Stortinget - Møte onsdag den 19. januar 2022

Dato: 19.01.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:17:10]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Bjørnar Moxnes til statsministeren, er overført til arbeids- og inkluderingsministeren.

Spørsmål 3, fra representanten Ingjerd Schou til utenriksministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 15, fra representanten Hege Bae Nyholt til kultur- og likestillingsministeren, er overført til barne- og familieministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 17, fra representanten Roy Steffensen til landbruks- og matministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 18, fra representanten Ingunn Foss til justis- og beredskapsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Presidenten: Dette spørsmålet, fra Bjørnar Moxnes til statsministeren, er overført til arbeids- og inkluderingsministeren.

Bjørnar Moxnes (R) []: «I valgkampen la Arbeiderpartiet fram en 100-dagersplan med 40 forslag som den nåværende statsministerens parti ville jobbe for at en ny regjering skulle legge fram innen 100 dager. Den 22. januar har Støre-regjeringen sittet i 100 dager. Deler av planen er gjennomført, mens flere punkter bare er fulgt opp i delvis eller liten grad. Det er flere punkter som burde vært gjennomført.

Hvordan vil statsministeren sikre den handlekraften som trengs for å oppfylle 100-dagersplanen, og når ser statsministeren for seg at 100-dagersplanen vil være oppfylt?»

Statsråd Hadia Tajik (A) []: Eg takkar for spørsmålet og anledninga til å snakka om Arbeidarpartiets politikk. Som representanten Moxnes sikkert er kjend med, er det jo Hurdalsplattforma – som regjeringa har lagt fram for Stortinget – me skal regjera på. Der finn representanten naturleg nok Arbeidarpartiet og Senterpartiet sine viktigaste saker.

Eg snakkar gjerne om korleis regjeringa har brukt dei snart første 100 dagane. For eksempel har me lovt meir rettferdige skattar, der dei som har mest, skal betala meir i skatt, inkludert at me skal skjerma dei med inntekter under 750 000 kr. Det løftet har med halde. Me lovde ei dobling av fagforeiningsfrådraget. Det har me lagt fram, det er vedteke av Stortinget at skal bli gjennomført. Me lovde òg ein auke i pendlarfrådraget, sånn at eigenandelen skulle ned til 15 000 kr – men her er eg nøydd til å melda at me overoppfyller. Eigenandelen er no endå lågare, han er på 14 000 kr, altså ein tusenlapp meir enn det me eigentleg hadde lovt. Det betyr noko for lommeboka, det betyr noko for kvardagsutgiftene for ganske mange vanleg levde liv rundt om i landet. Det same gjeld òg for reduserte barnehageprisar, med 2 800 kr, som òg er foreslått og vedteke i Stortinget. Det betyr meir rettferd, det betyr meir sosial fordeling. Det viser veldig tydeleg at landet har fått ei arbeidarpartileidd regjering, som òg har gitt landet ein ny kurs.

På mitt eige felt har det òg skjedd viktige endringar. Storreingjeringa i arbeidslivet er i gang. Forslaget om å fjerna det generelle høvet til mellombelse tilsetjingar er lagt fram. Forslaget om å gjeninnføra kollektiv søksmålsrett er rett rundt hjørnet, det kjem snart. Forslaget om å stramma tydeleg inn på bruken av innleigd arbeidskraft er no ute på høyring. Det same gjeld det å styrkja retten til heiltid, det har me òg sendt ut på høyring.

I lag med venene våre i SV har me òg gått laus på dei usosiale kutta frå Høgre og venene deira. Me har gjeninnført feriepengar for arbeidsledige. Me har retta opp igjen kutta i brillestøtte til barn. Me har òg hindra at folk på arbeidsavklaringspengeordninga har falle ut av ordninga under pandemien.

I dag er det onsdag, og på laurdag har regjeringa sete i 100 dagar. Denne regjeringa jobbar fulle veker, så her kan det framleis koma leveransar i form av forslag. Men dei verkelege endringane er dei som vert skapte nær folk over heile landet – og at dei kan sjå at det no er ei tydeleg ny retning for landet, at det er ei regjering som har andre prioriteringar enn Erna Solberg, som gjorde dei rikaste endå rikare. Den handlekrafta trur eg at eg trygt på vegner av statsministeren kan lova at framleis skal prega denne regjeringa sitt arbeid òg framover.

Bjørnar Moxnes (R) []: Man skal lytte til selvskryt, det kommer gjerne fra hjertet. Rødt støtter mange av punktene i 100-dagersplanen, og det er bra at regjeringen leverer gode forslag, sist nå med å skulle hive ut bemanningsbyråene fra byggeplassene rundt Oslofjorden – viktig. Men så er mange utålmodige. I høst gjorde venstresiden et rekordvalg med et historisk sterkt flertall for en ny og mer rettferdig kurs for landet, som det står i Hurdalsplattformen. Det står 100 mandater bak skiftet, som regjeringen i større grad kunne mobilisert for å sikre handlekraft for renholdere, taxisjåfører – for alle som trenger en tannhelsereform og sterk felles velferd i hele landet. Så spørsmålet blir: Hvordan vil regjeringen bruke det store flertallet for å sikre mer kraft og tydeligere retning gjennom perioden?

Statsråd Hadia Tajik []: Eg må innrømma at dette skrytet kom òg frå hjernen, men det kan godt henda at hjartet var involvert, for det er klart at dette er saker som betyr noko for veldig mange menneske rundt om i landet vårt.

Så må eg minna om at Raudt var det einaste partiet som gjekk til val på at dei ikkje ville i regjering, at dei ikkje ville ha makt, at dei ikkje ville ha ansvar. Så er det sånn at regjeringa er utøvande myndigheit, det veit jo Moxnes, og det er i den utøvinga handlekrafta ligg, i det å kunne jobba fram og leggja fram forslag som betyr noko for vanleg levde liv rundt om i landet. Det har me vist at me gjer, me har vist det på sentrale område, me har vist at me følgjer opp store delar av det som utgjer 100-dagarsplanen. Og eg minner om at det framleis er nokre dagar igjen for å levera ein del av det som representanten spør etter. Når representanten sjølv seier at det er ein del ting i 100-dagarsplanen han kan støtta, synest eg det er gledeleg. Det håpar eg at òg andre parti kan gjera.

Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt setter makt og innflytelse foran posisjoner. Det er vår posisjon. Vi ønsker å få til stor forandring i Norge og ønsker å presse og dytte regjeringen i riktig retning for å få gjennomført den forandringen som et stort flertall har stemt fram i høstens valg. Et eksempel på det er løftene som ble gitt fra flere hold om gratis tannhelse – her får bare noen få årskull 50 pst. rabatt – og det er det med å omfordele fra dem som kjøper de dyreste elbilene, til dem som bor i deler av landet uten noen reell mulighet til å bruke elbil. I går ble Støre sitert i VG på at det aldri var målet å komme i mål med alle 100-dagersplanene. Men valgløfter som er konkrete og har en tidsfrist, forplikter. Så hvordan vil regjeringen levere forslag på de punktene som ikke ble prioritert i budsjettet?

Statsråd Hadia Tajik []: Representanten frå Raudt må sjølvsagt få meina at posisjon er uviktig, men posisjon har òg noko med makt å gjera. Eg berre registrerer at partiet Raudt har valt å gå til val på at dei ikkje vil ta det ansvaret som utøving av makt inneber – det å sitja i regjering, utarbeida forslag og leggja dei fram, sånn som Arbeidarpartiet og Senterpartiet har gjort mykje i samarbeid med SV på Stortinget.

Det er som sagt laurdag som er 100-dagarsdatoen vår. Det betyr at me kan rekna med at det er nokre saker til som vil kunna verta leverte i løpet av dei neste dagane òg. Det har vore viktig for meg og alle andre som har stått med 100-dagarsplanen i handa – delt han ut og vore opptatt av å få han gjennomført – og ikkje minst for alle dei som har tatt imot han og har hatt forventningar til oss, at dette er noko me kjem til å prioritera. Det kan eg forsikra om at me gjer. Det viser òg Hurdalsplattforma. Majoriteten av det som står i 100-dagarsplanen, vert spegla i regjeringsplattforma.

Spørsmål 2

Anna Molberg (H) []: «Regjeringen har varslet at kollektiv søksmålsrett for fagforeninger ved ulovlig innleie skal gjeninnføres. Dette innebærer at både medlemmer og ikke-medlemmer kan oppleve at fagforeningen går til søksmål på bakgrunn av deres arbeidsforhold.

Ser statsråden noen problemer med at en fagforening kan ta ut søksmål på vegne av noen som kanskje ikke ønsker det?»

Statsråd Hadia Tajik []: Undersøkingar tyder på at det skjer brot på reglane om innleige frå bemanningsføretak i delar av arbeidslivet. Slike brot er uheldige, ikkje berre for den enkelte arbeidstakaren, men dei kan òg ha samfunnskonsekvensar. Det er noko av grunnen til at regjeringa har varsla at kollektiv søksmålsrett for fagforeiningar ved ulovleg innleige skal innførast igjen, på same måten som den retten fanst tidlegare. Forslaget er ein del av ein samla politikk som handlar om å fremja faste tilsettingar, direkte i verksemdene, styrkja det organiserte arbeidslivet og kjempa ned sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Det er den særlege maktubalansen som finst i forholdet mellom ein som er leigd inn, på den eine sida, og innleigeverksemda og bemanningsføretaket på den andre sida, som òg er med på å skapa behovet for kollektiv søksmålsrett. Dette er arbeidstakarar som gjerne har kortvarige kontraktar, og som i frykt for å mista nye oppdrag kan vera engstelege for å ta opp sakar som handlar om brot på reglar eller at helse, miljø og sikkerheit ikkje er tilstrekkeleg vareteke. Eg har i alle fall sjølv møtt folk som har fortalt at dei har kvidd seg for å ta opp at dei ønskjer å driva med fagforeiningsarbeid, fordi dei har vore leigde inn, og dei har vore redde for å mista oppdrag dersom det vart kjent i verksemda at dei ønskjer at fleire skal vera organiserte.

Me veit òg at få blant dei innleigde er organiserte, og det kan på mange måtar vera krevjande å gå til søksmål på eiga hand. Eg trur ikkje me kan forventa at ulovleg innleige vert utfordra av uorganiserte med kortvarige innleigeforhold som er bekymra for kontrakten sin.

Til det som representanten Molberg tek opp, vil eg understreka at me er godt kjende med argumentet om at ikkje alle som er innleigde, nødvendigvis ønskjer eit søksmål om sitt eige innleigeforhold. Det har sjølvsagt òg vore vurdert. Når me likevel ønskjer reglar her, handlar det bl.a. om at bruken av innleige har konsekvensar for heile arbeidslivet. Kollektiv søksmålsrett skal vareta omsyn til og utøva interessene til den enkelte innleigde i ein konkret sak. Det handlar til sjuande og sist om kva slags arbeidsliv me ønskjer å ha, og ikkje minst om å kunna beskytta den enkelte mot å måtta stå i eit slikt søksmål sjølv, noko som kan vera ein svært belastande situasjon.

Ein må ikkje gløyma at ein slik regel i all hovudsak vert anteken å vera ein fordel for den innleigde. Det er ei oppfølging frå fagforeininga si side som kan bidra til at ein vert fast tilsett, eller at ein får erstatning som arbeidstakar. Det er òg grunn til å tru at den innleigde og fagforeiningane i dei aller fleste tilfella òg vil ha felles interesser i å avklara om innleigeforholdet er ulovleg eller ikkje. Det er noko av grunnen til at regjeringa meiner at forslaget er både nødvendig og godt grunngjeve.

Anna Molberg (H) []: Jeg takker for svaret. Jeg forstår også innvendingene statsråden har til dette. Men det var jo en grunn til at regjeringen Solberg fjernet adgangen til at fagforeninger kunne ta ut søksmål. Bakgrunnen for det var ganske enkelt at det er betenkelig at en annen enn den søksmålet gjelder, kan gå til sak på vegne av noen som kanskje ikke ønsker det. Advokatforeningen har vært helt tydelig på at en slik regel kan bryte med retten til en rettferdig rettergang, og den kan bryte med Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 11, om negativ organisasjonsfrihet.

Representanten Mímir Kristjánson har tidligere i denne salen referert til forfatteren Franz Kafka, og jeg tillater meg å gjøre det samme. Jeg minner om at Kafka har skrevet en hel roman om hvordan det er for et menneske å oppleve å være en del av en rettsprosess som man ikke har bedt om. Vil statsråden i det minste vurdere å moderere forslaget, slik at kun de som er medlem av fagforeningen, blir omfattet av søksmålet?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Hadia Tajik []: Når representanten Molberg minner om at det var ein grunn til at den førre statsministeren fjerna denne regelen, vil eg minna representanten om at det var ein grunn til at han vart innført i utgangspunktet. Representanten Molberg refererer til eitt høyringsinnspel frå éin aktør, men eg er nysgjerrig på kva representanten Molberg og partiet Høgre meiner om f.eks. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, som veldig tydeleg i høyringsinnspela sine gjev tilbakemelding om at det er vanskeleg å føra tilsyn med lovgrunnlaget for innleige, at det er vanskeleg å oppdaga forhold som handlar om ulovleg innleige. Dei ønskjer kollektiv søksmålsrett velkommen som eit verkemiddel. Eg skulle gjerne òg ha visst kva representanten Molberg tenkjer om at f.eks. ein viktig og seriøs aktør som Statsbygg sjølv fortel, etter ein gjennomgang av 40 av kontraktane sine, at det har vist seg at i 50 pst. av tilfella var det sjølv for dei vanskeleg å gjera greie for lovgrunnlaget for innleigeforholdet. Viser ikkje det på ein veldig tydeleg måte at det er behov for at ein har større systematikk omkring oppfølginga av ulovleg innleige?

Anna Molberg (H) []: Jeg synes Advokatforeningen er en særskilt tung instans som man bør legge vekt på, særlig når det kommer til de prinsipielle sidene av dette spørsmålet. La meg presisere at statsråden og jeg deler ønsket om å slå ned på useriøse aktører i arbeidslivet og ulovlig innleie. Det er jo i dag mange måter vi kan forfølge dette på, bl.a. kan økt tilsyn være en mulighet, og den enkelte kan gjennom sin fagforening også få rettslig bistand til å gå til søksmål. Domstolene har heller ikke avvist at fagforeninger kan fremme søksmål etter de alminnelige reglene i tvisteloven på vegne av sine medlemmer. Så mitt siste spørsmål til statsråden er: Hvorfor anser ikke regjeringen dagens virkemidler som å være tilstrekkelige, når alternativet er å innføre en regel som kan oppleves ganske inngripende for dem som ikke ønsker å saksøke arbeidsgiveren sin?

Statsråd Hadia Tajik []: Eg må innrømma at eg synest det er litt provoserande når ein representant frå Høgre seier at dette kan ein løysa med økt tilsyn. Har ho ikkje lest årsrapportane til Arbeidstilsynet gjennom dei siste åra mens Erna Solberg har sete i regjering? Har ho ikkje sett at det har vore ei utvikling der som ikkje nødvendigvis gjer det enklare å oppdaga forhold som ulovleg innleige?

Det er òg ganske provoserande å høyra representanten Molberg snakka om at fagforeiningane kan ha ei rolle i staden for gjennom kollektiv søksmålsrett, når den førre regjeringa jo gjorde det dyrare å vera fagorganisert gjennom dei åtte åra dei styrte dette landet, mens me òg har styrkt posisjonen til fagforeiningane, ved å føreslå å dobla fagforeiningsfrådraget nå i løpet av to år.

Det er klart at det organiserte arbeidslivet er ein del av førstelinjeforsvaret mot useriøse verksemder, og kollektiv søksmålsrett vil vera med på å styrkja det. Eg har lagt stor vekt på dei tilbakemeldingane me har fått frå – eg haldt på å seia våre eigne tilsyn – Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, som etterlyser dette og seier at dette vil vera eit viktig verkemiddel.

Spørsmål 3

Fra Ingjerd Schou til utenriksministeren:

«Regjeringen varslet 11. januar at Norge skal bevilge 100 mill. kr til FNs responsplaner for Afghanistan. FN estimerer at det trengs nærmere 44 mrd. kr for å hindre en humanitær katastrofe i landet.

Hvordan vurderer utenriksministeren den politiske situasjonen i Afghanistan og muligheten Presidenten: til å bidra for å avhjelpe en kommende humanitær katastrofe?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.

Spørsmål 4

Mímir Kristjánsson (R) []: «I Arbeiderpartiets 100-dagersplan for en ny regjering står det at regjeringen skal legge frem forslag om å avslutte privatiseringen av renholdet i Forsvaret innen 100 dager.

Hva er status for dette forslaget, og kan regjeringen garantere at det vil skje gjennom virksomhetsoverdragelse, i samråd med fagbevegelsen og på en måte som ivaretar de ansattes rettigheter og bedrer renholdet i Forsvaret?»

Statsråd Odd Roger Enoksen []: La meg først påpeke at regjeringens grunnlag for det arbeidet vi gjør, er Hurdalsplattformen. Arbeiderpartiet har en 100-dagersplan. Når det er sagt, slår Hurdalsplattformen fast at renholdstjenesten skal tilbakeføres til Forsvaret med bruk av egne ansatte. Det arbeidet er godt i gang i Forsvarsdepartementet. Det er et omfattende arbeid, og derfor har det ikke vært mulig å gjøre dette i løpet av de første 100 dagene. Forsvarsbygg vil ivareta oppdraget – med støtte fra øvrige etater vil de få oppdraget med å gjennomføre dette etter at alle utredninger er gjort i Forsvarsdepartementet. Så det arbeidet er nå godt i gang.

Jeg kan forsikre om at personellmessige forhold blir ivaretatt, og at både rettigheter og plikter til berørt personell blir ivaretatt i tråd med lov og avtaleverk, herunder også forhold knyttet til virksomhetsoverdragelsen.

Renhold i forsvarssektoren omfatter om lag en million kvadratmeter. Dette gjør at oppdraget er en av de største renholdsleveransene i Norge. Det er mange som er berørt. Det er mange avtaler det er snakk om som skal sies opp og erstattes med egne ansatte. Tilbakeføring av renholdet til Forsvaret krever derfor grundig planlegging for å sikre en god overgang til ny ordning, og hvor krav til både kvalitet og effektivitet blir ivaretatt på en god måte.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg takker for svaret fra statsråden, og jeg er glad for at regjeringen i Hurdalsplattformen har gjort det klart at renholdet i Forsvaret skal tas tilbake. Dette er en privatiseringsprosess som har vært så ulykkelig at flere bygg i Forsvaret måtte stenges fordi de var for skitne, og så ulykkelig at den foregående forsvarsministeren, Frank Bakke-Jensen fra Høyre, på et tidspunkt tok tilbake renholdet på sine egne kontorer fordi han ikke var fornøyd, mens ISS fortsatte å vaske for resten av Forsvaret.

Det er en grunn til at vi er utålmodige – ikke bare i Rødt, men også blant dem som arbeider med renhold i Forsvaret. Jeg vil prøve å spørre statsråden igjen: Når er det mulig å forvente at det kan komme en beslutning som sikrer at disse blir tatt tilbake i offentlig regi?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Beslutningen ble tatt i Hurdalsplattformen og arbeidet er godt i gang. Jeg vil be om respekt for at det i den typen avtaler som er inngått, er både oppsigelsestider og forhold som skal ivaretas med tanke på de ansatte som jobber i disse bedriftene som i dag har oppdraget. Så dette er nødvendigvis en sak som må ta noe tid.

Så vil jeg ikke begi meg ut på å karakterisere arbeidet til de selskapene som har hatt disse oppdragene. For regjeringen er det et mål om å øke kvaliteten. Det skal gjøres med egne ansatte og det blir gjennomført – iverksatt – så raskt som overhodet mulig. Det arbeidet ble faktisk påbegynt i departementet nesten på dag én etter regjeringsskiftet. Men som sagt, dette er en type ting som tar tid – det er et stort og omfattende arbeid. Det er et stort areal, det er mange kontrakter og i alle disse kontraktene er det oppsigelsestider som er ulike.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg takker nok en gang for svaret. Jeg er ikke i tvil om at regjeringen gikk raskt i gang med dette arbeidet. Det er helt riktig som statsråden påpeker, at i slike kontrakter er det en viss oppsigelsestid. Det er derfor det er litt underlig å forelegge for velgerne at dette skal kunne gjøres innen 100 dager, men det forstår jeg at det ikke er statsråden som skal lastes for, ettersom han kommer fra Senterpartiet.

Det konkrete spørsmål i denne sammenheng, er: Hva er «noe tid»? Hva er tidsfristen man venter på – hvilke oppsigelsestider er det vi snakker om? Når kan vi forvente at dette løftet som regjeringen, både Senterpartiet og Arbeiderpartiet, og Hurdalsplattformen har kommet med, kan bli gjennomført?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Jeg tror jeg skal unngå å datofeste det, for det har jeg faktisk ikke oversikt over – de ulike avtalene og når de kan overdras og ivaretas av egne ansatte. Mitt svar på dette må bli så raskt som det er praktisk mulig. Det er regjeringens mål, og det er det vi arbeider ut fra.

Spørsmål 5

Hårek Elvenes (H) []: «Når vil regjeringen gjennomføre punktet i Hurdalsplattformen om å «flytte eit tilstrekkeleg antal Bell 412-helikopter til Bardufoss for å styrkje Hærens helikopterkapasitet i påvente av innkjøp av nye helikopter», og hvilke tiltak vil bli gjennomført for å kompensere for bortfallet av operativ evne for spesialstyrkene?»

Det ble litt nynorsk, men det er jo hentet fra grunnteksten.

Presidenten: Begge målformer er veldig godt brukende i stortingssalen, så det går bra.

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Representanten behersker nynorsk godt, hørtes det ut som, så det er bra. Og det er riktig, som representanten Elvenes sier, at vi i vår politiske plattform har lagt til grunn at Hærens helikopterkapasitet skal styrkes i påvente av innkjøp av nye helikoptre, nettopp for å gjøre Hæren bedre i stand til både å trene og å øve på utnyttelse av helikopterstøtte i operasjoner.

Som Hurdalsplattformen også sier, vil det være nødvendig å gjøre en nærmere vurdering før regjeringen bestemmer seg for en konkret tidsplan og omfanget av en sånn flytting. Den vurderingen er vi allerede i gang med i Forsvarsdepartementet.

Når dette er klart, vil vi informere Stortinget på egnet måte om antall og tidspunkt og hvordan dette gjennomføres. Det er helt opplagt at regjeringens intensjon og målsetting er en løsning som i større grad ivaretar helikopterstøtte til både Hæren og spesialstyrkene. Det er selvfølgelig krevende når man har et visst antall helikoptre å ivareta som skal fordeles på en annen måte.

Uavhengig av framtidig fordeling av dagens og nye helikoptre er det viktig for regjeringen å sørge for at kontraterrorberedskapen på Rygge videreføres. Det betyr at Forsvarets helikoptre skal kunne bistå politiet i skarpe operasjoner. Helikopterberedskapen på Rygge er også et avgjørende element for å løse Forsvarets oppdrag innenfor maritim kontraterror.

Hårek Elvenes (H) []: Svaret kan vel kort oppsummeres som at den som lever, får se. Men det er jo noen ubestridelige fakta man må forholde seg til: Luftforsvaret er inne i en svært krevende situasjon; det skal fases inn nye redningshelikoptre, NH90 har jo sine velkjente problemer, nye kampfly og nye maritime overvåkningsfly. Luftforsvaret er strukket på kompetanse hva gjelder både piloter, teknisk personell osv.

Ser ministeren de tilleggsutfordringene Luftforsvaret kan bli påført ved at helikoptermiljøet nå eventuelt splittes mellom Rygge og Bardufoss, og hvordan har man da tenkt å iverksette avbøtende tiltak for de merproblemene som antagelig vil påføres Luftforsvaret ved at man trenger mer kompetanse?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: I spontanspørretimen ga jeg honnør til Høyre for at man har økt bevilgningene til Forsvaret og styrket Forsvaret, men representanten Elvenes har jo på en glimrende måte nå illustrert at det fremdeles er store svakheter som den forrige regjeringen ikke har klart å rydde opp i, når det gjelder de utfordringene som representanten har påpekt på en særdeles god måte. Jeg trenger ikke å gjenta det.

Alle disse områdene er regjeringen i gang med å jobbe med. Det er krevende, det er det ingen tvil om. Det å fordele disse helikoptrene og ta noen nordover og samtidig ivareta en god beredskap innenfor kontraterror kan gjøres på flere måter, f.eks. ved innleie av sivile helikoptre på en del områder hvor det er nødvendig. I tillegg er det viktig å minne om at politiet har fått styrket sin helikoptertjeneste.

Hårek Elvenes (H) []: Takk for svaret. Bell-helikoptrene er nå i ferd med å nå sin tekniske levetid. De flyr nærmest bokstavelig talt inn i solnedgangen. Planen er jo at nye Bell-helikoptre skal anskaffes fra 2024 og mot 2029. Nå er vi altså i 2022.

Mitt enkle spørsmål til ministeren er: Er man i rute med anskaffelsen av nye helikoptre for å kunne møte den første milepælen i 2024?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Det er åpenbart regjeringens ambisjon at vi skal følge den planen. Som jeg sa tidligere i debatten i dag, tar vi også sikte på å legge fram en melding i løpet av året, med noen omprioriteringer i det vi gjør. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet var i forrige periode opptatt av å styrke Forsvaret. Noe av kritikken som ble anført mot den forrige regjeringen, var at en del kom for sent, og at det var for lite. Det har for så vidt representanten selv illustrert nå gjennom de svakhetene vi ser på f.eks. dette området.

Hurdalsplattformen er tydelig på at dette er områder regjeringen vil prioritere og jobbe for å forbedre. Det er også mitt utgangspunkt. Det jobbes det for, og som representanten sa: Den som lever, får se hva som kommer i meldingen som blir fremmet for Stortinget på et eller annet tidspunkt i løpet av året.

Spørsmål 6

André N. Skjelstad (V) []: «Senterpartiet skyver folket foran seg når de ønsker å oppløse Troms og Finnmark. Det fremstår som et paradoks at Senterpartiet er motstander av regionreformen, tilsynelatende kun fordi Stortinget fattet et vedtak som Senterpartiet var uenige i på det tidspunktet, mens deres egen Åslaug Haga la mye prestisje i en liknende regionreform, som ble skrotet av Stortinget.

Er det slik at Senterpartiet egentlig er for fylkessammenslåinger og dermed ikke prinsipiell motstander av sammenslåingen av Troms og Finnmark, men motstander av måten det skjedde på?»

Statsråd Bjørn Arild Gram []: I spørretimen forrige uke ble jeg langt på vei utfordret av Venstre-representanten Bjørlo om å ikke være så opptatt av delingsprosessene, men heller stille opp for fylkeskommunene og de utviklingsmulighetene de arbeider med. Jeg svarte at det i grunnen var det siste jeg først og fremst vil bruke tid og krefter på. Men Venstre-representanten Skjelstad følger likevel her i dag opp med nok et spørsmål om fylkesdeling, historikk og det som har skjedd tidligere. Det vil jeg selvsagt svare på.

Jeg vil ikke at det skal være noen tvil hos Venstre, en av pådriverne for tvangssammenslåing av fylkeskommunene, om at Senterpartiet står for en annen politikk. Senterpartiet stemte for nær samtlige av de frivillige kommune- og fylkeskommunesammenslåingene som ble fremmet av Solberg-regjeringen, men vi har avvist Venstres tvangsbruk. Det er en grunnleggende forutsetning for Senterpartiet at lokaldemokratiet tillegges stor vekt, ikke minst når det gjelder vurderingen av hvorvidt man skal bestå som egen enhet eller ikke. Dette ligger også til grunn for regjeringens arbeid.

André N. Skjelstad (V) []: Da statsråden var styreleder i KS, møttes vi til debatt under Arendalsuka i fjor. Blant annet var vi skjønt enige om at fylkeskommunene kunne ta på seg langt flere oppgaver enn i dag. Terje Hagen, som ledet Hagen-utvalget, var også med, og understreket at nye fylkeskommuner nå representerte regioner som kunne ta på seg større oppgaver enn med den tidligere strukturen.

I diskusjonen rundt oppgaver til fylkeskommunene kom Gram med en klok anmodning: Den kraften som potensielt ligger i fylkeskommunene, må vi bygge videre på og utnytte.

Da legger jeg til grunn at han refererte til den kraften som potensielt ligger i dagens elleve fylkeskommuner.

Mener statsråden at den potensielle kraften i fylkeskommunene han refererte til som daværende styreleder i KS, vil bli svekket om Troms og Finnmark oppløses?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg er veldig opptatt av fylkeskommunenes rolle i norsk forvaltning, i både tjenesteyting og utviklingsarbeid. Jeg mener at fylkeskommunene er en veldig viktig aktør her, ikke minst som en aktør i det regionale utviklingsarbeidet ved å bygge regionale partnerskap og utnytte regionale fortrinn. Derfor satser regjeringen på fylkeskommunene og på å styrke den fylkeskommunale økonomien.

Vi har i Hurdalsplattformen vist til at vi ønsker å se på oppgavefordelingen mellom bl.a. statsforvalteren og fylkeskommunene, og også på andre forhold. Jeg har også i tidligere svar pekt på at arbeidet med regionvekstavtaler for fylkeskommunene blir sentralt.

Jeg mener at de oppgavene vi ser for oss nå, de oppgavene foregående regjering la til fylkeskommunene, og det vi ser for oss framover, godt kan ivaretas også innenfor en endret fylkeskommunestruktur, som det kan være muligheter for at det kommer søknader om å få til.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg vil ikke helt slippe Hagen-utvalget og de oppgavene som ble foreslått flyttet til fylkene. Utvalget understreket at det nettopp var den nye fylkesstrukturen som åpnet for en sånn massiv utflytting av oppgaver. Da saken ble behandlet i Stortinget høsten 2018, gikk Senterpartiet langt i å støtte Hagen-utvalget i oppgavene de foreslo å flytte ut. Her er det noe som skurrer.

Senterpartiet nekter å akseptere premissene for hvordan og hvorfor de oppgavene potensielt kan flyttes ut, nemlig gjennom større regioner, men ønsker likevel at flere av oppgavene blir flyttet ut. Mener virkelig statsråden at oppgavene i Hagen-utvalgets rapport fortsatt kunne vært flyttet ut – selv om man velger å reversere enkelte av fylkene?

Jeg hadde forutsett at statsråden var litt mer ambisiøs, så det er jo et paradoks at han nå lander på at det bare er oppgaver som ligger rundt statsforvalteren, han ønsker å flytte ut.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det mener jeg ikke er en korrekt gjengivelse av det svaret jeg nettopp ga. Jeg viste til ønsket om å styrke fylkeskommunenes økonomi, som bl.a. kan bidra til å styrke musklene i det regionale utviklingsarbeidet. Jeg viste til konkrete statsforvalteroppgaver, men jeg sa også at det var aktuelt å se på andre oppgaver. Jeg viste bl.a. til regjeringens forslag om å utvikle et system med regionvekstavtaler, hvor fylkeskommunene kan spille en viktig rolle.

Det er jo fristende å stille et spørsmål tilbake, for dette spørsmålet har jeg nå fått flere ganger fra representanten Skjelstad: Det framstår som veldig uklart for meg hvilke konkrete oppgaver han snakker om som dagens fylkeskommuner eller en justert fylkesstruktur faktisk kan ivareta. Jeg har lest Hagen-utvalget, og det er svært mye der som godt kan ivaretas med en justert fylkesstruktur også, kanskje bortsett fra å flytte ansvaret for sykehusene. Men det har jeg heller ikke hørt at representanten Skjelstad tar til orde for.

Presidenten: Det får representanten ikke svart på, for nå går vi til neste spørsmål.

Spørsmål 7

Sofie Marhaug (R) []: «I Hurdalsplattformen lover regjeringen innen 2023 å sikre minst én hurtigladestasjon i alle kommuner. Den lover også å innføre moms på de dyreste elbilene. Begge løfter har opphav i Arbeiderpartiets «100-dagersplan for en ny regjering». Det ble ikke foreslått moms i statsbudsjettet, selv om det har støtte i stortingsflertallet. Derimot ble det bevilget 100 mill. kr til ladestasjoner.

Hvor mange hurtigladestasjoner regner regjeringen med at man får for pengene, og hvor mange flere kunne man fått om man hadde innført elbilmoms i tråd med løftene?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Klimakrisen er vår største utfordring. For denne regjeringen er det helt klart at vi skal nå klimamålene, og at vi må innrette økonomien vår i retning av å være mer fornybar og bærekraftig. Derfor gjorde vi allerede i vårt første statsbudsjett tydelige grep for at vi skal få til å kutte klimagassutslipp. Et av disse grepene var å bevilge 100 mill. kr til å bygge nye ladestasjoner.

Den norske elbilpolitikken er et godt eksempel på god klimapolitikk. Når det er sagt, er det – som representanten sikkert også er oppmerksom på – ikke like enkelt å kjøre elbil overalt, fordi man nettopp mangler hurtigladestasjoner. Dette hullet på ladekartet vil regjeringen fjerne. Derfor bevilget vi, som sagt, allerede i tilleggsnummeret 100 mill. kr til utbygging av hurtigladestasjoner. Det vil gi flere mulighet til å kutte klimagassutslipp i hele landet.

Det er ikke så lett å svare helt eksakt på hvor mange hurtigladere det vil være mulig å etablere med 100 mill. kr før Enova har gjort en vurdering av hvilke av områdene som skal prioriteres først. Det kan være veldig store variasjoner i kostnader knyttet til bygging, og mye avhenger av hvor nært ladestasjon ligger etablert strøminfrastruktur. Enova opplyser f.eks. at en gjennomsnittlig kostnad for etablering av lader på 50 kW er i overkant av 1 mill. kr. Dersom det skal bygges ladere på 150 kW, vil kostnaden kunne øke opp mot 1,5 mill. kr. Det vil være i tråd med den overordnede styringen av Enova, være opp til Enova, å innrette støtteordningen basert på deres erfaringer og faglige vurderinger.

I Hurdalsplattformen framgår det at regjeringspartiene vil sørge for en rettferdig klimapolitikk, og at det betales merverdiavgift på beløp over 600 000 kr ved kjøp av ny elbil. Det er ikke angitt hvilket tidspunkt dette skal gjelde fra. En beløpsbegrensning på 600 000 kr per bil vil innebære et helt nytt element i merverdiavgiften. Dette reiser tekniske, rettslige og administrative problemstillinger som må utredes nærmere. En beløpsbegrensning vil også være en side ved EØS-avtalen, siden merverdiavgiftsfritak er å anse som statsstøtte og godkjent av ESA i sin nåværende form ut 2022. Med den begrensede tiden regjeringen har hatt til rådighet, har det ikke vært mulig å få på plass en beløpsgrense i budsjettet for 2022.

Sofie Marhaug (R) []: Takk for svaret.

Hvis klimapolitikken skal monne, er vi avhengig av at den også har bred tilslutning, og at ikke klimapolitikken forsterker de økonomiske forskjellene. Dagens elbilpolitikk har jo til en viss grad kanskje bidratt til det motsatte, fordi vi ser f.eks. av statistikk fra Statistisk sentralbyrå i fjor at det fortsatt er sånn at de dyreste elbilene blir kjøpt av dem som har mest penger. Samtidig har vi en rekke kommuner – ved årsskiftet var det 73 kommuner – som ikke engang har ladestasjoner.

Jeg vil følge opp det statsråden svarer om moms. Vi har allerede differensiert moms, f.eks. på strøm, uten at dette er i strid med EØS- eller EU-regler. Jeg lurer på om dere har satt i gang arbeidet med å innføre moms på elbiler.

Presidenten: Presidenten vil igjen minne om at all tale skal rettes via presidenten.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Ja, når det gjelder moms og den biten som representanten her berører, ligger det under Finansdepartementet, så det vil ikke jeg gå nærmere inn på. Men jeg er enig i beskrivelsen av at vi skal gjøre elbilen tilgjengelig for alle. Det er hensikten, og det er hensikten at vi skal ha en offensiv politikk for å bygge ut ladeinfrastruktur i hele landet.

Sofie Marhaug (R) []: Da fortsetter jeg på det sporet. Hvis denne regjeringen hadde innført moms på de dyreste elbilene, ville man jo fått inntekter som går an å bruke på å tette de hullene som statsråden selv var inne på, knyttet til ladestasjoner i hele landet, sånn at elbil i mindre grad blir en luksusvare i urbane strøk og i større grad blir noe som er tilgjengelig for folk flest. Derfor lurer jeg fortsatt på om statsråden kan svare på om de 100 mill. kr som er satt av, er nok til å sikre ladestasjoner i alle kommuner, i tråd med 100-dagersplanen, og om innføring av moms vil bidra til å øke det beløpet, sånn at de faktisk får innfridd de løftene som er gitt.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Poenget med mitt innlegg var nettopp det at vi har finansiert opp dette tiltaket. Disse 100 mill. kr er beregnet med utgangspunkt i et behov, men jeg forsøkte også å beskrive at det vil selvfølgelig alltid finnes en viss usikkerhet knyttet til disse beregningene. Det er målet om at vi skal ha hurtigladestasjoner i disse kommunene, som mangler, som ligger til grunn for denne bevilgningen.

Spørsmål 8

Geir Jørgensen (R) []: «I Hurdalsplattformen lover regjeringen å stoppe frislippet i drosjenæringen. Det samme lovet Arbeiderpartiet i sin «100-dagersplan for en ny regjering». Nå er det snart gått 100 dager, men noe forslag er ikke lagt på bordet. Regjeringen har bare sagt at arbeidet har startet, men uten å konkretisere hva som faktisk vurderes, eller hvor lang tid det skal ta. Samtidig er det klart at det er flertall på Stortinget for å stoppe frislippet.

Når vil regjeringen legge frem et konkret forslag for å stoppe frislippet i drosjenæringen?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Regjeringen vil gjenopprette et velfungerende drosjemarked, og vi følger selvfølgelig opp målsettingene i Hurdalsplattformen.

Denne regjeringen vil sikre en drosjenæring med ordnede forhold, der kundene er trygge og sjåførene har en jobb å leve av. Vi skal ha en trygg pasient- og skoletransport og et godt drosjetilbud i distriktene, og vi skal stanse frislippet vi nå ser i drosjemarkedet.

Dagens regulering av drosjenæringen er omstridt og krevende, og jeg skjønner at det er utålmodighet knyttet til det varslede arbeidet. Det er også viktig at vi lager solide løsninger som står seg over tid, både for å gjenopprette forutsigbarhet og tillit og for å unngå nye runder med omfattende regelendring. Da er det bl.a. behov for endelig avklaring av handlingsrommet i EØS-retten.

For denne regjeringen er det avgjørende å sikre en god og forutsigbar drosjepolitikk. Likevel er vi tydelig på at vi ønsker en annen kurs enn den høyreregjeringen hadde. Derfor har vi også i dag varslet at vi vil innføre nye krav til løyvehavere. Det vil sikre kompetanse som kan bidra til et mer seriøst arbeidsliv i næringen, og vi vil også se på krav til bankgaranti, eventuelt taklampe og andre positive grep som kan være riktig å relansere.

Jeg hadde møter med næringsaktører, fylkeskommuner og kontrollmyndigheter i november i fjor, så dette gjorde vi altså veldig tidlig etter at vi trådte inn i regjeringskontorene. Der fikk jeg veldig mange gode innspill, og jeg tenker at vi skal ha en god prosess hvor vi involverer de berørte, særlig arbeidstakerorganisasjonene, men også bransjen for øvrig i det arbeidet vi skal gjøre med å utforme en drosjepolitikk som står seg, men som selvfølgelig er basert på Hurdalsplattformen.

Vi vil nå vurdere en rekke ulike konkrete tiltak for å følge opp plattformens punkter og hvilke prosesser som kreves for at vi skal få til den gjennomføringen. Om kort tid vil jeg kunne orientere mer om videre oppfølging på dette veldig viktige området.

Geir Jørgensen (R) []: Jeg må bare minne om at både Norges Taxiforbund og store deler av fagbevegelsen har kalt dette for en oppskrift på sosial dumping. Det legger press på lønns- og arbeidsvilkår for dem som allerede var i næringen. Siden denne reformen ble innført, er over 4 600 nye løyver gitt. Tallet er fra årsskiftet. Ser statsråden for seg at dette kan reverseres, eller vil man bare si nei til ytterligere frislipp?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg redegjorde nå for bl.a. at vi kommer til å innføre noen krav til løyvehavere, og så har vi tenkt å utrede grundigere hvordan vi skal gå konkret inn i de temaene som er nevnt i Hurdalsplattformen. Det er altså Hurdalsplattformens punkter som ligger til grunn for det arbeidet vi skal gjennomføre. Men jeg ber om forståelse for at vi må utrede det som skal iverksettes som politikk i Norge.

Geir Jørgensen (R) []: Det står i Arbeiderpartiets 100-dagersplan for ny regjering at dette frislippet skal stanses, så jeg tar tak i tråden vi begynte med her. Jeg skjønner at man snakker om utredninger og den slags. Men vil det ta et halvt år, vil det ta ett år, eller vil det ta to år? Når kan man forvente en revers i taxireformen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg aksepterer ikke helt premissene for det som representanten sier nå heller, for vi er i gang med dette arbeidet, og så vil vi selvfølgelig kunne ta ned de enkelte temaene etter hvert. Allerede nå varsler jeg at vi vil gjøre noe med krav til løyvehavere. Så vil det komme andre konkrete punkter fortløpende. Vi har ikke tenkt å bruke veldig lang tid på det, men vi skal gjøre det grundig nok til at det står seg, at det er en solid drosjepolitikk som kan ha tilslutning, oppslutning og varighet over tid.

Spørsmål 9

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Olje- og gassnæringa er Noregs viktigaste næring og står for ein svært stor del av Noregs inntekter. Næringa har også tusenvis av norske arbeidsplassar. Regjeringa har i forlik med SV i framlegg til statsbudsjettet lagt til grunn ei CO2-avgift på olje- og gassnæringa på heile 28 pst., og stoppa 26. konsesjonsrunde.

Korleis vil denne CO2-avgifta påverke olje- og gassnæringa her i Noreg negativt, og korleis vil stoppordren for 26. konsesjonsrunde påverke næringa og arbeidsplassane med tanke på tapte oljeinntekter?»

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Petroleumssektoren er en høyproduktiv næring som bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Vi vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel.

I Norge produseres olje og gass effektivt og med lave utslipp. Hovedvirkemidlene for å redusere utslipp på norsk sokkel er kvoteplikt og CO2-avgift. De høye utslippskostnadene gir selskapene sterk egeninteresse av å redusere sine utslipp av klimagasser. Vi ser at virkemidlene fungerer. Vi produserer med lave utslipp, og utslippene er på vei ned.

Økningen i CO2-avgiften i årets budsjett vil bidra til ytterligere utslippsreduksjoner i Norge. Samtidig er det viktig at utslippskostnadene på norsk sokkel gir minst mulig uønskede effekter på verdiskaping, sysselsetting og statlige inntekter.

Fordi økte kostnader kan medføre ulemper for produsentene, er det viktig at sektoren sikres forutsigbarhet. Regjeringen er derfor tydelig på at CO2-avgiften skal økes gradvis.

Alle områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet og er tilgjengelig for nye tildelinger, kan lyses ut i en konsesjonsrunde. Budsjettavtalen med SV påvirker ikke dette. Hvordan de ulike prospektive områdene lyses ut, avgjøres av hva som er mest hensiktsmessig ut fra en petroleumsfaglig vurdering.

I størstedelen av åpnet, tilgjengelig areal på norsk kontinentalsokkel har det vært leteaktivitet i tiår. Områdene er nå modne og derfor omfattet av TFO-konsesjonsrundene. Leteaktiviteten og nye arealtildelinger vil derfor i denne stortingsperioden hovedsakelig foregå innenfor de forhåndsdefinerte områdene. At konsesjonssystemet ligger fast, betyr bl.a. at regjeringen vil gjennomføre nye konsesjonsrunder. Jeg offentliggjorde en gledelig tildeling under TFO 2021 i går.

Vi vil videreføre TFO-ordningen slik det praktiseres i dag, både i 2022 og videre. Av budsjettavtalen med SV framgår det at en eventuell 26. konsesjonsrunde ikke vil bli utlyst i 2022. Det betyr verken mer eller mindre enn akkurat dette.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det at CO2-avgifta for oljebransjen aukar med 28 pst., gjer at kostnadane for oljebransjen aukar kraftig. Petroleumsnæringa i Noreg er kanskje den næringa og det området som betalar mest i CO2-avgift og kvoteprisar allereie. Det er på mange måtar absurd å vere vitne til at i ei tid der Europa manglar nok naturgass og Noreg set stadig nye rekordar i eksport av naturgass til Europa, er svaret til regjeringa å styrkje russisk energimakt og svekkje Noregs posisjon ved kraftig å skeivfordele avgiftslegginga av petroleumsnæringa og gassnæringa i Noreg.

Kvifor svekkjer regjeringa vår viktigaste næring med ein kraftig auke av CO2-avgifta når dei har betalt så mykje frå før?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg er nok ikke enig i virkelighetsbeskrivelsen til representanten Sve om at man svekker rammevilkårene betydelig, slik det påstås her. Jeg har lyst til å peke på at det er bred politisk enighet om at vi skal øke CO2-avgiften, fordi det er et av våre aller viktigste virkemidler for å redusere klimagassutslippene. Det er fristende å stille spørsmålet om hva alternativet til opptrapping av CO2-avgiften er. Det ville kanskje være å gjøre hele økningen i ett hopp, og det ville i hvert fall ikke vært forutsigbarhet for det som er en av våre aller viktigste, mest høyproduktive næringer i landet i dag.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Svaret på det er i alle fall ikkje å elektrifisere sokkelen. Det er i alle fall eit område som ikkje vil medverke positivt på nokon som helst måte. Ein flyttar det berre til Europa og får eigentleg ikkje noka reinare verd av det. Men eg har eit spørsmål til slutt: Når Noreg no eksporterer så mykje naturgass til Europa og prisane er skyhøge i forhold til det dei har vore tidlegare, kan statsråden informere om kva dei er, dei totale ekstrainntektene den norske stat får inn på grunn av dei skyhøge gassprisane som vi no ser?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Vi får selvsagt inn betydelige økninger i inntektene. Det går inn i petroleumsfondet vårt, som vi skal bruke til framtidige pensjonsutgifter, og der vi tar et uttak knyttet til handlingsregelen. Jeg har ikke lyst til å gi et nøyaktig anslag for det her og nå, i og med at det ikke var det som var det opprinnelige spørsmålet. Men jeg har lyst til å peke på at når det gjelder virkemidlene for å få ned utslippene, er både CO2-avgift og kvoteplikt og også det å produsere olje og gass med lave klimaavtrykk og lave klimautslipp av de viktigste virkemidlene vi har for at vi også skal kunne ha en høyproduktiv olje- og gassektor i framtiden. Elektrifisering av det – om det så skjer som vi ønsker, med bl.a. havvind i framtiden – er veldig viktig for å opprettholde produktiviteten på sokkelen.

Spørsmål 10

Marius Arion Nilsen (FrP) []: «Statnetts styre reduserte nivået på nettleien for 2021 med 24 pst. sammenlignet med 2020. Dette gjorde Statnett med bakgrunn i den vanskelige økonomiske situasjonen?mange har?som følge av koronapandemien.?I år har derimot Statnett økt tariffsatsene med 6,5 pst. igjen. De siste kvartal og til dags dato har Statnett dratt inn enorme inntekter som konsekvens av skyhøye kraftpriser og skyhøy eksport av kraft.

Med bakgrunn i den vedvarende koronakrisen, og dagens kraftpriser som årelater befolkningen og næringslivet, kan statsråden redegjøre for hvor mye Statnett vil, og kan, redusere nettleien i 2022?»

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Nettselskapene er monopolvirksomheter som er kraftig regulert av energimyndighetene. Hvert enkelt nettselskap, også Statnett, har selv ansvar for å utforme tariffer i sitt nett innenfor tildelt inntektsramme, som er fastsatt av Reguleringsmyndigheten for energi, RME, i tråd med kravene til tariffering som følger av energiloven med forskrifter.

Nettleien skal dekke kostnadene ved drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet vårt. Det er strømkundene som sammen dekker disse kostnadene gjennom nettleien.

Statnett reduserte sin andel av nettleien for alle forbrukskunder i 2021 med 24 pst. for å avhjelpe situasjonen for husholdninger og næringsliv som var i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av koronapandemien. RME godkjente at Statnett reduserte tariffsatsen særskilt for 2021, og at inntektsreduksjonen skulle hentes inn over de neste fem årene. Olje- og energidepartementet har ikke hatt noen rolle i denne prosessen.

Statnetts praksis er å fastsette tariffene i transmisjonsnettet for ett år av gangen. Underlaget for neste års tariff legges fram for kundeorganisasjonene i mai, og fastsettelsen skjer i styremøtet i september året før. I tråd med energilovgivningen har ikke Olje- og energidepartementet en rolle i denne prosessen.

Flaskehalsinntektene som oppstår i forbindelse med overføring av strøm, skal i sin helhet gå til å redusere tariffene. Flaskehalsinntektene varierer fra år til år, og Statnett fastsetter tariffer for transmisjonsnettet basert på prognoser fra flaskehalsinntektene før den endelige størrelsen på flaskehalsinntektene er kjent. Statnett opplyser at høyere flaskehalsinntekter enn forventet ved fastsettelse av tariffene vil bidra til å redusere tariffene i senere år.

Jeg legger til grunn at Statnett selv utformer tariffene innenfor rammene som følger av energilovgivningen. De store flaskehalsinntektene Statnett mottok på slutten av året, vil komme fellesskapet til gode gjennom redusert nettleie senere år.

Regjeringen har på sin side lagt fram en god tiltakspakke som gjør at vi raskt og treffsikkert kan støtte husholdningene ved direkte å gi tilskudd til strømregningen. Vi har foreslått å styrke ordningen ytterligere, og jeg håper Stortinget vil slutte seg til dette.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er riktig at tariffsatsene ble redusert som et midlertidig tiltak overfor norske forbrukere for å imøtekomme de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Det kan virke som man mener at de økonomiske konsekvensene av koronapandemien ikke lenger er til stede. Det er det jo litt uenighet om.

I november i fjor sendte Statnett ut en pressemelding med overskriften om at rekordhøye inntekter fra strømkablene vil redusere nettleien. Til og med midten av november hadde Statnett tjent 2,9 mrd. kr på kabelforbindelser til naboland, og i tillegg fikk man innenlands flaskehalsinntekter på 1 mrd. kr. Dette skyldes jo store prisforskjeller mellom Norge og andre land og internt mellom prisområder. Dette er ny rekord for inntekter og skal bidra til å redusere nettleien, Statnett-leien, men samtidig øker overføringstapene, og nettleien er dermed blitt økt flere steder.

Kan statsråden forklare hvor reduksjonen av nettleien blir av, samt rasjonalet bak at Statnett drar inn milliarder i flaskehalsinntekter uten å redusere nettleien tilsvarende?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som jeg også sa i mitt forrige svar, er det nettselskapene som er ansvarlige for utformingen og fastsettelsen av tariffer innenfor den tildelte inntektsrammen som er fastsatt av Reguleringsmyndigheten for energi, i tråd med de kravene til tariffering som følger av energiloven med forskrifter.

Som representanten er inne på, mottok Statnett ganske mye penger i flaskehalsinntekter i 2021, faktisk 5,3 mrd. kr, og 3,5 mrd. kr – 61 pst. av disse – kom i fjerde kvartal. Flaskehalsinntektene varierer fra år til år, og størrelsen er heller ikke kjent på det tidspunktet tariffsatsen skal fastsettes, men tariffsatsene i sin helhet skal gå til å redusere tariffene. Hvis flaskehalsinntektene blir høyere enn forutsatt ved fastsettelse av tariffen, vil inntektene brukes til å redusere tariffsatsene i senere år.

Jeg er selvfølgelig opptatt av at NVE og RME følger opp og kontrollerer nettselskapene, slik at dette blir gjort i tråd med lovgivningen.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Nettleien betales jo til det lokale nettselskapet uavhengig av strømleverandør, og det er riktig, som ministeren sa, at fakturaen dekker drift, vedlikehold og utbygging av strømnett samt avgifter til staten. Omtrent halvparten av nettleien er i dag avgifter til staten. Det er hovedsakelig kommuner og fylkeskommuner som eier nettselskapene, og mange av disse tar store utbytter hvert år, i stedet for å senke nettleien. Dette kan ses på som en ekstra skattlegging og at forbrukerne betaler mer enn nødvendig. Som et godt eksempel kan utbyttet til Hafslund Nett, som eies av Oslo kommune, på 1,5 mrd. kr i 2017 brukes.

Jeg ser fra mitt eget hjemfylke – hvor jeg denne uken fikk et varsel fra Agder Energi Nett om en økning av nettleien på 600 kr årlig med virkning fra 1. februar – at reduksjon av nettleien tydeligvis ikke er prioritert av regjeringen. Mener statsråden det er rimelig at ekstra høy nettleie kommer på toppen av allerede skyhøye strømpriser, og at selskapene tar inn så mye penger at de kan ta milliardutbytte framfor å gi pengene tilbake til kundene ved lavere priser?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Da må jeg nesten gjenta det jeg allerede har sagt to ganger, at dersom et selskap har hatt lavere faktisk inntekt enn tillatt inntekt, er det mindreinntekt, og da må de hente det inn igjen senere. Hvis de har hatt økte inntekter, slik at de har tjent mer, skal de betale det ut igjen. Det skal gå i reduksjon til nettariffene. Dette er regulert gjennom loven, og Olje- og energidepartementet har ingen rolle i å fastsette disse nettariffene. Det gjøres på bakgrunn av inntektsrammen for hvert år, som blir fastsatt før man ser hvor store inntektene er for hvert enkelt år. NVE, gjennom RME, er tilsynsmyndighet, og jeg forutsetter at de fører tilsyn og følger opp, slik at dette blir gjennomført i tråd med lover og regelverk.

Spørsmål 11

Bård Hoksrud (FrP) []: «Gjennom media har vi blitt gjort kjent med at det er knyttet utfordringer til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). En stor andel av sakene som havner i rettssystemet, blir omgjort.

Hva vil statsråden gjøre for at pasientene skal kunne gjenvinne tillit til at de får sakene sine grundig og objektivt vurdert av sakkyndige, og at dette skjer innen rimelig tid, og tror statsråden saksbehandlingen til NPE kunne blitt bedre om saksbehandler oftere møtte pasientene som søkte om erstatning, og at man dermed kunne unngått at en stor andel av sakene ble omgjort i rettssystemet?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: De aller fleste sakkyndige har inngått avtaler med Norsk pasientskadeerstatning, NPE, etter offentlige anbudskonkurranser. Et viktig vurderingskriterium er den sakkyndiges kompetanse innenfor sitt fagfelt. Dette kriteriet sikrer medisinskfaglig god kvalitet på de uttalelsene de sakkyndige gir. Det er viktig å presisere at det er saksbehandler som fatter vedtak, basert på en juridisk vurdering av saken.

Oppgaven som sakkyndig i en pasientskadesak som er behandlet av NPE, skiller seg ikke fra oppgaven en sakkyndig får som rettsoppnevnt sakkyndig i en rettssak. Forventningene til deres objektivitet er den samme.

NPE gjennomfører vanligvis møter med erstatningssøkere i en del av de omfattende og vanskelige sakene, og da primært under erstatningsutmålingen. NPE har også kontakt med erstatningssøkerne gjennom korrespondanse og telefonsamtaler. Det har vært praksis i NPE gjennom mange år, men koronapandemien har av smittevernhensyn gjort det vanskelig å gjennomføre møter. NPE har opplyst at praksisen vil bli gjenopptatt når pandemisituasjonen tillater det.

Sett opp mot det store antallet saker som behandles i forvaltningen, er det få saker som havner for domstolene, og staten frifinnes i langt de fleste sakene som får rettskraftig dom. Pasientskadesaker er komplisert, og de er i møtet mellom medisin og jus. Domstolsbehandling av et antall saker hvert år innebærer en nyttig kvalitetssikring av det arbeidet som gjøres i forvaltningen.

Jeg mener at vi i dag har et system som ivaretar pasientenes rettigheter på en betryggende måte. Samtidig er saksbehandlingstiden i NPE redusert. NPE brukte 2021 i snitt 6,7 måneder på å ta stilling til søkers rett til erstatning. Det er en nedgang på 60 dager siden 2019.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden nå kommer med embetsverket og byråkratiets svar. Dette er ikke slik jeg har opplevd Arbeiderparti-representanter og en statsråd som sitter i salen, forbrukerministeren, som også har vært tydelig i kritikken mot NPE og hvordan man behandler disse sakene. Og det må jo være et paradoks for statsråden og for tilliten at av 18 advokater i en undersøkelse som TV 2 har gjort, sier de aller fleste at de har liten tillit eller i hvert fall mindre tillit til mye av det som skjer rundt saksbehandlingen. Det handler om pasienter som søker pasientskadeerstatning, som sjelden eller aldri selv har medisinsk eller juridisk kompetanse, som møter en masse faguttrykk som man skal prøve å svare ut på best mulig måte. Da kunne det vært veldig bra med en god og tydelig dialog, hvor man hadde hatt møter. Hva vil helseministeren gjøre for å styrke pasientenes rettssikkerhet i møte med pasientskadeordningen?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Nå er det en statsråds oppgave å levere kvalitetssikrede svar til Stortinget. Det skulle tatt seg ut om statsråden gjorde noe annet. Da ville jeg forventet at representanten Hoksrud kom med et spørsmål ganske umiddelbart og spurte om dette virkelig var riktig.

Det som er jobben framover, er å sørge for at Norsk pasientskadeerstatning og Helseklage fungerer, at man har den kompetansen man trenger, at de anbudene som leder fram til at man får riktig sakkyndig, både medisinsk og juridisk, fungerer, og at man har en rimelig saksbehandlingstid. Noe av forklaringen er knyttet til koronapandemien når det er snakk om at man ikke klarer å møte dem som søker om erstatning, i fysiske møter, og så er det viktig at man jobber for å få behandlingstiden kortest mulig.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden viser til de inngåtte avtalene, at det har vært møter, og at det egentlig er praksisen. Men jeg tror ikke at mange av pasientene som har klaget på saker, opplever at det har vært sånn hos Pasientskadeerstatningen. De opplever også at man ikke får møte den sakkyndige som faktisk skal gå igjennom og kvalitetssikre dette, og flere pasienter stiller også spørsmål rundt spesialistene og deres tilhørighet, hvor man føler at det er viktig å ligge, og at det er kontroversielt fra skadelidtes side.

Jeg ser at statsråden egentlig ikke tar inn over seg kritikken som er rettet mot NPE og Helseklage med henhold til manglende tillit til saksbehandling, og da særlig bruken av sakkyndige. Jeg har lyst til å utfordre statsråden på hvordan hun tenker at aktørene kan ha tillit til et system hvor bl.a. den sakkyndige ikke undersøker den skadelidte, og hva helseministeren vil gjøre med at så mange har slik mistillit, for det vil også være en utfordring for statsråden at mange ikke stoler på de ordningene man har for å ivareta pasientene på en god og trygg måte.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener det er viktig at NPE gjennomfører møter med erstatningssøkerne, for det er nødvendig for å gi en god nok behandling av sakene. Som oftest er det knyttet til de mer kompliserte sakene, de vanskelige sakene, hvor det ikke er tilstrekkelig bare å hente inn skriftlig dokumentasjon, men også få utfyllende informasjon. Det forventer jeg blir gjort. Og selv om Helseklage har sterk vekst i saksavviklingen, gir ikke det direkte utslag på saksbehandlingstiden på kort sikt. Det skyldes at dette er en restanse som må bygges ned. Man må gjennom den haugen av saker som har hopet seg opp, og det forventer jeg også at man har trykk på fra etatens side.

Spørsmål 12

Seher Aydar (R) []: «Arbeiderpartiet la fram en 100-dagersplan for en ny regjering, der det ble lovet å fremme forslag om en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten. De ville begynne med å «Innføre gratis tannhelsebehandling til personer i alderen 19 til 21 år, innføre halv pris for tannhelsebehandling for personer i alderen 22–25 år og sørge for egne støtteordninger for tannhelse til de med dårligst råd». Samme forslag ble også presisert i Hurdalsplattformen. De hundre dagene er gått.

Kommer regjeringa til å gjøre som lovet?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: I går behandlet Stortinget et representantforslag om en tannhelsereform. I mitt innlegg og i mine svar i debatten da la jeg også fram hva regjeringen tar sikte på.

Som representanten Aydar er kjent med, er det Hurdalsplattformen og ikke Arbeiderpartiets 100-dagersplan som uttrykker denne regjeringens ambisjoner og mål for vårt arbeid. Det sentrale målet i Hurdalsplattformen er å få til en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille tannhelsetjenester med andre helsetjenester.

I budsjettforliket ble Arbeiderpartiet og SV enige om en rekke styrkinger. I budsjettåret vi nå er inne i, blir fylkeskommunenes rammer styrket, vi gir økte midler til tannhelsetjenesten for å kunne gi 21- og 22-åringene et tilbud med 50 pst. egenandel, og vi styrker det tilrettelagte tannhelsetilbudet, det såkalte TOO-tilbudet, til personer med sterk angst for tannbehandling. Dessuten har vi økt takstene på tannregulering fra 1. januar 2022.

I går ga jeg uttrykk for at det er min ambisjon å følge opp anmodningsvedtakene på tannhelse fra desember i fjor. Regjeringen skal sette ned et utvalg som skal komme med forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, og også da modeller for egenandelstak. Vi skal også sette i gang en utredning av status for tannhelsetjenesten i Norge. Dette er et arbeid vi starter nå. Stortinget har etterspurt det gjennom vedtak tidligere, og vi er innstilt på å levere.

Seher Aydar (R) []: Vi ønsker alle forbedringer og disse tiltakene veldig velkommen. Men vi er også utålmodige, og det er ikke bare vi som er utålmodige. Folkeflertallet mener at tennene må behandles som en del av kroppen, og løfter som er gitt i valgkampen, skaper forventninger. Når man kan se forskjeller i folks økonomi ved å se på tennene deres, og når det er ganske mange som må gå med smerter eller som må ta opp lån for å betale tannlegeregningen sin, er det ikke nok at regjeringen har gode intensjoner, eller å høre hvor fornøyd regjeringen er med seg selv og med alt det den gjør.

I går fremmet Rødt et forslag om at regjeringen skal foreslå sitt eget tannhelseløfte i revidert budsjett. Når regjeringspartiene stemmer det ned, er det vanskelig å se at helseministeren ønsker å gjennomføre tannhelseløftene i 100-dagersplanen hun gikk til valg på. Da blir spørsmålet:

Hva er planene for å gjøre tannhelse gratis og billigere for de ungdommene som regjeringspartiet Arbeiderpartiet kom med løfter til?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Når Stortinget skal behandle revidert nasjonalbudsjett, har det gått langt mer enn 100 dager – det tror jeg vi kan være enige om. De målsettingene vi hadde, har vi kommet et stykke på vei med å innfri. Vi gjør det nå mulig for fylkeskommunene å tilby 21- og 22-åringene halv pris på tannbehandling. Det mener vi er et steg i riktig retning. Det er ikke å være helt i mål med tanke på Arbeiderpartiets 100-dagersplan, men at vi har en regjeringskonstellasjon som sammen med SV klarer å komme seg et godt stykke på vei, synes jeg er bra.

De forslagene som Rødt fremmet i går, ble det votert over i denne salen, og de fikk ikke flertall. Da er det heller ikke noe en mindretallsregjering jobber med. Vi har varslet en stortingsmelding og flere utvalgsarbeid, som vi skal se i sammenheng når Stortinget får den meldingen til behandling.

Seher Aydar (R) []: Hvis Arbeiderpartiet ønsket å gjennomføre sin egen 100-dagersplan, gikk til regjeringsforhandlinger og kom med noe svakere til slutt, er spørsmålet om det var Senterpartiet som sto i veien for det, eller om det kun var noe man snakket om før valget, men som man ikke gjennomfører fullstendig etter valget. Det vil jo være et løftebrudd overfor de unge, som hadde gledet seg til rimeligere og gratis tannhelse, og som nå sitter igjen med regningen selv. Jeg må gjenta spørsmålet om hvorvidt ungdommer opp til 25 år kan se at regjeringen oppfyller de løftene de kom med før valget.

Rødt mener selvfølgelig at det er både nødvendig og mulig med en ordentlig tannhelsereform som behandler tennene som en del av kroppen. Hadde regjeringspartiene stemt for sitt eget valgløfte, ville vi hatt flertall i stortingssalen, i hvert fall for det ene forslaget i går.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Min oppgave er å gjennomføre en regjeringsplattform. Den er ambisiøs også på tannhelsefeltet, hvor vi tar steg for steg med tanke på å hjelpe både dem som har særskilte utfordringer med å kunne finansiere sin tannbehandling, fordi de trenger det, og de gruppene som vi vet ikke har mulighet til å prioritere å gå jevnlig til tannlege, nemlig de som er unge. Det er en regjerings prioritering. Slik er det alltid.

Det er litt fristende å ta resonnementet fra representanten Aydar helt ut. Da ville det være ganske mange av Rødts forslag som ikke får flertall i denne salen, som også er løftebrudd. Så dette tror jeg at både velgere og folk flest har forståelse for. Man forhandler, så kommer man et steg videre, og det er gledelig for 21- og 22-åringene i Norge at de nå får halv pris.

Spørsmål 13

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: «Da Høyre la frem den første nasjonale helse- og sykehusplanen i 2015, var det for å stake ut kursen for landets sykehus i årene fremover – en plan som forpliktet, som gav forutsigbarhet og som redegjorde for hva som må til for å sikre alle et godt behandlingstilbud i hele landet. I sykehustalen sier helseministeren at regjeringen ikke skal fortsette med nasjonal helse- og sykehusplan. I stedet skal regjeringen lage en helse- og samhandlingsplan.

Vil denne planen være mer eller mindre forpliktende enn nasjonal helse- og sykehusplan?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg kan berolige representanten med at Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil bli minst like forpliktende som de nasjonale helse- og sykehusplanene som har vært behandlet tidligere. Nasjonal helse- og samhandlingsplan skal, på samme måte som de tidligere planene, behandles av Stortinget og gi føringer for spesialisthelsetjenestens regionale og lokale utviklingsplaner. Planen skal vise retning for hvordan vi skal lykkes med en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester i hele landet.

Når vi bytter ut ordet «sykehus» med «samhandling», er det for å synliggjøre prioriteringen av en av de aller største utfordringene i helse- og omsorgstjenesten, nemlig samhandling. Vi blir flere eldre, flere lever lenger med én eller flere kroniske lidelser, og vi vil ikke kunne møte dette behovet kun med økt bemanning. Vi er nødt til å bruke fagfolkene våre i sykehus og kommuner på en bedre måte. Ikke minst må vi i større grad ivareta pasienter og brukere med sammensatte behov. Alle pasienter, brukere og pårørende skal oppleve en helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste.

I Nasjonal helse- og sykehusplan fra 2019 lanserte daværende regjering etableringen av 19 helsefellesskap mellom kommuner og helseforetak. Helsefellesskapene er langt på vei en videreutvikling av strukturene fra samhandlingsreformen, men vi mener de trenger flere og bedre verktøy i verktøykassen hvis de skal bli en drivkraft for felles planlegging og utvikling av tjenester til det beste for pasienter, brukere og pårørende.

Regjeringen kommer til å se Nasjonal helse- og samhandlingsplan i sammenheng med helsepersonellkommisjonen og utvalget som skal se på styringsmodellen for spesialisthelsetjenesten.

Denne regjeringen vil styrke vår felles helse- og omsorgstjeneste. Da må vi se spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten i sammenheng. Når samhandling er hovedtema, mener jeg at en stortingsmelding som peker retning for den samlede helse- og omsorgstjenesten, vil skape mer eierskap og forpliktelse enn en melding som i hovedsak er rettet mot spesialisthelsetjenesten.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg lytter til det statsråden sier, men det er jo ikke slik at samhandling og ressursutfordringer ikke har vært trukket fram i de to nasjonale helse- og sykehusplanene som vår regjering la fram, og som Stortinget behandlet. Dette har jo vært viktige temaer i begge de nasjonale helse- og sykehusplanene.

Det som er litt bekymringsverdig, er f.eks. hvorvidt vi nå har et sykehuskart som ikke lenger er ferdig tegnet. Nasjonal helse- og sykehusplan ga for første gang et ferdig tegnet sykehuskart for Norge. Det har vært omkamper om sykehusutbygging i over 20 år, og selv om det medfører en kostnad å sitte i regjering, og selv om det medfører en kostnad å ta beslutninger, har altså den siste nasjonale helse- og sykehusplanen, som vi er nå inne i, helt tydelige føringer knyttet til sykehusutbygging i Norge.

Vil statsrådens nye plan være like forpliktende på det området?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er veldig usikker på den kritikken som representanten her framfører. Er det ordet «sykehus» som mangler, eller er det at det har vært samhandling før, men at det da ikke har hetet «samhandlingsplan»? Jeg synes det blir kritikk uten mål og retning.

Jeg har vært med på å behandle to nasjonale helse- og sykehusplaner. De har vært vidt forskjellige. Jeg deler ikke den beskrivelsen som representanten Wilhelmsen Trøen har om at den første helse- og sykehusplanen fastslo sykehuskartet i Norge. Den pekte på flere områder hvor det fortsatt pågår strukturprosesser uten beslutning om hvor de nye sykehusene skal stå. Så det er jeg rett og slett ikke enig i.

Den siste helse- og sykehusplanen handlet om store pasientgrupper med behov for koordinerte tjenester, hvor man delte inn i fire store grupper og målbar deres behov for nettopp samhandling, og hvor helsefelleskapene var det konkrete tiltaket.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: For det første håper jeg at det å stille spørsmål ikke oppfattes som kritikk. Dette er et spørsmål om hva den nye regjeringen legger i en nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Det er helt riktig, som statsråden sier, at da vi kom i regjering i 2013, startet vi arbeidet med å lage en nasjonal helse- og sykehusplan. Da varslet vi at disse prosessene knyttet til sykehusetableringer i Norge ville pågå. I løpet av åtte år ble alle disse beslutningene tatt, og den siste Nasjonal helse- og sykehusplan slo veldig tydelig fast hvordan sykehuskartet i Norge skal være. Den inneholdt samtidig både viktige beslutninger knyttet til samhandling – som statsråden har vært inne på – og veldig gode beskrivelser av hvor vi ville, og hvordan vi skulle få det til også på personellområdet.

Jeg er mest opptatt av at planen skal være forpliktende. Jeg håper at statsråden kan bekrefte at sykehuskartet fortsatt er tegnet, og at det er klart.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Alle beslutninger er ikke tatt. På Sør-Helgeland har man valgt en to-sykehusmodell. Der er det fortsatt beslutninger som gjenstår før den geografiske strukturen er lagt. For Innlandet har man besluttet – og det var det den forrige helseministeren som gjorde – å utrede også et null-pluss-alternativ. Så vi er fortsatt ikke helt enige om virkelighetsbeskrivelsen. Men en stortingsmelding er jo like forpliktende uansett hvem som legger den fram. Måten vi har tenkt å følge opp dette på, er gjennom årlige oppdragsbrev og foretaksprotokoll – på samme måte som den tidligere helseministeren gjorde.

Og det at man er bekymret for noe – jeg kan berolige representanten Trøen med at Stortinget har samme myndighet selv om regjeringer skifter.

Spørsmål 14

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: «Denne uken kunne vi i trd.by lese om en ung gutt i Trøndelag som ikke får den hjelpen han trenger til å håndtere sine rusutfordringer, fordi det ikke finnes et døgnbasert rusbehandlingstilbud for ungdom i hans nærområde.

Vil statsråden sørge for at det opprettes tilbud til ungdom med alvorlige rusutfordringer som ikke passer inn i poliklinisk behandling eller institusjonsplassering etter barnevernsloven, uansett hvor i landet de bor?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg kjenner saken som omtales, slik som den framkommer i den aktuelle avisartikkelen, og mine kommentarer er derfor naturlig nok generelle.

I saker som omhandler mindreårige eller unge med rusproblemer, må alle krefter gå sammen for å sikre at ungdommen får det behandlings- og oppfølgingstilbudet han eller hun har behov for. Det gjelder i hele landet.

Dersom spesialisthelsetjenesten vurderer den behandlingen som spesialisthelsetjenesten kan tilby, som nødvendig, har helseforetakene et sørge-for-ansvar, og retten til behandling har ingen nedre aldersgrense. Det er barne- og ungdomspsykiatrien som har ansvaret for å yte helsetjenester til barn og unge med rusproblemer, men oppføling i regi av tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller barnevernet kan være aktuelt i enkelte tilfeller.

Et tett samarbeid mellom helsetjenesten og barnevernstjenesten er særlig viktig i saker der barn eller unge har utfordringer med psykisk helse eller rus, og her vil jeg også understreke at vi skal styrke brukermedvirkningen i pasientbehandlingen. Pasienter – uansett alder – skal kunne gi tilbakemeldinger på hjelpen de får. Det er viktig for meg at vi utvikler tjenester og tilbud som svarer på behovene og ser menneskene bak rusproblemene.

Det er behov for å utvikle og styrke tilbudet til unge med rusproblemer. Jeg vil derfor gi Helsedirektoratet i oppdrag å utrede nærmere hvorfor spesialisert rusbehandling for barn og unge bør tilbys, samt å beskrive konkrete forslag til styrking av tjenestene. Det skal i dette arbeidet ses på aktivt oppsøkende og tverrfaglige modeller, som FACT Ung, der kommuner og spesialisthelsetjenesten går sammen om å yte gode tjenester til unge.

Jeg har også fulgt opp dette gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Der er det fastsatt et mål om å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling generelt, og alle helseforetakene har i 2022 fått i oppgave å styrke rusbehandlingstilbudet til barn og unge.

Vi vil styrke og utvikle tjenestetilbudene innen rusfeltet, slik som vi har varslet i Hurdalsplattformen, også for unge. Jeg vil komme tilbake til hvordan vi skal gjennomføre dette arbeidet, som omfatter både behandlings- og oppfølgingstilbud og et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Ofte blir rusbruk hos barn sett på som såkalt atferdsproblematikk og ikke helseutfordringer. For noen barn er det ikke behov kun for vedtak etter barnevernsloven, men også for riktig oppfølging i helsevesenet.

Situasjonen for dem som sliter med rusutfordringer er sånn: I Helse Midt-Norge finnes det ikke institusjoner som gir døgnbasert behandling for dem under 16 år. Det gjør det heller ikke i Helse Sør-Øst, som bl.a. dekker mitt hjemfylke, Agder. Særlig for barn og ungdom kan det være vanskelig og skadelig å måtte reise bort fra familien sin og nettverket sitt for å få behandling.

Gutten i saken som jeg viste til, sendes nå bort for behandling 50 mil unna familien, i strid med faglige råd. Jeg er veldig glad for at statsråden sier at hun vil følge opp saken videre og utrede den, men når kan denne gutten og andre barn i samme situasjon som ham, regne med å få et tilbud om hjelp uten å måtte reise fryktelig langt bort fra hjemmet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Alle pasientene har rett på behandling ut fra det behovet de har for helsehjelp. Når man har omfattende og sammensatte behov for helsehjelp, både innen psykisk helsevern og rus, har helseregionene ansvaret for å sørge for det. Hvis man ikke har det tilbudet i egen regi, er det fortsatt den samme pasientrettigheten som gjøres gjeldende hvis man må motta det tilbudet et annet sted i landet. At barn og unge skal reise langt for å få god nok behandling, er ikke noe vi ønsker, men det er også en vurdering knyttet til hvor stor kapasitet man skal ha på døgnbehandling, og knyttet til hvor stor kapasitet man skal ha på poliklinisk behandling. Det målet vi har satt nå for aktivitetsvekst i sykehusene innen psykisk helsevern og rus, går både på døgnbehandling og på poliklinikk. Der skal det være en vekst.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Hurdalsplattformen er tydelig på at regjeringen ønsker å innskrenke mangfoldet av aktører som tilbyr tjenester innenfor helse og velferd. Mange av barna og ungdommene som har de største og mest sammensatte behovene, blir i dag ivaretatt av fagfolk som jobber utenfor det offentlige barnevernet, eller får tilbud fra private helseinstitusjoner.

Det er også sånn at institusjoner og tilbud ofte har ekskluderingskriterier, som gjør at man kan hake av i absolutt alle boksene, men at man, hvis man f.eks. sliter med rus, kan være utelukket fra den institusjonen. Det gjør det også enda vanskeligere å finne tilbud i nærheten av der hvor barna bor, og det understreker viktigheten av mangfoldet i tilbudet.

Er statsråden bekymret for at man i iveren etter å kutte i private leverandører, kan miste verdifull kompetanse hos de ansatte som har utviklet og levert skreddersydde tilbud til barn over tid, og hvordan ser statsråden for seg at man ikke bare skal klare å ivareta hvert enkelt barns behov når man i tillegg går systematisk til verks for å fjerne nettopp det mangfoldet i tilbud som barn og unge har behov for?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg vet ikke helt om jeg forsto spørsmålet, for vi har en rekke private og ideelle aktører innen psykisk helsevern og rus som har avtaler med de regionale helseforetakene. Hvis det er sånn at spørreren refererer til ordningen Fritt behandlingsvalg, så er det en ordning vi tar sikte på å avvikle fra neste år, 2023. Der er det bare 27 aktører per i dag, slik at de representerer en liten andel.

I den regionen man omtaler, med det konkrete eksemplet fra Adresseavisen, er det veldig få – om noen – av fritt behandlingsvalgaktørene. Derimot har man større ideelle organisasjoner som har avtale med helseforetakene. Det er jo tilbud som fortatt skal være der, og som har vært der nesten helt siden vi fikk en offentlig helsetjeneste, og som samhandler godt med den øvrige offentlige helsetjenesten.

Spørsmål 15

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Hege Bae Nyholt til kultur- og likestillingsministeren, er overført til barne- og familieminister Kjersti Toppe som rette vedkommende.

Hege Bae Nyholt (R) []: Mitt spørsmål handler om muligheten for barn og unge til å låne gratis utstyr, og er som følger:

«Er målsettingene i 100-dagersplanen om å sikre gratis utlån av sports- og fritidsutstyr i alle deler av landet oppfylt, er det bevilget nok midler til å dekke behovet, og hvor mange flere steder i landet er det ventet at man vil gjøre slikt utstyr tilgjengelig som følge av bevilgninger over statsbudsjettet?»

Statsråd Kjersti Toppe []: I Hurdalsplattforma står det at regjeringa vil sørgja for at det vert lagt ein plan for tilgang til utlån av utstyr til trening og friluftsliv i kommunane. Fritidsaktivitetar er ein stor del av livet til barn og unge, og det er ein veldig viktig arena for å utvikla både sosiale ferdigheiter, mestring og venskap. Vi veit at i dag er det barn og unge som ikkje har anledning til å delta, og forsking viser òg at den sosiale ulikskapen i deltaking i idrett har auka. Dette bekymrar meg.

Å stå utanfor sosiale aktivitetar er vanskeleg for barn og unge. Det gir auka risiko for utanforskap seinare i livet. Som barne- og familieminister vil eg arbeida for at alle barn og unge skal ha anledning til å delta i fritidsaktivitetar. For å nå det målet vil regjeringa m.a. gjera det enklare for barn og unge å låna sports- og fritidsutstyr gratis eller rimeleg. I dag kan sentralar som låner ut slikt utstyr, få tilskot til etablering eller drift gjennom ordninga «Tilskot til inkludering av barn og unge».

I 2022 er ordninga styrkt med 85 mill. kr og utgjer totalt 555 mill. kr. I fjor fekk om lag to av tre sentralar som søkte på ordninga, innvilga tilskot. Årets styrking vil gjera at fleire vil kunna få eit tilskot til å starta opp, kjøpa inn meir utstyr eller til å utvida opningstidene.

Talet på kor mange nye utstyrssentralar som vil kunna starta opp som følgje av denne løyvinga, avheng av kor mange utstyrssentralar som søkjer på ordninga og kvaliteten på søknadane. Så skal kommunane rangera dei lokale søknadane, slik at tilskotet vil òg vera avhengig av i kor stor grad kommunar ønskjer å prioritera tiltaket. Erfaringa viser at kommunar stort sett synest at dette er ei veldig god ordning og prioriterer desse søknadane, men eg kan altså ikkje i reine tal seia kor mange nye dette vil leggja til rette for.

Hege Bae Nyholt (R) []: Vi vet at folk flest har fått det vanskeligere. Ganske mange har vært permittert i en eller flere omganger. Strømprisen har nok veltet ganske mange familiebudsjetter rundt omkring. Prisene øker litt generelt, og livet kan oppleves som ganske vanskelig, og da er rett og slett for små skisko når skolen inviterer til skidag, en krise i en familie. Eller: Når det lokker i akebakken og vennene inviterer med og man ikke har det akebrettet, da er det også et problem som, som statsråden var inne på, kan føre til at barn og unge ikke kan delta på lik linje med andre. Når jeg snakker med ledere for disse utlånssentralene, beskriver de at de har stor pågang og kunne lånt ut veldig mye mer, og at de rett og slett må avvise barn og unge fordi de ikke har utstyr å låne ut. Deler statsråden vår bekymring for dette?

Statsråd Kjersti Toppe []: Ja, absolutt. Under den koronapandemien vi står i no, er det ei ekstra utfordring fordi det er ein del barn og unge som dett ut av organisert idrett. Ein del idrettar har òg fått smitteverntiltak, sånn at det er vanskelegare. Eg er veldig opptatt av akkurat dette, deltakinga til barn og unge, og særleg no under pandemien. Det som representanten tar opp om at utstyr faktisk er ei hindring for ein del barn og unge – mange, mange fleire enn vi trur – er noko som vi kan gjera noko med politisk, for på ein enkel måte gjera det enklare for barn flest å delta i vanlege fritidsaktivitetar. Det ligg òg bak vårt ønske om å styrkja denne ordninga og styrkja utstyrssentralane, som vi gjorde i budsjettet, og det ligg òg bak det punktet vi har i Hurdalsplattforma.

Hege Bae Nyholt (R) []: Takk for svaret. Utstyrsbodene kan fungere utjevnende. Det kan gi barn og unge muligheten til å delta på fritidsaktiviteter som de ellers ville ha vært forhindret fra å delta i. Lederne for en utstyrsbod, som jeg har snakket med, fortalte at veldig mange også velger å prøve ut utstyret før de lander på om ishockey eller truger er noe for dem. Jeg er selv mor til et barn som spiller ishockey, og vet at det er relativt dyrt. Utstyrsbodene kan også ses på som et middel til å forhindre bruk-og-kast-samfunnet, rett og slett ved at man har muligheten til å låne hvis man trenger det én gang, eller til å prøve ut noe framfor å kjøpe fullt utstyr og så kanskje ikke få solgt det. Videre fortalte en leder at det er svært mange utvekslingsstudenter som benytter seg av utlånsmulighetene for å kunne delta i det norske friluftslivet. Deler statsråden opplevelsen av at utlånsbodene er viktige for å sikre mindre kjøp og kast i samfunnet og en del av det grønne skiftet, og at det derfor bør satses på også av det hensynet?

Presidenten: Presidenten vil minne om at talen skal rettes via presidenten.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg beklager.

Presidenten: Jeg gir ordet til statsråd Toppe.

Statsråd Kjersti Toppe []: Det er jo slik at i tillegg til å vera barne- og familieminister er eg forbrukarminister, så det er eit spørsmål som går rett inn i mitt ansvarsområde – å hindra bruk og kast og leggja til rette for at ein kan ha gjenbruk og deling av utstyr, som absolutt bidrar til det grøne skiftet i stort. Det er nok mange fleire enn barn og unge som vil kunna nytta slike utstyrssentralar. Det opplegget som vi har no, går mest på barn og unge, ungdom, så det handlar òg om inkludering av barn og unge, så det er eit todelt omsyn. Vi veit ein del om kva som må til for at utstyrssentralane skal fungera endå betre. Det har med opningstider å gjera, osv. Det arbeidet vil vi fortsetja, for det er viktig på mange område.

Spørsmål 16

Alfred Jens Bjørlo (V) []: «Vil statsråden leggje til rette for at den varsla nasjonale tilskotsordninga for bedrifter med stor nedgang i omsetnad grunna skjenkestopp og andre smitteverntiltak også kan nyttast av små bedrifter med aktive eigarar som har omstilt drifta og halde hjula i gang gjennom 2021 med eit lite overskot for året samla, til dømes gjennom ikkje å ta ut løn eller å ta ut svært lite løn gjennom året frå eigaren si side?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi har gjennom pandemien sett at mange bedrifter har jobbet knallhardt, og mange eiere har ofret mye for å holde bedriften sin flytende. Det står det respekt av. Både representanten og jeg har møtt mange av disse bedriftene og lyttet til deres historier.

Regjeringen ønsker å gjøre noen endringer i kompensasjonsordningen for å sikre at fellesskapets midler bidrar til å trygge arbeidsplasser, holde hjulene i gang og redde bedrifter fra potensiell konkurs. Samtidig skal vi ta hensyn til de små og mellomstore bedriftene. Derfor har regjeringen sagt at vi vil gjøre noen tilpasninger, særlig for dem som har arbeidet hardt for å klare å få et lite overskudd året under ett. I forskriften kommer vi derfor til å vurdere hva som skal være minstebeløp for at overskudd skal måtte tilbakebetales. Uansett skal bedriften ikke måtte tilbakebetale mer enn det bedriften har fått i tilskudd for perioden fra og med november og utover – altså ikke tidligere. Vi har også sagt at bedrifter som går med et lite overskudd året under ett, ikke vil få krav om tilbakebetaling.

Så er det også aktuelt å vurdere å la bedriftene få trekke fra underskuddet i 2020. De som samlet har gått med underskudd i koronapandemien så langt, vil da ikke ha krav om tilbakebetaling av tilskudd. Det samme vil altså gjelde for dem som samlet sett bare har gått med et lite overskudd så langt.

Spørsmålsstilleren viser til at arbeidende eiere tar ut lav lønn for å tilpasse seg en krisesituasjon. Det er jeg oppmerksom på. Det finnes også andre modeller som gir tilsvarende virkning. For eksempel er det en viss adgang til å avtale utsatt lønn eller omsetningsbasert bonus. Dette kan også påvirke om foretaket går med overskudd året under ett. Utbytte er strukturelt noe annet enn lønn og bonus. Det å basere seg på utbytte får f.eks. betydning for pensjons- og trygderettighetene, som vi vet. Selskapsrettslige krav påvirker også muligheten til å dele ut utbytte. Jeg skal selvfølgelig ikke anbefale bedriftseiere – små eller store – å bruke den ene eller den andre løsningen, men jeg er opptatt av at også de mindre bedriftene skal kjenne til at det finnes alternativer.

Så vil jeg også gjerne presisere at vi ikke har lagt vekt på disse mulige alternativene når vi har utformet reglene. Vi må forholde oss til realitetene, og derfor tilpasser vi altså forskriftsbestemmelsen om tilbakebetaling dersom bedriften går med overskudd.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret.

Eg er iallfall glad for at næringsministeren anerkjenner problemstillinga som her blir teken opp, og varslar at ein ønskjer å sjå på nokre ordningar som gjer at ein unngår å straffe dei dette gjeld, som faktisk er ganske mange. Det er ei gruppe som har jobba veldig hardt, nemleg dei små bedriftene, særleg i serveringsbransjen, som har aktive eigarar som har stått på året rundt for å sørgje for at bedriftene har det vesle overskotet som faktisk er nødvendig og rett å ha for bedrifter, for å kunne vere trygge og gå vidare. Men eg merkar meg likevel at når det gjeld å setje avgrensingar på overskot for dei store, er ein veldig høg og mørk og tydeleg, mens når det gjeld desse tilpassingane som skal kome, seier næringsministeren at ein vurderer det, ein vil sjå på det, ein vil kome tilbake til det.

Eg trur veldig mange no lurar på: Kor raskt vil ein kome tilbake til det, og kva tilpassingar er det i praksis snakk om? Kva er tidsløpet for det statsråden her skisserer?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen leverte sin proposisjon til Stortinget for en liten tid tilbake. Den er nå til behandling, som representanten vet, og Stortinget må jo slutte seg til. Det er vel all grunn til å tro at Stortinget i all hovedsak slutter seg til hovedlinjene. Når det er gjort, vil regjeringen kunne komme tilbake og innføre en forskrift, og det arbeidet er vi godt i gang med.

Vi har gjennom hele denne perioden og disse ukene vært opptatt av å lytte til bedriftene. Jeg er selv ute og møter næringslivet som er spesielt berørt. Jeg har nesten daglig kontakt med ulike bedrifter og partene i arbeidslivet. Vi har også justert noen av ordningene underveis, og vi vil også ta konsekvensen av det i forskriftsarbeidet.

Så er vi også avhengig av og opptatt av tempoet. Vi har sagt at hvis Stortinget slutter seg til de foreslåtte kompensasjonsordningene, har i hvert fall våre etater jobbet dag og natt, bokstavelig talt, for å få søknadssystemene, utbetalingssystemene opp å stå. Det vil si at bedrifter som har papirene i orden, og som raskt sender inn sine søknader, vil kunne ha penger på konto i løpet av kort tid. Det er viktig for å avhjelpe de bedriftene som sliter mest.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Statsråden tek her atterhald om at Stortinget sluttar seg til dei ordningane regjeringa har føreslått. Frå Venstres ståstad kjem vi til å vere veldig tydelege på at vi skal ha på plass ei raus og god kompensasjonsordning, men ho skal vere utforma slik at det også blir utbetalt kompensasjon for små bedrifter med aktive eigarar, og dei bedriftene som har klart å gå med overskot, året sett under eitt, eller faktisk er nøydde til å ta ut utbyte for å betale formuesskatt eller andre ting, skal ikkje bli straffa.

Eg håpar at stortingsfleirtalet, der også Arbeidarpartiet er med, kan vere tydelegare på det, at dette ikkje berre er noko som skal vurderast vidare framover, men at vi faktisk skal kome desse bedriftene i møte. For det blir ikkje opplevd som rimeleg at viss ein har klart å berge seg gjennom året under eitt, blir ein straffa for det. Dette skal vere ein kompensasjon for den konkrete perioden som smitteverntiltaka har gjeve.

Eg vil då utfordre statsråden på bl.a.: Vil han kome f.eks. framlegg frå (presidenten klubber) NHO i møte, om å setje ein terskel (presidenten klubber igjen) for overskotet …

Presidenten: Tiden er ute, og det må respekteres.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tror jeg oppfattet spørsmålet fra representanten, og dette er en av tingene vi vil vurdere i forskriftsarbeidet.

Så vil jeg understreke at regjeringen har lansert i overkant av 20 økonomiske tiltak som i sum skal bidra til å trygge arbeidsplasser, holde flest mulig hjul i gang og skape forutsigbarhet for næringslivet. Vi har også vært tydelige på at ingen av ordningene i seg selv er perfekte, men vi håper at summen av økonomiske tiltak skal bidra til den ønskede effekten.

Når det gjelder den nasjonale kompensasjonsordningen, har vi strammet den noe inn fra tidligere. Det er bl.a. basert på de erfaringene vi har fra forrige runde.

Vi har også en rekke andre tiltak, bl.a. lønnsstøtteordningen, som kanskje har bidratt til at vi nå har en tiendedel av antallet permitteringer vi hadde i april 2020. Den har hatt effekt. Vi har den kommunale kompensasjonsordningen, som samtlige av de bedriftene jeg møter, er svært tilfreds med, og for de ordningene stilles det ikke like krav. Her er det helheten som må vurderes samlet, og vi tror at dette i sum vil bidra til å ta Norge videre.

Spørsmål 17

Fra representanten Roy Steffensen til landbruks- og matministeren:

«I Ryfylke står bønder på venteliste for strøm. Lyse sier de må vente i fem år. Fortsatt drives for eksempel 35 pst. av tomatproduksjonen hos enkelte tomatgartnere på gass, men de vil gjøre energibruken 100 pst. fornybar. Regjeringen fjernet fritak for CO2-avgift for veksthusnæringen i 2022 og vil øke avgiften mye mot 2030. Dette er Fremskrittspartiet imot. Nå ser vi at det vil ramme bønder og næringsliv i Ryfylke hardt. I spørretimen 5. januar sa statsråden at regjeringen vil vurdere kompenserende tiltak der CO2-avgiften slår uheldig ut.

Hva legger statsråden i dette?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 18

Fra representanten Ingunn Foss til justis- og beredskapsministeren:

«Domstoladministrasjonen anslår at reverseringen av domstolsreformen vil koste mellom 70 og 75 mill. kr. Samtidig vet vi at flere domstoler har stort behov for nye lokaler eller opprusting av eksisterende bygningsmasse.

Hvordan finner statsråden rom til å prioritere store summer til en reversering av domstolsreformen, samtidig som hun vet at domstolene har stort behov for midler til blant annet opprusting av lokalene og digitalisering?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Den ordinære spørretimen er dermed omme.