Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigrupper og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Nils Aage Jegstad (H) [10:53:54 ] (ordfører for saken): Denne
saken er et ledd i å erstatte drosjenes taksameter med en mer moderne
utrustning. Det er viktig at bruk av alternativer til taksameter
ikke reverserer den positive skattemessige utviklingen i drosjebransjen
vi har sett de siste årene. På denne bakgrunn er det behov for å
endre hjemmelen for tredjepartsrapportering til skattemyndighetene
på persontransportområdet.
Formålet med endringen
i yrkestransportloven er å legge til rette for at det blir ført
tilsyn også med andre kontrollutrustninger enn taksameter, og at
tilsynet finansieres av aktørene i markedet. Formålet med endringen
i skatteforvaltningsloven er å legge til rette for tredjepartsrapportering
til skatteetaten også for løyvehavere som ikke bruker taksameter
og er tilknyttet drosjesentral.
Samlet skal endringene
motvirke uregelmessigheter i drosjenæringen og sørge for tilstrekkelig
kontroll med de nye ordningene. Kravet i ny § 48 i yrkestransportforskriften
er at drosjer skal være utstyrt med godkjent taksameter, og vil
gjelde for alle som driver persontransport som er løyvepliktig etter
yrkestransportloven § 9. Det trådte i kraft 1. november.
Kravet til taksameter
begrenser hvilke innretninger som kan benyttes for å sikre riktig
beregning av pris og registrering av omsetning. Anskaffelse og bruk
av taksameter utgjør en kostnad for den som skal drive drosjevirksomhet,
og vil kunne være et etableringshinder for å drive drosjevirksomhet.
Det er viktig at en ny teknologisk løsning ivaretar det sentrale
hensyn til ettersyn fra flere kontrollmyndigheter. Dette er det
tverrpolitisk enighet om.
Vi har opplevd
at det ikke alltid har vært slik. I 2008 måtte samtlige drosjer
i Norge installere nye taksametre for å møte krav som skulle sette
en endelig stopper for fusk og juks i taxinæringen, som det var
den gangen. Det var ikke alle som greide å følge dette opp.
I et intervju
i VG den 21. mars 2012 uttalte Atle Hagtun, kommunikasjonssjef i
Norges Taxiforbund at
«(…) investeringen i et nytt taksameter
koster den enkelte drosjeeier et sted mellom 80.000 og 100.000 kroner.
– Det er et betydelig beløp som inkluderer nytt utstyr, verkstedopphold,
mistet inntekter, samt gebyr fra Justervesenet som ble satt opp
40 prosent fra 2160 til 2800 kroner før jul, en økning vi synes
var urimelig.»
Etter at taksameterforskriften
ble innført i 2010, har myndighetene opplevd en positiv utvikling
i drosjenæringen. Dersom regelverket skal åpne for å benytte nye kontrollutrustninger,
må det sikres at de nye løsningene på en hensiktsmessig måte ivaretar
hensynet bak kravene til taksameter. Samtidig er det viktig at kravene
står i forhold til de reelle behov, slik at bransjen ikke pålegges urimelig
krav.
Øystein Langholm Hansen (A) [10:57:10 ] : Det bør ikke komme
som noen bombe i denne salen, og heller ikke i den norske offentligheten,
at Arbeiderpartiet er veldig skeptisk til og uenig med høyreregjeringen
og Fremskrittspartiet i å endre drosjelovgivningen, som nå er vedtatt
og effektuert fra 1. november. Vi har stort sett stemt imot alle
forslag til endringer, og resultatet av de endringene som er foretatt,
fører til en radbrekking av en næring.
Nå vil altså regjeringen
legge til rette for å fjerne nok en barriere for å slippe til aktører
som vil bruke en teknologi som vil vanskeliggjøre kontrollen av
denne bransjen. Regjeringen vil sannsynligvis om ikke altfor lenge legge
til rette for å fjerne taksameteret i drosjene og legge til rette
for applikasjonsdrevet beregning og innrapportering av turpriser
og antall kjørte passasjerkilometer i hver enkelt drosje.
Dette er Arbeiderpartiet
imot. Vi er imot det på bakgrunn av at dette er siste barriere for
å kunne kontrollere økonomien i denne bransjen. Applikasjonene og
programvarene bak vil ha sitt utgangspunkt i store internasjonale
selskaper uten adresse i Norge, ja, sannsynligvis uten adresse i
Europa.
Norsk Øko-Forum
er blant dem som er skeptiske til å fjerne taksameteret. Det er
en organisasjon som har medlemmer fra etater og organisasjoner som
jobber imot både økonomisk kriminalitet og utnyttelse av menneskers
arbeids- og yteevne. De stiller i likhet med Arbeiderpartiet spørsmål
ved hvordan man kan skape en barriere for manipulasjon og manglende
kontroll med disse applikasjonene.
Vi vet også at
dataene som blir samlet inn gjennom applikasjonene, kan benyttes
– og utnyttes – til helt andre formål enn det som var det opprinnelige.
Derfor har Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet og SV, foreslått
i saken at regjeringen viderefører kravet om installert taksameter
i drosjer. Taksameteret har nemlig gjennom årtier fått innebygd
god sikkerhet og trygghet for både myndigheter og kunder, noe saksordføreren
også redegjorde for.
Jeg tar opp forslaget
som vi, sammen med Senterpartiet og SV, har fremmet i saken.
Jeg har også en
stemmeforklaring. Vårt forslag får sannsynligvis ikke flertall,
og da ville det ikke være riktig å stemme imot de endringene som
har som intensjon å motvirke uregelmessigheter i denne næringen.
Som presidenten sikkert har registrert, stiller vi oss skeptiske til
om dette er mulig, men dersom vårt forslag ikke blir vedtatt, noe
det er grunn til å frykte, vil vi stemme subsidiært for regjeringens
forsøk på å få kontroll over disse applikasjonene. Nå står den siste
skansen for fall.
Presidenten: Da
har representanten Langholm Hansen tatt opp det forslaget han refererte
til.
Siv Mossleth (Sp) [11:00:37 ] : Stortingsflertallet har vedtatt
store endringer i drosjereguleringen. Jeg har lyst til å presisere
at Senterpartiet ikke er en del av dette stortingsflertallet. Vi
stemte imot denne endringen, for om vi ser bort fra selskaper som
Bolt og Uber, står alle andre igjen som tapere – drosjeeiere, sjåfører,
pasienter og vanlige kunder.
Det hadde ikke
vært nødvendig å endre yrkestransportloven, for den norske drosjereguleringen
som vi hadde før 1. november, med behovsprøving og plikten til å
være tilknyttet en drosjesentral, er ikke i strid med EØS-regelverket.
Drosjene er – eller var – regnet som en del av det offentlige transporttilbudet,
det står i NTP for 2018–2029. Restriksjoner i retten til fri etablering
etter EØS-avtalen artikkel 31 er lovlig dersom det kan begrunnes
i allmenne hensyn, men de endringene som stortingsflertallet gjorde,
var ut fra at høyreregjeringen ønsket en total liberalisering og
frislipp.
Finland og Sverige
har gjennomført en tilsvarende liberalisering, og sjåførene slåss
bokstavelig talt om kundene. Lønna har for de finske sjåførene falt
med opptil 80 pst.
I dag behandler
Stortinget en lovendring som åpner for at løyvehavere kan ta i bruk
andre kontrollutrustninger enn taksameter. Saken handler om tilsyn
med kontrollutrustninger og tredjepartsrapportering til skattemyndighetene
i drosjenæringen. Senterpartiet går inn for å beholde taksameteret.
Senterpartiet slutter seg også til den stemmeforklaringen som representanten Langholm
Hansen holdt i sted.
Norsk Øko-Forum
advarer mot en svart næring og skriver i høringsuttalelsen: «Denne
foreslåtte liberaliseringen vil i stor grad reversere og sette næringen
tilbake der de var med en svart og ukontrollerbar bransje.» I en rapport
fra det svenske skatteverket i oktober 2016 framgår det at kun 2
pst. har oppgitt inntekter fra Uber. I Danmark er det ca. 1 pst.
av de 2 000 sjåførene som har oppgitt inntektene. I Norge var det
90 pst. av de med omsetning over momsgrensen på 50 000 kr, som ikke oppga
inntekter for årene 2015 og 2016.
Skattemyndighetene
vil med innføring av kontrollutrustning få en vanskeligere oppgave
med å kontrollere drosjedriften. Ikke nok med at regjeringa innfører løsarbeidersamfunnet
og sosial dumping – den kommer også til å skape et utall nye byråkratijobber
i skatteetaten og i politiet.
Arne Nævra (SV) [11:03:53 ] : Det er jo ikke tvil om at det
går klare skillelinjer politisk mellom partiene her, og jeg må nok
også si mellom blokkene. Det er jo åpenbart. Vi har hatt mange debatter
her i salen om drosjenæringa, og skillelinjene er såpass åpenbare
at jeg ikke skal gå så langt inn i det.
Det vi i dag diskuterer,
er altså siste bit for å gjøre det lettere å få til frislipp i drosjenæringa.
Det er jo ikke tvil om det. Det siste som kanskje kunne satt noen
kjepper i hjulene for denne glatte, smidige innføringa av dette
frislippet, er taksameteret, og det er altså det som står for fall
nå.
Vi har et eget
forslag, som representanten Langholm Hansen refererte til, og det
støtter vi primært, men vi vil også støtte innstillinga subsidiært
fordi man altså forsøker å få til en kontroll med disse softwareapplikasjonene.
Nå har vi fått
en del advarsler fra faglig hold om at det kan bli vanskelig å kontrollere
skattemessige forhold her, og vi skal lytte – vi burde i hvert fall
ha lyttet – til de faglige innvendingene som har kommet fra bl.a. Øko-Forum.
Og vi burde ha lyttet til erfaringene fra andre land som har gjennomført
et sånt frislipp. Vi har altså sett erfaringene fra Uber og andre.
Men det er greit, dette er ting regjeringa åpenbart er klar over,
og de gjør det på tross av det. Da må vi vel si at det er klare
ideologiske føringer for å presse dette gjennom. De vil ha det sånn,
og da får de det vel sånn. Flertallet her i salen tyder på det,
men jeg må si at vi har jobbet det vi kan, imot dette frislippet,
denne liberaliseringa i yrkestransportloven, og vi synes det er
veldig trist at det har gått denne veien.
Det man vil legge
merke til ute i felten blant folk, er nok at drosjeyrket, sånn vi
kjenner det, vil forsvinne. Det er helt andre aktører som nå kommer
inn. Vi vil se det ganske fort på kveldene. Det vil komme aktører
omtrent som det kryper fluer ut av sprekker i veggen når det blir varmt,
på kvelden, for da er det penger å tjene, mens vi bl.a. får et dårligere
tilbud i distriktene.
Sånn er det. Det
er et helt yrke som på en måte er truet og står litt for fall i
denne saken, og dette er altså den siste spikeren i kista, kan vi
nesten si, for et yrke og en næring sånn vi kjenner den.
Jon Gunnes (V) [11:06:51 ] : At noen er imot den nye ordningen
innenfor drosjenæringen, kan man ha forståelse for, både prinsipielt
med tanke på politisk ståsted og for at man er redd for forandring.
Men at man nå prøver å utvikle et system for faktisk å erstatte taksametrene,
skjønner jeg faktisk ikke. Verden går framover, og teknologien går
også framover. Vi har så mange betalingssystemer. Det er kanskje
det vi forbrukere merker mest av alt – betalingssystemene, hvor
enkelt det er blitt, hvor flotte og kundevennlige disse forskjellige
betalingssystemene er blitt.
Jeg hører at Arbeiderpartiet
er skeptisk til dette, men hva med veiprising, som de har snakket
veldig godt om? For det Venstre har vært opptatt av i forbindelse med
dette, er faktisk personvern. Personvernet må ivaretas, og det er
helt klart at jeg ikke tror regjeringen gir seg før man vet at det
er et personvern rundt dette. Hva med andre betalingssystemer, f.eks.
strømmåleren? Den er ganske automatisk nå. Man kan hele tiden se
hvordan man bruker strøm time for time, og man kan avregne opp mot
pris. Der er man også imot at slike ting blir innført.
Jeg skjønner ikke
at taksameteret skal være det som liksom er den siste bastionen,
som Arne Nævra sa. Jeg tror Arne Nævra egentlig var veldig ærlig
da han sto her oppe. Det var liksom halmstrået for ikke å gjennomføre de
reformene man har innenfor taxinæringen. Det siste halmstrået var
å fortsette med taksameteret. Egentlig burde jo det ha kommet først.
Det er det som burde blitt ivaretatt først – å få opplysninger enklere
inn til skattemyndighetene og til kunden. Ikke minst hadde betalingssystemene
blitt mye enklere å håndtere hvis vi faktisk hadde gjennomført dette
ganske så smidig og enkelt. Jeg tror ikke det er veldig vanskelig.
Statsråd Knut Arild Hareide [11:09:42 ] : Eg synest representanten
Jon Gunnes sitt innlegg summerer denne debatten godt opp. Eg er
òg glad for dei signala som har kome frå opposisjonen allereie no,
at dei subsidiært vil stemme for den proposisjonen som ligg her.
Når me veit at utviklinga skjer, er det veldig viktig at me får
ein god kontroll. Det er det som er tanken bak dette, at uavhengig
av kva system me har i taxiane våre, skal me ha ein god kontroll.
Me har gjort oss
nokre erfaringar. Me veit at denne næringa har hatt utfordringar
knytt til både juks og manipulering, og at det har vore meir utbreidd
i denne bransjen enn for andre bransjar. Derfor blei det gjort eit viktig
arbeid 10–12 år tilbake i tid. Det var den raud-grøne regjeringa
som gjorde det. Det har vist seg å vere vellukka. Me ønskjer å byggje
vidare i tråd med nettopp dette.
Me veit at Justervesenet
har hatt ansvar for å følgje opp kontroll av taksameteret. Når me
no vurderer nye kontrollapparat i taxiane, vurderer me òg at Justervesenet
skal ha det same ansvaret.
Så er det det
som går på skattesida. Me veit at me har hatt tredjepartsopplysningar.
Det har vore veldig gode erfaringar med det, og det skal me òg fortsetje
med. Det som blir lagt til grunn her, er at me med eit nytt regelverk
skal ha den same kontrollen, me skal oppnå dei same effektane.
Eg håpar òg at
Stortinget har fått med seg at det ikkje er sånn at me skundar gjennom
endringar no. Me vil ha kontroll. Me vil ha kontroll på personvern,
me vil ha kontroll på at det ikkje skjer skatteutfordringar, me
vil ha god kontroll før me reelt sett innfører dette.
Me har no hatt
forslaget på høyring, forslaget til forskriftsendringar med rammeverk
for nye kontrollutrustingar har vore på høyring. Den høyringa har
tydeleg avdekt ein del problemstillingar som Samferdselsdepartementet,
i samarbeid med andre departement og etatar det vedkjem, no arbeider
med å avklare. Kravet om taksameter vil bli vidareført inntil eit
nytt rammeverk er på plass for alternativ kontrollutrusting som
kan vareta dei same omsyna som taksameteret varetar i dag.
Eg oppmodar naturleg
nok Stortinget til å støtte denne lovproposisjonen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Øystein Langholm Hansen (A) [11:13:01 ] : I mitt innlegg på
talerstolen avsluttet jeg med en setning om at den siste skansen
for kontroll i drosjenæringen nå står for fall. Vi forholder oss
denne gang til nrk.no. Den 31. oktober i år, dagen før frislippet
av drosjene, kunne vi lese følgende:
«Hareide påpeker også at kravet
om å ha et taksameter gjør det er lettere å få kontroll slik at
skatter og avgifter blir betalt riktig.»
Hva er grunnen
til at statsråden vil svekke muligheten for å kontrollere en bransje
som vi vet har arbeidet hardt for å rydde opp i økonomiske utfordringer?
Ville det ikke vært bedre å avvente utviklingen i bransjen til etter
liberaliseringen?
Statsråd Knut Arild Hareide [11:13:54 ] : Eg er einig i det
representanten Langholm Hansen tar opp, at me må ha god kontroll
med denne næringa, og det er gjort eit betydeleg arbeid, bl.a. på
skatt. På den andre sida har me sett at dette har vore ei næring
som viss me går nokre år tilbake i tid, hadde meir juks enn andre
næringar. Der har det vore ei positiv utvikling. Eg er veldig opptatt
av at når me no får denne nyreguleringa, skal ikkje det gå ut over
den kontrollen me har. Eg trur at med arbeidet som no er i gang,
er det moglegheiter for både nye kontrollutrustingar i bilane og
å ha ein god kontroll med det. Det er derfor me heilt bevisst ikkje
har rusha dette arbeidet. No skjer det eit godt arbeid, og som eg òg
seier, er det ikkje slik at me vil føreslå å ta bort taksameteret
før me veit at me òg kan vareta dei sentrale omsyna som taksameteret
varetar i dag. Men der er eg optimist, eg trur det finst gode løysingar
for å vareta det – så taksameteret blir inntil me har gode alternativ.
Øystein Langholm Hansen (A) [11:14:59 ] : Takk for svaret.
På Dagsnytt 18
den 30. november har statsråden en passiar med programlederen om
hva som har skjedd med og rundt han siden 2018. Passiaren kalles
i media for en Hareide i ny utgave. I forbindelse med substansen i
statsrådens politikk den gang og nå, uttaler statsråden bl.a.: Hadde
jeg vunnet fram i 2018, hadde det kanskje ikke skjedd den same reguleringen
for drosjene.
Det er litt kryptisk,
og når vi nå har statsråden i stortingssalen, er det fristende å
spørre hva som hadde vært hans foretrukne løsning på de utfordringene
som drosjenæringen står oppe i – sett fra hans ståsted med det politiske
veivalget i 2018.
Statsråd Knut Arild Hareide [11:15:51 ] : Det var Kjetil Alstadheim
som hadde gjort sine vurderingar i lys av spontanspørjetimen, der
han syntest at underteikna var veldig entusiastisk for mange av
dei endringane som eg no har ansvar for i departementet. Og ja,
eg er entusiastisk for dei endringane me bl.a. ser på jernbane,
eg trur det er veldig bra. Men eg svarte òg ærleg og sa at om eg
hadde vunne vegvalet, er det ikkje sikkert at drosjereguleringa
er det som hadde blitt endra i 2018, òg fordi det er ei sak som
Kristeleg Folkeparti har eit ganske avslappa forhold til. Men Kristeleg
Folkeparti har ikkje eit avslappa forhold til at me får god kontroll
med denne næringa, at me sikrar nettopp at dei positive endringane
som har vore knytt til juks og manipulering i denne næringa, har
blitt betre, det meiner eg òg me kan vareta. Men eg deler veldig
godt det perspektivet som representanten Jon Gunnes gir, at eg trur
det vil bli veldig rart å sjå at det nettopp var taksameteret me
såg som den store stygge ulven i 2020.
Øystein Langholm Hansen (A) [11:16:57 ] : Takk for svaret.
I går kveld da
jeg skulle til flyplassen, hentet drosje nummer L 706 meg hjemme
for å kjøre meg. Han sukket oppgitt og sa at nå kjører man faktisk
gratis drosje i Kristiansand. Firmaet Ridel har nå kjøpt og mottatt
20 hvite Tesla-er, og de har nå tilbudt gratis kjøring inntil to
turer per sju dager per person, det i en periode der altså hele bransjen
står på stupet.
De har nå bestilt
taksameter litt billigere enn det representanten Jon Gunnes snakket
om til 80 000–100 000 kr, til ca. 50 000 kr per stykk. Hva vil statsråden si
til drosjesjåføren min i L 706?
Statsråd Knut Arild Hareide [11:18:04 ] : Eg har hatt gode
møte med heile taxinæringa dei siste vekene. Dei opplever naturleg
nok å ha ulike erfaringar, men eg har òg lyst til å seie at veldig
mykje av dei tilbakemeldingane eg har fått frå næringa, har vore
ganske positive i denne første tida. Men det er viktig at me følgjer
utviklinga tett.
Det som alle er
einige om, er at det er viktig at me no har mange og gode kontrollar
av næringa, og det trur eg er viktig. Så er det òg viktig at me
brukar det politiske handlingsrommet som reelt er her. Me veit at
to fylke allereie er i gang med einerettsmodellen, og det trur eg blir
viktig for at drosjetilbodet skal vere godt i heile landet. Det
eg kan seie, er at me vil ha ei næring som driv med godt transporttilbod,
men der det nettopp skal vere kontroll. Det er det me vedtar i dag,
at me sikrar ein god kontroll uavhengig av kva type kontrolleining
som er i bilane. Det vil vere viktig opp mot personvern og mot skatt
bl.a.
Siv Mossleth (Sp) [11:19:17 ] : Det estiske selskapet Bolt
har fått 56 mill. euro i oppstartslån fra Den europeiske investeringsbank.
Bolt står klar til å rykke inn i det norske drosjemarkedet. Det
gjør også Uber. Man kan ikke være for selskaper som Bolt og Uber
og mot løsarbeidersamfunnet. Disse selskapene har løsarbeidersamfunnet
som forretningskonsept. Det som vedtas i dag, vil gjøre det lettere
for disse selskapene.
Det som høyreregjeringa
og Fremskrittspartiet ønsker skal komme, er en forretningsmodell
som forbys i Ubers hjemstat, California, på grunn av sosial dumping. Ønsker
virkelig statsråden løsarbeidersamfunnet tilbake i Norge?
Statsråd Knut Arild Hareide [11:20:08 ] : Det som me vedtar
i dag, er ein god kontroll med den reguleringa som me har vedtatt
tidlegare. Sånn sett synest eg det òg var bra da eg høyrde representanten
Siv Mossleth frå talarstolen seie at sekundært vil ein gå for det
som ligg her. Det trur eg er det som ligg til grunn her, at me skal ha
ein god kontroll òg med den nyreguleringa som me får her.
Så trur eg at
me skal følgje og sjå utviklinga i denne næringa. Det ligg mange
moglegheiter til ei fornying og innovasjon som kan gi eit betre
tilbod, betre tilpassa òg marknadssituasjonen. Dette har òg vore
ei næring – det sa eg ikkje i innlegget mitt, men som eg òg synest
er viktig å understreke – der ikkje innovasjonen og fornyinga har
vore størst. Det kan det bli meir av med denne lovreguleringa. Så
må me følgje det tett og sikre at me får ein så god overgang som
mogleg.
Siv Mossleth (Sp) [11:21:11 ] : Fransk høyesterett kalte modellen:
De som gjør jobben, må ta utgiftene som om de var selvstendig næringsdrivende
uten å ha noen reell selvstendighet. Det vi åpner for nå, er ikke
for selvstendig næringsdrivende. Det er en mellomting hvor folk
ikke er ansatt, og ikke er selvstendige – de er løsarbeidere.
Men når det gjelder
sikkerheten for at det skal la seg kontrollere: Allerede nå i dag
i en straffeprosess hvis det må hentes data fra utlandet, kan det
ta to–tre år for i det hele tatt å få svar på om man kan få tilgang
til disse dataene. Så hvordan kan regjeringa være trygg på at kontrollmyndighetene
skal få kontroll over applikasjoner som eies, betjenes og drives
av utenlandske foretak?
Statsråd Knut Arild Hareide [11:22:06 ] : Det er noko av det
arbeidet me no ser på. Derfor er også bodskapet mitt at taksameteret
vil bli vidareført inntil me har eit nytt rammeverk som gjer at
me er trygge på at dei alternative kontrollutrustingane òg kan vareta
dei sentrale omsyn som taksameteret varetar i dag.
Så er nok ikkje
eg einig i at dette legg opp til eit lausarbeidarsamfunn. Det er
ulike næringar som har konkurranse, som det òg har ei betydning
for som ikkje nødvendigvis er negativ. Me har sett at denne næringa
ikkje har fungert optimalt, sånn som det har vore fram til i dag.
Eg ser fram til å sjå dei reelle følgjene av denne reguleringa,
men eg meiner me må følgje det tett, og me må sikre god kontroll.
Derfor er eg veldig for det me legg fram i dag. Det vil vere ein
betre kontroll, uavhengig av kva kontrollutrusting som er i bilane.
Arne Nævra (SV) [11:23:28 ] : Jeg er ikke i tvil om at vi går
i retning av et løsarbeidersamfunn. Jeg syns jeg har merket det
på mange transportsaker. Det er ett ord som har vært fraværende
fra alle statsrådene som har sittet i denne regjeringa og tidligere
regjeringer siden 2013, og det er arbeidsfolk, det er de ansatte.
Det har vært fraværende. Det har vært et rødlistet ord her i salen
fra disse regjeringsrepresentantene. Man har vært opptatt av passasjerene,
de reisende kanskje, av å yte bedre service – ja. Men de ansatte
har omtrent aldri vært nevnt.
Men jeg skal gå
videre – for jeg har et spørsmål til slutt: Rundt en fjerdedel av
dem som har reist med drosje, har følt seg utrygge ifølge resultater
som Forbrukerrådet har kommet fram til tidligere. Vil denne nye
ordningen gjøre at passasjerene vil føle seg tryggere? Vil det være
viktig å sette inn støtet på det også?
Statsråd Knut Arild Hareide [11:24:35 ] : Ja, nettopp den kontrollutrustinga
me får, skal vareta dei omsyna som taksameteret har gitt i dag.
Taksameteret gir ei veldig god føring for kva reiser ein har, me
har ein god logg. Det er den typen føringar, og det er det blitt
jobba med no.
Så har eg lyst
til å seie, knytt til dei tilsette: Eg trur det er bra for dei tilsette
at det er ei utvikling innanfor næringa. Er det sånn at næringa
ikkje har ei utvikling, går det også ut over dei tilsette. Derfor
trur eg at innovasjon og fornying òg vil kome dei tilsette til gode.
Men eg kan forsikre
representanten Nævra om at nettopp kontroll og heilheita ved det
er det som gjer at me no ikkje har tatt bort kravet om taksameter.
Me vil vere trygge på at dei omsyna skal varetakast – det har eg gjentatt
no fleire gonger. Me tar ikkje bort taksameteret før me har nødvendig
kontroll, og det er det me jobbar med no.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Bengt Fasteraune (Sp) [11:25:57 ] : Når en lov blir innført
og det er slik at vi kort tid etterpå må sitte og diskutere nye
tillempninger til loven eller nye lover som skal gjøre det enklere
å få den loven som er innført, til å fungere, begynner jeg å bli
litt skeptisk. Det er ingen tvil om at disse tingene som vi nå diskuterer,
har vært oppe i debatten før man innførte loven, og det er klart at
når vi må ha en ytterligere lovhjemmel for å sikre tilsyn med nye
kontrollutrustninger og tredjepartsrapportering til skattemyndighetene,
er det et eller annet som skurrer.
Det har også vært
et formål med endringen i skatteforvaltningsloven å legge til rette
for tredjepartsrapportering. Hva er en tredjepartsrapportering til
skatteetaten?
Når man i tillegg
har et Øko-forum som var skeptisk før den loven som har ført til
dette, ble innført, og er det nå også, i etterkant, når vi diskuterer
dette, dreier jo ikke dette seg om at taksameter er gammeldags eller
om det er forbrukervennlig og slike ting, det dreier seg om hvordan
man skal ha kontroll og tilsyn i en bransje som har vært krevende
over mange, mange år. Det er jo det det dreier seg om. Kontroll
og tilsyn når det gjelder lover og regler og skatt, dreier seg selvfølgelig
også om at det er en bransje hvor man har hatt vanlige arbeidsfolk,
som kanskje har hatt et ansettelsesforhold, hatt kontrakter med sin
oppdragsgiver, vært tilknyttet en drosjesentral. Nå har vi altså
en bransje hvor dette forsvinner. Det er klart at når vi nå må behandle
en lov for å til dette, og til og med statsråden selv sier at vi
beholder det gamle inntil vi er sikre på å få på plass det nye,
tenker jeg som så: Kanskje var den ordningen med taksameter en god
ordning for å ha kontroll på en bransje.
Drosjenæringen har faktisk
utviklet seg fra en versting til en foregangsbransje når det gjelder
dette med skatteunndragelse og svart økonomi, og det er klart at når
vi nå får enkelte nye aktører uten fast tilknytning til drosjesentraler,
er det lett å la seg lure til dette med både skatte- og avgiftsunndragelser.
Hvordan vi kan være trygge på at kontrollmyndighetene skal få kontroll
på økonomi og sikkerhet når det gjelder applikasjonene som eies,
betjenes og drives av utenlandske foretak, er høyst uklart.
Regjeringens intensjon
er at endringene som er fremmet i denne sak, skal motvirke uregelmessigheter
i drosjenæringen og sørge for kontroll med de nye drosjenæringene
samt aktørene som skal finansiere slik kontroll.
Nils Aage Jegstad (H) [11:29:18 ] : For det første har jeg
lyst til å si at det som har skjedd så langt, er at man har strammet
inn overfor de andre, nye aktørene i drosjenæringen, for nå har
man innført noe som ikke har vært før, nemlig at alle som transporterer
personer, skal ha taksameter. Det er en ny gruppe. Det betyr at
også Ubers sjåfører må ha taksameter, slik som ordningen er i dag.
Det er slik den er. Når vi har gått inn for dette, er reformen for
så vidt en side av det, men det er også et krav som vi har møtt
mange ganger fra taxisjåførene, på grunn av den urimelige kostnaden
de har ved å ha taksameter, ikke minst med de årlige justeringene
de må ha fra Justervesenet. Tallene fra 2009 gjelder ikke bare kjøp
av taksameter. Det er vedlikehold av taksameter, og det er justering
av taksameter. Det har vært et ønske også i drosjenæringen. Det
er bare at nå har dette kommet opp, ikke som et eget prosjekt, men
det har liksom blitt en barriere som noen prøver å skjule seg bak.
Den 28. februar
2019 ble det levert en rapport fra et utvalg der Justervesenet,
skattevesenet og andre myndigheter var med. De satte opp en liste
over hva de kan tenke seg må ordnes gjennom det nye systemet. I rapporten
står det at «en digital kontrollutrustning skal:
Kunne
brukes på alle former for drosjeturer, uavhengig av om turen er
bestilt på forhånd eller ikke
Sørge
for sikker beregning av pristilbudet for drosjeturen ut fra oppgitt
bestemmelsessted, slik at totalprisen er avtalt før drosjeturen
starter
Vise
informasjon om løyvehaver, sjåfør, posisjon, avtalt pris mv. underveis
i reisen
Produsere
en salgskvittering for gjennomført reise
Kunne
brukes også ved betaling med kontanter
Ha
sikker pålogging og identifisering av sjåfør, løyve, kjøreseddel
og bil
Kunne
lagre og overføre relevante transaksjonsopplysninger, slik at skattemessige
opplysninger kan innberettes av driftsansvarlig og være tilgjengelig
hos driftsansvarlig og løyvehaver på standardisert format
Høy
datakvalitet og dataintegritet ved at det ikke skal være lett å
manipulere kontrollutrustningen eller data som lagres i kontrollutrustningen
Være
mulig å føre tilsyn med
Ivareta
generelle bestemmelser for personvern, universell utforming og ikke-diskriminering»
Dette er krav
som det nye instrumentet skal ivareta før det blir godkjent. Det
er ikke noe negativt at man faktisk tar denne øvelsen i forkant
av å fjerne taksameteret, istedenfor å gjøre det etterpå. Noen sammenligner
med det man hadde med Uber i andre land, der det er enkeltpersoner
som kjører. Her skal til og med bilen som blir brukt, være merket
med løyvenummer. Det er en innstramming som vi har gjort i den nye
loven. Det er bakgrunnen.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Sverre Myrli (A) [11:32:40 ] : Det har vært interessant å høre
på både statsråden og representantene Gunnes og Jegstad. Hadde enda
utgangspunktet vært at en ønsket bedre kontrollmekanismer, kunne
det vært noe i det de sier, men det er jo ikke utgangspunktet for debatten.
Jeg skal sitere en setning fra proposisjonen, og den lyder som følger:
«Det har vært et mål å unngå unødige
etableringshinder, bl.a. ved å oppheve antallsreguleringen av løyver
og ved å justere kravene til løyvehaver.»
Det er utgangspunktet.
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ønsker at alle som vil,
kan starte å kjøre drosje. Det er utgangspunktet. Bare en har normal
vandel, kan en nå i realiteten starte å kjøre drosje. Det er utgangspunktet
for hele debatten. I juni fjernet flertallet krav om tilknytning
til drosjesentral. Det neste en ønsker å fjerne, er taksameteret.
Representanten Jegstad bekreftet nå at det kommer til å bli fjernet.
Det som ligger på bordet nå, er en lovendring – en siste krampetrekning
– for å prøve å kontrollere de nye mekanismene som kommer.
Vi kommer selvsagt
– til representanten Gunnes og andre – til å stemme for det subsidiært,
for det er jo bedre enn ingenting, men det beste hadde vært å beholde taksameteret
videre. Det er utgangspunktet.
Jeg stiller også
spørsmålet: Hvem er det som egentlig vil ha igjennom dette? Skattemyndighetene
advarer mot det som nå skjer. De som jobber mot arbeidslivskriminalitet,
advarer. Arbeidstakerorganisasjoner advarer. Arbeidsgiverorganisasjoner
advarer. Funksjonshemmedes organisasjoner advarer. De advarer mot
liberaliseringen av drosjepolitikken. Hvem er det som har fått igjennom
dette? Vi hører fra replikkordskiftene med representanten Langholm
Hansen at statsråd Hareide ikke jubler for dette. Fremskrittspartiet
har ennå ikke hatt ordet i debatten. Hva mener Fremskrittspartiet? Tidligere
når en kjørte drosje, var det en rekke drosjeeiere og drosjesjåfører
som var overbeviste Fremskrittsparti-velgere. Nå er det ingen drosjesjåfører
en møter i drosja, som sier de skal stemme Fremskrittspartiet. De er
rasende på Fremskrittspartiet, som er med på å ødelegge en hel næring.
Hvem er det som egentlig er for de endringene som skjedde fra 1. november,
og som etter hvert blir ytterligere liberalisert når kravet om taksameter
blir fjernet?
Med denne regjeringens
politikk er realiteten at det vi før kalte piratdrosjer, nå blir
lovlig i næringen.
Arne Nævra (SV) [11:36:04 ] : Takk, president, og gratulerer!
Det er litt morsomt
at representanten Myrli tok manuset mitt, for det var akkurat dette
jeg også hadde lagt merke til: Det er ingen fra Fremskrittspartiet
som har tatt ordet hittil. De står ikke engang på talerlisten framover
– og det er altså de rene og ranke høyreliberalistene, med sine
to statsråder fra tidligere, som har kommet med dette forslaget
om frislipp for drosjer. Jeg har – akkurat som representanten Myrli
– registrert at det har vært et mannefall i drosjenæringen når det
gjelder å stemme på Fremskrittspartiet. De er fraværende. Så jeg skjønner
hvorfor Fremskrittspartiet tier stille og prøver å sitte musestille
i båten, slik at ikke deres forsvar for det frislippet som har vært
foreslått, og som skal gjennomføres, skal bli lagt merke til.
Jeg skal ikke
tvære for lenge på dette, men helt til slutt: Det jeg har lyst å
høre litt om, er kostnadene ved dette. Har departementet beregnet
kostnadene ved innføringen av dette systemet man nå jobber med?
Jeg tør ikke engang tenke på hva helsevesenet jobber med. Det er
et navn jeg vil nevne i den forbindelse: Akson. Det er ganske kostbart,
har jeg hørt. Det er færre involvert her, jeg forstår det, men har
statsråden beregnet kostnader ved innføring av dette systemet?
Helge Orten (H) [11:37:47 ] : Vi får en ny diskusjon om drosjeregulering
når vi diskuterer dette, også, selv om saken er noe mer begrenset
enn å gjelde hele regelverket og hele drosjereguleringen.
Jeg må si jeg
reagerer når representanten Myrli påstår at den nye drosjereguleringen
åpner for at pirattaxi blir lovlig. Såpass burde representanten
Myrli ha greid å sette seg inn i den nye drosjereguleringen at han
vet at det krever løyve, at det krever kjøreseddel, og at det skal foregå
i lovlige former. Norske lover og regler gjelder fremdeles, pirattaxi
er akkurat like ulovlig nå som det var før november. Jeg må si jeg
reagerer sterkt på at det presenteres den type retorikk fra denne
talerstolen.
Så til det saken
egentlig dreier seg om. Er det sånn at jeg er sikker på at taksameter
er den ene endelige teknologien, løsningen som gir oss best sikkerhet,
best kontroll og best oppfølging av denne næringen framover? Jeg
føler meg ikke sikker på det. Jeg synes det er helt greit at vi
åpner for ny teknologi også i taxinæringen, men det må gjøres på
en måte som gjør at det er kontrollerbart. Det må gjøres på en måte
som gjør at vi faktisk kan sørge for at vi kan kontrollere næringen
på en god måte. Det er nettopp det tilsynet, den oppfølgingsmekanismen,
som ligger i dette lovendringsforslaget.
Jeg må si at taksameter
er en god ordning for å kontrollere næringen, men det kan godt hende
at det i morgen eller om ett år eller to år eller tre år finnes
en annen type teknologi, som overgår dagens taksameterteknologi,
og som gjør det både billigere og bedre og gir bedre kontroll enn
det vi har i dag. Ønsker vi å utelukke den muligheten? Jeg synes
det er en merkelig debatt, at vi skal være såpass bakpå når det
gjelder ny teknologi, at vi ikke greier å se at det kan finnes en
annen type teknologi framover som faktisk kan gi oss bedre løsninger
og bedre kontroll, ikke det motsatte.
Vi har vært helt
tydelige hele veien: Det er ikke snakk om å gi avkall på taksameterplikten
før det finnes et system som teknologisk og kontrollmessig sett
er minst like bra. Da tenker jeg at det er ganske forstemmende at
vi skal være såpass bakpå fra denne salen at vi ikke kan se at det
kan være ny teknologi, en annen type teknologi, som faktisk kan
gi oss bedre løsninger framover. Jeg synes det er en merkelig debatt,
og jeg synes at vi skal være litt mer teknologioffensive i det vi
holder på med, men samtidig selvfølgelig innenfor ordnede og skikkelige
forhold og med god kontroll og godt tilsyn med en næring framover.
Bård Hoksrud (FrP) [11:40:51 ] : Det er i hvert fall ikke tvil
om at dette er en debatt som dreier seg om noe helt annet og langt
mer vidtrekkende enn det saken egentlig dreier seg om. Det saken
egentlig dreier seg om, er kontroll og at vi skal forsikre oss om
at man skal ha ryddighet og et system.
Jeg er ikke veldig
overrasket over at Senterpartiet stikker hodet i sanden, håper at
det går over, og vil at alt skal være sånn som det har vært, eller
egentlig sånn som det var for 20 år siden. Men at Arbeiderpartiet,
som jeg i hvert fall opplever ofte prater varmt om å ta i bruk ny teknologi,
se nye muligheter, gjøre ting på en litt annen måte, også stikker
hodet i sanden og bare mener at det skal fortsette å være akkurat
som det har vært i mange, mange år, overrasker meg litt mer. Med
SV er det heller ikke så rart, for representanten Arne Nævra er
veldig sånn at ting helst skal være som de har vært, og at vi ikke skal
gjøre noe annet. Men det får på mange måter være litt sånn at man
gjerne får ta hele debatten om igjen.
Jeg mener at det
denne debatten handler om, er å sikre kontroll, tilsyn osv. Det
ligger faktisk også inne ganske mange krav for å få lov til å kjøre
taxi framover.
Det høres ut som
om alle er imot. Men hvis alle hadde vært imot, var det vel ingen
som hadde gjort dette. Det er bare å google og se på utfordringer
ved taxi, så ser man ganske mange oppslag som viser at man faktisk trenger
å gjøre noen endringer. For det har ikke funket bra.
Den nest største
aktøren synes det er veldig bra at det skjer endringer. Og det er
andre, nye aktører som ønsker at det skal skje noe. Og det morsomme
– til dem som mener at dette fungerer så veldig bra – er at hjemme i
mitt fylke, Telemark, eller i distriktene, er det en som har drevet
med turvirksomhet som har prøvd å få taxiløyve i mange, mange år,
men det har vært kul umulig fordi det omtrent har vært sånn at det
har gått i arv. Man har ikke hatt muligheten til å få lov til å
kjøre på en seriøs og ordentlig måte med taxiløyve, fordi myndighetene har
sagt nei, nei, nei. Han var i hvert fall veldig glad over å se at
noen tenker litt annerledes og gjør ting på en annen måte. Og det
er veldig, veldig mange andre som er fornøyd.
Jeg synes det
er litt spesielt at hver gang vi har dette, og hver gang det er
noe som dreier seg lite grann om dette, får vi hele debatten på
nytt. Den debatten har vi hatt så mange ganger i salen her at jeg
ikke så noe behov for å delta i den. Men det vi opplever i dag,
er at vi har to eller tre partier som egentlig stikker hodet i sanden,
som håper at det går over, og som ikke vil se nye muligheter, mens
noen av oss andre er optimister og ser teknologien som en mulighet
som faktisk kan gjøre ting enda bedre. Jeg tror og opplever at det
er både eiere og sjåfører som er veldig fornøyd, og mange heier
fortsatt på Fremskrittspartiet.
Statsråd Knut Arild Hareide [11:44:04 ] : Da eg var leiar av
transportkomiteen, kan eg hugse at presidentskapet kalla meg inn
for å få betre kontroll når transportkomiteen hadde møtedebattar
i Stortinget. Da er det godt å sjå at det er noko som ikkje er uforandra
i løpet av ti år.
Eg har lyst til
å seie, og eg synest representanten Nils Aage Jegstad sa det veldig
tydeleg: Det er jo sånn at det me no har gjort på taksameterfronten,
ikkje er ei liberalisering så langt – det har vore det motsette.
På det som går på føraren og krav til føraren, er det jo ikkje ei
liberalisering; det har vore tydelegare krav, sjølv om den generelle
lovreguleringa er ei liberalisering.
Dette handlar
om at me ønskjer å ha dei beste løysingane. Det vil me utforska
og sjå på, og så kjem me ikkje til å endre noko før me har ei betre
løysing. Som komitéleiaren sa: Me vil la taksameteret bli til me
har ei minst like bra løysing.
Så til grunnen
til at eg tok ordet, og det er det med kostnad, som representanten
Nævra tok opp. Det er nok ikkje kostnadsdelen som er det mest avgjerande
elementet, for der vil nok andre kontrollutrustingar uansett vere
lågare. Men eksempelvis tenkjer me at Justervesenet, sannsynlegvis,
bør ha kontroll på taksametera og dei andre kontrollutrustingane.
Det vil vere ein kostnad som ligg på næringa uansett.
Utfordringane
med dei alternativa me jobbar med no, går bl.a. på det med kontroll,
der må me kjenne oss trygge, og det går på skatt, og som eg òg sa
i mitt første innlegg – tredjepartsrapportering på skatt vil liggje
til grunn uansett, sånn som det er i dag, òg med dei nye kontrollutrustingane.
Sverre Myrli (A) [11:46:09 ] : Jeg la merke til at komitélederen
syntes det var drøyt, det jeg sa om piratdrosje, men det er faktisk
helt sant. Jeg sa at det vi før kalte piratdrosje, nå blir lovlig.
Piratdrosjene som en gang sto rundt hjørnet med lysene avskrudd
for at de ikke skulle sees, trenger ikke gjøre det nå. Nå kan de
stå i den vanlige drosjekøen, for det at de driver og kjører noen
timer på fredagsnatten eller lørdagsnatten, blir nå lovlig.
Det er altså ikke
lenger krav om tilknytning til drosjesentral. Det er ikke krav om
lys på taket – det vedtok flertallet i juni. Det neste er altså
at kravet om taksameter blir borte. Hva er egentlig en drosje da?
Det er det som
er hele politikken til regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
– at alle som vil, skal få kjøre drosje. Har du en EU-godkjent bil
og normal vandel, ja, så får du løyve. Da kan du kjøre drosje. Det
er det som er hele poenget. Jeg er overrasket over at flertallet
ikke argumenterer for det som er politikken deres. Det står jo i proposisjonen.
De vil at alle som vil, skal få kjøre drosje. Det er utgangspunktet.
Utgangspunktet er ikke at de skal bedre kontrollmekanismene i næringen.
Alle ser at taksameter
er en god idé, men det bryter med de fire flertallspartienes idé
om at det ikke lenger skal være noen begrensninger for å etablere
seg for å kjøre drosje, derfor må de også fjerne taksametret. Og
så kommer forslaget vi nå har til behandling, et siste halmstrå
for å ha noen kontrollmekanismer igjen. Vi stemmer selvsagt for
det, for det er bedre enn ingenting. Men det beste hadde selvsagt
vært å videreføre taksameteret.
Denne regjeringen
er systematisk, det skal den ha, i å gjøre det vanskeligere for
arbeidsfolk. I dag er det renholdernes dag. Vi vet hvordan denne
regjeringen har skaltet og valtet med renholderne i Forsvaret, renholderne
på jernbanen og andre arbeidsfolk. Nå er det drosjenæringen som
står for hugg. Nå ønsker regjeringen å gå bort fra at det skal være
mulig å ha en jobb å leve av, noe som er vanskelig nok i dag. Jeg
har møtt drosjesjåfører som sier at det er tre–fire timer siden
sist de hadde en tur, og nå vil altså flertallet at enda flere skal
ut i den næringen, at enda flere skal kjøre drosje, og at det skal
være mye enklere å etablere seg.
Nei, dette er
ikke troverdig. Jeg skjønner at vi måtte true Fremskrittspartiet
opp på talerstolen. De har ennå ikke forsvart drosjepolitikken.
Det kommer noen kryptiske uttalelser om at dette skal bli bra, og
at det finnes muligheter for å gjøre dette bra, men den store diskusjonen
handler om at de nå er i ferd med å ødelegge en hel næring. Det
er sannheten.
Øystein Langholm Hansen (A) [11:49:39 ] : Jeg burde kanskje
ha ventet med å tegne meg for andre gang når jeg nå ser at til og
med Fremskrittspartiet tegner seg igjen, for er det noen som stikker
hodet i sanden her, så er det Fremskrittspartiet, som må piskes
opp på talerstolen.
Det ble sagt at
Arbeiderpartiet stikker hodet i sanden, men da er vi i så fall ikke
alene om å gjøre det. Det er vist til mange, mange tilfeller der
det er blitt advart mot hele liberaliseringen og mot konsekvensene
av å fjerne taksametrene.
Så til representanten
Gunnes: Jeg tror nok representanten Gunnes har bedre kompetanse
på energibransjen enn han har på taxibransjen når han måtte vise
til en strømmåler for å vise hvor fantastisk det er med en applikasjon
på et nettbrett eller en telefon som skal registrere turer og passasjerkilometer.
Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det haster med å gå til disse
lovendringene nå, når vi hører at dette kanskje ligger ett, to eller
tre år fram i tid. Da skjønner jeg ikke hvorfor man skal endre dette
nå.
Til de utsagnene
som kan tydes som at drosjenæringen er sidrumpa og lite framtidsrettet:
I forrige uke lå taksametertjenesten nede i Rogaland. Da fikk jeg
betale med Vipps. Jeg fikk tilsendt et krav om å betale med Vipps
tre timer etter at jeg hadde gått ut av drosjen. Og de har også
en applikasjon der man kan bestille. Jeg bestiller en drosje for
å komme i god tid før flyet mitt går fra Sola. Drosjen kommer, og
jeg får et fastpristilbud – ja, jeg får alt det jeg trenger.
Jeg var innom
Ridel i min replikkveksling med statsråden. Ridel i Kristiansand
er et av disse nye, fantastiske firmaene som skal kjøre nå. Jeg
så på applikasjonen deres. Den er kliss lik Taxifix, som er veldig
utbredt i Norge, så utviklingen har ikke vært så stor på applikasjonsfronten.
Det er mangel på kontroll med utenlandske software-eiere vi er veldig
engstelige for.
Siv Mossleth (Sp) [11:52:56 ] : Fremskrittspartiet gir Senterpartiet
mye pes, og det må vi vel leve med. Fremskrittspartiet kjemper mot
velgerflukten fra partiet og argumenterer med brukket fot etter
stadig å ha snublet i stigen.
Én kritikk er
at Senterpartiet vil at alt skal være som det alltid har vært. Men
det er etter min mening veldig positivt å være for et ordnet arbeidsliv
og det gamle uttrykket «taxi – overalt, alltid». Under forrige valgkamp kjørte
alle taxiene på Senja med Senterpartiets logo på bilen. I neste
valgkamp tror jeg at et flertall av drosjeeierne og sjåførene vil
stemme på Senterpartiet.
Når det gjelder
krav til førerne, skal de nå være lavest mulig for å få flest mulig
inn i yrket. Vi vil få en annen taxinæring, som vil bli preget av
veldig mye midlertidighet. På en måte sier regjeringspartiene at
det skal være noen krav for å få løyve, men det er én situasjon
nå hvor man ikke trenger disse kravene overhodet, og det er hvis en
taxieier driver et selskap i EU. Da kan de komme direkte inn i Norge
og kjøre taxi her også. Jeg tror at disse enkelttaxiene som kommer
over grensen og kjører, vil være med på å ødelegge markedet på samme
måte som Uber og Bolt.
Jeg ser også på
det som nesten er som et vakuum i den situasjonen vi kommer i nå.
Skal det være taksameter? Nei, det skal ikke være taksameter, men
likevel skal det ses på ordninger, og det er ingen som vet når taksameter
skal innføres. Alt dette er med på å skape en veldig stor usikkerhet
for drosjenæringen, for seriøse bedriftseiere og for sjåfører, og
etter dagen i dag er ikke jeg blitt beroliget for framtida til drosjene
og framtida til folk som er avhengige av drosje – både folk som
trenger drosje av og til, og folk som trenger drosje som en del
av den helsesituasjonen de har.
Morten Stordalen (FrP) [11:56:16 ] : Det er helt riktig – jeg
hadde ikke tenkt å ta ordet. Jeg trodde egentlig dette var en fantastisk
sak for partier som tradisjonelt er veldig for påbud, forbud, reguleringer
og kontrollvirksomhet som er langt, langt utover hva Fremskrittspartiet
egentlig kunne forestille seg. Når Arbeiderpartiet, SV og nå Senterpartiet
er imot en bedre kontroll, en ytterligere skjerping av kontrollen
enn dagens, er det ganske utrolig.
Man står og forsvarer
en næring hvor prisene for hver kjørte kilometer har økt betraktelig
år for år og lønnsomheten i næringen har gått ned, noe som betyr
at inntjeningen for drosjeeieren og drosjesjåføren har gått ned.
Jeg trodde faktisk Arbeiderpartiet også var for arbeidstakerne,
men det er nå slutt.
Representanten
Sverre Myrli står her og påstår at nå blir pirattaxi lovlig. Det
er skremmende at en fra Arbeiderpartiet kan stå her uten å ha lest
saken og heller ikke kan det nye regulativet. Ingen kan kjøre drosje
uten at bilen er merket. En kan heller ikke kjøre hvis ikke bilen er
godkjent. Noe som har blitt bedre med det nye regulativet, er at
det også er strengere krav til sjåføren. Man prøver å ta en debatt
om igjen, hvor det faktisk er krav til kompetanse hos sjåføren som
ikke har vært før. For Fremskrittspartiet er dette faktisk bra.
Jeg er ikke overrasket
over Senterpartiet. De tviholder på en gammel løsning, det tradisjonelle
taksameteret, at det bare kan vare i all framtid, og de synes taxi
skal være som før. Vi fikk svaret: Senterpartiet bryr seg ikke om
folk. Folk flest synes det er utrolig kostbart. En skal tviholde
på at alt skal være som før, den gangen det var sånn som det var.
Det er alltid hyggelig å tenke sånn, men når alle andre bransjer
går videre og legger til rette for ny teknologi, heier Fremskrittspartiet
på det. Dette betyr altså ikke mindre kontroll, men faktisk mer
kontroll.
Nils Aage Jegstad (H) [11:58:49 ] : Debatten begynner å ta
litt av når man begynner å snakke om renholdspersonalet på jernbanen,
eller hva det var snakk om. Det vi snakker om, er selvfølgelig dette
å gjøre en lovendring som gjør det mulig å kontrollere dette med taksameter
og kjøring. Det er jo slik at de bruker applikasjoner i dag. Det
er ikke så ofte jeg tar drosje, men det å kunne bestille drosje
via mobiltelefon er veldig fint. Det hadde vært veldig fint om drosjesjåføren
også kunne brukt den applikasjonen til å innrapportere reisen min
og i tillegg unngå taksameter. Det kunne hende at han ville synes
det var veldig fint å slippe å reise og få justert dette taksameteret
årlig for å sikre at kunden får riktig pris.
Det kunne også
hende at kunden ville være fornøyd om en del av de taxisjåførene
som er i området i dag, og som gjør at folk som kjører taxi, er
utrygge, kunne lukes ut. Jeg har hatt mange henvendelser fra taxisjåfører
som har klaget over at de fikk inn igjen sjåfører som kunne vært
dømt eller fått en bot for at de hadde oppført seg uskikkelig mot
kunden i bilen, men de kunne aldri kaste dem ut av sentralen, fordi
de hadde den lovpålagte retten til å være tilknyttet en sentral.
Så det er mange ting som denne saken berører, som også går på kundenes
ve og vel, og jeg synes ikke at det at vi er opptatt av kundenes
ve og vel, er en uting. Jeg synes faktisk, når vi har offentlige
tjenester, at kundenes ve og vel er viktig.
Det kommer ikke
til å bli slik at hvem som helst kan starte drosjenæring i Norge.
Én ting er at man lettvint får løyve, men man skal ha kjøreseddel,
man skal ha et nummer på bilen – at man er godkjent i systemet –
som er leselig, og til syvende og sist har vi kunden. Hvis kunden
setter seg inn i en bil som ikke på noen måte viser at det er en
drosje, har kunden et ansvar. Man tar en sjanse, men det er fullt
mulig fortsatt å se at en drosje er en drosje, selv om ikke skiltet
står på taket. Så tror jeg kanskje at når drosjesentralene nå har
større frihet til å velge hvem som skal kjøre for dem, vil det bedre
kvaliteten på drosjenæringen generelt sett. Og kanskje det ikke
blir så mange som står så lenge i kø fordi det er altfor mange drosjer
i visse deler av landet, og kanskje – det er jeg ganske sikker på
– vil det også være et annet tilbud til dem som bor ute i distriktene,
at de kan bruke en som jobber på deltid, og ikke en som jobber på
heltid.
Presidenten: Representanten
Øystein Langholm Hansen har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Øystein Langholm Hansen (A) [12:02:03 ] : Det ante meg at når
representanten Stordalen tok ordet, måtte jeg opp en gang til, dessverre.
Når han anklager drosjene for å bli dyrere og for å få en dårligere
inntjening, tror jeg Fremskrittspartiet og Stordalen skal være med og
ta en del av skylda for det gjennom både økte avgifter på bil og
andre avgifter.
Så kom representanten
Jegstad opp og snakket om at det hadde vært greit hvis en også kunne
få betale og registrere turen gjennom de appene vi har. Så vidt
jeg vet, er Taxifix, f.eks., som er veldig utbredt, integrert med taxien,
slik at det er kontroll på hva som er fastpris.
Det er nettopp
kundene og sjåførene vi har i tankene i Arbeiderpartiet. Det går
an å ha to tanker i hodet samtidig, nemlig sjåførenes vel og kundenes
vel.
Presidenten: Representanten
Siv Mossleth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Siv Mossleth (Sp) [12:03:19 ] : Senterpartiet bryr seg selvsagt
om folk, og det vet folk, uansett hva Fremskrittspartiet måtte mene
om den saken.
Det blir sagt
at debatten tar av når det blir snakket om renholdere. Men renholdere,
taxisjåfører og trailersjåfører, de underbetalte ansatte i Wizz
Air – alt dette er en bit av samme sak. Det er en politikk som går
i feil retning. Vi får en nedadgående spiral som legger til rette
for sosial dumping og for løsarbeidersamfunnet. Den utviklingen
av et samfunn der vi skal tilbake til at en stadig større del står
– ikke med lua i handa, men med telefonen i handa – og har vanskelig
for å være i arbeidsmarkedet, ønsker ikke vi.
Morten Stordalen (FrP) [12:04:37 ] : Jeg skal ikke bruke hele
taletiden min, men det får være grenser for hvor mye som detter
ut av enkelte representanter av påstander som er helt, helt feil.
Jeg tror alle
her, i hvert fall de som har vært til stede i Stortinget de snart
tre siste årene, og til og med de snart sju årene, vet at bilavgiftene
har gått enormt mye ned. Det er takket være Fremskrittspartiet og
de øvrige regjeringspartiene: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det
har vært med på å bidra til at man får sikrere og tryggere biler.
Det betyr at de bilene som skal kjøre heretter, blir enda bedre,
og det betyr også at bransjene her blir bedre.
Det vi har vært
opptatt av i denne saken når det gjelder det prinsipielle, som noen
prøver å dra opp i denne debatten, er å gjøre næringen mer lønnsom.
For dem som vil tviholde på dagens ordning: Det er et faktum, ikke
noe jeg påstår, at lønnsomheten i hele drosjenæringen har gått betydelig
ned over mange, mange år. Inntjeningen er dårligere, og det blir
dyrere og dyrere og uforholdsmessig kostbart å ta en taxitur. Når
Senterpartiet synes det er kjempefint å gjøre det, representerer
Senterpartiet tydeligvis en helt annen velgergruppe enn det Fremskrittspartiet
gjør. For FrP-ere, og i alle fall for folk flest, oppleves det som
utrolig kostbart, som noe som er råflott for de fleste, å ta taxi.
Men hvis Senterpartiet ønsker å gjøre det framover, sammen med Arbeiderpartiet, ønsker
jeg dem god tur.
Jon Gunnes (V) [12:06:15 ] : Representanten Øystein Langholm
Hansen har rett i at jeg aldri har vært drosjesjåfør. Men jeg har
vært bussjåfør. Jeg er sikker på at bussjåførene i dag gjør en mye
bedre jobb enn hva man gjorde da jeg kjørte. Da drev vi med pengeinnkreving, og
da var det ganske mye arbeid og forstyrrelser og egentlig mye fram
og tilbake med det. I dag er bussjåføren sjåfør. Han passer på sikkerheten,
han passer på passasjerene sine. Jeg tror at det elementet skal
man også ha med i dette. Selv om det ikke er hovedargumentet, skal
man ha det med.
Så til drosjepolitikken
og den avreguleringen vi nå har gjennomført: Det som forundrer meg
nå, er at ikke enerettsmodellen blir brukt mer. Det var et sterkt
krav, og jeg tror også det er et berettiget krav, om at man må ha
enerett i mange distriktskommuner. Mange regioner bør ha enerett
– at man ikke skal ta opp denne konkurransen, og at det blir tilpasset
akkurat til det. Ja, en må ha over 20 000 innbyggere og en viss
tetthet i bosetting før det blir et krav om å slippe fri en noe
mer liberal drosjenæring.
Fylkeskommunen
får lov til faktisk å gjennomføre enerett. Hvor bli det av det?
Jeg tror det blir et behov. Det er ganske lenge siden vi diskuterte
dette. Dette er ikke noe vi vedtok i går. Men hvem er det som passer
på det? Det skal fylkeskommunene gjøre. Jeg håper at dere som har
mye kommunikasjon med flertallene i de forskjellige fylkeskommunene,
også stiller det spørsmålet.
Presidenten: Representanten
Sverre Myrli har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Sverre Myrli (A) [12:08:36 ] : Etter å ha hørt innlegget fra
Hoksrud, lurte jeg på om Fremskrittspartiet egentlig hadde satt
seg inn i hva saken vi diskuterer i dag, dreier seg om, og etter
å ha hørt det første innlegget til Stordalen, lurte jeg ikke lenger
på det. Han påstår faktisk at mindretallet, som er imot å fjerne
taksameteret, er imot bedre kontroll. At det går an! Saken er jo som
følger: Flertallspartiene ønsker å liberalisere drosjenæringen.
Så ønsker de å fjerne taksameteret, og da forsvinner den gode kontrollmekanismen
som var der. Og så kommer de nå med et regelverk for å ha en viss kontroll.
Det er sannheten.
Flertallet ønsker
altså å videreføre taksameteret – og nå sier jeg det igjen – for
det er den aller beste ordningen og aller beste måten å holde kontroll
på. Og da kan jeg stille ett spørsmål, og det holder å få ett svar,
og det kan Fremskrittspartiet svare på: Hvem mener det blir bedre kontroll
ved å fjerne taksameteret?
Presidenten: Representanten
Arne Nævra har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en
kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Arne Nævra (SV) [12:10:00 ] : I motsetning til representanten
Gunnes har jeg altså vært drosjesjåfør, én dag, og hadde med en
passasjer på landsbygda i Øvre Eiker, og han hadde et norgesglass
med hjemmebrent mellom beina. Og da var det altså jeg som sjåfør
som var utrygg, og ikke passasjeren.
Poenget mitt her
er selvfølgelig at det kan hende at denne ordningen som nå foreslås,
kan bli god. Det kan godt hende. Jeg er veldig glad for at de holder
på taksameteret inntil de har funnet noe, men det er jo slik, som representanten
Myrli sier, at det går en skillelinje her. Det er klart at den diskusjonen
vi har her nå, kan bære preg av omkamp, men det er altså et sterkt
behov for oss som er i opposisjonen, å si hva vi mener om denne
liberaliseringen av drosjenæringa. Det er en såpass stor sak, så
det er ikke rart at vi sier hva vi mener om den, og vi har sagt
så mange ganger nå at dette var siste mulighet til å få sagt noe
om hvilken vei dette bærer. Så enkelt er det vel.
Bengt Fasteraune (Sp) [12:11:29 ] : Det er vel da slik at vi
i Senterpartiet ikke forstår vårt eget beste, vi forstår ikke andres
beste, og vi stikker hodet i sanden. Vel, det dette egentlig dreier
seg om – og det var jeg litt inne på også i mitt forrige innlegg
– er at her har man laget et lovverk i startfasen som ikke dekker
opp det som er de problemstillingene som nesten alle, både fra Senterpartiet,
Arbeiderpartiet og SV, varslet om.
Enerett, hvorfor
har vi det? Jo, det er fordi den loven ikke er tilpasset det terrenget
som er ute i Kongeriket Norge. Det er ikke slik lenger nå at det
er taxier som står klar og venter fordi det kan være ett, to eller
tre mennesker som trenger den i løpet av den natten. Det er ikke
taxier som står og venter når noen skal ned på sykehjemmet eller
ned til en legetime om morgenen. Det er altså selskaper som ikke
ønsker å gå inn på dette med enerett, fordi det er så strenge krav
at de er redd for den inntjeningen som kreves for at de skal kunne
drive i bransjen.
Så spør man om
hvorfor eneretten ikke blir brukt. Ja, hvorfor gjør den ikke det?
Det er fordi folk ikke stoler på et lovverk som stiller så få krav
til dem som er i bransjen, at man har problemer med å gå inn på
enerettsmodellen. Hvorfor, når man snakker om enerett, er det noe som
er tilpasset praiemarkedet? Hvorfor? Så sier man ikke at den eneretten
skal gjelde for dem som skal kjøre ungene på skolen, eller for det
som handler om helsekjøring, som også er ute på anbud. Det man gjør,
er at man fjerner alle holdepunkter for den taxien som er ute i
den lille kommunen, som gjør at den ikke tar sjansen på å gå inn
på en sånn enerettsmodell – faktisk. Det er litt av grunnen.
Når man da kommer
tilbake til det som skjer i byen, er det vel ikke noen tvil om at
yrkesstoltheten hos den yrkessjåføren som taxisjåføren egentlig
var, er borte. Man ser for seg at det skal være andre systemer som
gjør at dette skal bli enklere for kunden, enklere for brukeren,
enklere å betale. Det kan godt hende at det oppleves sånn inn i
framtiden, men i dag er det er ikke noen tvil om at den som sitter
og er taxisjåfør og har hatt sin stolthet rundt den jobben, er borte.
Kirsti Leirtrø (A) [12:14:43 ] : Dette ble litt av en debatt.
For to måneder
siden var jeg i møte med drosjenæringen i Trondheim. Deres budskap
til oss var at hvis kravet om taksameter forsvinner, da forsvinner
den siste seriøsiteten i bransjen.
Når det blir snakket
om at det blir billigere, at prisene har steget på drosjeturer:
Dette er jo prøvd ut i andre land, og prisene er blitt dårligere
– det er større utrygghet for både passasjer og sjåfør.
Så er vi enig
i at man må gjøre det man kan med lovverket. Men når det gjelder
dette med enerett for å få trygghet for drosje i distriktet, er
utfordringen at den eneretten må lyses ut på anbud, og det er ingen
garanti for at den som vinner det anbudet, er den samme som har
skoleskyssen eller pasientskyssen, så det kan bli enda mindre å
leve av for dem som er i distriktet. Derfor har fylkeskommunene
ventet, fordi de er utrygge på hvordan dette vil slå ut.
Teknologien for
å gjøre det enklere er klar, og det er ingen sammenheng mellom frislipp
og det å utnytte en teknologi til å få bedre løsninger for både
drosjesjåfører og de reisende.
Helge Orten (H) [12:16:38 ] : Jeg har bare et par kommentarer
helt avslutningsvis i debatten. Det er klart at det blir her en
debatt om hele drosjereguleringen, når vi diskuterer også den delen
av kontrollmekanismen knyttet til eventuell ny teknologi i denne
bransjen.
Til representanten
Fasteraune: Enerettsmodellen er en del av den samlede drosjereguleringen
som ble lagt fram og behandlet og vedtatt her i Stortinget tidligere, nettopp
for å kompensere for at det ikke er alle steder i landet der konkurranse
nødvendigvis fungerer og det er et grunnlag for konkurranse. Derfor
har vi etablert vi en enerettsmodell, for å håndtere dette området.
Det er ikke fordi vi ikke ser de utfordringene som er rundt omkring
i det ganske land. Det er tvert imot: Det er fordi vi nettopp så
at det ikke var grunnlag for konkurranse over hele landet, og at
en trengte andre mekanismer i de delene av landet.
Jeg kommer selv
fra et sted som sannsynligvis – det kan godt hende – ender opp med
en enerettsmodell. Men foreløpig har fylkeskommunen i Møre og Romsdal foreslått
å åpne opp i tråd med reguleringen, og så ser de an situasjonen
og ser hvordan dette utvikler seg, og så vurderer de eventuelt å
stramme inn igjen senere og bruke enerettsmodellen der det er nødvendig.
Jeg synes det er en fornuftig tilnærming til en endret regulering.
Og når man blander
skoleskyss og pasientskyss inn i dette: Pasientskyss er noe som
helseforetakene tidligere også har håndtert gjennom egne anbud,
og som de fortsetter å håndtere gjennom egne anbud. Om fylkeskommunene
vil ta f.eks. et initiativ nå innenfor de rammene som er gitt her,
til å prøve å samordne dette, ligger det også en mulighet i det.
Men det er jo ikke noe ved den gamle reguleringen som tilsier at
disse anbudene var samkjørt. Nei, det var ikke det. Men den muligheten vil
kanskje være der til at det kan være et grunnlag for en større grad
av samkjøring.
Så helt til slutt:
Taksameteret har tjent næringen godt – det er ikke det det dreier
seg om. Det er en teknologi som har vært god og nyttig helt fram
til nå, og kanskje også enda lenger. Det er ikke snakk om å fjerne
taksameterplikten. Det er snakk om eventuelt å åpne for ny teknologi,
gitt at den nye teknologien gir et minst like godt kontroll- og
tilsynsregime, skal vi kalle det det, som taksameteret gjør. Det
er ikke snakk om å fjerne taksameterplikten før vi vet at det er
en annen sikker teknologi på plass.
Og når det gjelder
hva som utvikler seg i markedet: Jeg tenker at det kanskje er litt
smart her, sett fra mitt perspektiv iallfall, å være litt teknologioptimist
og se at jo, utviklingen skjer. Den skjer i full fart også i andre
deler av samfunnet. Jeg synes det er fornuftig å kunne ta i bruk
ny teknologi der ny teknologi gir oss bedre løsninger og sikkerhet
og trygghet også for å kontrollere næringen, slik som det er behov
for i dette tilfellet.
Jeg ønsker ny
teknologi velkommen, men den må være minst like bra som den vi har
i dag, før vi erstatter de gamle taksametrene.
Bård Hoksrud (FrP) [12:19:55 ] : Det var litt herlig da representanten
Langholm Hansen kom på talerstolen og pratet om avgifter. Da tør
jeg minne om at Arbeiderpartiet har et alternativt budsjettforslag
nå, hvor det altså ligger økte avgifter på bil og på drivstoff,
f.eks. Eller hvis det er mange som skal kjøre taxi med elbil, f.eks.,
er det kanskje de dyre bilene man må ha, og der har også Arbeiderpartiet
foreslått å innføre økt moms, som også betyr noe, eller plug-in
hybrid, hvor regjeringen hadde foreslått en økning som gjorde at
det var veldig få modeller som kunne fortsette å ha avgiftsreduksjon,
men jeg har ikke registrert at Arbeiderpartiet har foreslått å senke
den. Det betyr altså at er det noen som er glad i å gi folk økte
avgifter innenfor bil, er det Arbeiderpartiet. Det er greit å ha
med seg det også.
Så har jeg lyst
til å si, for det er jo litt morsomt å høre på de partiene som er
så utrolig opptatt av at vi skal tilbake til der vi var før: De
sitter og styrer de aller fleste fylkeskommuner rundt omkring i
hele landet. Det er stor åpning og mulighet for å innføre enerett
hvis man vil det. Men de aller fleste fylkeskommunene har valgt
å ikke gjøre det. Senterpartiet har mange fylkesordførere, Arbeiderpartiet
har flere fylkesordførere. De styrer butikken hele veien, så hvis
man absolutt hadde villet det, kunne man jo gjort det. Men man valgte
altså ikke å gjøre det, som også representanten Orten sa her fra
talerstolen.
Vi er opptatt
av – og jeg mener det er viktig – å ivareta og sikre og være positiv
til dem som ønsker å se muligheter. Når jeg har hørt på representanter
fra de rød-grønne partiene, er det nesten ingen som har vært positive,
kan det høres ut som, som driver innenfor denne næringen. Der er
ikke faktum. Det er aktører som er veldig positive. Den nest største
aktøren har ønsket dette velkommen.
Det var ikke liberaliseringsdebatt
vi skulle ha i dag, men det var det det ble. Som representanten
Nævra sa: Dette var kanskje siste gangen han fikk muligheten til
å gjøre dette, så derfor ville han også gjøre det.
Fremskrittspartiet
er opptatt av å sikre at det er kontroll, og at man har gode kontrollmuligheter,
men vi er opptatt av å bruke ny teknologi og nye muligheter. Og når
det høres ut som om det fungerer veldig bra, gå inn, som jeg sa,
og google litt på både kontroller og andre ting og hvordan man skal
få sjekket og kontrollert. Sånn som det har vært i dag, har det
heller ikke vært den beste løsningen. Det er derfor vi tror at ny
teknologi faktisk kan finne enda bedre løsninger for å sikre og
ivareta samfunnets viktige ting i forhold til skatter og avgifter
og kontroller osv. Jeg ser fram til at det kommer ny teknologi.
Vi er optimister, vi er framoverlente, og vi ser positivt på nye,
bra muligheter og henger ikke igjen i det gamle, som vi opplever
at noen av de andre partiene er veldig opptatt av i denne saken.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel