Tor André Johnsen (FrP) [10:43:06] (ordfører for saken): Den saken vi behandler her nå i dag, vil glede alle som er opptatt av motorsport. Dette vil være en gledens dag for folket der ute, en gledens dag for grasrota og en gledens dag for alle som er opptatt av å få demokratisert motorsporten i Norge.

For å sitere AMCAR, som hadde et fint innlegg i en video vi lagde for en tid tilbake: Med den endringen regjeringen nå gjennomfører, vil vi få en motorsport som er av utøverne og for utøverne. Og for å legge til et sitat fra meg selv: Vi vil da heldigvis ikke få en motorsport som styres av pampene eller er for pampene. Det er viktig.

Egentlig dreier ikke denne saken vi behandler i dag, seg så veldig mye om forskriftsendringene. De gjør regjeringen selv, uavhengig av hva vi gjør på Stortinget. Den dreier seg mer om lovendringer med tanke på hastighet og hvem som skal ha ansvaret, om det er politiet eller om det er Statens vegvesen.

Det som er spesielt i denne saken, er at tradisjonelt sett blir vi på høyresiden beskyldt for å være litt sånn fæle og kyniske og opptatt av pampene og de som har makt og penger, men i denne saken er det faktisk venstresiden, med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og til og med SV, som har alliert seg med eliten. De har alliert seg med pampene, mot grasrota, mot folket, for å tviholde på et system og et regelverk som har ført til at norsk motorsport er en liten idrett i forhold til i andre land, ført til at det er dyrt å drive med motorsport, ført til at det er få som driver med motorsport.

Jeg regner med at de fleste i komiteen har fått med seg alle de brevene vi har mottatt den siste tiden, alle henvendelsene vi har mottatt. Det har vært en ganske massiv kampanje, spesielt fra dem som ikke ønsker å gi fra seg sin makt og sine posisjoner. Det er også litt interessant at slik det ligger an til nå, er det grasrota, som vi for Fremskrittspartiets del har jobbet med i seks–sju år og blitt pushet ganske voldsomt av, som vinner fram, ikke pampene.

Jeg håper at Arne Nævra, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lest brevet fra NAF, for der kommer dette veldig klart og tydelig fram. Og det er ikke noen sånne falske nyheter som kommer fra NAF, det er fakta og dokumentert. Det kan representanten Nævra og Senterpartiet og Arbeiderpartiet selv lese. Ved å gå inn i vedtektene til bl.a. KNA vil de se at slik det fungerer i dag, er det ikke demokratisk. Derfor er det riktig med den endringen regjeringen nå gjennomfører.

Kirsti Leirtrø (A) [10:46:26]: Her legger regjeringen fram et forslag om endringer i vegtrafikkloven. Det foreslås å gjøre endringer slik at lovens alminnelige fartsgrense ikke skal gjelde ved trening til konkurranse og annen organisert kjøring, og det foreslås en ny ordlyd i § 7 c, som tillater at departementet i forskrift kan gi regler om kjøring på lukket bane eller annet avsperret område.

Vi i Arbeiderpartiet ønsker nå at saken sendes tilbake til regjeringen. Det gjør vi med bakgrunn i brev til komiteen fra Norges idrettsforbund, der det bl.a. står at det er

«oppsiktsvekkende at statsråden i formelt brev til transportkomiteen skriver at regjeringen ikke åpner for å slippe inn nye aktører til å arrangere motorsportstevner. Dersom det er tilfellet, må Stortinget enten avvise forslaget eller gi klare føringer til regjeringen om at eneretten ligger fast, da proposisjonen de facto åpner for det motsatte».

Nå har statsråden etter dette endret meldingen til komiteen og sier at regjeringen virkelig ønsker å åpne for at nye aktører skal kunne arrangere motorsportstevner og andre aktiviteter på lukket bane.

En lovendring slik som regjeringen nå foreslår, vil innebære et historisk brudd med den norske idrettsmodellen, hvor ansvaret for regler, arrangement, sikkerhet, antidopingarbeid, rekruttering og bredde er tillagt særforbundene i norsk idrett. Vi finner det også uheldig at regjeringen nå foreslår å endre regelverket for motorsport uten at det er avklart med idrettsbevegelsen. La det ikke være noen tvil om at Arbeiderpartiet vil trygge den norske idrettsmodellen, og vi mener regjeringen må gå i dialog med idretten for å finne omforente løsninger innenfor rammene av denne modellen.

Dette er ikke bare trist, men også uryddig. Og nå hører vi også saksordføreren snakke om pampene, og at en er på grasrotas side. Hvis ikke idrettsbevegelsen er grasrota, så vet ikke jeg!

Om vårt forslag faller, vil vi stemme for endringene i § 6, men imot endringene i § 7. Dermed har jeg tatt opp forslaget til mindretallet i saken.

Helge Orten (H) [10:49:24] (komiteens leder): Det denne saken handler om, er to relativt enkle endringer i vegtrafikkloven. Den ene går på håndtering av fartsgrense knyttet til motorsportarrangement, og den andre går på å åpne for at en kan fastsette nærmere vilkår knyttet til den typen arrangement i en egen forskrift.

Selve lovendringene som vi skal behandle her i Stortinget i dag, er ikke spesielt kompliserte og bør sånn sett ikke være veldig vanskelige å slutte seg til. Så jeg skjønner for så vidt ikke behovet for å sende noe tilbake til regjeringa, rett og slett fordi det er relativt enkle, kurante lovendringsforslag. Det som naturlig nok skaper en viss debatt her, er det forslaget til forskrift som regjeringa har hatt på høring, og som åpner for at andre aktører enn Norges Bilsportforbund og Norges Motorsportforbund kan arrangere denne typen stevner, motorsportstevner.

Jeg tenker som så at det som er viktig her, er at når regjeringa legger opp til å åpne for flere aktører, er det også viktig at en sørger for at det blir en smidig og god overgang, sett opp mot dem som i dag har hatt den eneretten. Det betyr at jeg mener det bør være en god dialog med Idrettsforbundet og tilhørende forbund i den prosessen, slik at vi sikrer at dette skjer på en smidig og god måte, og at det kan bli til beste for motorsporten – at vi kan bidra til å øke både mangfoldet og bredden i motorsporten gjennom de endringene som regjeringa har foreslått.

Til det med sikkerhet: Jeg tenker som så at uavhengig av hvem som arrangerer motorsportstevner, bør det være mulig gjennom forskriften – og det er det lagt stor vekt på i forslaget til forskrift, slik jeg greier å se det – å legge til rette for at sikkerheten blir ivaretatt på en god måte. Jeg er ganske overbevist om at det skal være mulig å få til også med andre aktører enn de to som i dag har hovedansvaret og eneretten.

Vi støtter selvfølgelig disse lovendringene. Jeg ser ikke noen stor dramatikk i selve lovendringene. Diskusjonen her dreier seg strengt tatt om den forskriften som regjeringa har hatt på høring, og som åpner for nye aktører.

Det burde være unødvendig å sende noe tilbake til regjeringa. Det burde også være et ganske bredt flertall bak disse lovendringene, for det er egentlig ganske greie tilpasninger i det lovverket som ligger der. Så er det egentlig forskriften som vil regulere det som er konfliktstoffet her.

Jon Gunnes (V) [10:52:47]: Først vil jeg si at Venstre tar sterkt avstand fra beskrivelsen av dagens aktører innen motorsporten, som ble framført av saksordføreren for denne saken. Vi tror nok at både Norges Bilsportforbund og Norges Motorsportforbund har noen demokratiske brister, men å kalle det et pampevelde – det kjenner jeg meg ikke igjen i.

Så over til det som representanten Helge Orten klart beskrev: Dette er lovendringer som vi vedtar i dag, som skal føre til en noe annen forskrift. Det som er viktig å bemerke her, er at det helt klart har kommet et syn fra mange aktører innen motorsporten om at de som har disse monopolene i dag, ikke klarer å rekruttere nok utøvere. Jeg tror potensialet er stort, særlig nå, med ny teknologi. Vi ser jo at nå tar elbilene over. Elmotorene er en fantastisk teknologi som er mye enklere å håndtere, og som kanskje gir enda større opplevelser innen motorsporten. Jeg har håp om at denne teknologien kan føre til en helt annen vekst i denne sporten.

Jeg har god tro på at Statens vegvesen, som har vært de som har overvåket sikkerheten i dagens motorsport, er fullt ut i stand til å vurdere nye aktører og ikke minst nye arenaer. For det er litt av poenget: Mange av disse klubbene eller organisasjonene har arealer som står ledige og kan brukes til samfunnsnyttige formål. Vi har f.eks. glattkjøringsbanene til NAF, som kan brukes ut over den tiden man leier dem ut til kjøreskoler og folk som skal ta førerkortet og lære seg glattkjøring. Her er det arealer som helt klart kan brukes til motorsport til andre tidspunkt på døgnet.

Jeg ser fram til at det blir flere aktører innenfor dette området, og ikke minst at rekrutteringen, særlig blant ungdom, også blir gjennomført og ivaretatt.

Statsråd Knut Arild Hareide [10:55:59]: Motorsporten er i stadig utvikling, og regelverket er etter kvart blitt noko utdatert og må oppdaterast. Mange aktørar har derfor etterspurd ei tilpassing av regelverket til dagens behov. Det har òg vore eit ønske om å opne for at trening til konkurranse og anna organisert køyring på lukka bane kan skje i høgare hastigheit enn gjeldande fartsgrenser. I dag er det berre lov til å køyre i høgare fart under konkurranse. Eg trur dei fleste skjøner at denne avgrensinga kan vere krevjande å etterleve på ein motorsportbane.

Regjeringa ønskjer å bidra til utvikling av motorsport og har derfor føreslått ei nødvendig utviding av regelverket for å famne fleire kategoriar og fleire aktivitetar, og dermed òg få fleire utøvarar – altså eit supplement, ikkje ei erstatning. I forslag til ny motorsportforskrift, som har vore på ei brei høyring, er retten til å drive med motorsport derfor ikkje lenger reservert bestemte forbund. For å sikre at motorsporten framleis skal drivast innanfor trygge rammer òg etter denne endringa og med nye aktørar, må det sjølvsagt stillast krav til sikkerheit og kompetanse hos både forbund, klubbar og utøvarar. Den nye § 7 i vegtrafikkloven etablerer grunnlaget for å stille slike krav, og det vil sjølvsagt bli gjort.

Det vil bli forskriftsfesta krav om at forbunda skal vedta reglement som skal regulere nærare gitte forhold av betyding for sikkerheita, vidare at dei som tilbyr kurs og opplæringskøyring, skal ha kunnskap og erfaring, og at sikkerheita til deltakarane blir varetatt på ein god måte.

Statens vegvesen vil få myndigheit til å gi nødvendig dispensasjon frå fartsgrenser og stille nødvendige vilkår for å tillate dette. Ein vil sjølvsagt òg oppretthalde krav om nødvendig forsikring.

Eg vil understreke at forbundet, som har hatt ansvaret etter dagens forskrift, har varetatt dette godt, og eg forventar at nye aktørar vil vidareføre den etablerte sikkerheitskulturen i motorsporten og vareta ansvaret for at aktivitetane dei sjølve tilbyr, er mest mogleg sikra for alle involverte. Eg håpar og trur at desse endringane vil bidra til å synleggjera breidda og omfanget i motorsport og motorsportrelaterte aktivitetar ytterlegare.

Så har eg merka meg at Idrettsforbundet er bekymra for at regelendringa vil endre den norske idrettsmodellen, noko eg meiner ikkje vil vere tilfellet. Me har hatt ein brei høyringsprosess rundt dei nye reglane, og denne uroa frå Idrettsforbundet har ikkje kome like klart til uttrykk gjennom den høyringa.

Siv Mossleth (Sp) [11:11:42]: Motorsport er kappkjøring på to og fire hjul og er et viktig og spennende tilbud med en rekke grener som appellerer til både barn, unge og voksne. Norges idrettsforbund har kommet med sterke innvendinger til den foreslåtte forskriften og gir uttrykk for at det er oppsiktsvekkende at statsråden i formelt brev til transport- og kommunikasjonskomiteen skriver at regjeringen ikke åpner for å slippe inn nye aktører til å arrangere motorsportstevner. Idrettsforbundet mener at dersom det er tilfellet, må Stortinget enten avvise forslaget eller gi klare føringer til regjeringen om at eneretten ligger fast, da proposisjonen de facto åpner for det motsatte. De svært ulike oppfatningene av hva disse endringene i vegtrafikkloven vil bety, er bakgrunnen for at Senterpartiet har landet på å være med på å fremme forslag om at Prop. 151 L for 2020–2021, Endringer i vegtrafikkloven (motorsport), sendes tilbake til regjeringen.

Å vedta denne proposisjonen, hvor det er så stor uenighet mellom viktige aktører som idrettsbevegelsen og regjeringen om hva innholdet egentlig vil bety i praksis, er ikke klokt og kan gi utilsiktede virkninger. Derfor mener vi at regjeringen må gå i dialog med idrettsbevegelsen for å finne en felles forståelse av hva dette innholdet egentlig betyr, før et vedtak fattes. Det er viktig å slå ring om og støtte den norske idrettsmodellen.

Dersom stortingsflertallet ønsker å behandle Prop. 151 L, vil Senterpartiet gå imot endringene i vegtrafikkloven § 7c.

Tor André Johnsen (FrP) [11:14:01]: Min gode kollega Jon Gunnes brukte uttrykket «demokratiske brister». Han syntes nok kanskje jeg var litt krass i retorikken min. Jeg håper ikke Gunnes eller andre misforsto meg. NIF, Norges idrettsforbund, ser jeg på som veldig demokratiske. Det er en veldig viktig forening, og de gjør en kjempejobb.

Men husk at KNA og NBF ikke er NIF. Det er jo det som er litt interessant med denne debatten, at NBF av en eller annen merkelig grunn har klart å mobilisere Idrettsforbundet, hele Idretts-Norge, og klart å skape en tvil hos enkelte representanter i denne sal om at regjeringens endringer nå og stortingsflertallets vedtak i dag vil føre til et brudd med den norske idrettsmodellen. Det er jo helt feil, og det er trist at det blir brukt en sånn retorikk, og trist at det blir brukt en sånn vinkling. Jeg synes det er rart at Idrettsforbundet er med på det. Men det er tydelig at der har Idrettsforbundet blitt påvirket, og Bilsportforbundet og KNA har gjort en utrolig god jobb slik sett med å mobilisere en motstand mot en endring som helt innlysende, selvfølgelig, vil føre til at de får svekket sin maktposisjon, eller egentlig rett og slett monopolsituasjon. Det er det som er litt av utfordringen her.

Demokratisk brist, som Gunnes sa, er en forsiktig måte å si det på. Poenget er: Hvis en refererer til NAF-brevet, går det ganske klart og tydelig fram der at KNA har krav på presidentvervet og visepresidentvervet. Det er ganske spesielt – det har de krav på. De resterende fire styremedlemmene som KNA har, skal velges av årsmøtet. Men uansett er det KNA som har kontrollen, og så får NMK 2, NAF får 2, MA får 1, og AMCAR får 1. Og så kommer det som er interessant, og det er at saken som behandles av årsmøtet, avgjøres med simpelt flertall. I tilfelle stemmelikhet er ordførerens stemme utslagsgivende. Det innebærer at KNA gjennom sin stemmestyrke kontrollerer årsmøtet.

Jeg kjenner ingen andre organisasjoner, partier eller foreninger i NIF som har en sånn fordeling, at noen skal ha flertall uansett. Derfor er det veldig bra at når KNA og NBF selv ikke var villige til å endre på denne monopolsituasjonen, tar regjeringen grep og sørger for å slippe til nye aktører og flere aktører. Jeg er veldig glad i å gå på ski og har lyst til å gå på ski, men det er jo ikke sånn at jeg må være medlem av Norges Skiforbund. Jeg er også glad i å spille fotball, i å dra på en fotballbane og spille fotball, men jeg må jo ikke være medlem av Norges Fotballforbund for å spille fotball på alle de banene som er rundt omkring i landet. Der har det vært en forskjell på å drive med motorsport og å drive med annen idrett, og det er litt viktig å få fram.

Arne Nævra (SV) [11:17:14]: Nå har debatten her stort sett dreid seg om det er idrettsbevegelsen, idretten sjøl, som skal arrangere, og om andre aktører skal slippe til. Det er det debatten her har dreid seg om. SVs standpunkt og hvor vi står her, kommer fram av forslaget og i merknadene.

Men jeg har lyst til å utdype litt mer replikken jeg hadde til statsråden. Statsråden fikk også litt liten tid til å svare. Det er noen sider av dette som ofte ikke blir nevnt, og det er kjøring og øvelsekjøring, både konkurranse og trening, på avlukkede, avsperrede veier. Dette har åpenbart også et miljøaspekt, det er det ikke vanskelig å se. Så mitt spørsmål, min bekymring også, er om lovendringen og forskriftsendringene kan bety en større liberalisering, større aktivitet, uten at det tas miljøhensyn på de avsperrede veisystemene. Det har vært en del sånne arrangementer. Det har også vært en del mer eller mindre lovlige, tror jeg, treningsøkter på disse skogsbilveiene – det gjelder vel rallytrening – som har vært betenkelige, og det har vært en del avisoppslag om det.

Så spørsmålet mitt er, hvis statsråden får anledning til å utdype svaret sitt litt mer, hvilke systemer som gjelder for tillatelse til enten treningsøkter eller konkurranser, særlig på avsperrede veisystemer, og det gjelder jo stort sett skogsbilveier. Hva slags kriterier blir brukt? Hva slags kontakter blir tatt med hensyn til naturfaglige hensyn? Det er jo ikke alltid at Statens vegvesen har den kontakten de skal ha, enten det er med miljømyndighetene eller kanskje Statsforvalteren i dette tilfellet, jeg vet ikke. Det skulle vært artig å høre om statsråden kjenner til de rutinene som er, sånn at det kan arrangeres og ikke minst trenes – hvis det åpnes enda mer for dette, med flere arrangører – f.eks. i hekketida hos fugl og i kalvingstida på våren. Sånne ting synes jeg det er ganske avgjørende å få greie på, for det tror jeg de fleste ikke ønsker.

Trond Giske (A) [11:19:48]: Grunnen til at jeg tegnet meg, var å følge litt opp de svarene som statsråden ga. Den nye § 6 er jo ikke et påbud om å åpne for alt mulig, det er en mulighet. Vi hadde ønsket at den muligheten først ble gitt når det var avklart med idrettsbevegelsen hvordan dette skal organiseres, men i § 7 får statsråden nå en forskriftshjemmel som han kan bruke ut fra signalene her i salen og fra samfunnet for øvrig. Min tolkning i beste mening av statsråden er at han nå vil sette seg ned med idretten, lytte til hvordan den idrettsmodellen er – der konkurransekjøring organiseres inn i den organiserte store idrettsbevegelsen, der man har alle de gode både etiske og verdimessige prinsippene som idretten bygger på, og der dette som er en positiv aktivitet for mange i Norge, fortsatt kan ha sin plass innenfor den idrettsbevegelsen. Så mitt spørsmål er om statsråden – med denne meget godvillige tolkningen av statsråden på en fredag ettermiddag og et møte med en statsråd som kanskje i en annen regjeringskonstellasjon hadde fått et annet resultat – vil følge opp denne saken på en sånn måte at idrettsbevegelsen også føler seg ivaretatt.

Helge Orten (H) [11:21:26]: Jeg vil bare knytte et par korte kommentarer til dette.

Det vi vedtar her i dag, er for det første det som handler om fartsgrense, som jeg opplever er en presisering i paragrafen som gjør at dette kan håndteres mye bedre både for trenings- og konkurransekjøring. Det er nok rimelig stusslig når man skal drive med treningskjøring og øve på å kjøre fort på en bane, at man har en fartsgrense å forholde seg til. Så jeg tenker at det nok er greit å løse litt opp i slike praktiske sider. Det opplever jeg at det er ganske bredt flertall for, så det er ikke et problem.

Den andre lovendringen regjeringa foreslår, er å åpne for at man skal kunne fastsette nærmere regler knyttet til både trenings- og konkurransekjøring i en egen forskrift, og da en mulighet til å utforme den forskriften. Det i seg selv er relativt udramatisk. Samtidig foreligger det selvfølgelig fra regjeringas side et forslag til en ny forskrift, som har vært på høring og åpnet for nye aktører.

Fra vår side ser jeg det slik at det å åpne for nye aktører innenfor dette området tror jeg kan gjøres på en god måte. Jeg vil også understreke det vi har sagt i merknads form, nemlig at det er fornuftig å ha en god dialog med Idrettsforbundet og idrettsbevegelsen om disse spørsmålene. Samtidig tenker jeg at det å åpne for flere aktører her som kan arrangere både treningsstevner, konkurranser og andre ting, kan bidra til å øke mangfoldet og bredden i motorsporten. Jeg ser dette mer som et supplement enn som en direkte konkurranse til forbundet og den konkurransekjøringen som skjer i dag, og hvis vi oppnår det, vil vi også kunne oppnå økt bredde og økt mangfold innenfor motorsporten, kanskje til og med økt rekruttering på sikt.

Så her er det etter min mening hvordan man greier å håndtere dette i gjennomføringen, som blir viktig for å sørge for at vi faktisk når de målene som ligger bak forslaget til forskrift, nemlig å øke både mangfoldet og bredden i idretten og slik sett også kanskje legge til rette for en positiv utvikling av motorsporten i Norge.

Statsråd Knut Arild Hareide [11:23:53]: Eg skal svare på dei utfordringane som eg har fått, og eg vil starte med representanten Arne Nævra, som tar opp naturdelen, som me veit kan få ei større belastning. No er det ikkje noka endring i det som ligg her for den typen vurdering, men me veit at når det kan bli høge hastigheiter både på trening og i konkurranse, vil slitasjen kunne bli større. Det er Statens vegvesen som har ansvaret for å følgje dette opp i dag, men me veit at Statsforvaltarens naturvernavdeling er dei som sit med kanskje enda større kompetanse på den typen spørsmål. Eg vil ta med meg frå debatten i dag korleis me skal få følgt opp dette på ein god og skikkeleg måte.

Det er òg sånn som representanten Trond Giske tar opp her: Idrettsforbundet er viktig. Det er viktig at Idrettsforbundet er varetatt. Så skal heller ikkje Idrettsforbundet sitje med ei moglegheit for eit vetovedtak i den typen spørsmål. Men eg har lyst til å påpeike at forbunda som i dag har einerett til å arrangere og tilby motorsport, Norges Bilsportforbund og Norges Motorsportforbund, blei tidleg involverte i revisjonen av regelverket for motorsport. Begge forbunda deltok i møtet som blei halde før forslaget til nytt regelverk gjekk på høyring, og fekk der anledning til å argumentere mot ei endring av rettstilstanden, medrekna einerettssituasjonen. I tillegg deltok desse forbunda saman med Norges idrettsforbund og andre motorsportaktørar på eit møte med departementet etter høyringa av forslaget til nye reglar. Òg der fekk forbunda fremja sine synspunkt til endringsforslaga.

Så er det slik at det å bli lytta til ikkje alltid gir det resultatet ein ønskjer seg. Eg har lyst til å understreke at dei to motorsportforbunda har forvalta ansvaret godt og bidrege vesentleg til å etablere den gode sikkerheitskulturen me ser innan motorsport i dag.

Det er framleis ikkje mitt inntrykk at dei nye aktørane som ønskjer å drive med motorsport, primært er drivne av økonomiske interesser. Dei som etterlyste endringar, er klubbar og eldsjeler som ønskjer å drive med noko dei brenn for, utan å være medlem av dei to nemnde forbunda. Det er det me ønskjer å sikre.

Men som eg har sagt: Eg vil ta ein dialog med Idrettsforbundet før me gjer dei endelege regelendringane her. Eg meiner at dette ikkje er eit angrep på den norske idrettsmodellen. Eg synest det minner veldig sterkt om det regelverket me ser i Sverige. Eg opplever òg at Idrettsforbundet har vore tydelegare i sin dialog med Stortinget når saka har kome hit, enn dei var både under høyringa og i det møtet me hadde med dei.