Stortinget - Møte onsdag den 24. mars 2021

Dato: 24.03.2021
President: Ingjerd Schou

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:04:23]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: I går ble det vedtatt nasjonale tiltak for nedstenging i Norge. Gjenåpningen, som skulle annonseres i slutten av mars, er utsatt til april, og det er forståelig. R-tallet er for høyt, det kommer lokale utbrudd, og vi har ennå et stykke å gå for å bekjempe smitten.

Situasjonen er svært alvorlig for mange mennesker, for næringsliv, for bedrifter som går over ende, og ikke minst for dem som blir permittert, som mister jobben, og for dem som nok en uke og nok en måned må sitte inne, med de psykiske konsekvensene av det. Mange er slitne nå. Derfor må vi skjerpe innsatsen for å få kontroll med smitten, og det er naturlig å stille statsministeren spørsmål rundt det. Fire hovedgrupper med spørsmål trenger vi å få klarhet i. Det er knyttet til vaksiner, kontroll ved grensen, test- og analysekapasiteten vår og intensivkapasiteten i sykehusene.

Importsmitten først: Lenge har regjeringen sagt at vi er strengest i Europa, og spørsmål fra opposisjonen om obligatorisk testing og kontroll er nærmest avvist som relevante. Så får vi historier fra Gardermoen – hovedflyplassen – der folk kommer hjem. Mange tester seg ikke, og mange tar en hurtigtest og drar videre før de får resultatet. Vi har historien om personen som kom til Vestby kommune med Brasil-viruset påvist, men ikke ble holdt igjen på flyplassen. Vi hørte Amalie Aune si til TV 2 at da hun landet, var det bare fem som tok test, alle andre dro gjennom taxfree og ut i samfunnet. NRK avdekket at i første uke i mars var det fire av ti som ikke tok test, og mange av dem som tok test og skulle ta test nr. 2, gjorde det ikke.

Spørsmålet til statsministeren er: Har vi kontroll? Er hun tilfreds med måten testen ved grensen gjennomføres på?

Statsminister Erna Solberg []: La meg begynne med å si at den situasjonen vi er oppe i nå, er en situasjon som er både krevende og vanskelig, og jeg er enig med representanten i at det er viktig at vi nå har kontroll på alle ulike deler av dette. Nå var det i utgangspunktet fire temaer som ble tatt opp, men jeg forsto at spørsmålet først og fremst dreide seg om kontroll ved grensen. Jeg skulle gjerne kommentert alle de andre også, men det får jeg sikkert anledning til i senere spørsmål i spørretimen.

Vi har i dag et kontrollregime som er godt, men selvfølgelig ikke perfekt. Det er et krevende kontrollregime. Vi har jo Europas lengste grense, til Sverige. Derfor har vi begrenset antallet steder man kan krysse grensen. Vi har satt opp systemer for det, og vi jobber tett for å få det til. Når vi da får rapporter om eventuelle hull, ettergår vi også det. Men det er laget et veldig tydelig system for at man skal følges når man kommer, man skal gå til testingen, og man skal vente til man får resultatene. Vi jobber nå med en hjemmel for å pålegge folk å vente, eventuelt holde folk tilbake, også med makt, for at de ikke skal flytte seg før testresultatene er kommet.

Vi har nå innført pålegg om at de som har vært på det vi vil kalle unødvendige reiser, altså fritidsreiser, må gå i karantene. I første omgang må de på karantenehotell – alle skal gå i karantene, men de må gå i karantene på karantenehotell – i utgangspunktet i tre dager. Fra over helgen blir det slik at man må være i syv dager før man kan teste ut. Det skyldes at vi lærer på veien. En av de tingene vi har lært, er at når vi nå har fått satt sammen MSIS-systemet, altså smitteregister- og testsystemet og ankomstregimet, ser vi noen signaler som tyder på at vi er nødt til å være strengere med karantenegjennomføringen i private hjem. Da er det best å si at folk må være på hotell.

Jonas Gahr Støre (A) []: Jeg er enig i at vi må lære mens vi går, men det som er underlig med regjeringen her, er at det har vært påpekt fra tidlig i høst at denne kapasiteten ikke er god nok, ikke systematisk nok, ikke konsekvent nok. Resultatet av det ble full nedstenging, som rammer deler av næringslivet vårt veldig brutalt. Det er jo bedrifter som har ordentlig kontroll på egen håndtering av folk som kommer til Norge, med karantene, med testing, og har god kontroll, men de er nå rammet av at nedstengingen er ganske komplett. Jeg synes det er underlig at statsministeren her må si at de fortsatt har til vurdering systemer for at kontrollen skal gjelde på flyplassene. Det er en ganske regulær virksomhet som skjer ved våre flyplasser. Folk kommer, de lander, de går i land, og de drar gjennom samfunnet.

Så spørsmålet mitt er: Når er det statsministeren vil kunne si at nå har vi et system på plass som vi er tilfreds med, og som kan fungere for et land med lange, åpne grenser? Det hadde vi 12. mars i fjor, vi har det i år, og vi kommer til å ha det til neste år. Så når er hun i rute med at vi har tilstrekkelig kontroll?

Statsminister Erna Solberg []: Hvis jeg hørte at representanten sa «et system som kan fungere med åpne grenser», så vil det være basert på smittesituasjonen i landet.

Vi har fulgt de faglige rådene vi har, som representanten er klar over, og som stortingsflertallet også har vært enig med oss i, de tydelige faglige rådene, frem til romjulen, som var at testkapasiteten burde settes inn der det var mest behov for den. Testkapasiteten var det mest behov for knyttet til kommunenes oppfølging av TISK-arbeidet, og det å ha obligatorisk test ble ikke oppfattet som målrettet og godt nok før det muterte viruset kom i omløp. Da det muterte viruset kom i omløp, fikk vi et nytt faglig råd. Derfor etablerte vi testing på grensestasjonene. Vi etablerte et innreiseregister. Vi har nå fått til den digitale koblingen mellom innreiseregisteret og testsystemet. Vi har laget et stort apparat for å ringe opp alle som kommer over grensen, for å følge opp, gi beskjed, informere og være sikre på at de har fått all informasjon.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: La oss forfølge dette med testkapasitet inne i landet, innenfor grensen. Det er helt avgjørende hvis vi skal få kontroll med smitten, at vi tester vesentlig mer, mye, mange steder, for at vi skal kunne lykkes med åpning. Det vi nå leser, er at Danmark, som legger fram sin gjenåpningsplan, tester like mange på én dag som Norge gjør på en hel uke. Er statsministeren tilfreds med den kapasiteten vi nå har for testing?

Oslo har ønsket å gå foran. De sier at de har for store mangler ved laboratoriene til å kunne gjennomføre så mange tester som skal gjøres, det er begrensninger på personell som kan hjelpe til med å utføre testene. Må det være helsepersonell, kan det være andre som gjør det, og kan vi få til en massetesting? På meg virker det som vi ligger etter på laboratoriekapasitet, og at vi ligger etter når det gjelder kapasitet hos dem som skal gjennomføre testene. Er statsministeren i dag, per 24. mars, tilfreds med testkapasiteten i Norge?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har en testkapasitet etter de målene vi har satt oss for hva vi skal ha, så hvis vi skal gå over til store massetestinger, må vi øke den biten. Men det viktigste er jo å kunne øke selvtestingen, og det er en av de utfordringene vi jobber med nå, f.eks. det forsøket som pågår i Bergen, hvor man tester på skoler med et eget selvtestingsopplegg. Kan vi bruke spyttprøver, og resultater av det? Er det hurtigtester som gir resultater der og da? Vi har innkjøpt mange av disse hurtigtestene. Så vidt jeg vet, har vi fire millioner hurtigtester som kan brukes, og så kan vi øke det. Så gjøres det stedvis, ut fra hva som er de viktigste resultatene av dette.

Noen land trodde tidlig i pandemien at de kunne teste seg ut av pandemien. Det var ikke et godt eksempel, det var ikke mulig å gjøre. Noen av de landene har hatt de største smitteutbruddene etterpå. Så det er en miks mellom test og kontroll, og ikke minst det store TISK-arbeidet, det å sørge for at vi følger alle råd og regler.

Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: Statsministeren er altså tilfreds med kapasiteten per i dag, må vi forstå av dette. Vi kan ikke teste oss ut av pandemien, men vi kan trolig vaksinere oss ut. Det er jo veien ut. Arbeiderpartiet støtter at Norge har kjøpt vaksiner sammen med europeiske land. Vi tror det var det som sikret oss flere vaksiner og ikke bare én. Det var riktig strategi. Men så er spørsmålet: Er den avtalen nok? Konfliktene som nå kommer i Europa mellom land, gir grunn til uro. Nye vaksiner kan bli holdt igjen. Vi må søke etter alternativer.

I Tyskland pågår det en diskusjon – Tyskland er som kjent et EU-land – om muligheten til å kjøpe f.eks. den russiske vaksinen, om den er godkjent. Kansler Merkel har sagt at hun foretrekker en felles europeisk bestilling, men hun sier: Hvis ikke foretar vi en egen tysk bestilling. Så sier hun videre: Det kan vi gjøre, og det er vi forberedt på å gjøre.

I en samtale mellom Merkel og Putin tidlig i januar ble de enige om at helseministrene skulle følge opp dette. Mitt spørsmål til statsministeren er: Har hun tatt noe initiativ overfor Russland om denne vaksinen, om den kommer, for å sikre Norge slike doser for å kunne supplere de avtalene vi allerede har?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har ikke tatt direkte kontakt med Russland om dette. Vi er enig med tyskerne i at det beste vil være at vi har et felles innkjøp. Det russerne har antydet, er at ved slutten av andre kvartal i år vil den russiske vaksinen kunne være tilgjengelig for andre land. Det er på et tidspunkt da vi vil ha stor tilførsel av vaksiner med de systemene vi har per dags dato hvis alle de vaksinene vi har, er godkjent. På kort sikt er det altså ikke noen mulighet til å vaksinere flere med den russiske vaksinen. Den er heller ikke godkjent i Europa. Og det er viktig å understreke at vi nå har vaksinert flere enn russerne har gjort, i vår befolkning. Men vi er åpne for å kjøpe russiske vaksiner hvis de blir godkjent, hvis vi har tillit til dem, og hvis vi ser at vi kan gjøre et felles innkjøp av dem. Men jeg vil gjerne ikke kjøpe vaksiner før de er godkjent.

Presidenten: Ingvild Kjerkol – til neste oppfølgingsspørsmål.

Ingvild Kjerkol (A) []: I krisetider stiller vi opp for hverandre. Helsearbeiderne våre i frontlinjen har stått på post lenge nå. Fra mitt lokalsykehus i Levanger reiser nå intensivpersonell til Drammen og Bærum for å hjelpe sine hardt pressede kollegaer på Østlandet.

Intensivkapasiteten er fortsatt en akilleshæl i denne pandemien. Antallet intensivplasser står på akkurat samme sted som i fjor, 289 plasser. Fagmiljøene sier faktisk at vi er dårligere stilt nå enn hva vi var i fjor. Å bygge opp denne kapasiteten tar selvsagt tid. Solberg sa nylig til NRK at intensivkapasiteten ikke er hennes største bekymring. Mitt spørsmål til statsministeren er om hun mener regjeringen har gjort nok for å øke intensivkapasiteten i det året som nå har gått.

Statsminister Erna Solberg []: Representanten bruker en vanlig Arbeiderparti-taktikk: å ta en uttalelse i én kontekst og sette den inn i en annen kontekst. Min største utfordring er om TISK-arbeidet i kommunene bryter sammen. Jeg har selvfølgelig bekymring for intensivutfordringen, men det første vi ser som kan knekke hvis vi har for stor smitte, er TISK-arbeidet i kommunene, og det er i den konteksten den setningen representanten tar ut av sin sammenheng, er sagt. Jeg synes egentlig at vi i norsk politikk burde slutte med å putte ting inn i andre kontekster enn de er sagt i.

Så vil jeg gjenta det jeg har sagt før om intensivkapasitet. Vi har en intensivkapasitet som er økt – ikke i form av regulære, vanlige plasser, men i form av at vi har trent og øvd mer personell, at mer utstyr er på plass, at vi har mer respiratorkapasitet til Norge. Det er altså en bedre situasjon enn vi var i i fjor vår. Vi har 3 000 sykepleiere som nå er autorisert eller har gått igjennom kurs for å kunne hjelpe til under ledelse av en intensivsykepleier. Det er det vi kan jobbe med på kort sikt, og det er også i tråd med den stortingsmeldingen som ble lagt frem av den rød-grønne regjeringen om å bygge en plan for kapasitet som man kan bygge opp når man trenger det, men ikke regulært øke.

Presidenten: Ingvild Kjerkol – til oppfølgingsspørsmål.

Ingvild Kjerkol (A) []: Man skal ikke ta sitat ut av sammenhengen, men både statsministeren og helseministeren har jo i fulle, hele setninger uttrykt at man risikerer å ruste opp med intensivplasser man ikke trenger i en normalsituasjon. Arbeiderpartiet er uenig i det, og fagmiljøene er også uenig i det. Regional intensivutredning fra 2019 sier at behovet i en normalsituasjon vil øke med 25–30 pst. fram til 2040. Fagfolkene reagerer på at statsministeren ikke ser hele deres virkelighetsbeskrivelse. Vi trenger økt intensivkapasitet både i hverdagen og – ikke minst – i en krise. Til sammenligning kjøper vi jo en ordentlig snøplog når det snør, selv om det snør veldig få dager i året enkelte steder.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor har man ikke gjort mer for å bygge ut den langsiktige intensivkapasiteten, med så tunge faglige råd?

Statsminister Erna Solberg []: Når det gjelder den varige strukturen i helsevesenet, har jeg sagt at da må vi ha en diskusjon om hva hovedprioriteten skal være, hva som er de viktigste sakene.

Så er det sånn at regjeringen har tatt grep allerede for å få flere plasser innenfor intensivkapasiteten. Helseforetakene er instruert om flere etter- og videreutdanningsstillinger for intensivsykepleiere fremover. Det resultatet får vi om et par år. Men de har altså allerede fått det. Så vi skal bygge opp intensivkapasitet i Norge. Vi hadde også bestilt mer respiratorkapasitet før pandemien kom, og det er det vi nå har, som gjør respiratorer tilgjengelige – fordi vi jobbet med oppbygging av bedre beredskap nettopp på intensivområdet.

Men vi må også ha en diskusjon der vi ser sammenhengen i helsevesenet vårt. Derfor har jeg sagt at det tilhører en debatt der vi diskuterer hva som er prioriteringene, og hvor de største utfordringene våre er. Vi har sagt at ja, vi skal øke intensivkapasiteten fra regjeringens side, men samtidig er det andre utfordringer i helsevesenet som vi også skal ha kapasitet til fremover.

Presidenten: Sivert Bjørnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: På veien mot åpning av samfunnet fikk vi et tilbakeslag i går. Mange næringsaktører hadde gledet seg og forberedt seg så godt som mulig på en påske med gjester innenfor et strengt smittevernregime. For veldig mange ble den drømmen knust i går.

Mange har ventet så lenge som mulig med å gjøre bestilling av varer – enten det er mat, drikke, underholdning eller andre innkjøp – nettopp i frykt for at dette skulle skje. Men én gang må man bestille hvis man skal ha en sjanse til å få det i tide, og for mange aktører betydde det bestilling sent i forrige uke.

I går kveld kunne vi lese på sosiale medier at lille Væktarstua Hotell i Tydal kommune i Trøndelag fikk paller med varer for mange hundre tusen kroner levert etter en bestilling de gjorde på søndag. De er i en helt fortvilt situasjon og frykter de ikke overlever dette. Deler statsministeren den fortvilelsen, og kan hun garantere at alle kostnader som disse aktørene har tatt på seg den siste tiden, blir dekket fullt ut av regjeringen?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg skjønner fortvilelsen. Dette er et av de dilemmaene vi har stått i. Vi kunne gitt mer forutsigbarhet, men da måtte vi hatt strengere vilkår i hele landet. Den redegjørelsen jeg ga for 14 dager siden, var en redegjørelse som sa at vi kunne komme til å komme i denne situasjonen, men vi håpet at det holdt med lokale tiltak eller nasjonale regionale tiltak. Det vi har sett etter dette, er at det har kommet smitte flere steder. Rogaland har betydelig smitte, Ålesund har fått det – og flere andre steder. I Nordland har det vært økende smitte og større tiltak. Vi ser også ut fra føre-var, når vi nå har påsken foran oss, at vi må ha strengere tiltak.

Så er jeg enig i at det er viktig at vi kompenserer. Derfor sa vi også i går at vi vil øke den potten som Stortinget har vært med på å foreslå og bevilge. Vi foreslo et mindre beløp, Stortinget har økt det. Vi vil foreslå å øke mer i den ordningen fremover. Vi har 750 mill. kr som ikke er utdelt ennå, og som vil gå til kommunene. Det er mer målrettet, for de kan se hvilke bedrifter som trenger det mest. Og så har vi altså sagt 500 mill. kr på toppen av det. Vi er forberedt på å hjelpe. Om vi klarer å målrette til alle, kan jeg ikke garantere.

Presidenten: Sivert Bjørnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: 500 mill. kr hjelper neppe en nasjon som i praksis er stengt ned. Det hjelper heller ikke å komme med en lovnad om at disse pengene skal komme en gang i midten eller slutten av juni. For veldig mange aktører er det slutt lenge før den tid. Det er jo ikke bare de små som sliter, det er også de store aktørene. Mange store hoteller kaster ut gjestene etter utsjekk torsdag førstkommende, med to dagers varsel. Det betyr at disse hotellene har gjort innkjøp for en tilnærmet normalsituasjon. Man har i mange uker tilbake hatt gjester booket for påskehøytiden.

Vi mener at regelstyrte ordninger er det beste, og at det er reglene som er feil. Regjeringen peker på kommunene. Jeg mener det er ansvarsfraskrivelse å skyve dette over på kommunene. Det er staten som stenger ned, ikke kommunene. Hvorfor tar ikke staten et større ansvar?

Statsminister Erna Solberg []: Staten tar et stort ansvar. Kompensasjonsordningene som ligger i bunn, er jo der for å kunne hjelpe når man får stor inntektssvikt, og vil kunne gjøre det for faste utgifter. Så vet også representanten at regjeringen nå jobber med oppfølgingen av vedtaket i Stortinget om at man også skal kunne ta inn varelager – til spørsmålet knyttet til det. Jeg kommer tilbake til det før neste kompensasjonsrunde. Det har vært teknisk avgrensning, ESA-problematikk, knyttet til det. Men vi kommer tilbake til det spørsmålet.

Det vi opplever, er at det er et mangfold i ulikhet, i type bedrifter og utfordringer de har. Da mener vi at de regelstyrte ordningene må suppleres med noe som er mer fleksibelt, noe som kan målrettes mot dem som faktisk opplever helt spesielle problemer. Vi ser jo at folk faller utenfor det. Derfor har vi sagt at den kommunale ordningen er best, for det er noen kommuner som kommer til å oppleve veldig stor effekt av dette – særlig vinterturistkommunene. Derfor har vi 750 mill. kr som ikke er fordelt, og som skal fordeles etter hvor belastningen har vært størst. I tillegg har vi i forslaget vårt sagt at vi skal øke den ordningen med 0,5 mrd. kr. Så vi har fra samfunnet i bunnen tatt et stort ansvar for det hele. Alternativet, å ikke stenge ned, ville sannsynligvis betydd enda større kostnader for alle.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Dette er vanskelige problemstillinger, men et tankeeksperiment hadde vært interessant likevel. Hvis det hadde vært sånn at det var Nord-Norge og Trøndelag som var de største smitteområdene, hadde en da, på tre dagers varsel, stengt ned Oslo og fjellområdene ved Oslo før påske? Det er i alle fall et interessant tankeeksperiment.

Men jeg skal snakke litt mer om vaksiner, for det er jo det som er veien ut. Men det går sent, og det er ikke riktig at enkeltland som bestiller vaksiner, har bestilt bare én vaksine. Storbritannia har bestilt vaksiner fra sju leverandører – til ti ganger sin egen befolkning. Lørdag satte de 870 000 enkeltdoser – på én dag. Vi har satt 760 000 doser siden jul. Regjeringen ga ikke et helt klart svar på Gahr Støres spørsmål om Sputnik-vaksinen. Tidligere har jo Høie sagt at det å kjøpe Sputnik-vaksine først og fremst framstår som en teoretisk mulighet. Jeg opplever at det er en bevegelse fra statsministeren her i dag.

Vil Norge ta noe eget initiativ – ikke felles, men eget initiativ – for å kjøpe den typen vaksine fra Russland, dersom den blir godkjent?

Statsminister Erna Solberg []: Det vi så langt vet om Sputnik-vaksinen, er at de ikke har tilgjengelig noe for salg før i juni måned. Det er det vi vet så langt, og det forutsetter oppbygging av kapasitet i vaksineproduksjonen også utenfor Russland for å få det til. Det er på et tidspunkt da vårt estimat fortsatt er at Norge har ganske høy grad av dekning på vaksiner. Men det betyr at vi er åpne for å se på det når det er blitt godkjent. Vi vil helst gå et felles løp med EU rundt det, men jeg skjønner dette ønsket, for det har vi alle i hjertet vårt – at nå skulle vi fått vaksinen, blitt ferdig med dette og kunnet leve et normalt liv. Men det er ikke sånn at hvert eneste medieoppslag eller hvert utspill betyr at det er tilgjengelige vaksiner akkurat nå. Det er ikke tilgjengelige vaksiner fra Israel. Det er ikke tilgjengelige vaksiner fra Russland for øyeblikket. Vi er veldig opptatt av – og det tror jeg er viktig med tanke på AstraZeneca-vaksinen nå – at vi følger gode faglige vurderinger knyttet til effekt og testing av disse. Det tror jeg har mye å si også for etterhistorien om hvordan vi håndterte denne krisen.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) []: Koronapandemien har vist oss at intensivkapasiteten i Noreg er for liten. Elleve intensivpasientar ved Ahus er nok til å laga ei krise. Alvorleg sjuke intensivpasientar på respirator vert transporterte i ambulansar mellom sjukehusa i Helse Sør-Aust for å finna ledige intensivsenger. Dette må vi læra av.

Intensivutgreiinga kom hausten 2019. Den inneheldt både status for intensivkapasitet og forslag til auking og organisering. Den anbefalte ei auking i intensivkapasitet på mellom 30 og 40 pst. fram mot 2040. Regjeringa har ikkje følgt opp, men dei har bedt helseføretaka om å utgreia dette vidare, sjølv om det nyleg er utgreidd.

Spørsmålet til statsministeren er om ho i dag kan koma med ein klar bodskap om at regjeringa vil setja i gang arbeidet for å auka den ordinære intensivkapasiteten i Noreg.

Statsminister Erna Solberg []: Regjeringen har satt i gang arbeidet med å øke den ordinære intensivkapasiteten i Norge. Det har gått i oppdragsskrivene til helseforetakene. Den største mangelvaren på intensivkapasitet er kompetanse, det er mennesker. Derfor er det sagt at det skal være flere rekrutteringsstillinger knyttet til utdannelse av særlig intensivsykepleiere, som er en mangelvare knyttet til dette. Vi har også, som jeg sa, både før og under pandemien bestilt mer respiratorutstyr, som gjør at det er mer tilgjengelig.

Nå kom altså denne utredningen høsten 2019, og pandemien startet i februar i 2020 i Norge. Vi har jobbet parallelt med begge ting, men det vi har jobbet mest med akkurat det siste året, er å håndtere pandemien. Det betyr at hovedfokuset har vært på hvordan vi kan løfte intensivkapasiteten på en midlertidig måte.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) []: Unnskyld meg, statsminister, men dette blir feil. Vi har visst lenge at det er behov for auka intensivkapasitet i Noreg. Det viste evalueringsrapporten etter svineinfluensaen i 2009. Det viste DSB sin rapport om krisescenario i 2019. Det viste Riksrevisjonens rapport om helseføretaka sine bemanningsutfordringar, som vart lagt fram i 2019. Den viste at helseføretaka både i 2016, i 2017 og i 2018 varsla departementet og regjeringa om stor rekrutteringssvikt, og dei bad om å få auka utdanningskapasiteten for intensivsjukepleiarar, men regjeringa sa nei alle åra. Kandidatmåltalet for spesialsjukepleiarar har ikkje vorte auka sidan 2014, så dei 100 nye stillingane kjem altfor seint, og det er altfor lite.

Tar statsministeren sjølvkritikk på at det ikkje er gjort meir før, og vil ein no koma med ein plan til Stortinget for korleis dette skal reverserast og styrkjast?

Statsminister Erna Solberg []: For det første begynte representanten med å vise til en rapport fra 2019 som nettopp er en oppfølging av arbeidet. Man har altså laget en rapport for å starte grunnlaget for arbeidet med å øke intensivkapasiteten.

Så er det riktig at evalueringen av svineinfluensa viste at man trengte mer kapasitet, men den påpekte den gangen at man måtte kunne gjøre det med fleksibilitet. Man kan aldri møte pandemier med så stor kapasitet som man vil trenge, man må lage fleksible mekanismer for det, og det er det vi har gjort i løpet av dette året for å få det til.

I oppdragsdokumentet for 2021 er helseregionene bedt om både å utdanne flere intensivsykepleiere, at det skal opprettes minst 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie, at man skal arbeide for mer rekruttering, utvikling og å beholde intensivsykepleiere på sykehusene på kort, mellomlang og lang sikt. I tillegg skal man utrede det fremtidige og helhetlige behovet for intensivkapasitet i sykehusene, altså se om det er behov for at det endres. Det er altså slik at man starter oppbyggingen samtidig som man jobber med hvordan behovet skal være. Man starter ikke på nytt der hvor rapporten var tidligere, men man går skrittet videre.

Presidenten: Per Espen Stoknes – til oppfølgingsspørsmål.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Koronapandemien har også rammet kollektivtrafikken hardt, så det er avgjørende å komme ut av krisen på en grønn og smart måte. I Oslo har Ruter ansvaret for kollektivtilbudet til nesten to millioner mennesker, men selskapet varsler nå at de må kutte kraftig i rutetilbudet i andre halvår 2021 for å dekke inn et inntektstap på nær 1 mrd. kr.

Kollektivselskapene over hele landet står faktisk i samme alvorlige situasjon. Det er derfor helt nødvendig å få på plass en statlig overgangsordning som sikrer kompensasjon, slik at vi unngår å kutte kraftig i rutetilbudet akkurat når pandemien begynner å slippe opp. Så mitt spørsmål er: Garanterer regjeringen at de vil legge pengene som trengs, på bordet til fylkene for å kunne unngå kutt i kollektivtilbudet på vei ut av pandemien?

Statsminister Erna Solberg []: Da vi la frem statsbudsjettet for 2021, var vi tydelige på at statsbudsjettet også måtte håndteres fleksibelt fremover, avhengig av hvor lang tid pandemien varer, for å opprettholde viktige tjenester, bl.a. kollektivtrafikk. Derfor er det kompensert for første halvår i år; det er lagt inn mer penger til arbeidet knyttet til det, både til Avinor og til alle de delene av vår infrastruktur som nå trenger penger. Men vi sa også at vi må komme tilbake igjen i revidert nasjonalbudsjett for å se på langtidsvirkningene. På en del koronarelaterte budsjettposter må man altså gjøre en vurdering frem til revidert nasjonalbudsjett. Det vil vi også gjøre for kollektivtrafikken.

Så det er i tråd med det vi la opp til i budsjettet. På en del områder var det ikke mulig å estimere en helårsvirkning av pandemien da vi la frem budsjettet, så dette kommer vi tilbake til i revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Saken om Torger Sætre, som har vært omtalt i Sunnmørsposten og på TV 2, har opprørt mange. Dette er en ung mann på 28 år, i sin beste alder. Han lider av en øyesykdom som har gjort ham blind på høyre øye, og han ser dårligere og dårligere med det venstre. Uten behandling blir Torger blind. Behandlingen finnes, men ifølge norsk helsevesen er det for dyrt. Hadde Torger bodd i Danmark, derimot, hadde han fått hjelp. Der har de råd. Det er rett og slett skammelig. Cirka 4 mill. kr koster det å redde synet til Torger og gi ham muligheten til å leve et normalt liv, jobbe og stå på. Selv sier han:

«Hva vil det koste hvis jeg går her blind og ufør? Hvis man bruker sunn fornuft blir det et ganske betydelig beløp hvert år.»

Torgers bror Joar har samme sykdom, og han vil trenge behandling på begge øynene, som koster 8 mill. kr. Øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus står klar til å behandle og venter bare på grønt lys. Ragnheidur Bragadottir, som jobber der, sier:

«Vi ser utrolig gode resultater. Denne operasjonen kan gi disse menneskene muligheten til å leve et selvstendig liv.»

Norge brukte tre år på å si nei til behandlingen. Tiden renner ut for Torger. Siste håp er innsamlingsaksjonen på Spleis, som nå har samlet inn over 3,5 mill. kr. Da kan han reise til Europa og få denne hjelpen.

Samtidig ser vi at Norge bruker penger på mye annet – bistand på nesten 40 mrd. kr, og vi har nå en kulturordning der man deler ut tidenes overskudd til festivalarrangører som ikke har gjennomført en eneste festival.

Er statsministeren enig i at det er direkte smålig og uakseptabelt at helsevesenet i Norge heller lar folk bli blinde enn å gi behandling, fordi det er for dyrt?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har med et ganske bredt flertall i Stortinget valgt en prioriteringsmodell hvor vi har laget prioriteringsprinsipper innenfor helsevesenet, og hvor vi har laget et felles beslutningsforum for behandling av sykdommer. Det er vondt hver gang det blir nei til noen. Det er vondt hver gang vi ser enkeltskjebner som ikke får det. Men vi har laget noen prinsipper, vi har laget noen systemer, og vi har bedt noen om å forvalte det. Vi kan velge å ta det vekk og bare forvalte i helsevesenet etter hva medieoppslagene er, eller hvem vi som politikere synes det er riktig å gjøre egne medisinske vurderinger for, og gjøre om på de prioriteringene.

Utgangspunktet er at vi har valgt et system, og de har kommet med et svar i denne saken. For vårt vedkommende, fra regjeringens side, står vi fast på at det systemet som Stortinget har vedtatt, skal vi også følge i disse sakene. Så betyr ikke det at vi ikke opplever at dette er en vanskelig sak, at det er mange ting, og det kan godt tenkes at vi skal se på om noen av prinsippene burde vært ettergått på en bedre måte. Men hver enkelt gruppe som kommer opp av denne typen, kan vi ikke innfri ved at vi går rundt de prinsippene vi har satt, for da ender vi opp med å ikke ha det systemet som faktisk er etablert.

Jeg har stor forståelse for det, og jeg håper at man kan se på det, se på mulighetene, men dette er en medisinsk vurdering, og det er et prioriteringsspørsmål. Så lenge jeg ikke ser at det er et brudd på de prioriteringsretningslinjene som Stortinget faktisk har vedtatt, synes jeg det er vanskelig å gå inn og si at nå overprøver vi det, nå gjør vi noe annet.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg tror det også er vondt for lille Ulrik Fure på snart fem år. Han har den samme sykdommen. Familien fikk sjokk da han fikk diagnosen ett og et halvt år gammel. Håpet til mammaen og pappaen til Ulrik er at han skal lære å lese og skrive som andre barn, leve med det synet han har i dag, ja, rett og slett leve et fullgodt liv. For å få til det må Ulrik få denne behandlingen når han er ti–tolv år. Han trenger behandlingen på begge øynene, og det vil koste 8 mill. kr. Familien har altså mentalt forberedt seg på hvordan de skal skrape sammen 8 mill. kr for å redde synet til barnet sitt. Mamma Isabell sier: «Jeg synes det er helt forferdelig. Skal vi selge alt vi har av hus og hytte, og sitte på bar bakke (…)?» Engasjementet har vært enormt etter reportasjen, og i løpet av få dager er det samlet inn 1,5 mill. kr.

I tillegg til Torger, Joar og Ulrik er det fem andre med samme sykdom. Det er altså snakk om åtte personer. Vil statsministeren ta initiativ til at disse åtte personene kan få behandling og unngå å miste synet, som man slipper i mange andre europeiske land?

Statsminister Erna Solberg []: Å gripe inn i Beslutningsforums beslutninger hvis man ikke mener at de har brutt prioriteringsretningslinjene, synes jeg ikke vil være riktig og ikke i tråd med det Stortinget har lagt til grunn. Vi har satt noen foran oss til å gjøre vanskelige og tunge prioriteringer, og da synes jeg vi også må stå bak at vi ikke hver gang overprøver de prioriteringene som faktisk er gjort.

Vi kan ha mange diskusjoner om dette, og vi får alle vondt i magen av dette. Jeg har ikke noe medisinsk grunnlag for å si om det er slik at man kan redde synet eller ikke. Jeg kan ikke overprøve de medisinskfaglige spørsmålene. Jeg har studert sosialøkonomi, ikke medisin. Jeg kan ha stor empati med familien og det som er vanskelig, men vi har laget et system, vi har laget retningslinjer for prioriteringer, og hvis vi hele tiden hopper over dem, må vi begynne å behandle alle enkeltsakene i Stortinget. Jeg forstår at dette er vondt, og at man ber om hjelp fra politikere, men jeg opplever at Stortinget har vært tydelig på at vi skal ha et prioriteringssystem.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Når man ser at dette systemet ikke fungerer, må man faktisk gjøre noe med det. Det som er foruroligende, er at forskjellene mellom folk på helseområdet øker i Norge – ikke bare innsamlingsaksjoner, men vi ser også at det er lommeboken som nå i større og større grad styrer om man får behandling innenfor en del sykdommer.

Når det gjelder MS, ser vi at mange har innsamlingsaksjoner eller betaler rundt en halv million kroner for å reise til Mexico, Israel eller Russland for å få stamcellebehandling. Når det gjelder kreft, kommer det nye medisiner og behandlingsmetoder hele tiden, der de med penger kan reise og kjøpe seg tjenester og medisiner i inn- og utland, mens de som ikke har store ressurser, må ty til innsamlingsaksjoner og medieoppmerksomhet for å få behandlingen. De tar opp store lån, og de gjør det de kan. Denne utviklingen i Norge er farlig.

Mener statsministeren det er akseptabelt at vanlige folk ikke får tilgang til nye medisiner og nyeste behandlingsmetode uten innsamlingsaksjoner, og at forskjellene mellom folk øker på helseområdet?

Statsminister Erna Solberg []: Vi er opptatt av at vi i Norge skal ta imot og bruke nye metoder. Derfor har vi økt budsjettene innenfor det området hvor man skal bruke nye metoder. Og derfor har vi også økt på MS-biten, hvor man utvikler vev i Bergen og tar inn flere pasienter knyttet til MS og behandling knyttet til akkurat det eksempelet. Men vi er tilbake igjen til disse prioriteringsmekanismene. Det er fortsatt slik i Norge at man mener at den MS-behandlingen er en utprøvende, ny metodebehandling som foregår i et prosjekt og gjennomføres, og det er etter hvert et ganske stort antall pasienter som får dra nytte av den behandlingen i Norge, men ikke alle.

Så er det riktig at helseforskjellene øker i Norge. De forskjellene som har økt mest, er mellom dem som har rus og psykiske problemer, og de av oss som har somatiske sykdommer og ikke de samme type utfordringer. Heldigvis har denne regjeringen gjort mye for å tette gapet med de satsingene vi har både på psykisk helse og ikke minst på rusomsorg.

Presidenten: Sylvi Listhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Men vi ser at det øker på andre områder.

En annen situasjon som vi er i, er at vi i Norge er hundre prosent avhengig av andre land for å få tak i medisiner. Den rød-grønne regjeringen, med helseminister Jonas Gahr Støre i spissen, valgte å legge ned vaksineproduksjonen i 2011. Det har vel vist seg at det kanskje ikke var så lurt. Stortinget vedtok i mai i fjor at vi må få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler. Det er så langt ikke fulgt opp. Aktørene står klare til å bidra. Vi har Curida i Elverum som har prøvd å ta initiativ overfor regjeringen, uten at de kommer noen vei. Det blir henvist til stadig nye utredninger, men nå er tiden inne for å handle. Vaksineproduksjon er det interessenter i både Sandefjord og Ullensaker som har meldt seg på, men de venter på at staten skal komme på banen.

Vil statsministeren ta grep, slik at man kan sikre medisinberedskap og vaksineproduksjon i Norge for framtiden, og slik at vi er bedre rustet til å håndtere kommende pandemier?

Statsminister Erna Solberg []: Som representanten sikkert er klar over, startet regjeringen et arbeid allerede i 2018 knyttet til bedre medisinberedskap og vurderingen av om man skulle ha produksjons- og innsatsfaktorer i Norge. Den rapporten ble levert fra Helsedirektoratet i mars i fjor, hvis jeg ikke husker feil. Samtidig har vi bygget opp lageret av medisiner, sammen med grossistlageret med medisiner, for å sørge for at vi kan møte den økende mangelen generelt på medisiner, som vi har sett på verdensmarkedet.

Så er det viktig at vi gjør det i et samarbeid av den typen, for da får vi hele tiden medisiner som ikke går ut på dato, og vi får hele tiden forbruk og rullering av lagrene. Så jobber vi med å bygge opp mer. Derfor jobber vi også med å bygge opp mer nå, vi har penger inne i budsjettene nå til dette, og vi bygger opp flere lagre. Vi jobber også med hva vi kan ha av type lagre og samarbeid med ulike bedrifter.

Vaksineproduksjonen får jeg ikke svart på nå, men jeg får kanskje et nytt spørsmål.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Oppbygging av beredskap kommer til å bli en sentral problemstilling, både under og i etterkant av denne pandemien. Den har satt søkelys på vår egen beredskap og manglene ved beredskapen, og vi har litt tidligere nå hørt en meningsutveksling om akkurat det som går på intensivberedskap, som mange av oss vil mene det har vært veldig store problemer knyttet til.

Men vi har også manglet mye smittevernutstyr, og når det gjelder smittevernutstyr, er det heldigvis mange private bedrifter i Norge som har kastet seg rundt og startet produksjon av smittevernfrakker, av munnbind, av ansiktsvisir, for å nevne noe. Det er altså private bedrifter som har hjulpet oss i en vanskelig tid, men nå har det blitt full stans. Nå virker det ikke som om norske myndigheter har bruk for dem noe mer, og det er jo meningsløst hvis ikke regjeringen vil bygge videre på disse initiativene. De kunne faktisk ha dannet grunnmuren i det å bygge en bedre nasjonal beredskap for smittevernutstyr.

Som lederen i RKGrafisk, de som produserer ansiktsvisir, sier det: Næringslivet stiller opp i en krisesituasjon, men når krisen er over, har en ikke bruk for oss. Det er vanskelig å forstå.

I fjor vår var statsministeren sjøl til stede og klippet snora da munnbindprodusenten Innovern i Sykkylven ble åpnet. Styreleder Leif Jarle Aure sier at han mener Norge må definere industri som produserer smittevernindustri, som beredskapsindustri og legge forholdene til rette. «Dersom vi ikke har en norsk beredskap vil vi også i framtida være avhengig av import, særlig fra Kina», sier han.

Hvorfor vil ikke regjeringen ta i bruk de private initiativene som nå har bygd opp virksomhet, og som har gjort en positiv innsats under pandemien? Hvorfor vil en ikke bruke dem for også å bygge opp og bygge ut en nasjonal beredskap for smittevernutstyr?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er enig med representanten i at vi er nødt til å gå gjennom hvilke beredskapsregler vi skal ha. Vi har sett sårbarheter i de internasjonale forsyningslinjene. Vi vet at på enkeltområder er det enkeltland som sitter med hoveddelen av produksjonen, f.eks. Malaysia når det gjelder hansker som brukes. Det er nesten hele markedet der. Det er sårbart, og det må vi gjøre noe med. Alt det kan vi ikke gjøre alene, vi må gjøre det i samarbeid med andre land. Dette er en pågående diskusjon vi har også med EU, om hvordan vi kan sørge for at vi har flere ben å stå på gitt en slik situasjon.

Derfor er vi også opptatt av å se på hvordan vi kan beholde og videreutvikle det initiativet som nå er tatt veldig mange steder for å skape en industri i Norge, og se på hvordan vi kan passe det inn. Men vi må altså bruke litt tid på å finne de gode modellene for dette. Det er slik at akkurat nå har vi enorme lagre. Vi har bestilt smittevernutstyr for i snitt 150 års normalforbruk, så akkurat nå er det kanskje ikke snakk om de store innkjøpene, for vi kan ikke bare kjøpe for å holde aktiviteten oppe.

Vi har altså veldig stor kapasitet akkurat nå, så derfor må vi bruke litt tid på å se på hvordan vi skal finne disse ulike modellene for eventuelt å ha et samarbeid med norsk industri. Men jeg er enig med representanten i at vi er nødt til å se på hvordan vi kan ha noe beredskapskapasitet, og på hvilke områder vi kan ha det. Så må vi også sørge for at vi har flyt i disse lagrene, for også smittevernutstyr kan bli for gammelt og for dårlig.

Marit Arnstad (Sp) []: Men disse bedriftene kan jo heller ikke sitte og vente til regjeringen har funnet ut hvordan de skal gjøre dette, og til regjeringen har funnet ut at de ikke har så store lagre som de har akkurat nå, men at de trenger mer. De kan heller ikke slå av og på. Dette er privat virksomhet som er avhengig av faktisk å ha en inntjening, og problemet for dem nå er at det er stopp i leveransene. De fikk veldig mye gehør i starten, og også veldig mye ros, men plutselig er det ikke bruk for dem mer.

Det er mange land som etter hvert velger å ta en strategisk innfallsvinkel til beredskapslagring. Tyskland definerer denne typen virksomhet og denne typen bedrifter som beredskapsindustri og vil ha det i eget land – en god del av dem – av sikkerhetsmessige årsaker. De gir også investeringstilskudd ved etablering, og de er opptatt av å ta vare på egenproduksjon. Det bør også Norge være hvis vi skal ta vare på alle de flotte private initiativene som nå er kommet.

Så vil Norge gå i dialog med produksjonsmiljøene? Vil en etablere beredskapsavtaler? Vil en etablere forsyningslinjer? Vil en tenke langsiktig oppbygging av nasjonale beredskapslagre på disse områdene?

Statsminister Erna Solberg []: Alle de spørsmålene vil vi komme tilbake til og svare på når vi er ferdig med arbeidet knyttet til det. Dette er også på vår horisont, hvordan vi skal gjøre det, på hvilken måte vi skal ha det, om det er bedrifter som kan være en krisekapasitet som kan iverksettes hvis noe skjer. Vi må se på ulike modeller for dette, men vi har ikke alle de svarene akkurat denne uken. Denne uken er vårt viktigste fokus å få smitten ned. Det å sørge for dette er et stort arbeid som nå gjøres av alle som jobber i denne sektoren. Vi kan ikke svare ut alle og lage forutsigbarhet på alle spørsmål. Jeg må bare være helt ærlig og si at det er mange mennesker i dette apparatet som også skal jobbe med dette, som jobber med ekstremt mange andre saker for øyeblikket. Vi kan selvfølgelig invitere noen konsulenter, men jeg har ikke hørt at Senterpartiet synes at det er en god idé.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Når statsministeren blir alvorlig og snakker om de tiltakene vi er midt oppe i, som sikkert krever veldig mye av dem som jobber i staten, i regjeringen og ellers, synes jeg det kler henne dårlig å slenge på den lille konsulentbiten på slutten. Det var unødvendig.

Jeg skjønner at ting må ta sin tid, og at ting må tas i rekkefølge, og jeg synes det er positivt hvis statsministeren og regjeringen vil se på dette i et lengre perspektiv. Men vi må sørge for at disse private initiativene ikke går tapt i mellomtida. Vi må sørge for at den grunnmuren de nå har bidratt til, er en fordel som det norske samfunnet faktisk kan bygge videre på. Og vi må ha en tenkning omkring det. Så hvis statsministeren ikke kan gi dem svar akkurat nå, bør i alle fall statsministeren og regjeringen gå i dialog med disse private aktørene og sørge for å gi dem den tryggheten som gjør at de ikke i mellomtida gir opp fordi de ikke lenger får ordrer fra eller leveranser til det offentlige.

Statsminister Erna Solberg []: Jeg sier, som jeg har sagt før, at vi jobber med akkurat disse spørsmålene, og vi kommer til å svare på dette. Hvor raskt og hvor mye kan jeg ikke love akkurat nå, ei heller hvor stor andel av dem som nå har snudd seg rundt og bidratt med produksjon, som vil være nødvendig fremover. Vi har i normalår et betydelig mindre behov for denne typen smittevernutstyr, men vi må ha lagre for det.

Replikken min om konsulenter var bare for å understreke at i det siste året oppleves det nok litt urimelig å høre kritikken for konsulentbruk fra partier på Stortinget som har påført og ment at regjeringen skal lage veldig mange nye ordninger, som krever at man faktisk har konsulenter for å hjelpe til med det – og i neste omgang står i avisen og mener at dette burde man ikke gjort. Da hadde vi ikke klart å levere på så mye som vi faktisk har levert på, for det er altså begrenset hva vi har av kompetanse og folk.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Vi har de siste dagene og ukene sett en ny runde med nedstenginger som får store konsekvenser for folk. I tillegg til det det betyr for folks mulighet til å være sammen i påsken, og som skjer av helt forståelige grunner knyttet til smittevern, vil også tiltakene ha andre konsekvenser. Mange frykter for jobbene sine, for nye permitteringer. Mange opplever at veien tilbake til jobben de er permittert fra, blir lengre. Noen frykter for livsverket sitt.

Vi risikerer nå en ny bølge av permitteringer. Vi risikerer at bedrifter kan gå over ende, f.eks. innenfor reiseliv og uteliv. Da ville det jo være naturlig å ha hjelpen klar. Samtidig som de nødvendige smitteverntiltakene kom, burde regjeringen også ha de nødvendige økonomiske og sosiale tiltakene på plass, f.eks. å øke dagpengene noe, nå som over 20 000 mennesker har vært permittert helt siden pandemien begynte, og vi får enda flere i de delene av landet der butikker må stenge, eller når vi får nasjonal skjenkestopp. Vi burde ha fått en bedre ordning for lønnsstøtte, slik at ikke permittering er eneste alternativ på mange arbeidsplasser. Det burde vært en bedre støtteordning for restauranter og små hoteller som allerede har fylt varelagrene for påsken og nå går på en kjempesmell.

Men det eneste regjeringen hadde å komme med, var disse pengene til kommunene som det er veldig uklart i hvor stor grad vil hjelpe, og som dessuten først kommer senere. En skulle jo tro, etter et år med pandemi, at regjeringen hadde gjort det slik at hver gang man må stenge ned, kommer det også nødvendige økonomiske og sosiale tiltak. Hvordan er det mulig at regjeringen igjen og igjen går til nedstenging uten å ha klart tiltak for folk som mister jobben og de bedriftene som blir rammet?

Statsminister Erna Solberg []: De tiltakene vi har, gjelder i hele landet, uansett. Det er altså slik at dagpenger og permitteringsregelverk og kompensasjonsordninger gjelder for alle, så de trer automatisk i kraft hvis noen må permittere i Trøndelag, i Valdres eller i Tromsø som en konsekvens av dette. Det betyr at folk får betalt. Man trenger ikke et eget vedtak for å ha det, fordi det er en grunnleggende ordning som ligger i bunn, og som faktisk er der. Når det gjelder kompensasjonsordningen, er den der. Som jeg har sagt, jobber vi nå med å få varelager inn der, etter det ønsket som Stortinget har hatt, og ser på hvordan vi kan legge inn noen av de midlene også i det, og det vil gi et bidrag. Så er det innovasjonsstøtteordningen og omstillingsordningen i Innovasjon Norge. Det er en rekke andre ordninger som er der, og som kommer til å være der, og som man kan søke på og bruke.

Så vår vurdering er at på de sosiale områdene eksisterer ordningene som skal hjelpe dem som nå blir rammet. På det grunnleggende, på næringsområdet, er det også til stede en kompensasjonsordning som de bedriftene som nå kanskje opplever å bli stengt i to–tre uker – forhåpentligvis ikke mer enn det – kan ta del i, på samme måten som at de som har vært stengt i fem måneder i Oslo, er innenfor de reglene og nå ikke berøres av de strengere nasjonale reglene i det hele tatt. De som er rammet mest, berøres jo ikke av de reglene som ble vedtatt i går. Det er noen nye grupper. De ordningene er til stede.

Vi ser at vi ikke treffer alle. Derfor er vår vurdering – og det var den vurderingen som lå i proposisjonen i januar – at vi trenger en form som opposisjonen har kalt «en ventilordning», en måte å sjonglere på for å kunne treffe en del bedrifter som ikke passer inn til å få hjelp av de ordningene som vi har i dag. Derfor har vi sagt at det å gi penger til kommunene, som vi gjorde i fjor vår, og som vi gjør nå, er en god måte. Av disse ble det utdelt 1 mrd. kr tidligere. Vi har 750 mill. kr som står igjen. Vi har sagt at vi øker den potten, for flere trenger den. Derfor har vi nå stilt opp med økonomiske tiltak, samtidig som nedstengingen skjer.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er mange som mener at forsterkede tiltak trengs, rett og slett fordi denne krisen nå har vart så lenge, den har vist seg også å være en forskjellskrise der konsekvensene slår veldig ujevnt ut. Det er derfor vi etterlyser f.eks. en økning i dagpengene nå, fra å ha 80 pst. opp til 300 000 kr og øke opp til 400 000 kr, slik at de som har vært permittert lenge, og de som blir det nå, får litt mer å rutte med.

Da pandemien brøt ut, var regjeringen veldig rask med å gi utsettelse på innbetaling av formuesskatt, for da var man redd for at de formuende her i landet ikke skulle kunne betale regningene sine. Man har kuttet formuesskatten, økt aksjerabatten. Denne ordningen har ikke blitt så mye brukt, for det viste seg jo at de rikeste i landet stort sett klarer å betale regningene sine. Det er andre som har det problemet. Likevel har regjeringen igjen og igjen blitt presset av opposisjonen til tiltak for de arbeidsløse. Er det faktisk slik at statsministeren ikke synes det er viktigere å sette dem med minst i stand til å betale regningene sine, enn å fjerne regninger for dem som har mest fra før?

Statsminister Erna Solberg []: Hvis vi nå skal følge representanten Lysbakkens resonnement, var det altså ikke vedtakene i går som utløste disse replikkene, men det at vi har hatt vedtak over lang tid. Det er altså ikke det at det kom nye tiltak, som han hevdet at det manglet økonomiske tiltak for, noe jeg mener at det er, men det var altså det at pandemien har vart lenge. Det er i og for seg helt legitimt og fint å diskutere hvor mye man skal kompensere, men det er altså en annen type diskusjon, kamuflert bak at det i går kom nye vedtak. De som nå blir permittert, de som nå kommer til å oppleve endringene, kommer forhåpentligvis til å ha dem i mye kortere tid enn de som har vært permittert over lengre tid, og som jeg jo er helt enig i har en utfordring.

Dette forsøket på å si at vi gir penger til de rike, som er det man egentlig forsøker å tegne, er feil. Da vi sa vi skulle utsette alle former for skatteinnbetaling, og ikke bare formuesskatten, var det for at man skulle slippe å ta penger ut av bedrifter som har en helt annen økonomisk situasjon nå enn f.eks. i skatteåret 2019, og som da ville gitt helt andre konsekvenser. Alt dette gjør vi for å oppnå én ting: å ha nok arbeidsplasser til folk etter pandemien.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Audun Lysbakken.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg bare konstaterer at statsministeren har sett de rikestes behov, og så er det med god grunn reist spørsmål om hun ser behovene til dem som har det tøffest.

Da NRK hadde intervju med statsministeren i anledning ettårsdagen for utbruddet av pandemien, fikk hun følgende spørsmål: «Ja, for hva tenker du da som statsminister når du hører historier om folk som ikke har råd til å betale regningene denne måneden, ikke har råd til mat, ikke har råd til klær, altså som må spare hver eneste krone?» Og statsministerens svar var: «Ja, altså det er jo krevende. Så er spørsmålet: Hadde de egentlig råd til det før og?»

Det var ingenting annet i svaret som tydet på at statsministeren var klar til å gi det svaret jeg tror spørreren var ute etter: en tydelig melding om at de som leder landet, ser hvor vanskelig det er f.eks. for dem som nå har vært permittert et helt år, i lavlønnsyrker, som kanskje har mistet en fjerdedel av inntekten sin, og som selvfølgelig må snu og vende på hver eneste krone. Forstår statsministeren at den uttalelsen skapte mye sinne hos dem som har det tøffest nå?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg forstår at man i ethvert svar som politiker selvfølgelig alltid kan fortelle med mye mer empati om alt det vi gjør, og det er også helt symptomatisk at Lysbakken ikke velger å ta med hva jeg sa i resten av det svaret, f.eks. at det er derfor regjeringen helt tidlig da pandemien startet, sa at noen vil trenge supplerende sosialhjelpstøtte. Vi kan ikke ha de gamle reglene for sosialhjelpstøtte der du må selge bil og hus fordi du er i en midlertidig situasjon som her. Derfor har vi liberalisert reglene for å få supplerende sosialhjelpstøtte, slik at den skal kunne hjelpe folk som kommer i den typen krise, og det er fortsatt sånn at det er lettere regler knyttet til det.

Nå er heldigvis situasjonen sånn at de foreløpige KOSTRA-tallene viser at det er betalt ut mindre sosialhjelp i 2020 enn i 2019. Det tyder på at mange av de ordningene vi har hatt, har hjulpet. Vi var forberedt på at mange ville måtte ha supplerende hjelp. Det har altså ikke slått til, sånn som KOSTRA-tallene fra Statistisk sentralbyrå ser ut nå. Det kan tyde på at de ordningene som ble vedtatt i samarbeid mellom regjering og storting, faktisk har truffet langt bedre og hjulpet bedre enn det man hadde forventet.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg sendte dette spørsmålet fra NRK på nytt til statsministeren så hun skulle få en ny sjanse til å svare bedre. I det svaret står bl.a. det statsministeren er inne på nå, at tallene for 2020 indikerer en nedgang i antall mottakere av sosialhjelp. Men nå er det jo ikke regjeringen selv som har kjempet for lavere inntektskrav og økt sats på dagpenger, kompensasjon for kulturarbeidere, forlengelse av arbeidsavklaringspenger eller økt bostøtte for dem som har minst. Sånne tiltak er drevet gjennom i Stortinget mot regjeringens forslag. Så det er ganske spesielt at når regjeringen skal forsvare seg i møte med den forskjellskrisen vi står i, peker statsministeren stort sett utelukkende på ting hun har blitt tvunget til å gjennomføre av opposisjonen.

Erkjenner statsministeren nå at med regjeringens politikk alene kunne hun sannsynligvis ikke vist til disse tallene? For sosialhjelpsmottakere ville den sosiale krisen vært mye dypere. Gjør hun seg noen refleksjoner over at hun var nødt til å bli presset til dette av opposisjonen?

Statsminister Erna Solberg []: Denne historiefortellingen er litt spesiell. Stort sett alle disse tiltakene er vedtatt på Stortinget av et bredt flertall, inkludert regjeringspartiene. Vi sa den dagen vi la frem vår første pakke, at dette ikke var nok for å møte kravene, det var egentlig en pakke som var laget for situasjonen før nedstengingen. Vi sa at vi derfor jobbet videre med andre tiltak. Så begynte mye av det arbeidet å pågå parallelt på Stortinget, med innspill fra mange forskjellige. Vi jobbet f.eks. med å sørge for en inntektssikring for selvstendig næringsdrivende som falt utenfor. Jeg hadde et personlig engasjement for at vi skulle ha nettopp det, for det var folk som her ikke passet inn i ordningen, frilansere og andre. Så laget vi mange av disse tingene sammen.

Jeg skjønner at SV har lyst til å si at dette, alle forslagene, var fordi de gjorde det. Nei, vi gjorde faktisk dette sammen. Det burde vi være stolt over. Stortinget tok mye av dette arbeidet i en tidlig fase. Regjeringen jobbet med sine tiltak og jobbet parallelt sammen med Stortinget.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg skjønner at statsministeren er interessert i den historieskrivingen, men jeg er ikke enig i det, og jeg tror det er veldig mange andre i denne salen og ute i landet som ikke er enig i det. Sannheten er at regjeringen har handlet konsekvent for sent når det gjelder de økonomiske og sosiale konsekvensene av denne krisen. Igjen og igjen har Stortinget måttet presse fram løsninger som ellers ikke hadde kommet på plass. Det er det som gjør at så mange reagerte så hardt på denne typen uttalelser. Det bekrefter noe av det jeg tror folk synes de har sett, nemlig at regjeringen ikke har hatt oppmerksomhet mot den store, urettferdige sosiale effekten av denne krisen.

Jeg har lyst til å spørre om en konkret ting. Nå er det altså sånn at tiltak fra Nav nok en gang vil bli innstilt på grunn av nedstenging, bl.a. begrenset deltakelse på arbeidsmarkedstiltak på grunn av smitteverntiltakene. Vil statsministeren nå gi forlengelse av arbeidsavklaringspenger også for dem med nedsatt arbeidsevne som nå opplever stans i oppfølging, siden de ikke har fått forlenget sin stønadsperiode på lik linje med arbeidssøkere?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg kan ikke svare direkte på akkurat det spørsmålet. Vi har forlenget perioden på AAP for en hel rekke grupper nettopp fordi det ikke har vært mulig å gjøre det. Vi ser hele tiden på det. Jeg vil komme tilbake igjen til det spørsmålet, for vi er ikke ferdig med å gjøre alle vurderingene av det. Det er slik at smitteverntiltak kommer raskt, de kommer tøft, og vi gjør da hele tiden vurderinger etterpå også av om det slår ut helt spesielt for enkelte grupper. Som sagt har vi altså utvidet lengden på AAP for flere grupper på grunn av pandemien i løpet av denne perioden.

Jeg har lyst til å understreke at regjeringen gjorde disse endringene i sosialhjelpregelverket helt uten at Stortinget hadde bedt oss om det. Vi gjorde de endringene fordi vi så at folk kunne komme til å slite, at det ville være urimelig å stille de kravene som vanligvis stilles i sosialhjelpsystemet, i en midlertidig krise, for å sikre at folk faktisk kunne ha økonomiske rammer og muligheten til å klare seg. Denne regjeringen har vært særlig opptatt av barn og unge i denne situasjonen og har gjort mye for fattige barn for at de skal kunne ha opplevelsen av å ha en normal hverdag. Det er en av de tingene som har gjort at det også blir bedre og større økonomisk handlingsrom for deres foreldre.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Regjeringen la nylig fram de to viktigste meldingene dette tiåret, nemlig klimameldingen og Nasjonal transportplan. Her slås det fast at utslippene av klimagasser fra transportsektoren skal halveres innen 2030. I 2019 var utslippene på over 14 millioner tonn. Utslippene fra veitrafikk utgjorde over halvparten av dette. Klimameldingen legger derfor opp til at store deler av klimakuttene skal skje nettopp i vei.

Regjeringens hovedvirkemiddel for å kutte i utslippene er økt CO2-avgift, og det applauderer vi. Samtidig styrer de etter en politisk plattform som sier at de skal kompensere for økt CO2-avgift ved å sette ned veibruksavgiften. Så det den ene hånden tar, gir den andre tilbake. Regjeringens viktigste virkemiddel for å kutte klimagassutslippene kan med det bli betydelig svekket.

Da skulle man tro at Nasjonal transportplan iallfall ville inneholde et troverdig og konkret klimabudsjett som forteller oss hvordan regjeringen har tenkt å kutte i utslippene. I stedet får vi presentert en plan hvor klima og natur er de store taperne på grunn av en massiv motorveisatsing. Regjeringen skriver at denne transportplanen «bygger opp om ambisjonen om å halvere utslippene i transportsektoren». Tross denne ambisjonen har transportplanen vesentlige mangler i klimagassberegningene. For eksempel inkluderer de ikke utslipp fra Nye veiers motorveiprosjekter, utslipp fra anleggsfasen, materialer og arealbeslag, selv om regjeringen opplyser at nedbygging av myrer og skog kan gi store klimagassutslipp. Utslippene fra Avinors og Kystverkets investeringer og prosjekter med oppstart i andre halvdel av NTP-perioden er heller ikke inkludert.

Mitt spørsmål er: Kan statsministeren garantere at NTP samlet sett vil bidra til at vi når målet om å halvere klimagassutslippene fra transportsektoren innen 2030?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg kan garantere at regjeringens plan for å få ned klimautslippene vil medføre at klimautslippene går ned, på samme måte som vi ser at denne regjeringens politikk bidrar til at klimautslippene går ned. Klimautslippene nå er de laveste på 27 år. De har gradvis gått ned, og de går ned fordi vi har en litt annen tankegang bak hvordan vi gjør ting. Vi er opptatt av at vi skal kutte utslipp, ikke utviklingen. Vi er opptatt av at vi skal bruke ny teknologi for å få frem løsningene, og det vi ser nå, er at det er teknologiskiftet i samferdselssektoren som kommer til å være blant det aller, aller viktigste for å få det til.

Det er veldig viktig at man i byene bruker kollektivtrafikk når man reiser i nærområdene. Men i resten av dette landet har vi en nyttetrafikk som vi er nødt til å få frem. Vi har bo- og arbeidsmarkedsregioner som må få lov til å bli større. Da er det viktig at de som transporterer oppe i dette, gjør det på nullutslippsmåter. Det betyr at skiftet i bilparken, skiftet i tungtransporten, kommer til å være blant det aller viktigste vi gjør. Derfor ligger det inne mange tiltak for det.

Vi har i klimaplanen vist at vi kan nå klimamålene våre for samferdselssektoren også selv om vi i veiavgiften kompenserer for endringer i form av økt CO2-avgift. Det er ikke sånn at man da tar vekk effekten, det står faktisk svart på hvitt, og det er også beregnet at det er mulig å gjøre det. Om det er den modellen vi kommer til å bruke, eller om det finnes andre måter å tilbakeføre penger på målrettet til dem som får størst belastning og sørge for fordelingspolitikkaspektet av høyere avgifter, har vi ikke konkludert med ennå. Det jobber vi fortsatt med. Det er andre deler av dette systemet som også er viktige.

Men vi må huske at Norge er et langstrakt land der folk bor langt fra hverandre. Alle har ikke råd til å kjøpe seg ny bil på kort sikt. Det betyr at vi også må kompensere tilbake igjen, slik at vi ikke får en sosial slagside, eller en voldsom sentralisering, av de tiltakene vi gjør for å bekjempe klimautslipp.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg takker for svaret og registrerer at statsministeren hevder at regjeringen skal nå klimamålene, på tross av at de ikke legger fram en oversikt over de samlede klimagassutslippene.

Vi er nå inne i et tiår da det haster mer enn noen gang å gå fra somling og grønn prat til konkrete tiltak. Da er det svært skuffende at en så viktig plan ikke er tydelig, verken på tiltak som skal til for å nå klimamålene, eller på effektene av disse teknologiske tiltakene som statsministeren setter sin tiltro til.

Så mitt spørsmål er: Hva er årsaken til at regjeringen har valgt ikke å legge fram en samlet oversikt over klimaeffektene av Nasjonal transportplan?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har altså lagt frem en egen plan knyttet til hvordan vi skal få ned klimautslippene i Norge. Det betyr ikke at vi på hvert enkelt politikkområde vi jobber med, kan synliggjøre hva klimaeffektene av tiltakene er, for det er summen av klimaeffekt som er viktig for det norske samfunnet, og for verden som sådan. Så så lenge vi faktisk når målene våre om å kutte utslippene, betyr det ikke at hver enkelt sektor hele tiden skal være i den balansen. Det betyr at noen sektorer skal ta et større trykk enn de fleste andre sektorer – slik vi i Norge f.eks. sier at samferdselssektoren skal gjøre, fordi det er en ikke-kvotepliktig sektor, og fordi vi der ligger langt fremme på teknologi. Det er bakgrunnen for at vi velger å gjøre det.

Så legger vi klimaplanen til grunn i det som ligger i Nasjonal transportplan.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Sverre Myrli.

Sverre Myrli (A) []: Det blir mer klima, mer Nasjonal transportplan og mer jernbane.

Ifølge opprinnelig plan for intercityutbyggingen skulle dobbeltspor stå ferdig til Hamar, Tønsberg og Fredrikstad i 2024 og til Lillehammer, Skien og Halden i 2030. Med Nasjonal transportplan som kom på fredag, skrinlegger regjeringen dobbeltsporutbyggingen. Nå blir det dobbeltspor bare til Moss, Tønsberg og Hamar. Ja, ikke engang til Hamar, det skal stoppe ved Åkersvika sør for Hamar. Ikke engang Ringeriksbanen kan regjeringen nå si når står ferdig, etter at de har overført det til Nye Veier, som jo har et styringssystem hvor årstall for ferdigstillelse ikke eksisterer. Dette er helt uholdbart, sier Høyre-ordføreren i Larvik til NRK. Arbeiderpartiet er enig med ordføreren i Larvik. Det er meget godt sagt, og han peker på de problemene som Larvik og andre byer nå har. Hvorfor skrinlegger regjeringen dobbeltsporutbyggingen på Østlandet?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har vært opptatt av at vi skal sørge for et bedre togtilbud i intercity. Vi har jobbet med hvordan vi kan få det best mulig, og så har vi jobbet med det faktum at jernbaneprosjekter sprekker i stort monn, at ting blir dyrere. Jeg er opptatt av at når ting blir mye dyrere enn forutsatt og planlagt, må vi faktisk gjøre revisjoner og endringer i planene. Jeg tror veldig mange vet at jeg er veldig glad i et prosjekt på Vestlandet som heter Hordfast. Det er viktig for Bergen. Det har vært viktig, som jeg har snakket om mange ganger, å få inn i Nasjonal transportplan. Selv om jeg har lovet at det skulle starte opp i 2019 eller 2020, sa jeg at vi kan ikke ta inn et gigantprosjekt hvor man har løpt løpsk på planleggingen. Noe av utfordringen nå er at de jernbaneprosjektene vi har, er blitt så dyre at sånn som de ligger i dag, kan de ikke realiseres. I tillegg må vi ha en ansvarlig Nasjonal transportplan. I planen lover vi fremover å bruke 1,75 mrd. kr mer i reelle penger hvert eneste år i snitt for å løfte enda mer, på toppen av at vi nesten har doblet satsingen på samferdsel. Det er en kolossal satsing.

Presidenten: Sverre Myrli – til oppfølgingsspørsmål.

Sverre Myrli (A) []: Vi kan gjerne diskutere Hordfast – det er veldig interessant – men jeg stilte spørsmål om jernbaneutbyggingen på Østlandet.

Jobben vi står overfor nå, er formidabel. Vi skal bygge landet, og vi skal kutte utslipp. Jernbaneutbygging kan gjøre begge deler. Bevilgningene til jernbane reduseres nå i regjeringens nye Nasjonal transportplan – det til tross for løfter fra de partiene som nå sitter i regjering, i 2013 da intercityutbyggingen ble vedtatt. Statsministeren har styrt landet hele tida siden 2013, så hvis det har vært noe feil med planleggingen, burde regjeringen ha grepet fatt i og ordnet opp i det tidligere. I 2013 lovte Kristelig Folkepartis stortingsrepresentant fra Østfold dobbeltspor til Halden i 2025. Høyres stortingsrepresentant fra Østfold – og nå blunker jeg litt til herværende president – lovte dobbeltspor til Kornsjø, altså til svenskegrensa i 2030. Høyre har styrt landet siden 2013. Hvorfor ordner en ikke opp med dobbeltsporutbyggingen?

Statsminister Erna Solberg []: Det er slik at vi har økt enormt på planleggingsmidler til jernbanen for å holde høyt trykk. Rekordlavt nivå på planleggingsmidler i 2012 gjorde at det var veldig få av disse planene som egentlig hadde noen substans da vi kom inn i regjering. Vi har gått igjennom, og vi har sett at f.eks. i Østfold er det så mye kvikkleire – og vi har opplevd i vinter hvor farlig det er – at kostnadene, med de trasévalgene som er gjort, er blitt mye høyere. Vi kan som politikere ikke bare overse naturen, de viktige utfordringene, og at det kommer nye kostnadselementer. Follobanen er blitt gigantisk mye dyrere enn da den opprinnelig ble vedtatt. Vi må alltid lete etter hvorfor det er blitt sånn. Første spadetak ble tatt i 2007, men vi begynte ikke å bygge den før i 2013. Det er ikke sånn at de rød-grønne hadde stor fart og tempo. De hadde stor imagebygging, men ikke stor fart og tempo.

Så tenker jeg at Nasjonal transportplan på dette området er vel en realismeopplevelse for oss alle. Jeg tror ikke Arbeiderpartiet med noen som helst troverdighet, hvis ikke de skal la være å bygge en hurtiggående jernbane, kan love dobbeltspor innenfor de rammene som tidligere har vært lovet.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Seher Aydar (R) []: Veldig mange barn har nå kun hjemmeundervisning, særlig på østkanten i Oslo. Jeg har lenge lurt på hva regjeringen har gjort for å forsikre seg om at de har internett, at de har datautstyret de trenger, og at de har et stille rom de kan sitte i og følge undervisningen fra. Jeg spør fordi vi ser at innstrammingene, særlig for skolebarn i Oslo øst, vil forsterke ulikheter som allerede er altfor store. Dette er ikke en diskusjon om tiltakene er riktige, men vi trenger en diskusjon om hva vi gjør for å rette opp effekten det har at tiltakene rammer så ulikt.

Jeg blir lei meg av å se hvordan det er i de familiene som har dårligst mulighet til å takle hjemmeskole, og som nå blir pålagt det uten at det følges opp med tiltak for barn og ungdom. Det ender med at mange som har dårlige kort på hånden fra før, får det enda vanskeligere, mens barn av mer privilegerte familier slipper lettere unna.

Jeg spør også fordi alle ser hvordan regjeringen har vist stor interesse for å rette opp de skadene som pandemien har påført landets kapitaleiere, f.eks. eieren av Color Line. Store kontantbeløp er utbetalt. Dette har bl.a. sikret formuen til arvingene etter Sunde. Så noens barn har man tatt stort ansvar for. Derfor lurer jeg på om regjeringen vil ta det samme ansvaret for å rette opp skadene påført inntektsmulighetene til dem som vokser opp i Oslo øst?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg har lyst til å understreke at kompensasjonsmidler ikke gis til enkeltindivider og eiere, de gis til bedrifter – de får pengene. Det er tusenvis av arbeidsplasser knyttet til Color Line i Norge. Det er vanlige arbeidsfolks arbeidsplasser vi er opptatt av å sikre. Det hadde jeg håpet at også Rødt var opptatt av, i stedet for den litt enkle, litt vulgære måten å tegne bildene på. Det er ikke arvingene til Sunde vi er opptatt av. Vi er opptatt av at de som jobber i Color Line, skal få lov til å komme tilbake på jobb – at ikke selskapet går konkurs, flagger ut og kanskje driver fra andre land fremover.

Men jeg er helt enig i hovedproblemstillingen som ble tatt opp – spørsmålet knyttet til hvordan situasjonen er sosialt urettferdig når skoler blir stengt ned. Det er det. Det er helt forskjellige forhold i familier avhengig av hvordan de bor. Det er forskjellige forhold når det gjelder hva slags oppfølging de får fra foreldrene sine – og vi vet det. Derfor var noe av det vi sa tidlig, at der hvor det er særlige belastninger, bør skolene – i tillegg til å ha åpent for de barna som har foreldre som har samfunnskritiske funksjoner, f.eks. på sykehusene – ha en mulighet til å la de som er i en helt spesiell situasjon og har vanskelige forhold hjemme, være på skolen. Hvor mye det er brukt, vet vi ikke.

Så mener jeg at en del av de spørsmålene som stilles her, også er spørsmål man skal stille til kommunen, for vi har sagt at de ekstraordinære tiltak som må gjøres av smittevernhensyn, vil også staten stille opp og kompensere for fremover. Vi er opptatt av nettopp en del sånne tiltak – f.eks. kan man i stedet for å drive hjemmeundervisning leie lokaler andre steder, med større plass, for å ha undervisningen. Dessverre har vi sett for få kommuner som har gjort akkurat det. Man burde faktisk ha brukt noen av messehallene til å ha undervisning, være til stede, sikre andre tiltak, nettopp fordi det er utfordringer for noen barn.

Seher Aydar (R) []: Rødt har både vært opptatt av arbeidsledighet og tatt kampen mot ulikhet, både kommunalt og nasjonalt, og nå spør jeg statsministeren om barn og ungdom som har dårlig plass, i familier med dårlig råd. Det er barn som er like smarte som andre barn, med samme behov og drømmer, men de har fått utdelt andre kort. Og på grunn av pandemien får de nå enda dårligere kort når de skal klare seg videre. De har en vanskeligere hverdag og en vanskeligere skolegang.

Det er nemlig ikke alle som har hytte eller råd til å leie en leilighet på fjellet. De sitter fast hjemme med foreldre som rammes hardt, en skolegang som rammes hardt, og uten tilbud utenfor hjemmet. De kan altså gjøre alt riktig og likevel komme dårligere ut fordi pandemien har skapt varige skjevheter.

Spørsmålet er om statsministeren er enig i at det er et felles mål å rette det opp, og hva regjeringen gjør for det konkret.

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er veldig opptatt av at vi skal gå sammen ut av denne pandemien. Vi skal jobbe med de områdene vi ser at noen grupper har fått ekstra belastning av, og hvordan vi kan kompensere det. Noe av dette er å sørge for å tette kunnskapshull, sørge for at man får hjelp til å klare seg.

De første stegene i dette lå i proposisjonen som ble levert i januar måned, hvor det altså ble lagt inn en halv milliard kroner til sommerskoler. Forhåpentligvis er vi i sommer i en situasjon hvor det er mulig å fylle på, hvor man kan kombinere aktivitet og undervisning for å fylle hullene. De pengene går til kommunene. Det kan kommunene organisere, som ser hvem som har hatt størst belastning knyttet til dette, og hvor tilbudene bør være.

Det andre vi gjør, er å opprette flere sommerjobbtiltak, som vi også hadde i fjor sommer, hvor vi gir penger sånn at folk får en mulighet til å få inntekt, og at man også kan gjøre det på en sosialt fordelende måte.

Alle disse temaene er viktige og er blant de tingene vi jobber med nå fremover, sammen med gjenåpningsstrategien, som jeg har sagt jeg vil redegjøre for i Stortinget i uken etter påske.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Seher Aydar.

Seher Aydar (R) []: Dette er gode tiltak, men jeg er fortsatt usikker på om statsministeren tar alvoret inn over seg. Det kan være vanskelig for folk med millionlønn og en helt annen omgangskrets å sette seg inn i det. Men det finnes nå mange barn på Oslo øst som kan gjøre alt riktig framover, men som likevel vil komme dårligere ut enn andre, fordi foreldrene ikke har kunnet ha hjemmekontor, eller fordi de ikke har hatt et eget rom å følge undervisningen fra når de har hjemmeskole.

Én ting er ulikheten som var der allerede før pandemien, den har Høyre vist liten interesse for å gjøre noe med, men hva vil statsministeren gjøre med effekten som kommer på toppen, rent konkret?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg vil understreke at den ulikheten vi hadde før, var regjeringen faktisk veldig opptatt av. Derfor har det under denne regjeringen blitt gjort mange tiltak for at barn skal komme bedre ut. Derfor har vi gratis kjernetid i barnehager, inntektsgraderte barnehagepriser, vi har nå forsøk på gratis SFO, vi har også inntektsgradert SFO, vi har en masse tiltak ikke minst når det gjelder ferie, fritidsreiser og annet for barn – nettopp fordi vi skal gjøre noe med opplevelsen og det dårlige utgangspunktet.

Allerede i fjor la vi penger til kommunene for at de skulle begynne å gjøre noe med sommerskoler og aktiviteter og sørge for at det var muligheter for folk til å fylle på kompetansehullene, for jeg er helt enig med representanten i at vi ikke må gjøre denne pandemien til en forsterking av de sosiale forskjellene vi har. Særlig gjelder det barn. Barn som har kunnskapshull, må få hjelp. Vi har snakket mye om sårbare barn generelt, og dette er det viktig å gjøre noe med, men jeg er veldig opptatt av at det er mange barn som ikke er sårbare, men som kan få en ballast med seg fremover som de ikke burde hatt. Det må vi jobbe med, bl.a. gjennom de tiltakene jeg har nevnt, med både sommerjobber og sommerskole som en mulighet.

Presidenten: Da går vi videre til siste hovedspørsmål.

Anniken Huitfeldt (A) []: Statsministeren sier at hun vil etablere en kultur for beredskap og sikkerhet. Da er det viktig at hun koordinerer innsatsen mellom de ulike departementene.

Bergen Engines er en stor og viktig industriarbeidsplass, med 700 arbeidsplasser, som bl.a. vedlikeholder og leverer motorer til forsvarsskip. Da må regjeringa til enhver tid sjekke at dette er i henhold til gjeldende sikkerhetsbestemmelser. For 13 måneder siden ble det kjent at denne bedriften ble lagt ut for salg. 15. desember i fjor ble det kjent at det var russiske eiere som ville kjøpe denne bedriften. Så kom justisministeren til Stortinget i går, etter massivt press fra opposisjonen, innkalling til redegjørelse og høring. Hun henviser endog til opposisjonen og sier at det er bl.a. på bakgrunn av offentlig diskusjon at de tar opp denne saken på nytt. Hun stanser salget, etter tre måneder, og det skaper veldig mye usikkerhet for de 700 arbeidsplassene dette handler om, og også for Norges trygghet og beredskap.

Det som er hele problemet, er at 22. februar sa Høyres statssekretær i Næringsdepartementet at dette er en sak mellom to selskaper som regjeringa verken kan eller bør blande seg inn i. På spørsmål fra Jette F. Christensen svarte forsvarsministeren at sikkerhetsloven ikke kommer til anvendelse. Men så, som lyn fra klar himmel, stoppet allikevel justisministeren dette salget i går. Jeg mener at her har statsministeren åpenbart sviktet sin viktigste oppgave, som hun sa hun skulle være på vakt overfor, og det er å samordne de ulike departementene. Her har altså tre departementer sagt ulike ting i løpet av de tre siste månedene.

Hvorfor klarer ikke statsministeren etter åtte år å etablere en god nok sikkerhetskultur?

Statsminister Erna Solberg []: Det er viktig å gå gjennom og se på erfaringene fra behandlingen av Bergen Engines. Regjeringen er ganske ydmyk overfor at det må vi gjøre for å se på koordineringen både av hvem som svarer på spørsmål når pressen spør, og hvilken prosess det skal være. Da Lars Andreas Lunde, statssekretær i Næringsdepartementet, svarte, var han ikke klar over at det foregikk et ganske intensivt arbeid mellom tjenestene og departementene som hadde ansvar for sikkerhetsloven, med å gjøre noe. Det var feil utsagn med tanke på det, og han burde kanskje ha avvist å svare på det mediespørsmålet på det tidspunktet.

Det er sånn at vi har jobbet med denne saken siden den ble varslet til Utenriksdepartementet 15. desember. Da ble den varslet som en eksportkontrollsak. Det er åpenbart at salg av en bedrift i utgangspunktet ikke er en eksportkontrollsak, men det ble også da varslet til de andre departementene og varslet til tjenestene. Derfor ble det også i midten av januar, før medieoppslagene, på departementsrådnivå gjort et samordnet arbeid for å styrke oppfølgingen overfor tjenestene for å få et beslutningsgrunnlag fremover. Siden da har vi kontinuerlig vært i arbeid i de ulike sporene som denne saken dreier seg om.

Bergen Engines er ikke underlagt sikkerhetsloven og har ikke noen leverandøravtale av den typen. Det har NSM ikke hatt noen innvendinger mot. De er altså ikke som selskap underlagt sikkerhetsloven, men de leverer tjenester til Forsvaret. Men det som er en del av vår sikkerhetslov, er at vi også vurderer om den typen selskaper som selv om de ikke i seg selv er underlagt sikkerhetsloven, ved salg vil gi teknologi til et land som vi i dag har tiltak rettet mot for at de ikke skal få den teknologien – som et grunnlag for at sikkerhetsloven likevel kan brukes. Det er viktig å skille mellom de to tingene, om man er registrert som innenfor sikkerhetsloven – noen selskaper som er leverandører til Forsvaret, er det – eller om man ikke er det, men likevel har leveranser.

Anniken Huitfeldt (A) []: Dette var en litt ny opplevelse, for etter at statsministeren har irettesatt den ene spørreren etter den andre i løpet av denne spørretimen, viser hun nå en viss grad av ydmykhet. Dette ble kjent 15. desember. Næringsdepartementet svarer én ting – at dette er en kommersiell transaksjon. Forsvarsministeren får spørsmål fra Stortinget og svarer ingenting om at han vil vurdere dette eller trekke i nødbremsen eller noen ting. Hvorfor, og det er jo spørsmålet, klarer ikke statsministeren – som har sagt at hun vil koordinere departementenes arbeid bedre, etablere en egen enhet på Statsministerens kontor for å ivareta sikkerhet – å få hele det statsapparatet som hun har ansvaret for, til å tale med én stemme i en sak som handler om rikets sikkerhet?

Statsminister Erna Solberg []: På de tidspunktene var vi ikke klare for den vurderingen som vi til slutt kom med. Den vurderingen ble klar først med en sterk mistanke da vi ba dem om å stoppe alle forberedelser. Rolls-Royce, som er et selskap som har fulgt veldig godt opp i denne saken, sa da at da stopper de alle «due diligence»-prosesser og sikrer at man venter til regjeringen har fattet beslutninger. Men på det tidlige tidspunktet, særlig det spørsmålet knyttet til forsvarsministerens svar, var vurderingen av det som var det konkrete spørsmålet – kystvakten – at det da ikke ville vært naturlig å stoppe det av hensyn til den kontrakten. For bare den kontrakten ville man kunnet ha andre tiltak.

Det er viktig å huske balansen i dette. Skal vi gjøre drastiske ting som dette, må vi også ha sett på om det er mulig å forhindre det på andre måter, og det var den vurderingen. Kanskje skulle man vært mer nyansert i det spørsmålet, men man svarte altså det man på det tidspunktet hadde kunnskap om.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Anniken Huitfeldt – til oppfølgingsspørsmål.

Anniken Huitfeldt (A) []: Det som er mitt poeng til statsministeren, er at når det gjelder listeføring og om sikkerhetsloven kommer til anvendelse, handler det om hvilke selskaper man listefører, og det skjer jo ikke av seg selv. Det er det regjeringa som har ansvar for. På et tidspunkt har regjeringa sagt at nei, vi listefører ikke dette, og da må jo justisministeren, som gjorde som hun gjorde i går – selskapet er ikke listeført og skal ikke vurderes i henhold til sikkerhetsloven – trekke i nødbremsen. Men spørsmålet er: Hvorfor valgte regjeringa – for dette er det ikke NSM eller noen andre som har ansvar for, dette er regjeringas ansvar – ikke å listeføre dette selskapet?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er helt sikker på at vi har fått mange gode beskjeder tilbake om dette, men det var aldri noen anbefaling om å listeføre dette selskapet innenfor sikkerhetsloven. Vi har et stort leverandørnett til Forsvaret fra privat sektor i Norge. Hvis alle de skal listeføres, tror jeg vi får en ganske uoversiktlig situasjon også for hva vi kan kjøpe. Vi kan heller ikke drifte alt i regi av offentlig eide og kontrollerte selskaper. Det har ikke vært reist spørsmål fra våre tjenester eller fra sikkerhetsmyndighetene om at dette selskapet burde vært listeført. Det er heller ikke listeføringen av aktiviteten, men det faktum at vi har sanksjoner – eller vi har ikke sanksjoner, vi har tiltak – unnskyld, det var feil bruk av ord, litt for forenklet. Vi har tiltak rettet mot Russland. Noen av de tiltakene rammer nettopp at man ikke skal få denne typen teknologi, og det er det som gjør at sikkerhetsloven kommer i hovedsak til anvendelse i denne saken, ikke at selskapets leveranser til Forsvaret gjør at de skulle vært listeført.

Presidenten: Då er den munnlege spørjetimen omme.