Stortinget - Møte torsdag den 6. januar 2022

Dato: 06.01.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 101 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:36]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om å be Riksrevisjonen om å gjennomføre særlige undersøkelser av Stortingets økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene (Innst. 101 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Presidenten vil ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Første visepresident Svein Harberg []: Det er i den senere tid satt søkelys på utformingen og praktiseringen av Stortingets økonomiske ordninger for representantene. Bakgrunnen er at det har blitt avdekket mulige brudd på lover og retningslinjer. At det også settes spørsmålstegn ved rimeligheten av noen av ordningene, er uheldig for tilliten til oss folkevalgte og til Stortinget som institusjon. Det har derfor vært en prioritert oppgave for presidentskapet helt fra starten av høstens sesjon å sørge for at det ryddes opp i uklarheter, og at alle ordninger blir gjennomgått.

Presidentskapet har besluttet at omfanget av de økonomiske ordningene og hvordan de skal reguleres for framtiden, skal følges opp gjennom å utvide mandatet til utvalget som i høst fikk i oppdrag å gå gjennom ordningen med pendlerboliger for stortingsrepresentantene.

Utvalget har nå fått som mandat å vurdere alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter. Utvalget er blitt bedt om å vektlegge at det skal være mulig å utøve vervet som stortingsrepresentant på tilnærmet like vilkår uavhengig av representantenes bakgrunn og bosted, at ordningene har et formål og en begrunnelse som gir grunnlag for legitimitet i befolkningen, og at ordningene er rimelige sett opp mot tilsvarende ordninger for andre grupper i samfunnet.

Innen 2. mai 2022 skal utvalget avgi delrapport med forslag til overordnede prinsipper for de ulike økonomiske ordningene, og endelig rapport med eventuelle forslag til endringer innen 31. januar 2023. Utvalgets rapporter vil gi et godt grunnlag for å kunne ta stilling til og debattere ordninger som skal gjelde framover.

Temaet i dag er imidlertid undersøkelser av håndteringen av de økonomiske ordningene tilbake i tid. Etter å ha drøftet spørsmålet med de parlamentariske lederne i november varslet presidentskapet at de ville ta initiativ til en tilbakeskuende gjennomgang av saker knyttet til de økonomiske ordningene for stortingsrepresentantene.

Presidentskapet har vurdert alternative måter å organisere et slikt arbeid på og kommet til at Riksrevisjonen er best egnet til å gjennomføre slike undersøkelser. Riksrevisjonen har dessuten varslet at den på eget initiativ vil iverksette undersøkelser av pendlerboligsaken, etterlønnsordningen og eventuelt andre forhold.

Presidentskapet fremmer derfor forslag om at Stortinget i medhold av lov om Riksrevisjonen § 9 ber Riksrevisjonen om å iverksette særlige undersøkelser av Stortingets økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene. Det foreslås at undersøkelsene skal omfatte om nåværende eller tidligere stortingsrepresentanter har fått tildelt ytelser i strid med stortingsgodtgjørelsesloven, andre regler eller retningslinjer som er fastsatt av Stortinget eller Stortingets presidentskap, eller inngåtte avtaler knyttet til ordningene.

I tillegg foreslås det at Riksrevisjonen skal undersøke Stortingets og Stortingets administrasjons håndtering av saker om tildeling av ytelser og forvaltningen av de økonomiske ordningene.

Presidentskapet viser til at riksrevisjonsloven forutsetter at det er opp til Riksrevisjonen selv å bestemme den nærmere innretningen av undersøkelsene. Det vil derfor være opp til Riksrevisjonen selv å ta stilling til prioriteringer ut fra revisjonsfaglige vurderinger, herunder hvor grundig revisjonen skal gå inn i den enkelte ordning og den enkelte sak. Presidentskapet forutsetter likevel at ordningene med pendlerboliger, fratredelsesytelse og etterlønn er blant ordningene som prioriteres.

Riksrevisjonen fastsetter også selv hvor langt tilbake i tid det anses hensiktsmessig å gå i undersøkelsene av enkeltsaker.

Riksrevisjonen går i sin kontroll- og revisjonsvirksomhet vanligvis ikke inn i saker som direkte gjelder enkeltpersoners forhold. Presidentskapet innstiller derfor på at det presiseres at Riksrevisjonen skal sikre de berørtes rettssikkerhet i undersøkelsene.

Dersom Riksrevisjonen har behov for særlige lovhjemler for å kunne gjennomføre undersøkelsene, forutsetter presidentskapet at dette straks tas opp med Stortinget.

Det anmodes om at Riksrevisjonen setter i gang undersøkelsene raskt, begrunnet i den tillitsutfordringen Stortinget som institusjon står i, og at det arbeides hurtig, men grundig.

Jeg vil med dette tilrå at Stortinget treffer vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen fra presidentskapet.

Carl I. Hagen (FrP) []: La meg først gi honnør til presidentskapet for å ha tatt dette initiativet og for å følge opp at Riksrevisjonen gjennomgår dette – noe også Riksrevisjonen selv offentlig ga uttrykk for at den ønsket å gjøre. Alt som har skjedd, og alle skriveriene om uheldige forhold ved praktiseringen av en del regler for stortingsrepresentantene, er det på tide at det foretas en grundig gjennomgang av på mange forskjellige måter – og av forskjellige – slik også første visepresident Harberg redegjorde for.

Fremskrittspartiet har hele tiden støttet arbeidet med å rydde opp, og jeg kan vise til en rekke uttalelser fra vår parlamentariske leder Sylvi Listhaug i så måte i flere sammenhenger, bl.a. at der hvor det etter gjennomgang oppdages at representanter på urettmessig måte har mottatt ytelser, skal det selvsagt betales tilbake. Vi har alle oppe i hodet skandalen med Nav, hvor vanlige mennesker som ikke har gjort feil, er blitt straffet. Da vil det være helt urimelig om det klargjøres at stortingsrepresentanter urettmessig har mottatt ytelser uten å måtte betale det tilbake. Derfor forutsetter vi at det skal gjøres.

Ellers er det egentlig en litt spesiell dag, for det er ikke vanlig at Stortinget i plenum ber Riksrevisjonen undersøke om Stortingets egen administrasjon, Stortingets presidentskap og Stortingets nåværende og tidligere representanter har forholdt seg til de lover og regler Stortinget selv har vedtatt. Jeg er veldig glad for at presidentskapet følger opp Riksrevisjonen, slik at man demonstrerer at også Stortinget er opptatt av dette og opptatt av å bruke sitt eget apparat, Riksrevisjonen, til en skikkelig gjennomgang.

Det kan kanskje være noe detaljert i innstillingen fra presidentskapet, for som presidentskapet selv korrekt sier, åpner loven ikke for at Stortinget kan bestemme hvordan Riksrevisjonen skal gå frem. Det er klart at man i denne saken må være tilbakeholden, og jeg tolket også Svein Harbergs innlegg som en bekreftelse på at det er Riksrevisjonen selv som skal styre sin virksomhet. Det som er skrevet i presidentskapets innstilling, er en del synspunkter, men det er helt klart underforstått at det er Riksrevisjonen selv som avgjør hva den vil gjøre – også hvor langt tilbake og hvilke typer av eventuelle brudd på regelverket som skal påtales.

Det er således helt klart at det som ikke er omtalt i presidentskapets innstilling, ikke betyr at Riksrevisjonen selv kan ta initiativ til å gjennomføre ting. Det er således helt feil hvis noen prøver å tolke presidentskapets synspunkter som noe forsøk på å begrense undersøkelsen. Jeg vil gjerne slå fast at det er Riksrevisjonen selv som helt suverent avgjør hva den skal gjøre. Så til enhver som måtte prøve seg på å si at man her har forsøkt å begrense undersøkelsen: Det er absolutt feil.

Vi slutter oss til innstillingen om at denne undersøkelsen gjennomføres av Riksrevisjonen. Særlig vil jeg personlig nevne at i lys av denne noe uklare tilnærmingen Stortingets tidligere presidentskap har hatt til om Riksrevisjonen kan gjennomføre etterlevelsesrevisjon av Stortinget, vil jeg sette to streker under at Riksrevisjonen skal ha etterlevelsesrevisjon av Stortinget – som av alle andre. Og jeg ønsker Riksrevisjonen betingelsesløst hjertelig velkommen til Stortinget for å gjennomføre det som presidentskapet på en god måte her har fremmet forslag om.

Rasmus Hansson (MDG) []: Norge er i en spesiell politisk situasjon. Folk er trøtte, trøtte av langvarige koronatiltak, og nå er de også trøtte av strømpriser som plager og provoserer folk i hverdagen. Det vi da ikke trenger i tillegg, er en situasjon hvor det reises usikkerhet om hvorvidt stortingsrepresentantene, folkets representanter, faktisk behandler de ordningene vi må ha for å gjøre jobben vår, på en ordentlig måte – som ikke gjør at vi tusker til oss fordeler som vi ikke skal ha, og som andre folk ikke får.

En sånn situasjon, hvor det er misnøye og det gryr mistillit blant folk, er farlig for tilliten til demokratiet. Det trenger vi ikke. Derfor var Miljøpartiet De Grønne allerede i høst offensive med å be Stortinget og presidentskapet gå fullt inn i disse sakene, ta fullt ansvar for å vise at det ikke er tvil om at Stortinget tar på alvor den situasjonen som er oppstått med misbruket som har vært av Stortingets ordninger. Den 23. november ba vi i et brev til presidentskapet om at bl.a. Riksrevisjonen ble trukket inn, og at det ble gjort undersøkelser av alle representanters bruk av ordninger tilbake til år 2000.

Vi er derfor veldig glade for at presidentskapet nå har lagt fram en innstilling som – så vidt vi kan se – på alle punkter følger opp disse forslagene. Ved å vedta dette viser Stortinget at vi nå tar saken på det alvoret som saken må tas på, og at det blir ryddet helt opp. Det er bra for det norske demokratiet. Miljøpartiet De Grønne slutter seg derfor til innstillingen.

Første visepresident Svein Harberg []: Jeg har bare et par kommentarer. Helt fra starten i høst var det full enighet i presidentskapet om at dette skulle bli tatt på alvor, og dette skulle vi få en gjennomgang av. Vi må passe på å skille mellom to ting.

Ett arbeid er å se framover. Hvordan skal vi ha disse ordningene? Det arbeidet er satt i gang. Det utvalget som opprinnelig skulle se på boligsituasjonen og ordninger rundt den, har nå fått den fulle og hele pakken om ordninger, og det er bra.

Det andre var at det har vært mange forslag om hvordan dette burde ses på tilbake i tid. Det kunne oppnevnes en ekstern kommisjon, et utvalg, men det som har vært viktig for oss, er å få gjort det raskt og av noen som kjenner Stortinget. Vi vet at Riksrevisjonen kjenner Stortinget og det parlamentariske arbeidet godt. Derfor synes vi det har vært en god løsning å lande på det.

Så vil jeg bare takke representanten Hagen for presiseringen av at det ikke er noen begrensninger i dette vedtaket. Det er nettopp slik at Riksrevisjonen selv skal finne ut av dette, og vi har bedt dem se på Stortingets økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene. Det betyr alle ordninger der en har en økonomisk fordel eller erstatning. Det kan de se på, og det har de full frihet til å gjøre. Jeg tror det skal fungere godt.

Så en kommentar til representanten Hansson, for han refererte til et årstall: Når en ser på saker som gjelder enkeltpersoner, er det viktig å forholde seg til det som gjelder, også når det gjelder foreldelsesfrister. Dette kan i noen tilfeller ende opp i rettssystemet, og da må en ha mulighet til å stå opp for sin sak. Det betyr at det må være innenfor de foreldelsesfristene som gjelder. Det er jeg helt sikker på at Riksrevisjonen ivaretar på en god måte.

Carl I. Hagen (FrP) []: Først en takk til Svein Harberg, som også klargjør at Riksrevisjonen står helt fritt, og at det ikke er noe begrensninger i det som presidentskapet har skrevet i sin innstilling.

Jeg hadde i mitt første innlegg ikke tid til å ta opp et annet tema som jeg synes er nødvendig å si noe om, og det er at det også vil være helt naturlig at Riksrevisjonen ser på Statsministerens kontor og de forskjellige ordninger som gjelder for den utøvende statsmakt. Der er det både pendlerboliger, biltjeneste og andre forhold som kanskje kan gås etter i sømmene for å se om praksis er slik den skal være.

Det har i den offentlige debatt også dukket opp spørsmål om man mottar skattepliktige ytelser. Der vil jeg gjerne si at biltjenesten er en enorm fordel for medlemmer av presidentskapet, parlamentariske ledere og alle statsråder hvis den brukes som en tjeneste for å komme seg frem og tilbake til arbeid hver dag. Da er det en skattepliktig ytelse, slik jeg ser det. Der det imidlertid foreligger en skriftlig anmodning eller et vedtak fra PST om sikkerhetskjøring, altså at en statsråd, et medlem av presidentskapet eller et medlem av Stortinget av sikkerhetsmessige hensyn ikke skal reise kollektivt og ikke skal bevege seg ute, er det ikke en skattepliktig fordel i det hele tatt. Men dersom man blir hentet hjemme for å bli kjørt på jobben daglig uten at det foreligger noen slik sikkerhetsvurdering, må det anses for å være en arbeidsreise som betales av arbeidsgiver, og det bør være en skattepliktig ytelse.

Så systemet med bruk av biltjeneste for statsråder, presidentskapsmedlemmer, parlamentariske ledere og eventuelt andre bør man også gå gjennom fordi vi vet at skattemyndighetene når det gjelder privat næringsliv, er veldig keene på at det skal betales skatt av skattepliktige ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Jeg håper at skattemyndighetene også ser på praktiseringen av disse ordninger, og at der det er rene, vanlige bekvemmelighetshensyn som tilsier at man blir kjørt frem og tilbake til jobben omtrent hver dag, skal det innberettes som en skattepliktig ytelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel