordninger for å styrke nettopp bioøkonomien. Det er norsk skogindustri i et nøtteskall.

Vi hører på de innspillene som kommer. Et av de vanligste spørsmålene jeg i lang tid fikk fra Senterpartiet i spørretimen, var om Saugbrugs og CO2-kompensasjon for dem. Der lyttet regjeringen. Det er en viktig bedrift – en viktig skognæringsbedrift – og nå har de fått løst problemet sitt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Etter forslag frå regjeringa vedtok Stortinget før sommaren eit forbod mot pelsdyrnæringa i Noreg. Dette er i strid med næringsfridomen. Dette utfordrar den private eigedomsretten. Dette er aktiv utflytting av arbeidsplassar frå Noreg.

Senterpartiet skal ikkje leggja skulda for sjølve avviklinga på Kristeleg Folkeparti. Ansvaret for næringsforbodet ligg mest på Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Det landbruksministeren derimot ikkje kjem vekk frå, er ansvaret for kompensasjonsordninga til bøndene som har vorte ramma.

Statsråd Vervik Bollestad har hatt eit forslag på høyring. Fasiten etter høyringa om kompensasjonsordninga er klar: Ordninga vil føra til økonomisk ruin for mange av dei nær 200 familiane som vert ramma. Ordninga er så svak at ho vil knusa den økonomiske framtida til mange familiar. Folk er redde, folk vert sjuke, og folk ligg søvnlause. Eg forstår det godt, for det forslaget til kompensasjonsordning som er lagt fram, er ei oppskrift på økonomisk ruin.

Det grunnleggjande problemet er at statsråden ikkje tek utgangspunkt i at dei bøndene som vert ramma, skal få erstatta det økonomiske tapet dei lir. Statsråd Bollestad tek utgangspunkt i den bokførte verdien til pelsdyranlegga – bokført verdi på anlegg som reelt sett har millionverdiar i marknadsverdi, mens den bokførte verdien kan liggja på rundt 10 000 kr eller 100 000 kr. Det vanlege i Noreg er at folk får erstatta det fulle tapet når staten kjem og tek noko frå dei. Slik er det openbert ikkje i denne saka. Oppsparte verdiar gjennom generasjonar går tapt, folk kjem til å sitja igjen med milliongjeld, og fleire vil truleg gå konkurs.

Er statsråd Bollestad fornøgd med den kompensasjonsordninga som er lagt fram, eller ser statsråden at ho er i ferd med å knusa den økonomiske framtida til uskyldige familiar rundt om i landet?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Den kompensasjonsordningen som er lagt fram, innehar flere elementer. Det ene er den bokførte verdien, som helt riktig ikke er en takstverdi, men en bokført verdi. Utgangspunktet for det var å ivareta dem som hadde store nylige investeringer – derfor ble det en bokført verdi.

Så er det lagt til grunn et tispetillegg, som en kaller det, som skal ta opp i seg de andre utfordringene for dem som, som representanten sier, har betalt ned eller har en verdi på gården som er nedskrevet. I tillegg er det lagt inn tid, dvs. til 2025, det er lagt inn full kompensasjon for opprydning, og det er lagt inn en omstilling.

I denne beslutningen, som vi synes er krevende, har regjeringen også lagt til grunn at vi ikke tar eiendommen fra folk, men vi gir en bruksbegrensning for eiendommen. Det er utgangspunktet for denne kompensasjonsordningen.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er openbert at statsråden, sjølv om ho no seier at dette er ei god ordning, innser at dette er ei veldig dårleg ordning. For i brevet til Stortinget skriv statsråden at departementet har bedd Norsk Landbruksrådgiving ha særleg merksemd på behovet for oppfølging av pelsdyrbønder og eventuelt tilby krisebistand.

Når ei regjering innser at dei har ein politikk som er så dårleg og så ille mot folk at det er nødvendig å tilby krisebistand, då er det ei erkjenning av at det er andre enn regjeringa som må betala prisen for politikken til regjeringa. Krisebistand kan me gjerne tilby til folk som er ramma av naturkatastrofar, sjukdomsutbrot osv. Eg kjem ikkje på nokon eksempel på at ei regjering må innføra krisebistand mot sin eigen politikk.

Då er spørsmålet mitt: Meiner statsråden verkeleg at denne ordninga er god?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Som statsråd tror jeg at uansett hvilken ordning en hadde kommet med, hadde det vært en utfordring for næringen. Nå har en prøvd å lage en ordning som skal være mest mulig rettferdig, men en vil aldri komme dithen at alle opplever den som rettferdig. Derfor har vi også lagt inn et anker i dette for dem som opplever at de kommer uberettiget ut – der skal Fylkesmannen gå inn og vurdere den enkelte nettopp for ivaretagelse.

Jeg synes det bare skulle mangle at vi ikke skal ivareta folk og folks helse oppi dette, og en har bedt om utregninger som gir det beste grunnlaget. Det er bakgrunnen for svaret som er gitt.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål. Først Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp) []: I denne saken er det viktig å huske på at det ikke er pelsdyrbøndene sjøl som har satt seg i denne situasjonen; det er faktisk regjeringen som har vedtatt å frata dem livsverket deres, og som nå ikke vil betale full erstatning for det. En har altså kastet et prinsipp om næringsfrihet og privat eiendomsrett over bord.

I statsrådens egen hjemkommune bor Bjørn Kjetil Frafjord. Før forbudet ble gården hans taksert til 15 mill. kr. Etter forbudet er den taksert til 7 mill. kr, men han får erstatning for 3 mill. kr. Han taper altså «bare» 4 mill. kr. Spørsmålet er om statsråden mener at Bjørn Kjetil Frafjord og de andre pelsdyrbøndene ikke snakker sant når de sier at de ikke får full erstatning, eller om det er slik at regjeringen ikke har tatt alvoret i denne saken inn over seg.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Statsråd Bollestad har aldri sagt at bøndene ikke snakker sant. Det som er utfordringen, er faktisk at jeg som statsråd ikke kan gå inn i enkeltsaker og vurdere dette, for jeg har ingen bakgrunn for å vurdere enkeltmennesker, men jeg tar selvfølgelig på alvor de beskrivelsene som kommer. Når forskriften kommer, vil en måtte se på dem som kommer urimelig ut. Dem vil Fylkesmannen da vurdere for at en skal kunne kompensere der en ser at dette er urimelig ut fra den vurderingen som ligger til grunn for det de har fått.

Presidenten: Nils Kristen Sandtrøen – til oppfølgingsspørsmål.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Denne saken handler om folk og familier. Arbeiderpartiet har siden landsmøtet i 2011 gått inn for styrt avvikling. For oss er det også viktig at folk blir behandlet på en rettferdig og ordentlig måte når nasjonalforsamlingen gjør så store og dramatiske vedtak som dette.

Det som er vanskelig for meg å forstå, er hvorfor det sitter så langt inne når vi vet, gjennom så mange høringssvar, at folk blir fratatt store verdier. Det går ikke bare an å komme til Stortinget og si at en innser at dette er for svakt, når en nå har fått en lang rekke eksempler på at bokført verdi er helt urimelig som prinsipp. Det blir det samme som at hvis folk mister huset sitt, så skulle man fått erstatning til ligningsverdi i stedet for den reelle verdien huset har.

Er statsråden enig i at det er flere folk som nå blir fratatt store verdier? Og har statsråden observert at det her kommer til å bli betydelig gjeld og store tap for mange?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Nå er det slik at vi har fått inn vel 160 høringssvar. Jeg er enig med representanten i at dette handler om folk. Derfor skal vi gå igjennom disse høringssvarene og lage den forskriften, som ikke er ferdig ennå. Vi har ikke hatt den ute på høring for at den var ferdig på forhånd. En vil gå inn i de høringssvarene som foreligger, og da se på forskriften i forhold til høringssvarene. Men det er Stortinget som har besluttet hvordan kompensasjonsordningen skal være. Jeg har vært lojal overfor Stortingets vedtak, laget et forslag til forskrift og sendt det på høring. Det er utgangspunktet for den sisten høringen.

Presidenten: Nils Kristen Sandtrøen – til oppfølgingsspørsmål.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det er en helt feil tolkning av den debatten som var i Stortinget før sommeren. Da var det representanter fra så godt som de fleste partier som ytret seg og sa at kompensasjonen og erstatningen skal være skikkelig, og det var regjeringen som la grunnlaget i den saken som lå til behandling da. Så det er en urimelig og høyst oppsiktsvekkende bortforklaring. Det er regjeringen selv, med Erna Solberg i spissen, som nå tar fra folk store verdier.

Jeg blir ekstra overrasket når regjeringen først har lagt et altfor dårlig grunnlag og så skylder på representanter i denne sal. Det betyr at man har et veldig lemfeldig forhold til folk som driver næringsvirksomhet i landet.

Jeg ønsker å utfordre statsråden med følgende spørsmål: Når man nå legger opp til en så tilfeldig behandling, betyr det at folk i andre arbeidstakergrupper og næringer kan forvente den samme tilfeldige behandlingen fra regjeringen i framtiden?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg synes det er feil å si at det har vært en tilfeldig behandling. Man har gått grundig til verks med den første høringen som var før nyttår 2018/2019. Man har hatt forskriften ute på høring igjen etter å ha forbedret det som var gjort i 2018, og man har lagt forskriften til grunn for neste høring. Det har ikke vært tilfeldig. Det har vært ut fra et ønske om å gjøre dette på best mulig måte. Det er ingen full erstatning diskusjonen har handlet om. Det har handlet om en kompensasjonsordning fordi man gir et forbud mot pelsdyrhold. Det har vært utgangspunktet for denne debatten.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Spørsmålet mitt går til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som eg beit meg merke i sa at regjeringa var inne i ein «tenkepause» i næringspolitikken. Det skal eg kome tilbake til.

Vi har i dag ei regjering som ikkje når klimamåla sine for 2020. Det har statsministeren innrømt. Og det er heilt uklart om ein vil kome i mål i 2030 – eller i 2021, 2022 og 2023. Det er heilt i det blå. Vi er i ferd med å stille oss på feil side av historia i kampen mot klimaendringar.

Om ein ser på dei lange linjene i norsk politikk, skjer dette samtidig med at regjeringa ikkje klarer å omstille norsk næring og industri til å bli meir grøn. Om vi ser på tala frå SSB, tala i nasjonalrekneskapen, ser vi at veksten i investeringar i industri er knytt direkte til leveransar til petroleumsindustrien. Dei neste par åra kjem denne aktiviteten til å gå ned. For industrien elles er investeringsnivået på akkurat same nivå – inga endring der. Vi er altså i ferd med å stille oss på feil side.

I budsjetthøyringane som Stortinget no gjennomfører i alle komiteane, er det store inntrykket frå næring og industri at det ikkje skjer noka reell omstilling. Det er i ferd med å breie seg ei generell forbløffing over handlingslamminga til regjeringa. Det er ein grunngitt frykt for at den unike moglegheita Noreg har til å byggje næring og industri innanfor område som grøn skipsfart, havvind, CCS og bioindustri, blir forspilt, fordi regjeringa ikkje har ein plan eller ein politikk som verkar.

Så tilbake til tenkepausen: Når er regjeringa ferdig med å tenkje, og klar til å handle?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er ikke noen generell tenkepause. Det var knyttet til en helt konkret ordning, nemlig Katapult, som ligger under Siva. Jeg tenker mye, men jeg klarer å gjøre to ting samtidig: Jeg klarer både å tenke og å handle.

Jeg har tenkt mange ganger at representanten Knag Fylkesnes og jeg egentlig burde bytte lister over bedrifter vi besøker, for de sier tydeligvis to vidt forskjellige ting, og de har to vidt forskjellige virkeligheter. For å ta et eksempel: norsk kraftforedlende industri. Når jeg besøker norsk kraftforedlende industri, forteller de om en industri som har redusert klimagassutslippene sine med 40 pst. siden 1990. De forteller om kontinuerlig omstilling. De forteller om hvordan det er engasjement nå, bl.a. gjennom Prosess21, for å se på hele verdikjeden og hvordan man kan gjøre den grønnere. De forteller om hvordan miljøteknologiordningen, som var tema tidligere i dag, som har blitt doblet med dette flertallet, bidrar, hvordan Enova bidrar, og hvordan Innovasjon Norge og Forskningsrådet og den kraftige satsingen både på næringsrettet forskning og innovasjon og på forskning generelt bidrar.

Så må vi selvfølgelig gjøre enda mer. Men jeg er ikke enig i beskrivelsen av at klimamålene våre for 2030 og 2050 er helt i det blå. Det jeg er enig i, er at alle verktøyene ennå ikke er på plass. Men hvis man ser på det som foregår nå, bl.a. EUs kvotesystem, hvis man ser på hvordan man har frikoblet økonomisk vekst fra økte klimagassutslipp, og at klimagassutslippene de siste årene har gått ned, hvis man ser på hva som skjer med hver enkelt sektor som skal få klimaforpliktelser som utarbeides sammen med sektorene, hvis man ser på hva som skjer på grønn skipsfart, hvor regjeringen nå har styrket satsingen ytterligere, og kommer til å gjøre det i 2020, hvis man ser på hvor voldsom teknologiutviklingen er: Det er all grunn til å si at vi kommer til å få det vanskelig, vi vet at det blir kjempeutfordrende når vi skal snu hele økonomien vår, men det er mulig å få det til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg byter gjerne liste med statsråden. Det er ikkje det at det ikkje skjer spennande ting i norsk industri og næring – det er heilt openbert. Det skjer mykje interessant – kvar dag. Vi er besøk rundt omkring i heile landet og møter desse aktørane. Men det store biletet er veldig enkelt: Det skjer ikkje noko grønt skifte. Det er ei forbløffing og ei frykt, ei bekymring, som breier seg i stadig større lag av norske næringar og industri og i den norske befolkninga. Dei store tala peiker i retning av at vi faktisk ikkje er i mål med klimamåla, og det er heilt uklart – det er ingen plan – korleis ein skal kome inn på sporet igjen, ingen teikn til plan på det.

Så ser ein at det at ein har vore så avhengig av olja som vi har vore, noko vi skal bevege oss ut av, og som vi alle er einige om – der skjer faktisk det motsette. Vi blir stadig meir oljeavhengig. Og ikkje eingong lågthengjande frukter vil regjeringa finansiere.

Til høyringa kom Forum for Miljøteknologi. Dei kan gjennom enkle tiltak få kortsiktige klimakutt på 2 millionar tonn, men regjeringa er ikkje villig til å finansiere det. Kvifor er ein i den tenkjepausen framleis, der ein ikkje er villig til å ta risiko?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg vil anbefale at man tenker samtidig som man handler. Jeg tror det er en god måte å gjøre det på. Man trenger ikke ta en pause av den grunn, det er det ingen grunn til.

Beskrivelsen til Knag Fylkesnes er at det ikke er noe grønt skifte. Hvordan tror representanten Knag Fylkesnes og Sosialistisk Venstreparti at norsk kraftkrevende industri, som er en av de store klimagassutslippsnæringene, har kuttet klimagassutslippene sine med 40 pst. siden 1990? Er det fordi de bare har tenkt at nå fortsetter vi som før, eller er det fordi de er midt i en grønt skifte? Hvordan tror representanten Knag Fylkesnes at Norge er blant de verdensledende på å utvikle nullutslippsskip, -båter, -fartøyer? Er det fordi vi har lent oss tilbake og tenkt at alt skal fortsette som før, eller er det fordi vi er midt oppe i et grønt skifte? Hvorfor tror representanten Knag Fylkesnes at regjeringen har opprettet Nysnø og tilfører det kapital, og at det skal fortsette i årene som kommer for å investere i klimateknologi? Hvorfor har Enova akkurat gitt støtte til havvindprosjektet til Equinor? Hvorfor har miljøteknologiordningen doblet seg siden denne regjeringen og flertallet kom?

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Ja, det var ein statsråd med mange spørsmål og få svar vil eg seie! Eg kan gi svar på nokre av dei da, sidan vi har bytt posisjon her.

Eg vil minne om at dei utslippskutta som skjedde i industrien, som skjedde over lang tid, kom som eit resultat av ein progressiv miljøpolitikk frå venstresida. Det var ein politikk som høgresida faktisk var imot, som har ført oss i den situasjonen vi er i i dag.

Lågutslepps skipsfart var eit resultat av iherdig innsats frå raud-grøne folk på Vestlandet, som innførte krav, mot regjeringas vilje, mot regjeringas politikk, og fekk i gang dei første elferjesatsingane, som no har danna utgangspunktet for ein ny vår for norsk skipsfart. – Det har skjedd trass i politikken til denne statsrådens parti, ikkje på grunn av.

Og så er det Nysnø. Vi må vel kalle det meir eit snøfnugg. Det skal oppskalerast til 20 mrd. kr, men i dag er det berre på 1,4 mrd. kr.

Da er vi over til CCS. Det siste vi har fått høre, er at regjeringa vil utsetje den avgjerda til 2021. Er det riktig?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg hadde noen retoriske spørsmål, som det heter, men jeg skal la være å gjøre det hvis det skaper forvirring om hvem som svarer og hvem som spør.

Ta grønn skipsfart som et eksempel; ikke bare har regjeringen levert en egen handlingsplan for grønn skipsfart, men dette er også et område som styrkes med over 100 mill. kr i 2020.

Så er jeg helt enig i at det ikke er regjeringen alene som gjør dette. Her er også offensive fylkespolitikere med, og ikke minst er næringen selv med.

Problemet mitt gjelder beskrivelsen av at det ikke skjer noe grønt skifte. Jeg mistenker at det skyldes én veldig enkel ting, og det er at for Sosialistisk Venstreparti er grønt skifte ensbetydende med dårlig nytt for olje- og gassnæringen. Der er vi rett og slett uenige. Jeg er helt enig i at olje- og gassnæringen må gjennom en stor omfattende omstilling – de skal også være en del av det som i praksis er lavutslippssamfunn med 90–95 pst. kutt innen 2050 – men jeg mener at de er en del også av det grønne klimasamfunnet. Der er SV uenig.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg skjøner ikkje kva type nivå av ueinigheit vi her snakkar om. Dersom Noreg skal klare det grøne skiftet, er vi heilt avhengige av at den kompetansen som i dag er knytt til petroleumsindustrien, blir brukt på dei nye områda. Det er eit slags mikrokosmos, det grøne skiftet for Noreg. Det er difor det er ei reell bekymring for norsk industri at det ikkje skjer. Ta havvindprosjekta – dei ser ikkje noko til dei på Stord. Ein er reelt bekymra for at den kompetansen som er i ferd med å byggje seg opp på CCS, kjem til å forsvinne fordi regjeringa ikkje er villig til å ta nye risikoar som gjer at vi tar i bruk den kompetansen på nye område. Til og med innanfor oljeindustrien er det bekymring for at regjeringa gjer for lite for å ta vare på den kompetansen som i dag er akkurat der. Når det gjeld handlingsplanar, strategiar osv. – regjeringa har jo hatt så mange av dei at det er heilt utruleg – blir det ikkje meir handling av den grunn. Det har jo berre bidratt inn i den store gjespen og forbløffinga som ein ser i norsk industri.

Og ein ting til: forsking. Det har vore ein reell nedgang i BNP-delen når det gjeld forsking dei siste tre åra (presidenten klubbar), og i år har det vore ein reell, faktisk nedgang.

Presidenten: Da er tiden ute.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Hvis vi ser på grønn skipsfart som et eksempel igjen: Det er ikke slik at en handlingsplan som er ord på et papir – digitalt – i seg selv skaper handling, men det er fordi regjeringen følger opp med både krav og budsjettmidler at dette er handling. Når Sosialistisk Venstreparti beskriver det som om det ikke skjer noe grønt skifte, er det bare å reise rundt i Norge og se på hvordan det grønne skiftet faktisk foregår – i verft, i maritim næring, i norsk industri. Så vet alle der, og også regjeringen vet veldig godt, at tempoet må opp. Vi må gjøre dette raskere, for næringer eller bedrifter som ikke kan være en del av et lavutslippssamfunn, har ikke livets rett.

Så er jeg helt enig i at kompetansen i olje og gass må brukes på nye områder og alternativ energi. Jeg er bare grunnleggende uenig i at en god strategi er å skru den av ved politisk vedtak. Da blir ikke kompetansen brukt til noe annet, da forsvinner den.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: SV har aldri føreslått – og det trur eg statsråden veit – å skru av noko som helst, men vi vil ha ein strategi for ein overgang frå éin økonomi til ein annan. Da er vi over til spørsmålet: Kva er det grøne skiftet? Det grøne skiftet er når vi har lagt om økonomien vår til ein grøn økonomi, der vi er mindre oljeavhengig, og der inntektene våre ikkje er avhengige av sektorar som er ein del av problemet. Og ikkje minst, det grøne skiftet er når vi er på veg til Paris, når vi faktisk er på veg til å oppnå måla våre. Det er det som er heilt i det blå med denne regjeringa her, og det har vore nokre pinlege augneblikk for oss som les desse handlingsplanane og strategiane frå regjeringa. Det er ikkje slik at ein kan seie: Vi har laga ein handlingsplan, altså er det handlekraft. Eg vil faktisk påstå det motsette, at det har vore å dekkje over for manglande handlekraft.

Men tilbake igjen til spørsmålet om forsking, for det har statsråden i mange samanhengar sagt er avgjerande for det grøne skiftet, vi må satse på forsking. Kvifor går da forskingsdelen ned? Kvifor går forskinga ned i absolutte kroner i budsjettet for neste år?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det går ikke ned i absolutte kroner. Det representanten refererer til, er en realnedgang. I år skyldes det først og fremst et såkalt teknisk kutt i Forskningsrådet. Forskningsrådet har, veldig enkelt sagt, ganske mye midler som, hva skal man si, forskutteres inn i fremtiden, som er kommiterte prosjekter, som de har på bok. Å ta et teknisk kutt på det, hvor det presiseres i budsjettdokumentet at det er et engangskutt – for øvrig under Kunnskapsdepartementets område, høyere utdanningsministeren – skal ikke få konsekvenser for forskningsinnsatsen. Det står eksplisitt, klart og tydelig, og det er den viktigste grunnen til den lille realnedgangen. Men representanten kan ikke ta ut en bitte liten del av det større bildet. Det store bildet er at med denne regjeringen har forskningsinnsatsen økt med 12 mrd. kr. Næringsrettet FoU er nesten doblet i løpet av vår periode. Vi har gått fra et hvileskjær i forskningspolitikken og kunnskapspolitikken til en kraftfull satsing som synes igjen år etter år, og hvor vi for første gang er over 1 pst. av BNP konsistent.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg har vore heilt einig i retorikken til statsråden om at forsking er heilt avgjerande dersom vi skal kome oss over den kløfta vi no er i. Forsking er heilt avgjerande viss ein skal klare det store grøne skiftet, det er openbert, og ikkje minst næringsretta FOU, innovasjon osv.

Skal ein kome seg over den kløfta, må ein ta sats. Men det er jo det vi ikkje klarer å finne noko dokumentasjon på nokon stad i det regjeringa sjølv presenterer i forbindelse med statsbudsjettet. Her legg ein fram ein nasjonalrekneskap der det faktisk ikkje er nokon teikn på grønt skifte, verken i utslepp eller i skifte av økonomi.

Så eg kan avslutte spørsmålet der eg starta: Vil det kome – neste år eller året etter – ambisiøse planar for korleis vi skal få til det store grøne skiftet av Norge, eller er vi framleis der at det er høgst uklart med klimamål, og vi framleis skal vere like oljeavhengige? Vil det kome noko nytt?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Svaret på det er ja, med ett utropstegn – kunne hatt fem, men det er ikke nødvendig, det er bare jåleri å ha flere utropstegn. Det er varslet også. Jeg kan bare ta et eksempel: Dette er igjen ikke mitt ansvarsområde, men CO2-avgiften. Det er varslet at CO2-avgiften skal trappes opp. Den blir nå sektornøytral – et viktig virkemiddel.

Samtidig er det varslet at f.eks. Nysnø, som ligger under mitt ansvarsområde, skal trappes opp. Det er også varslet at det skal lages utslippskuttplaner for forskjellige sektorer, bl.a. landbrukssektoren, som nå har kommet veldig langt på vei.

Alt dette til sammen, sammen med en offensiv næringspolitikk, sammen med miljøteknologiordningen, sammen med at staten er inne og stimulerer til både de små risikoprosjektene som bedrifter rundt om i hele Norge tar, og de store prosjektene, som karbonfangst og -lagring, er det som skal ta oss over til det grønne skiftet.

Hvis spørsmålet er om regjeringen er ferdig med dette nå, er svaret på det åpenbart nei, men vi er godt i gang.

Presidenten: Åsunn Lyngedal – til oppfølgingsspørsmål.

Åsunn Lyngedal (A) []: Mitt spørsmål går også til næringsministeren, fordi det handler om omstilling til det grønne skiftet.

Vi ser på veldig mange områder at regjeringen ikke lykkes med å vedta og gjennomføre politikk som omstiller norsk næringsliv fra karbonavhengighet. Noe av det siste vi så der, var SSBs tall for handelsbalansen. Vi er akkurat like avhengig av inntektene fra olje og gass som vi var da regjeringen Solberg kom til rors.

Vi ser også at klimagassutslippene gikk opp i fjor, på tross av at kunnskapen fra bl.a. FNs klimapanel gir økt grunn til bekymring for hver måned som går. Man har lenge hatt grunn til bekymring, og vi trenger handling.

Mitt spørsmål til næringsministeren blir: Hvor mange tonn CO2 kommer Norge til å kutte som en konsekvens av næringsministerens budsjettproposisjon?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Vi regner ikke hvor mange tonn akkurat næringsbudsjettet kommer til å kutte. Det er også fordi veldig mange av de virkemidlene som ligger i min portefølje, er knyttet til næringsliv og privat næringsliv. Men klimaambisjonene til Norge er veldig klare: kutt på 40 pst. innen 2030. Regjeringen har også sagt at vi skal skjerpe klimaambisjonene, vi skal skjerpe dem også fram mot 2050, og privat næringsliv er helt avgjørende for å få det til.

Så to ord om handelsbalansen. På den ene siden er det sånn at en negativ handelsbalanse ikke er bare dårlig. Det er f.eks. bra at norske forbrukere kan kjøpe rimelige varer fra andre land. Det er fornuftig. Så vi er ikke Trump, vi mener ikke at ethvert dårlig underskudd i handelsbalansen automatisk er dårlig. Samtidig er det et reelt problem for Norge – vanskelig å løse – stor skute å snu, at vi er for oljeavhengig. Vi er for avhengig av én stor bransje. Løsningen på det er ikke å skru den bransjen av, men å stimulere til vekst på andre områder.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kari Henriksen (A) []: Mitt spørsmål går til kulturministeren.

Vi har fått frivilligsentraler over hele landet. De er ulike, og de speiler innbyggerne som velger å bruke dem. Felles for dem er at de er bra for folk som vil bidra til å hjelpe andre, de er bra for folk som trenger litt hjelp og kontakt i hverdagen, og de er bra for lokalsamfunnene. Frivilligsentralene trengs.

I sin iver etter å effektivisere har regjeringa nå kastet sine øyne på frivilligsentralene. Verst går det ut over folk som bor i små og sårbare distriktskommuner, der tilbudene fra før kan være få. Kvæfjord kommune i Troms får redusert tilskuddet sitt fra 414 000 til 102 000 kr. Iveland, i min egen region, Agder, får redusert tilskuddet med ca. 290 000 kr. Arbeiderpartiet har både advart mot dette og foreslått at det særskilte tilskuddet til sentralene må beholdes. I et brev at 10. september 2019 sier statsråden at det er for tidlig å konkludere med hvilken effekt overføringen av ansvaret fra staten til kommunene har. – Nei, det er det ikke. Dette forslaget vil ramme folk ute i distriktene som har en forventning om at kommunene sikkert ordner opp. Statsrådens egen hjemkommune, Overhalla, får et betydelig kutt, og heller ikke der har folk rundt frivilligsentralene fått større tro på framtida for frivilligheten, skal vi tro lokalavisa.

Ser ikke statsråden betydningen av frivilligheten som utvikler seg rundt sentralene i bygd og by, eller er det noe hun har forstått som frivilligheten ikke har forstått?

Statsråd Trine Skei Grande []: Jo, regjeringa har forstått hvor viktig frivilligheten er. Det er derfor vi styrker den så massivt som vi gjør i statsbudsjettet, med den største påplussingen på veldig lang tid. Vi ser at frivilligsentraler er så viktig at vi nesten har doblet tilskuddet til dem. Vi syns at frivilligsentraler er så viktig at vi har økt med 100 nye frivilligsentraler i Norge i løpet av noen få år. Dette er bygd ut som et massivt nettverk over hele landet vårt, i bygd og i by. Tradisjonelt har vi sett at det er de små kommunene som er best når det gjelder frivillighet.

Det er en regjerings og en statsråds oppgave å følge opp de vedtakene som Stortinget faktisk gjør, og dette vedtaket ble fattet lenge før jeg ble statsråd. Vedtaket ble nemlig fattet i 2014, etter stortingsmeldinga om kommunereformen, der man bestemte at ansvaret for frivillighet skulle flyttes til kommunene, og at det skulle gjøres med en del av tilskuddet. Også Arbeiderpartiet støttet at vi skulle gjøre det, med sine vedtak knyttet til kommunereformen.

Noen sier at vi ikke legger innhold i reformene der vi ønsker å flytte makt nærmere folk, men hver gang vi diskuterer et tema der vi ønsker å flytte makt nærmere folk, er man imot det. Det er min jobb å følge opp de vedtakene som er gjort i Stortinget. Dette vedtaket ble altså gjort knyttet til Meld. St. nr. 14 for 2014–2015, om kommunereformen, der man ønsket å flytte mer makt ned til kommunene. Det ble også sagt at vi måtte bruke denne perioden for å styrke ordningen og få flere sentraler, og det har vi gjort. Vi har nesten doblet den, og vi har fått 100 nye sentraler.

Kari Henriksen (A) []: Takk for svaret. Det er litt underlig at regjeringa da velger å endre politikken på et område som bekymrer frivilligheten. De er ikke opptatt av hvor mye penger kommunene får; de er opptatt av hvor mye frivilligsentralene får.

Stram kommuneøkonomi gjør lovfestede oppgaver til budsjettvinnere. Regjeringas kuttpolitikk overfor mennesker i sårbare situasjoner rammer mange, og kommunene må ta et større ansvar. Mange av dem som rammes, får god hjelp av frivillige. Innenfor frivillighet og kultur er det få lovpålagte oppgaver. Jeg tror frykten for ikke å kunne hjelpe folk som trenger andre mennesker og aktiviteter i hverdagen, er en av årsakene til at folk engasjerer seg så mye i forbindelse med denne endringen.

Er statsråden enig i at den frykten ligger bak det store engasjementet vi ser mot endringene knyttet til frivilligsentralene, som regjeringa signaliserer?

Statsråd Trine Skei Grande []: Jeg skjønner at Arbeiderpartiet nå er i ferd med å snu i forhold til det de tidligere har ment, både når det gjelder å støtte omleggingen vi nå snakker om, og når det gjelder å flytte mer makt og ansvar ned til kommunene, med tanke på kommunereformen vi har vedtatt.

Arbeiderpartiet kan ikke påstå at vi har kuttet i dette når vi har nesten doblet det. Arbeiderpartiet kan heller ikke påstå at vi svekker frivilligsentralene når hundre nye frivilligsentraler er opprettet. Noe redelighet må man holde seg til i argumentasjonen.

Det som er diskusjonen, er hvorvidt dette skal være en del av det vi overfører av makt og ansvar til kommunene, og om kommunene skal ha ansvar i frivillighetspolitikken. Det mente Arbeiderpartiet i 2014, men det mener de ikke lenger. Det er greit nok, men jeg må følge opp de vedtakene som er gjort. Så håper jeg at Stortinget vil være med på å finne gode løsninger og sørge for at vi har en best mulig frivillighetspolitikk rundt omkring. Men det er ikke de små kommunene som har dårligst frivillighet. Det er ikke i de små kommunene man legger ned færrest timer til frivillighet. Det er de store kommunene som har en stor utfordring med å få en bedre frivillighet.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kari Henriksen.

Kari Henriksen (A) []: Jeg registrerer at statsråden er opptatt av å opprettholde en blanding av frivilligsentraler og kommunal drift. Det er nettopp det som er poenget med den politikken som regjeringa fremmer det at frivilligsentralene er redde for å forsvinne når kommunene får dette inn i sine driftsbudsjetter og ikke lenger får øremerkede tilskudd til å opprette flere frivilligsentraler. Det er det som har gjort at vi har fått så mange frivilligsentraler. Det synes det som om statsråden ser helt bort fra. Arbeiderpartiet har vært imot ordningen.

I Nationen tidligere i høst – jeg hører at statsråden gjentar det nå – virket det som om statsråden ikke var helt bekvem med vedtaket. Kan jeg tolke det slik at statsråden har skiftet mening? I så fall er det veldig godt nytt. Da vil de få Arbeiderpartiets støtte, for den overføringen har vi vært imot.

Statsråd Trine Skei Grande []: La meg få sitere fra Innst. 333 S for 2014–2015:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at kommunene bør få et større og mer helhetlig ansvar innenfor frivillighet, forebygging og folkehelse.»

La meg understreke at Arbeiderpartiet, som største parti, står først i rekken.

Dette er grunnlaget for innstillinga i saken om at dette ansvaret skulle overføres i forbindelse med kommunereformen. Det er ærlig å snu, kjære Arbeiderpartiet, men man kan ikke komme i ettertid og si at vi ikke følger opp vedtakene. Det er et bredt flertall i Stortinget som sier at frivillighetsansvaret skal flyttes til kommunene. Når det viser seg at man ikke liker følgene, er det helt ok å snu, men ikke påstå at man ikke har vært for det.

Presidenten: Kari Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Henriksen (A) []: Jeg skal ikke si at jeg blir forvirret i denne salen, for her skal vi ha et kaldt hode og et varmt hjerte, men det høres ut som om statsråden taler litt med to tunger. På den ene sida opplever jeg at statsråden nærmest beklager at hun, som kulturminister, må følge det Stortinget vedtok i 2014. På den andre sida anklager hun Arbeiderpartiet for å ha stemt imot. Jeg får ikke dette helt til å stemme. Arbeiderpartiet har vært imot å overføre driftstilskuddene til frivilligsentralene til kommunene. Det har vært Arbeiderpartiets politikk.

Viktig er også at dette får en distriktspolitisk konsekvens. Hva mener statsråden vil være effektene av den økonomiske politikken vi ser nå? Nå får de største kommunene, som kanskje har det største tilbudet, mer penger til frivillighet, mens de minste kommunene – Iveland og Kvæfjord, f.eks., som jeg nevnte i opplistingen min – der det kanskje er vanskeligst å få alternative tilbud som ikke er organisert av frivilligsentralene, får mindre.

Statsråd Trine Skei Grande []: For det første: Nei, som jeg leste fra innstillinga, var Arbeiderpartiet for å gjøre denne endringen.

For det andre: Det er ikke grunnlag for å si at frivilligheten og antallet frivilligsentraler i byene er større enn på bygda. Det er greit å mene at man skal forfordele små kommuner når det gjelder frivilligsentraler.

Det tredje jeg syns er underlig, er at man har absolutt ingen tiltro til at kommunene kommer til å ønske å ha dette tilbudet. Det virker som om man regner med at hvis kommunene slipper unna, kommer de ikke til å prioritere dette framover, da kommer dette garantert til å kuttes. Det interessante er at hvis det er noe som virkelig kjennetegner frivilligsentraler, kontra all annen frivillighet i Norge, er det at frivilligsentralene har vært etablert av kommunene. Det er kommunene som står for halvparten av inntektene til frivilligsentralene. Det er kommunene som har ønsket å ha det. Det er lokalpolitikere som har brent for at dette tilbudet skal være der – men man har ingen tiltro til at når kommunene skal bestemme alt, så kommer de fortsatt til å ønske å ha det tilbudet.

Presidenten: Kari Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Henriksen (A) []: Jeg har lyst å spørre statsråden om hun har snakket med frivilligsentralene i Norge om dette. Vi hadde budsjetthøring på mandag, og jeg kan fortelle statsråden – hvis hun ikke allerede har fått informasjon om det – at det kom massiv kritikk av ordningen fra frivilligfeltet. De mener at dette er en dårlig ordning, og det er Arbeiderpartiet enig med dem i. Selve rammeverket rundt frivilligsentralene vil forvitre med dette. Styrene vil forsvinne, og frivilligheten vil kunne gå inn i kommunene som en kommunal drift der de frivillige blir med på å støtte opp under det som er kommunale oppgaver. Dermed kan en del av det frivillige engasjementet, som har kjennetegnet frivilligsentralene, forsvinne. Det er bekymringen fra frivilligheten i Norge. Det kom fram gjennom en massiv kritikk.

Har ikke statsråden fått høre den kritikken som vi fikk høre under budsjetthøringen på mandag?

Statsråd Trine Skei Grande []: Det er litt rart at man sier at jeg ikke kjenner frivilligsentralene, ettersom jeg satt flere år som styreleder for norske frivilligsentraler. Jeg var med på å bygge opp dette systemet. Jeg var nummer to, etter Odd Einar Dørum, og satt i styret for det. Jeg styrte FRISAM, Frivillighetens samarbeidsorgan, lenge. Før jeg ble stortingsrepresentant, var dette noe av det jeg jobbet mest med.

Det er soleklart at vi har hatt en utvikling som har vært dramatisk i positiv retning, med en styrking av frivilligsentralene rundt omkring i hele landet. Men jeg må følge opp vedtaket som ble gjort i Stortinget i 2014, med støtte fra Arbeiderpartiet, om at vi må sørge for at mer av frivillighetsansvaret og mer av ansvaret i kommunalpolitikken flyttes nedover, nærmere folk. Dermed må vi – krone for krone – overføre de pengene, som vi har nesten fordoblet, til hver enkelt kommune.

Presidenten: Kari Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Henriksen (A) []: Jeg er veldig glad for, og jeg synes det er veldig bra at statsråden har drevet med frivillig arbeid. Da er det litt underlig at statsråden, som er ansvarlig for dette, ikke lytter bedre til det frivilligheten faktisk sier i dag: De er bekymret for utviklingen. Frivillighet Norge er bekymret, og frivilligsentralene er dypt bekymret for den utviklingen. Vi ser altså at kuttene skal overføres til en allerede stram kommuneøkonomi. Hvem er det som får hjelp av frivilligheten? Jo, det er noen ganger de som er rammet av regjeringas andre kutt – arbeidsledige, folk med kroniske sykdommer – som får brukt det frivillige engasjementet til andre innbyggere i kommunen for å få meningsfulle hverdager. Og det er dét som en nå mener står på spill, at den muligheten som skal være lik i alle kommunene, nå for det første blir ulik mellom kommunene, og den vil ramme folk som trenger aktivitet.

Statsråd Trine Skei Grande []: Uansett hvor mange ganger representanten sier at vi ikke syns dette er viktig, så har vi doblet det og økt med 100 sentraler. Da kan man ikke påstå at vi ikke syns det er viktig. Jo, vi syns dette er et veldig viktig arbeid.

Det som også er viktig for en statsråd, er å forholde seg til de vedtakene som er gjort i dette stortinget, sjøl om vedtakene ble gjort lenge før jeg ble statsråd og fikk ansvaret for feltet. Jeg følger opp det Arbeiderpartiet ba meg om, nemlig å flytte frivillighetspolitikken og ansvaret i frivillighetspolitikken, folkehelsepolitikken og de andre viktige politikkområdene ned til kommunene. Hvis det da er sånn at det å flytte makt ned til kommunene ikke er så viktig i Stortinget lenger, må ansvaret ligge der for å kunne være med på å utvikle det. Jeg må følge opp stortingsvedtak – det er jobben til en statsråd.

Presidenten: Kari Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Henriksen (A) []: Det er bra, men så vidt jeg husker, var i hvert fall Venstre – og er det fremdeles – en av pådriverne for dette forslaget. Statsråden snakker veldig mye om fortida, hva som har skjedd og hva som er blitt gjort, og det er på bakgrunn av en annen ordning enn den som nå innføres av regjeringa. Derfor kan ikke jeg skjønne: Hvis statsråden er så opptatt av frivillig sektor og frivillighetssentralene, som jeg tror på at statsråden er, kan jeg på den ene sida forstå at argumentasjonen er at hun bare følger opp Stortingets vedtak, for det skal en selvfølgelig gjøre som statsråd, men jeg kan ikke forstå hvorfor ikke statsråden tar et initiativ til å lytte mer til de frivillige organisasjonene selv – skape en politikk og legge fram for Stortinget en videreføring som er mer i tråd med de mener er riktig, og som også Arbeiderpartiet står for.

Statsråd Trine Skei Grande []: Det er helt greit at Arbeiderpartiet har snudd på dette. Man kan snu på alle områder når det gjelder ønsket om å flytte makt nærmere folk, men da kan man ikke samtidig kritisere at kommunereformen ikke får innhold. Man kan heller ikke kritisere at regionreformen ikke får innhold, hvis hver enkelt gruppe mener at man får det best som egen post på statsbudsjettet, styrt under hvert departement. Jeg vil spre makt i samfunnet, jeg vil være med på en prosess der vi flytter makt nærmere folk, der vi flytter avgjørelsene nærmere folk, der vi flytter prioriteringene nærmere folk. Da må vi også av og til tørre å stå i noen debatter som handler om hvor det riktige vippepunktet ligger når det gjelder ansvaret for dette. Jeg mener at frivillighet virkelig er et av de områdene der kommunene burde hatt mye mer makt, der de burde hatt tilgang på pengene, der de burde ha prioritert det som er viktig i sin kommune. Det ligger i grunnlaget, og det var også Arbeiderpartiet enig i i 2014, at dette var et viktig grunnlag for kommunereformen, men vi møtes med at de mener at hver enkelt interesse har det best når staten styrer.

Presidenten: Kari Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Henriksen (A) []: Jeg har bare behov for å si at mye av den kritikken som kom fram på høringen, som det høres ut som om statsråden ikke har hørt, nettopp var at dette er et storstilt sentraliseringstiltak, for når vi overfører beregningsgrunnlaget til innbyggertall, vil de store kommunene få veldig mye mer penger enn de små kommunene. Og det betyr at dette er distriktspolitisk ødeleggende for frivilligheten i de små bygdene. Jeg var på seminar med Norges bygdekvinnelag her forleden, og de var også kjempebekymret for dette. Mennesker som driver med frivillighetsarbeid i små kommuner, sier at dette er ødeleggende for rammen rundt frivilligheten i små kommuner. Da gjelder det å tenke på framtida: Hvordan skal vi organisere dette i framtida? Der mener Arbeiderpartiet at den løsningen regjeringa har, ikke er bra. Jeg vil bare si at hvis statsråden velger å snu, støtter vi det, og vi skal heie på det.

Statsråd Trine Skei Grande []: Både som stortingsrepresentant og som politiker i regjeringa er det viktig å høre på stemmene der ute. Men det er også viktig å høre på dem som ikke kommer på høring. Det er også viktig å høre på dem som ikke har sterke organisasjoner og organisert aktivitet bak seg, dem som kanskje burde hatt en ekstra frivilligsentral, dem som kanskje burde hatt ekstra tilrettelegging for frivilligheten, som ikke har noen til å betale billetten for seg til Oslo for å sitte i høring her. Jeg er som frivillighetsminister opptatt av at vi skal legge til rette for hele den bredden av frivillige, også dem som ikke har sterke interessegrupper bak seg som kan komme hit til Stortinget med sin presentasjon. Derfor har vi doblet støtten til dette feltet. Det er helt soleklart at vi kan gå tilbake til det nivået det var da Arbeiderpartiet styrte, på antall frivilligsentraler og på støtten til hver enkelt frivilligsentraler, men da tror jeg nok at mange av dem som i dag jobber innenfor frivilligheten, blir ganske skremt.

Presidenten: Åslaug Sem Jacobsen – til oppfølgingsspørsmål.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Vi i Senterpartiet er opptatt av å overføre oppgaver til de nye regionene og kommunene, men vi er veldig opptatt av å ikke ødelegge ordninger som fungerer bra, og av å lytte til folk. Det gjorde heldigvis landbruksministeren da hun snudde i en veldig parallell sak, i saken om å putte tilskuddet til distriktsveterinærene inn i kommunerammen. Da lyttet hun til folk og snudde i den saken. Denne saken er veldig parallell, veldig lik den. Det viser seg nå at det egentlig er konkrete budsjettkutt for 256 kommuner, som vil få mindre penger til frivilligsentralene hvis dette står fast.

Media over hele landet forteller om x antall frivilligsentraler som nå tror at det rett og slett blir kroken på døra. I kulturministerens egen avis, Namdalsavisa, der hun kommer fra, lurer de på hvorfor hun ikke kan høre på folk fra landet som sier noe om dette, for dette er det stort sett bare de store byene som nyter godt av.

Vil ministeren være like lydhør og klok som sin kollega i Landbruksdepartementet og snu i denne viktige saken og ta kampen for frivilligsentralene og frivilligheten inn i regjeringen?

Statsråd Trine Skei Grande []: Den kampen jeg har tatt for frivilligsentralene, er at jeg har økt med hundre frivilligsentraler og nesten fordoblet tilskuddene til dem, slik at det også skal være rom for å gjøre den type disposisjoner som vi nå gjør.

Men her går Senterpartiet i den vanlige fella, at man hører på de interessene som bare representerer alt det bestående, mens det er veldig mange man ikke hører. Det er veldig mange mennesker som aldri vil kunne bruke en frivilligsentral, eller ha tilgang på den type sted, og som aldri kommer hit til Stortinget og forteller sin historie. Det er også en del av dette.

Så min oppfordring er at vi må gjerne finne gode løsninger her, men å tro at alt alltid er best når staten styrer det, det gjør ikke jeg. Jeg vil flytte makt nærmere folk, jeg vil flytte avgjørelser nærmere folk. Og det er soleklart at innenfor frivillighet, folkehelsearbeid og forebyggingsarbeid – alt det som sto i den merknaden som Arbeiderpartiet var med på sammen med regjeringspartiene for å få en styrket kommunereform, der vi gir ansvar nedover – håper jeg at vi i framtida kan finne gode løsninger, der vi også kan flytte makt nedover.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Mitt spørsmål går til landbruksministeren.

I hele sommer har beitenæringen og tamreinnæringen vært plaget av til dels store rovdyrangrep. Statssekretæren i Landbruksdepartementet har reist rundt for å møte bøndene. Fortvilte bønder i Grong, i Verdal og i Rendalen opplever å miste dyr, og årsaken er en rovdyrpolitikk som er ute av kontroll, og en rovviltforvaltning som ikke evner å gjøre noe med problemene.

I sommer har vi f.eks. hatt ulv i beiteområder i flere kommuner i Trøndelag, i Sogn og Fjordane og i Rendalen, områder der Stortinget har bestemt at det overhodet ikke skal være ulv. Her skal det være sau, det skal være tamrein og villrein. Likevel gjøres det ingenting for å få fjernet ulv fra disse områdene.

Statssekretæren i Landbruksdepartementet har vært rundt og lovet bøndene at antallet ulv skal ned til bestandsmålet. På et seminar i Elverum sa statssekretæren at det er for mange ulv i Norge, og at regjeringens målsetting er at vi skal ned til bestandsmålet.

Denne regjeringen har i gjentatte år overprøvd rovviltnemndene, og det betyr at vi i dag ligger skyhøyt over bestandsmålet for ulv – nesten dobbelt så høyt som bestandsmålet.

Så må jeg si at overfor folk som er fortvilet, også over å miste beitedyr, skal en være forsiktig med å love ting man ikke kan holde. Landbruksdepartementet må heller ikke stille seg i en situasjon der de blir en slags lynavleder for regjeringens egentlige rovviltpolitikk. Det vil ikke være å ta folk på alvor. Så når statssekretæren nå er ute og lover at man skal ned til bestandsmålet for ulv, er mitt spørsmål til landbruksministeren: Hvordan vil statsråden bidra til at regjeringen skal oppfylle det løftet og komme ned til bestandsmålet for ulv i Norge?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har lyst til å begynne med en litt annen inngang. Vi har en delt målsetting på rovdyr. Vi har et forlik i dette hus om hvordan vi skal forvalte den utfordringen som er. Jeg har selv, for to uker siden, vært i Nordland og møtt reindriftseiere som har mistet en stor prosentandel av sine kalver, nettopp fordi en har opplevd at de er blitt tatt av rovdyr. Da er det viktig at vi som fellesskap klarer, både i storting og i regjering, å ha begge de to tankene i hodet. Det var grunnlaget for den delte målsettingen for rovdyrpolitikk som vi faktisk har.

Ut fra det har vi sagt at det skal være beiteprioriterte områder, og det skal være områder som er lagt til grunn for vilt. Dermed må vi også, når man ikke har tatt ut det som gjelder for f.eks. ulv, ta den diskusjonen og få ned det tallet, fordi det er utfordrende i beiteprioriterte områder.

Marit Arnstad (Sp) []: Statssekretæren ga klare løfter, ikke om at vi bare skal ta ut ulv i beiteprioriterte områder, men at vi skal ned til bestandsmålet. Jeg registrerer at statsråden ikke er i stand til å svare på hvordan hun skal bidra til det i regjering. Situasjonen er rett og slett litt for alvorlig til at en skal reise rundt og kaste blår i øynene på folk og skape falske forhåpninger. Med en slik alvorlig situasjon må ikke Landbruksdepartementet reise rundt i Distrikts-Norge og gi inntrykk av at en vil gjøre noe annet – og mer – hvis en ikke har tenkt å gjøre det. Den samme statssekretæren sa til Nationen på mandag denne uka at regjeringens forslag i budsjettet om at bjørn nå skal gis fortrinnsrett i beiteområder, ikke skal gjennomføres. Altså: Klimadepartementets budsjett på dette området skal ikke gjennomføres. Det betyr jo at det må gjøres noe når det gjelder akkurat det.

Hvordan har Landbruksdepartementet og statsråden tenkt at en her skal overprøve det som står i budsjettproposisjonen fra Klimadepartementet om at dagens yngleområder blir utvidet? Hvordan skal den feilen i Klimadepartementets budsjett rettes opp?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg som statsråd forholder meg til regjeringens rovdyrpolitikk og forliket i Stortinget, og forliket i Stortinget er at en skal prioritere beiteprioriterte områder. Det betyr at ca. 55 pst. av det norske arealet per i dag faktisk er prioritert til rovdyr. Det andre, 44 pst., er til husdyr – eller beiteprioritert. Da er vi nødt til å følge vedtaket i Stortinget. Jeg som statsråd fra Landbruks- og matdepartementet kommer til å følge det forliket, kommer til å gjøre det som er regjeringens politikk, nemlig å følge rovdyrforliket i Stortinget.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp) []: Ja, det er jo nettopp det jeg spør om: Hva er nå regjeringens rovdyrpolitikk? Er det den fra Klimadepartementet, som i budsjettproposisjonen skriver at hunnbjørner skal ha fortrinnsrett også i beiteområdene, eller er det den fra statssekretæren i Landbruksdepartementet, som sier til Nationen at det som er foreslått i Klimadepartementets budsjett, er feil og må rettes opp? Er det slik at det er Klimadepartementets ønske om at en skal overprøve rovviltnemndene hvert år og dermed få en skyhøy ulvebestand, langt over bestandsmålet, eller er det statssekretæren i Landbruksdepartementets ønske om å få ulvetallet ned til bestandsmålet? Jeg etterspør nettopp det: Hva er regjeringens rovdyrpolitikk?

Presidenten: Som det vises til i spørsmålet, ligger rovdyrforvaltningen inn under klima- og miljøministerens konstitusjonelle område, men det dras også opp knyttet til landbruksinteresser, så jeg overlater …

Marit Arnstad (Sp) []: Her er det konkrete uttalelser fra Landbruksdepartementet som jeg kan …

Presidenten: … fortsatt til statsråd Vervik Bollestad å svare på det spørsmålet.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg er fullstendig klar over at dette ligger under en annen statsråd. Samtidig ligger det en delt målsetting i dette som også ligger under mitt departement. Landbruks- og matdepartementet er en del av det å finne løsninger på de utfordringene som foreligger, nettopp fordi det er en delt målsetting.

Når det gjelder selve budsjettforslaget til klimaministeren, må representanten ta det med den statsråden. Jeg forholder meg til regjeringens politikk, og regjeringens politikk har en delt målsetting. Regjeringens politikk er å følge opp forliket som er gjort i Stortinget.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg har lest Klimadepartementets budsjett på dette området, og i det budsjettforslaget står det ikke at det er Klimadepartementets forslag at hunnbjørner skal ha fortrinnsrett i beiteområdene, det står at regjeringen legger det til grunn. Så går statssekretæren i Landbruksdepartementet ut og mener det motsatte i avisene og i norsk offentlighet.

Det er da jeg spør meg: Er det slik at denne feilen i Klimadepartementets budsjett vil bli rettet opp i Stortinget, eller er det slik at regjeringen her snakker med to tunger og kaster blår i øynene på beitebrukere, som har en vanskelig nok situasjon uten at de skal være nødt til å oppleve det i tillegg?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg lyst til å begynne med å si at er det noe jeg som landbruksminister og Landbruksdepartementet ikke gjør, er det å kaste blår i øynene på folk. Vi i Landbruks- og matdepartementet ønsker å bidra til at vi klarer å få fulgt opp den delte målsettingen som er på rovvilt, en målsetting som er bestemt også i dette huset, en målsetting som er en balansert avtale nettopp for å kunne ivareta både beiteprioriterte områder og samtidig rovdyrpolitikken.

Presidenten: Nils Kristen Sandtrøen – til oppfølgingsspørsmål.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: I Nord-Østerdalen, Hedmark og hele Innlandet har det vært stor frustrasjon – og er stor frustrasjon – over at Erna Solberg har nektet å følge opp det demokratiske vedtaket som er gjort i Stortinget med tanke på bestandsmål på ulv, og at bestanden er blitt dobbelt så stor som nasjonalforsamlingen har vedtatt at den skal være. Det jeg vil si er bra av landbruksministeren, er: I et skriftlig spørsmål jeg stilte landbruksministeren, er det et faktum, som ikke er imøtegått, at bestanden nå er dobbelt så stor som den skal være. Det gir oss for første gang grunnlag for å handle i tråd med det Stortinget har vedtatt.

Det er bekymringsverdig at denne handlingen har uteblitt så lenge, for folk er frustrerte og begynner å gi opp håpet om at et demokratisk vedtak skal bli oppfylt. Derfor tenker jeg at statsråden nå kan få muligheten til bare å svare helt enkelt ja på om bestandsmålene til vinteren nå vil bli fulgt opp som det er vedtatt.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har sagt mange ganger at vi ønsker å oppfylle vår del av forliket. Det er derfor jeg også svarer på skriftlige spørsmål – fordi det er en kjempeutfordring ute i næringen. En møter det hver eneste dag i næringen, og da er vi nødt til også å følge opp bestandsmålene. Jeg skal gjøre ut fra mitt ståsted og min jobb det jeg kan gjøre for å få bestandene så bærekraftige at det ikke også samtidig går ut over de næringene som vi vil ha, nemlig beitebaserte næringer.

Presidenten: Nils Kristen Sandtrøen – til oppfølgingsspørsmål

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det var dessverre et litt uklart svar, men vi får se hva som kommer til vinteren.

Jeg har lyst til å stille et litt mer prinsipielt spørsmål. Utenfor Stortinget har det to ganger vært markeringer for å oppfylle et demokratisk fattet vedtak. Det har vært veldig sjelden i norsk historie, men det har skjedd i forbindelse med denne saken. Da er det egentlig ikke så vanskelig å skulle innfri det som Stortinget har bestemt – det er bare å gjøre jobben. Ser statsråden at det har blitt noen endring etter at Kristelig Folkeparti kom inn i regjeringen? Eller er det fortsatt sånn at Erna Solberg vil nekte å følge opp det tydelige bestandsmålet som er satt, sånn at vi nå kommer ned på det?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Regjeringens politikk er å følge opp det forliket som ligger i Stortinget. Da må vi gjøre det ut fra de forutsetningene som ligger, og jeg som statsråd har svart nå at jeg skal gjøre det som ligger i min makt, for å følge opp dette ut fra mitt ståsted. Men regjeringen er tydelig på at vi forholder oss til stortingsvedtaket og det forliket som ligger i Stortinget.

Presidenten: Nils Kristen Sandtrøen – til oppfølgingsspørsmål.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det var fortsatt det samme litt diffuse svaret. Hvis vi går tilbake til det som er situasjonen, at både sau, rein og hund har blitt tatt i Rendalen i den siste tiden, er det en følelse av at hele regjeringen og rikspolitikere, som blir brukt som et begrep, svikter et lokalsamfunn. Det er ganske alvorlig når det skjer. Da lurer jeg på om statsråden tar inn over seg det ansvaret faktisk å få formidlet at her er det gjort et klart vedtak, et demokratisk fattet vedtak, og at det er opp til norsk politikk å avgjøre hvordan framtiden for beitenæringen i f.eks. Rendalen skal være.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Ja, jeg som statsråd tar inn over meg det ansvaret. Og ja, jeg skal gjøre det som ligger i min makt for å ivareta også det at det skal være et aktivt landbruk i Rendalen spesielt, som har hatt den største utfordringen akkurat de siste månedene.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Etter å ha høyrt på denne runden, som har vore ganske forvirrande om kven som uttaler seg på vegner av regjeringa og ikkje, har eg eigentleg berre eitt spørsmål, og det er: Når statssekretæren i Landbruksdepartementet i framtida reiser rundt om i landet og uttaler seg om rovdyrpolitikken, kan ein då leggja til grunn at han uttaler seg på vegner av regjeringa?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg tenker at når vi har en statssekretær som nå har møtt dem det gjelder – møtt bønder, møtt politikere, møtt administrasjonen i disse kommunene – er det nettopp for å ivareta befolkningen. Det er samtidig også viktig å få innspill. Statssekretæren reiser aldri rundt på egen hånd – han reiser selvfølgelig rundt på vegne av departementet som han representerer.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.