Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5
minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:36:19 ] (ordfører for saken):
Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i saken.
Prop. 189 S for
2020–2021 omhandler reindriftsavtalen 2021–2022 inngått mellom staten
og Norske Reindriftssamers Landsforbund 17. februar i år. Proposisjonen
gir oversikt over grunnlaget for reindriftsavtalen, inneværende
avtale, forhandlingene og innholdet i reindriftsavtalen. Proposisjonen
gjør rede for utviklingen i reindriften og noen sentrale politikkområder
knyttet til reindriften.
Reindriftsavtalen
er ved siden av reindriftsloven det viktigste redskapet for å følge
opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.
Det er enighet
mellom partene om en ramme for reindriftsavtalen 2021–2022 på 164,5 mill. kr.
Det er en økning på 15 mill. kr i forhold til inneværende avtale. Hovedprioriteringene
er ivaretakelse av reindriftens arealer, kriseberedskap og å legge
til rette for norske reindriftsutøvere som ikke kan bruke sine beiteområder i
Sverige.
Avtalen innebærer
en styrking av de direkte tilskuddene og de frie midlene i reindriftens
utviklingsfond. Avtalens prioriteringer innebærer en betydelig styrking av
næringens rammevilkår.
Beitekrisen vinteren
og våren 2020 var krevende for reindriften, og denne krisen har
vært bakteppet for forhandlingene. Det er viktig at reindriftsavtalen
også viderefører arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell
markedsorientert næring, som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv.
Jeg vil videre påpeke viktigheten av at økologisk, økonomisk og
kulturell bærekraft er likestilt.
Det at man skal
styrke økt produksjon og omsetning, er viktig, og man må legge til
rette for de reineierne som har reindrift som hovednæring. Det er
viktig å sikre et stabilt reintall i samsvar med beiteressursene. Reindriftsnæringen
må derfor øke produksjonen og lønnsomheten gjennom andre driftstilpasninger
enn økt dyretall.
Guro Angell Gimse (H) [14:39:19 ] : Reindriftsavtalen 2021–2022
er den åttende avtalen regjeringen Solberg har kommet til enighet
med Norsk Reindriftssamers Landsforforbund om. Reindrift har stor
betydning for sysselsetting og næringsutvikling i det samiske reinbeiteområdet.
Ikke minst gjelder dette for Finnmark, der 70 pst. av reindriften
i Norge finner sted, men også i det øvrige samiske reinbeiteområdet,
som i mitt hjemfylke, Trøndelag.
Reindriften bidrar
til utvikling av annen virksomhet også, som slakteri og næringsmiddelindustri,
ulike typer varer, utstyrshandel, transport osv. Forrige driftsår
var det kriseår i reindriftsnæringen. Det viser at klimaendringer
også har nådd reindriften. I FNs bærekraftsmål snakker vi om å begrense
gjennomsnittlig temperaturøkning til 1,5 grader. I indre Finnmark
har man allerede opplevd en økning på 3,7 grader de siste 30 årene. Det
vil komme kriseår oftere med låste beiter av ulike årsaker. Det
er positivt at avtalepartene tar dette på alvor og har økt midler
til kriseberedskap.
Avtalepartenes
videreføring av satsing på tilleggsnæringen i reindriften er veldig
bra. Urfolksturisme er blitt attraktivt rundt om i verden. Før pandemien
så man der en positiv utvikling i nord, men pandemien har gjort
at denne turismen er blitt redusert – som annen turisme fra utlandet.
Men når alt normaliseres, vil reindriftsbasert turisme kunne gi
reindriften økte inntekter.
Arealer er den
viktigste ressursen reindriften har. Derfor er det bra at det nå
opprettes et treårig pilotprosjekt for en rådgivningstjeneste i
arealsaker, som legges til Norske Reindriftssamers Landsforbund.
Dette er viktig for å styrke næringens kompetanse innen areal, der mange
reindriftseiere opplever et press. Med den nye konsultasjonsloven,
som Stortinget har vedtatt, vil man også kunne få til smidige prosesser
som ivaretar reindriftens interesser, og samtidig ivareta interessen
fra kommuner og fylker. Da får vi en fin balanse der.
Avtalen viderefører
prioriteringer av dem som har reindrift som hovednæring. Men det
gjøres også en rekke endringer. Satsen på produksjonspremiene øker
med bakgrunn i situasjonen i beitekrisen i 2020. Avtalepartene øker
også grunnlaget for avgiftspliktig salgsinntekt fra 1 mill. kr til
1,25 mill. kr per reinlag. Kalveslakttillegget videreføres.
I tillegg satses
det på flere sosiale sider, som at tilskudd til avløsning ved svangerskap
og fødsler også skal gjelde ved adopsjon, og det legges opp til
et særskilt driftstilskudd til kvinner med egen sidaandel.
Årets oppgjør
legger opp til en bærekraftig reindriftsnæring.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [14:43:07 ] : 2020 var et svært
vanskelig år for reindriften. Den svært omfattende beitekrisen vinteren
og våren 2020 rammet denne næringen svært hardt. Beitekrisen rammet
hele 75 pst. av landets reindrift. Regjeringen iverksatte i løpet
av 2020 flere tiltak for å redusere konsekvensene av beitekrisen.
Jeg er svært fornøyd med at Stortinget bidro til dette ved å bevilge
30 mill. kr til reindriftens kriseberedskapsfond. Krisen fikk allikevel
store konsekvenser for produksjonen og næringens økonomi.
For å avhjelpe
de økonomiske konsekvensene av beitekrisen ble vi i forkant av årets
forhandlinger enige med NRL om å etablere et ekstraordinært krisetilskudd på
30 000 kr per sidaandel. I tillegg ble gjeldende ordning om kalveslakttilskuddet
utvidet til å gjelde slakt av all rein i avtaleåret 2020–2021. Den
ekstraordinære ordningen ble etablert innenfor rammene av gjeldende
avtale.
Reindriftsavtalen
2021–2022 har en ramme på 164,5 mill. kr. Dette er en økning på
15 mill. kr fra inneværende avtale. Dette er en god prosentvis økning
av rammen. I årets avtale har partenes hovedprioritering vært ivaretakelse
av reindriftens arealer, kriseberedskap og tiltak for å ivareta
de reindriftsutøverne som ikke kan benytte sine beiteområder i Sverige.
Ivaretakelsen
av nødvendige arealer for framtidig produksjon og lønnsomhet er
en av reindriftens største utfordringer i dag. Jeg er derfor særlig
fornøyd med styrkingen av næringens arbeid med arealsaker, som nå
gjøres over avtalen, og vil særlig trekke fram etableringen av det
treårige pilotprosjektet for rådgivningstjenesten i arealsaker i
regi av NRL. Dette vil gi et sterkt kompetanse- og rådgivningsmiljø
som vil være til stor nytte for næringen, spesielt i arealsaker,
noe som er en stor problemstilling.
Over tid har manglende
konvensjon med Sverige skapt store utfordringer for den norske reindriften.
Jeg er fornøyd med at avtalepartene har prioritert dette så sterkt
under årets forhandlinger.
Det er gledelig
for meg som statsråd at en samlet næringskomité også i år støtter
regjeringens tilråding. Dette viser at det er en bred politisk enighet
om de retningsvalg regjeringen har tatt når det gjelder reindriftspolitikken
– en næring som er viktig for vår urbefolkning, og som vil bli hegnet
om også inn i framtiden.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [14:46:32 ] : Reindriften er en
flott næring både med tanke på kultur og ikke minst med tanke på
et godt kvalitetsprodukt som er basert på lokale naturressurser.
Under beitekrisen i fjor var det, som statsråden var inne på, behov
for ekstra bevilgninger til krisefondet. Det var viktig at det kom
på plass. I tillegg viste det seg at det oppsto potensielle konflikter
ved at det kunne bli sammenblanding av flokker på tvers av reinbeitegrenser
når det er knapphet på beitegrunnlaget.
Jeg stilte et
skriftlig spørsmål om det i fjor, og jeg lurer på om statsråden
nå har tenkt noe på om det er behov for at statsforvalteren får
bedre verktøy for å håndtere den typen utfordringer i framtiden,
hvis det igjen blir hardpakket snø og is, som gjør at reinen ikke
kommer ned til beitet, i det store omfanget som vi opplevde i fjor.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [14:47:31 ] : Jeg fikk i fjor
selv se denne næringen og de utfordringene som representanten Sandtrøen
viser til, på nært hold. Jeg er hele tiden opptatt av å se om statsforvalteren
kunne hatt bedre virkemidler, så det vil jeg gjerne ta med meg inn
i det. Det handler om å kunne ivareta og ikke minst å redusere konflikter,
for det er tross alt eiendommen og det de lever av, som skaper konflikter.
Det handler om kulturell bakgrunn og ulike ting som skaper et større
konfliktnivå. Så ja, dette vil jeg være veldig obs på.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:48:23 ] : Først: Reinkjøtt er
det beste man kan få. Det er helt naturlig – de bare kjører på.
Det er et fantastisk kjøtt å koke. Kanskje har dere sett at de koker
alt.
Det jeg har lyst
til å spørre statsråden om, er om man vil tilrettelegge slik at
det blir enklere for reindriften å få slaktet rein.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [14:48:53 ] : For det første
er jeg helt enig med representanten når det gjelder reinkjøtt: Hvis
man ikke har smakt det, må man smake det! Ha det som lørdagsgodt
– tørket kjøtt er ekstremt godt. Så det er jeg helt enig i, og at
man må ha nye måter å utvikle det på, er jeg også enig i. Det er
gjort noe for å ha mulighet til å slakte rein på flere områder. Jeg
har selv bl.a. vært med på en buss som ungdom var med på, både for
å få erfaring med slakting, for å komme nærmere den som driver,
og for å øke kunnskapen blant ungdommen. De får da et forhold til
næringen – alle delene av næringen – noe jeg mener er viktig for
å få en forståelse av hvor viktig det er å bevare den næringen.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:49:50 ] : Jeg har tenkt å gå
litt videre, til det som har med rovvilt å gjøre. Spesielt når det
skal kalves, er det viktig at man er på et beskyttet område. Vil
man ta for seg de problemene som reindriften har hatt, slik at kalving
kan skje på en god måte?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [14:50:15 ] : Dette var det
også ganske sterkt å høre om: Man har rein innenfor gjerdet, ørnen
sitter ytterst på fjellkanten og ser når kalven kommer, og så kommer
den og bare tar med seg kalven. Det gjør inntrykk på dem som driver, og
de får lite igjen.
Vi har en todelt
målsetting, og etter min vurdering har vi ikke hatt en full måloppnåelse
av den, spesielt i den næringen vi nå snakker om. I fjor, da jeg
også hadde anledning til å reise opp, så jeg jerv som hadde tatt
rein. Vi så hvor fort reinen blir gjemt, og hvordan de sliter med
store tap. Så den målsettingen er det viktig å beholde, men det
er også viktig å balansere dette, og da er det viktig at vi når
denne målsettingen. Jeg mener at vi ikke er kommet fullt ut dit
ennå, når det gjelder den todelte målsettingen, spesielt når det
gjelder reindriftsnæringen.
Presidenten: Replikkordskifte
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Presidenten ser
på klokken: Vi starter på sak nr. 4 og ser hvor mange som har tenkt
å ta ordet, for å se om vi kan avslutte behandlingen av den før
vi går til votering. Men er det mange som vil ta ordet – og det
må det gjerne være – fortsetter vi etter voteringen.
Votering, se voteringskapittel