Stortinget - Møte mandag den 8. mars 2021

Dato: 08.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 274 L (2020–2021), jf. Prop. 80 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [17:30:37]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Parat/YS og NHO og Fagforbundet/LO og NHO i forbindelse med hovedtariffoppgjøret 2020 (Innst. 274 L (2020–2021), jf. Prop. 80 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Jon Georg Dale får ordet på vegne av saksordfører Erlend Wiborg.

Jon Georg Dale (FrP) []: Det er Erlend Wiborg som har vore saksordførar, men han er ute i permisjon i dag, så då måtte vikaren steppe inn. Eg har lova å takke komiteen frå saksordføraren for godt samarbeid også i denne saka.

Uansett: Saka handlar som kjent om bruk av lønsnemnd i arbeidstvistar mellom Parat/YS og NHO i hovudtariffoppgjeret for 2020, der regjeringa på bakgrunn av meldinga frå Helsetilsynet valde å setje i gang det vi munnleg omtalar som tvungen lønsnemnd.

Komitébehandlinga har vist klart at det er eit tydeleg og solid fleirtal som støttar regjeringas vurdering av dette, og som legg Helsetilsynets vurderingar – som var utgangspunktet for regjeringa – til grunn for den posisjonen vi også tek i dag.

Det skal vere moglegheit for å forhandle sine løns- og arbeidsvilkår gjennom dei ordinære forhandlingane, men i dette tilfellet meinte Helsetilsynet det var risiko for at dette kunne gå ut over liv og helse, og regjeringa valde med det å avslutte dei aksjonane som var, ved bruk av den lovheimelen vi i dag har for dette. Det sluttar i alt vesentleg Stortinget seg til at var ei rett vurdering. Eg går ut frå at mindretalet gjer greie for dei posisjonane dei har hatt.

Arild Grande (A) []: La meg starte med å fremme forslaget i innstillingen som Arbeiderpartiet står bak sammen med Sosialistisk Venstreparti.

Det er jo et uvanlig skritt at vi fremmer forslag om at en sak om tvungen lønnsnemnd skal sendes tilbake til regjeringen til ny vurdering. Så vidt jeg vet, har nok ikke det skjedd før at Stortinget gjør det. Nå skjer det neppe i dag heller, men vi mener det er grunn til å lytte til og ta på alvor de innspillene som kom til komiteen fra Fagforbundet i brevs form underveis i komiteens behandling av denne saken. Der kommer det fram opplysninger om at Helsetilsynets vurdering av at det forelå fare for liv og helse, ikke var basert på en korrekt beskrivelse av bemanningssituasjonen og pleietilbudet. Fagforbundet peker på at verken regjeringen eller Helsetilsynet tok kontakt med arbeidstakersiden for å kvalitetssikre det faktiske grunnlaget før beslutningen ble tatt, og at Fagforbundet mener at det ble gjort en sammenblanding av virkningene av streikene til Fagforbundet og YS uten at den enkelte streiken ble vurdert hver for seg.

Jeg mener dette er en alvorlig sak. Norge har ratifisert flere internasjonale konvensjoner som verner om organisasjonsfriheten, bl.a. kjernekonvensjonene til ILO, 87, 98 og 154. Slik de har blitt tolket av ILOs egne organer, stilles det strenge krav for inngrep i streikeretten. Men det åpnes likevel for inngrep dersom streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller store deler av befolkningen i fare. Det er med andre ord snakk om en meget høy terskel for å gripe inn med tvungen lønnsnemnd i streik.

Regjeringen stiller selv Norges forhold til ILOs kjernekonvensjoner i et underlig lys i den forrige saken vi behandlet om tvungen lønnsnemnd. Så også i denne, for man skriver at man forholder seg til de internasjonale forpliktelsene Norge har inngått, men samtidig skriver regjeringen:

«Dersom det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener Arbeids- og sosialdepartementet at det under enhver omstendighet er nødvendig å gripe inn i konfliktene.»

Vi vil gjerne ha svar på hvorfor regjeringen ikke tok kontakt med arbeidstakersiden for å kvalitetssikre grunnlaget før beslutningen om tvungen lønnsnemnd ble tatt, og hvordan statsråden har forsikret seg om at den beslutningen var i henhold til den lovfestede streikeretten og internasjonale forpliktelser.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Som flere har vært inne på, tar denne saken for seg arbeidstvisten mellom Parat/YS og NHO og også mellom Fagforbundet/LO og NHO i forbindelse med hovedtariffoppgjøret i 2020. Disse arbeidstvistene førte til en streik som ble trappet opp i flere omganger, og det ble gjennomført parallelle meklinger etter innkalling fra Riksmekleren, der begge overenskomstene var til mekling.

Den 26. januar 2021 rapporterte Helsetilsynet om at streiken i konflikten ville utsette særlig utsatte og sårbare personer for et betydelig funksjonsfall og helsefare, og at streiken medførte fare for liv og helse. Dette førte til tvungen lønnsnemnd, og Høyre støtter forslaget til lov om lønnsnemndbehandling her i dag.

Men i et skriftlig innspill fra Fagforbundet blir det framholdt at Helsetilsynets vurdering ikke bygger på en korrekt beskrivelse av bemanningssituasjonen og helsetilbudet, fordi Helsetilsynet ikke tok kontakt med arbeidstakersiden for å kvalitetssikre sin vurdering. De mener også videre at det ble gjort en sammenblanding av virkningene av de to streikene uten at de ble vurdert hver for seg.

Proposisjonen viser at Helsetilsynet løpende vurderte konsekvensene av de to streikene. Da det ble varslet en økning fra én til fire streikende i den aktuelle virksomheten, ble det tidlig klart at dette kunne medføre en alvorlig situasjon. Det ble derfor foretatt ytterligere grundige vurderinger av situasjonen i samråd med den aktuelle Statsforvalteren. Helsetilsynet har den nødvendige kunnskapen og kompetansen til å foreta disse vurderingene, som gjøres på et medisinsk grunnlag, og der partene i konflikten ikke er en del av vurderingen.

Det var videre det samlede uttaket i de to streikene som gjorde det nødvendig å gripe inn med tvungen lønnsnemnd. Det er den samlede virkningen av den faktiske situasjonen som myndighetene vurderer. Det er ikke myndighetene og Helsetilsynets jobb å gjøre en vurdering av én av de to streikene eller av konsekvensene dersom færre hadde blitt tatt ut i streik. Helsetilsynet må faktisk vurdere den faktiske situasjonen.

Senterpartiet framhever i sine merknader sitater fra Helsetilsynets vurdering i en tidligere fase av streiken, noe som gir en litt skjev saksframstilling. Proposisjonen oppsummerer Helsetilsynets vurdering den 15. januar og den 26. januar på morgenen med tilsynets vurdering på det aktuelle tidspunkt, ikke som Helsetilsynets endelige vurderingsgrunnlag. Proposisjonen viser til at Helsetilsynet litt senere den 26. januar hadde dialog med Statsforvalteren for en nærmere vurdering av situasjonen, nettopp fordi de mente «det muligens var i ferd med å oppstå en krevende situasjon». Det var etter dette det ble konkludert med at det varslede streikeuttaket, sett i sammenheng med den allerede pågående streiken, ville medføre fare for liv og helse.

Høyre støtter med andre ord innstillingen og mener at ILOs kjernekonvensjoner er ivaretatt, og mener også at det ikke er nødvendig med en ny vurdering av grunnlaget for tvungen lønnsnemnd.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Statsråden sa i den forrige saken at det var partene, altså arbeidsgiver og arbeidstaker, som forhandlet lønn. Sånn er det også for velferdstjenestene, og nå står vi, i virkeligheten, i en sak. Her er det to parter – det er arbeidstakerne og arbeidsgiverne – og i en slik sak må arbeidstakerne også ha maktmidler og en mulighet til å sette makt bak kravene sine og gå til streik. Det er noe som vi har erfart gjentatte ganger er veldig vanskelig i bransjer som har ansvaret for omsorg av mennesker. Her har vi to overenskomster. Det er overenskomst 453, mellom LO og NHO, og overenskomst for barne- og ungdomsverntjenesten, mellom Parat/YS og NHO. Etter å ha gått gjennom denne saken må jeg si at regjeringen hadde et meget svakt grunnlag for å avblåse streiken og kreve tvungen lønnsnemnd.

Vi har gått gjennom dokumentene. Det som blir sagt fra Helsetilsynet, er at en på et tidspunkt indikerer at streiken medførte konsekvenser for helsetjenestens evne til å ivareta liv og helse. Så heter det at «det muligens var i ferd med å oppstå en krevende situasjon». Så konkluderer Helsetilsynet at det ville medføre fare for liv og helse. Det var noen få pleieteam dette gjaldt, og som var grunnlaget for Helsetilsynets beslutning, som regjeringen fulgte opp. Jeg må si det er et ganske spinkelt grunnlag. Når vi så får Fagforbundets beskrivelse av hva som faktisk skjedde, kan ikke Senterpartiet annet enn å si seg enig i Fagforbundets beskrivelse av at her var ikke grunnlaget til stede.

Men så skjedde det at det ble en avslutning av streiken. Arbeidet ble gjenopptatt. Når det er et faktum, er det etter vår vurdering vanskelig å ikke gå inn for at en får fullføre det løpet en har lagt, nemlig å gjennomføre den Rikslønnsnemnda som kommer som resultat av den loven vi nå vedtar. Derfor støtter Senterpartiet innstillinga. Men jeg må si at hele bakgrunnen for denne saken er så spesiell, så svak, at det er noe Rikslønnsnemnda må ta hensyn til i den videre prosessen, for det gjør jo snart hele streikeretten på helse- og omsorgsområdet illusorisk, når vi ser hvordan det her er blitt praktisert.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Streikeretten er ein sentral del av den vellykka norske modellen og har sidan fyrstikkarbeidarstreiken, den første norske streiken i 1889, representert arbeidsfolks makt mot arbeidsgjevarane.

Fagorganisering er ein føresetnad for eit velfungerande arbeidsliv, og høg organiseringsgrad med aktive fagforeiningsmedlemmer er viktig for heile samfunnet. Det er viktig at trepartssamarbeidet held fram, men vel så viktig er det at alle partane respekterer rettane til dei andre partane.

I den aktuelle saka me no debatterer, er det gode grunnar til å stilla spørsmål om grunnlaget og inngrepet frå Arbeids- og sosialdepartementet. Det skaper uro for framtidige arbeidslivskonfliktar og streikar. I brevet frå Fagforbundet, signert av leiaren, Mette Nord, heiter det bl.a.:

«Fagforbundet anser Prop. 80 L som en innskrenkning av streikeretten som er i strid med den lovfestede streikeretten og internasjonale forpliktelser.»

Det burde vore kontakt mellom staten ved regjeringa eller Helsetilsynet og arbeidstakarsida, og ein burde vurdert den enkelte streiken og konsekvensen av dei kvar for seg. Det er veldig uheldig dersom det vert gripe inn unødig mot streikeretten, og det må ein unngå for framtida. Dersom det faktisk ikkje var fare for livet, er det gripe inn mot streiken på feilaktig grunnlag.

Fagrørsla har gjeve oss noko av det me liker best med Noreg. Tryggleik for arbeid, tid til å kvila og til å ha fri. Gode løns- og arbeidsforhold, ein pensjon ein kan leva av, små forskjellar og store moglegheiter.

Me skal vera takksame for alt dette, men det har ikkje kome gratis. Det har kome som følgje av sterke fagforeiningar, tydelege krav og streik at arbeidarar har rett til å leggja ned arbeidet og protestera mot forholda, enten det gjeld løn, arbeidsforhold eller anna som er viktig for at alle har eit arbeid dei kan leva med, ikkje berre eit arbeid dei kan leva av.

Eg vil avslutta med det diktaren Stig Holmås har sagt om fagforeiningane:

«Jeg etterlater mine barn dette diktet

For at de skal lære å elske vindene, havet,

Den søte lukten av stor kjærlighet, -

og fagforeningene.

Uten dem hadde vi ingenting.

Den sultne ser ikke det vakre.

Den trette orker ikke elske.

Jeg etterlater mine barn dette diktet

For at de skal lære å elske vindene, havet,

Den søte lukten av stor kjærlighet, -

og fagforeningene.

Uten dem hadde vi ingenting.»

Seher Aydar (R) []: Den 8. mars er en feminist ofte ganske opptatt. Hun prøver å rekke både arbeidskamp, klassekamp og kvinnekamp på én dag.

I dag kommer Rødt til å stemme mot bruken av tvungen lønnsnemnd i streiken mot NHO for å heve lønnen i private omsorgsbedrifter. Rødt er imot at regjeringen grep inn mot streiken, fordi dette skjedde på feil grunnlag, og også fordi vi mener at de ansatte kjempet en rettmessig kamp – en kamp de skulle fått lov til å fortsette.

Ansatte innenfor private helse- og omsorgsinstitusjoner kan ikke bli lønnstapere bare fordi de har en viktig og samfunnskritisk jobb. Dette var en streik der lavtlønte kjempet for å kunne nærme seg det de tjener i offentlig sektor, men de ble stoppet av regjeringen. Det var et kraftig slag mot fagbevegelsens kamp mot store lønnsforskjeller.

Norge har flere ganger fått internasjonal kritikk for at vi ikke gjør nok for å sikre streikeretten. Vi mener denne streiken kunne og burde ha fortsatt hvis regjeringen hadde gjort jobben sin. Den 27. januar hevdet Helsetilsynet at streiken ville medføre fare for liv og helse fra og med 27. januar. Fagforbundet har informasjon som viser at Helsetilsynets vurdering ikke var basert på en korrekt beskrivelse av bemanningssituasjonen og pleietilbudet. Verken regjeringen eller Helsetilsynet tok kontakt med arbeidstakersiden for å kvalitetssikre det faglige grunnlaget for beslutningen. Det sier Fagforbundet. Fagforbundet mener også at streikene til Fagforbundet og YS ble blandet sammen uten å vurdere den enkelte streik for seg.

På dette sviktende grunnlaget konkluderte Helsetilsynet med at streikene i konflikten mellom Parat/Fagforbundet og NHO Service og Handel ville medføre fare for liv og helse. Deretter kalte arbeids- og sosialministeren partene inn til møte. Partene bekrefter på møtet at de ikke så noen mulighet for å komme til enighet. Straks etter grep statsråden og regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd i begge konfliktene.

Regjeringens passivitet truer streikeretten i Norge. Det truer ikke bare streikeretten for helse- og omsorgsarbeidere, men for alle som kjemper for en anstendig lønn. Det er alvorlig når streiken blir stoppet uten at det er grunnlag for det. Det er en alvorlig innskrenkning av den lovfestede streikeretten og internasjonale forpliktelser, og det svekker tilliten både til Helsetilsynet og ikke minst til regjeringen.

Rødt vil stemme mot bruken av tvungen lønnsnemnd i denne saken. Streiken måtte styrkes, ikke svekkes. Og retten til å benytte tvungen lønnsnemnd ved streik må avvikles.

Når ansatte i kommersielle selskaper tjener for lite, er regjeringen mer opptatt av å forsvare de kommersielle selskapene enn streikeretten. Sånn burde det ikke være.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er ingen som ønsker å ha saker om tvungen lønnsnemnd. Hver gang det skjer, blir det understreket overfor både arbeidsgiver og arbeidstaker at de har et ansvar for å unngå at man havner i en slik situasjon. Det er også verdt å understreke, særlig etter det siste innlegget, som jeg ikke klarer å karakterisere uten å være uparlamentarisk, at streik og lockout er helt lovlige virkemidler. Vi skal tåle det. Det skal være irrelevant for denne forsamlingen og for meg som statsråd hva som er grunnlaget for en streik, så lenge den er innenfor de lovlige rammene – helt irrelevant.

Det som derimot er en begrensning og en ramme som alle statsråder forholder seg til, er hvis det medfører fare for liv og helse. Da er det ikke sånn, som man kan få inntrykk av her, at det er en vurdering som nærmest blir kokt sammen på egen hånd i Arbeids- og sosialdepartementet. Vi har en rutine for dette. Vi har en rutine som sier at det er et uavhengig tilsyn, Helsetilsynet, som vurderer dette. Og Helsetilsynet vurderte da, for å sitere fra proposisjonen hvor vi beskriver dette, at det «ville utsette særlig utsatte og sårbare personer for et betydelig funksjonsfall og helsefare, og at streikenes» – i flertall – «konsekvenser ville medføre fare for liv og helse fra onsdag 27. januar 2021 klokken 08.00».

Både helsemyndighetene, som gjør denne vurderingen uavhengig – og det er et helt avgjørende poeng at dette er en faglig vurdering uavhengig av hva departementet måtte mene – og også departementet er veldig klar over at det pågikk to streiker samtidig. Selv om streikene berørte de samme virksomhetene, var dette to konflikter. Allikevel: Når flere streiker rammer samme virksomheter på samme tid, må altså Helsetilsynet, som er et uavhengig faglig organ, vurdere de samlede konsekvensene av konfliktene.

Den siste opptrappingen som ble varslet, innebar at Parat tok ut tre medlemmer i en virksomhet som allerede var rammet av streik, og Helsetilsynet vurderte at de samlede konsekvensene av de to streikene i denne virksomheten ville medføre fare for liv og helse.

For å løfte blikket litt fra denne saken, for dette er en sak som ingen arbeids- og sosialminister liker, men som alle arbeids- og sosialministere må forholde seg til, er det altså slik at jeg ville vært veldig skeptisk hvis jeg som stortingsmindretall mente at departementet skulle gå inn i en slags forhandlingssituasjon med et uavhengig tilsyn som mente at det her var fare for liv og helse. Jeg ville vel også, selv om vi skal være vare på at politisk inngripen og tvungen lønnsnemnd er drastisk og har klare rammer, vært veldig var på hvilke konsekvenser det kunne fått for legitimiteten til ordningen fremover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) []: Nå har både statsråden og Heidi Nordby Lunde bekreftet at begge streikene og den samlede virkningen av det ble sett under ett. Dermed kan vi slå fast at det var med bakgrunn i Parats streik at de samlede konsekvensene ble ansett å være for belastende og førte til at statsråden grep inn med tvungen lønnsnemnd. Dermed kan vi også slå fast at LOs og Fagforbundets selvstendige streikerett med dette er innskrenket.

Mener statsråden at parallelle streiker for to forbund faktisk heretter skal ses under ett, når det kun var YS-forbundet Deltas opptrapping som lå til grunn for Helsetilsynets vurdering? Hvordan har statsråden forsikret seg om at denne beslutningen var i henhold til den lovfestede streikeretten og internasjonale forpliktelser?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er ikke mulig å svare på representanten Grandes spørsmål uten å gå i rette med et par av premissene.

For det første: Det er ikke slik at begrunnelsen er at streiken er «for belastende». Begrunnelsen i slike saker er at de utgjør en fare for liv og helse. Punktum.

Punkt to: Helsetilsynet har ikke sagt at det er bare Parats streikeuttak som gjør dette. De har sagt at kombinasjonen av de to arbeidskonfliktene når det er varslet en opptrapping, utgjør en fare for liv og helse. Da er det for øvrig interessant, selvfølgelig, som representanten Lundteigen gjorde, å vise til merknadene fra tidligere på dagen, men Helsetilsynets konklusjon i løpet av kvelden er at dette vil medføre fare for liv og helse fra onsdag 27. januar klokken 08.00. Det er det jeg som statsråd må forholde meg til.

Når det gjelder den siste delen av spørsmålet, er det godt drøftet og vist til på proposisjonens side 3, hvor vi også vurderer dette opp mot de internasjonale forpliktelsene Norge har.

Arild Grande (A) []: Fagforbundets brev til komiteen viser at det Helsetilsynet påsto forelå som grunnlag for at man skulle gripe inn med tvungen lønnsnemnd, var et feilaktig grunnlag. Den siste som ble tatt ut i streik, var vel en vaktmester/driftsleder – neppe en person man kan anse ved uttak representerer fare for liv og helse.

Uten at vi skal gå for detaljert inn i streiken og grunnlaget for vurderingene, er dette interessant: Regjeringen grep inn i sykehusstreiken i 2019, til sterke reaksjoner fra LO. Man grep inn i den forrige saken vi hadde til behandling om tvungen lønnsnemnd, til sterke reaksjoner fra fagforeningene. Man griper inn i denne saken, også til sterke reaksjoner. Kan vi forvente nå framover at regjeringen faktisk legger seg på den linjen at det ikke er et spørsmål lenger om en selvstendig streikerett for hvert forbund, men at disse sakene skal ses i sammenheng, og at det vil trumfe de internasjonale forpliktelsene Norge har å forholde seg til?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det virker som representanten Grande, god til å spørre som han er, har litt problemer med å ta inn over seg svarene han får. Jeg vil bare understreke igjen at Helsetilsynets vurdering er et uavhengig faglig tilsyn. Det er helt avgjørende for legitimiteten til dette at det ikke er politiske vurderinger som sådanne som ligger til grunn. Det er uavhengige faglige vurderinger som skal finne ut når det oppstår en fare for liv og helse. Det er en kombinasjon av de to konfliktene som gjør at situasjonen oppstår. Det mener jeg at jeg som statsråd må legge til grunn.

Jeg hørte representanten Grande lufte et forslag om at man kanskje kunne involvere partene i en slags dialog og prosess rundt dette. Jeg mener det vil være problematisk, rett og slett fordi man da ikke har det faglige grunnlaget for liv og helse som alle tidligere statsråder i mitt departement også har forholdt seg til, men gjør det isteden til en mer politisk forhandling, som jeg mener at det i dette tilfellet ikke er.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er et faktum at det var veldig få som ble tatt ut i streik. Det er et faktum at statsråden må ta Helsetilsynets tilrådinger på alvor. Men jeg syns at statsråden bør etablere en praksis med hensyn til Helsetilsynet som er sånn at de er veldig presise i sin beskrivelse av situasjonen. Her er beskrivelsen «indikerer» og «muligens var i ferd med», og det er et fåtall personer som er i streik, fordi avtalen ikke omfatter så mange.

Det er for meg ganske sterkt når Fagforbundets leder, Mette Nord, sier at regjeringas inngripen i streikeretten vil kunne bidra til å senke tilliten til framtidige vurderinger fra Helsetilsynet og vanskeliggjøre en hurtig avgjørelse der det faktisk er fare for liv og helse.

Er statsråden grunnleggende uenig i det Mette Nord sier?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg siterer fra Helsetilsynets begrunnelse, altså ikke tidligere vurderinger, men begrunnelsen sendt til departementet, referert på side 2 i proposisjonen, og dette er direkte sitat:

«Fra og med i dag, tirsdag 26. januar 2021 er totalt 4 ansatte miljøarbeidere (1 fra Fagforbundet og 3 fra Delta) tatt ut i streik ved dette botilbudet. Uttaket medfører alvorlige konsekvenser for særlig to av beboerne. Begge beboerne har vedtak om ulike tvangstiltak, som tilbakeholdelse, medisinering og skadeavverging.»

Hvis man leser Helsetilsynets begrunnelse, så er ikke det en generell, overordnet begrunnelse. Det er en helt konkret, spesifikk faglig vurdering knyttet til konsekvensen av to arbeidskonflikter på én institusjon, her helt konkret for to beboere. Det er den type faglige vurderinger Helsetilsynet gjør. Selv om jeg misliker det sterkt, er det noe jeg som statsråd må forholde meg til.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Seher Aydar (R) []: Det er den internasjonale kvinnedagen i dag. Jeg vil først gratulere alle kvinner med dagen.

Ryddige og gode arbeidsforhold er helt avgjørende for å sikre kvaliteten i velferdstjenestene. Når lønns- og arbeidsvilkår for dem som jobber innenfor velferdstjenestene, svekkes, kan det i neste omgang gå ut over kvaliteten på tjenestene. Kommersielle innen velferdstjenestene har profittmotiv. Det skaper press på lønns- og arbeidsvilkår. Lønnsnivået hos ansatte i kommersielle selskaper er i gjennomsnitt lavere enn hos offentlige, dette særlig innen hjemmetjeneste, barnevern og sykehjem. Velferdstjenesteutvalget påpeker at vi må forvente at det er potensial for innsparinger på lønns- og pensjonskostnader, særlig på grunn av utvikling i retning av sterkere konkurranse og press på avkastning fra eiere. Velferdsprofitørenes press på velferdens helter må stanse. Vi kan ikke tillate sosial dumping i offentlig finansierte velferdstjenester.

Det har nylig vært en streik for rettferdighet. Regjeringen sto ikke på riktig side. Det fins ikke en eneste god grunn til å tillate at de som eier kommersielle selskaper, skal bli mangemillionærer, mens de som jobber i velferden, skal bli utsatt for lønnspress. Og når de streiker for rettferdig lønn, blir de møtt med tvungen lønnsnemnd fra regjeringen.

De fleste som jobber i velferdssektoren, er kvinner. De bærer velferden vår på slitne rygger og knær, og mange blir uføre før pensjonsalder. På den andre siden har vi velferdsprofitørene, noen få, mektige, rike kapitaleiere som i all hovedsak er menn. Før var omsorgsarbeid utelukkende gratisarbeid utført av kvinner. Nå er det i større grad fellesskapets ansvar gjennom velferdsordningene. De kommersielle selskapene har vokst kraftig innen flere av våre velferdstjenester de siste 30 årene. Et område som tidligere betydde gratis arbeid for kvinner, har nå blitt «big business» for velferdsprofitørene. Ansatte i velferden fortjener økt lønn og flere kollegaer. Det må bli slutt på at milliardærer henter ut fortjeneste på slitet av deres arbeid, på bekostning av både arbeidsvilkår og velferden.

8. mars er en god dag for å støtte alle de som kjemper for gode velferdsordninger med rettferdige lønns- og arbeidsvilkår, og det oppfordrer jeg hele Stortinget til å gjøre.

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at sak nr. 9 omhandlet gode arbeidsvilkår for gode velferdstjenester, og at vi nå er på sak nr. 10, som omhandler lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene osv.

Arild Grande (A) []: Jeg skjønner godt at statsråden må og skal ta Helsetilsynets vurderinger på alvor. Det er riktig, og det er sånn det skal være. Men når man ikke har tatt seg bryet med selv å sjekke de faktiske forhold med de involverte partene eller forsikret seg om at Helsetilsynets vurderinger faktisk var det riktige, har statsråden et ansvar for den situasjonen vi nå har havnet oppi. Det kan ikke statsråden unndra seg ved bare å peke på Helsetilsynet.

Helsetilsynets vurderinger var åpenbart for svake. De var ifølge Fagforbundet fundert på feilaktig grunnlag, og det er til syvende og sist statsrådens ansvar hvordan regjeringen håndterer den informasjonsflyten og det ansvaret man har knyttet til også å forsvare streikeretten. Da er det rart, synes jeg, at når man får så massiv kritikk nok en gang fra fagbevegelsen, fra de involverte partene, som man fikk etter avslutningen av sykehusstreiken i 2019, som man fikk etter avslutningen av den nylige tvungne lønnsnemndssaken vi nettopp har behandlet i Stortinget, og som man også får i denne saken, er man ikke ydmyk nok til å se at dette kanskje gikk litt fort i svingene, var kanskje ikke fundert så grunnleggende grundig som det burde ha vært, når det samtidig er så pass mye som står på spill når det gjelder tilliten til systemet og til spillereglene i arbeidslivet, som statsråden selv er flittig til å understreke, og at man ikke er villig til å ta en ny vurdering av det. Jeg mener at statsråden ville vokst på å si at her tar man en ny vurdering. Hvis det hadde vist seg gjennom den prosessen at man hadde gjort de grundige vurderingene, og at man på den måten kunne tilbakevise påstandene som er fremmet, i dette tilfellet fra Fagforbundet, ville statsråden selv stått på tryggere grunn og kunne vært med og bidra til å heve tilliten til systemet. Det er ikke statsråden villig til, og dermed er i sum regjeringen i dag ansvarlig for at tilliten til hvordan dette systemet skal fungere, og tilliten til at spillereglene i arbeidslivet, og ikke minst at Norges internasjonale forpliktelser er ivaretatt, er svekket. Det må statsråden ta ansvar for og erkjenne at man selv har vært med og bidratt til. Det synes vi er trist, at vi nok en gang ser en sak der man innskrenker streikeretten i Norge.

Jon Georg Dale (FrP) []: Lenge trudde eg at det einaste ein trong viss ein skulle drive med politikk, var å telje til 85, for det er der fleirtalet skil seg i denne salen til vanleg. Etter kvart har eg også lært at det er ein fordel om ein kan lese sakspapir og bruker av tida si her på huset til å gjere det. Det er enkelte ting gjennom denne debatten som tyder på at opptil fleire representantar i alle fall har synda mot det siste, om dei kvalifiserer for det første.

Det som er realiteten når ein høyrer innlegget til representanten Grande, no sist f.eks., der han seier, og det er umogleg å oppfatte det på noko anna vis, at statsråden burde ha forsikra seg om at vurderingane frå Helsetilsynet var dei riktige, er: Kva slags kompetanse har departementet til å overprøve dei faglege vurderingane til Helsetilsynet på dette? Bør dei ha det? Bør det vere eit totrinnssystem i denne typen vurderingar? Kven andre enn Helsetilsynet kan gjere vurderingar knytte til liv og helse ved den enkelte institusjon i ein slik konflikt?

Arbeidarpartiet si tilråding og posisjon i denne saka er umogleg å lese som noko anna enn eit innstendig forsøk på å starte valkampen litt tidleg, i sitt forsvar for sine allierte i ulike delar av fagbevegelsen. Det er for så vidt prisverdig nok, men eg synest statsråden har gjort ganske klart greie for i replikkordskiftet med representanten Lundteigen kva som er den faglege grunngjevinga for den posisjonen regjeringa tok, og som Stortinget no sluttar seg til, nemleg konkrete vurderingar rundt det som er forsvarleg for enkeltpasientar.

At Arbeidarpartiet faktisk vågar å gjere det til eit politisk polemisk spørsmål ved behandlinga av denne saka og glatt gjer ei heilt anna vurdering enn Helsetilsynet, som dei tidlegare har hatt tillit til at gjer desse vurderingane på vegner av offentlege myndigheiter, er oppsiktsvekkjande. No får vi håpe at det ikkje med det første går så gale at Arbeidarpartiet igjen overtek regjeringskontora. Men om så skulle skje, er det verdt å merke seg korleis dei vil handtere denne typen spørsmål i framtida, for den linja Arbeidarpartiet legg seg på i dag, er dugande berre når ein er langt unna ansvar.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Jeg leste Fagforbundets brev til innstillingen, og jeg leste også sakspapirene hvor Helsetilsynets begrunnelse står, og jeg velger å sitere fra proposisjonen:

«Dette heldøgns botilbudet følger opp særlig sårbare og utsatte personer med psykisk utviklingshemming, autismespekterforstyrrelser og alvorlig psykiske lidelser (inkludert utfordrende, utagerende/voldelig atferd) som har sammensatte og omfattende bistandsbehov. De har behov for døgnkontinuerlig tilsyn og bistand, og er i særskilt stor grad avhengig av å ha kvalifisert og kjent personale rundt seg. Miljøarbeiderne er derfor ansatt for å følge opp bestemte pasienter, og går i såkalt medleverturnus (…)».

Så forkorter jeg noe og går til den enkelte pasienten:

«Fra og med i dag, tirsdag 26. januar 2021 er totalt 4 ansatte miljøarbeidere (1 fra Fagforbundet og 3 fra Delta) tatt ut i streik ved dette botilbudet. Uttaket medfører alvorlige konsekvenser for særlig to av beboerne. Begge beboerne har vedtak om ulike tvangstiltak, som tilbakeholdelse, medisinering og skadeavverging. De har begge behov for hjelp i dagliglivets gjøremål, i tillegg til et uttalt behov for å opprettholde faste og kjente rutiner i hverdagen for å minimere risiko for voldelig og utagerende atferd og skade på personer og materiell. Pasient 1 har 1:1 bemanning (dvs. at 1 ansatt følger pasienten gjennom hele døgnet) og vil stå uten oppfølging fra og med onsdag 27. januar 2021 og de neste 3 sammenhengende døgnene.»

Jeg tror ikke det var vaktmesteren som hadde ansvaret for å følge opp denne pasienten.

Høyre er helt enig med representanten Grande og Arbeiderpartiet i at gode lønns- og arbeidsvilkår er en forutsetning for gode tjenester, men vi mener også at vi skal oppfylle internasjonale krav og forpliktelser overfor de menneskene og de innbyggerne hvis liv vi er satt til å forvalte, og her anbefalte Helsetilsynet at man skulle gripe inn i en konflikt for at man ikke skulle påføre seg selv eller andre mer skade.

Jeg synes kanskje man av og til skal gå inn i hele konflikten, på vegne av alle deler av den, og ikke bare én enkelt del, og ikke bare på bakgrunn av ett brev fra én fagforening, men også på vegne av beboerne på disse institusjonene som man velger å omtale som «velferdsprofitører og kommersielle selskaper som ikke gjør noe annet enn å ha interesse for profitt», men som her altså gir livreddende skadeavverging for utsatte beboere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Votering, se tirsdag 9. mars
Forrige kapittel