Stortinget - Møte onsdag den 9. februar 2022

Dato: 09.02.2022
President: Masud Gharahkhani

Innhold

Sak nr. 2 [11:22:16]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 3, fra representanten Mahmoud Farahmand til finansministeren, er overført til kommunal- og distriktsministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 5, fra representanten Ingjerd Schou til utviklingsministeren, må utsettes til neste spørretime da statsråden har sykdomsforfall.

Spørsmål 10, fra representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik til barne og familieministeren, må utsettes til neste spørretime da statsråden har sykdomsforfall.

Spørsmål 12, fra representanten Marius Arion Nilsen til olje- og energiministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 13, fra representanten Bård Hoksrud til helse- og omsorgsministeren, må utsettes til neste spørretime da statsråden er bortreist.

Spørsmål 14, fra representanten André N. Skjelstad til næringsministeren, er overført til landbruks- og matministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 16, fra representanten Rasmus Hansson til næringsministeren, er overført til fiskeri- og havministeren som rette vedkommende. Spørsmålet blir etter anmodning fra fiskeri- og havministeren flyttet og besvart etter spørsmål 4, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 20, fra representanten Une Bastholm til justis- og beredskapsministeren, vil bli tatt opp av representanten Kristoffer Robin Haug.

Spørsmål 1

Fra representanten Hans Andreas Limi til finansministeren:

«I regjeringens arbeid med veikart for grønne industriprosjekter er det en målsetting å mobilisere mest mulig privat kapital til et grønt industriløft.

Hvordan bidrar en betydelig økt skattebyrde for privat sektor i statsbudsjettet for 2022 til å sikre mer privat kapital til grønne industrier?»

Presidenten: Hans Andreas Limi er ikke til stede. Da går vi videre til neste spørsmål.

Spørsmål 2

Roy Steffensen (FrP) []: «Er finansministeren enig i representanten Pollestads uttalelse i Dagsnytt 18 mandag 31. januar om at en bensinpris på 20 kr er for høy?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg er enig med min partikollega Pollestad i at 20 kr per liter er en høy bensinpris i 2021–2022, og jeg har forståelse for at det gjør det vanskeligere i hverdagen for dem som er avhengig av bilen. Nettopp av den grunn var det at denne regjeringen i vårt tilleggsnummer avlyste avgiftshoppet til Erna Solbergs regjering. Det budsjettet vi fikk på bordet fra forrige regjering, en regjering som Fremskrittspartiet støttet opp under, ville betydd en prisøkning på bensin og diesel på henholdsvis 48 og 42 øre per liter. I budsjettavtalen reduserte vi drivstoffavgiftene, mest på biodrivstoff. Sammenliknet med Solberg-regjeringens forslag bidro dette til 22 øre per liter lavere bensinpris og 25 øre per liter lavere dieselpris.

Økningen i prisen nå er hovedsakelig knyttet til andre årsaker enn denne regjeringens avgiftspolitikk. Økningen er hovedsakelig knyttet til markedet og råvareprisene og i det siste også valutapriser. Vi merker også at prisene nå kan svinge flere kroner på kort tid, akkurat nå mellom 17 og 20 kr, dette til tross for at avgiftene er konstante.

I denne sammenheng er det også viktig å minne om at denne regjeringen fører en annen avgiftspolitikk enn den forrige. For denne regjeringen er det et mål å redusere avgiftene for vanlige folk. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «redusere avgifter som rammer folk flest, som for eksempel elavgift» – som vi har diskutert tidligere i dag, som vi reduserte med ca. 47 pst. inneværende måned – «og drivstoffavgifter».

Avslutningsvis vil jeg derfor igjen svare ja på spørsmålet om jeg er enig med Pollestad i at prisen på drivstoff nå er høy, for olje- og gassprisene er høye, og drivstoffprisene er også høye. Heldigvis har jeg en god lokal bensinstasjon som er flink til å holde prisen ganske lav, så jeg er nøye på å fylle de dagene den er lavest – på min helt utmerkede Amarok, som tusler og går på god diesel. Derfor er jeg glad for at vi har fått en ny regjering, som ikke øker drivstoffavgiftene så mye som forrige regjering ønsket, fordi vi ser litt mer hvordan hverdagen til folk er.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg takker for svaret. Jeg skal gjøre dette kort og enkelt. Grunnen til at jeg sendte inn spørsmålet, var at forrige uke spurte stortingsrepresentant Terje Halleland om bensinavgiften hadde gått opp eller ned fra 2021 til 2022. Da valgte statsråden bare å henvise til regjeringen Solbergs foreslåtte statsbudsjett for 2022 og forholdt seg ikke til det som faktisk var blitt spurt om. Derfor spør jeg på ny: Har bensin- og dieselavgiften gått opp fra 2021 til 2022 – altså ikke målt mot regjeringen Solberg, men i forhold til det bilistene faktisk betalte i bensin- og dieselavgift i 2021?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: I stad var representanten opptatt av sånne mafiabilder, så jeg tenkte jeg skulle si at han drømte om å være skuespiller i en mafiafilm. Nå virker det som om den store skurken i Steffensens dramaturgi må være regjeringen Solberg, så han må ikke snakke om den, for det den kom med, var den absolutt verst tenkelige løsning. Derfor er det godt at det ikke ble den regjeringen som Fremskrittspartiet ønsket i hvert fall, som ønsket et mye høyere avgiftsnivå. Vi har et lavere avgiftsnivå, og så er det mange elementer i drivstoffavgiftene, f.eks. innblandet biodiesel, bioetanol – de elementene. Hvis jeg ikke husker helt feil, er det 57 øre og 43 øre lavere på de elementene. Andre elementer går litt opp, og i sum er det litt høyere avgift i år. Men det er ikke der den store prisdifferansen ligger, for den ligger i råvarepriser og valutapriser. Og en vanlig bilist som er avhengig av bil i hverdagen, vil oppleve at det samlede skatte- og avgiftsnivået går ned på grunn av andre grep, f.eks. styrking av pendlerfradraget.

Roy Steffensen (FrP) []: Takk for svaret og for bekreftelsen på at bensinavgiften faktisk gikk opp.

I Dagsnytt 18 forrige uke og Nettavisen denne uka er også representanten Pollestad tydelig på at bensinavgiften skal ned i året som kommer. En av driverne til at bensinprisen stiger, er økt CO2-avgift, og når en snakker om skurker, så hadde jo regjeringen Solberg lagt opp til en kraftig økning av CO2-avgiften. Det hadde aldri Fremskrittspartiet akseptert, men regjeringen Støre valgte å fortsette med den avgiftsøkningen som Solberg-regjeringen hadde lagt opp til, og har i sin plattform sagt at de skal øke CO2-avgiften til 2 000 kr per tonn innen 2030. Da må det kraftfull kompensasjon til for at det faktisk skal bli en nedgang i bensinavgiften. Kan statsråden garantere at bensinavgiften, til tross for økning i bensinavgiften i 2022, skal ned ved framtidige budsjetter – altså reduseres, kuttes, i årene som kommer?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi gjorde jo grep. Solberg-regjeringen gjorde sitt grep, og så gjorde vi grep for å kompensere for en økning i CO2-avgiften ved å kutte i veibruksavgiften både på vanlig diesel og bensin i forhold til det som Solberg hadde foreslått, og ikke minst på biodiesel og bioetanol, som har blitt en stadig større del av bensin- og dieselblandingen. Vi gjorde også ting i tillegg som en ikke ser på pumpeprisen, men som betyr noe for meg som bilist. Vi satte ned trafikkforsikringsavgiften, som gjør at kostnadene med å ha bil går ned. Også for dem som er avhengig av bil i hverdagen, f.eks. ved reise til jobb, vil for de aller fleste skatte- og avgiftsnivået gå ned ved bruk av bil, på grunn av at det blir så mye bedre pendlerfradrag for dem som pendler langt. Her har en gjort mange grep, så mange vil oppleve at totalkostnaden avgiftsmessig og skattemessig vil bli lavere. Men på grunn av høyere bensin- og dieselpriser var det enda godt at vi fikk gjort det vi gjorde, i hvert fall på pendlerfradrag.

Spørsmål 3

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Mahmoud Farahmand til finansministeren, er overført til kommunal- og distriktsministeren som rette vedkommende.

Mahmoud Farahmand (H) []: Først og fremst vil jeg takke statsråden for å ta seg tid til å komme hit og svare på spørsmålet i en travel hverdag. Spørsmålet er: «Finansministeren har ved flere anledninger vært ute og bekreftet at staten skal ta regningen for alle fylker som ønsker å bli oppløst, og samtidig har statsråd Bjørn Arild Gram sagt at det kun er de tvangssammenslåtte fylkene som vil få dekt kostnadene.

Kan statsråden svare på om det er de tvangssammenslåtte som vil få sine kostnader dekt, eller om det gjelder alle fylker som søker om en oppløsning?»

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Regjeringen vil legge til rette for at tvangssammenslåtte fylkeskommuner som sender søknad etter vedtak i fylkestinget, skal kunne deles. Med «tvangssammenslåtte» forstås fylkeskommuner som Stortinget i 2017 vedtok å slå sammen, til tross for at ett eller flere av de involverte fylkestingene hadde fattet vedtak om at de ikke ønsket sammenslåing.

Prosessen som regjeringen nå har lagt opp til, innebærer at tvangssammenslåtte fylkeskommuner innen 1. mars kan sende søknad til departementet om deling. En søknad om deling skal være begrunnet, og rammene for utredningene er gjort rede for i informasjonsbrev av 12. november 2021 til de tvangssammenslåtte fylkeskommunene. Flere fylkeskommuner utreder nå om de skal deles.

Etter at departementet har mottatt fylkeskommunenes utredning og søknad om deling, vil departementet forberede en proposisjon som skal legges fram for Stortinget. Proposisjonen skal inneholde forslag til vedtak om deling av de aktuelle fylkeskommunene, herunder forslag til nye fylkeskommunegrenser.

Det er ikke regler i inndelingsloven om kompensasjon fra staten for engangskostnader ved deling av en kommune eller fylkeskommune. Men regjeringen har tatt initiativ til at tvangssammenslåtte kommuner og fylkeskommuner skal kunne deles, hvis de selv ønsker dette. Når det gjelder ev. kostnader knyttet til deling av tvangssammenslåtte fylkeskommuner, har regjeringen tidligere meldt at vi vil bidra økonomisk på en avtalt og egnet måte. Vi vil gi fylkeskommunene anledning til å få dekket de direkte kostnadene som er absolutt nødvendige, og vi vil legge betydelig vekt på nøkternhet i ressursbruken.

Jeg mener det er riktig og viktig å stille opp for fylkeskommunene slik at delingskostnadene ikke vil gå ut over tilbudet til innbyggerne, også siden Stortinget gjennom sine vedtak i 2017 slo sammen fylkeskommuner som selv ikke ønsket det, med tvang – og heller ikke fulgte opp med tilstrekkelig finansiering.

Prosessen regjeringen har lagt opp til, gjelder for tvangssammenslåtte fylkeskommuner. Jeg kjenner ikke til at fylkeskommuner som ikke er tvangssammenslått, utreder deling.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Nå kommer jeg fra Vestfold og Telemark, og man kan diskutere hvorvidt det fylket er tvangssammenslått eller ikke. Opplevelsen, iallfall i fylkestingene, er at det var et frivillig ekteskap.

Basert på det statsråden sier, er det slik at de tvangssammenslåtte – basert på den definisjonen som er levert her – vil få dekket kostnadene. Men det vil da bety at Vestfold og Telemark mest sannsynlig ikke får dette dekket, og de behandler i dag – slik som situasjonen er – en oppløsning. Da blir spørsmålet mitt: Hvorfor skal ikke de som ikke er tvangssammenslått, få dekket utgiftene? Det vil jo like fullt gå ut over tjenestetilbudet dersom disse kostnadene skal tas over det vanlige fylkeskommunale budsjettet.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Her tror jeg det må være en misforståelse, for Vestfold og Telemark fylkeskommune er en av de fire fylkeskommunene som har fått brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet om tilrettelegging for en prosess for dem som er definert som tvangssammenslått, og de vil da være omfattet av ordningen med kompensasjon for delingskostnader.

Mahmoud Farahmand (H) []: Det er nokså interessant, for det er fortsatt noe uklarhet rundt det. Når man da stiller disse spørsmålene, ikke bare til statsråden, er det slik at man ikke får klare svar. Men om man nå engang skal dekke dette, er det nokså klart at de årlige driftskostnadene for disse nye, oppdelte fylkene vil bli høyere enn dagens driftsutgifter. I tidligere debatter med finansministeren har det vært klart at man ikke ønsker å øke skattene, og ei heller øke oljepengebruken – noe jeg personlig er enig i. Men da er spørsmålet: Hvordan skal man finne inndekning til de årlige, økte driftsutgiftene?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg kan ikke forstå at det er noen uklarhet om hvorvidt Vestfold og Telemark skal få dekket sine delingskostnader, på linje med andre tvangssammenslåtte fylkeskommuner. Så hvis representanten er i tvil om det, vil jeg i hvert fall slå fast helt entydig nå at Vestfold og Telemark er omfattet av den ordningen og vil få mulighet til å sende en søknad om det.

Når det gjelder de generelle kostnadene med finansiering av det, er det en budsjettprioriteringssak som følger de normale budsjettprosedyrene. Det er noe vi må komme tilbake til i budsjettsammenheng.

Spørsmål 4

Olve Grotle (H) []: «Sjømatrådet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering er statlege aksjeselskap. Dei er eigde av Nærings- og fiskeridepartementet, men blir begge finansierte fullt ut gjennom avgift på eksport av norsk sjømat. Det er derfor viktig at næringa sjølv er representert i styra i selskapa, og dertil får høve til å påverke samansetninga før styra blir oppnemnde av departementet. Den førre regjeringa tok initiativ til å rådføre seg med næringa sine organisasjonar før oppnemning av nye styre.

Vil statsråden følgje opp dette og rådføre seg med organisasjonane?»

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Svaret er ja.

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier 100 pst. av Norges sjømatråd AS og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS, FHF. En av de viktigste oppgavene for staten som eier er å sørge for at selskapene har kompetente og velfungerende styrer. Styremedlemmer i Sjømatrådet og FHF velges på generalforsamlingen, som er staten ved Nærings- og fiskeridepartementet.

I fiskeeksportloven står det at styret i Sjømatrådet skal være representativt for fiskeri- og havbruksnæringen, det samme er gjentatt i selskapets vedtekter. I den tilhørende forskriften står det at foretak og organisasjoner i næringen kan fremme forslag til departementet om kandidater til styret. Nærings- og fiskeridepartementet har som rutine å innhente forslag fra næringsorganisasjoner i forkant av styrevalg. For FHF er det nedfelt i forskriften til loven som ligger til grunn for opprettelsen av FHF, og i selskapets vedtekter, at det skal innhentes forslag til styremedlemmer fra fiskeri- og havbruksnæringen, og at det skal være kompetanse fra næringen i styret for selskapet. Flere av medlemmene i styrene i dag er utnevnt etter forslag fra organisasjonene. Styremedlemmene representerer imidlertid ikke organisasjonene de er foreslått av, de svarer overfor meg, som er konstitusjonelt ansvarlig for selskapene.

Det er svært viktig at det er god kompetanse om fiskeri- og havbruksnæringen i styrene i de to selskapene, og det er tilfellet i dag. Blant styremedlemmene i Sjømatrådet har samtlige erfaring fra fiskeri- og havbruksnæringen på ett eller flere vis, som virksomhetseiere, gjennom arbeid i sjømatselskaper, ved erfaring fra styrerommet eller ved politisk erfaring. Erfaringen er f.eks. fra fangstledd eller oppdrett.

Sjømatnæringen har også stor innflytelse på Sjømatrådets virksomhet gjennom deltakelse i markedsgruppene for de ulike produktkategoriene.

De sentrale næringsorganisasjonene har kommet med innspill til medlemmer i det sittende styret for FHF, og det er lagt vekt på at det skal være god kompetanse fra næringen i styret. Alle medlemmene i styret for FHF har en forankring i fiskeri- og havbruksnæringen.

Samtlige styremedlemmer i Sjømatrådet og FHF er valgt til ordinær generalforsamling i 2023. De står altså ikke på valg til ordinær generalforsamling i år.

Olve Grotle (H) []: Eg er fornøgd med svaret frå statsråden, eit eintydig ja, grunngjeve på den måten han gjorde.

Spørsmål 16

Frå representanten Rasmus Hansson til næringsministeren:

«Vardø er værhardt. Fiskebåter som ligger til kai, blir ødelagt av værets herjinger. Dette legger vesentlige begrensninger på Vardøs mulighet til å styrke kystfisket som samfunnet er helt avhengig av. Derfor har politikere fra alle partier i Vardø kommune kjempet for ny ytre molo i lang tid. Moloen er inne i Nasjonal transportplan 2022–2033. Moloen er ferdigprosjektert og områdene ferdigregulert.

Kan statsråden garantere at arbeidet med ytre molo i Vardø blir igangsatt i løpet av 2022?»

Presidenten: Dette spørsmålet er overført til fiskeri- og havbruksministeren som rette vedkomande. Spørsmålet fell bort då spørjaren ikkje er til stades.

Spørsmål 5

Frå representanten Ingjerd Schou til utviklingsministeren:

«Under Noradkonferansen 25. januar i år, annonserte utviklingsministeren en stor satsing på matsikkerhet fremover fra regjeringens side. Men hun konkretiserte ikke hva satsingen vil bestå i.

Kan statsråden forklare dette litt nærmere?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til neste spørjetime då statsråden har sjukdomsforfall.

Spørsmål 6

Lene Westgaard-Halle (H) []: «I år har Norge formannskapet i Nordisk ministerråd. Den nordiske dimensjonen er blant de viktigste for Norge innen områder som transport, klima, kultur og næringsliv. Den siste tiden har vi sett store sikkerhetspolitiske spenninger i våre nærområder, tydeligst og mest akutt ved russisk styrkemobilisering på grensen mot Ukraina.

I lys av denne utviklingen, akter regjeringen å benytte Norges formannskap til å løfte sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden og med Baltikum?»

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Vi i Norden deler grunnleggende verdier og interesser. Vi har et felles ønske om å bidra til en verden hvor rett går foran makt, og hvor vi finner løsninger gjennom samarbeid og diplomatiske kanaler. De nordiske landene har ulike tilknytninger til både NATO og EU, men gjennom det nordiske samarbeidet kan vi gjøre noe veldig viktig, nemlig å informere hverandre og supplere hverandre. I år har Norge formannskapet både i Nordisk ministerråd og i det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet N5, og i det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO. I Nordisk ministerråd skal vi bidra til å realisere Visjon 2030 om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige region. Vi har fokus på et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden. Her er det samarbeidsminister Tvinnereim som har lederansvaret.

I den gruppa som heter N5, som er alle de fem nordiske utenriksministre, har vi tre formannskapsprioriteringer. Det ene er multilateralisme, som er under press i mange deler av verden, og rettsstat og demokrati i Europa, som vi også har sett, og også grønt diplomati. I tillegg står europeisk sikkerhet høyt på dagsordenen. Vi er vitne til økt spenning og uro i Nordens nærområder, og det er ingen tvil om at situasjonen i Russland, Ukraina og Hviterussland skaper en stadig mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon som påvirker både Norden og Europa. Vi opplever endrede sikkerhetspolitiske omgivelser og et mer selvhevdende Russland. Det har ført til en mer sammenfallende forståelse blant de nordiske landene av de sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor, og dette er relativt nytt. Økt russisk aktivitet i og ved Ukraina understreker også betydningen av NATO. Det er derfor positivt at både Sverige og Finland de siste årene har styrket sitt samarbeid med NATO.

Jeg er glad for at vi kan diskutere sikkerhetspolitiske utfordringer i nordisk krets på en åpen og tillitsfull måte, på tvers av organisasjonstilhørighet og allianser. Det gjør vi også jevnlig med de baltiske landene, bl.a. i det nordisk-baltiske samarbeidet, som ikke heter N5, men som vi kaller NB8, altså nordisk-baltisk åtte. I det nordiske N5-formannskapet ønsker jeg å lufte diskusjonen om hvordan vi kan bidra til å redusere sikkerhetspolitiske spenninger i Europa. Vi må gjøre det vi kan for at konflikter i våre nærområder løses gjennom diplomatiske kanaler. Det er forsvarsministeren som har ansvaret for formannskapet i det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO. Det samarbeidet er i god utvikling, også utenfor NORDEFCO-rammen. Det gir også merverdi til de nordiske landenes relasjoner til NATO, EU og FN.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg er veldig glad for at utenriksministeren også deler den oppfatningen at de nordiske landene nå i denne situasjonen kanskje står enda nærmere hverandre enn tidligere, og et samlet storting har jo i tidligere meldinger om nordisk samarbeid uttrykt nettopp et ønske om å stå samlet i Norden om sikkerhetsutfordringer og vært tydelig på det, og disse spørsmålene er jo i dag mer aktuelle enn på lenge. Men det fremstår nå som om nabolandene våre er litt mer på ballen enn det Norge er, så har regjeringen til hensikt å legge til rette for å intensivere det sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Norden og Baltikum i inneværende år?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier jo at vi bør gjøre det, og at vi gjør det. Jeg reiste nylig til Finland, fordi de er i en veldig spesiell situasjon med sin lange grense mot Russland, og det er viktig for oss nå å koordinere med dem. Så når jeg har møter i NATO-sammenheng, så informerer vi og spør Sverige og Finland om hva som er viktig for dem at vi tar opp.

Så det er klart at når vi er under press, og våre verdier er under press, og hvor ett land tar til orde for å bruke virkemidler som ikke er akseptert innenfor folkerettens rammer, så bringer det oss i Norden og Baltikum enda tettere sammen enn før. Og det gjenspeiler jo den dagsordenen vi har i disse møtene, både i det nordiske samarbeidet og i det nordisk-baltiske samarbeidet.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg synes det er interessant at utenriksministeren sier det, for mens NATO øker sine militære stillinger i grenseområdene mot Russland, så sier jo vi i Norge at det ikke er aktuelt. Støre sa, som det ble nevnt tidligere i dag, i januar i år til NRK at vi må passe på områdene i nord. Det er jeg for så vidt helt enig i, og det er jo Stortinget også enig i, at nordområdene er Norges viktigste sikkerhetspolitiske ansvarsområde. Men de andre nordiske landene viste jo i dag en intensjon om å trappe opp sin militære tilstedeværelse i Baltikum, mens regjeringen ikke gir noen slike signaler på vegne av Norge. Så hvilken posisjon har Norden og Baltikum i regjeringens syn på norsk sikkerhetspolitikk?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det som er viktig når vi har militærøvelser i dag, sammenlignet med for en del år siden, er at Finland og Sverige er veldig tett integrert, og at vi deltar i et sikkerhetspolitisk og forsvarspolitisk samarbeid med dem som styrker oss som enhet i en sårbar region. Vi vil selvfølgelig vurdere situasjonen fortløpende når det gjelder styrker til Baltikum, og det er jo ikke aktuelt for oss på noen som helst slags måte å si at det vil vi ikke gjøre, som et prinsipielt standpunkt. Men akkurat nå er det viktig at vi prioriterer våre havområder i nord, som er store, og som foreløpig har lav spenning, men hvor vi må være årvåkne. Og jeg opplever at det er stor forståelse i NATO for at vi inntar den rollen i den anspente sikkerhetspolitiske situasjonen som vi nå er midt oppe i.

Spørsmål 7

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: «I pressemeldingen fra Utenriksdepartementet etter at samtalene med Taliban var avsluttet, ble det trukket frem to forhold som gjorde besøket vellykket. Det første var dialogen mellom Taliban og menneskerettsforkjempere fra Afghanistan som utenriksministeren håpet ville fortsette, og det andre var at vestlige land fikk stilt tydelige krav til Taliban. Dette er svært lite konkret.

Foreligger det noen konkrete resultater fra samtalene, avtaler som er inngått, og løfter som har blitt gitt?»

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Å inngå konkrete avtaler sto ikke på agendaen. Det har vi vært tydelige på i all vår kommunikasjon om disse samtalene. Vi og våre nære allierte har hele veien hatt nøkterne forventninger til raske resultater fra Oslo-møtene. Målet med samtalene var å bringe afghanere sammen for å diskutere akutte humanitære spørsmål og menneskerettighetsspørsmål. Vi ønsket å tydeliggjøre afghanske og internasjonale krav overfor Taliban. Det lyktes vi med.

For første gang etter maktovertagelsen godtok Taliban å ha en grundig politisk diskusjon med kvinneaktivister og andre meningsbærere i det afghanske samfunnet. Ansikt til ansikt på et trygt sted fikk de en tydelig beskjed. Legitimitet kommer fra afghanerne selv. Det krever forsoning og et mer inkluderende styresett enn det vi ser i dag.

Under samtalene stilte vi målbare krav til Taliban om rett til utdanning og om inkluderende prosesser. Vi vil følge med på hva de faktisk foretar seg. Ballen ligger hos Taliban. At deltagerne på møtet ble enige om et sluttkommuniké, var positivt. I Oslo uttrykte Taliban klart at de vil åpne skoler for alle jenter i Afghanistan når det afghanske skoleåret begynner i mars. Det er et viktig løfte til hundretusener av jenter og kvinner i Afghanistan, men de må vise i praksis at de innfrir. Det nytter ikke å si én ting på møtene i Oslo og ikke følge opp når de kommer hjem.

Soria Moria-samtalene har også lettet kontakten mellom Taliban og vestlige land. Det er viktig ikke minst for å løse de akutte humanitære utfordringene. Vi må fortsette å utfordre dem som reelt styrer i Afghanistan, og det er Taliban enten vi liker det eller ikke.

I møtene drøftet vi også med Taliban hvilke tekniske og politiske grep de forventes å ta for å få mer støtte til humanitær hjelp, helse og skole – støtte som vil bli kanalisert via Verdensbankens fond, FN-systemet og frivillige organisasjoner. Vi tok også opp betydningen av de humanitære prinsippene og at de må respekteres, og at alle sivile, inkludert barn, blir beskyttet mot vold og overgrep.

Vi er realistiske. Vi tror ikke på noen raske løsninger på situasjonen. Vi endrer ikke situasjonen i Afghanistan med noen dagers samtale, men det er en begynnelse. Forsoning mellom afghanerne vil ta tid, og mulighet for økt vestlig engasjement med Taliban vil ta tid. Vi er avhengig av at langt flere møter i tiden som kommer, enn de som var i Oslo.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: For at Taliban skal forstå hva vi protesterer mot, altså tydeliggjøringen, trenger man ikke å bringe dem til Norge. Det tror jeg de har forstått for lenge siden. Det er ikke slik at man må snakke med djevelen for å fortelle djevelen at man ikke er særlig glad i deres budskap.

Statsråden sa etter hvert at det var konkrete mål, om kvinner og utdanning. Jeg har hele statementet her. Det står: «Welcomed updates ...», «Listened carefully and with concern …», «Thanked Norway ...», «Urged the Taliban ...», «Raised the importance ...», «Noted with grave concern ...», «Reaffirmed our expectation …», «Made clear that their meetings with the Taliban in no way implied any sense of …», bla, bla, bla.

Det er det som står her – ingen forpliktelser overhodet. Ingenting kom ut av dette møtet. Vil det bli stilt konkrete krav dersom hjelpeorganisasjoner igjen starter med å hjelpe afghanerne – dersom Taliban fortsetter å henrette, fortsetter å lemleste folk, fortsetter å skylde på kvinner som blir voldtatt? Vil vi da slutte med tiltakene?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det er litt uklart hva slags type støtte representanten nå snakker om. Er det snakk om humanitær hjelp, er det basert på humanitære prinsipper, uavhengig av styresett. Det er for at folk skal få mat og medisiner. Det som er viktig for oss, er at det ikke er Taliban som skal få lov til å dele ut den humanitære hjelpen, men at det må være organisasjoner som deler ut til alle utfra humanitære prinsipper, uavhengig av deres politiske oppfatninger.

Det er nettopp derfor det er viktig å snakke med Taliban. De kontrollerer byer, de kontrollerer veier, slik at hvis de humanitære organisasjonene og FN-organisasjonene skal få tilgang og makt over hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for utdeling av nødhjelp, må vi ha dialog med Taliban.

Det er klart at veldig mye her handler om skoler. En del internasjonale organisasjoner er med på å finansiere skoler og lønn til lærere. Det er ikke aktuelt for oss å bidra med veldig mye penger til skoler hvis skolene kun er for gutter. Det er den typen krav som ble stilt av ulike donorer på møtet som betingelse for ulike deler av den bistanden som går til Afghanistan.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Man skal altså ikke komme med så mye penger, men litt penger skal man altså gi til skoler som ikke aksepterer kvinners deltagelse. Det eneste punktet i avtalen som er konkret, er punkt 6, og der står det:

«Noted that our governments are expanding relief operations, helping prevent the collapse of social services and supporting the revival of Afghanistan’s economy. Participants noted the importance of increasing cash liquidity and support to the banking sector in order to help stabilize the Afghan economy. Participants further pressed for the development of a transparent, sound strategy to restore confidence in the financial sector.»

Det som står her, er at vi skal inkludere Taliban – i deres finanssystem, i å redde bankvesenet. Man kan ikke gjøre det uten å ha støtte fra regimet som faktisk styrer der. Så akkurat det vi sa vi ikke skulle gjøre, er det eneste konkrete punktet.

Er det slik at det skal bli overført penger til Taliban gjennom denne hjelpeorganisasjonen, eller at disse pengene som er fryst i utlandet, skal tilbake til Taliban, eller blir det ingen penger til Taliban?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det som det virker som representanten ikke har fått med seg, er at dette var et internasjonalt møte. Det var Norge som stod som arrangør av møtet, men kravene ble jo ikke stilt på vegne av bare Norge. Det er på vegne av allierte som vi har deltatt militært sammen med i Afghanistan. Det er Frankrike, Storbritannia, EU eller USA.

Jeg synes det er oppsiktsvekkende at representanten vrir og vrenger på det jeg sier om jenteskoler. Poenget er at veldig mange gir penger til utdanning, bl.a. til lønn for lærere, og det mener jeg er viktig. Det er jo ikke sånn at landet blir bedre av at barn eller ungdom ikke får utdanning. Men det er sånn at vestlige givere ikke vil gi penger til skoler hvis de bare er for gutter. Det er konkrete krav som er stilt, og som det er veldig målbart å se om de faktisk følger opp. I Oslo har de sagt at de vil gjøre én ting, og så gjenstår det å se om de faktisk følger opp når de kommer tilbake til Afghanistan.

Spørsmål 8

Hårek Elvenes (H) []: «De seks NH90-helikoptrene som er levert i foreløpig versjon, skal oppgraderes til endelig versjon og forventes å være ferdig oppgradert i 2023, jf. Prop. 1 S (2021–2022) fra Forsvarsdepartementet.

Vil oppgraderingen av disse seks helikoptrene gjennomføres som planlagt?»

Statsråd Odd Roger Enoksen []: La meg starte med å berømme innsatsen som gjøres både av Forsvarsmateriell og Forsvaret i forbindelse med anskaffelsen og innfasingen av NH90. Men det må sies at de fremdeles jobber i motbakke med leveranser som stadig har blitt forsinket, og med en leverandør som fortsatt ikke klarer å levere i henhold til de avtaler som er inngått. Vi har altså ennå ikke den maritime helikopterkapasiteten som vi trenger.

Norge har til nå fått levert totalt 13 NH90. Seks av disse, som representanten påpeker, ble levert i en foreløpig versjon, og skal oppgraderes av leverandøren til endelig versjon. I stortingsproposisjonen var forventningen at disse seks helikoptrene skulle være ferdig oppgradert og levert tilbake til Norge innen utgangen av 2023. I desember i fjor fikk Forsvarsdepartementet oppdaterte prognoser for leveransen. Da var sluttdatoen for ferdigstillingen av oppgraderinger forskjøvet til 2024. Men leverandøren har heller ikke gitt oss grunn til å ha tillit til de planene.

Jeg er definitivt ikke fornøyd med dette og vil derfor vurdere den maritime helikopterkapasiteten på nytt. I en sånn vurdering vil det være naturlig også å se på muligheter for å heve kontrakten. Jeg vet og er fullstendig klar over at det ikke finnes en rask eller enkel løsning på det problemet vi står i. Målet er å få en forsvarlig løsning for framtiden.

Vi viderefører arbeidet med å undersøke mulighetene for innleie, som ble igangsatt av den forrige regjeringen, men det er ikke tilstrekkelig. En grundig gjennomgang av hele sakskomplekset er nødvendig, og Forsvaret og Forsvarsmateriell skal støtte departementet i gjennomføringen av dette arbeidet.

Hårek Elvenes (H) []: Takk for svaret. Det var jo en del nyheter i det, for å si det slik.

Vi kjenner alle historien til NH90. Det startet som ideen om et enhetshelikopter – et helikopter som skulle være mest mulig lik for ganske mange nasjoner. Så kom nasjonene med sine spesifikke behov, og man endte opp med nesten det motsatte. I tillegg har man fått alle leveranseproblemene.

Nå ser jeg at Australia velger å kjøre sine 47 helikopter på stallen, rett og slett å stenge det ned, og Sverige vurderer det samme med sine 14. Er det en vurdering som også Norge gjør, og som kan bli et mulig utfall?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Som jeg allerede varslet i det første svaret mitt, vil det være en del av vurderingen, og jeg mener vi er kommet til det punkt hvor det er nødvendig å gjøre det. Allerede i 2012 signaliserte tidligere forsvarsminister Espen Barth Eide at det kanskje kunne være aktuelt å heve kontrakten. Det er altså ti år siden, og vi er fremdeles ikke kommet i mål, så det er jo et spørsmål om i hvilket evighetsperspektiv vi skal ha tålmodighet med denne leverandøren.

Hårek Elvenes (H) []: Forsvarsministeren opplyste i et skriftlig svar til meg at Kystvaktens helikoptre vil levere 200 flydøgn i 2022. Gitt at alle de helikopterbærende fartøyene hadde vært på plass, og de kommer jo snart, er altså behovet over 1 000 døgn. De leverer altså 20 pst. av det som er Kystvaktens behov. Vil man vurdere som en mulig løsning å bruke disse helikoptrene bare til Kystvakten, eventuelt bare til fregattvåpenet, istedenfor å spre det på to forskjellige våpengrener?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Vi vurderer egentlig alle alternativer for å få en best mulig beredskap.

Det som er signalisert av Kystvakten for 2022, er et behov på 684 døgn, hvorav NH90 kan levere ca. 200. Vi er dessverre slett ikke helt sikre på at det er mulig å levere de 200 døgnene vi trodde skulle være mulig å levere med NH90, grunnet de utfordringer som er. Men svaret er ja, vi vurderer alle opsjoner med tanke på å få en best mulig beredskap på flest mulig fartøy.

Spørsmål 9

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: «Nylig kunne vi se forferdelige bilder fra ørkenen i Chile der det ligger 40 000 tonn brukte moteklær. Ifølge tall fra Verdensbanken er klesbransjen verdens største klima- og miljøsyndere. Solberg-regjeringen la i fjor frem Norges første strategi for sirkulær økonomi med flere tiltak. EU skal legge frem en strategi for tekstiler i mars.

Hvilke konkrete nye tiltak vil statsråden innføre for tekstilnæringen, og kan vi forvente at regjeringen allerede nå igangsetter utredningsarbeid i påvente av EUs tekstilstrategi?»

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg vil takke representanten Tybring-Gjedde for spørsmålet.

Jeg vil begynne med å si at jeg er veldig glad for at tekstilindustrien sett i et miljøperspektiv nå er et tema som vekker stor interesse, både i media og ikke minst ved hjelp av viktig innsats fra organisasjonen Framtiden i våre hender. Ingenting vil glede meg mer enn om vi kan få en bred politisk enighet om at dette må man ta tak i. For sånn må det være: Alle næringer som bruker ressurser og har utslipp, må man se på. Hver stein må snus, og det gjelder ikke minst tekstilindustrien.

I Norge har vi en ganske liten tekstilindustri, men vi har et svært høyt forbruk. Det påvirker hvordan vi må jobbe med dette. Vi forbruker om lag 15 kg klær og hjemmetekstiler per person årlig. I Deloittes rapport om kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for sirkulær økonomi og potensial for økt sirkularitet konkluderes det med at tekstiler og klær har stort potensial for økt sirkularitet. Det ble pekt på at det er potensial for å utsortere 43 000 tonn tekstiler til ombruk eller materialgjenvinning hvert år, og at en svært liten andel av tekstilene som gjenvinnes, faktisk blir brukt i produksjon av nye klær.

I EUs rammedirektiv om avfall er det krav til separat innsamling av tekstilavfall fra 2025, og Miljødirektoratet jobber nå med hvordan dette kravet kan innføres i Norge.

Når produksjonen av tekstiler skjer i andre land enn Norge, betyr det at vi også må jobbe internasjonalt for å imøtegå problemet. Vi må jobbe aktivt for reguleringer som kan påvirke global produksjon, hvor produktene må designes og produseres med tanke på bærekraft. Tiltak rettet mot produksjonsfasen av tekstiler er mest effektivt, og dette forutsetter internasjonale regler og standarder på europeisk og globalt nivå. Det er derfor svært viktig å jobbe sammen med EU og i internasjonale fora rundt dette. Det gjorde også den forrige regjeringen, som det ble nevnt.

Om en drøy måned kommer EU med en ambisiøs strategi for bærekraftige tekstiler. Denne ser vi fram til. I veikartet for denne strategien står det at det vil bli vurdert hvilken rolle produsentansvar kan ha for å fremme bærekraftige tekstiler og behandling av tekstilavfall i tråd med avfallshierarkiet, og for å støtte medlemslandenes gjennomføring av separat innsamling av tekstilavfall.

Så har Miljødirektoratet fått et oppdrag om å gjøre en bred gjennomgang av eksisterende produsentansvarsordninger og forbedringer av disse. Når Miljødirektoratet nå til våren kommer med en ny detaljrapport om produsentansvarsordningene, vil vi se på hvordan de eksisterende ordningene kan bli mer effektive, mer robuste og støtte opp om en sirkulær økonomi.

Så viser jeg til svaret mitt på spørsmål nr. 981, fra representanten Tybring-Gjedde, om betydningen av produsentansvar. Jeg mener at produsentansvar kan være et svært interessant virkemiddel for å sikre økt innsamling av tekstiler og for å legge til rette for at mer av tekstilavfallet faktisk blir materialgjenvunnet.

Når vi har både Miljødirektoratets andre rapport og EU-kommisjonens strategi for bærekraftige tekstiler, vil vi komme tilbake med hvordan vi implementerer det.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg er enig med statsråden i at det er spennende å se hva EU nå legger fram om en måned i sin strategi. De har allerede varslet hva som vil være grepene, særlig da revidering av økodesigndirektivet og krav til sporbarhet, og de vil gå inn på miljømerking og også avfallshåndtering.

Årsaken til at jeg håper at man kanskje allerede nå kan sette i gang noe av arbeidet, er at Miljødirektoratet nylig var ute og sa at det kommer en tsunami av regelverk fra EU nå, og at de trenger ressursene til å håndheve det. Er det å sette i gang med f.eks. produsentansvar for tekstiler og kanskje utvide mandatet til det utvalget som nå er nedsatt, til også å se på andre produsentansvarsordninger, noe statsråden kunne tenke seg at er noe man kunne gjort nå, istedenfor at man skal vente i et par måneder til?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg er for det første enig i formålet her, og jeg skal faktisk møte Miljødirektoratet i morgen. Dette er et av temaene på min dagsorden med dem, å se på hvordan vi kan få fortgang i nettopp dette arbeidet, som representanten Tybring-Gjedde med rette etterlyser.

Jeg vil normalt være helt enig i at man ikke skal vente på EU med ting man kan gjøre selv, men jeg bare minner om at her snakker vi om å vente ca. én måned, for denne strategien er altså svært nært forestående. Vi vet en del om hvilke elementer den vil inneholde, og vi har altså satt i gang med å forberede oss på å gå inn i disse spørsmålene, bl.a. produsentansvar.

Grunnen til at det er viktig å koble det til EU, er at dette er et marked vi er en del av, som gjør at disse varene skal kunne bevege seg fritt i det europeiske markedet, og da er det også viktig at standardene settes på riktig nivå. Men det skal ikke være en hvilepute. Tvert imot ønsker jeg at Norge tar en aktiv rolle her hjemme, naturligvis, men også i det europeiske og internasjonale arbeidet på dette feltet, som jeg er veldig glad for at vi har oppmerksomhet rundt.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er klart at det er den balansen vi må finne: Hva skal vi stille av særegne norske krav og egne ordninger, og hva skal vi følge av EUs direktiver? Produsentansvarsordningen løfter jeg nettopp fordi vi på mange måter har egne ordninger på dette i Norge som er uavhengig av hva som kommer av pålegg fra EU.

Jeg vil bare grave litt videre i det statsråden var inne på i sitt første svar, nemlig at vi skal ha en plan for å nå utsorteringskravet innen 2025. Det er veldig kort tid til, og vi trenger logistikkløsninger på plass, vi trenger en helt annen måte å ha et retursystem på, og det må også finansieres. Når kan vi forvente at Miljødirektoratet kommer med den planen, og er det noe vi skal behandle her på Stortinget? Hva er tidsfristen regjeringen har satt for dette arbeidet?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er helt riktig som representanten Tybring-Gjedde sier, at det er kort tid til 2025, og det er ganske store omlegginger som skal til. For å kunne ha separat utsortering av klær i alminnelig avfallsinnsamling skal man også sørge for at det er egen innsamling av tekstiler. Det vet vi at vi skal, og det er egentlig et arbeid som ikke trenger å vente, det er bare å sette i gang.

Det er helt riktig at det er en del av disse ordningene vi kan håndtere selv, og det går mye på innsamling og materialgjenvinning her. Når det gjelder innhold, komponenter og produksjonsformer i klær som ikke lages i Norge, er nok EU den naturlige rammen å gjøre det samarbeidet i, for de skal jo inn til oss. Det skal i hvert fall ikke være noen tvil om at vi skal jobbe med fullt trykk på dette. Det inkluderer å få fart på de tingene vi allerede nå vet vi må gjøre, f.eks. når det gjelder innsamling og gjenvinning av klær, men kanskje også litt på spørsmål knyttet til bevisstgjøring av kleskonsum versus ombruk også i det private.

Spørsmål 10

Frå representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik til barne- og familieministeren:

«I fjor satte Venstre og den blågrønne regjeringen av 225 mill. kr for å gjøre fritidskortordningen om til en permanent nasjonal ordning. Fritidskortordningen skulle komme alle barn og unge mellom 6 og 18 år til gode. Nåværende regjering har vedtatt å avslutte prøveprosjektet fra 1. juli 2022.

Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for denne aldersgruppen, hvilke tilskudd som er innvilget under deres alternative ordning, og hvordan dette vil slå ut for lokale lag og organisasjoner?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsett.

Spørsmål 11

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Det er eit folkekrav i Møre og Romsdal og eit krav frå fylkestinget at det skal gjennomførast ei ekstern utgreiing av Romsdalsaksen som ei oversjøisk løysing med alle teknologi for kryssing av E39 Romsdalsfjorden. Ei undersjøisk løysing har ingen bedt om. Leiaren i samferdselsutvalet i fylket har uttalt at «departementet ikkje skjønar alvoret».

Kvifor konkluderer samferdselsministeren i saka om ei tilleggsutgreiing av Romsdalsaksen-alternativet utan at dette er gjennomført med eit oversjøisk alternativ slik alle krev?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Statens vegvesen har de siste årene gjort verdensledende arbeid i utviklingen av teknologi for fjordkryssinger – både flytebroer, hengebroer og rørbroer. Dette arbeidet gjør det nå mulig å krysse fjorder fergefritt der det tidligere bare var mulig med ferge eller undersjøisk tunnel. Utviklingen har skjedd både gjennom nasjonale utviklingsprosjekter og gjennom konkrete utbyggingsprosjekter. Innsatsen har særlig vært knyttet til E39, men kompetansen er bl.a. nyttet ved vurdering av kryssing av Oslofjorden. Den samlede kunnskapen som er bygd opp i Statens vegvesen på broer og tunneler, er nyttet når E39 Ålesund–Molde har vært til vurdering i flere omganger.

Staten har gjennomført tre utredninger av fergefri kryssing av Romsdalsfjorden. Den siste utredningen ble gjennomført av Norconsult i 2021, etter at Samferdselsdepartementet hadde fått innspill fra Statens vegvesen med ønske om å vurdere over- og undersjøiske løsninger på nytt. Oversjøiske løsninger er vurdert i alle de tre utredningene.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Fylkestinget var tydeleg på å bruke all tilgjengeleg teknologi, og det er ikkje utgreidd for dei løysingane som er mogelege, spesielt forbi Veøya og andre område i Romsdalsaksen-alternativet.

Det eg lurer på i tilleggsspørsmålet, er rett og slett dette: Korleis går det an å konkludere med Møreaksen og seie at det er det beste alternativet, når det no viser seg at Ålesund–Digernes, Digernes–Ørskogfjellet og også Julsund–Bolsøynes ikkje er utgreidde? Ein driv no og lurer på ulike alternativ. Ein har tidlegare kutta kostnadene frå 39,5 mrd. kr til 23,1 mrd. kr i 2012. Ein har f.eks. kutta Breivika–Digernes frå 7,2 mrd. kr til 1,6 mrd. kr utan at ein veit kva ein skal byggje. Då er spørsmålet: Korleis kan statsråden konkludere med at dette er den beste løysinga når store deler av ferjefri E39 Ålesund–Bolsøynes faktisk ikkje er verken prosjektert eller planlagt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nå er det slik at jeg redegjorde for at akkurat dette spørsmålet har vært grundig utredet flere ganger. Det ble altså gjort i konseptvalgutredningen for E39 Ålesund–Bergsøya fra 2011. Da vurderte Statens vegvesen konsept 5C, oversjøisk løsning via Sekken og Veøya. Så var det en ny vurdering i 2019 da Statens vegvesen la fram utredningen E39 Ålesund–Molde. Der var også konseptet tilpasset innspill fra det lokale interesseselskapet Romsdalsaksen AS. I den siste vurderingen, som ble gjennomført av Norconsult, gjennomgikk man også de ulike konseptene på nytt og kom til om lag de samme konklusjonene.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg har følgd med i prosessen frå 2011 og framover. I 2011 var det undersjøiske alternativet frå Sekken til Molde. Eg trur vi lèt det liggje. Utgangspunktet er at kravet frå både folket og fylkestinget er eit oversjøisk alternativ med dei løysingane som er i dag med flytebruer, men det er ikkje vorte utgreidd skikkeleg. Og vi er veldig undrande til at det er litt som tenk-på-eit-tal, for ein kuttar i kostnadene, og så viser det seg at det ikkje er prosjektert. Eit stort spørsmål som eg ønskjer at statsråden svarar på gjeld den 16 km lange tunnelen under fjorden, ned på nesten 360 meter, som er kostnadsrekna til 13 mrd. kr. Ein sit no med erfaringstala for Rogfast, som er bygd på det same grunnlaget, som viser vesentleg høgare meterpris. Korleis er det mogeleg for statsråden å stille seg bak at det skal vere mogeleg å byggje billegare på Møreaksen, også gjennom fleire jordskjelvforkastingar?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Uten å gå direkte inn på prosjektet tror jeg representanten er kjent med at vi alle ønsker å få mest mulig ut av pengene. Derfor jobber Statens vegvesen med sine prosjekter og Nye Veier med sine prosjekter på en sånn måte at man forsøker å optimalisere prosjektene, få ned kostnadene og få opp nytten. Det gjelder selvfølgelig også dette prosjektet.

Spørsmål 12

Frå representanten Marius Arion Nilsen til olje- og energiministeren:

«Til NRK Sørlandet 20. januar 2022 gir statssekretær Amund Vik, Arbeiderpartiet, følgende forklaring på de høye strømprisene Norge opplever: «Det har vært en blanding av ulike forhold denne vinteren som alle har trukket i en retning. Gassprisen har vært høy, CO2-prisen har gått i taket, samtidig som det har blåst lite. Det har vært kaldt og lite vann i magasinene.»

Kan statsråden avklare om hun synes det er rimelig at prisen på kull- og gasskraft, med selvpålagte CO2-avgifter på toppen, er det som skal være med og diktere prisen på norsk ren vannkraft?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trekt.

Spørsmål 13

Frå representanten Bård Hoksrud til helse- og omsorgsministeren:

«Mange har fått en operasjon utsatt på grunn av redusert kapasitet i helsevesenet. Mens private sykehus har ledig kapasitet, trumfer regjeringen igjennom sin fobi mot å la private tilbydere få behandle folk. Det betyr at mange som kunne fått nødvendig behandling, heller må lide i helsekø.

Hvor mange står nå i helsekø, hvor mange operasjoner er utsatt siden pandemien startet, og hvorfor mener statsråden det er greit at folk må leve lenger med smerter fordi de må stå i kø, i stedet for at man tar i bruk den ledige kapasiteten som finnes hos private sykehus?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsett.

Spørsmål 14

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten André N. Skjelstad til næringsministeren, er overført til landbruks- og matministeren som rette vedkomande.

André N. Skjelstad (V) []: «I Trønder-Avisa og NRK 2. februar kunne vi lese at bacon fra Coops EMV hadde Nyt Norge-merke, men hadde Tyskland som opprinnelsesland. I oktober i fjor sa 41 pst. av norske forbrukere at de følte seg lurt som følge av dårlig opprinnelsesmerking på matvarer, ifølge Forbrukerrådet. Det er ikke i tråd med flertallets merknader i Stortingets behandling av dagligvaremeldingen i fjor.

Hvilke grep vil statsråden ta overfor dagligvarebransjen for å sikre bedre merking av opprinnelsesland på produsentenes egne merkevarer?»

Statsråd Sandra Borch []: Regelverket om matinformasjon og merking av mat er i hovedsak helse- og omsorgsministerens ansvarsområde, og jeg svarer nå i samråd med henne. Jeg er imidlertid også opptatt av at vi skal ha riktig forbrukerinformasjon og gode merkeordninger for mat. Jeg vil derfor samarbeide med helse- og omsorgsministeren for å se på hvordan regjeringen best kan følge opp Hurdalsplattformens ønske om strengere krav til merking av matvarer. Det er behov for å se nærmere på hvilket handlingsrom vi har i EØS-avtalen, og det er også behov for å påvirke regelutviklingen i EU for å styrke merkeregelverket i EU. Det er grunn til å tro at reglene om opprinnelsesmerking vil bli styrket som følge av disse prosessene, og dette arbeidet vil jeg følge tett sammen med helse- og omsorgsministeren.

Men representanten spør om to ulike saker her. Det ene er et tilfelle der bacon fra Coops EMV hadde Nyt Norge-merke, men hadde Tyskland som opprinnelsesland. Den saken har regjeringen sjekket ut med Coop, og de svarer at disse pakkene inneholdt bacon produsert på norske råvarer, og de mente derfor det var riktig å bruke Nyt Norge-merket på denne. Så Coop beklager at det ble feilmerket som tysk.

Det andre tilfellet Skjelstad viser til, er en undersøkelse der 41 pst. av norske forbrukere føler seg lurt som følge av dårlig opprinnelsesmerking på matvarer, ifølge Forbrukerrådet. Det er ingen tvil om at feilmerking skaper forvirring hos forbrukerne. Det er derfor viktig at informasjon om matvarer ikke er villedende, verken når det gjelder innhold, egenskaper, mengde eller opprinnelse.

Åtte av ti forbrukere kjenner Nyt Norge-merket og sier at det gjør det enklere å velge norsk mat og drikke. Seks av ti sier også at merket gjør at de får lyst til å kjøpe norsk mat. Dette forplikter hele verdikjeden for mat til å følge opp og sikre at reglene for merking følges i alle ledd i kjeden. Jeg støtter engasjementet rundt viktigheten av forbrukerinformasjonen og gode merkeordninger for mat. I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at vi ønsker strengere krav til merking av matvarer, når det gjelder både opphavsland og produksjonsmetode, f.eks. bruk av antibiotika.

Det er også verdt å minne om at det bare er ett år siden vi sto i denne salen og diskuterte et representantforslag som omhandlet matmerking, hvor Venstre stemte ned alle forslagene som kom fra dagens regjeringspartier.

André N. Skjelstad (V) []: Det kunne vel ha en sammenheng med at vi i den perioden også hadde oppe dagligvaremeldingen, så vi mente at dette var å slå inn åpne dører. For å referere til den siste setningen i det komiteen var enige om også for et års tid siden: «Komiteen ber regjeringen sikre tydelig merking av EMV med produsent og produktenes opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.»

Jeg har også merket meg den baconhistorien som sto i flere aviser – selvfølgelig, det var jo grunnlaget for spørsmålet – men dette interesserer meg litt. Jeg har også sjekket flere av de egne merkevarene i butikkene, og hos Coop spesielt. Det står Nyt Norge på framsiden av servelatpakkene og på andre ting, og det står opprinnelsesland med liten skrift på baksiden: Tyskland. Det kan være andre land også. Dette var altså ikke komiteens intensjon, og det var en enstemmig komitémerknad, uansett hva det andre måtte være. Hva har statsråden tenkt å gjøre med dette?

Statsråd Sandra Borch []: Det er bra at representanten er engasjert i denne saken. Det er også statsråden og regjeringen. I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om dagligvarebransjen ved forrige årsskifte kom nettopp regjeringspartiene – dagens regjeringsparti – med en rekke forslag til tiltak og utredninger vi ønsket at Solberg-regjeringen skulle ta tak i. Det ble i svært liten grad levert på, og det er fortsatt veldig mange utfordringer i bransjen. Det vil jeg ta tak i, og det vil regjeringen ta tak i. Det handler bl.a. om mer åpenhet, effektene av vertikal integrasjon og effekt av en økende andel av kjedenes EMV-varer.

Jeg kan berolige representanten med at regjeringen har stort fokus på området og er innstilt på både å utnytte handelsrommet som ev. finnes i EU, og ikke minst også gjøre forbrukerne mer oppmerksomme på å velge norske matvarer.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg takker for svaret. Jeg tror statsråden er engasjert i dette.

Vi hadde en stor debatt om egenmerking i fjor, og en del av det var tydeliggjøring, at det skulle være tydelig og ikke villedende informasjon. Dette kan i hvert fall tyde på at det er det, selv om Stortinget var tydelig på dette i fjor.

Hvordan vil statsråden nå følge opp dette videre? Vil det bli noen konsekvenser for dem som driver med såkalt villedende informasjon på pakkene? Det er ikke nok med en beklagelse for en feilmerking, for det er tydeligvis ikke bare feilmerking på en baconpakke, det er feilmerking på ganske mye annet. Da må dette også medføre konsekvenser. Har statsråden tenkt å iverksette det?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg er helt enig med representanten i at det er svært uheldig at feilmerking skjer. Det er også viktig å si at regjeringen følger opp sånne feilmerkinger, bl.a. ved at rutiner blir gjennomgått.

Jeg vil også påpeke at jeg er veldig glad for at den norske forbrukeren har blitt veldig opptatt av hva man spiser, og hvor det kommer fra. Jeg mener at forbrukerne faktisk har løftet denne saken opp og presset kjedene til å ta et ansvar også for matmerking. Jeg kan berolige representanten med at regjeringen vil følge denne saken tett og nøye. Vi er opptatt av at matvarene skal være merket norske. Vi er også innstilt på å se på handlingsrommet for å komme med nye merkinger, f.eks. om bruk av antibiotika.

Spørsmål 15

Alfred Jens Bjørlo (V) []: «Landbruksministeren har lagt fram ei sak for Stortinget om økonomisk støtte til næringsdrivande på sitt ansvarsområde som er råka av ekstraordinært høge straumutgifter (landbruket og veksthusnæringa). Næringsministeren har informert Stortinget om at det er mogleg, innanfor visse rammer, å gje slik støtte også til andre næringar innanfor EØS-avtalen.

Vil statsråden ta initiativ til å gje snarleg straumstøtte til små og mellomstore bedrifter også i andre næringar der straumutgiftene utgjer ein vesentleg del av driftsutgiftene?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi er som kjent i en situasjon med uvanlig høye strømpriser, og regjeringen følger denne situasjonen tett hver uke. Vi følger situasjonen i strømmarkedet nøye, og vi vil ikke avvise at det kan bli aktuelt med nye grep.

Det er likevel verd å minne om at vi har et ansvar for å vurdere grensene mellom det som er bedriftenes ansvar, og det som er statens ansvar. Bedriftene er vant til at prisene går opp og ned. Det gjelder råvarer, det gjelder strøm, det gjelder transport, og det gjelder på andre innsatsfaktorer. Spørsmålet da blir i hvilken grad og på hvilken måte fellesskapets midler eventuelt skal benyttes på en måte som samlet sett er best for samfunnet, og om staten da mer konkret skal være med på å kompensere for slike markedssvingninger eller ikke.

Så kan jeg forsikre representanten om at regjeringen er svært opptatt av bedriftenes situasjon, ikke minst de små og mellomstore bedriftenes situasjon. Jeg er selv ute og møter dem regelmessig og lytter til situasjonen. Vi har også regelmessig og god dialog med partene i arbeidslivet, og jeg forstår veldig godt at mange bedrifter nå opplever situasjonen som krevende.

I motsetning til landbrukssektoren er næringslivet omfattet av EØS-avtalen, og eventuell støtte må derfor utformes innenfor rammene av statsstøtteregelverket. Og som jeg tidligere har orientert Stortinget om, åpner EØS-regelverket for at vi kan gi det som heter bagatellmessig støtte til bedrifter. Det er da inntil 200 000 euro innenfor en treårsperiode, mer presist over tre regnskapsår. Da trenger man ikke å stille nærmere krav til hvordan denne støtten skal brukes, og beløpsgrensen gjelder samlet for all støtte gitt under dette regelverket for bagatellmessig støtte. Det vil altså kunne ha konsekvenser for bedrifter som de siste tre årene har fått støtte utfra andre hjemmelsgrunnlag eller andre kommunale eller nasjonale ordninger.

Norske myndigheter har relativt stor frihet med hensyn til hvordan og til hvilke formål slik støtte skal tildeles, herunder å avgrense støtten til visse sektorer.

Det er, som vi vet, ekstraordinære forhold som nå gjør at vi er i en situasjon med uvanlig høye strømpriser. Det er derfor, synes jeg, vel så sentralt å diskutere hva vi gjør framover på lengre sikt for å unngå en tilsvarende situasjon i framtiden. Da mener jeg at det aller viktigste vi kan gjøre, er å få opp tempoet for ny kraftutbygging, først og fremst ny fornybar utbygging. Det skal regjeringen si mer om etterpå i dag. Utbygging av ny fornybar energi er en høyt prioritert oppgave for oss, og det haster å komme videre. Slik kan vi sikre at ren og rimelig kraft forblir et norsk konkurransefortrinn, og det vil også være helt avgjørende for å lykkes med den enorme grønne omstillingen vi nå er i gang med.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret. Eg er samd med statsråden i det han seier om dei langsiktige løysingane, betydinga av å kome raskt i gang med å auke tilgangen på fornybar energi. Eg ser med spenning fram til det statsråden har varsla han skal leggje fram om ein time, som kan bli eit viktig element i det.

Men som statsråden også seier, er det ekstraordinære forhold akkurat no. I går kveld t.d. blei eg kontakta av ei lita bedrift i Sandefjord med 15 årsverk, normal årsomsetnad på 8 mill. kr., som seier at dei no er heilt på felgen på grunn av myndigheitspålagde smitteverntiltak. Støtteordningane den siste tida har ikkje treft dei. Samla omsetnad i januar er no nede på 60 000 kr, og så dumpar det ned i posten ei straumrekning for januar på 50 000 kr. Det er noko med at det er fint at statsråden seier at ein vil ikkje avvise å kome tilbake til ordninga, men det er faktisk ein del bedrifter som no står i det rundt om i andre bransjar – og det brenn no. Eg må igjen spørje, når statsråden seier at han vil ikkje avvise å kome med noko: Kva er tidsplanen for det, og kva konkret er det då desse bedriftene kan sjå i møte?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det får vi da eventuelt komme tilbake til. Men som jeg sier til representanten, er det en del prinsipielle sider ved slike ordninger som da må belyses nøye. Vi kan havne i en situasjon der andre deler av næringslivet også opplever endrede rammevilkår som følge av at prisene i verdensmarkedet svinger. Ferdigvareindustrien opplever sterk økning i tømmerpriser. Det gjelder stålpriser, det gjelder transportpriser. Vi står overfor et lønnsoppgjør. Vi vet at renten går opp og ned, og at valutakursen svinger. Og jeg tror vi skal passe oss vel for å skape en etablert forventning om at staten er en slags forsikringskasse for det ansvaret som bedrifter i alle år har tatt. Derfor tar vi ikke lett på disse spørsmålene.

Jeg vil også jeg si at reduksjonen i elavgiften som denne regjeringen har gjort, kommer også næringslivet til gode. Vi anslår at ca. 1 mrd. kr går til næringslivet der. Og så vil bedrifter med omsetningsfall som følge av pandemi, også få – indirekte i hvert fall – støtte til strømregningen gjennom den nasjonale kompensasjonsordningen, som fortsatt er aktiv.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg er samd med statsråden i at ein skal tenkje seg godt om kva presedens ein skaper gjennom slike ordningar, så eg deler dei prinsipielle synspunkta. Poenget er at no har regjeringa gjort ei vurdering for landbruket og veksthusnæringa sin del og kome til at der er situasjonen så særskilt at det er rett å setje inn ordningar. Ein har òg fått avklart at formelt er det mogeleg å gjere dette for andre næringar. Eg meiner at ein finn bransjar og bedrifter der situasjonen no er så presserande at det er rett. Eit lite sagbruk i Distrikts-Noreg eksempelvis, som er like hardt ramma, har like lite mogelegheit til å kome seg ut av straumkrisa no på kort sikt. Venstre har kome med eit heilt konkret initiativ om å nytte ein variant av dei kommunale kompensasjonsordningane, altså gje midlar ut til kommunane i dette straumkriseområdet for å kunne hjelpe bedrifter der. Er statsråden einig i at det kan vere ein mogeleg modell å arbeide vidare med, slik at vi raskt kan få på plass støtte?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Forslaget fra Venstre skal Stortinget få ta stilling til. Dersom en skal lage ordninger, og det gjelder alle ordninger, bør de i hvert fall være godt treffsikre, og de bør være mulig å håndtere for dem som er satt til å håndtere dem. Nå forstår jeg Venstres forslag som en maksgrense på 1 mrd. kr som kommunene skal ha ansvaret for å dele ut. Jeg gjorde en rask regning her før spørretimen i dag, og med 164 000 potensielle støttemottakere, altså de små og mellomstore bedriftene i de sonene som nå har høy kraftpris, er det en relativt krevende operasjon for kommunene å håndterer potensielt 164 000 søknader etter pandemihåndteringen og etter alle ordningene som er der. Det er også et spørsmål til representanten hvor mye dette faktisk vil monne med et makstak på 1 mrd. kr. Jeg tror kanskje forslaget synliggjør hvorfor dette er et vanskelig tema, men på nåværende tidspunkt avviser vi ingen eventuelle grep.

Presidenten: Spørsmål 16 er flyttet. Vi går videre til spørsmål 17.

Spørsmål 17

Roy Steffensen (FrP) []: «I Ryfylke står bønder på venteliste for strøm. Lyse sier de må vente i fem år. Fortsatt drives for eksempel 35 pst. av tomatproduksjonen hos enkelte tomatgartnere på gass, men de vil gjøre energibruken 100 pst. fornybar. Regjeringen fjernet fritak for CO2-avgift for veksthusnæringen i 2022 og vil øke avgiften mye mot 2030. Dette er Fremskrittspartiet imot. Nå ser vi at det vil ramme bønder og næringsliv i Ryfylke hardt. I spørretimen 5. januar sa statsråden at regjeringen vil vurdere kompenserende tiltak der CO2-avgiften slår uheldig ut.

Hva legger statsråden i dette?»

Statsråd Sandra Borch []: Som jeg også sa her i Stortinget den 5. januar, var det faktisk Solberg-regjeringen som først foreslo å oppheve avgiftsfritaket for bruk av CO2 i veksthus. Solberg-regjeringen, som Fremskrittspartiet både har vært en del av og senere har vært budsjettpartner for, foreslo at avgiften skulle innføres med 20 pst. av ordinært nivå for CO2-avgiften. Vår regjering mente det var en for høy sats og foreslo å innføre avgiften med 10 pst. – et svært lavt nivå. Dette vil innebære en kostnadsøkning i 2022 på om lag 2 mill. kr for hele veksthusnæringen samlet sett.

Klimaavtalen ligger til grunn for klimaarbeidet i jordbruket også for denne regjeringen. For oss er det helt sentralt at klimamålet for jordbruket skal nås uten at det går ut over matproduksjonen. Derfor må utslippsreduksjonene i all hovedsak skje gjennom å redusere utslippene per produserte enhet og også ved å begrense de fossile utslippene så langt som mulig. All forbrenning av mineralske produkter tilfører fossilt karbon til atmosfæren.

Jeg vil gi veksthusnæringen stor honnør for den jobben som allerede er gjort med å redusere bruken av fossilt brennstoff vesentlig. Det gode arbeidet næringen har gjennomført på dette området, har også vært grunnen til at man har opprettholdt fritaket helt til nå, selv om en slik avgift er innført for alle andre næringer. For å komme helt i mål mener vi imidlertid at det nå er nødvendig å oppheve fritaket for CO2-avgiften for naturgass og LPG. Vi legger derfor opp til en forsiktig og gradvis innføring av avgift for å gi veksthusnæringen et forsterket økonomisk insentiv til å redusere bruken av fossil gass, samtidig som vi gir næringen tid til å tilpasse seg det høye avgiftsnivået.

Når det gjelder de enkelttilfellene representanten Steffensen viser til, der noen bønder ikke har en reell mulighet til å koble seg på strømnettet, har jeg bedt om å få en oversikt over den konkrete problemstillingen og omfanget det er snakk om.

Til sist må jeg få nevne at det er en svært krevende situasjon for norsk landbruk nå, som representanten Steffensen også kjenner til, og regjeringen har som kjent fremmet en strømpakke også for jordbruket, som inkluderer veksthusnæringen. Kompensasjonen skal utbetales av Landbruksdirektoratet og baserer seg på data fra RME, Reguleringsmyndigheten for energi.

Det jobbes intenst nærmest døgnet rundt for å få på plass detaljene i dette. Jeg er opptatt av at pengene skal utbetales så raskt som mulig, og Landbruksdirektoratet tar sikte på å starte med utbetalinger allerede i slutten av februar. Strømordningen vil også avhjelpe de akutte likviditetsutfordringene som skyldes de ekstremt høye strømprisene som mange nå står i, også for veksthusnæringen.

Roy Steffensen (FrP) []: Statsråden nevner at det var Solberg-regjeringen som foreslo å fjerne avgiftsfritaket, og det er helt korrekt, men Fremskrittspartiet hadde aldri akseptert at det skulle skje. Jeg hører at statsråden mener at det var en riktig vurdering av Solberg-regjeringen, og at de også har tenkt å øke CO2-avgiften i årene som kommer. Det var ordrett sitert fra det statsråden sa.

Spørsmålet mitt, derimot, handlet om hvilke kompenserende tiltak regjeringen vil komme med der CO2-avgiften slår uheldig ut. Jeg hører at statsråden snakker om en strømstøtteordning som er kommet på plass, men dette er altså gartnere som ikke får gå over til strøm, men som fortsatt er avhengige av gass. Så jeg spør en gang til: Hva legger statsråden i «kompenserende tiltak der CO2-avgiften slår uheldig ut»?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg må igjen minne om at regjeringen faktisk har halvert CO2-avgiften sammenlignet med det Solberg-regjeringen foreslo. Så er det i statsbudsjettet signalisert at denne avgiften skal økes gradvis, men det er ikke tatt noen beslutning om dette eller om noen skal ha fritak. Vi må selvfølgelig nå følge med på konsekvensene av denne avgiften, uten at jeg kan si noe mer om det nå. Men at regjeringen har satt i gang et arbeid for å hente inn informasjon om de enkelttilfellene som representanten viser til, det kan jeg bekrefte.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg er glad for at regjeringen og ministeren skal sjekke de konkrete tilfellene spesielt.

Flere tomatgartnere i Rogaland har også sagt at de vurderer å ikke plante nye planter som følge av høye gasspriser og den kraftige økningen i prisen på gass det siste året, for regnestykket går rett og slett ikke opp. Nå hører vi at statsråden snakker om strømstøtte, men jeg lurer på om regjeringen, for å klare å holde på norske tomater og for ikke å være nødt til å legge veksthusnæringen brakk, også vil komme med tiltak mot høye gasspriser.

Statsråd Sandra Borch []: Som jeg viste til i svaret mitt, og som jeg har vist til i ganske mange svar i dette stortinget, legger regjeringen nå faktisk en strømpakke på bordet som også vil gagne veksthusnæringen, en strømpakke uten noe makstak, som også vil gagne veksthusnæringen.

Når det gjelder de konkrete tilfellene som representanten Steffensen viser til, der noen få bønder ikke har noen reell mulighet til å koble seg på strømnettet, har jeg som sagt bedt om å få en konkret oversikt over de problemstillingene og ikke minst omfanget – hvor mange det er snakk om.

Jeg vil påpeke at grøntnæringen er utrolig viktig for denne regjeringen, og grøntnæringen er også utrolig viktig for å nå regjeringens mål om å øke selvforsyningsgraden i Norge til 50 pst.

Spørsmål 18

Tobias Drevland Lund (R) []: «I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «sikre at barnets beste er et grunnleggende hensyn i behandlingen av asylsaker som berører barn», og at «regjeringen vil gjennomgå praksis når det gjelder vurderinger av barnets beste for å sikre at det gjøres konkrete og individuelle vurderinger i hver enkelt sak».

Når vil statsråden sørge for at man går fra ord til handling på dette politikkområdet i lys av de nylige sakene i mediene hvor mødre med barn i Norge har fått vedtak om å bli sendt ut av landet?»

Statsråd Emilie Mehl []: Representanten viser til enkeltsaker som har vært omtalt i mediene, og Stortinget har uttrykkelig slått fast at det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som skal behandle enkeltsaker uten involvering fra departementet. Det er derfor verken riktig eller mulig for meg å kommentere eller gå inn på behandlingen av konkrete enkeltsaker.

Regjeringen vil at Norge skal være en pådriver for at rettighetene til barn på flukt blir ivaretatt. Saker som omfatter barn, prioriteres høyt, og saksbehandlingen skal være rettssikker, rask og effektiv, slik at barns og unges liv ikke blir satt på vent. For å følge opp Hurdalsplattformen har regjeringen i tildelingsbrevene for 2022 til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda bedt om at etatene rapporterer på hvordan de sikrer at barnets beste er et grunnleggende hensyn i asylsaker som berører barn.

De skal også beskrive arbeidet med å prioritere enslige mindreårige asylsøkere. Dette vil etatene gi en beskrivelse av i sine årsrapporter for 2022. Regjeringen har også bedt Utlendingsdirektoratet om å lyse ut et oppdrag hvor oppdragstaker skal gå gjennom et visst antall vedtak fra Utlendingsnemnda og direktoratet med sikte på å avdekke hvorvidt det gjøres tilstrekkelige konkrete og individuelle vurderinger av hensynet til barnets beste i hver enkelt sak. Oppdraget vil bli spesifisert nærmere i et eget brev fra departementet som nå er under utarbeidelse.

Videre har departementet nå mottatt rapporten fra en arbeidsgruppe som har hatt i oppdrag å vurdere terskelen for utvisning i saker som berører barn. Rapporten er et godt grunnlag for å vurdere dilemmaer i saker om utvisning på grunn av grove brudd på utlendingsloven hvor den utviste har barn. På oppdrag av UDI startet Fafo i 2021 et forskningsarbeid for å klarlegge om det er grunn til endringer i regelverk og praksis i høring av barn i utvisningssaker. Rapporten fra Fafo skal etter planen være ferdig sommeren 2022, og den vil også danne grunnlag for departementets videre vurderinger av spørsmål som gjelder høring av barn i utvisningssaker.

Tobias Drevland Lund (R) []: I svaret på mitt skriftlige spørsmål til statsråden 28. januar om hvorvidt innvandringspolitiske hensyn er viktigere enn norske barns rett til trygge oppvekstvilkår, svarer statsråden:

«Det er likevel fortsatt slik at selv om barnekonvensjonen fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, kan andre hensyn få avgjørende betydning i den enkelte sak. Dette vil typisk være innvandringsregulerende og allmennpreventive hensyn.»

Det kan være verdt å bemerke at Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg mener at norsk praksis i utsendelsesaker hvor barn er involvert, strider mot faglig kunnskap om barns behov og utvikling. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Kan statsråden si klart og tydelig til denne salen at innvandringsregulerende hensyn er viktigere enn barnets beste i utsendelsessaker?

Statsråd Emilie Mehl []: Barnets beste er et grunnleggende hensyn. Men det er ikke nødvendigvis det avgjørende hensyn, som representanten oppsummerte godt selv. Det lar jeg være svaret på det spørsmålet.

Tobias Drevland Lund (R) []: Da er det slik å forstå at innvandringsregulerende hensyn ofte kan trumfe barns beste. Som statsråden også var inne på, ble det i går presentert en rapport fra Justis- og beredskapsdepartementet som jeg leste med stor interesse. Her konkluderer utvalget med at utlendinger med barn i Norge som hovedregel ikke bør utvises ved brudd på utlendingsloven, og flertallet i utvalget peker også på at det over tid kan sies å ha etablert seg en streng praksis som kan skape noe tvil om hvorvidt barns rettigheter i tilstrekkelig grad løftes fram, i avveiningen mellom statens og barnets egne interesser.

Flertallet understreker også, og dette er viktig, at det er et politisk spørsmål hvorvidt en ønsker å vedta regelendringer som innebærer å endre regelverket. Mitt spørsmål til statsråden er derfor om hun klart og tydelig kan si at hun politisk vil følge opp anbefalingene til utvalget, eller er det slik å forstå at statsråden er mer opptatt av å videreføre den innvandringspolitiske arven til Fremskrittspartiet?

Statsråd Emilie Mehl []: Nei, jeg kan ikke si nå at jeg kommer til å gå inn for alle forslagene som utvalget har lagt fram. Departementet har nå fått en rapport som vil gi oss et godt grunnlag for å vurdere dilemmaer i disse sakene i tiden som kommer. Nå skal vi sette oss skikkelig inn i rapporten og se på hva som ligger der. Jeg har også lyst til å understreke at den arbeidsgruppen ikke har funnet noen avgjørende forskjeller mellom norsk praksis og våre folkerettslige forpliktelser. Det er for tidlig å si om vi vil gjøre endringer som vil få betydning for terskelen i utvisningssaker. Dette er spørsmål som vi må komme tilbake til. Vi fikk rapporten helt nylig, så det er god grunn til å gjøre grundige avveininger og se på dette på en skikkelig måte før vi eventuelt legger fram endringer.

Spørsmål 19

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: «Onsdag 2. februar uttalte statsråden at Bredtvet framstår som den eneste aktuelle tomten for nye Oslo fengsel. Disse uttalelsene, sammen med Statsbyggs rapport som anbefaler Bredtvet, skaper stor bekymring i Groruddalen for at regjeringen vil overkjøre Oslos ønsker og lokalbefolkningen og bygge nytt fengsel i Bredtvetskogen.

Vil Senterpartiet følge opp sine klare lovnader fra valgkampen og bevare Bredtvetskogen, og plassere Oslo fengsel et annet sted?»

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil først benytte anledningen til å takke Kaski for engasjementet rundt denne saken. Det er et viktig spørsmål, hvor vi skal lokalisere et erstatningsfengsel for dagens Oslo fengsel, som er i svært dårlig forfatning. Det er tidskritisk å finne et alternativ til fengslet på Grønland, som i realiteten kan bli stengt når som helst.

Det er ikke helt riktig sitert, men jeg har sagt at Bredtvet framstår som det eneste reelle alternativet i Oslo, der vi er nå. Det mener jeg det har vært viktig å være ærlig på, for hvis man velger å plassere fengslet utenfor Oslo, som da blir alternativet til Bredtvet, har det også noen konsekvenser som jeg mener at Oslo kommune må få anledning til å ta stilling til før man eventuelt avviser et fengsel i Oslo.

Et nytt fengsel vil, uansett hvor det ligger, gi bedre soningsforhold for innsatte, og det vil gi bedre arbeidsforhold for ansatte. Nye fengsler – og spesielt sett opp mot Gamle Oslo fengsel – vil gi bedre mulighet for aktivisering og mindre isolasjon, og det er jeg veldig opptatt av at vi skal få til.

Regjeringen ønsker ikke å overkjøre Oslo kommune i denne saken, og vi ønsker å lytte til de innspillene som kommer, men vi er også opptatt av å sikre tilstrekkelig kapasitet i kriminalomsorgen. Basert på de gjennomførte lokaliseringsanalysene som har vært gjort – det har vært en årelang prosess rundt dette nå – er det ingen gode alternative tomter i Oslo. Alternativet til Bredtvet er derfor å flytte fengslet ut av Oslo, og det mener jeg, som jeg sa innledningsvis, at det er viktig og riktig å være ærlig på der vi er nå.

Som vi har diskutert tidligere, vil utbygging på Bredtvet også være veldig viktig for kvinnene, fordi dagens soningsforhold for kvinner er dårligere enn for menn. Det er også det eneste alternativet for nytt Oslo fengsel som vil gi et nytt kvinnefengsel og likestille soningsforholdene for kvinner og menn.

Regjeringen er klar over det lokale engasjementet for å bevare Bredtvetskogen og de synspunktene som kommer til uttrykk fra Groruddalens befolkning, og det tar jeg på største alvor. Det er nettopp derfor regjeringen har bedt departementet om å se på en annen løsning enn de forslagene som har kommet tidligere, med færre fengselsplasser, slik at man kan ha et mindre fengsel på Bredtvet, noe som vil ta mindre skog. Det jobber vi med nå, å se på om det er mulig å nedskalere fengslet ytterligere uten at det går ut over de innsatte og muligheten til friområder og rehabilitering for dem.

Av praktiske årsaker kan det være gode grunner til at et fengsel bør ha noe nærhet til tinghuset og politihuset i Oslo, bl.a. på grunn av effektivitet knyttet til transport.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret fra statsråden.

Statsråden vektlegger behovet for å få bedre soningsforhold for de innsatte og bedre arbeidsforhold for de ansatte, og det er behov som SV deler. Også på den bakgrunn er det grunn til å være bekymret for de planene som knytter seg til Bredtvet. De planene som foreligger så langt, før nedskaleringen, er allerede nedskalert en gang. Det er en nedskalering som Kriminalomsorgsdirektoratet advarte mot fordi plassen per innsatt vil bli mindre enn det som veilederen for fengsler forutsetter. Kriminalomsorgen har også pekt på at tomten har store høydeforskjeller, at plasseringen av dagens bygningsmasse på tomten, med planlagte funksjoner, ikke er gunstig i forhold til utnyttelse, logistikk, sikkerhetssoner og skjerming, at man vil kunne få for lite areal ute, både for de kvinnelig innsatte og for de mannlig innsatte, og at det er lite rom for utvidelse. Hvordan vektlegges det ved nye planer om nedskalering?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa, jobber departementet med et nytt forslag, og jeg vil komme tilbake med det så snart vi har det. Jeg mener det haster å komme videre med dette. Så må vi se på om det forslaget kan komme i møte noen av de ønskene som er lokalt i Groruddalen.

Det er viktig for meg at vi har en kriminalomsorg i Norge som ikke bare er en straff, men også legger til rette for rehabilitering, og som gjør at vi bruker minst mulig isolasjon.

Der vi er nå, skulle vi veldig gjerne ønske at vi hadde flere alternativer i Oslo, for det har vært mye lokal protest på Bredtvet, men det har vi ikke. Da må vi også ta ansvar for å få erstattet Oslo fengsel. Uansett hvor fengslet ligger, er det noen hensyn som man må inngå kompromiss om. Det er det debatten egentlig handler om.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er nettopp det som er kjernen i dette spørsmålet – hvilke hensyn man vektlegger, og hvordan det blir beregnet. Fra Statsbyggs rapport er det ingen tvil om at det skinner igjennom at det i særdeleshet er kostnadsargumentet som gjør at Bredtvet blir det foretrukne alternativet. Jeg savner et perspektiv i det arbeidet som gjøres fra Statsbygg, og for så vidt også i kommunikasjonen ellers, for én ting er å anerkjenne den lokale motstanden, som har vært stor, og som er stor på Bredtvet – 650 folk gikk i fakkeltog på søndag for å bevare Bredtvetskogen vår – men hvordan blir verdien av de naturområdene, grøntområdene, beregnet inn når man skal vurdere ny tomt for nytt fengsel? Beregner man inn tapet av viktige grøntområder for lokalbefolkningen, tapet av friområder og av en nærskog for de folkene som bor der, for de ungene som ellers bor i et av Norges mest tettbebygde strøk, der verdien av å kunne gå hjem fra barnehagen gjennom en liten skog der man kan oppleve dyreliv og ikke asfaltvei, er så stor?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er klart at det er en stor verdi å ha grøntarealer der man bor, uansett om man bor i Oslo eller et annet sted i landet. Det er også derfor jeg har sagt at det ikke er aktuelt å gå for noen av de største alternativene på Bredtvet som man hittil har diskutert.

Det er mange krevende hensyn i denne saken. Det er andre tomter som man kunne tenkt seg i Oslo, f.eks. på Haugenstua. Der er det både grunnforhold, tomtestørrelse og andre ting som gjør at tomten er et problem. Den tomten som er på Kolbotn, like utenfor bygrensen, er ikke til salgs, og der er det også mye lokal motstand. Man har hensynet til de innsatte og deres forhold og nærheten til familie for dem som bor i Oslo, og så har man hensynet til politiet og at det ikke skal bli for store kostnader for dem. Dette er en sak hvor det er umulig å oppfylle alles ønsker samtidig, så her må vi prøve å finne gode løsninger, og det er det departementet jobber med nå.

Spørsmål 20

Frå representanten Une Bastholm til justis- og beredskapsministeren:

«I løpet av de siste årene har vi fått på plass et dyrepoliti i Norge. Det er et stort fremskritt i arbeidet med å ta dyrs rettigheter på alvor. Men skal vi lykkes i å opprettholde og styrke dyrepolitiet, er det avgjørende at politikerne er krystallklare på at dyrepolitiets saker ikke måtte konkurrere med andre politisaker. Vi ser allerede tegn til at dette er i ferd med å skli ut.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det finnes dedikerte ressurser til å styrke dyrepolitiets arbeid over hele landet?»

Presidenten: Spørsmålet vert teke opp av Kristoffer Robin Haug, men han er ikkje sett, så då går me vidare til spørsmål 21.

Spørsmål 21

Ola Elvestuen (V) []: Det passer jo bra, da kan vi følge samme tema.

«Oslo fengsel har i dag et svært stort vedlikeholdsbehov. Bredtvet, som Statsbygg igjen peker på som et alternativ til nytt fengsel, vil innebære nedbygging av et viktig naturområde for Groruddalen. Den forrige regjeringen satte derfor i gang et arbeid langs to parallelle spor – både en utvidelse av dagens fengsel på Ullersmo og et arbeid med å finne en annen tomt for et nytt fengsel utenfor Oslo.

Vil statsråden sluttføre forrige regjerings arbeid med å finne et alternativ som ikke innebærer bygging på Bredtvet?»

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil, i likhet med representanten Kaski, takke representanten Elvestuen for engasjementet knyttet til dette spørsmålet om lokalisering av nytt fengsel i Oslo.

Som jeg var inne på i den forrige runden, er fengslet i Oslo i veldig dårlig forfatning, og som de fleste er kjent med, haster det at vi kommer videre. Det foreligger et stengningsvarsel for Oslo fengsel fra 2019, som betyr at man ikke kan garantere for videre drift, og jeg opplever at det er et viktig ansvar for det tverrpolitiske miljøet å finne gode løsninger for et nytt Oslo fengsel.

Så viser representanten Elvestuen til det som er gjort tidligere, og det er helt riktig at her har det vært mange runder. Denne saken har pågått over lang tid. Det er gjennomført to lokaliseringsanalyser for å finne en ny tomt for Oslo fengsel, men det viser seg dessverre at det er vanskelig å finne en ny egnet tomt som oppfyller alle ønsker. Den forrige regjeringen gikk i gang med et tomtesøk fordi motstanden på Bredtvet var så stor som den var. Nå skulle vi veldig gjerne sett at det tomtesøket hadde resultert i et alternativ i Oslo, men slik saken står nå, er det – kanskje dessverre – Bredtvet som fortsatt er det eneste reelle alternativet i Oslo, slik jeg ser det, fordi de andre tomtene enten ligger utenfor Oslo, eller det er forhold som hefter ved dem som gjør at de i mindre grad er egnet.

Departementet vil selvfølgelig nå bruke tid, studere den lokaliseringsanalysen fra Statsbygg nøye og vurdere dette spørsmålet i lys av alle de innspillene vi mottar. Men som jeg sa til representanten Kaski, har det vært viktig for meg å være ærlig på at nå framstår det som at Bredtvet er det eneste reelle alternativet i Oslo. Da må man jo bestemme seg for – også Oslo kommune – om man skal ha et fengsel i Oslo eller ikke. Det kan være gode grunner for å flytte det ut. Det er mange kommuner som ønsker seg disse arbeidsplassene, men det vil også kunne gå på bekostning av noen andre hensyn, f.eks. hensynet til politiet og effektivitet knyttet til transport til og fra domstolen, spesielt når det gjelder varetektsplasser. Så er det også en del som har ytret seg om at de innsatte har behov for soningsplasser i Oslo, fordi en del kommer fra Oslo, og man trenger et godt samarbeid med Oslo kommune om både helseutfordringer i fengslet, psykiatri og ikke minst tilbakeføring til samfunnet etterpå.

Regjeringen har stor forståelse for at lokalbefolkningen ønsker å verne mest mulig av Bredtvetskogen. Det er også derfor jeg har avvist de tidligere forslagene som er lagt fram, og bedt om at man ser på et nytt forslag, som er mindre, og som gjør at vi kan bevare mer av skogen.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg takker for svaret.

En av grunnene til at Bredtvet fra statens side framstår som attraktivt, handler om reisetider, men det andre er at man mener at man kan bygge i et naturområde, som jo ingen andre aktører ville fått lov til å gå inn i. Det finnes ingen private som ville fått lov til å bruke de områdene.

Så det jeg lurer på, er egentlig: Rapporten avviser jo ikke de andre alternativene – det står i rapporten. Den peker på at Haugenstua bør holdes varm, at man bør gå videre med det. Man går inn på Mastemyr, som også er nær. Man viser også der til at det kan være problemer med reguleringsplanen og med å få tilslutning, men det er ikke noe annerledes enn det er på Bredtvet. Når det gjelder Ullensaker, ser man at dette handler mer om å ha kontakt med kommunen, og så vil man kunne få en tilslutning der.

Så mitt spørsmål blir da: Kan vi være trygge på at man ikke bare sitter og vurderer Bredtvet og dens anvendelse, men går (presidenten klubbar) videre med de andre forslagene (presidenten klubbar igjen), med den alvorligheten det krever?

Presidenten: Ein må halda seg innanfor tida.

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa, vil departementet vurdere ulike løsninger, men jeg anser det ikke for å være flere reelle alternativer i Oslo. Når det gjelder tomten på Mastemyr, som representanten var inne på, er, etter det jeg kjenner til, den tomten ikke til salgs. Det er også stor lokal motstand der, så der kommer egentlig mange av de samme argumentene som er mot Bredtvet, inn. Tomten på Haugenstua er liten, det er usikre grunnforhold, og det er en del andre ting som også gjør at den framstår som mindre aktuell. Da kommer – igjen – det samme argumentet inn: Hvis man mener at man ikke kan ha det på Bredtvet fordi det er for lite, skal man da heller ha det på en liten tomt på Haugenstua?

Det er ingen enkle løsninger i dette spørsmålet. Jeg ser saken slik nå at Bredtvet er det reelle alternativet i Oslo. Hvis man ønsker å flytte fengslet ut av Oslo, kan det hende at det er en god løsning, men da må man også være bevisst på hvilke konsekvenser det har.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg mener at statsråden da har et annet synspunkt enn det man kan utlede fra rapporten, som sier både at man kan gå videre med Mastemyr, og at man kan gå videre med Haugenstua. Så er dette veid opp mot de naturverdiene som er på Bredtvet, som etter min oppfatning gjør at den tomten ikke er aktuell, fordi de naturverdiene har så stor verdi. Det er natur det er snakk om. Dette er ikke et parkområde; det er natur, som staten da – hvis man velger det – blir den største pådriveren for å bygge ned, slik det ofte har vært i Oslo, og som ingen andre kunne gjort.

Igjen: Dette er en krevende sak, men forrige regjering satte i gang prosessen for å finne et alternativ til Bredtvet. Jeg opplever at det nå egentlig handler om å dra Bredtvet inn igjen i kjernen av diskusjonen. Mitt spørsmål blir, igjen: Vil man (presidenten klubbar) kjøre de andre løpene for (presidenten klubbar igjen) å finne et alternativ til Bredtvet?

Statsråd Emilie Mehl []: Departementet jobber med å finne en løsning på dette. Problemet er at den prosessen forrige regjering satte i gang for å finne et alternativ til Bredtvet, kom tilbake med en rapport som pekte på Bredtvet. Når det gjelder f.eks. Mastemyr: Selvfølgelig kan man på Stortinget eller i regjeringen mene at vi kan legge det på Mastemyr, men da må vi jo også overkjøre lokalbefolkningen, da må vi ekspropriere fra en eier som ikke ønsker å selge. Så det er ikke bare enkelt, det heller.

Problemet her er at det er utfordringer uansett hva man velger å gjøre. Det er et spørsmål om fengslet bør ha nærhet til Oslo eller ligge i Oslo. Der vi er nå, skal vi gjøre grundige vurderinger i departementet, men jeg har også vært opptatt av å være ærlig utad om hvor saken står, slik at politikerne i Oslo kan ta stilling til det på det faktiske grunnlaget, slik som det er nå.

Presidenten: Då er sak nr. 2 avslutta.