Stortinget - Møte torsdag den 3. mars 2022

Dato: 03.03.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Møte torsdag den 3. mars 2022

Formalia

President: Masud Gharahkhani

Presidenten: Det foreligger fire permisjonssøknader:

  • fra representantene Jan Tore Sanner, Bengt Rune Strifeldt og Liv Kari Eskeland om permisjon i tiden fra og med 7. mars til og med 13. mai – alle for å delta på sjefskurs ved Forsvarets høgskole

  • fra representanten Marit Knutsdatter Strand om foreldrepermisjon i tiden fra og med 8. mars til og med 10. juni

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:

  1. Søknadene behandles straks og innvilges.

  2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden slik:

    • For Akershus: Tore Vamraak 7. mars–12. mai

    • For Finnmark: Terje Hansen 8. mars–12. mai

    • For Hordaland: Charlotte Spurkeland 8. mars–12. mai

    • For Oppland: Torleik Svelle 8. mars–10. juni

Presidenten: Representanten Ingunn Foss vil framsette et representantforslag.

Ingunn Foss (H) []: På vegne av representantene Sveinung Stensland, Mahmoud Farahmand, Anne Kristine Linnestad, Margret Hagerup, Liv Kari Eskeland og meg selv har jeg gleden av å legge fram et forslag om innføring av meldeplikt ved funn av overgrepsmateriale.

Presidenten: Representanten Silje Hjemdal vil framsette et representantforslag.

Silje Hjemdal (FrP) []: På vegne av representantene Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen og meg selv fremmer jeg et forslag om å avskaffe fylkesnemndene som instans i sosial- og barnevernssaker.

Presidenten: Representanten Olaug Vervik Bollestad vil framsette et representantforslag.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: På vegne av representantene Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og meg selv vil jeg framsette et forslag om å sikre godkjenning av medisinutdanning fra EU- og EØS-land i Norge.

Presidenten: Representanten Liv Kari Eskeland vil framsette to representantforslag.

Liv Kari Eskeland (H) []: På vegner av representantane Kari-Anne Jønnes, Mathilde Tybring-Gjedde og meg sjølv vil eg setja fram eit representantforslag om auka kompetanse innan riving og demontering.

På vegner av representantane Trond Helleland, Nikolai Astrup, Helge Orten, Svein Harberg og meg sjølv vil eg setja fram eit representantframlegg om satsing på hydrogen som energiberar for tog.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson vil framsette et representantforslag.

Rasmus Hansson (MDG) []: På vegne av representantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om å gjøre energisparing tilgjengelig for alle.

Presidenten: Representanten Sylvi Listhaug vil framsette et representantforslag.

Sylvi Listhaug (FrP) []: På vegne av Fremskrittspartiet og representantene Bård Hoksrud, Hans Andreas Limi, Erlend Wiborg, Morten Stordalen og meg selv vil jeg framsette et forslag om å styrke matsikkerheten i Norge gjennom økt matkornproduksjon som følge av krigen i Ukraina. Jeg ber om at forslaget hastebehandles etter forretningsordenen § 39 andre ledd c.

Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Sak nr. 1 [10:04:27]

Redegjørelse av statsministeren om krigen i Ukraina (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Krigen i Ukraina ryster nå en hel verden og hver og en av oss. En brutal invasjon av et stort, fredelig naboland har vi ikke sett i Europa siden annen verdenskrig.

Det ukrainske folk kjemper nå en kamp for egne liv og for egen frihet, og det kommer nær og rører oss alle. Fedre sender familien i trygghet over grensen til Polen uten å vite om de får se barna sine igjen. Redde mennesker søker sammen i kjellere og provisoriske bomberom. 16 døde barn og 60 skadde barn bare de siste dagene, var beskjeden fra Ukrainas modige president Zelenskyj da jeg snakket med ham i går.

Det ukrainske folket kjemper nå en heroisk kamp for sitt land. Jeg har i dag bedt spesielt Ukrainas ambassadør om å komme og være til stede, og jeg ønsker på vegne av alle i Norge gjennom ham å uttrykke vår solidaritet og vår støtte: Ambassador, your people have our full solidarity.

(Statsminister Jonas Gahr Støres hilsen ble etterfulgt av stående applaus i salen.)

Det ukrainske folk kjemper en heroisk kamp for sitt land, men de kjemper også for våre idealer og våre verdier. De kjemper for fred, for demokrati og for et Europa hvor vi løser konflikter med fredelige midler, ikke militærmakt. De kjemper for et internasjonalt samfunn hvor regler, ikke tvangsdiplomati, bestemmer forholdet mellom stater.

Kampene i Ukraina har nå vart en uke. Russland har grovt undervurdert det ukrainske folk og styrken i det ukrainske forsvaret. President Putin har undervurdert de internasjonale reaksjonene og samholdet i NATO og EU. Ja, han har undervurdert kraften i demokratiet. Demokratiene kan framstå som sene noen ganger, men de kan også framstå som kraftfulle når folk, politikk og stater reagerer sammen.

Jeg er likevel redd for at det vil bli verre før det kan bli bedre. Store russiske og hviterussiske styrker er på vei inn i ukrainske byer. Det er økt bruk av tungt artilleri og klasevåpen. Det er krig i, ikke bare utenfor, enda flere av de store byene. Det gjør at vi må forberede oss på at dødstallene i dagene og ukene framover kan stige. Enda flere mennesker vil legge på flukt vestover fra Ukraina. De skal møte et Europa og et Norge som tar godt vare på medmennesker på flukt.

Det fulle ansvaret for denne krigen og dens konsekvenser ligger hos lederskapet i Russland og de medansvarlige i regimet i Hviterussland. Norge fordømmer på det sterkeste Russlands angrep på Ukraina, og det er vi ikke alene om. FNs generalforsamling vedtok i går en resolusjon som fordømmer Russlands invasjon av Ukraina. 141 land stemte for; 5 land stemte mot.

Angrepet er et alvorlig, ulovlig og lenge planlagt brudd på folkeretten. Allerede i fjor vår startet Russland å bygge opp sine styrker langs den ukrainske grensen. Dette var sannsynligvis en del av forberedelsene til den invasjonen vi nå ser. Vi har fulgt denne styrkeoppbyggingen tett. Vårt etterretningssamarbeid med USA har vært spesielt verdifullt. De – og vi – har lagt stor vekt på å avgradere etterretning raskt slik at offentligheten har kjent til den stadig økende trusselen mot Ukraina.

Samtidig som Russland økte den militære trusselen, framsatte de omfattende politiske krav til NATO og USA. De fleste kravene var det umulig å etterkomme. Likevel var det viktig og riktig å forsøke en diplomatisk prosess. Norge hadde tett kontakt med lederne i USA, Tyskland, Frankrike og NATO, som gikk i spissen. Men demokratiene kunne ikke fire på det grunnleggende: at alle suverene stater skal ha mulighet til å bestemme sin egen utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det gjelder Ukraina, våre allierte i Baltikum og våre naboland Sverige og Finland.

Når konflikter truer, må de løses gjennom politiske forhandlinger. Ikke noe kontinent har så mange og gode mekanismer som Europa for å løse konflikter på fredelig vis. De er tilgjengelige for alle – også for Russland.

Koordineringen i NATO og mellom NATO og EU har vært svært god. Vi er mer samlet enn noen gang. Dette kom klart til uttrykk da jeg deltok på NATO-toppmøtet forrige fredag. Alle stats- og regjeringssjefene var samlet på kort varsel dagen etter at Russland angrep Ukraina. Sverige, Finland og EU deltok også. Jeg har vært på mange NATO-møter i min tid som politiker, men jeg har aldri opplevd et så sterkt samhold som den fredagen.

Også EU har spilt en avgjørende rolle, særlig knyttet til å sanksjonere Russland og bistå Ukraina. EUs beslutningsorganer har arbeidet hurtig og koordinert. EUs normative, økonomiske, politiske og lovgivende kraft har aldri vært sterkere. Norge har vært i tett kontakt med EU og nærstående EU-land, og regjeringen har lagt stor vekt på å opptre koordinert med nordiske naboland og europeiske allierte.

Den uvanlige militære styrkeoppbyggingen langs Ukrainas grenser i høst fikk raskt følger også for Norge. Allerede i desember besluttet vi å innføre nasjonale beredskapstiltak. Overvåkning og situasjonsforståelse i egne nærområder ble trappet opp. Vi gjennomgikk planverk og gjorde forberedelser for å sikre nøkkelpunkter og egne styrker i Norge. På nyåret ble det innført tiltak som styrker vår evne til å stå imot cyberangrep. I løpet av februar ble det iverksatt ytterligere beredskapstiltak, både i Norge og i NATO.

NATO skjerpet beredskapen for alliansens reaksjonsstyrker og styrket etterretning og overvåkning i tillegg til å forberede hurtig troppeforflytning over landegrenser. NATO har også aktivert sitt planverk. Dette er viktige skritt som sørger for bedre koordinering av alliert aktivitet. Summen av disse tiltakene etablerer en troverdig og sterk militær avskrekking overfor Russland, som det var riktig og nødvendig å gjøre i lys av utviklingen.

Jeg vet at mange, og særlig barn, er redde for at det kan bli krig i Norge. Da må vi voksne være tydelige: Norge er ikke i krig. Når Norge sender våpen til Ukraina, gjør det oss ikke til en del av krigen mot Russland. Når vi sender flere norske soldater til Litauen og NATOs styrker der, er det soldater som ikke skal sendes videre til Ukraina. De er der for å ivareta NATO-landenes sikkerhet. Det er ingen informasjon som nå tilsier at Russland planlegger eller ser seg tjent med en militær konflikt med Norge eller noe annet NATO-land.

Det er i disse dager verdt å minne om at NATO er en forsvarsallianse som skal forsvare medlemslandene, og hvor det mellom allierte gjelder et viktig prinsipp: Én for alle, alle for én. Krigen i Ukraina gjør det likevel nødvendig for alle NATO-land å være mer på vakt, særlig i lys av den måten den russiske presidenten i sin logikk argumenterer og legitimerer bruken av militær makt på. Det gjelder også Norge, særlig fordi vi ligger der vi gjør.

Den russiske presidenten har satt landets atomvåpen i økt beredskap – en uakseptabel opptrapping av konflikten. Russland har mange av sine atomvåpen på Kolahalvøya, som grenser til Finnmark. Når Russland øker beskyttelsen av sine atomvåpen, fører det til økt militær spenning og aktivitet i nord.

Men jeg gjentar: Ingenting tyder på at Russland er tjent med å flytte denne konflikten til våre områder, men dette er likevel aktivitet vi følger nøye med på, på vegne av oss selv og våre allierte, og det krever skjerpet militær beredskap også i Norge. Derfor har regjeringen siden desember gjennomført tiltak som sikrer at vi følger enda bedre med, og som gjør at vi er klare dersom det skulle bli nødvendig.

I andre halvdel av mars er Norge vertskap for den militære øvelsen Cold Response. Denne typen øvelse finner sted annethvert år, helt regulært. Den vil foregå i flere deler av Norge, men med hovedvekt på området mellom Bodø og Tromsø. Over 30 000 soldater fra om lag 25 land vil delta. Øvelsen har vært under planlegging i lang tid og er ikke en øvelse som har kommet i stand som en reaksjon på krigen i Ukraina. Vi har som vanlig orientert Russland godt om øvelsen i etablerte diplomatiske og militære kanaler, i tråd med de beste tradisjoner. Likevel har øvelsen nå økt betydning for Norge og NATO. Den vil være en viktig demonstrasjon av alliert samhold og styrke og vil vise nettopp at også Norge er en del av alliansen, og den er relevant for alliansen og andre alliertes mulighet til å komme oss til unnsetning.

Vi vet at Cold Response vil bli fulgt nøye av Russland. Forsvaret og NATO er svært bevisst på det alvorlige bakteppet øvelsen skjer mot. Det er derfor særlig tett koordinering mellom det norske forsvaret og deltagende styrker for å sikre gjennomføring på en god og ansvarlig måte. Dette er en øvelse under norsk ledelse.

Antallet norske borgere registrert i Ukraina går ned, men det er fortsatt flere titalls igjen. I dagens situasjon er det ikke mulig med noen form for assistert utreise fra Ukraina. Den norske ambassaden i Kyiv er midlertidig flyttet til Warszawa. UD er i tett kontakt med nordiske land og med EU for koordinering av eventuell bistand til egne borgere. Ambassadene i landene som grenser til Ukraina, er i beredskap for å bistå norske borgere etter grensepassering.

Den humanitære situasjonen i Ukraina forverres hver dag krigen fortsetter, og det gjør et dypt inntrykk på alle som følger med. Dette er en krig som er mer hentet ut av læreboken fra 1900-tallet, men den skjer altså i iPhonens tid, så det som skjer, blir dokumentert og formidlet.

Lidelsene gjør inntrykk. Det gjelder både for dem som søker trygghet i Ukraina, og dem som søker trygghet i nabolandene. FN anslår nå at én million mennesker er på flukt fra Ukraina, og antallet internt fordrevne er større. Vi kan stå overfor den største humanitære katastrofen i Europa siden annen verdenskrig.

Nordmenn vil hjelpe. Norske kommuner melder om både mottakskapasitet, mottaksvilje og hjertevarme. Røde Kors melder at privatpersoner og næringsliv i hele landet ønsker å bidra. Det vet jeg gjenspeiler et sterkt og bredt humanitært engasjement i det norske folk og i denne sal.

Regjeringen har besluttet å bidra med inntil 2 mrd. kr til humanitær innsats i Ukraina og for mennesker på flukt fra Ukraina. I den første akuttfasen vil de norske midlene kanaliseres gjennom FN-organisasjoner, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner med gode nettverk. Vi finansierer livreddende innsats, mat og husly for folk på flukt fra sine hjem, og vi bidrar med medisinsk utstyr til Ukraina. Vi er beredt til å bidra med mer.

Som en del av Schengen-samarbeidet følger vi nå strømmen av flyktninger fra Ukraina i tett samarbeid med EU. Den norske regjeringens holdning har fra krigens begynnelse vært at vi er klare til å bistå Ukraina og nabolandene som nå har mottatt flyktninger, at vi skal stille opp og hjelpe dem som trenger beskyttelse, og at vi er klare – innenfor rammen av det europeiske samarbeidet – til å ta vår andel av en fordeling av flyktninger fra Ukraina.

EU-kommisjonen foreslo i går en kollektiv ordning for midlertidig beskyttelse av ukrainske flyktninger. Det kjenner vi igjen, for under Balkan-krigen på 1990-tallet etablerte også Norge en nasjonal ordning for kollektiv beskyttelse. Det er gode grunner for å bruke denne ordningen også i forbindelse med Ukraina-krisen. En endelig beslutning bør vente til vi vet nærmere hva EU går inn for, og hvordan ordningen skal innrettes.

Justis- og beredskapsministeren er i full gang med å forberede økte ankomster til Norge. I lys av erfaringene fra asylkrisen i 2015 har Utlendingsdirektoratet og politiet nå styrket sitt planverk. Likevel ber jeg Stortinget være forberedt på at et stort antall flyktninger fra Ukraina eller nabolandene på kort sikt vil bli krevende å håndtere, men den oppgaven skal vi klare sammen.

Det er lang tradisjon i Norge for ikke å eksportere forsvarsmateriell til land i krig. Siden Stortingets vedtak i 1959 har hovedprinsippet vært at Norge ikke skal tillate eksport av forsvarsmateriell til områder hvor det er krig, der krig truer eller land hvor det er borgerkrig. Dette hovedprinsippet har tjent oss godt.

Stortinget debatterte i 1967 rekkevidden av 1959-vedtaket, i forbindelse med allierte lands deltakelse i krig. Et enstemmig storting slo da fast at 1959-vedtaket ikke tar «sikte på å regulere forhold som står i forbindelse med vår egen forsvars- og sikkerhetspolitikk». Det ble også gjort klart at vedtaket kun retter seg mot kommersiell våpeneksport.

Det er definitivt krig i Ukraina. Dilemmaene er mange, la oss erkjenne dem. Samtidig står vi i en helt ekstraordinær sikkerhetspolitisk situasjon hvor NATO og EUs medlemsland opptrer samlet. Ukrainske styrker kjemper mot en invaderende overmakt og har et sterkt behov for militært materiell for å beskytte folk og land.

Regjeringen har derfor sendt militært materiell som hjelmer og beskyttelsesvester til Ukraina. Vi er også i ferd med å sende M72 panservernvåpen. Dette er våpen som er enkle å ta i bruk, og som raskt kan benyttes til å forsvare seg mot angripende pansrede kjøretøy. Det er ikke en enkel beslutning, og i forkant av beslutningen hadde vi tett kontakt med mange land, særlig våre nordiske naboer. Jeg vil også takke partiene på Stortinget for raskt å komme sammen – to ganger – for å diskutere det som vi erkjenner er en krevende sak med mange dilemmaer.

Jeg vil likevel understreke at dette ikke er kommersiell våpeneksport til krigsområder. Det er statlige donasjoner i en ekstraordinær sikkerhetspolitisk situasjon, innenfor de rammene som har eksistert siden 1960-tallet. Vi verken endrer eller setter til side norsk lovgivning.

EU har den siste uken vedtatt historiske, omfattende sanksjonspakker som treffer bl.a. finanssektoren, energisektoren, transportsektoren og utvalgte personer i det russiske regimet. Lignende tiltak er iverksatt fra amerikansk side. Også Storbritannia, Canada, Australia, Japan og flere andre land har iverksatt slike tiltak.

Fra norsk side har vi jobbet for at likesinnede land står mest mulig samlet. Det hindrer ikke at vi kan innføre egne tiltak. Regjeringen har derfor besluttet at Statens pensjonsfond utlands investeringer i russiske finansielle instrumenter skal fryses, og at fondet skal trekke seg ut av Russland. Men en bred internasjonal respons er det som gir størst effekt. Vi ser allerede betydelige konsekvenser av sanksjonene for russisk økonomi.

Da må vi også innse at vårt land også vil merke de økonomiske konsekvenser av sanksjonene som er innført. Selskaper med aktivitet rettet mot Russland vil bli rammet. Dette gjør mye av næringslivet i nord, særlig i Øst-Finnmark, spesielt sårbart. Regjeringen har tett kontakt med de berørte kommunene og vil se på hvordan vi kan avhjelpe situasjonen.

Høyere priser på matvarer, strøm og drivstoff kan påvirke økonomien i norske husholdninger og bidra til høyere inflasjon. Så langt er det likevel grunn til å tro at de direkte virkningene på norsk økonomi vil være begrensede.

Reduserte gassleveranser fra Russland de siste månedene har bidratt til rekordhøye gasspriser. Svært begrensede lagre av gass i Europa i høst var et forvarsel om hva som kom senere på høsten, med begrensede leveranser. Dette er også den viktigste årsaken til de høye strømprisene vi i dag ser i Norge, og som vi har sett de siste månedene.

Dersom Russland skulle stanse all røreksport av gass til Europa, vil dette få store konsekvenser. Gassprisene må i så fall forventes å bli meget høye. Midlertidig bortfall av russiske gassleveranser gjennom Ukraina vil være mulig å dekke gjennom andre alternative forsyninger, men situasjonen i Europa er sårbar.

I en slik situasjon skal Norge framover navigere klokt i et landskap hvor politikk og energi knyttes tettere sammen. I min dialog med EUs ledere og flere EU-land har jeg forsikret om at Norge fortsatt skal være en stabil og pålitelig leverandør av energi. En raskere utbygging av fornybare energikilder til erstatning for russisk gass og olje vil bli svært viktig for EU i tiden som kommer. Her skal Norge bidra aktivt og tungt der vi har særskilte fortrinn, f.eks. innen karbonfangst og -lagring, hydrogen som energibærer og fornybar energiproduksjon knyttet til havvind.

Krigen i Ukraina er et tidsskille. Russland har gått til frontalangrep på folkeretten og på den orden som har sikret økonomisk utvikling, velstand, fred og fredelig konfliktløsning i Europa siden annen verdenskrig. Uavhengig av hva som skjer videre, vil det være et før og et etter denne krigen. Vi vet nå at president Putins Russland – også i framtiden – kan bruke rå militærmakt for å nå sine mål. Det gjør denne krigen til en definerende krise for vårt kontinent og for demokratiet og de verdiene vi vil forsvare og bygge på i framtiden.

Det vi nå ser, dag for dag, er et Europa som jobber tettere sammen om forsvars- og sikkerhetspolitikk. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har trolig rett når hun sier at det har skjedd mer med EUs samarbeid om forsvar og sikkerhet den siste uken enn på de siste 20 årene. Det er grunn til å tro at det vil vedvare. Russlands invasjon har samlet Europa.

Aller tydeligst er skiftet i Tyskland. Tyskland varslet for noen dager siden en kraftig og omfattende opptrapping av bevilgningen til forsvar i inneværende år. Tyskland tar nå mål av seg til å ta et hovedansvar for egen – og i mye større grad bidra aktivt til europeisk – sikkerhet i årene framover. Jeg mener det er bra for NATO, for Europa og for Norge. Flere land vil trolig følge etter, og vi står overfor betydelige investeringer i det kollektive forsvaret i NATO.

For Norge understreker utviklingen hvor viktig NATO-samarbeidet er for vår sikkerhet. Det virker, ifølge de siste meningsmålingene når det gjelder oppslutning om NATO-medlemskap, som at det norske folk har fått det kraftig med seg. De sikkerhetsutfordringene vi står overfor, må løses i samarbeid med andre. NATO-medlemskapet gir trygghet i en usikker og potensielt farligere tid.

Det samme gjør vår nære tilknytning til europeisk samarbeid, vår tette kontakt med USA og Storbritannia og fordypet samarbeid med utvalgte land i Europa og Norden. Jeg vil her understreke at krisen bør føre til et sterkere og mer forpliktende sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid mellom de nordiske landene. Vi deler verdier og en nærhet til Russland. Jeg opplever at viljen til det er sterk i alle de nordiske hovedstedene. Dette tette samarbeidet har vært i utvikling over noe tid. Under denne krisen har det skjedd nærmest daglig, i kontakten vi har hatt med regjeringene i Norden. I går hadde vi et eget møte mellom Norge, Sverige og Finland, som fordypet samarbeidet og dialogen om det som skjer aller lengst nord i Norden.

Samtidig må vi ha et sterkt og moderne nasjonalt forsvar i Norge. I en ny sikkerhetspolitisk tid vil det kreve mer av oss. Vi må styrke Forsvaret. Vi er NATOs øyne og ører i nord. For to dager siden var forsvarsministeren og jeg med da Norge mottok det første nye, moderne maritime overvåkningsflyet P8 på Evenes. Vi venter fire til. De blir svært viktige for vår beredskap. De vil hente inn informasjon om militær aktivitet i våre nærområder. Bedre etterretning og økt tilstedeværelse, særlig i nord, blir viktig for vårt forsvar og vår forståelse av situasjonen.

Jeg har bedt forsvarsministeren raskt sette i gang et arbeid, slik at regjeringen allerede i vårsesjonen kan komme til Stortinget med våre vurderinger og anbefalte tiltak. Vi vil bl.a. se på umiddelbare tiltak for å styrke Forsvarets reaksjonsevne og evne til mottak av allierte. På lengre sikt vil forsvarskommisjonen, som er i gang med sitt arbeid, også gi anbefalinger om de langsiktige konsekvensene av et endret sikkerhetspolitisk bilde.

Den økte spenningen mellom Russland og Vesten medfører også økt risiko for aktivitet som utfordrer vår samfunnssikkerhet, vår hverdag og våre daglige liv i Norge. Oppkjøp av strategiske virksomheter, innpass i forskningsmiljøer for å få tilgang til sensitiv kunnskap og teknologi, kartlegging av kritisk infrastruktur og ulike former for påvirkningshandlinger er noe av det vi allerede ser. Ikke minst har vi sett et taktskifte innenfor digitale angrep mot norske mål. Dette sammensatte trusselbildet rammer bredt – olje og gass, maritim sektor, media, matproduksjon, offentlig forvaltning, store IT-leverandører og ja, til og med Stortinget.

Det gjelder ikke bare i den aktuelle situasjonen vi nå er i. Det er en vedvarende og bekymringsfull utvikling jeg ønsker å vektlegge også i denne redegjørelsen. Vi har bedt totalberedskapskommisjonen bl.a. vurdere de grunnleggende utfordringene knyttet til trusler mot cyber- og energisikkerhet. Fordi Russland er en av de største trusselaktørene, må vi være forberedt på at vi også på disse områdene står overfor et skjerpet sikkerhetsbilde. Det krever mer av oss som samfunn, men også tiltak og årvåkenhet fra oss som enkeltmennesker og fra norske virksomheter. Sikkerhet vil alltid være en del av storpolitikken, men nå treffer den også hverdagen vår, og det må vi ta inn over oss.

Angrepet på Ukraina vil også få konsekvenser for vårt bilaterale forhold til Russland. Så lenge president Putin styrer Russland, er det ingen tvil: Det langsiktige forholdet mellom Norge og Russland er endret som følge av invasjonen av Ukraina. Vårt forhold til Russland er satt kraftig tilbake. Regjeringen reduserer den politiske kontakten med russiske myndigheter. Dette er i tråd med hva andre europeiske land og allierte gjør.

De samfunnskritiske delene av samarbeidet opprettholdes. Vi vil beskytte samarbeid og kanaler av direkte betydning for trygghet og sikkerhet, beredskap og bærekraftig forvaltning av bl.a. fiskeribestander i våre nærområder. Vi er naboer og skal ivareta naboskapet, men på en lang rekke andre områder vil samarbeidet med Russland inntil videre avsluttes, settes på vent eller skaleres ned.

Jeg vil allikevel understreke ansvaret vi har når vi er naboer. Land velger ikke sin geografi. Norge har levd i fred med Russland i tusen år. Det er et utgangspunkt. Det er verdt å huske at vi selv i de kaldeste periodene av den kalde krigen opprettholdt et praktisk samarbeid med Sovjetunionen.

Som naboland må vi alltid arbeide for lavest mulig spenning og størst mulig grad av sikkerhet i våre nærområder. Vesten må fortsatt se etter diplomatiske, fredelige løsninger på krigen i Ukraina. Uten noe kontakt blir det vanskeligere, nå og i tiden som kommer. Derfor må vi tenke et skritt fram. Denne konflikten må til slutt finne sin løsning.

Det er viktig for meg i denne sal og i denne redegjørelse å understreke at våre tiltak og vår fordømmelse er rettet mot det russiske regimet, ikke mot det russiske folk. Mange nordmenn har et nært forhold til Russland. Mange russere bor i Norge. Vi ønsker at kontakten mellom folk i Norge og Russland skal videreføres.

Redd Barna har fått flere meldinger om at barn og ungdom med russiske foreldre eller av russisk opprinnelse opplever hets på grunn av krigen i Ukraina. Det er uakseptabelt. Derfor er det viktig at alle voksne – enten de er lærere, idrettsledere, foreldre eller besteforeldre – tar ansvar for hvordan de snakker om det som skjer i Ukraina. Barn tåler å høre fortellinger om sannheten. De trenger å høre fortellingen om sannheten når de i tillegg får se mange bilder av det som skjer. Ingen barn har skylden for krigen, og ingen ungdommer skal klandres på sosiale medier for hva som skjer i Ukraina.

Til slutt: Vi lever nå igjennom dramatiske og skjellsettende dager. Saker av viktighet får litt ulik gradering i en slik tid. Det som var viktig før, blir kanskje litt mindre viktig nå, og vi må samle oss om det som er aller viktigst. Sosiale medier gjør at krig kommer nærmere oss enn noen gang. Vi trenger å forstå for også å skape en distanse. Mange, også i Norge, er urolige eller redde. Krigen i Ukraina er et tidsskille, og valgene vi tar nå, vil få store konsekvenser.

Regjeringen er seg sitt ansvar bevisst, men jeg vil understreke at i en slik situasjon har Stortinget også en avgjørende rolle. Det er en stor styrke for landet vårt når vi i denne sal – på tvers av partipolitiske skillelinjer – finner sammen og finner løsninger som har bred oppslutning. Jeg tror at det norske folk forventer det av oss nå. Derfor vil regjeringen fortsette å holde Stortinget godt informert og involvert.

Presidenten: Presidenten vil nå, i henhold til Stortingets forretningsorden § 45, åpne for en kommentarrunde begrenset til ett innlegg på inntil 5 minutter fra hver partigruppe og et avsluttende innlegg fra statsministeren.

Rigmor Aasrud (A) []: Takk til statsministeren for en meget god og grundig redegjørelse.

La meg først starte med å uttrykke Arbeiderpartiets klare solidaritet med det ukrainske folk. Fortvilelsen og ødeleggelsene de utsettes for, opprører oss alle, og forsvarsviljen berører oss sterkt.

Russlands angrep på Ukraina er et angrep på demokratiet og på våre verdier, og det angår også Norges sikkerhet.

Det er Russland som bærer det fulle ansvar for krigen og dens konsekvenser. Vi fordømmer Russlands angrep på Ukraina på det sterkeste. Statsministeren har redegjort for Norges svar – kraftfulle reaksjoner mot Russland og Putins regime, støtte til det ukrainske folk og Ukrainas legitime rett til å forsvare seg, et sterkt samhold med våre allierte og nordiske partnere og skjerpet beredskap. Redegjørelsen viser tydelig styrken i internasjonalt samarbeid og samhold, at samarbeidet styrker både vår egen sikkerhet her i Norge og vår felles sikkerhet i Europa.

Norge har sluttet seg til EUs kraftfulle sanksjoner rettet mot det russiske regimet, for vi vet av erfaring at sanksjoner rammer hardest når Europa står samlet om dem. For å strupe finansieringen av Putins krigsmaskin, er sanksjonene nødvendige, men de vil også ha konsekvenser for norsk økonomi og for norske bedrifter. Allerede nå melder lokalsamfunn i Øst-Finnmark om konsekvenser for næringsliv og arbeidsplasser. Da må storsamfunnet stå sammen med dem.

Og la meg understreke: Det er forskjell på Putin-regimet og på russere. Det gjør inntrykk å se modige russere ta til gatene i Russland, og det er helt uholdbart når barn i Norge med russisk tilknytning opplever hets.

Russlands uprovoserte angrep på Ukraina utfordrer europeisk sikkerhet på en måte vi ikke har sett siden andre verdenskrig. Ukraina har et desperat behov for å forsvare seg. Regjeringens beslutning om å sende militært materiell, inkludert våpen, til Ukraina er ikke en enkel beslutning. Det er krevende og har mange dilemmaer, som også ble belyst i spørretimen i går, og som har vært diskutert i partiene. Et stort flertall i denne sal har stilt seg bak regjeringens beslutning. Norge har et ansvar for å støtte Ukrainas legitime rett til å forsvare seg, sitt folk og sin suverenitet.

Det er verdt å merke seg statsministerens understreking av at disse donasjonene i denne ekstraordinære situasjonen gjøres innenfor rammene som har ligget fast siden 1960-tallet. Norsk lovgivning blir verken endret eller satt til side.

Vi er bekymret over krigføringens alvorlige konsekvenser for sivilbefolkningen. Situasjonen forverres av at Russland nå angriper byer og tettsteder med tunge våpen. Redegjørelsen viser at Norge tar et stort humanitært ansvar for å avhjelpe situasjonen med 2 mrd. kr til økt innsats i Ukraina. Denne støtten vil svare på det skrikende behov som befolkningen har.

Regjeringen har fra første stund vært tydelig på at Norge stiller opp for mennesker som nå flykter fra Ukraina. Det er det bred tilslutning til fra partiene her på Stortinget og fra det norske folk. Det er klokt at regjeringen koordinerer de norske løsningene med EU, for dette er en felles utfordring vi løser best i samarbeid. Krigshandlingene i Ukraina kan bli mer brutale i tiden som kommer. Krisen vil ha langsiktige konsekvenser for Norge og Europa. Det vil kunne kreve rask handling fra regjeringen og også mer langsiktige grep.

Jeg er glad for bred enighet i denne sal om den utenrikspolitiske linjen, og for at statsministeren understreker at Stortinget fortsatt skal involveres.

Det er tid for å stå sammen i solidaritet med det ukrainske folk.

Erna Solberg (H) []: Jeg vil få lov til å takke statsministeren for redegjørelsen.

Vi står i dag ved et veiskille i europeisk historie. Den freden vi har levd i, og som vi har kunnet ta for gitt, er utfordret på hensynsløst vis. For sivilbefolkningen i Kharkiv og Kyiv – og i byer overalt i Ukraina – er det ingen fred og frihet. Tryggheten er erstattet med bomber, missiler og kamphandlinger.

Putins regime igangsatte sin hensynsløse aggresjon mot Ukraina. I 2014 annekterte Russland Krim-halvøya og har siden støttet separatister i Luhansk og Donetsk. Dette var et angrep på en suveren stat, og angrepet ser vi nå i full skala. Verdenssamfunnet kan ikke finne seg i dette, og russiske påskudd for invasjonen er falske.

For Høyres del mener vi det er helt riktig både å bidra med humanitær hjelp, med militært utstyr og med å ta imot flyktninger – og ikke minst stå sammen med våre allierte og mange andre land når det gjelder innføringen av sanksjoner mot russiske interesser.

Dette er en krig, og det er flyktninger i våre nærområder. Norge kan og skal spille en aktiv rolle i å bistå det ukrainske folket, og jeg er glad for at regjeringen nå har fortolket 1967-vedtaket slik at det også åpner for at vi kan bidra med militært utstyr.

I det forferdelige vi ser nå, legger vi også merke til at demokratiets idealer lever. President Zelenskyj, som jeg tror har rørt oss alle med sitt mot og sin standhaftighet, gjentar at hans folk kjemper for sin frihet og for demokratiske verdier. Det gjelder også for responsen fra hele det ukrainske folket i den kritiske situasjonen de befinner seg i. Det motet og den innsatsen vi ser, er en understrekning av hvor viktig forsvarsvilje er i krig. Det er både imponerende og rørende å se.

Dette er tiden for å fordømme russisk aggresjon. På sikt må vi være klar over at utfordringene vil stå i kø – noen også her hjemme. Vi står midt i en propagandakrig med falske nyheter og forsøk på å villede. Hittil har de russiske propagandaforsøkene vært amatørmessige, men vi må nå forberede oss på at det vil bli mer av dette fremover. Det er viktig å bygge vårt folkelige forsvar mot propaganda og villedning.

Krigen vil også ha konsekvenser for norsk økonomi og norske bedrifter. Der må vi bidra til å være forutseende.

De mange ukrainere som bor i Norge, skal vite at vi står helt og fullt på deres side. De har vår medfølelse og støtte, og vi skal bidra. Men vi skal også huske på at det bor mange russere i Norge, som ikke har hatt noe å gjøre med aggresjonen som er igangsatt av Putins regime. De skal også være trygge her. De skal slippe å motta kritikk eller oppleve trakassering for handlinger de ikke har noe ansvar for. Det må slås fast at dette er Putins krig, ikke det russiske folkets krig.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt oss har endret seg radikalt. Jeg er glad for at regjeringen også melder at den vil komme tilbake og se på hvilke konsekvenser det har. Vi må analysere konsekvensene dette har for vårt forhold til Russland i årene som kommer, men også hva det har å si for vårt samarbeid med EU og NATO. Samarbeidet er i stor sikkerhetspolitisk utvikling.

Europa og demokratiske stater står i dag samlet. Vi har vist at vi evner å tale med felles røst, og at vi hegner om våre grunnleggende verdier. Det er dette vi forutsetter at Norge skal gjøre også fremover. Dette er tiden for å stå samlet bak demokrati og frihet og ikke minst fred for det ukrainske folk.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg vil takke statsministeren for redegjørelsen.

Vi står midt i en alvorlig tid. Det er krig i Europa, og russisk aggresjon viser seg fra sin verste side. Folket i Ukraina opplever vold og lidelse. Det er nesten ikke til å tro, og jeg tror det føles utrygt for oss alle. Senterpartiet står bak den klare fordømmelsen av Russlands militære angrep på Ukraina. Angrepet er et alvorlig brudd på folkeretten. Norges holdning er klar: Vi skal stille opp for Ukraina i tida som kommer.

Senterpartiet mener det er viktig at regjeringen i møte med den prekære humanitære situasjonen har besluttet å sette av 2 mrd. kr for å avhjelpe den humanitære situasjonen og hjelpe mennesker på flukt. Samtidig er regjeringen klar til å ta imot flyktninger i Norge, og jeg er enig i statsministerens uttalelse om at norske kommuner har stor vilje til å ta imot mennesker på flukt i dagens situasjon. Det er også gode grunner til de vurderingene som gjøres omkring kollektiv beskyttelse.

De felles økonomiske sanksjonene som Norge nå kommer til å være en del av, kommer til å bli harde. De kommer til å merkes. Samtidig vil også det norske oljefondets midler trekkes ut av Russland på en planmessig og kontrollert måte, og Equinor vil avslutte sin virksomhet i landet. Det er viktig.

Regjeringen har i løpet av den siste uka fattet viktige, men også vanskelige tiltak – tiltak som en har brukt tid på vurderingen av. Tida er brukt for å sikre gode løsninger som man også kan stå til ansvar for i ettertid. En av de vurderingene gjelder eksport av våpen. Etter konsultasjoner med Stortinget har regjeringen besluttet å donere våpen og øvrig forsvarsmateriell til Ukraina. Senterpartiet støtter den beslutningen.

Ingen kan egentlig i dag si hvordan denne krigen kommer til å utvikle seg. Bildet endres dag for dag, og Senterpartiet mener derfor at dette ikke er tida for eksperimenter eller overraskelser i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Vi må være forutsigbare og gjenkjennelige i sikkerhetspolitikken. I Norge har vi vanligvis brukt å samles om den sikkerhetspolitiske kursen. Vi har søkt konsensus. Det har vært en linje som har bidratt til styrke i vanskelige tider. Derfor er den tida vi nå står foran, også en tid for drøftinger og tillit over partigrenser og for gode beslutninger som har bred støtte.

Senterpartiet har bestandig ment at NATO er en bærebjelke i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Samvirket med våre NATO-allierte viser seg tydelig i disse dager. I tillegg er et sterkt forankret nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid et fundament for vår militære sikkerhet, og behovet for tette kontakter til både våre atlantiske og europeiske samarbeidspartnere viser seg også i disse dager.

Jeg har lyst til å understreke det statsministeren sa om behovet for å styrke vårt nasjonale forsvar. Jeg tror også det i tida framover er behov for å styrke den sivile beredskapen og matvareberedskapen i Norge. Det er også områder der jeg håper det er mulig å drøfte med stor tillit på tvers av partigrensene – hvordan vi kan øke produksjonen av mat i Norge, både matkorn og andre matvarer, og hvordan vi kan heve den sivile beredskapen i landet vårt.

Russlands krig mot Ukraina får også konsekvenser for det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland, også i nordområdene. Vi reduserer kontakten med russiske myndigheter, og det er viktig at vi står sammen med våre allierte om sanksjoner og den harde linja mot Russland. Samtidig vil jeg understreke det statsministeren sa om at vi må beskytte noen kanaler for dialog som er av direkte betydning for nasjonal trygghet og sikkerhet.

Så er det viktig å si, som flere av talerne her har pekt på: Alle tiltak som nå treffes, er rettet mot Putin. De er rettet mot regimet. De er rettet mot myndighetene i Russland, ikke mot enkeltmennesker som kommer fra Russland.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Takk for redegjørelsen. Kampen mot totalitære regimer må tas igjen og igjen, enten det er kommunisme, nazisme, fascisme eller islamisme. Russlands historie er dessverre en historie om de privilegerte få som styrer og undertrykker de mange, en historie full av hensynsløs vold mot egen befolkning, og det er en historie der menneskeliv er lite verdt for dem som styrer. Russlands krig i Ukraina er dypest sett en krig mellom diktatur og demokrati, en krig mellom en despot og en lovlig valgt president, en krig mellom tvang og frihet. For oss som vokste opp på 1980-tallet, er den frykten vi kjenner på nå, gjenkjennelig. Under den kalde krigen var det en underliggende frykt for krig, og vi har i mange år trodd – eller håpet – at dette ikke kunne skje igjen.

Putin er den første siden Hitler som invaderer et land på vårt kontinent, og det er et historisk øyeblikk vi gjerne skulle vært foruten. Det er i denne tiden viktig å holde fast på to hovedprinsipper: Vi må stå på rett side, og vi må stå samlet. Vi står med Ukraina og det ukrainske folket. Vi støtter de russerne som våger å utfordre despoten. Vi står sammen med Europa og med våre allierte i NATO og samarbeidspartnere i andre verdensdeler. Vi beundrer og er imponert over president Zelenskyj. Vi ser en modig statsleder og et modig folk som kjemper for sin frihet og for sin overlevelse mot en despot og en overlegen militærmakt.

For Fremskrittspartiet er kampen mot tvang, ufrihet og diktatur helt grunnleggende. For Fremskrittspartiet er det frihet for enkeltmennesket som er helt grunnleggende. Vi støtter det regjeringen så langt har gjort. Vi støtter at regjeringen sender våpen, selv om det er noe vi ikke tar lett på. Vi støtter at det settes av 2 mrd. kr til humanitær hjelp, men mener at denne bevilgningen må økes med ytterligere 3 mrd. kr.

Vi er et lite land, men vi er Russlands naboland. Derfor setter det oss i en særstilling. NATO-alliansen er grunnleggende for vår sikkerhet og vår frihet. Derfor skal vi være med på å styrke denne og stå sammen med våre allierte. Og det er skremmende at SV og Rødt vil melde Norge ut av NATO.

Norges forsvarsbudsjett og satsing på forsvar må styrkes i årene som kommer. Krigen utfordrer oss på mange områder. Ukraina og Russland er blant verdens største eksportører av korn, og flere aktører har advart mot en potensiell global matmangel. Det kan destabilisere land og regioner. Derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag i dag om at vi må ta grep i Norge og sikre økt matkornproduksjon. Det holder nå ikke med ord fra regjeringen; det er viktig at bøndene får vite hvilke rammebetingelser som skal gjelde, slik at vi får dem til å produsere dette når de nå skal i gang med våronna.

Ukraina er vårt nærområde. Da må vi, sammen med resten av Europa, være med på å ta et særlig ansvar. Derfor skal vi stille opp også for flyktninger.

Europa har tross mange advarsler bygget ned energiproduksjonen for å nå symbolske klimamål og gjort seg mer avhengig av russisk gass. På denne måten har man flyttet makt og innflytelse til Russland. Det har vært et grovt feilgrep, det erkjenner flere nå. Og utenriksministeren viste i går i spørretimen til at flere av dem som har vært kritiske til norsk olje- og gassproduksjon, nå har snudd og ser hvor viktige vi er for energisituasjonen i Europa og for å kunne redusere Putin og Russlands makt.

I Norge står partiene som vil legge ned olje- og gassnæringen, fast på en uansvarlig symbolsk klimapolitikk som i realiteten vil øke makten til Russland og andre land på energiområdet. Fremskrittspartiet mener vi må ta ansvar, sette i gang den 26. konsesjonsrunden, ta vare på den oppgaven som vi nå har som et viktig energiland i Europa, og ikke la SV og andre sette kursen i denne politikken.

Vi står overfor en ny tid som vi trodde var forbi, der makt går foran rett, og der det vi tenkte tilhørte historien, har blitt en realitet. Vi må forberede oss på en mer usikker verden. Vi må kjempe for fred, sikkerhet, demokrati og frihet. Det kommer ikke av seg selv.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg vil takke statsministeren for en svært god redegjørelse og for at vi fikk anledning til å ha det sterke øyeblikket da Stortinget tok imot Ukrainas ambassadør.

Det er noen bilder fra de siste dagene som jeg tenker illustrerer godt hva vi står overfor. Det ene er avstemningen i FN om fordømmelsen av invasjonen, hvor de fire landene som sto sammen med Putin, var Syria, Nord-Korea, Hviterussland og Eritrea. Det er bildene fra Moskva av fem barn i alderen 7–11 år som ble tatt med av politiet da de kom med plakater med budskap om fred og ville legge ned blomster ved den ukrainske ambassaden. Det er også bildene fra Kharkiv og andre ukrainske byer hvor boligområder og skoler bombarderes med stadig tyngre skyts. Jo vanskeligere det viser seg for Putins styrker å erobre landet, desto mer brutal blir krigføringen.

Alt dette – brutaliteten i angrepet på Ukraina, brutaliteten i undertrykkingen av krigsmotstanden i Russland, den stusslige samlingen av venner Putin har igjen i FN – sier alt om hva slags krig og hva slags regime vi står overfor. Dette er en imperiekrig. Det er ikke et land som er ute etter sikkerhet, men en hersker som er ute etter å legge under seg og ta kontroll – en stormakt som tar seg til rette, og som setter Europa langt tilbake i tid. Det er et regime som uten omsvøp nå framstår som det det er: et aggressivt og undertrykkende diktatur, hvor én mann tar beslutningene, hvor undertrykking rammer alle som tar til motmæle, og hvor krig og vold mot naboland er en metode for å holde seg ved makten. Derfor handler denne krigen i Ukraina om demokrati mot diktatur, småstat mot stormakt, folkerett mot lovløshet.

Det kan vi ikke stå og se på. Norge må bidra til press mot russiske myndigheter og med hjelp til Ukraina. Det handler om press mot oligarkene og den russiske eliten som holder regimet oppe. Det gjelder tøffe økonomiske sanksjoner. Jeg er glad for det regjeringen gjør og har signalisert innenfor olje og gass. Det gjelder ekskluderingen av russiske banker fra SWIFT-systemet. Det gjelder nødvendigheten av en intensivering av kampen mot skatteparadiser fordi vi vet at skatteparadisene nå bidrar til å svekke effekten av sanksjonene. Den russiske eliten har en uforholdsmessig stor andel av sin rikdom i skatteparadiser.

Det gjelder behovet for nødhjelp. SV støtter varmt de 2 mrd. kr regjeringen allerede har varslet. Vi må være klar for å bidra med vesentlig mer. Det gjelder å stille opp for flyktningene. Dette er nå i ferd med å bli den raskeste flyktningstrømmen vi har sett i nyere tid. Det er i stor grad kvinner og barn som kommer, og Norge må være beredt til å ta sin del av ansvaret uten noe tak. SV er svært positiv til ideen om kollektiv beskyttelse.

Jeg vil også oppfordre regjeringen til å følge med på og ha kontakt med landene i Øst-Europa for å hindre diskriminering ved det som også er vår yttergrense gjennom Schengen-samarbeidet, og være årvåken med tanke på hva vi kan gjøre med de rapportene som nå kommer om høyreekstreme som jakter på flyktninger med en annen hudfarge enn hvit i disse områdene.

Ukraina har rett til å forsvare seg selv. SV støtter å sende militært beskyttelsesutstyr. Det er, som statsministeren også understreket – på svært redelig vis, synes jeg – reelle dilemmaer knyttet til det å sende våpen. Et flertall hos SV har sagt nei til å sende våpen nå, men samtidig uttrykt forståelse for regjeringens beslutning. Det er ulike syn hos oss, som det er i folket, men det handler bare om ulike syn på hva slags rolle Norge skal ta, ikke om ulike syn på hva oppgaven er. Oppgaven er solidaritet med Ukraina og motstand mot krigen.

Så er det lett å lage en konkurranse hvor partier kan overby hverandre med forslag til tiltak. Det kan noen ganger også være fristende å skape et inntrykk av at regjeringen nøler for mye eller bruker for lang tid. Jeg vil oppfordre alle Stortingets partier til ikke å gjøre det. Det er noen vurderinger som krever grundigere gjennomtenkning hvis de skal gjennomføres, enn om det skal være et presseutspill. Det er mye som står på spill, og da er det en styrke og en verdi i seg selv at vi klarer å stå mest mulig samlet i disse dagene.

Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt fordømmer på det sterkeste Russlands grovt folkerettsstridige angrep på Ukraina, og det er ingen tvil: Putin-regimet står 100 pst. ansvarlig for krigen. De omtaler invasjonen som en spesiell militær operasjon med det de kaller for fredsbevarende styrker. Den propagandaen lar vi oss ikke lure av. Russernes invasjon er en folkerettsstridig angrepskrig som ingen retorikk kan dekke over.

Ansvaret for angrepskrigen, for bombene som nå rammer soldater som forsvarer landet sitt, som rammer sivile, kvinner, menn, barn og eldre, ligger ene og alene på Putin-regimet. Det finnes ingen argumenter, ingen sikkerhetsinteresser, interessesfærer eller andre påskudd som kan bortforklare folkerettsstridig angrepskrig og de enorme menneskelige lidelsene som krigen medfører. Derfor må også Putin stilles til ansvar.

Det trengs et konsekvent forsvar for en regelstyrt verdensorden, som spesielt er i mindre staters interesse, og dermed en konsekvent motstand mot folkerettsstridig angrepskrig. Vi ønsker at Norge ratifiserer Roma-vedtektenes tillegg, som gir Den internasjonale straffedomstolen jurisdiksjon til å etterforske og også dømme ledere for folkerettsstridig angrepskrig, og at en sånn bestemmelse tas inn i norsk straffelov. Hvis det vedtas, kan Norge utstede en internasjonal arrestordre mot Putin. Resultatet er naturligvis opp til etterforskningen og domstolene, men la det være sagt med en gang: Vi vil jo se Putin bak lås og slå for denne forbrytelsen, og vi ønsker at Norge gjør alt det vi kan for å bidra til det.

Så er det viktig at vi samler oss om mest mulig treffsikre og kraftfulle sanksjoner og tiltak, som rammer både Putin og oligarkene rundt ham der det svir. I tillegg til internasjonale sanksjoner vil Rødt også kaste ut oligarkene fra norsk oljeindustri. Den økonomiske eliten som holder Putin ved makten, skal ikke belønnes med penger fra olje fra norsk sokkel.

Vi står sammen, i solidaritet med ukrainerne. De trenger nødhjelp, penger, medisinsk utstyr. Vi må finne måter både å videreføre og å øke hjelpen på, også om okkupasjonen skulle gjøre det vanskeligere å nå inn med forsyninger i tiden framover. Nå flykter millioner fra det nådeløse russiske angrepet, som rammer flere for hver dag som går. Rødt har foreslått å gi flyktningene beskyttelse kollektivt, etter modell fra måten vi hjalp bosniske flyktninger på under Balkankrigen. Norge må ta sin del av ansvaret og ta imot også vår del av dem som flykter fra krigen.

I vår unisone fordømmelse av det russiske angrepet er det viktig at vi husker på én ting: Dette er Putin-regimets krig. Vanlige russere er ikke våre fiender, og nå protesterer også mange i byer over hele Russland mot invasjonen. Det er arrestert tusener for å stå opp mot krigen. Den russiske fredsbevegelsen, som står skulder ved skulder med sine ukrainske søstre og brødre mot Putin-regimets krig, fortjener også vår støtte, fra Norge.

Målet vårt er å stanse den russiske aggresjonen, redde menneskeliv og hindre at krigen sprer seg og at Europa og Norge blir en slagmark i en større krig mellom atommakter. Vi må styrke fredsbevegelsen, styrke folkeretten og sikre at den håndheves, sånn at stormakter ikke kan bruke militærmakt for å tvinge sin vilje på andre uten å stilles til ansvar. Så må Norge styrke vår nasjonale forsvarsevne. Vi må gjenreise og modernisere invasjonsforsvaret, som ble bygget ned til fordel for krigføring i andre verdensdeler.

Til slutt: De russiske bombene kan ødelegge tv-stasjoner og bolighus og ta livet av uskyldige, men verken bomber eller stridsvogner kan stanse det ukrainske folkets vilje til å stå imot invasjonen og vinne tilbake friheten og selvstendigheten. Det bør inspirere oss. Uansett hva som skjer på slagmarken de neste dagene, uansett hvor lenge Russland har sin brutale krigføring gående, må vi love oss selv og befolkningen i Ukraina aldri å gi oss før Putin er tvunget på retrett fra Ukraina, før de har fått tilbake sin selvstendighet, og Europa har fått tilbake freden.

Guri Melby (V) []: Jeg vil starte med å takke statsministeren for å komme til Stortinget og redegjøre for regjeringens politikk overfor Ukraina.

At både han og utenriksministeren har valgt en linje der de er åpne for å vurdere alle mulige tiltak, mener jeg er klokt. Vi som folkevalgte har et ansvar for å gi regjeringen et bredt mandat til å støtte Ukraina og til å støtte våre NATO-allierte i regionen, og jeg er glad for at vi som opposisjon kan bidra konstruktivt til at Norge leder an med sin støtte til Ukraina.

Det vi ser og hører fra Ukraina nå, er svært dramatisk. Vi ser menn og kvinner som tidligere levde et helt vanlig liv, som nå forsvarer friheten sin med våpen i hånd. Vi ser mødre og fedre som har lært seg å lage molotovcocktails – og som kaster dem – familier som flykter fra russiske angrep, og mennesker som lever i enorme bomberom bygd for en annen krig. Det er ingen tvil om at det er ukrainerne som bærer den tyngste børen i dag. Nettopp derfor er jeg glad for at statsministeren viser vilje til å støtte dem både med våpen og med nødhjelp.

Ukrainerne kjemper modig for sin egen og for Europas frihet, men de kan ikke forsvare seg med molotovcocktails alene. Ukraina trenger våpen. Det norske bidraget så langt vil utvilsomt være et viktig bidrag, men jeg er redd for at dette bare er starten på en lengre krig der Norge må stille opp flere ganger framover.

I tillegg til våpen trenger ukrainerne også økonomisk støtte til å kjøpe det de trenger for å forsvare seg selv, og økonomisk er Norge faktisk en stormakt. Jeg håper Norge kan bidra med mer økonomisk støtte, også til å kjøpe våpen. Mitt forslag har vært at vi først bidrar med en engangsutbetaling på 1 mrd. kr. EU har også tenkt i disse baner og har etablert et eget fond for forsvarsleveranser under European Peace Facility. Hele ideen med fondet er å gi ukrainerne rask og effektiv tilgang til støtte som kan brukes til å anskaffe våpen de trenger for å forsvare sin egen frihet. Jeg mener vi bør se på om ikke Norge kan slutte seg til EUs fond og bidra gjennom det. Jeg var glad for å høre at utenriksministeren ikke var fremmed for denne vurderingen under gårsdagens spørretime, og jeg håper at dette er en måte Norge kan bidra på. Vi kjenner nå på at hver eneste time teller for Ukraina, og det er viktig at vår støtte kommer på plass så raskt som mulig.

Ukraina har bedt om våpen, de har bedt om nødhjelp, men de har også bedt om støtte til å stoppe russiske cyberangrep. Ukraina har allerede en imponerende evne til å avverge slike angrep, men Norge har også kapasiteter som kan bidra til å stoppe angrep på kritiske samfunnsfunksjoner i Ukraina. Jeg håper derfor at regjeringen ser på muligheten for å dele norske cyberkapasiteter med ukrainske myndigheter.

Det samme gjelder etterretning, og det har vært et ønske fra Kyiv om å dele mer etterretning som kan bidra til å opprettholde forsvaret av Ukraina. Ettersom Norge er NATOs øyne og ører i nord, er jeg overbevist om at dette er et område der vi kan bidra mer.

Jeg vil berømme statsministeren for spesielt to ting: for at regjeringen fullt og helt har stilt seg bak sanksjonene som kommer fra EU, men også for at de har tatt grep for å fryse oljefondets investeringer i Russland. Jeg mener det er helt avgjørende at Norge står sammen med EU i sanksjonene, men også at vi tør å innføre egne tiltak der det er relevant. Vi har en norsk sokkel som over tid har vært interessant for russiske økonomiske interesser. Vi har en banksektor som ligger nær den russiske, og vi har havner som daglig brukes av mange russiskkontrollerte skip, enten det er snakk om oligarkenes luksusyachter eller skip som handler med råvarer. Derfor er det viktig at vi også ser på om vi kan utestenge russiske selskaper fra norsk sokkel, nekte russiske skip anløp til våre havner eller nekte våre finansinstitusjoner muligheten til å opptre som korrespondentbanker for de store russiske bankene.

Det finnes ingen enkle avveininger i en situasjon som denne. Derfor er jeg glad for at både statsministeren og utenriksministeren er åpne for å vurdere alle tiltak. Det er et stort ansvar som nå faller på regjeringens rygg, og jeg er overbevist om at samarbeidet med Stortinget vil føre til bedre løsninger, samtidig som det styrker demokratiet vårt. Akkurat nå, i denne tiden, er det et selvstendig poeng.

Dette er ikke ukrainernes krig, det er heller ikke russernes krig – det er Putins krig. Våre liberale søsterpartier i Russland og Ukraina kjemper begge mot denne krigen, noen med våpen og noen med demonstrasjoner. De deler forståelsen av at denne krigen ikke kommer til å skape noen vinnere. Alle taper i denne konflikten. Framover må vi støtte alle dem som forstår at dette er en krig uten vinnere, og stå skulder ved skulder med ukrainerne, som nå kjemper for sin frihet.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk til statsministeren for en god og rørende redegjørelse.

Miljøpartiet De Grønne mener at regjeringen på kort sikt håndterer denne katastrofen i Ukraina riktig. Jeg er glad for at regjeringen allerede har varslet stor støtte til humanitær innsats, og vi støtter sanksjonene som regjeringen går inn på. Én ting må være klokkeklart: Alle ukrainere som vil flykte til Norge, må være velkomne.

På lang sikt er det viktigste våpenet for fred og frihet i Europa internasjonalt samarbeid. Derfor må vi i Norge strekke oss mye lenger enn vi er vant til for å støtte og samarbeide med fjerne og nære naboer om løsninger som er bra for oss, men som også er bra for dem.

Å sende våpen til en nasjon i krig er en svært tung beslutning for oss alle. Det bryter med norsk sedvane, og det bryter med Miljøpartiet De Grønnes prinsipper for fredspolitikk. Miljøpartiet De Grønnes landsstyre har likevel vedtatt å støtte at Norge gir våpen til Ukraina. Når et folk har fulgt alle fredens og diplomatiets regler, men likevel blir angrepet med våpen i sitt eget land, er det vår moralske plikt å bidra til at de kan forsvare seg. Ukrainerne ber om våpen. Vi må dessverre gi dem våpen.

Miljøpartiet De Grønne er fornøyd med at regjeringen har vært svært rask med å undersøke hvilke egne tiltak Norge kan bidra med i tillegg til de internasjonale, innenfor oljesektoren, Statens pensjonsfond utland osv. Vi ber om at dette arbeidet videreføres uten noe nøling.

Vi støtter også at Norge avbryter samarbeid med Russland på de aller fleste områder, også innenfor felt som f.eks. idrett. Men det russiske folket er våre venner og naboer. Også de lider under Putin-regimets undertrykkelse. Også russernes frihet og mulighet til demokrati må være et mål for vår støtte til ukrainerne. Derfor er jeg skeptisk til sanksjoner på ett område: kultur. Kulturelt samarbeid vedlikeholder båndene til det russiske folk og gjør det lettere å bygge opp samkvem med Russland når Ukraina er fritt igjen. Jeg er derfor glad for at kulturministeren har overlatt til kulturlivet selv å avgjøre i hvilken grad kultursamarbeid skal bremses.

Et av de få områdene hvor Norge gjør en forskjell i Europa, er energi. Energi er også en av de viktigste faktorene i konflikten i Ukraina og i Europa. Nå må det å bygge samarbeid og fred i Europa bli et overordnet mål for norsk energipolitikk. Putins overfall på Ukraina har gjort det uhyggelig klart for Europa hvor utrygt det er å være avhengig av fossil energi. Et lite tegn på dette er et lekket tysk regjeringsnotat som setter full strømdekning med fornybar energi som et mål innen 2035.

Selvsagt skal Norge på kort sikt levere alt vi kan av gass til europeiske land som trenger det, og vi bør gjøre det billig. Men mandag minnet en ny FN-rapport oss om at klimatrusselen er en like eksistensiell trussel som krig i Europa. Klimaproblemet forsvinner dessverre ikke, selv om det også er krig i Ukraina. En langsiktig norsk fredspolitikk er altså en politikk som bidrar til løsning på begge disse krisene. De som nå foreslår å trappe opp norsk olje- og gassleting for å levere mer fossil energi til Europa om to, tre eller fire tiår, peker ut en politisk kurs som er det stikk motsatte av det Europa kommer til å velge. Det er det stikk motsatte av et ansvarlig klimapolitisk samarbeid.

Det Norge må gjøre, er å la fornybar energi være et av våre viktigste bidrag til et trygt Europa. Vi må si ja til økt energisamarbeid og økt overføringskapasitet for kraft mellom Norge og EU. Det vil øke energisikkerheten, for både Norge og Europa, styrke det internasjonale klimaarbeidet og styrke grunnlaget for langsiktig fred. Umiddelbart må målet for den planlagte havvindutbyggingen Sørlige Nordsjø II økes kraftig, og beslutningen om at strømproduksjon bare skal sendes til Norge, må omgjøres. Dette er ikke tiden til å snu ryggen til Europa.

Mennesker må betale en pris i krig som er utålelig. Når det skjer nær oss, er vi oppmerksomme på det. Når det skjer langt borte, er vi mindre oppmerksomme, men det er like ille. Ukrainernes heroiske kamp mot Putins ufattelig hensynsløse angrep rører og skremmer oss langt inn i hjertet, og det stiller helt nye krav til oss. Nå er vi nødt til å vise at vi er villige til å yte det som trengs, vi også.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Takk til statsministeren for en god redegjørelse, og takk til ambassadøren som er her. Jeg håper han tar med seg hjertevarmen fra både dette huset og det norske folket.

Et samlet storting står sammen med Ukraina og det ukrainske folket. Like unison er fordømmelsen av Putins invasjon av sin egen nabo. Det russiske angrepet er ulovlig, uprovosert og ikke minst uakseptabelt.

Vi ser at krigen krever stadig flere sivile ofre. Flere tusen barn, kvinner og menn har allerede mistet livet. Det er hjerteskjærende! Ansvaret ligger fullt og helt hos Putin. Historiens dom over Putins handlinger vil bli hard.

Etter en uke med denne meningsløse krigen er det vanskelig å se at Putin har oppnådd noe av det han ønsker. Russland har ennå ikke klart å kaste Ukrainas regjering. Motstanden har vært mye større og sterkere enn Putin forutså. Ukrainerne har mobilisert, og kampviljen er stor. Putin har ikke fått noen innrømmelser fra Vesten. Tvert imot opplever vi et mer forent og samlet EU enn noen gang før. Vi ser også et mer sammensveiset og resolutt NATO. I sitt eget land møter Putin begrenset, men likevel hørbar kritikk. Russland opplever internasjonalt å bli skjøvet ut i kulden. De økonomiske sanksjonene begynner å merkes, og det meste av europeisk og amerikansk luftrom er nå stengt for russiske fly.

Samtidig strømmer støtteerklæringene inn til det ukrainske folket, og den ukrainske presidenten anerkjennes og beundres for den måten han står opp på – mot det russiske militæret og for sitt folk.

Det var ikke dette Putin så for seg. Utviklingen gjør at Putin også blir presset. En ydmyket Putin kan bli enda farligere, enda mer brutal og enda mer hensynsløs. Vi ser bl.a. raslingen med atomvåpen og trusler mot land som støtter Ukraina. Desto viktigere er det at Europa, USA og de demokratiske landene står påle fast sammen og står opp mot den russiske aggresjonen.

Putins invasjonsstyrker angriper ikke bare Ukrainas selvstendighet, landets territorielle integritet og deres demokrati; det er også et angrep på hele det europeiske sikkerhetssystemet. Det er et slag mot freden som vi har tatt for gitt i veldig mange år, og et slag mot tryggheten vår og menneskeverdet. Ukrainas kamp mot en fullstendig overlegen militærmakt er også en kamp for demokrati, frihet og grunnleggende europeiske verdier.

Derfor er det vår plikt å hjelpe og støtte Ukraina, med både penger, mat og helsehjelp, og vi må følge opp de løftene vi gir om humanitær hjelp. Vi må tilby å ta imot flyktninger. Det er ikke nok å si at vi skal bidra når vi blir spurt. Norge må gå foran og tilby at vi skal ta imot.

Jeg er takknemlig for at veldig mange kommuner ønsker å ta imot flyktninger. Handlingen må følges opp med god kontakt med kommunene for å få opp mottakskapasiteten. Folk er villige – solidariteten og hjerterommet er stort, og kommunene har kapasitet etter flyktningkrisen i 2015. Det finnes også et lovverk for midlertidig kollektiv beskyttelse, som fungerte på 1990-tallet.

Russland kan når som helst legge ned våpnene, og krigen vil være over. Men hvis Ukraina legger ned våpnene, mister de sin frihet, sitt selvstyre og sitt demokrati. Ett innlegg har blitt delt mye i sosiale medier den siste tiden. Det handler om presidenten i Ukraina og hans innsettelsestale i 2019, der han skal ha sagt:

Jeg vil ikke ha opp bilder av meg på kontorene deres. Presidenten er ikke et ikon, et idol eller et portrett. Heng opp et bilde av barna dine, og se på dem hver gang du tar beslutninger.

Det tror jeg er et godt råd for de politiske beslutningene som nå skal tas i Europa og i denne salen. Vi trenger å ha ungene våre og barnebarna våre for øyet – våre barns frihet, våre barns trygghet og våre barns fred.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg vil takke alle partiene for en god runde og gode innlegg. Budskapet som kommer fra denne runden, er at det er bred enighet mellom partiene på Stortinget om hva vi nå står oppe i, lesningen av situasjonen, at vi har en angrepskrig i Europa, at det skjer brudd på folkeretten, og hvor ansvaret for dette ligger. Jeg opplever også at det har vært bred enighet om reaksjonene som Norge velger i denne situasjonen, de politiske reaksjonene i fordømmelsen av det som skjer, sanksjonene vi er en del av, den hjelpen vi gir, som er både økonomisk, humanitær og militær, og den humanitære rollen Norge spiller, der vi har lang erfaring, og at Norge også stiller på lag med andre europeiske land for å håndtere flyktningkrisen.

Jeg har lyst til å si noe om rammen dette skjer i, for det er viktig for hvem Norge er og hvordan vi opptrer. Når det gjelder sanksjonene, har det vært viktig for regjeringen at vi gjør det i samarbeid med Norden og Europa. Her har vi EØS, her har vi den økonomien vi er en del av. Når vi skal tenke økonomiske sanksjoner, er det naturlig å tenke det i sammenheng med land som berøres ganske likt som oss.

Når det gjelder det humanitære, vil også det europeiske samarbeidet være viktig, f.eks. prinsippet om kollektiv beskyttelse. Det får betydning om flere land er enige om det, om hovedprinsippene for hvordan vi hjelper Polen, Slovakia, Romania, de landene som er langs grensen, og hvordan man eventuelt kommer fram til en fordelingsnøkkel hvis man skal avlaste disse landene. Temaet diskriminering ved grensene inn til Europa, avhengig av hudfarge osv., ble tatt opp. Det er vi klar over, det tar vi opp med de europeiske landene i samarbeidet vi har der.

Det er også godt å høre i denne debatten at vi har en god og realistisk forståelse av sikkerhet i bredt. Det gjelder selvfølgelig sikkerheten til Norge, vår territorielle sikkerhet, men også den større samfunnssikkerheten, over mot det vi kaller sammensatte hybride trusler, totalforsvaret, kommisjonen som er nedsatt, cyberutfordringen – og mat, som det ble sagt. Dette er et tema vi er opptatt av i regjeringen, at vi nå, i samarbeid med norsk landbruk og jordbruk, skal tenke på hvordan vi produserer i Norge for de behovene vi har, også i en situasjon som endrer seg.

Det er en særskilt rolle knyttet til energi, som ble tatt opp i flere av innleggene, og det merket jeg også for en uke siden i møter med europeiske ledere. Norge assosieres med energi. Som jeg sa, blir nå energi og politikk knyttet veldig tett sammen, og det er ikke rart. I norsk erfaring de siste 50 årene har vi lagt vekt på å skille energi og politikk. Vi produserer og selger vår energi, og vi politiserer den ikke. Vi har et Statens pensjonsfond utland, som er vedtatt med regler her i Stortinget, men som opererer der ute i markedene på en forutsigbar måte. Det krever en klok balanse fra oss.

Vi skal stå ved våre gassleveranser. Men det er ikke til å misforstå: Europas satsing er på fornybar. Det er der de har en stor oppgave. Det ble nevnt Tyskland og deres ambisjoner. Alle land ser at de må opp med fornybarandelen nå når kjernekraft og kull går ned. Det kan bli justeringer i det i den tiden man er i nå, men det er ingen tvil om at det er den veien de går, og der skal også Norge være med. Det er det de ber om. Og det er jo der sammenhengene mellom denne sikkerhetspolitiske krisen og klimapolitikken på sikt får betydning, og det har også betydning hvordan Norge innretter seg i forhold til samarbeidet med Europa. Det med å være forberedt på 55 pst. kutt i 2030 – og alt det har å si for økonomien – får faktisk en stor betydning akkurat her.

Regjeringen er klar over sin rolle og sitt ansvar i utenrikspolitikken. Jeg vektla betydningen av nær kontakt med Stortinget. Jeg er helt enig med representanten Lysbakken i klokskapen i at vi bruker tid. Selv om noen beslutninger må tas raskt, skal vi også ha tid til å tenke grundig igjennom konsekvensene av det som nå skjer. Det er viktig å opptre på en måte som gjør at vi retter innsatsen mot rett sted, der det har effekt, tilpasset, og at det vi gjør, er forankret i våre verdier, at de er tydelige og ikke til å misforstå. Dette er en tid med økt spenning, hvor vi skal unngå misforståelser om hensikter og handlinger. Det er da viktig for et land som Norge at det vi gjør av betydning, skjer sammen med andre. Vi har gode allierte, vi har gode partnere, vi lever i Norden, som nå trekker mer sammen, og etter denne debatten føler jeg at vi har gode spor å jobbe med videre. Jeg understreker hvor alvorlig tiden vi lever i, er, men er styrket av det samholdet vi nå har på tvers av partiene i denne sal.

Presidenten: Kommentarrunden er dermed avsluttet.

Presidenten vil foreslå at statsministerens redegjørelse om krigen i Ukraina vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.

Sak nr. 2 [11:30:08]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Audun Lysbakken, Grete Wold og Freddy André Øvstegård om lønnsmoderasjon for høytlønnede i staten (Innst. 156 S (2021–2022), jf. Dokument 8:22 S (2021–2022))

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke resten av medlemmene i komiteen og komitésekretæren for samarbeidet ved behandlingen av denne saken.

Vi debatterer i dag forslag fra SV om lønnsmoderasjon i staten, der det er foreslått at Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at taket for samlet godtgjørelse for ansatte i staten, inkludert eventuelle tillegg og pensjon, ikke skal være på høyere nivå enn de ordningene som til enhver tid gjelder for statsministeren. Vi behandler også forslag fra SV om at Stortinget ber regjeringen innføre et lønnstak for ledere i staten på 15G og lønnsfrys for nåværende ledere med lønninger over dette nivået.

Komiteen hadde planlagt en høring, men høringen ble dessverre avlyst da ingen høringsinstanser meldte seg på.

I komiteens innstilling er de ulike partienes syn godt uttrykt, og jeg legger til grunn at partiene senere vil redegjøre mer om det selv.

Det framsettes i dag fem forslag fra et mindretall. Det har skjedd en inkurie, Rødt skulle stått inne i forslagene nr. 1 og 2 fra SV, så til sammen er det fem forslag fra et mindretall.

Likevel er det viktig å trekke fram at komiteens tilråding her i dag fremmes av en samlet komité når vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget som skal gjennomgå lederlønnssystemet i staten, har lagt fram sin rapport. Det er også viktig at det i komiteens innstilling og merknader som framkommer her, står at «det er tverrpolitisk enighet blant partiene på Stortinget om at det bør vises moderasjon i lønnsutviklingen blant høytlønnede ledere i staten».

Så vil jeg ta for meg Rødts kommentarer til saken som behandles.

Ledere i offentlig sektor er de lønnstakerne i Norge som har hatt aller sterkest lønnsvekst i perioden 1997 til 2020. Det viser konklusjonene til Jørgen Tveit Sandberg i en masteroppgave han leverte hos Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo i 2021, som tar for seg lønnsutviklingen til over 40 000 ledere i offentlig sektor. Lønnsveksten til ledere i offentlig sektor sett under ett generelt var i disse årene på 64 pst.

Det er på høy tid å snu denne utviklingen, for vi vet at forskjellene i Norge er økende. Og ja, vi har over 115 000 barn som vokser opp i fattigdom i dette landet. Toppledere i offentlig administrasjon har i dag en snittlønn på 1,2 mill. kr, kunne vi lese i Dagsavisen 21. februar, og det er 100 000 kr over direktørnivået i det private næringslivet.

Rødt mener at staten ikke kan være lønnsledende. Kutt i lederlønninger i staten vil være et effektivt tiltak for å jevne ut lønnsforskjellene mellom dem som tjener mest og dem som tjener minst i staten, men også for å sende ut et viktig signal om at staten skal ha en lønnspolitikk som er under kontroll, og ikke ute av kontroll. Norge er ikke tjent med at ledere i offentlig sektor skal utvikle seg til en egen lønnsadel, og jeg registrerer at regjeringen i dag – og kudos for det – varsler at utvalget som skal se på de statlige lederlønningene, også skal vurdere tiltak som reduserer lønnsforskjeller. Det vil jeg berømme regjeringen for, men allerede i dag haster det med tiltak som bremser lønnsgaloppen. Derfor foreslår Rødt:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart iverksette lønnsfrys for ledere i staten på Statens lederlønnssystem (SLS) i påvente av fremleggelse av rapporten til utvalget som gjennomgår lederlønn i staten.»

Og la meg minne om at lønnsfrys for ledere i staten er noe også representanter fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har snakket varmt om før stortingsvalget, da de var i opposisjon.

Det er viktig å se på dette med en helhet i statsforvaltningen, statlig eide selskaper og statsforetak, for lønningene i de deleide og statlig eide selskapene og foretakene har skutt i været, og her trengs det også umiddelbare grep. I slutten av februar ble det kjent i media at konsernsjefen i Statkraft f.eks. kan tjene 4,4 mill. kr ved å jobbe i en 50 pst. stilling. Tenk om det hadde vært sånn for alle de andre i arbeidslivet som kjemper år ut og år inn for å få en hel stilling, bl.a. de som jobber i helsesektoren, eller de som jobber i dagligvarebransjen. Men det viser seg dessverre nok en gang at det er stor forskjell på Jørgen hattemaker og kong Salomo. Derfor ber Rødt i dag om at

«Stortinget ber regjeringen endre retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel, slik at det legges til grunn at selskaper der staten er majoritetseier, skal følge statens retningslinjer for lederlønn.»

Rødt foreslår også:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bruken av variabel lønn og bonusordninger begrenses, samt at størrelsen på pensjonsordninger og sluttvederlag for ledende ansatte på Statens lederlønnssystem (SLS) i staten, foretak og selskaper med statlig eierandel gjennomgås med mål om reduksjoner i samlet godtgjørelse.»

Vi må få kontroll på denne lønnsgaloppen. Med dette tar jeg opp forslagene fra Rødt som referert.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Tobias Drevland Lund har da tatt opp de forslagene Rødt har i saken.

Lene Vågslid (A) [] (leiar for komiteen): Dette er ein viktig debatt. Forskjellane i Noreg er store, og dei aukar. Det er ingen tvil om at saka er viktig for Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa. Me har vore tydelege i Hurdalsplattforma på at me vil lage nye retningslinjer for leiarløningar og andre typar godtgjersler i staten.

Det er hyggeleg å få ros frå partiet Raudt, for me har jo sagt i samband med behandlinga av denne saka at me vil oppdatere mandatet til det utvalet som skal levere rapporten sin til sommaren, i ljos av Hurdalsplattforma. Så det er gledeleg å sjå at statsråden allereie i dag har oppdatert mandatet i tråd med det me har sagt.

For regjeringspartia er det viktig at me støttar at system for leiarløningar, lønsnivå og lønsutviklinga til toppleiarar blir sett på og vurdert nøye, akkurat slik statsråden har svart komiteen. Regjeringa har òg varsla at ein vil bruke det statlege eigarskapet for å fremje fellesskapets interesser, for å få moderasjon i leiarløningar og for kraftig å redusere bruken av bonusar i private selskap der staten er heil- eller deleigar. Regjeringspartia er opptekne av at dette skal bidra til å redusere lønsforskjellar i samfunnet. Me har òg ein veldig offensiv næringsminister, som veldig kort tid etter at Arbeidarpartiet og Senterpartiet kom i regjering, sende eit tydeleg brev til 26 selskap der fellesskapet gjennom staten eig aksjar. Det er òg viktig for regjeringspartia at me gjennom normale prosessar og innanfor rammene til aksjelova vil arbeide med å fremje moderasjon i leiarlønsoppgjer i selskap der staten er ein eigar. Staten forvaltar eigarskapet i 71 bedrifter som har ein samla verdi på nærmare 900 mrd. kr. Det statlege eigarskapet er fellesskapet sitt, og aksjane til folket må forvaltast på ein skikkeleg måte. Eg er glad for at regjeringa er i gang med å utarbeide ei ny eigarskapsmelding, og der kjem ein til å kome tilbake til fleire konkrete tiltak for korleis ein kan bidra til moderasjon i leiarlønsutviklinga.

Eg vil òg vise til statsrådens svarbrev, der det kjem fram at løn i staten, som er ein del av det statlege tariffområdet, blir fastsett med heimel i hovudtariffavtala og dessutan sentrale og lokale særavtaler. Det er eit poeng i debatten at i alle fall eit fleirtal i komiteen er oppteke av å minne om at det ikkje er éin part i slike forhandlingar, og det er heller ikkje aktuelt for eit fleirtal i komiteen å støtte forslag som grip inn i lønsforhandlingane til partane.

Det er eit forslag som omhandlar pensjon. Der har me òg fått svar frå statsråden, som viser til at maksimalt oppteningsgrunnlag for alderspensjon allereie er på 12G.

Det går heller ikkje å diskutere utfordringar med leiarløn utan å snakke om helseføretak. Det har me vist til i innstillinga. Me har ein helseminister og ei regjering som er opptekne av at det skal visast moderasjon her. Me kan ikkje ha det slik at helsesektoren skal vere lønsleiande. Me meiner at lønsutviklinga blant toppleiarar i helseføretaka òg må vurderast på ein heilskapleg måte, at rekrutteringsomsyn må sjåast opp mot andre omsyn, og at ein må gjere vurderingar som omhandlar handlingsrom ut over løn, for å gjere stillingane attraktive.

Heilt til slutt er eg glad for at det er ein samla komité som ønskjer at regjeringa skal kome tilbake til Stortinget på eigna måte når utvalet som ser på leiarlønningar i staten, har levert rapporten sin.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Det er nesten litt surrealistisk å diskutere lederlønninger i staten etter den innledningen vi hadde på dagen i dag, men det er nå engang sånn det er. Lederlønninger i staten engasjerer, og jeg er glad for den brede enigheten som er i komiteen, og som har vist seg i merknadene.

Solberg-regjeringen nedsatte i mars 2021 et utvalg som skal gjennomgå lederlønnssystemet i staten, og utvalget skal som sagt levere sin rapport i juni i år. Derfor mener vi i Høyre at det er helt prematurt å behandle spørsmålet om lønnsmoderasjon for ledere i staten nå, og vi fremmet derfor forslag i komiteen om at regjeringen skal komme tilbake til saken når utvalget har lagt fram sin rapport.

Høyre er enig med statsråden, som i sitt svar til komiteen viser til at lønn i staten, som er en del av det statlige tariffområdet, fastsettes med hjemmel i hovedtariffavtalen samt sentrale og lokale særavtaler. Dette er framforhandlede avtaler, hvor staten er en av flere parter. Jeg er glad for at flertallet i komiteen støtter regjeringens vurdering av at det følgelig ikke er mulig for staten ensidig å sette et tak for godtgjørelser for statens ansatte som lønnes etter disse avtalene, og at flertallet heller ikke vil støtte forslag som griper inn i partenes lønnsforhandlinger.

Innenfor det statlige tariffområdet er det ca. 200 toppledere og virksomhetsledere, hvorav ca. 90 lønnes etter hovedtariffavtalen og resten er på statens lederlønnssystem. Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som fastsetter retningslinjene for statens lederlønnssystem. Per nå er maksimal lønn 2 mill. kr, og denne grensen har ikke vært justert siden 2015. Toppledere som ikke er på statens lederlønnssystem, lønnes etter hovedtariffavtalen. Høyre vil ikke på noen måte pålegge staten et ensidig tiltak knyttet til de toppledere som avlønnes etter hovedtariffavtalen, som altså er framforhandlet mellom partene i arbeidslivet. Vi ser fram til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget som skal gjennomgå lederlønnssystemet i staten, har lagt fram sin rapport.

I tillegg til det representanten Vågslid sa om mandatendringen, har jeg bare lyst til å si at utvalget skal vurdere både lønnsmodell, retningslinjer og praktisering, og som en del av dette arbeidet skal utvalget sammenlikne grupper i både privat og offentlig sektor. Mandatet ble også etablert i samarbeid med hovedsammenslutningen, og de er også referansegruppe for utvalget.

Grete Wold (SV) []: Store økonomiske forskjeller er gift for et samfunn. Nettopp derfor er det viktig at staten og våre offentlig eide foretak går foran som gode eksempler i lønnspolitikken. Vi ser at noen trekker uforholdsmessig mye ifra i samfunnet i dag, og det bidrar til en ulikhet vi ikke har hatt i Norge tidligere. De fleste av oss liker å framstille Norge som et land med små forskjeller, og vi understreker betydningen av nettopp det. Det er et bilde som holder på å slå alvorlige sprekker. Når vi i staten ser en voldsom vekst i antall ledere på kort tid, og at deres goder og lønnsnivå i forvaltning og statseide selskaper ligger skyhøyt, ja, da må vi ta politiske grep. Tydelige signaler må sendes. Regjeringen har også adressert dette problemet, som har vært nevnt herfra i dag, og vi forventer at man tar et oppgjør med denne ukulturen raskt.

Jeg slutter meg til rosen som er blitt gitt av det arbeidet som er påbegynt, og jeg håper at vi nettopp får et oppgjør med den kulturen der ledere i statlige virksomheter og departementer kan tjene mer – ja, mye mer – enn det statsministeren, som tross alt har det øverste ansvaret, gjør. Det er få jobber som krever større ansvar, behov for kompetanse, arbeidskapasitet og ikke minst vilje til å ta krevende avgjørelser enn den statsministeren i et land har. Det er derfor rimelig at denne jobben lønnes helt på topp i lønnsstigen.

Men det er ikke det vi ser. Rekordmange har nå høyere lønn enn statsministeren. For fem år siden var dette antallet ca. 100, men tallet på dem med høyere inntekt enn landets øverste leder har nå passert 300. Det viser en utvikling hvor vi får topptunge strukturer med stadig flere direktører for å løse våre statlige fellesoppgaver. Når disse i tillegg har hatt en lønnsutvikling uten sidestykke, framstår det helt uforståelig for dem som jobber minst like mye, som har et stort ansvar både for folk og for midler, men som får en brøkdel av disse millionlønningene inn på konto hver måned.

Vi er nå i utgangen av en pandemi hvor vi har blitt smertelig klar over hvor mange samfunnskritiske oppgaver vi må løse, og ikke minst hvilket lønnsnivå de fleste av de jobbene faktisk ligger på. Da er det umusikalsk at stadig flere ledere på fellesskapets midler har fastlønn, bonuser og pensjonsordninger verdt millioner. Vi trenger dyktige ledere for å lede våre innovative store virksomheter, men SV er overbevist om at vi kan rekruttere disse på et langt lavere lønnsnivå enn det vi ser i dag. Dette er sløseri med offentlige midler.

SV fremmer derfor dette representantforslaget, og vi hadde håpet på støtte fra litt flere partier for at ingen skal tjene mer enn landets statsminister, vår øverste leder. Samtidig setter vi pris på at det er satt i gang et arbeid, men vi kan allikevel allerede nå sende ut helt tydelige signaler om hva vi som politikere ønsker.

Med dette vil jeg ta opp de forslag som foreligger fra SV.

Presidenten: Da har representanten Grete Wold tatt opp de forslagene hun refererte til.

Heidi Greni (Sp) []: Et av kjennetegnene ved det norske samfunnet og norsk arbeidsliv, og en av grunnene til at vi har hatt små forskjeller mellom folk i Norge, er at vi har hatt små forskjeller i lønn sammenlignet med de fleste andre land.

De siste tiårene har vi derimot sett at det har vært en økning i lønnsspennet også her i Norge. Avstanden mellom de med de laveste og de med de høyeste månedslønningene er blitt betydelig større, og det før vi tar hensyn til bonus- og ulike avlønningsordninger utover den ordinære lønnen. I 2017 var månedslønnen til de 10 pst. best betalte 3,5 ganger så stor som gjennomsnittslønnen til de 10 pst. dårligst betalte. For 20 år siden var dette forholdstallet 2,8. Denne utviklingen er uheldig.

For Senterpartiet er det derfor ingen tvil om at vi må ta grep for å redusere lønnsforskjellene i Norge. Det er helt avgjørende at vi klarer å snu denne utviklingen dersom vi skal klare å opprettholde et samfunn med høy tillit og små forskjeller mellom folk. Derfor har regjeringen allerede gjennomført og varslet en rekke grep mot høye lederlønninger i staten. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har vært tydelige på at vi vil bruke det statlige eierskapet vårt til å fremme fellesskapets interesser, bl.a. gjennom moderasjon av lederlønninger.

Allerede i høst sendte derfor kommunal- og distriktsministeren brev om regjeringens syn på lønnspolitikk til styrelederne i 26 selskaper der fellesskapet gjennom staten er aksjeeier. Arbeidet må selvsagt gjøres gjennom normale prosesser og innenfor aksjelovens rammer, men et tydelig signal om at den nye regjeringen har en klar ambisjon om å fremme moderasjon i lederlønnsoppgjør, er viktig.

I sitt svarbrev til komiteen har ministeren vært tydelig på at regjeringen fokuserer på lederlønninger i offentlig sektor, noe som ble tydeliggjort ved at noe av det første finansminister Trygve Slagsvold Vedum gjorde tilbake i oktober, var å varsle lønnsfrys for ledere i det statlige tariffområdet. Det er gode signaler fra regjeringen og står i skarp kontrast til den forrige regjeringens holdning til statlige lederlønninger.

Arbeidet med å lage nye retningslinjer for lederlønninger og andre godtgjørelser i staten er godt i gang. Utvalget som skal gjennomgå lederlønninger, skal ferdigstille arbeidet sitt i juni, og regjeringen har varslet en ny eierskapsmelding for de 71 bedriftene staten eier. Her vil lederlønninger og særlig bruk av bonuser være sentrale temaer. Stortinget vil med dette i nærmeste framtid få en god mulighet til å ta gode og gjennomtenkte grep for å redusere lønnsforskjellene i Norge.

Hvis man ser de varslede grepene fra regjeringen i sammenheng med Senterpartiets og Arbeiderpartiets tydelige mål om at lederlønnsutviklingen i offentlig sektor ikke skal overskride det som er gjennomsnittlig lønnsutvikling i samfunnet, vil det utgjøre en kraftig pakke med treffsikre tiltak. Både styringssignalene som allerede er gitt, og uttalelser fra finansministeren, viser at dette er et område regjeringen vil prioritere.

Senterpartiet og Arbeiderpartiets politiske prosjekt handler om å redusere forskjeller mellom folk, både sosialt og geografisk. Vi skal gjøre hverdagen enklere for sykepleieren på Finse og vaktmesteren på Furuset. Og da er det rett, viktig og nødvendig at regjeringen bruker flere av de virkemidlene man har i den statlige lønnspolitikken, til å redusere – ikke øke – forskjellene i Norge.

Jeg er glad for at det er enighet i komiteen om at vi skal komme tilbake til denne saken når utvalget har lagt fram sitt arbeid.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: La meg innledningsvis få slå fast at lederlønnsutviklingen i staten skal følge den ordinære lønnsutviklingen i samfunnet. Enkelte år har dette dessverre ikke vært tilfellet. Det er derfor viktig å følge utviklingen nøye og sette inn tiltak når det er nødvendig. Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil lage nye retningslinjer for lederlønninger og andre typer godtgjøringer for ledere i staten. Vi vil også ha søkelys på tiltak som bidrar til reduserte lønnsforskjeller.

Jeg har merket meg diskusjonen om hvorvidt det skal settes et generelt tak på samlet godtgjørelse for ansatte i staten. Jeg må understreke, som også andre har vært inne på, at lønn i staten fastsettes med hjemmel i hovedtariffavtalen samt i sentrale og lokale særavtaler.

Det er i underkant av 200 toppledere i staten, hvor om lag 90 lønnes etter hovedtariffavtalen. Ved reguleringer av hovedtariffavtalen regulerer man også lønns- og ansettelsesvilkårene for disse lederne. Dette er framforhandlede avtaler der staten er en av flere parter, og det er selvsagt ikke mulig for staten ensidig å sette tak på godtgjørelser for statens ansatte som lønnes etter disse avtalene.

Det er ikke hjemmel til å gi ledere i det statlige tariffområdet skjulte goder ut over oppgitt lønn, og maksimalt opptjeningsgrunnlag for alderspensjon er 12G. Dette opptjeningsgrunnlaget er det samme som for andre ansatte i staten.

I premissene for representantforslaget omtales statsforetak og heleide statlige selskaper. Jeg minner da om at helseforetakene, statsforetak og statlig eide selskaper ikke er en del av det statlige tariffområdet. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har utarbeidet retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel. Arbeidsgiveransvaret for ledere i kommunal sektor ligger selvsagt hos kommunene.

I mars 2021 ble det, som nevnt i debatten, nedsatt et utvalg som skal gjennomgå lederlønnene i staten. Utvalget skal foreta en gjennomgang av lederlønnssystemet og vurdere styrker og svakheter ved dagens retningslinjer og praktiseringen av systemet. Mandatet er drøftet med hovedsammenslutningene i staten, som også utgjør referansegruppe for utvalget.

I lys av regjeringsplattformen har vi nå gitt lederlønnsutvalget et utvidet mandat. Utvalget skal også fremme forslag til hvordan statens lederlønnssystem kan bidra til reduserte lønnsforskjeller. I påvente av utvalgets konklusjoner og anbefalinger er det ikke hensiktsmessig å fryse lønningene på lederlønnssystemet utover det som allerede ligger inne i gjeldende retningslinjer.

Statens lederlønnssystem baserer seg på en avtale med hovedsammenslutningene. De topplederne som ikke er i det systemet, får sin lønnsutvikling i tråd med hovedtariffavtalen. Jeg vil derfor gå i dialog med hovedsammenslutningene om videre oppfølging når lederlønnsutvalgets rapport foreligger.

Lønnsforhandlingsmodellen og gjennomføringen av oppgjørene bygger på at lønnsveksten må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Denne modellen omtaler vi i dagligtale som frontfagsmodellen. Frontfagsmodellen innebærer at lønnsveksten i konkurranseutsatte virksomheter skal gjelde som en norm for øvrige forhandlingsområder. Statlige ledere er på lik linje med statlige ansatte også en del av denne modellen. Den norske modellen og tankesettet rundt frontfagsmodellen har tjent landet godt.

Jeg vil derfor senere i vår sende brev til alle departementene der det kommer tydelig fram at lønnsjusteringene i år for de som er i lederlønnssystemet, og andre toppledere, skal ligge innenfor frontfagsrammen.

I tråd med komiteens innstilling vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget som skal gjennomgå lederlønnssystemet i staten, har lagt fram sin rapport.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Jeg vil takke statsråden for en god gjennomgang av saken, men det blir for fristende for meg å stille spørsmål om når Stortinget kan forvente å få tilbakemelding fra regjeringen i saken. Vi vet jo at dette utvalget nå har jobbet i snart et år. Vil den nye utvidelsen av mandatet påvirke det sånn at det tar lengre tid? Og eventuelt: Når kan man da forvente å få svaret?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Som representanten sier, har utvalget nå jobbet en stund, og det er forutsatt at det skal levere sin innstilling nå før sommeren. Jeg kan ikke se at det tilleggsmandatet som er gitt, skal påvirke framdriften vesentlig. Så skal vi når utvalget har levert innstillingen, gå gjennom den.

Jeg nevnte også at vi vil ha dialog med partene, med hovedsammenslutningene, for å drøfte det, og vi vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Grete Wold (SV) []: Takk for en god redegjørelse og ikke minst for vilje til å ta tak i dette området.

Saken i dag er et forsøk fra SV på å bremse en utvikling som jeg tror de aller fleste opplever urimelig, og det viser også innleggene fra talerstolen i dag. Vi ser en stadig mer topptung statsforvaltning, og det gjelder ikke bare fastlønn, vi snakker også om bonusordninger, godtgjøringer, pensjonsordninger og beløp som helt åpenbart er urimelige. Så spørsmålet mitt til statsråden blir: Hvilke virkemidler ser statsråden for seg at han kan være villig til å bruke? Hvor tydelig vil man gå inn for nettopp å få kontroll på denne ukulturen?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Først: Det er satt ned et utvalg som nettopp går gjennom helheten her, og jeg tror det er en klok måte å gjøre det på. Det er også forankret med hovedsammenslutningene. Mandatet er bredt og har blitt enda bredere nå, etter det tilleggsoppdraget som regjeringen har gitt, og det er naturlig å avvente de forslagene som ligger der. Men så er det kommet fram i debatten at næringsministeren innenfor sitt område allerede har gitt et klart og tydelig budskap til de selskapene som ligger under ham. Jeg har også meldt at vi ser på ulike tiltak, herunder å gi melding om at tariffoppgjøret i vår skal gjennomføres i tråd med frontfagsmodellen.

Grete Wold (SV) []: Tusen takk for svaret. Jeg tror nok jeg – med flere – er litt nysgjerrig på statsrådens holdning til hvor konkret man kan gå inn. Hvor mye tenker statsråden det er rimelig at toppledere i staten kan tjene? Forslaget setter jo et tak ved statsministerens lønn. Er det noe statsråden tenker er et rimelig lønnsnivå for en toppleder i et statseid selskap?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Når det gjelder statseide selskaper, vil jeg ikke gå for mye inn i det nå, annet enn å vise til det som næringsministeren allerede har gjort, og det som vil bli tatt opp i forbindelse med bl.a. eierskapsmeldingen.

Når det gjelder det statlige tariffområdet, er det ikke noen tvil om at et lønnsnivå på linje med statsministeren er et høyt lønnsnivå. Det er også veldig få som ligger over det – og da bare lite grann. Det ligger nå et tak innenfor statens lederlønnssystem på 2 mill. kr, som ikke er justert på nokså mange år. Det betyr at en del av de best lønnede på det statlige tariffområdet i dag faktisk har reallønnsnedgang år for år.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg vil først gi ros til statsråden, og det er bra at regjeringen i tolvte time i dag varsler at mandatet til lederlønnsutvalget utvides til også å se på forslag til hvordan statens lederlønnssystem kan bidra til å redusere lønnsforskjeller.

Mitt spørsmål til statsråden er likevel: Er det slik, som det framgår i pressemeldingen utsendt i dag tidlig om mandatet til utvalget, at det vil være relevant å sammenlikne med lønnsnivået i virksomheter organisert som foretak eller statlig eide foretak? Og vil man også i utvalget se på innretninger på bonus og godtgjørelser samlet sett? Det er jo det samlede nivået på dette som utgjør et problem.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Når det gjelder utvalget som jobber med dette, er mandatet bredt, og de skal også sammenlikne og se på forholdet mellom offentlig og privat sektor.

Når det gjelder spørsmålet om bonuser og slikt, har jeg i mitt innlegg vist til at grunnlaget for det i det statlige tariffområdet ikke er der. Der er det ordinær lønn, og det er i tillegg begrensninger på pensjonsgrunnlaget på 12G. Det er vel det jeg kan si om det. Men, som sagt, jeg mener at utvalgsmandatet som vi nå har gjort enda bredere, gir grunnlag for å ta opp de spørsmålene representanten tar opp, og så skal vi komme tilbake til det når vi har sett innstillingen.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 3 [12:02:03]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsansatteloven m.m. (lovheimel for registrering av verva og dei økonomiske interessene til enkelte statstilsette) (Innst. 162 L (2021–2022), jf. Prop. 224 L (2020–2021))

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Anne Kristine Linnestad (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for godt samarbeid. Det er en samlet komité som anerkjenner behovet for en registreringsordning for statstilsattes verv og økonomiske interesser.

I proposisjonen blir det pekt på at befolkningen i Norge har høy tillit til statsforvaltningen, og reglene i habilitetsloven skal i utgangspunktet være tilstrekkelige for å sikre at de som forbereder saker og gjør vedtak i forvaltningen, ikke er inhabile. Samtidig er det ikke usannsynlig at de tilsattes verv, økonomiske interesser og investeringer kan føre til bindinger eller særinteresser som kan tenkes å medføre en interesse- eller lojalitetskonflikt mellom den tilsattes private engasjement og interessene til virksomheten.

Tilliten til statsforvaltningen og det enkelte forvaltningsorgan vil kunne bli påvirket av om de tilsatte blir oppfattet å ha bindinger eller særinteresser grunnet i økonomiske interesser, verv, ekstraarbeid osv.

Departementet har tidligere utarbeidet og sendt på høring et forslag til sentrale retningslinjer for en registreringsordning for statsansattes verv og økonomiske interesser. Forslaget var en del av oppfølgingen av to anmodningsvedtak. Departementet kom til at en mulig registreringsordning ikke bør avgrenses til departementsråder, men også gjelde for andre ansatte i staten, og fremmet derfor dette i høringen. I utgangspunktet ble forslaget til en registreringsordning for statsansattes verv og økonomiske interesser laget som retningslinjer virksomhetene kunne velge å innføre ut fra styringsretten til arbeidsgiver.

Flertallet i komiteen påpeker at endringene i statsansatteloven skal gi et tilstrekkelig rettslig grunnlag for at virksomheter i staten skal kunne pålegge ansatte i bestemte stillinger å registrere vervene sine og de økonomiske interessene de har, mens et mindretall mener at registreringsplikten må gjelde alle ansatte i staten.

Lovendringen er viktig for å hindre og forebygge interessekonflikter, og komiteen mener at lovendringene vil bidra til mer åpenhet, transparens og tillit til staten. Lovforslaget vil gi virksomheter i staten et tilstrekkelig rettslig grunnlag for å kunne pålegge tilsatte i bestemte stillinger å registrere vervene sine og de økonomiske interessene de har, men det er hver enkelt virksomhet som må vurdere om det er nødvendig å innføre en registreringsordning og i så fall hvilke stillinger som skal pålegges registreringsplikt.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Tusen takk til saksordføraren for eit godt innlegg. Det er eigentleg ikkje så veldig mykje å leggje til, me er einige i saka. Lovendringa me behandlar i dag, er m.a. eit resultat av at den førre regjeringa fylgde opp eit vedtak i Stortinget basert på eit forslag frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, og det er jo fint å nemne at me no ser igjen arbeid frå førre periode.

I saker som handlar om registreringsordningar, er Arbeidarpartiet, som veldig mange andre parti, trur eg, veldig oppteke av personvernspørsmål, og eg har lyst til å lyfte fram det som òg står i innstillinga, at norsk regelverk og òg EUs personvernforordning er veldig tydelege når det gjeld sletting av registrerte personopplysningar. Eg har lyst til å nemne det, for det har vore både engasjement og spørsmål knytte til det, og eg viser vidare til det som er omtalt i innstillinga.

Det er òg viktig å merke seg at denne lovproposisjonen føreset at Kommunal- og distriktsdepartementet gjev nærare retningslinjer for ordninga. Når det gjeld høyringsrundane òg, som saksordføraren var inne på, legg me i Arbeidarpartiet og Senterpartiet til grunn at overordna departement fylgjer opp verksemdene og verksemdsleiarane sitt arbeid med registreringsordninga gjennom etatsstyringa for rett og slett å sikre ei god vurdering av behovet og ei eventuell innføring av ordninga i den enkelte verksemda.

Heidi Greni (Sp) []: Kommunal- og distriktsdepartementet foreslår i proposisjonen å ta inn en lovhjemmel for å kunne etablere en registreringsordning for statsansattes verv og økonomiske interesser. Dette er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra 12. april 2016, der Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsvarende regler som gjelder for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, også bør gjelde for departementsråder.

Departementet har kommet fram til at registreringsordningen ikke bør begrenses til departementsråder, men også gjelde for andre i staten. Det er vi veldig tilfreds med.

Lovhjemmelen skal gi et tilstrekkelig rettslig grunnlag for at virksomheter i staten skal kunne pålegge ansatte i bestemte stillinger å registrere vervene sine og de økonomiske interessene de har. Formålet med forslaget er å forebygge interessekonflikter i statsforvaltningen og gjennom åpenhet om vervene og de økonomiske interessene til de ansatte bevare og øke tilliten til statsforvaltningen i Norge.

Tillit er og vil alltid være avhengig av åpenhet. I proposisjonen har regjeringen lagt vekt på å balansere følgende hensyn:

  • sikre at vi både i dag og i framtiden har høy tillit til forvaltningen i Norge

  • forebygge interessekonflikter i statsforvaltningen

  • sikre åpenhet i statsforvaltningen

  • samtidig ta hensyn til retten statsansatte har til privatliv

Jeg mener det er viktig at medieorganisasjoner og fagforeningene involveres i utarbeidelse av retningslinjene som vil følge av denne lovendringen.

Som det også blir slått fast i proposisjonen, har folk i Norge i dag heldigvis stor tillit til statsforvaltningen. Dette er helt avgjørende. Folks vilje til å betale skatt og til å være en del av og bidra til felleskapet er basert på at fellesskapets interesser forvaltes på en god måte. Noe av det aller viktigste norske folkevalgte skal gjøre, er å bidra til at tilliten mellom folk og tilliten som folk har til staten, opprettholdes. Uten å bevare tilliten klarer vi heller ikke å ta vare på velferdsstaten i framtiden.

Senterpartiet mener de ulike hensynene er godt balansert i forslaget, og jeg er glad for at et klart flertall i komiteen står sammen om det sentrale i innstillingen i denne saken.

Grete Wold (SV) []: Betydningen av tillit kan ikke overvurderes. Høy grad av tillit mellom forvaltning og befolkning er noe av det som kjennetegner vårt samfunn, og det gir oss handlingsrom og ikke minst utviklingsmuligheter. Det er viktig at denne ikke reduseres, og det er det alltid en fare for om man ikke har lovverk og en praksis som sikrer innsyn, åpenhet og kontrollmuligheter. Den foreslåtte endringen i dette lovverket er derfor velkommen fra SVs side. Behovet for å kunne registrere og få en oversikt over lederes og nøkkelpersoners verv og økonomiske interesser er grunnleggende for nettopp å sikre en sånn tillit til forvaltningen. Lovendringen er viktig. Den vil kunne forebygge interessekonflikter som kan påvirke avgjørelser i forvaltningen, og vi støtter selvfølgelig derfor representantforslaget. Så må dette ses opp mot og vurderes sammen med fagforeningene, slik at det ikke medfører uforholdsmessig inngripen i personvernet og privatlivet for den enkelte ansatte.

SV vil dog kommentere en begrensning i forslaget, nemlig at alle virksomheter selv skal vurdere behovet for en slik registreringsordning. SV mener det vil kunne gi en redusert effekt og ikke skape den grad av tillit som vi ønsker og er avhengige av. En bedre ordning vil derfor være om man pålegger alle personer i nøkkelposisjoner, ikke alle ansatte, å registrere verv og økonomiske interesser. Da vil ikke den enkelte virksomheten, gjerne da ved ledere som selv burde registrere bindingene sine, kunne velge dette bort. SV fremmer derfor et forslag om at Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et lovforslag som pålegger hele statsforvaltningen å etablere en slik registreringsordning. Et felles register som omfatter både ledere og også andre som har sentrale roller og oppgaver i forvaltningen, bør etableres. Kun ved å ha en generell ordning, en forventning om at det gjelder alle som kan ha interesser i tillegg til myndighet, der det kan komme i strid, kan nødvendig åpenhet sikres. Som Norsk Journalistlag skriver i sitt innspill til saken, er det viktig med et sentralt, åpent og søkbart register for disse opplysningene, slik det er for andre myndighetspersoner.

SV støtter intensjonen med forslaget, men fremmer også mindretallsforslag og opprettholder det.

Presidenten: Representanten Grete Wold har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Rødt er opptatt av å styrke åpenheten i forvaltningen. Vi er opptatt av å utvide folkestyret og gi det mer åpenhet og demokrati, slik at allmennheten sikres innsyn og bedre kontroll over forvaltningen. Allmennhetens innsyn i interessene til ansatte i statlige virksomheter kan være en viktig del av den åpenheten, og vi imøteser derfor en lovhjemmel for å gi statlige virksomheter mulighet og plikt til å utøve denne typen registrering.

Samtidig er Rødt opptatt av at det samfunnsmessige behovet for en slik registrering må veies nøye mot den enkelte ansattes krav på privatliv og personvern. Avveiinger rundt hvilke ansatte som skal registreres, og dermed hvilke interesser som skal registreres, bør ikke skje på virksomhetsnivå. Jeg er redd for at en slik ordning vil skape for store variasjoner i registreringen, og at en slik tilfeldig datainnsamling ikke vil gi et riktig bilde av interessesituasjonen.

Rødt vil støtte Norsk Journalistlags innspill til denne saken, om at et samlet register er å foretrekke framfor stedlige registre tilknyttet hver enkelt virksomhet.

Rødt viser også til Norsk Tjenestemannslags innspill, der de støtter registreringsplikt av økonomiske interesser, men samtidig mener at en slik ordning er en svært alvorlig inngripen i ansattes privatliv, og at en avgrensning av hvem som kan omfattes av en registreringsordning, må komme klart fram i lovteksten.

Til slutt vil jeg vise til mindretallsforslaget fra Rødt og SV.

Statsråd Bjørn Arild Gram (Sp) []: Det er av stor viktighet å forebygge interessekonflikter i statsforvaltningen og slik sikre tillit. Den foreslåtte bestemmelsen i statsansatteloven gir virksomhetene i staten rettslig grunnlag for å registrere verv og økonomiske interesser til ansatte i bestemte stillinger. Registrering kan bare skje der det er nødvendig sett hen til virksomhetens ansvars- og arbeidsområder og den ansattes stilling eller funksjon. I all hovedsak vil de som omfattes av registreringsordningen, være virksomhetsledere eller medlemmer av en ledergruppe, men i enkelte tilfeller også ansatte på saksbehandlernivå. Forslaget følger med dette også opp to anmodningsvedtak.

Virksomhetene i staten er ulike. De har ulik størrelse og varierende oppgaver og ansvar. Derfor vil det også være ulikt hvilken risiko det er for at ansatte kan oppleve interessekonflikter, og hvilket behov virksomhetene har for å registrere dem. Det er virksomhetene selv som kjenner godt nok til det ansvaret og de oppgavene de ansatte har. Forslaget går derfor ut på at det er virksomhetene selv som skal vurdere om det for dem er nødvendig å registrere vervene eller de økonomiske interessene til enkelte ansatte, og i så fall hvilke stillinger som skal omfattes av denne ordningen. Dette er den løsningen som er mest treffsikker, og sikrer samtidig at registreringen bare skjer i de tilfellene hvor det er nødvendig. Lovhjemmelen og retningslinjene vil samlet skape en ordning som sikrer at vervene og de økonomiske interessene til de ansatte registreres der det er nødvendig, og samtidig ivaretar hensynet til personvernet til de ansatte.

Like tilfeller skal behandles mest mulig likt. Kommunal- og distriktsdepartementet skal derfor gi retningslinjer for gjennomføringen av registreringsordningene i virksomhetene. Retningslinjene skal gi veiledning om hvilke momenter det bør legges vekt på ved vurderingen av når det er nødvendig å pålegge en registreringsplikt, og hva den skal omfatte. Retningslinjene skal også gi veiledning om enkelte personvernbestemmelser. I tråd med komiteens merknader vil regjeringen involvere både fagforeningene og medieorganisasjonene i utarbeidelsen av retningslinjene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 4 [12:17:25]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 164 S (2021–2022), jf. Meld. St. 37 (2020–2021))

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for saken): Meldingen vi behandler i dag, er den tredje i rekken av framoverskuende stortingsmeldinger som har erstattet det som før var behandling av Sametingets årsmelding. Meldingen ble lagt fram av Solberg-regjeringen i juni 2021 og har næringsgrunnlaget for levende samiske lokalsamfunn som hovedtema.

Telemarksforsknings Regional analyse for Samisk område 2020 viser en folketallsnedgang i samiske områder de siste ti årene. Analysen slår fast at fraflytting og folketallsnedgang i disse områdene er en av de største truslene mot bevaring av samisk språk, kultur og levemåte.

Derfor er jeg glad for at en samlet komité slår fast at en aktiv distriktspolitikk er viktig for å styrke og utvikle samiske samfunn og samiske arbeidsplasser. Et desentralisert utdanningstilbud, fokus på de nære tjenestene, som skole, barnehage og fritidstilbud, og en aktiv næringspolitikk er viktig for å sikre levende lokalsamfunn også i de samiske områdene.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har varslet en ny kurs i distriktspolitikken, med styrking av kommuneøkonomien, styrking av virkemiddelapparatet, bygdevekstavtaler og krav om at distriktspolitiske hensyn skal være gjennomgående i all offentlig forvaltning. Sentraliseringen må stoppes, og det skal legges til rette for næringsutvikling i hele landet, med særlig oppmerksomhet på kommuner med befolkningsnedgang.

Reindriften er en av bærebjelkene i samisk kulturbevaring. Regjeringen er tydelig på at vi skal utvikle reindriften med et tredelt mål om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft, samt legge til rette for økt verdiskaping knyttet til reindriften gjennom videreforedling av reinkjøtt, kulturformidling og turisme basert på reindrift.

En mer aktiv distriktspolitikk på alle områder vil være avgjørende for å ivareta samisk kultur i årene framover.

Manglende bredbåndskapasitet er en annen utfordring i områder med samisk bosetting. Hurdalsplattformen slår fast at vi skal sikre alle husstander der det bor fastboende, tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025. Det er en forutsetning for språkundervisning for dem som er avhengig av fjernundervisning, og mange samer bor spredt utenfor det samiske forvaltningsområdet.

Alle de samiske språkene er på UNESCOs liste over truede språk. Sørsamisk og lulesamisk er svært truet. Derfor er oppfølging av NOU-en Hjertespråket helt avgjørende. Vi må gjøre noe med mangelen på læremidler, og ikke minst er mangelen på språklærere helt prekær. Jeg er derfor glad for at det nå satses på desentralisert utdanning, og at regjeringen varsler at neste års stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv vil ha kompetansebygging som hovedtema. Meldingen vil selvsagt bli utarbeidet i nær dialog med Sametinget.

Terje Sørvik (A) []: Næringsutvikling og samfunnsutvikling hører sammen, særlig i distriktene. For å utnytte naturressursene er det avgjørende at vi legger til rette for god samfunnsutvikling i alle deler av landet. Meldingen viser at de samiske områdene, i likhet med andre distriktsområder, har store utfordringer med fraflytting og befolkningsnedgang. De siste års sentraliserende politikk har også her gitt store utslag.

Et aktivt næringsliv er avgjørende for levedyktige samiske samfunn. En tydelig distriktspolitikk med tiltak for å skape bolyst, fokus på de nære tjenestene, som barnehage, skole, helse og fritidstilbud, er viktig for å styrke samiske samfunn og samiske arbeidsplasser.

Regjeringen er tydelig på at distriktspolitikken må forsterkes og fornyes, og at det skal føres en politikk for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele landet, der by og land går hand i hand. Det vil svare direkte på utfordringene i meldingen.

Reindriften er den klart ledende næringen i samiske områder. Den er avgjørende også for det samiske språket og kulturen. Hurdalsplattformen er tydelig på at vi skal gjennomføre et krafttak for samiske språk og et nasjonalt samisk kulturløft. Vi skal bidra til å utdanne flere samisktalende lærere, førskolelærere og helsearbeidere og sikre nok samiske læremidler av tilfredsstillende kvalitet.

Det jobbes nå med ny opplæringslov, hvor de samiske utfordringene vil få god oppmerksomhet. Den loven blir viktig for å sikre gode rammer for arbeidet i kommunene med språkopplæring.

Den samiske kulturen og kulturminner er også viktig i identitetsbyggingen. Det har i senere tid vært svært gledelig å se den samiske kulturen presenteres i stadig nye uttrykksformer. Det er veldig bra at samiske kulturskatter føres tilbake dit de hører hjemme. Vi har sett eksempler på det også nylig, etter at viktige historiske kulturskatter bringes tilbake etter flere hundre år i utlendighet. De samiske museene er viktige i bevaringen og formidlingen av den samiske kulturarven og er en arena for overføring av tradisjonell kunnskap.

Jeg vil igjen benytte anledningen til å gratulere det sørsamiske museet Saemien Sitje på Snåsa med sitt nye bygg, som er klart for å ta imot publikum i løpet av kort tid.

Det å ha ansvar for en urbefolkning er en berikelse, men også en stor forpliktelse. Norge skal være et foregangsland for urfolks rettigheter.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Meld. St. nr. 37 for 2021–2022 er, som saksordføreren sa, den tredje i rekken av framoverskuende stortingsmeldinger om samiske forhold, og årets melding konsentrerer seg helt riktig om næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn.

Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer, og begge folkene har samme rett til og krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Det språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse for landet, og det er viktig å bevare og videreutvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv som en del av Norges felles kulturarv. Primærnæringer som reindrift, fiske og utmarksnæringer er viktige språk- og kulturbærere og har en sentral plass i de samiske områdene, men de samiske samfunnene trenger flere ben å stå på.

En bred næringssammensetning og et større mangfold av arbeidsplasser bidrar til økt verdiskaping, kreativitet, skaperkraft og kunnskap, og et variert næringsliv med et vidt spekter av yrkesvalg vil kunne bidra til at flere unge flytter tilbake til sine samiske hjemkommuner etter endt utdanning. Det er mange voksne som trenger ny kompetanse, etter- eller videreutdanning, og disse er ofte i arbeid eller har familie. Disse innbyggerne har begrenset mulighet til å studere på heltid på en campus, særlig dersom campus er lokalisert i sentrale områder. I proposisjonen pekes det også på at unge som flytter for å ta høyere utdanning, i liten grad flytter tilbake til hjemstedet.

Derfor mener Høyre at desentraliserte og fleksible utdanninger er et viktig tilbud for både unge og voksne i distriktene. Ett av tiltakene for å nå dette er å sikre et fullverdig samisk utdanningstilbud. Regjeringen Solberg la fram en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning, og Høyre forutsetter at regjeringen Støre fortsetter å følge opp denne strategien. Sammen med Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ber vi regjeringen lage en plan for å videreutvikle desentraliserte utdanninger innenfor ulike fag og samfunnsområder i de ulike samiske områdene, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Med det tar jeg opp det forslaget Høyre er en del av.

Presidenten: Representanten Anne Kristine Linnestad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Grete Wold (SV) []: Meldingen vi skal behandle i dag, er viktig. Den er viktig for oss alle. Et samfunn er sterkt når vi har mange bein å stå på, og når vi har et mangfold og en respekt for vår historie og vår felles kultur. Det samiske språket, kulturen og det samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse for landet, noe vi ikke alltid har verdsatt. Dermed har vi som nasjon et stort ansvar for å bevare og videreutvikle det. Men dette kan ikke gjøres uten aktiv medvirkning og på det samiske folkets og Sametingets premisser. Det er derfor viktig og avgjørende at de har hatt en sentral plass i utarbeidelsen av dette store dokumentet.

Alle gode intensjoner, tiltak og planer krever reell satsing på flere områder. SV viser derfor til sitt alternative budsjett, hvor samiske formål er tilgodesett med 38,5 mill. kr, noe som ville vært vel og godt anvendte midler i dagens situasjon. For å lykkes med dette arbeidet vil en betydelig satsing på det samiske språket, slik at vi sikrer tilstrekkelig språkkompetanse, være helt nødvendig. Tilbakemeldinger fra samiske områder viser at dette ikke er tilstrekkelig ivaretatt i dag, og det vil kreve handling. SV vil derfor understreke behovet for å utvikle desentraliserte utdanningsmuligheter innenfor fag og samfunnsområder, deriblant det samiske språket. I dette arbeidet er det viktig at det gjøres i tråd med de kompetansebehov som samfunnet signaliserer.

Det er gledelig at meldingen tar opp i seg Sametingets prioriteringer i næringsutviklingen, og at man spesielt vil trekke fram ungdom og kvinner i det videre arbeidet. Næringsutviklingen er avhengig av de tradisjonelle næringene, og reindrift er grunnsteinen i dette arbeidet, men ny utvikling, med nye krefter som ser framtidens muligheter, vil være helt avgjørende for suksess inn i framtiden.

Meldingen tar opp i seg en bred beskrivelse av samisk næring og kultur, og man ser også dette i en sammenheng. Urbefolkningens kultur og særegenhet framholdes som en ressurs inn i mindre næringer, som kunst og kultur, men også med tanke på mulighetene i reiselivsnæringen. I dette vil utbyggingen av digital infrastruktur i hele landet være viktig. Det vil kunne gi muligheter på mindre steder, noe som igjen vil sikre et befolkningsgrunnlag og arbeidsplasser for flere.

Vi kan ikke si noe om dette fagområdet uten å nevne naturressurser – naturens betydning for urbefolkningen. Når det gjelder forvaltningen av natur i vindkraft, gruvedrift og andre kilder, må vi lytte til alle meninger og tanker, slik at det samiske folkets røst blir hørt på lik linje med andre interesser.

SV står også bak forslaget om en prosess for å reetablere et krisesentertilbud i disse områdene – et avgjørende og viktig tilbud.

Meldingen må følges opp, og vi ser fram til at dette tas videre. Jeg vil med det ta opp de forslag som SV er en del av.

Presidenten: Representanten Grete Wold har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg er glad for at vi har denne saken til behandling her i dag. Det samiske folks historie er en historie om kamp for likebehandling, og den historien er ikke over, selv om vi hele tiden tar noen skritt i riktig retning.

Deler av den samiske befolkningen kjemper kamper som ikke er like synlige og definerte som temaene i stortingsmeldingen vi behandler her i dag. Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem – et samfunnsproblem vi må løse hvis vi alle skal kunne leve et likestilt og fritt liv her i Norge.

NRK Troms og Finnmark skrev tirsdag denne uken om kvinner, menn og barn i Karasjok og Kautokeino som må reise over 200 km til Hammerfest for å få krisehjelp når de trenger det. Slik har det vært etter at krisesenteret i Karasjok ble lagt ned i 2019.

Dette har flere sider enn den fryktelig lange reiseveien i seg selv, for krisesenterloven stadfester alle innbyggernes rett til et krisesentertilbud tilpasset individuelle og særskilte behov. I dette ligger det forutsetninger om språklig og kulturell forståelse. I sameloven sikres det samiske folk retten til å kunne bruke sitt morsmål i møte med det offentliges tjenester. Ved å ikke ha et samisk krisesentertilbud brytes disse rettighetene. I dag finnes det ikke ett krisesenter som ivaretar kompetansekravene for å møte samiske menn, kvinner og barn i en slik krise, og det mener Rødt er uholdbart.

Ved behandlingen av handlingsplanen Frihet fra vold pekte sametingspresidenten selv på at samiske kvinner er spesielt utsatt for vold, og i enkelte undersøkelser har hele 49 pst. av kvinnene som ble spurt, rapportert om at de har vært voldsutsatt.

Å ivareta urfolks rettigheter er et statlig ansvar, og vi vet at reisevei og språk er faktorer som gjør at mennesker som trenger hjelp, kanskje ikke oppsøker hjelp. Og de folkene – de kvinnene og de barna – forsvinner inn i mørketallene mens stat og kommune peker på hverandre.

Det vil ikke Rødt være med på. Derfor synes jeg en viktig del av behandlingen av denne meldingen i dag nettopp er å løfte fram forslaget fra Rødt og SV om å starte arbeidet med å reetablere et samisk krisesenter i de samiske områdene.

André N. Skjelstad (V) []: Regjeringen har siden 2019 lagt fram en melding til Stortinget om samiske språk, kultur og samfunnsliv, og tema for årets melding er næringsgrunnlaget for levende samiske lokalsamfunn. Venstre er bekymret for utviklingen i de samiske områdene. Det er en betydelig nedgang i folketallet i disse områdene. Det er alvorlig og kanskje den største trusselen mot samisk språk, kultur og levemåte. Det er derfor viktig å se betydningen av god næringspolitikk, for å legge til rette for den samiske folkegruppen og for å sikre at de kan utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv, slik Stortinget har uttrykt det gjennom Grunnloven § 108.

Et aktivt næringsliv er en avgjørende forutsetning for levedyktige samiske samfunn. Primærnæringene som reindrift, fiskeri og utmarksnæringer er viktige for språk og kulturbærere og har en sentral plass i de samiske områdene. Samtidig trenger de samiske områdene flere føtter å stå på. En bred næringssammensetning og et større mangfold av arbeidsplasser bidrar til økt verdiskaping, kreativitet, skaperkraft og kunnskap. Dette er det som skaper livskraftige og sterke lokalsamfunn. Derfor er det viktig å se på mulighetene som finnes i ny næringsutvikling i de samiske områdene, som eksempelvis reiseliv, ny teknologi og kreative næringer.

Bruken av naturressurser er et viktig grunnlag for aktivitet, innovasjon og positiv utvikling innenfor flere næringer. Samtidig må bruken av naturressurser skje på en balansert måte og veies opp mot viktige interesser, som vi også må gjøre innenfor de etablerte primærnæringene. Ett av de viktige områdene er selvfølgelig at de samiske områdene blir utsatt for flere og flere arealinngrep, som vindkraft og mye annet, som også er med på å true den samiske eksistensen i de områdene.

Det samiske språket står på UNESCOs liste over truede språk. For Venstre er det viktig å følge opp tiltakene for samisk språkutvikling for å bevare de samiske språkene bl.a. når det gjelder læremidler og språklærere. Derfor sto vi i perioden som var, også så hardt på rundt Hattfjelldal – for å bevare det.

Det språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse for landet. Derfor er det å bevare og videreutvikle de samiske språk, kultur og samfunnsliv en del av Norges og verdens kulturarv. Derfor var jeg særs fornøyd med at vi klarte å få til dette med Saemien Sitje – noe er underveis og noe er åpnet i disse dager. Det synes jeg er veldig bra.

Et tiltak for å bevare de samiske språkene er fullverdig samiske utdanningstilbud. Vi vet at utdanningstiden kan ha mye å si for hvor man senere velger å bosette seg. Voksne som trenger kompetanse og etter- og videreutdanning, kan ha begrensede muligheter til å studere på heltid og deltid på campus, som ofte lokaliseres i sentrale områder. Derfor er desentralisert og fleksibel utdanning et viktig tilbud for både unge og voksne i distriktene. Sammen med andre partier fremmer derfor Venstre i dag forslagene om en sterkere satsing og videreutvikling av desentraliserte utdanninger.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Dette er som nevnt tredje gangen Stortinget behandler en årlig stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Meldingen vi debatterer i dag, er viktig. Den setter på dagsordenen en av de store utfordringene i de samiske områdene, nemlig at folketallet går ned. Samisk språk, kultur og levesett er nært knyttet til de samiske lokalsamfunnene, og til de tradisjonelle samiske næringene, som reindrift, fiske og utmarksnæringer. Fraflytting og befolkningsnedgang er derfor en av de største truslene mot samiske språk, samisk kultur og samisk levemåte.

Målsettingen framover må være å føre en politikk som bygger opp samiske lokalsamfunn med gode livsvilkår der folk ønsker å bli boende, flytte til eller flytte tilbake til. Det krever lokalsamfunn med gode tilbud gjennom hele livsløpet. Det handler om barnehager, skoler og helsetilbud. Det handler om gode kulturtilbud og tilgang på egnede boliger, og det handler om muligheten for å ta relevant videreutdanning der man bor. Ikke minst handler det om en aktiv næringspolitikk. Stortingsmeldingen gir en grundig beskrivelse av næringsgrunnlaget i samiske områder og noen av de utfordringene samiske næringsaktører møter. Næringslivet i samiske områder kjennetegnes av en høy andel enkeltpersonforetak med lav omsetning. Bedriftenes markeder er små, og det kan være langt til andre samarbeidspartnere.

De tradisjonelle samiske næringene er viktige arbeidsplasser. Regjeringen vil føre en politikk som ivaretar dem. Samtidig lever vi i en tid hvor vi ser store negative effekter av klimaendringene. Vi er derfor nødt til å ta nye grep. Nye teknologiske løsninger og ny industri vil hjelpe oss inn i en tid med grønn omstilling. Men en slik satsing kan få konsekvenser for reindriftsnæringen og andre samiske næringer. Derfor må vi sørge for at nye prosjekter blir behandlet på en skikkelig måte.

Regjeringen har tydelige ambisjoner om å fornye og forsterke distriktspolitikken. I en ny stortingsmelding om distriktspolitikken vil vi konkretisere disse nærmere. Sametinget vil bli involvert i arbeidet. Debatten i dag vil også inngå som innspill til dette arbeidet. En god distriktspolitikk er avgjørende for en god samepolitikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Regjeringen Solberg la, som jeg sa, fram en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. Det jeg lurer på, er: Hvordan vil regjeringen følge opp denne, og når kan eventuelt Stortinget forvente å få en sak til behandling? Vi er jo alle enige om hvor utrolig viktig det er å gi mulighet for en desentralisert utdanning i distriktene, til både unge og eldre.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Betydningen av desentraliserte og fleksible utdanningstilbud i hele landet er vi veldig enige om. Derfor har det vært et prioritert satsingsområde for den nye regjeringen allerede ved behandlingen av forslaget til tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2022. Det var i budsjettet fra Solberg-regjeringen foreslått 150 mill. kr til fleksibel og desentralisert utdanning ved universiteter og høyskoler. Arbeiderpartiet–Senterparti-regjeringen satser mer og har økt potten med 100 mill. kr, og denne satsingen er startskuddet på vår varslede reform for desentralisert utdanning. Man ser videre også på å øke basisfinansieringen for universiteter og høyskoler og på den måten bidra for å kompensere merkostnader for flercampusinstitusjoner, og det utvalget som nå jobber for å se på finansieringssystemet for høyskoler og universitet, er bedt om å ta opp det spesielt.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Jeg takker for svaret.

Et annet tema: Regjeringen Solberg startet et arbeid med å få på plass et skattesystem som er tilpasset små og mellomstore bedrifter, hvor forenkling av administrativ praksis og byråkratiske regler og satsing på digitalisering er hovedlinjene. Vil regjeringen prioritere dette arbeidet, som særlig vil komme små næringsaktører i samiske områder til gode?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det er høye ambisjoner på dette området i Hurdalsplattformen når det gjelder det spørsmålet som nå tas opp. Blant annet forenkling er et særdeles viktig arbeid, og målsettingen om nye forenklingstiltak i mangemilliardersklassen er satt opp som grunnlag for regjeringens videre arbeid.

Det samme gjelder ambisjonen om digitaliseringspolitikken. Her er det jobbet godt over mange år, og det er veldig viktig at det arbeidet ikke bare fortsetter, men at det forsterkes. Så digitaliseringspolitikken, både for å forenkle offentlig sektor og for å legge til rette for ny næringsvekst og sikre desentraliserte løsninger, er viktig.

For øvrig vil regjeringen føre en skatte- og avgiftspolitikk som reduserer forskjeller og gir et godt grunnlag for vekst og verdiskaping i hele landet.

Tobias Drevland Lund (R) []: Som jeg viste til i mitt innlegg, kunne NRK Troms og Finnmark tirsdag denne uka fortelle om kvinner, barn og menn som må reise opp mot 200 km til Hammerfest for å få krisehjelp når de trenger det. Slik har det vært etter at krisesenteret ble lagt ned i Karasjok, i 2019.

Siden krisesentertilbudet er et kommunalt ansvar, drister jeg meg til å spørre statsråden: Vil kommunal- og distriktsministeren og regjeringen se på hvordan man så raskt som mulig kan starte arbeidet med å reetablere et samisk krisesenter i de samiske områdene?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg deler representantens bekymringer og synes det er alvorlig at krisesentertilbudet i Karasjok er lagt ned, og at det ikke har lyktes så langt å finne en bedre løsning for innbyggerne i det området. Så er det, som representanten Drevland Lund sier, et kommunalt ansvar å etablere krisesentertilbud. Det er viktig at kommunene samarbeider om dette. Jeg vil også opplyse om at Barne- ungdoms- og familiedirektoratet over år, etter 2019, har hatt en tett dialog med Karasjok kommune og også gitt tilskudd i flere omganger for å prøve å få etablert et krisesentertilbud. Det har dessverre så langt ikke lyktes, men det er viktig at det arbeidet fortsetter, slik at vi kan få etablert et godt krisesentertilbud også til den samiske befolkningen.

Tobias Drevland Lund (R) []: Som statsråden viser til, har det vært gjort et arbeid, og det ble bevilget noen penger, som så siden har blitt trukket tilbake. Så mitt konkrete spørsmål til statsråden er: Vil regjeringen igjen bevilge penger, slik at man faktisk får på plass et samisk krisesentertilbud i Karasjok?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg tror egentlig ikke at det nå først og fremst står på ressurser, men på at man klarer å finne gode løsninger i dialog. Det er som sagt gitt tilskudd i flere runder tidligere, men man har likevel ikke klart å lykkes med å få dette på plass. Jeg tror jeg nå vil ta utgangspunkt i at vi er nødt til å fortsette å forsterke arbeidet og dialogen, diskutere med direktoratet, være i dialog med kommunen og kanskje en større region også og lete etter nye løsninger for å få på plass et tilbud som vi alle mener at det er veldig viktig å få på plass.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Jørgensen (R) []: Dette er en viktig melding som er kommet. I Rødt er vi glade for den, men det er spesielt å stå og behandle disse sakene når det norske storsamfunnet og staten Norge har uoppgjorte saker med det samiske samfunn, reindriften spesielt. Vi er altså nylig dømt i Høyesterett for å ha krenket FNs artikkel 27, om sivile og politiske rettigheter.

I dag har jeg med meg opp på talerstolen et dokument som ble lagt fram i denne sal på samefolkets dag 6. februar 1952. Dette er Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge. I likhet med mange av planene vi i dag ser i nordområdestrategier og forskjellige utviklingsprogrammer, manglet det heller ikke da på store planer for industrialisering og utvikling av den nordlige landsdelen.

På side 61 i dette programmet – hvor man har gått gjennom storsamfunnets behov for mer kraft og hvordan man skal løse det – står det: Ved denne oppdemning legges Masi under vann. Her bor det i dag 207 personer.

Dette er ikke Norge på 1600- eller 1700-tallet. Dette er Norge i moderne tid. Vi har i det samiske samfunn samtidsvitner til den politikken som ble ført. Og når vi i dag ser at de samme familiene og mange andre må finne seg veid for lett – det er for smått det de driver med, i forhold til storsamfunnets behov – skal vi ta det med oss i behandlingen av denne meldingen.

Derfor håper jeg Stortinget kan slutte seg til forslag nr. 2, fra SV og Rødt, som går ut på at tildeling av næringsmidler ikke skal hindre samisk kultur. Jeg vil minne om at et av de største prosjektene i Nord-Norge i dag – Nussir-gruven – av mange blir framstilt som et positivt tiltak for å utvikle og styrke sjøsamisk kultur i næringssvake områder. Sånn kan vi ikke ha det. Lykke til med behandlingen videre.

Irene Ojala (PF) []: Samisk nærings- og samfunnsliv er en del av hverdagen for de fleste som bor i Finnmark, særlig i de samiske områdene på vidda og i indre og ytre fjordstrøk der kystsamene bor.

Jeg vil påpeke noen temaer i forbindelse med denne innstillingen, som ikke har berørt noen vesentlige ting som jeg synes er veldig viktig. Den tar imidlertid opp viktige momenter for et godt liv, som samisk næring, næringsgrunnlag i samiske områder, reindrift, jordbruk og fiske, og digitalisering og teknologi som skal gi mulighet for vekst og verdiskaping. Vi må huske at samisk næringsliv ikke gjelder et begrenset område i Finnmark, det angår hele Finnmark.

Med respekt å melde: Det jeg savner i innstillingen, er noen ord om helse – om samiske kvinner som er næringsutøvere, og som skal føde barn, eller om eldre og unge samer, som også er næringsutøvere, og som når de blir syke, ofte glemmer språket og ikke finner ut hvordan de skal forklare til en utenlandsk lege hvilke helseutfordringer de har. Slik opplever de ofte møtet og kontakten med helsesektoren. Det handler om beredskap for syke mennesker, fødende kvinner og små barn i de samiske områdene.

Pasientfokus har lovet våre velgere i bl.a. Kautokeino, der vi fikk 30 pst. oppslutning, å jobbe for flere sykehustjenester nært der de bor. Det er viktig å huske at fra Kautokeino til lokalsykehuset i Hammerfest er det 280 kilometer. Det er samme strekning som fra Oslo til Göteborg. Reisen går ofte over kolonnekjørte veier, og er man reindriftsutøver på vinterbeite nær finskegrensen, går det tre til fire timer før reindriftsutøveren i det hele tatt er i nærheten av en bilvei – og det forutsetter at han faktisk har mobildekning i de områdene han er i, for å kunne be om hjelp. Det er det slettes ikke sikkert han har. Og når man så er kommet til bilveien, må man kjøre til legevakten før ferden går til lokalsykehuset, som ligger fire timer lenger ut mot havet.

I dag er det slik at gravide næringsutøvere i Kautokeino ofte sendes alene, uten jordmorfølge, i privatbil i kolonne over fjellovergangen Sennalandet når fødselen nærmer seg. Ved ankomst lokalsykehuset er det svært sjelden de får en samisktalende jordmor. Noen ganger er hun finsk eller snakker et annet fremmedspråk, og da må det være lov å lure på hvem det egentlig er som trenger tolk.

Da jeg leste innstillingen, tenkte jeg over at Finnmark er annerledesfylket. Politikere har gjort oss til unntaksfylket når det gjelder norsk helselovgivning, i så stor grad at en ikke engang blir tatt med i innstillingen som skal styrke samisk folkeliv i samiske områder. Det tenker jeg at vi er nødt til å se litt mer på.

Beredskap er viktig i dag og blir mer viktig i framtiden. (Presidenten klubber.)

Presidenten: Da er tiden ute.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 5 [12:51:26]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2020 (Innst. 150 S (2021–2022), jf. Meld. St. 41 (2020–2021))

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kathrine Kleveland (Sp) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for godt samarbeid.

Hvilke digitale spor etterlater vi oss, hvilke digitale spor tillater vi at vi etterlater, og hvilken betydning har våre digitale spor? Det er nok helt umulig å vite. Stadig flere digitale løsninger både offentlig og privat gir stadig flere spor, fra Facebook, Snapchat og TikTok til bomringer, betalingstjenester, overvåkningskameraer og utallige apper vi alle omgir oss med daglig.

Da er det betryggende for oss at Datatilsynet og Personvernnemda tar dette på høyeste alvor. Datatilsynet, som ble opprettet i 1980, er et uavhengig forvaltningsorgan under Kommunal- og distriktsdepartementet. Hovedoppgaven er å bidra til at personvernlovgivningen etterleves, og at alle beskyttes i tråd med personopplysningsregelverket.

Personvernnemnda er en statlig nemnd som behandler klager på Datatilsynets vedtak og ble opprettet i 2001. Nemnda hadde økning i antall saker fra 2019 til 2020 og har redusert saksbehandlingstiden.

Pandemien har også preget Datatilsynet og Personvernnemnda sterkt. Datatilsynet utviste mer fleksibilitet og skjønn da Norge stengte ned i mars 2020. Fordi mange bedrifter slet økonomisk og var avhengige av statlige kompensasjonsmidler, var Datatilsynet varsomme med å pålegge gebyr for brudd, særlig til mindre bedrifter. En samstemt komité har i behandlingen av saken støttet dette. Det er en styrke ved det norske samfunnet at vi har tilpasset oss og gjort det beste ut av pandemisituasjonen.

Koronapandemien ga mange av oss et digitalt kvantesprang. Plutselig håndterte de fleste av oss digitale møter på flere plattformer. Det var hjemmeskole, hjemmekontor og digitale løsninger som gjaldt i frivilligheten, kulturen og i vennegjengen.

Mens vi kastet oss rundt og tok i bruk digitale verktøy, viser ettertiden at personvernet ikke alltid var godt nok ivaretatt. Et eksempel er den første Smittestopp-appen, som ble vurdert som for inngripende. Ny versjon av Smittestopp har kun smitte- og kontaktsporing som formål og er samtykkebasert. Dette viser at vi må ta lærdom av erfaringene vi gjør underveis.

Pandemien har også forsterket noen forskjeller, som mellom dem som har tilgang på nett- og mobildekning, og dem som ikke har, og forskjeller mellom dem som behersker digitale løsninger, og dem som ikke gjør det. Som Senterparti-politiker er jeg glad for at vi i Hurdalsplattformen fastslår at alle skal sikres bredbånd og mobildekning og kunne delta i en digitalisert framtid. Samtidig må vi sørge for at det finnes alternative løsninger eller hjelp å få for dem som ikke behersker den digitale hverdagen.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Den rapporten som vi nå behandler, er altså om Datatilsynets arbeid i 2020. Det viser hvilken omstilling Norge og resten av samfunnet har vært gjennom når det gjelder digitalisering, og når det gjelder fokuset på Datatilsynet og ikke minst personvern – hvilken stilling det har, og hvilket fokus en bør ha rundt det. Datasikkerhet er et ekstremt stort tema.

Jeg skal ikke si så mye mer enn det saksordføreren allerede har gjort, for dette er en innstilling som vi er helt enige om. Men jeg har lyst til å henlede oppmerksomheten på rapporten vi vil få for 2021, og ikke minst den vi får et år fram i tid, om det året vi er inne i nå, hvor vi alle trodde at den store krisen var over. Vi tenkte at pandemien er den krisen vi skal gjennomleve i vår tid, og så har vi plutselig fått en krise, en krig, faktisk, i Europa, og det medfører store utfordringer angående datasikkerhet og personvern. Jeg ser fram til at vi får de rapportene, og legger vekt på hvor viktig fokuseringen på nettopp datasikkerhet er i vår tid.

Så vil jeg knytte et par kommentarer til smittesporingsappen. Det er ingen tvil om at dersom man hadde hatt bedre tid – dersom en krise ikke er en krise som må håndteres fra dag til dag og time til time – hadde man brukt mer tid på å utvikle den første smittesporingsappen. Samtidig vil jeg berømme dem i FHI som faktisk gjorde det, og den jobben som de gjorde i etterkant med å endre, slik at den ble mer i tråd med personvernpolitikken. Men det var en mulighet og et grunnlag for å finne ut mobiliteten, hvor og når smitten skjedde, samt mulighet til raskt å varsle nærkontakter, som var bakgrunnen for den aller første appen. Den endringen som er gjort, har nok gjort at vi ikke har like god mulighet til å se bakover i tid på hvilke konsekvenser smitten egentlig hadde i starten.

Grete Wold (SV) []: Denne viktige årsrapporten er preget av nok et år med pandemi, og den viser de utfordringer, men også de styrker, våre instanser på dette området har. En kraftig økning i antall henvendelser viser at man har tillit til kontrollinstansene, og det gir igjen muligheter for å få oversikt og muligheter for forbedringer.

Pandemien har endret vårt forhold til og vår bruk av digitale verktøy, og med det kommer også utfordringer og behov for ny kompetanse. Vi har sett en økt bruk av digitale møteplattformer, og det er klart at dette ikke i tilstrekkelig grad har vært risikovurdert – naturlig nok. En slik spesiell situasjon har gitt oss en fantastisk kompetanseøkning hos mange, og det må vi ta med oss videre, men graden av hast og krise har ikke gitt mulighet for erfaringsinnhenting, noe som er helt grunnleggende for å kvalitetssikre og risikovurdere. Men når vi nå er to år inne i pandemien og får stadig økte erfaringer, vil vi kunne legge til rette for en videreutvikling i et mye mer normalt tempo enn vi har hatt fram til nå. Erfaringene og prioriteringene som tilsyn og nemnd har gjort, er viktige. Det vil kreve fokus, men også økte ressurser, for å innhente det etterslepet. Betydningen av dette arbeidet i en verden som i stadig økende grad er digital, kan ikke overvurderes.

Behovet for og utviklingen av en smittesporingsapp var i første omgang preget av hastverk, naturlig nok. Men i det videre arbeidet og med de erfaringene vi har gjort, er det mulig også å bruke denne teknologien på en slik måte at vi i framtiden vil stå bedre rustet for tilsvarende situasjoner. Det står respekt av det arbeidet som er lagt ned, og den kompetansen som er vist.

Et område som spesielt omtales i rapporten, er økende bruk av digitale verktøy i skolen, noe som åpenbart er helt nødvendig for å skolere våre barn og unge inn i framtidens næringsliv og arbeidsmarked. Det må det offentlige ta høyde for, og sørge for at det dekkes av kommunale og offentlige budsjetter. Det som nå i økende grad skjer, er at – som rapporten beskriver – skolene åpner for kommersielle aktører som ser skolen som en markedsføringsarena for reklame. Det er SV sterkt kritisk til, og vi forventer at man tar et oppgjør med den uheldige utviklingen der reklame blir en del av skolehverdagen, og hvor kommersielle krefter får påvirke utviklingen av norsk skole.

Det er mulig å ta fram mange store og små forhold i denne rapporten. Jeg skal nøye meg med de kommentarene til nå, og avslutte med å takke for en god rapport. Og tusen takk for det viktige arbeidet som nedlegges av meget kompetente folk både i Datatilsynet og Personvernnemnda.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

André N. Skjelstad (V) []: Datatilsynet spiller en viktig rolle som vaktbikkje i offentligheten og er en viktig forkjemper for å verne om individets rett til privatliv og personvern. Datatilsynet ble som de fleste andre påvirket av pandemien, og det framstår for meg som en klok beslutning at tilsynet tilpasset seg og utøvde mer fleksibilitet og skjønn i den situasjonen landet var i. Likevel ivaretok tilsynet personvernansvaret på en god måte, eksemplifisert med deres kritikk av den første smittestopp-appen, som hadde betydelige svakheter med tanke på personvernet. Datatilsynets kritikk fikk direkte konsekvenser og endte opp med at vi fikk en ny app, som senere tilfredsstilte viktige vilkår. Det er nettopp sånne eksempler som viser hvor viktig Datatilsynet er. De passer på innbyggerne når politikerne noen ganger går for fort fram. Datatilsynet har vært viktig og vil fortsatt være viktig i årene framover.

Vi trenger et tilsyn som har faglig tyngde og kan holde igjen myndighetene når de går for langt. De største partiene har historisk sett vært svært dårlige til å ivareta personvernet og folks rett til privatliv. Det har vi sett når de store partiene har gått sammen og sagt ja til datalagringsdirektiv og utvidet overvåkningstillatelse til politiet, og i en rekke små og store saker som er blitt fremmet før, og flere som nå ligger hos regjeringen. Her er konsekvenser for personvernet i altfor liten grad vurdert og drøftet. I mange av disse sakene har Datatilsynet vært på linje med Venstre og vært en tydelig stemme for at myndighetenes bekjempelse av kriminalitet ikke må gå på bekostning av vanlige borgeres personvern og privatliv.

I en stadig mer digitalisert verden vil behovet for partier som står opp for retten til privatliv, bli større. Det er godt å vite at Datatilsynet også følger opp det og følger med på den utviklingen.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Oppmerksomhet og bevissthet om personvern øker i takt med digitaliseringen av samfunnet, og det er bra og nødvendig.

Pandemien har gitt oss fornyet forståelse for mulighetene som ligger i digitale verktøy. Samtidig kan digitalisering utfordre personvernet, særlig når teknologiutviklingen skjer svært raskt. Derfor er det avgjørende at det gjøres gode personvernvurderinger når nye digitale løsninger tas i bruk. Det må bl.a. gjøres grundige sikkerhetsvurderinger, og det må sikres at det ikke innhentes flere personopplysninger enn nødvendig.

Bruk av personopplysninger må skje på en lovlig og ansvarlig måte. Noen ganger kan det imidlertid være vanskelig å vite hvordan man skal gå fram. Personvernregelverket er både omfattende og komplekst, og med framveksten av ny teknologi oppstår stadig nye spørsmål. Datatilsynets sandkasse for personvern og kunstig intelligens er ett verktøy som kan bidra til å forene innovativ utvikling og ivaretakelse av personvern. Fordi resultatene fra sandkassen vil være offentlige, kan også aktører utenfor sandkassen lære av funnene.

Den voksende dataøkonomien preges av store teknologiselskaper og forretningsmodeller som bygger på omfattende bruk av persondata. Vi må erkjenne at vi ikke kan løse alle personvernutfordringer nasjonalt. Internasjonalt – og særlig europeisk – samarbeid er avgjørende for å komme fram til gode løsninger. Samarbeid mellom de europeiske personvernmyndighetene er viktig for effektiv håndheving og fortolkning av personvernforordningen. Det er også nødvendig å samarbeide med forbruker- og konkurransemyndigheter, siden dataøkonomien har økt overlappet mellom personvern-, forbrukervern- og konkurranseutfordringer. Felleseuropeisk samarbeid er også nødvendig for utvikling av ny regulering som kan bidra til å håndtere de utfordringene som den globale dataøkonomien fører med seg.

Personvernforordningen krever at behandling av personopplysninger skjer på en åpen måte. Åpenhet er en forutsetning for at den enkelte i størst mulig grad skal kunne ivareta eget personvern. Åpenhet er også en forutsetning for å ivareta den helt nødvendige tilliten til digitale løsninger. I den digitale tidsalderen vi lever i, er det også viktig med en åpen samfunnsdebatt om personverntrender og personvernutfordringer mer generelt. Personvernkommisjonens utredning, som skal leveres til høsten, vil kunne gi oss mer innsikt i dette. Utredningen vil forhåpentligvis gi grunnlag for god debatt om personvern i tiden framover.

Presidenten: Ingen har teikna seg til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Landet vårt er et av verdens mest digitaliserte, og nordmenn har høy digital kompetanse. Dette gir store muligheter og samtidig utfordringer. Spesielt i det offentlige er det f.eks. avgjørende at bruken av personopplysninger, skjer i lovlige former. Vi må kunne stole på at opplysningene våre ikke deles videre. Norske innbyggere har generelt stor tillit til det offentlige. Denne tilliten må ivaretas også på dette området.

Barn og unge har begrensede forutsetninger for å forstå omfanget av å gi samtykke til deling av personopplysninger. Da er det ekstra viktig med sikkerhetsløsninger og kunnskap for å ivareta personvernet for barn og unge. Unge i dag vokser opp med verden tilgjengelig ved noen tastetrykk. Det gir fantastiske muligheter, men også mindre privatliv og fare for misbruk. Informasjon fra barn og unges nettbruk er gull verdt for mange. På nettsiden www.dubestemmer.no, som Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet driver, lærer ungdom om personvern, nettvett og digital dømmekraft.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering jobber for å ivareta unge på nett, beskytte innbyggerne mot digital overvåkning og påvirkning og å stille strengere krav til private selskapers deling av data.

Demokratiet vårt kan ikke tas for gitt, heller ikke i det digitale rom, men må alltid kjempes for. Derfor er det så viktig at det i Hurdalsplattformen er varslet et utvalg for å se på hva vi trenger for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen, slik at norske data forblir i landet og gir verdiskaping i Norge.

For Senterpartiet og Arbeiderpartiet er det ikke et alternativ å sitte stille og vente på at de store teknologigigantene skal styre utviklingen i en retning som ikke tjener Norge eller demokratiet. Staten må være aktivt med på utviklingen og forsvare norske innbyggeres rettigheter på en arena som ikke er like tilgjengelig eller oversiktlig for alle.

Et eksempel er at regjeringen vil støtte norske nettaktører i konkurransen mot internasjonale storaktører. Et annet eksempel er velferdsteknologi, som kan videreutvikle helse- og omsorgstjenesten til det beste for pasienter, helsepersonell og innbyggere når det brukes klokt.

Økt digitalisering og teknologisk utvikling gir personvernutfordringer. Samtidig fastslår regjeringen at riktig og god informasjon er en forutsetning for ytringsfrihet. Så må vi på Stortinget sikre at lovverket gir økt samfunnssikkerhet innenfor rammene av menneskerettighetene og rettsstatsprinsipper.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 6 [13:09:40]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven (regulering av kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling) (Innst. 165 L (2021–2022), jf. Prop. 221 L (2020–2021))

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Sandra Bruflot (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for samarbeidet.

I denne saken foreslås det lovendringer som skal bidra til å motvirke kropps- og utseendepress, særlig mot barn og unge.

Stortinget har ved flere anledninger vært bekymret for et økende press blant barn og unge i takt med at spesielt sosiale medier har fått større og større innflytelse. Da jeg gikk på ungdomsskolen, var det ikke noe som het Instagram eller TikTok. Vi hadde ikke YouTube-ere med hundretusenvis av følgere. Men dagens ungdommer er bare et klikk unna ansikter og kropper som ikke er ekte, men framstilt som om de er det.

Utseendepress bunner i en tanke om hvordan den perfekte kroppen eller det perfekte ansiktet skal se ut, og er et ønske om å se sånn ut selv. Samtidig som sosiale medier har hatt en eksplosiv vekst, har antallet som får utført og utfører kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandlinger, eksplodert. Men regelverket har ikke fulgt etter.

I 2018 skrev Finansavisen at antallet klinikker som drev med fillers og Botox-behandlinger, var tredoblet de siste seks årene, fra rundt 70 klinikker i 2011 til over 150 klinikker og over 100 enkeltpersonforetak i 2018. Og mens Botox har vært definert som et legemiddel og dermed har måttet injiseres av helsepersonell, har ikke fillers vært det, enda bivirkningene kan være langt mer alvorlige. Hvis en filler blir satt feil, kan det føre til at man blir blind. Likevel er det flere eksempler på at det har blitt avholdt grunnkurs som hevder at hvem som helst kan sette fillers etter to dager med opplæring. Vi har sett eksempler på at kosmetiske injeksjoner blir utført av folk som ikke vet hva de driver med, bestilt hjem til folk som ikke vet hva innholdet er, og der injeksjonen blir satt hjemme. Sånn kan det ikke være.

I dag sørger vi for at kosmetiske injeksjoner, inngrep og behandling som kan gi bivirkninger, bare skal utføres av helsepersonell. Vi innfører 18-årsgrense for kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling som ikke har en medisinsk begrunnelse. Det er på tide.

Jobben med å redusere kroppspress og gi spesielt barn og ungdom litt styrke til å stå imot et sånt press, må også skje gjennom andre ting enn lovendringer i Stortinget. Likevel er disse endringene etter Høyres syn nødvendige, og det er bra at de kommer på plass.

Vi er en nesten enstemmig komité, men jeg legger til grunn at de ulike partiene redegjør for sine forslag.

Cecilie Myrseth (A) []: Sosiale medier, serier, reality-tv, influensere, Instagram – vi ser det overalt. Vi ser hvordan vi skal se ut, hva som er det perfekte ideal for oss alle, særlig de som er unge, og det er uavhengig av kjønn. Og om vi ikke ser sånn ut, får vi veldig fort en oppskrift på hvordan vi kan gjøre noe med det. Ved hjelp av Google kan man f.eks. søke på hvordan man blir penere. Så kan man få en oppskrift på hvordan man blir penere på 21 dager. Det er den virkeligheten vi lever i.

Jeg er veldig glad for det saksordføreren nå redegjorde for, og at det er såpass stor enighet rundt de endringene vi nå gjør. Det er et viktig grep vi nå tar. Det at vi endrer loven for å innføre kompetansekrav til hvem som kan gjøre denne typen inngrep, og det at vi setter en aldersgrense for dette, er viktig. Det gjør vi nå, så det er et viktig skritt.

Arbeiderpartiet har alltid hatt et sterkt engasjement for å gjøre noe med kroppspresset i samfunnet. Derfor fremmet vi også et viktig representantforslag i 2018. For dette med kroppspress blant unge i dag er et stort problem, og det truer den psykiske helsen. Det kan føre til psykisk uhelse. Det sies at fillers og Botox kan gjøre mye for livskvaliteten din, men det er jo ikke sånn det er. Det fokuseres på at man skal være tynn, men man skal ikke være for tynn. Man skal ha store lepper, men ikke for store. Man blir aldri perfekt nok, og man blir aldri fin nok. Og man kan alltid gjøre mer. Det gjør noe med livskvaliteten om det er det vi skal fokusere på, og idet man har fått psykisk uhelse som følge av dette, har det allerede gått for langt.

Det handler om hvilke holdninger vi har i samfunnet, hvordan vi tar et oppgjør med dette, og hvordan vi sørger for at man kan ha frie liv også når man er ung – og hvordan vi sørger for at de som er unge i dag, skjønner at de er fine nok akkurat som de er.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg vil slutta meg til alt som er sagt, og eg vil nytta anledninga til å takka saksordføraren for hennar veldig gode innlegg og ikkje minst den orienteringa som omhandlar kjernen i saka.

Helse- og omsorgskomiteen står her i nesten samla tropp når ein no innstiller og legg fram for Stortinget. Ein har arbeidd godt på tvers av partiskiljelinjene for å sikra ei betre regulering av omfanget av kosmetiske inngrep, injeksjonar og behandlingar og innføra reelle kompetansekrav for nettopp dette. Den lovreguleringa vil vera ein utruleg viktig innsatsfaktor i arbeidet med å hindra og motverka kroppspress. Me veit at mange ungdomar opplever sterkt sosialt press og gruppepress, og at dette i stort omfang omhandlar kropp og utsjånad.

Eg vil særleg trekkja fram aldersreguleringa som ligg til innstillinga i dag. Ein vil med dette innføra ei absolutt nedre aldersgrense på 18 år for kosmetiske inngrep, injeksjonar og behandlingar som ikkje har medisinsk eller odontologisk grunnlag. I denne samanheng vil lovgjevar i dag fastsetja at det ikkje vil vera aksept for samtykke frå foreldre i tida før myndigheitsalder. Denne presiseringa er viktig – kanskje det viktigaste grepet i lovendringa.

Eit anna viktig grep er å innføra tydelege kompetansekrav for personell. Dette vil auka tryggleiken for varig god helse og hindra alvorlege skadar, sjukdom og andre komplikasjonar. Det vil framleis vera grunnlag for å observera og analysera utviklinga, òg etter at desse lovendringane no trer i kraft.

Det er viktig at Stortinget ser denne saka i samanheng med bl.a. lovgjeving rundt marknadsføring og eksponering i samfunnet. Her er det tydelege samanhengar. Eit felles engasjement frå oss, som i dag, vil sikra betre livskvalitet for mange. I særleg grad vil dette gjelda vår felles psykiske helse.

Morten Wold (FrP) []: Vi lever i et samfunn der mange unge mennesker kjenner på karakterpress, skjønnhetspress og kroppspress. Man skal ha flest venner, se best ut og gjøre det glimrende på skolen. Det er ikke uten grunn at vi kaller dagens unge for «generasjon prestasjon».

Det er ingen tvil om at dette er en utfordring i samfunnet, og at den krever forskjellige løsninger. Flere partier mener at man kan løse noen slike utfordringer med et reklameforbud. Hadde det vært så enkelt, hadde vi politikere hatt en mye lettere jobb. Jeg tror ikke et forbud mot markedsføring vil løse noen verdens ting. Idealer og press vil man oppleve på en rekke arenaer – ikke bare fra reklameplakater. Da er det heller viktig å jobbe med bevisstgjøring, selvtilfredshet og sunne idealer. I Norge er vi alle forskjellige, med forskjellige farger, fasonger, meninger, karakterer og venner. Og uansett hvem du er, i den ene eller andre retning, er du selvfølgelig like mye verdt.

Fremskrittspartiet mener det er positivt at man setter strengere krav til helsepersonell som utfører kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling. Det handler om at vi skal sette pasienten i sentrum, og at man kan være trygg på at man er i gode hender dersom man ønsker å gjennomføre et slikt inngrep.

Samtidig mener jeg at det er noe grunnleggende galt i at politikere i denne sal tror de er bedre kvalifisert til å beslutte om en person på 17 år kan få utført en kosmetisk behandling, enn personen selv og foreldre eller foresatte, som sammen kan diskutere og beslutte det gjennom gode samtaler. Jeg synes det er inkonsekvent at unge under myndighetsalder, som flere partier faktisk også gjerne ser skal få stemmerett fra de er 16 år, kan la seg utsmykke med permanente tatoveringer, men ikke få utført en kosmetisk behandling med samtykke fra sine foreldre. Dette er en sak som familier og enkeltpersoner fint klarer å bestemme seg imellom, og ikke noe vi som folkevalgte bør bestemme for dem. Det er også grunnen til at Fremskrittspartiet ikke er en del av innstillingen i denne saken.

Fremskrittspartiet mener at pasienter under 18 år alene ikke skal kunne avgi gyldig samtykke til kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse. Men vi mener også at pasienter mellom 16 og 18 år, sammen med sine foreldre eller andre som har foreldreansvaret, bør kunne avgi gyldig samtykke til dette.

Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Morten Wold har teke opp det forslaget han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: Vi lever i en tid der skjønnhetstyranniet herjer med unge og voksne. Vi ser at unge mennesker og voksne møter stadig flere uoppnåelige krav til kropp og utseende. Hvis det ikke er i reklameplakatene utenfor T-banestasjonene, er det rett i mobilen i ulike apper og med ulike muligheter.

Når nesten samtlige av modellene i reklamer fra motebransjen og influensere på sosiale medier er retusjert til det umenneskelige, sier det noe om hvordan idealet er: umulig å oppnå, men mulig å strebe etter. Det skaper et sterkt press, og det skjønnhetstyranniet som rammer stadig yngre aldersgrupper, er nå et så stort og omfattende samfunnsproblem at vi i denne sal må ta tak. Det fører også til psykisk uhelse hos veldig mange unge mennesker.

Vi har en industri som håver inn milliarder av kroner på å fortelle ungdommer at kroppen er et prosjekt som stadig skal endres på, slik at den skal samsvare med det de forteller er samfunnets idealer, noe de ikke har noe kunnskapsgrunnlag for å si. Noen tjener seg rike på at vi og unge mennesker føler oss dårligere. Fremskrittspartiet velger å stå sammen med denne industrien i denne saken når en samlet komité ønsker å regulere dette mer. Vi ser stadig vekk at det ikke er de gamle, regulerte formene dette kommer i – det er ikke lenger på reklameplakater der vi bor, eller i blader – det er stadig nye steder denne reklamen distribueres på. Derfor er det viktig at vi tar på alvor det Barneombudet har gitt i høringssvar til denne lovsaken, at vi må gå gjennom markedsføringslovene skikkelig, slik at vi får regulert dette på egnet vis.

Influensere, kjendiser, annonsører, nettverk og enkeltpersoner: Det er altfor mange som tjener rått på å fortelle unge mennesker hvordan man skal se ut. Vi mener at regjeringen på egnet vis bør komme tilbake til Stortinget for å gjennomgå markedslovgivningen i denne sal.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er glad for at et bredt flertall i helse- og omsorgskomiteen støtter regjeringens forslag til lovendringer.

Kroppspress eller utseendepress er et sammensatt fenomen. I denne sammenhengen handler det om press som får mennesker til å streve for å oppnå et skjønnhetsideal basert på kulturelle forestillinger om hvordan den perfekte kroppen eller det perfekte ansiktet skal se ut.

Regjeringen ønsker å motvirke kroppspress, særlig mot barn og unge, og vi foreslår flere lovendringer som skal bidra til det. Stortingets anmodningsvedtak 839 for 2017–2018, om bl.a. regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner, aldersbegrensninger og krav til behandlere, er en del av bakgrunnen for lovendringene vi nå foreslår.

Slik situasjonen er i dag, er det usikkert om pasienter møter autorisert helsepersonell når de oppsøker private hudpleieklinikker for å få utført kosmetiske inngrep som kan medføre en viss risiko. Regjeringen mener det er uheldig at det ikke stilles klarere kompetansekrav for ulike former for kosmetiske inngrep. Vi foreslår derfor å endre helsepersonelloven slik at bare helsepersonell skal kunne utføre kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling som kan innebære risiko for at en pasient kan påføres alvorlig skade, sykdom, komplikasjoner eller bivirkninger.

Vi foreslår også å endre helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven slik at det innføres en 18-årsgrense for hvem som kan tilbys kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse. De aller fleste private klinikker har allerede innført en tilsvarende aldersgrense, men gjennom å lovfeste dette vil vi forhindre at det oppstår tvil om hvilken aldersgrense som skal gjelde. Regjeringen ønsker også å lovfeste at aldersgrensen skal gjelde uavhengig av om det foreligger samtykke fra pasientens foreldre eller andre som har foreldreansvar.

Kravene til markedsføring vil bli skjerpet i forskrift. Blant annet vil det bli stilt krav om at helsepersonell ikke kan utforme markedsføringen slik at barn under 18 år kan oppfatte den som rettet mot deres aldersgruppe.

Med Stortingets tilslutning til de foreslåtte lovendringene fortsetter vi det viktige arbeidet mot skjønnhetsidealene og for at barn og unge skal være fornøyd med egen kropp og være fornøyd med å være seg selv.

Presidenten: Ingen har bedt om replikk.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg er veldig enig i det siste statsråden sa, at folk skal være glad i den kroppen man har, og jeg tror i hvert fall Fremskrittspartiets representanter her representerer det motsatte av de idealene man er opptatt av å sørge for å jobbe med.

Jeg må allikevel ta ordet når jeg hører på representanten fra SV, for at Fremskrittspartiet er for industrien, er bare tullball. Men vi er faktisk for at vi tror på at foreldre sammen med barna sine – når de er 16 år, 17 år, 17 år og 9 måneder, 17 år og 10 måneder eller kanskje 17 år og 11 måneder og 20 eller 25 dager – kan klare å ta denne beslutningen på en god måte. Det betyr bare at forskjellen på SV og Fremskrittspartiet er at SV ikke tror at voksne mennesker, foreldre, sammen med barna som er mellom 16 og 18 år, kan klare å ta denne beslutningen selv.

Det gjør vi. Vi har veldig tro på enkeltmennesket. Vi har veldig tro på friheten til faktisk å kunne få lov til å bestemme, men da i samråd med voksne, og kunne ta de gode beslutningene. Det er den store forskjellen i denne debatten – tiltro til at voksne kan bestemme sammen med barna sine, eller de av barna man har ansvaret for som altså er 16 år, og at det er noe annet enn hvis det hadde vært et barn.

Som pappa vet jeg akkurat hvordan disse debattene er når man har noen som er i den alderen. Jeg kjenner veldig godt til hvordan disse debattene er, men med god dialog klarer man å finne de gode løsningene sammen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se tirsdag 8. mars

Sak nr. 7 [13:30:45]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helsepersonelloven (autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere) (Innst. 170 L (2021–2022), jf. Prop. 236 L (2020–2021))

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke flertallet i komiteen for samarbeidet i saken.

I utgangspunktet er dette en proposisjon der det foreslås å autorisere naprapater, osteopater og paramedisinere etter lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv., helsepersonelloven. Så har det under behandlingen i komiteen kommet forslag om at flere grupper, utover disse tre, skal gis autorisasjon. Det er flertall i komiteen for at også manuellterapeuter skal få autorisasjon, og Fremskrittspartiet støtter opp om flertallets forslag i denne saken.

Jeg regner med at de andre partiene kommer til å redegjøre for sitt syn, og jeg vil da gå over til å redegjøre for Fremskrittspartiets synspunkter.

Naprapater og osteopater har jeg vært med å kjempe for forrige gang jeg satt i helse- og omsorgskomiteen, og det var nesten kul umulig å få det til. Derfor er det en veldig god dag i dag. Det er nesten sånn at jeg skulle vært ute og feiret med bløtkake hvis vi hadde stemt i dag, så jeg hadde vært sikker på at det gikk igjennom, men jeg regner jo med at det kommer til å gjøre det.

Jeg har lyst til å trekke fram Naprapatforbundet med generalsekretær Mariann Fuglerud, som jeg på mange måter opplever har hatt en eventyrlig, hva skal vi si, utholdenhet og jobbet for at man skulle få til dette. Det betyr veldig mye for mange. Det er ca. 800 000 mennesker som årlig får behandling av naprapater, og det er ca. 600 000 som får behandling av osteopater. Det viser at dette er noe som veldig mange bruker, og som er viktig for folk.

For Fremskrittspartiet handler det også om at det er pasientene vi faktisk skal ta vare på og ivareta på en god måte. Det handler om pasientsikkerheten og tryggheten til pasientene, at man får en ordentlig behandling, og at man har behandlere som har autorisasjon. Derfor har vi også støttet det.

Så støtter vi forslaget om at også logopeder skal få autorisasjon. Det er også omtalt i proposisjonen. Man har der valgt foreløpig ikke å gå for det, men Fremskrittspartiet ønsker det, på samme måte som vi mener at akupunktører bør få det. Vi er glad for at et flertall i komiteen er veldig tydelig på at man også skal kunne vurdere andre, og da kan det jo hende at både akupunktører, logopeder og andre skal vurderes i den runden. Det er et stort flertall i komiteen som sier at man skal se på muligheten for også å autorisere andre grupper. Vi vet at det er stort engasjement, det er mange som er opptatt av dette, og derfor er dette en god dag.

Bløtkaka skulle vi som sagt gjerne tatt i dag. Vi får ta den på tirsdag i stedet, når vedtaket sannsynligvis blir fattet. Jeg tror vel ikke det blir gjort i dag, fordi det nå er rett før votering.

Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har teke opp dei forslaga han refererte til.

Truls Vasvik (A) []: Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasienters sikkerhet. Autorisasjonsordningen skal sikre at helsepersonell har nødvendige kvalifikasjoner til å inneha en bestemt yrkesrolle. Det er grunnleggende at myndighetene sørger for at pasienter mottar trygg og sikker behandling gjennom det offentlige helsetilbudet.

Bakgrunnen for denne saken er et vedtak som ble fattet i behandlingen av statsbudsjettet for 2021, der det heter:

«Stortinget ber regjeringen gi offentlig autorisasjon til naprapater og osteopater, samt ta en ny vurdering av om akupunktører skal autoriseres som helsepersonell.»

Arbeiderpartiet stiller seg bak innstillingen om at naprapater, osteopater og paramedisinere skal få autorisasjon. Det betyr at disse yrkesgruppene blir satt under offentlig tilsyn av myndighetene for å forhindre at personell utsetter pasienters liv eller helse for risiko.

Det er sterkt fokus på prehospitale tjenester, og det blir viktigere og viktigere i hele landet vårt. Det er tusenvis av dyktige fagfolk som går på jobb for vår felles helsetjeneste hver eneste dag. Når vi gjør vedtak og valg, som vi gjør i denne saken, er det viktig at vi ikke stiller dem som har jobbet i tjenesten i årevis, i en vanskelig situasjon. Derfor er jeg glad for at en samlet komité ber regjeringen vurdere en overgangsordning for ambulansearbeidere og sykepleiere som har nasjonal paramedic-etterutdanning, slik at de også kan få autorisasjon som paramedisinere. Videre er det fornuftig at det også ses på mulighetene for å opprette f.eks. en y-veiutdanning innenfor dette feltet. Det er framtidsrettet, og det vil kunne dekke et behov som er stort framover.

Så til det punktet det nok har blitt sterkest fokus på i denne saken, nemlig det som representanten Hoksrud nevnte, flertallets forslag om at manuellterapeuter skal få autorisasjon. Det er framsatt mange påstander, og jeg har behov for å ta opp noen av dem. Dobbeltautorisasjon truer verken autorisasjonsordningen eller spesialistgodkjenningsordningen. Jeg vil minne om at en enstemmig komité foreslo dobbeltautorisasjon for paramedisinere uten at det problematiseres i det hele tatt, og at f.eks. jordmødre, perfusjonister og ortoptister allerede har dobbeltautorisasjon i dag.

Vi er av den klare oppfatning at en autorisasjon vil klargjøre manuellterapeutenes mer selvstendige yrkesrolle overfor pasienter og helsepersonell. Dette mener vi forebygger eventuelle misforståelser rundt manuellterapeutenes yrkesrolle, for realiteten er at manuellterapeuter har lignende fullmakter som legene når det gjelder muskel- og skjellettområdet, og derfor kan benytte seg av spesialisthelsetjenesten, røntgeninstitutter og sykemeldingsordning for å hjelpe pasientene.

Så har det seg sånn at noen prøver å lage et stort nummer av om vi i denne salen har lov til å endre en lov. Det har vi lov til, og vi er i vår fulle rett til det. Det er faktisk Stortingets unike rett nettopp å vedta lover. Det har skjedd i Stortinget før også at vi har gått inn i sånne saker. I 1999 gikk Stortinget inn og opprettet autorisasjon for apotekteknikere uten at departementet hadde foreslått det. Hele bakgrunnen for denne saken er nettopp at Stortinget bestemte at naprapater og osteopater skulle få autorisasjon uten noen foregående utredning. Så vi mener sterkt at en autorisasjon for manuellterapeutene vil bedre pasientsikkerheten, og er glad for at komiteens flertall er enig i det.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Høyres visjon for helse- og omsorgstjenesten er å skape pasientens helsetjeneste. Det handler om at pasienten skal bli sett og hørt, og at det alltid er pasientens behov som skal komme først. En viktig del av det å skape pasientens helsetjeneste er å sørge for at vi har god pasientsikkerhet. Pasienten skal oppleve en helse- og omsorgstjeneste som er trygg, med god kvalitet, og som utføres av helsepersonell som har riktig kompetanse.

Autorisasjonsordningen bidrar til nettopp det. Den skal ivareta pasientsikkerheten og sørge for at helsepersonell har nødvendige kvalifikasjoner for å inneha en bestemt yrkesrolle. Det er viktig at vi bygger opp under en autorisasjonsordning som bidrar til tillit mellom pasient og helsepersonell.

Høyre støtter å gi autorisasjon til naprapater, osteopater og paramedisinere i helsepersonelloven. Alle disse tre yrkesrollene har store pasientgrupper, og å gi autorisasjon vil sikre pasientsikkerheten og bidra til tilstrekkelig praksis og fagkunnskap. Autorisasjonsordningen gjør det også i større grad mulig å stille krav til kompetanse og at yrkesrollene blir underlagt tilsynsmyndighetene.

Høyre har merket seg høringssvarene til Ambulanseforbundet om at de som i dag har gjennomført nasjonal paramedic-utdanning, har fagbrev som ambulansesjåfør eller er utdannet sykepleier, bør kunne få autorisasjon som paramedisinere etter søknad. Høyre støtter at regjeringen bør vurdere en overgangsordning for dette. Videre mener Høyre at regjeringen må vurdere hvordan dagens ambulansearbeidere kan få tilgang til videreutdanning som paramedisinere, f.eks. ved opprettelse av y-vei eller tilrettelegging for deltidsstudier. Det kommer også klart fram av innstillingen til komiteen.

Innledningsvis sa jeg at vi må ha en autorisasjonsordning som bidrar til tillit mellom pasient og helsepersonell. Høyre har i innstillingen ikke støttet forslaget fra flertallet om å gi manuellterapeuter autorisasjon. Grunnen til det er at forslaget nærmest kommer over bordet, uten at det har vært en oppdatert faglig utredning, og uten at det har vært på høring, sånn at ulike aktører kan komme med innspill. Det er f.eks. grunnen til at Norsk Fysioterapeutforbund, som organiserer 10 000 medlemmer og gjennom det veldig mange manuellterapeuter, har reagert på forslaget.

Presidenten: Skal representanten ta opp det forslaget Høgre er ein del av?

Erlend Svardal Bøe (H) []: Ja.

Presidenten: Då har representanten Erlend Svardal Bøe teke opp det forslaget han refererte til.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Hovudføremålet med autorisasjonsordninga og helsepersonelloven er pasienttryggleik. Dei er til for å vareta oss alle når me har behov for naudsynt hjelp og omsorg.

Helsepersonell, det er hjelpepleiaren som tek vare på bestemor på sjukeheimen. Det er jordmora som tek imot barnet, det er bioingeniøren som tappar blod til den kreftsjuke, og det er ergoterapeuten som trenar med den slagramma pasienten. Helsepersonellova § 48 inneheld ei rekkje tittelbeskytta yrkesgrupper. Føremålet er at publikum ikkje skal villeiast ved at personar brukar titlar dei ikkje er kvalifiserte til å ha. Fokuset er om yrkesutøvinga inneber risiko for pasienttryggleiken.

Det er mange ulike brukarar og pasientgrupper som går til behandling hos naprapatar og osteopatar. Det er unge med rygglidingar, toppidrettsutøvarar og MS-pasientar. Det er med omsyn til brukarar og pasientar me no autoriserer desse yrkesgruppene. I dag kan kven som helst kalla seg osteopat og naprapat. Med autorisasjon vil no berre dei med den riktige kompetansen og utdanninga kunna bruka desse titlane. No vil pasientane verta trygge på at dei behandlarane dei går til, har den kompetansen dei formidlar, og ikkje minst at dei innehar ein kompetanse som vil oppfylla krava frå myndigheitene.

Senterpartiet er oppteke av eit sterkt offentleg og desentralisert helsevesen, med nok kapasitet og god kompetanse for å gje heile befolkninga tryggleik og helsehjelp. For Senterpartiet er ambulansetenesta ein viktig del av dette. Dyktige fagarbeidarar, både med fagbrev og høgare utdanning, hjelper oss og gjev akutt helsehjelp i sårbare situasjonar der det ofte står om liv og død. Akuttmedisin er eit viktig fagfelt, og akuttmedisinarar vil kunna avlasta resten av helsevesenet dersom dei får starta behandlinga på veg til lege eller sjukehus, og kan leggja eit godt grunnlag for den vidare behandlinga av pasienten. Paramedisinarar og kompetansen deira i prehospital akuttmedisin dekkjer eit behov for auka kompetanse innan akuttmedisin. Den akuttmedisinske kvardagen vert stadig meir kompleks, og det er nødvendig med auka kompetanse innan både avgjerder og handling, og dette kompetansebehovet møter nettopp paramedisinarane.

Sjølv om Senterpartiet meiner det er viktig og riktig at desse yrkesgruppene, altså naprapatar, osteopatar, manuellterapeutar og paramedisinarar, no får autorisasjon, er det ein uheldig praksis at Stortinget skal fungera som eit autorisasjonskontor. Senterpartiet er glad for at fleirtalet i komiteen no ber regjeringa om å koma tilbake til Stortinget med ein heilskapleg gjennomgang av ordningane for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, med ei ny vurdering av kva yrkesgrupper som skal omfattast av desse ordningane.

Eit anna viktig moment er òg å avklara kven av tenestetilbydarane som tidlegare var del av registeret for utøvarar av alternativ behandling (presidenten klubbar), som òg vert ein del av dette.

Presidenten: Då var tida ute.

Marian Hussein (SV) []: Som helsepersonell som i gamle dager tilbrakte den uka jeg fylte 18 år, med å vente på autorisasjonen i postkassa, synes jeg det er stort å være med og regulere helsepersonelloven i denne saken, for det bringer en del refleksjoner rundt autorisasjon og hvem vi kaller helsepersonell. Debatten om denne saken har ikke vært lett.

Vi i SV har fått mange henvendelser fra mange medlemmer og interesserte i denne saken. Det er en lovproposisjon vedrørende naprapater og osteopater som kommer etter noe Fysioterapeutforbundet kalte en «hestehandel» mellom partiene i Solberg-regjeringen og Fremskrittspartiet. Det var med stor usikkerhet vi falt ned på å støtte et flertall for autorisasjon til manuellterapeutene, for det er en prosess som har foregått i veldig mange år, og der det har vært veldig store ulikheter. Det er viktig som foregående taler sa, at vi også ønsker en sak med en helhetlig gjennomgang til Stortinget, slik at departementet underveis kan komme tilbake og gi oss mer veiledning i saken.

Som voksen utdannet jeg meg senere til vernepleier, og jeg tilhørte også i lang tid en fagprofesjon som står sammen med barnevernspedagogene i deres ønske om en autorisasjonsordning, som Fellesorganisasjonen også jobber iherdig for. Derfor er kampen for flere autoriserte yrkesgrupper i Norge en viktig kamp, ikke bare for barna som barnevernet har ansvar for, men også for vår felles helsetjeneste og velferdstjeneste.

Jeg har vært i tvil, men i dag er jeg glad for å kunne stemme igjennom – hvis vi rekker det – en sak som også gir manuellterapeutene en autorisasjon.

Seher Aydar (R) []: Helseprofesjonene er i utvikling, og det er derfor nødvendig at det med jevne mellomrom vurderes om nye yrkesgrupper skal få autorisasjon. Autorisasjon sikrer enhetlig faglig praksis og bidrar til trygge og gode helsetjenester til befolkningen. Bak denne proposisjonen ligger det et solid arbeid, og vi støtter forslagene som kommer fra Helsedepartementet.

Under behandlingen i komiteen ble det lagt til forslag om å gi autorisasjon til manuellterapeuter. Etter at dette forslaget ble behandlet i komiteen, har vi fått en rekke henvendelser fra både manuellterapeuter og fysioterapeuter. Det er ganske tydelig for alle i denne sal at det er splittelse i fagmiljøene i denne saken. Det er også uavklarte problemstillinger knyttet til å gi denne yrkesgruppen dobbeltautorisasjon. Per i dag er det få yrkesgrupper som har denne typen dobbeltautorisasjon. Et av de få eksemplene der videreutdanning av en grunnutdanning gir dobbeltautorisasjon, er for jordmødre. Nå vet vi at det pågår et arbeid i Helsedepartementet for å se om de heller skal få spesialistgodkjenning. Det vil i så fall kanskje også få konsekvenser for andre yrkesgrupper i helsevesenet, som f.eks. fysioterapeuter.

Forslaget om å gi autorisasjon til manuellterapeuter har ikke vært på høring i forbindelse med det forslaget som vi behandler i dag. Med tanke på at det er en sak der det er delte meninger i fagmiljøene, mener vi at et bedre kunnskapsgrunnlag er nødvendig. Vi velger derfor å stemme for mindretallsforslag nr. 1, og da stemmer vi heller ikke for forslaget som vi opprinnelig var en del av. Vi er åpne for å vurdere det igjen; det ser ut til at det kommer til å bli vedtatt, men om det ikke skulle bli det, utelukker vi det ikke prinsipielt. Vi er åpne for å vurdere det igjen, men da etter at det har blitt behandlet i departementet og vært på høring, som ved andre autorisasjoner som blir gitt i denne saken.

André N. Skjelstad (V) []: Helsepersonelloven skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og skal danne grunnlaget for befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. At loven skal gi pasienter best mulig sikkerhet, er viktig for Venstre. Dette var en av grunnene til at forslaget ble fremmet også av Solberg-regjeringen.

Det beste må alltid være i fokus når det gjelder behandling. Det er i dag mange ulike grupper helsepersonell som utfører ulike behandlinger til ulike folk. Pasienter skal ha frihet til å velge den behandlingen de ønsker, selv om det er viktig at det stilles krav til dem som tilbyr den.

I dag kan hvem som helst kalle seg naprapat eller osteopat og tilby behandling. Det er ingen formelle krav til utdanningsbakgrunn, noe som derfor kan gjøre det vanskelig for pasienter å vite om behandlere har den kompetansen de sier de har. Når naprapatene selv sier at de utfører 800 000 behandlinger i året, og osteopatene utfører rundt 600 000 konsultasjoner i året, er det viktig at pasientene er trygge på den behandlingen de får. Å gi autorisasjon til naprapater og osteopater vil bety at vi ikke bare kan stille krav til en yrkesgruppes utdanning og kompetanse, men også at myndighetene kan føre tilsyn med den gruppen. Derfor er det en fornuftig tilnærming til en sak som det er delte meninger om i befolkningen.

Jeg er glad for at paramedisinerne også inkluderes i dette forslaget. I andre EU- og EØS-land er denne og lignende yrkesgrupper regulert. Ved å autorisere norskutdannede paramedisinere vil de kunne få godkjent sine kvalifikasjoner i andre land, og det vil bli tilsvarende enklere for Norge å få økt tilgang til paramedisinere fra EU eller andre land. Dette er Venstre enig i.

Når det gjelder manuellterapeuter, deler vi Høyres syn på det, at det her er nødvendig med en litt bredere tilnærming før i hvert fall vi kan lande i den saken.

Presidenten: Då vert det pause fram til votering kl. 14.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Stortinget har bedt regjeringen gi offentlig autorisasjon til naprapater og osteopater. Dette lovforslaget følger opp Stortingets vedtak. I tillegg velger regjeringen å autorisere paramedisinere. Jeg tar til etterretning at komiteen også foreslår å autorisere manuellterapeutene.

Autorisasjon av naprapater og osteopater vil bidra til at de som benytter seg av deres behandlingstilbud, i større grad enn i dag kan være trygg på at behandlerne har en viss kompetanse. Autorisasjon vil også føre til at tilsynsmyndighetene kan føre tilsyn med naprapater og osteopater.

Paramedisinere er i dag autorisert som ambulansearbeider. Ambulansearbeider og paramedisiner er imidlertid to ulike yrkesgrupper. Ambulansearbeidere utdannes ved videregående skoler, og paramedisin er en utdanning på bachelornivå. Det er derfor riktig at det gis egen autorisasjon til paramedisinere.

Stortinget har bedt regjeringen om å vurdere å etablere en overgangsordning som kan gi ambulansearbeidere og sykepleiere som har Nasjonal paramedic-etterutdanning, mulighet for autorisasjon som paramedisiner. Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak.

Helsetjenesten trenger tilstrekkelig logopedikompetanse for å kunne møte behovene til personer med språk-, tale-, spise- og svelgevansker. Grunnen til at regjeringen ikke foreslår å autorisere logopeder nå, er at vi må vurdere om dagens logopediutdanning er tilstrekkelig tilpasset helsetjenestens behov. Dette arbeidet skal snart i gang.

Det er flere forutsetninger som må være på plass for at nye grupper kan søke om og tildeles autorisasjon. For paramedisinere, osteopater og naprapater er de nødvendige forutsetningene på plass, og de kan søke om autorisasjon når loven iverksettes.

Vi har satt i gang arbeidet med å gjøre klar for at manuellterapeutene kan søke om autorisasjon.

Komiteen ønsker en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, og regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak, herunder foreslå hvilke grupper som skal omfattes av ordningen. Vi vil også vurdere det faglige grunnlaget for hvilke utøvere som faktisk skal kvalifisere til autorisasjon.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det foreligger et forslag om autorisasjon av manuellterapeuter, som også statsråden var inne på i sitt innlegg. Det er et forslag som ikke har en oppdatert faglig utredning, det er et forslag som ikke har vært på høring, og det er et forslag som ikke er vurdert opp mot lovens vilkår for autorisasjonsordningen. Det har vært veldig sterke reaksjoner på måten en har gått fram på, bl.a. fra Norsk Fysioterapeutforbund, som har over 10 000 medlemmer.

Det blir sagt her i salen at Stortinget er suverent. Det er helt riktig, men vi skal også lytte til fagfolk.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hva tenker statsråden om denne framgangsmåten, når en tenker på hvor viktig det er med en autorisasjonsordning som bygger på et faglig grunnlag, og som bygger opp under tilliten mellom pasient og helsepersonell?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: For det første må det ligge et faglig grunnlag for hvilke utøvere som faktisk skal kvalifisere til autorisasjon. For eksempel er paramedisinutdanningen inntatt i RETHOS og har en nasjonal retningslinje som alle de norske utdanningene må følge. Retningslinjen danner det faglige grunnlaget for den norske autorisasjonen.

Når det gjelder manuellterapiutdanningen, er den nylig inntatt i RETHOS, og en nasjonal retningslinje er under utarbeiding. Denne retningslinjen vil kunne fungere som faglig grunnlag når den er ferdigstilt. Fram til ferdigstilling vil direktoratet utarbeide en midlertidig løsning basert på eksisterende utdanningstilbud.

For også å nevne naprapat- og osteopatutdanningene: Det finnes ikke noen nasjonale retningslinjer, så på kort sikt vil derfor de utdanningstilbudene som finnes i Sverige og Norge for slik utdanning, danne det faglige grunnlaget for norsk autorisasjon.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg hører at statsråden ikke nødvendigvis svarer på spørsmålet mitt, for det jeg lurte på, var framgangsmåten her. Når en ikke har et ordentlig oppdatert faglig grunnlag og en ikke har hatt det på høring, synes jeg det er utfordrende for autorisasjonsordningen og det å bygge videre på den.

Så ble det med dobbel autorisasjon tatt opp i salen her, at en ikke stiller det samme spørsmålet når det gjelder paramedisinere og ambulansearbeidere. Men forskjellen er at nå går vi inn for en bachelorutdanning i paramedisin, som også er veldig ønsket fra Ambulanseforbundet, og en skal på en måte ha en gradvis overgang til det.

Utgangspunktet her er at fysioterapi er grunnutdanningen, og så har en videreutdanning i manuellterapi og som spesialist og sånt. Det er ingen andre land som har autorisert manuellterapeuter som egen helsegruppe. Nå blir Norge et av de første landene som gjør det.

Spørsmålet mitt til statsråden er da: Mener statsråden at manuellterapeuter i dag ikke dekkes under autorisasjonen som fysioterapeut?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Stortinget er, som også representanten påpekte, suverent med hensyn til å gjøre vedtak, og det gjør Stortinget her. Det er også bakgrunnen for at denne saken om flere autorisasjoner ble fremmet for Stortinget av den forrige regjeringen. Så valgte nåværende regjering med meg som ansvarlig statsråd å la den ligge i Stortinget. Man kan si mye om en sånn framgangsmåte. Jeg kan i hvert fall forsikre representanten om at denne statsråden ikke kommer til å gjøre det til en vane å be Stortinget om å være autorisasjonskontor. Jeg synes også representanten Truls Vasvik fra Arbeiderpartiet svarte veldig godt på problemstillingene rundt dobbel autorisasjon. Min oppgave er å følge opp Stortingets vedtak.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Spørsmålet mitt var om statsråden mente at manuellterapeuter ikke dekkes inn under ordningen for fysioterapeuter i dag, siden det er grunnutdannelsen, og hvorfor en da må ha en egen autorisasjon for manuellterapeuter når de faller inn under fysioterapeuter i dag – om en heller kunne sett på en type spesialistgodkjennelse, og sånne ting. Hvilke konsekvenser mener statsråden det vil ha for helse- og omsorgstjenesten videre når en nå går inn for autorisasjon av manuellterapeuter?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Konsekvensen for helsetjenesten er at man får flere grupper autorisert personell. Alle innleggene i debatten i dag har vektlagt det hensynet, at vi autoriserer helsepersonell for å bedre pasientsikkerheten og forsikre oss om at det ligger kompetansekrav til grunn når man blir autorisert som helsepersonell.

Så er det min oppgave å følge opp Stortingets vedtak, og det har jeg tenkt å gjøre også i denne saken. At man er uenige om manuellterapeutene skal få sin autorisasjon, registrerer jeg, men det ligger altså en retningslinje under utarbeiding som vil være et faglig grunnlag for det som må være på plass for at man også skal kunne autorisere dem som helsepersonell.

Bård Hoksrud (FrP) []: For Fremskrittspartiet er dette en gledens dag fordi flere nå får autorisasjonen sin, noe vi har kjempet for i mange år. Det er jeg glad for. Så er det lov å være optimist, men vi har kanskje vært litt overoptimistiske når vi har fremmet et par forslag som vi er ganske alene om i denne saken, bl.a. om akupunktører. Men jeg er veldig glad for at flertallet – og et stort flertall nå – er veldig tydelig på at man ønsker å se på dette med autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder så snart som mulig en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av ordningene for fritak under merverdiavgiftsloven. Og «så snart som mulig» er alltid skummelt, for hva er «så snart som mulig»? Da har jeg lyst til å utfordre statsråden litt vennligsinnet på hvor fort hun tenker at man kan komme tilbake til dette, for det er mange pasienter som etter at merverdiavgiften kom, gjerne skulle sett at man fikk vurdert det og sett på hvilke grupper som kan komme inn og slippe moms.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Komiteen ønsker en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, og det er et vedtak når det blir fattet av Stortinget, som regjeringen vil følge opp. Det ligger også i det at vi skal foreslå hvilke grupper som skal omfattes av ordningen, og også vurdere det faglige grunnlaget for hvilke utøvere som faktisk skal kvalifisere til autorisasjon. Det har vi tenkt å følge opp, og selv om representanten Hoksrud har en optimistisk tone, kan jeg ikke gi noen dato for det, men i overskuelig framtid er jo en fin tidslinje.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se tirsdag 8. mars

Referatsaker

Sak nr. 11 [14:17:42]

Referat

  • 1. (273) Transport- og kommunikasjonskomiteen melder å ha valgt Frank Edvard Sve til første nestleder

    Samr.: Vert lagd ved protokollen.

  • 2. (274) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Arion Nilsen, Silje Hjemdal, Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug og Terje Halleland om å sikre økt norsk gasseksport (Dokument 8:123 S (2021–2022))

    Samr.: Vert sendt energi- og miljøkomiteen.

  • 3. (275) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Høgestøl, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Guri Melby om å styrke retten til selvbestemt abort (Dokument 8:119 S (2021–2022))

    Samr.: Vert sendt helse- og omsorgskomiteen.

  • 4. (276) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om ratifikasjon av tillegg til Roma-vedtektene om straffeforfølgelse av folkerettsstridig angrepskrig og kriminalisering av folkerettsstridig angrepskrig i norsk straffelov (Dokument 8:122 S (2021–2022))

    Samr.: Vert sendt justiskomiteen, som legg sitt utkast til tilråding fram for utanriks- og forsvarskomiteen til utsegn før tilråding vert lagd fram.

  • 5. (277) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Seher Aydar og Bjørnar Moxnes om å hjelpe ukrainere på flukt fra krig ved å tilby kollektiv beskyttelse til ukrainske flyktninger (Dokument 8:121 S (2021–2022))

    Samr.: Vert sendt kommunal- og forvaltningskomiteen.

  • 6. (278) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring (Dokument 3:6 (2021–2022))

    Samr.: Vert sendt kontroll- og konstitusjonskomiteen.

  • 7. (279) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg og Morten Stordalen om å styrke matsikkerheten i Norge gjennom økt matkornproduksjon som følge av krigen i Ukraina (Dokument 8:132 S (2021–2022))

Presidenten: Presidenten føreslår at representantforslaget vert sendt næringskomiteen.

Hans Andreas Limi har bedt om ordet.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Fremskrittspartiet vil foreslå at dette representantforslaget behandles etter § 39 c i forretningsordenen, da det haster å få det avklart fordi våronna er nært forestående.

Presidenten: Då går Stortinget til votering over behandlingsmåten.

Det vert votert alternativt mellom presidentens forslag om at representantforslaget skal verta sendt næringskomiteen, og Hans Andreas Limis forslag om behandling etter forretningsordenens § 39 andre ledd bokstav c.

Votering:

Ved alternativ votering mellom forslaget frå presidenten og forslaget frå Hans Andreas Limi vart forslaget frå presidenten vedteke med 79 mot 18 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.08)

Vidare vart referert:

  • 8. (280) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Silje Hjemdal, Helge André Njåstad, Carl I. Hagen og Tor-André Johnsen om å prioritere ny rv. 15 Strynefjellet no (Dokument 8:125 S (2021–2022))

    Samr.: Vert sendt transport- og kommunikasjonskomiteen.

  • 9. (281) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ola Elvestuen, Sofie Høgestøl og Alfred Jens Bjørlo om ekstraordinær støtte til Ukrainas frihetskamp (Dokument 8:120 S (2021–2022))

    Samr.: Vert sendt utanriks- og forsvarskomiteen.

Ein heldt fram med handsaminga av

Sak nr. 8 [14:31:17]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Olje- og energidepartementet (ekstraordinære strømutgifter) (Innst. 171 S (2021–2022), jf. Prop. 55 S (2021–2022))

Presidenten: Etter ynskje frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlem av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlem av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Vi har denne vinteren hatt en krevende strømsituasjon. Den har vært helt uholdbar, og den har krevd ekstraordinære tiltak. Den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger som gir en stønadsgrad på 80 pst. ved strømpris over 70 øre/kWh, er med på å avhjelpe situasjonen på kort sikt. Dette bidrar til reduserte strømkostnader for norske husholdninger, og i februar ble strømregningen til folk redusert med rundt 25 pst. i snitt. Jeg er glad for at Stortinget i dag ber regjeringen innrette en ordning som gir likebehandling av husholdninger i borettslag, sameier, aksjeleiligheter og eneboliger, og at de også nå inkluderes i ordningen.

Denne vinterens høye strømpriser har skapt en svært krevende situasjon for både folk og næringsliv. Selv om dagens kraftsystem har gitt oss gjennomgående lave strømpriser siden starten av 1990-tallet, kan ikke det hindre oss i å evaluere hva som har fungert godt, og hva som kan forbedres eller gjøres annerledes. Vi skal ikke være redd for ny kunnskap. Derfor mener jeg det er klokt av regjeringen å ta en grundig gjennomgang av årsakene til årets kraftsituasjon og en vurdering av risikoen for at lignende situasjoner kan oppstå igjen. Den gjennomgangen vil også inkludere flere av tiltakene som har blitt foreslått i løpet av denne vinteren, som makspris på kraft, krav til fyllingsgrad i magasinene og ulike måter å sikre strømkundene på.

Strømpriskrisen har vist oss hvor avhengig både folk og bedrifter er av at vi har nok ren, norsk kraft. Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Kraftoverskudd bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting i hele landet.

Derfor haster det med å legge til rette for produksjon av mer fornybar kraft. Regjeringen er i gang med en storstilt satsing på havvind, og det var betryggende å høre olje- og energiministeren i gårsdagens spørretime fortelle om ambisjonene for havvindsatsingen, hvor det bl.a. satses på både hjemlige tildelinger av nytt areal, og at NVE er bedt om å komme med en grundig utredning av nettet til havs. Like viktig er at vi skal få på plass tiltak som reduserer energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og vi skal øke strømproduksjonen i bygg.

På vegne av saksordføreren anbefaler jeg herved komiteens tilråding.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Nikolai Astrup (H) []: Det er bred enighet om saken vi har til behandling i dag. Det gjenstår fremdeles et spørsmål knyttet til felles garasjeanlegg og tilsvarende anlegg som jeg håper statsråden vil svare på i sitt innlegg.

Denne saken er blitt mer aktuell enn det man kanskje så for seg da den ble fremmet, gjennom krigen i Ukraina. Det er ikke bare et spørsmål om hvordan vi skal kompensere for perioden frem til mars, det er også nå mer aktuelt enn på lenge å vurdere hvordan vi skal kompensere for det som antagelig vil bli høye strømpriser gjennom hele året, og kanskje også inn i neste år. Vi vet ikke hvor lenge krigen i Ukraina vil vare, men det vi vet, er at vi allerede nå ser store utslag på situasjonen i energimarkedene i Europa. I morgen formiddag kommer strømprisen i Sør-Norge til å nå 5 kr ved 10-tiden, og vi kan forvente at det blir flere slike utslag i tiden som kommer. Gassprisen er på historisk høye nivåer, oljeprisen er skyhøy, og dette vil også få konsekvenser for Norge, for norsk energipolitikk og også for strømprisene her.

Det aktualiserer at regjeringen raskt kommer tilbake til Stortinget med en sak der man redegjør for hvordan man har tenkt å kompensere for ekstrempriser i tiden som kommer. Jeg håper statsråden vil berøre dette i sitt innlegg, for dette er et spørsmål som opptar mange. Strømstøtteordningen varer ut mars, og etter det er det i utgangspunktet ingen strømstøtteordning, men slik situasjonen er nå, kan behovet bli svært stort.

Høyre har også helt siden før jul etterlyst at man ser på tiltak for bedriftene. Det har så langt ikke blitt imøtekommet. Det er klart noen bedrifter hvor store økninger i strømprisen ikke innvirker i særlig grad, fordi strøm ikke er en viktig innsatsfaktor sammenlignet med det de ellers driver med, men for andre bedrifter er strøm helt avgjørende som innsatsfaktor. Det var årsaken til at Høyre tidligere i vinter foreslo at man burde ha en kommunal kompensasjonsordning der man nettopp kan gjøre vurderinger av hvilke bedrifter som trenger en håndsrekning i den ekstreme situasjonen som har vært, men ikke minst kan det bli nødvendig å se dette i lys av den ekstreme situasjonen vi antagelig har foran oss, hvor strømprisene kan bli høyere enn dem vi har hatt i vinter.

La meg minne om at vi i 2010 var oppe i 12 kr/kWh i Midt-Norge, så det kan skje, og i Europa har strømprisene vært langt over det vi har hatt i Norge. Det er en fattig trøst for oss, men vi må gjøre det vi kan for å avhjelpe situasjonen for husholdninger, bedrifter og frivilligheten i tiden som kommer.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det siste året har gitt oss rekordhøye priser som vi aldri har sett maken til. Folk, næringsliv, frivillige, idrettslag og andre har opplevd skyhøye strømpriser. Det har vært et kjempeproblem i hele vinter, siden oktober da prisene først begynte å gå så høyt opp, og det ser dessverre ut til å vedvare.

Jeg har stilt flere spørsmål til olje- og energiministeren om forlengelse av strømstøtten, bl.a. ett for et par uker siden om hvorvidt hun kunne bekrefte at strømstøtten ville forlenges. Hvis det ikke var bruk for strømstøtten fordi prisene gikk ned, ville det jo ha ordnet seg selv, men hvis det derimot var bruk for strømstøtten, kunne den ha vært på plass, og folk ville hatt forutsigbarhet for hvordan prisene ville blitt. Det stilte jeg et spørsmål om for et par uker siden, og jeg fikk til svar at det var det ingen planer om, og man kunne ikke konkretisere og bekrefte. Jeg har stilt det spørsmålet på nytt, og det er mulig jeg har fått svar den siste timen – det har jeg ikke sett. Men jeg håper at det i løpet av kort tid, og aller helst i dag, kan komme en avklaring på at den forlenges utover mars.

Små og mellomstore bedrifter sliter. Kraftkrevende industri sliter også, men små og mellomstore bedrifter med små marginer og små årlige overskudd – som sysselsetter folk flest her i landet – har det tungt nå. Næringslivet er ikke inkludert i denne ordningen, og det håper jeg virkelig at regjeringen kan få innarbeidet. Staten og det offentlige tjener masse penger på strøm og har kjempestort eierskap. Det er de som drar inn de største summene, og det er staten som har lommer til å kompensere næringslivet, folk flest, idrettslag og frivillige.

Gassprisene og situasjonen med det geopolitiske spillet er en av årsakene til de prisene vi ser nå. Der tjener Norge også enorme summer. I desember ble det ca. 4 mrd. kr per dag i eksportinntekter fra norsk olje og gass. Disse pengene må kunne kanaliseres tilbake til befolkningen, til næringsliv og idrettslag.

Jeg har også stilt spørsmål til næringsministeren, som har konferert med olje- og energiministeren, om hva det ville koste å ha en større strømstøtteordning slik som Fremskrittspartiet ønsker, der man hadde kompensert for alt over 50 øre. Tallene er store, det er de definitivt, men 50 øre er fremdeles nesten dobbelt så mye som den vanlige prisen man har opplevd å ha de siste ti år. I tillegg kommer det siste spørsmålet jeg har stilt næringsministeren, om hvor mye ekstrainntekter man får når dagens strømpriser er så høye. Jeg tror de er enda høyere enn det dette ville koste.

Så jeg håper på en snarlig avklaring når det gjelder både lengden på strømstøtteordningen og gjerne kompensasjonsnivået og om næringslivet skal inkluderes.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi får en interpellasjonsdebatt om vinterens høye strømpriser etterpå. Derfor skal jeg holde et relativt kort innlegg i denne saken, men jeg vil også understreke viktigheten av at regjeringen kommer til Stortinget med forslag om en forlengelse av strømstøtteordningen i lys av de prisene vi ser framover.

Vi er glad for at vi har fått på plass en strømstøtteordning, og vi er også glad for at borettslag og sameier med fellesmålere blir inkludert. Jeg håper statsråden i sitt innlegg vil belyse det et flertall i komiteen har lagt vekt på, nemlig utfordringen for dem som bor i sameier og borettslag og har fellesmåler i fellesgarasjer, at også de må komme inn under strømstøtteordningen, sånn at det ikke bare er folk med egen garasje knyttet til rekkehus eller villa som får strømstøtte.

Jeg kan også opplyse om at SV kommer til å stemme for Rødts forslag i saken.

Sofie Marhaug (R) []: Rødt støtter selvfølgelig endringen som innlemmer boliger med fellesmåler i strømstønadsordningen. Folk som bor i sameier, boliglag eller borettslag, er ikke unntatt strømpriskrisen vi har opplevd denne vinteren.

Vi vet at mange som bor i mindre boenheter, ofte har en stram økonomi, og det er synd at det har tatt så lang tid å få denne ordningen på plass, på tross av at et stort flertall på Stortinget har støttet en sånn innlemmelse. Det kan noen ganger virke som det er viktigere å holde seg innenfor EØS-avtalen enn å sørge for at folk får betalt regningene sine.

I tillegg vet vi at strømpriskrisen er langt fra over. Både NVE og kraftanalyseselskaper spår høye priser i lang tid framover. Det merkes kanskje dårligere siden forbruket normalt sett går ned om sommeren, når det er varmere ute, men på sikt vil disse prisene påvirke både folks personlige økonomi og næringslivet i stort. Det siste kan få katastrofale konsekvenser for arbeidsplasser.

Høye strømpriser forsterker økonomiske forskjeller og skaper fattigdom. Det er alvorlig, ikke minst for en sosialdemokratisk regjering. Høyresiden er tross alt ærlige tilhengere av markedsløsninger selv om disse har usosiale konsekvenser. Men jeg forventer mer av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Derfor fremmer Rødt et tilleggsforslag der vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny strømsak, sånn at vi kan vurdere nye tiltak og gode måter å stanse de skyhøye prisene på.

Grunnlaget for foregående pakker er ikke borte. Det har kanskje til og med blitt forsterket. Samtidig vet vi at strømstønaden tar slutt etter mars, og at kuttene i elavgiften reduseres. Dette kommer til å svi i lang tid framover. Dersom Rødts forslag blir nedstemt, ber jeg regjeringen innstendig om på eget initiativ å vurdere å fremme en sak selv.

For partier som smykker seg med ansvarlighet og styringsdyktighet, vil jeg understreke følgende: Det er direkte uansvarlig å tillate et permanent prishopp i den størrelsesordenen vi har hatt denne vinteren. Hverken lønn eller trygdeytelser vil ta igjen det gapet. De som til syvende og sist vil oppleve det aller mest, er de som har aller minst.

Med dette er vårt tilleggsforslag fremmet.

Presidenten: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Som flere har påpekt, er vi enige i denne saken. Det er bra at det nå kommer på plass en ordning også for borettslag og andre boligselskap, så de også får støtte til sine ekstraordinære utgifter for strømforbruk som ikke går direkte på den enkelte leilighet. Og så er det denne mangelen når det gjelder garasjeanlegg, som jeg håper man jobber videre med.

Jeg vil også gjerne ta opp at det er mange som fortsatt sliter, også bedrifter som har høye strømutgifter. Vi har tidligere foreslått fra Venstres side at en bør gi via den kommunale ordningen vi har, og da særlig til kommuner som ikke selv har store inntekter som følge av økte strømpriser. Det skal ikke gå til kraftkommunene, men til de andre. Det å gi støtte via kommunene kan også være en enkel måte å gi til disse bedriftene på. Nå forstår jeg at regjeringen via den kommunale ordningen fordelte 250 mill. kr nå på mandag. Men da gjenstår det, så vidt jeg kan erindre, 250 mill. kr, som ikke er fordelt via den kommunale ordningen, så den mener jeg man må jobbe videre med.

Men vi er nå plutselig i en helt annen situasjon med det russiske angrepet på Ukraina, som gjør at vi, både i Norge og i resten av Europa, må påregne høye strømpriser over lang tid. Jeg kan bare si at i dag har IEA oversendt sine ti helt konkrete råd, som jeg går ut fra at nå også behandles i EU-systemet. Der ber de konkret om at man ikke skal ha nye gasskontrakter med Russland, og at man hele tiden skal se etter alternativer til russiske gasskilder og bygge opp minimumgasslagre, men de ber også om nye vind- og solkraftanlegg og tiltak, og at det skal komme på plass raskt. Man må maksimere bioenergi, men også gi støtteordninger når det blir veldig høye priser, og det må vi selvfølgelig også se på her, sammen med energieffektivisering. Ja, de går til og med så langt at de anbefaler at man reduserer termostatvarmen i hvert hus med én grad. Så det er veldig konkret, og dette må vi selvfølgelig også følge opp fra norsk side.

Så mener jeg virkelig at diskusjonene om hybridkabler og de forbindelsene vi har med Europa, nå må være over. Disse er det bra at vi har. Vi må være en del av den omstillingen som Europa må igjennom, både for så raskt som mulig å bli mindre avhengige av russisk gass og – i tillegg – i lys av klimarapporten fra FN som kom nå i vår.

Jeg håper virkelig at regjeringen nå legger vekt på at vi trenger hybridkabler, vi trenger utenlandsforbindelsen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg synes det har vært gode innlegg i debatten. Det er egentlig slående at vi diskuterer mye annet enn akkurat den konkrete saken. Det er fordi det er en felles innstilling og viktig sak som kommer på plass, men den belyser det opposisjonen har sagt mange ganger: Det er fortsatt en veldig krevende situasjon, og ordningene er ikke gode nok.

La meg først si at det er veldig bra at dette kommer på plass. Dette er en av brikkene som har vært etterlyst helt siden den første pressekonferansen om løsningen. Men som flere har sagt, er vi inne i en helt ny situasjon. Vi håpet at strømprisene skulle gå nedover bare våren kom, at situasjonen skulle se bedre ut, men dessverre – og av helt andre grunner enda mer tragisk – vil situasjonen i Ukraina også medføre at det vil være behov for strømstøtteordninger i lang tid.

Denne saken har egentlig vært interessant å følge, for det begynte med at regjeringa ønsket støtte til husholdninger på 50 pst. over 70 øre/kWh. Så ble enigheten med SV på 55 pst. Så innså de at det ikke var godt nok, og kom tilbake igjen med 80 pst. over 70 øre. Så kom borettslag på plass. Så kom det en egen støtteordning for landbruket. Så kom det en forbedring til landbruket. Så kom det en støtteordning for frivilligheten – iallfall deler av frivilligheten.

På mange måter er det bare fullt av hull en prøver å tette, men som situasjonen er nå, ber jeg innstendig regjeringa og SV om å tenke seg om. Hvis vi nå går inn i en fortsatt lang periode med høye strømpriser, er det veldig mange som faller utenfor denne strømkompensasjonsordningen, som egentlig bare er en tilbakebetaling til folk som betaler skyhøye priser.

Da må jeg gå tilbake igjen til det grunnleggende synet på hva strøm faktisk er i Norge. Jo, det er et felles gode. Vi har bygd opp hele systemet i Norge ut fra at det har vært billig kraft. Det har vært viktig for industrien, det har vært viktig for bedriftene, men også for måten vi har innrettet husene våre på, og dermed er avhengig av oppvarming.

Jeg blir kontaktet – det er jeg helt sikker på at resten av komiteen også blir – av mange idrettslag som f.eks. fyrer med gass, og dessverre ikke ble inkludert i den forrige ordningen. Man kan sikkert ta en klimapolitisk debatt om det, men det betyr at f.eks. mange fotballbaner her i byen sliter, og de snakker om økte kontingenter.

Folkehøgskoler tar kontakt. De er ikke inkludert i støtten. Hva skal de gjøre, skal de si opp lærere, kutte linjer eller øke prisene? Barnehager, friskoler, Den norske kirke, små og mellomstore bedrifter – sånn kunne jeg fortsatt, det er så mange eksempler. Derfor mener jeg at dette ikke er godt nok. Jeg sier det ikke av populistiske, tabloide årsaker, men systemet fungerer ikke godt nok. Det må komme noe bedre.

Jeg varsler at vi støtter Rødts forslag i denne saken, men jeg ber også innstendig om at man revurderer synet på f.eks. det forslaget vi og andre har hatt, med 50 øre som en makspris, altså 100 pst. kompensasjon over det. Man må omfatte flere, for det er så mange som faller utenfor, og staten håver inn med inntekter mens det går utover frivilligheten, bedrifter og husholdninger.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Regjeringen har den siste tiden presentert en rekke tiltak som skal hjelpe husholdningene med høye strømregninger, og først og fremst har vi raskt fått på plass en strømstønadsordning for husholdninger. Da strømstønadsordningen ble innført før jul, lovet vi å arbeide videre for at fellesmålt husholdningsforbruk i borettslag, sameier og aksjeleiligheter så raskt som mulig skulle inkluderes i ordningen. Den 21. januar fikk departementet på plass en forskrift som sikrer at fellesmålt husholdningsforbruk i borettslag, sameier og boligaksjeselskap, i forskriften omtalt som boligselskaper, også er inkludert i strømstønadsordningen for husholdninger. Bevilgningsforslaget som nå behandles, knytter seg direkte til den utvidelsen i forskriftene.

Stønad til boligselskaper beregnes etter forskriften hovedsakelig på samme måte som etter strømstønadsloven, med noen tilpasninger. Det skal ikke gis stønad for fellesmålt forbruk som i sum overstiger 5 000 kWh per måned per boenhet, og stønad som er gitt eller gis på bakgrunn av de enkelte boenhetenes individuelle strømmålere, kommer da i tillegg.

Jeg mener det er mange gode grunner for at husholdninger som er tilknyttet boligselskap, skal få den samme tryggheten som andre husholdninger, og at staten stiller opp og hjelper i en tid med svært høye strømpriser. De fleste boligselskaper fikk strømstønad for desember og januar utbetalt på februarfakturaen.

Å utvide strømstønadsordningen slik at også husholdningsforbruk i boligselskaper blir inkludert, er estimert å koste 300 mill. kr, og alt i alt bidrar staten med 9,2 mrd. kr til husholdningenes strømregninger nå i vintermånedene. Regjeringen følger prisutviklingen i strømmarkedet tett, og vi kommer til å stille opp dersom strømprisene fortsetter å være ekstraordinært høye også inn mot neste vinter. Det vet vi jo at kommer til å skje. Allerede i morgen får vi på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina en påvirkning på strømprisene som gjør at de i Sør-Norge kommer til å være på 2 kr/kWh i snitt gjennom morgendagen, og vi får en pristopp på ca. 4 kr mellom kl. 08 og kl. 09 i morgen tidlig. Til sammenligning har Tyskland 3,5 kr/kWh gjennom hele dagen.

Det er åpenbart at vi må fortsette å diskutere dette. Det skal vi gjøre bl.a. i interpellasjonen i neste sak, og vi har også i regjeringen varslet at vi kommer med en tilleggsmelding til energimeldingen før påske. Vi skal gå gjennom hele denne strømstønadsordningen og se hvilke forbedringer vi kan gjøre. Vi skal også gå gjennom kraftsystemet og hvordan utenlandskablene påvirker dette. Vi har satt ned en energikommisjon som skal se på hele utviklingen knyttet til forbruk og produksjon m.m. Dette kommer vi definitivt tilbake til.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg har to spørsmål til statsråden. Det ene spørsmålet er om regjeringen vil ta initiativ til å innlemme garasjeanlegg og andre fellesanlegg av samme type i strømstøtteordningen.

Det andre spørsmålet er om regjeringen vil ta initiativ til å forlenge dagens strømstøtteordning utover mars. Vil det initiativet i så fall komme før strømstøtteordningen utløper?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Når det gjelder garasjer og energianlegg som er organisert i borettslag, sameier og boligaksjeselskaper, har de rett til støtte etter forskriften. Forskriften gjelder ikke sånne anlegg når de er organisert på andre måter. Energisentraler, garasjeanlegg o.l. kan være organisert i ulike i former, eksempelvis tingsrettslige sameier, aksjeselskap, samvirkeforetak og foreninger. Eierskapet kan være delt mellom flere boligselskaper og andre næringsdrivende, og en forutsetning for støtte etter forskriften er at forbruket befinner seg bak et målepunkt som tilhører borettslaget, sameiet eller boligaksjeselskapet.

Når det gjelder utvidelse av strømstøtteordningen, vil vi raskt komme tilbake til hvordan vi vil innrette dette.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Dagens debatt og utvidelse av strømstøtten er velkommen. Det har, som flere representanter har sagt, blitt et lite lappeteppe, og vi hadde gjerne ønsket en annen innretning. Men det viktigste for oss er at både folk, husholdninger, idrettslag, sameier og alle får strømstøtte – ideelt sett en bedre, men det er en annen sak.

I tillegg til de to gode spørsmålene Høyre tok opp, vil jeg gjerne få avklart om statsråden og regjeringen ser annerledes på situasjonen i dag enn i tidligere debatter. Ser de behovet for forlengelse av strømstøtteordningen? I tillegg er det masse rom i EØS- og ESA-regelverket. Har man begynt å se på andre virkemidler? Hvis ikke regjeringen og ministeren i dag kan garantere en forlengelse av strømstøtteordningen utover mars, kan man i det minste forklare når avklaringen kommer?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Regjeringen har varslet en grundig gjennomgang av årsaken til årets kraftsituasjon og en vurdering av risikoen for at lignende situasjoner kan skje igjen. Den gjennomgangen kommer til å inkludere flere av de tiltakene som ble foreslått, f.eks. makspris på kraft, kraft og fyllingsgrad i magasinene, ulike måter å sikre strømkundene på.

Jeg har lyst å understreke at da vi tiltrådte i oktober, forelå det lite fra den forrige regjeringen. Utredningen knyttet til nett til havvind, som ble etterlyst fra talerstolen her i sted, var kun varslet av den forrige regjeringen – vi har satt den i gang. Når det gjelder forberedelse til denne krisen som vi står i, forelå det ingenting annet enn meldingen Energi til arbeid, forelagt Stortinget i juni 2021 etter at Stortinget var gått fra hverandre.

Vi har stilt opp for folk, og vi har tidlig varslet at vi skal stille opp for folk også i fortsettelsen når det gjelder strømstøtteordningen.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg vil gjerne forfølge det første spørsmålet som representanten Astrup tok opp, nemlig om regjeringen kommer til å ta initiativ til å sørge for at felles garasjeanlegg, som ikke er bak borettslagets felles strømmåler, også vil bli omfattet av strømstøtten.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som jeg har vært inne på noen ganger, også i tidligere debatter knyttet til strømstønadsordningen, er ordningen laget på en rimelig enkel måte. Nettopp for at en skulle komme raskt i gang, brukte vi nettselskapene, og vi brukte det systemet vi har med målere. Stortinget ba om at vi i første omgang skulle knytte det til husholdningene, og det var rimelig enkelt. Så så vi at det ble feil, bl.a. overfor borettslag og sameier, som ikke var inkludert, og man plukket ut dem manuelt. Man har fått dem inn i ordningen.

Når det gjelder garasjeanlegg, er det, som jeg sa, slik at de garasjeanleggene og energianleggene som er organisert i borettslag, sameier og boligaksjeselskaper, har rett til støtte etter forskriften, og det gjelder ikke de anleggene som er organisert på andre måter. Vi kan selvsagt se på dette, men en forutsetning for støtte etter forskriften er nettopp at de befinner seg bak et målepunkt som tilhører borettslaget, sameiet eller boligaksjeselskapet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Da velger jeg å tolke det svaret som at regjeringen vil se på den utfordringen og komme tilbake til Stortinget med et forslag som sikrer likebehandling av alle typer garasjeanlegg. Er det rett oppfattet?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg har lyst til å presisere at det er viktig at det er borettslagene som står bak den måleren, og at det eies av borettslagene.

Sofie Marhaug (R) []: Representanten Elvestuen refererte til noen av tiltakene i IEAs tiltaksplan for å gjøre Europa mindre avhengig av russisk gass, som ble lagt fram i dag. Typisk nok refererer man de forslagene man er mest enig i selv. Derfor vil jeg referere til et annet forslag i den tiltakspakken, fordi det også kan få konsekvenser for hva slags tiltak vi kan innføre i framtidige strømpakker. Jeg lurer på hva statsråden tenker om det tiltaket, nemlig å vedta kortsiktige skattetiltak på uventede overskudd for å beskytte sårbare strømforbrukere mot høye priser. Har statsråden sett på denne tiltaksplanen fra IEA, og kan noen av disse tiltakene være relevante i en framtidig strømpakke?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det foregår i disse dager samtaler i IEA, som også jeg deltar i, og vi skal ha et ministermøte i Paris om ikke så lenge. Hvilke tiltak som blir vedtatt, er på konsensusnivå, og vi kommer tilbake til det når vi har diskutert det i kollegiet.

Sofie Marhaug (R) []: Kan det være aktuelt med skattetiltak som er innrettet på en annen måte enn den strømstønadsordningen, som er en tilbakebetaling, i framtidige strømpakker som Stortinget får til behandling?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som jeg har sagt tidligere, har jeg ikke ønsket å utelukke noe, men jeg har sagt at vi skal gjennomgå denne strømstønadsordningen for å se om det er muligheter for å forbedre den eller gjøre det på andre måter. Da kan selvfølgelig skattespørsmål være en del av det, men innretningen er noe vi da eventuelt må komme tilbake til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Som jeg sa i mitt innlegg, opplever jeg det ganske krevende for en del institusjoner, særlig ideelle, som ikke har mulighet til å få inn særlig med inntekter på andre måter. Statsråden kan gjerne si litt om hvordan hun ser på det, og bakgrunnen for at en ikke ønsker å inkludere den type institusjoner. Jeg vet at det ikke er hennes konstitusjonelle ansvarsområde, så hun får velge.

Jeg har lagt merke til i replikkvekslingen nå at statsråden gjentatte ganger sier at det er aktuelt å forlenge eller å gjøre noe med strømstøtteordningen neste vinter. Er det et veldig bevisst ordvalg, at det er neste vinter det eventuelt er aktuelt, eller er det aktuelt å forlenge det for april og mai også? Selv om en bruker mindre til oppvarming, er det jo mange som bruker mye kraft også i den perioden.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg har sagt både «neste vinter» og at vi skal stille opp for folk i fortsettelsen, og det knytter seg til to ulike forhold. Det første er: Når jeg har sagt «neste vinter», går det på at når vi skal gjennomgå hvordan denne strømstøtteordningen har fungert denne vinteren og høsten, og også analysere kraftmarkedet opp mot energisituasjonen i Europa, så gjelder det neste vinter. Men regjeringen – både statsministeren, finansministeren og jeg selv – har vært veldig tydelig på at vi skal stille opp for folk så lenge det er høye priser.

Til det andre spørsmålet: Det er riktig at det konstitusjonelle ansvaret for ideelle organisasjoner ligger hos andre statsråder, men jeg har likevel lyst til å understreke at det veldig raskt ble laget en ordning knyttet til det frivillige, idrett og frivillige lag og organisasjoner, som kulturministeren la fram. Så har representanten pekt på noen grupper som har falt utenfor det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Mani Hussaini (A) []: Jeg tok ordet fordi jeg reagerer på at måten regjeringen har reagert på denne krisen på, kalles et lappeteppe. Jeg tror ingen her i salen satt – eller fortsatt sitter – på en endelig løsning på hvordan vi skal møte de skyhøye strømprisene. Jeg er veldig glad for at regjeringen la fram et innovativt grep for hvordan husholdninger raskt kunne få støtte. Vi får stadig vekk meldinger om at når man sammenligner regninger for februar i år og februar 2019, som var et normalår, så er ikke regningen så skrekkelig mye høyere enn den var i 2019, nå når folk får støtte.

Jeg vil ikke dvele lenge ved hva partier har foreslått her, men hadde vi gjort som Fremskrittspartiet ønsket, hadde vi utbetalt 4 000 kr til alle husholdninger én gang, og det var det. Det var det første forslaget som kom fra Fremskrittspartiet. Jeg er veldig glad for at regjeringen siden da både har kuttet i elavgiften, kommet med ordninger for studenter og kommet med ordninger for dem som mottar bostøtte. Jeg er glad for at det er enda flere som går under ordningen for bostøtte, at alle husholdninger i Norge får strømstøtte, og at frivillige, landbruket og alle andre får det.

Så er det noen grupper som står utenfor, og derfor er jeg veldig glad for at regjeringen her sier at vi også skal se på det, og at vi skal stille opp for folk så lenge strømprisene er skyhøye. Man kan godt kalle det for et lappeteppe av forslag, men igjen: Ingen av oss her forutså at dette kom til å skje. Nettopp derfor er jeg veldig glad for at vi har den regjeringen vi har, som har klart å levere løsninger på løpende bånd, som har hjulpet både husholdninger, landbruket, frivilligheten og kommunene.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Jeg reagerte også på ordet «lappeteppe», og på ordene som kommer i denne saken fra opposisjonen og de tidligere regjeringspartiene. Jeg må gjenta dette: Allerede 23. februar 2021 fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart foreslå tiltak som kan avhjelpe situasjonen med ekstraordinært høye strømutgifter, og raskt komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Nå står de samme her oppe og sier at regjeringen har reagert tregt, og at det er et lappeteppe. Forrige regjering hadde følgende svar:

«I lys av utviklingen i kraftpriser etter at anmodningsvedtaket ble fattet, er det etter min vurdering lite behov for ytterligere, umiddelbare tiltak for å avhjelpe situasjonen.»

Og så står de her og kaller dette et lappeteppe.

Den saken vi behandler nå, handler om at det var en strømstøtte som ble innført på kort tid. Så har vi i ettertid sett at det var noen som ikke ble inkludert i den, og så fikser vi det nå. Jeg er også veldig glad for det regjeringen tidligere har bekreftet, at de vil stille opp med mer strømstøtte dersom situasjonen med ekstraordinært høye strømpriser vedvarer. Det hører jeg statsråden gjenta i dag, og det er jeg veldig glad for.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Representanten Mani Hussaini har en litt enkel framstilling av hva Fremskrittspartiet har foreslått av tiltak. Vi har riktignok foreslått kontantstøtte på 4 000 kr til alle, sånn at alle strømkundene skulle få penger før jul og ha råd til både god mat og gaver på julaften, men det er en veldig liten bit av det. Vi foreslo også fjerning av elavgiften, vi foreslo fjerning av moms på strøm, vi foreslo å redusere nettleien, og vi har foreslått en makspris på 50 øre for både husholdninger og næringsliv – mange gode forslag som hadde hjulpet veldig i dagens situasjon.

Så sier også representanten Hussaini at prisene med dagens ordning ikke er så skrekkelig mye høyere enn vanlig. Det er en rar definisjon, for fremdeles er prisene dobbelt så høye for mange, og det er altfor dyrt. Definisjonen av «skrekkelig mye høyere» er en morsom sak, for som jeg sa, er det utrolig mange bedrifter som sliter. Vi blir kontaktet av alt fra bensinstasjoner til kraftkrevende industri og alt av næringsliv ellers – de har jo ikke støtte i det hele tatt – men også av befolkningen.

På spørsmål fra meg har olje- og energiministeren bekreftet at selv med dagens strømstøtteordning var prognosene for første kvartal i år 50 pst. høyere i totalkostnad enn det vanligvis er i et gjennomsnittsår. Med den strømstøtteordningen man hadde i desember, var det 80 pst. høyere. Jeg forstår at vi har en forskjellig definisjon av «skrekkelig mye høyere», men i mine øyne er det skrekkelig mye høyere.

Nikolai Astrup (H) []: Grunnen til at jeg tegnet meg, var innlegget fra representanten Mykjåland, som henviser til vedtaket som Stortinget fattet 23. februar i fjor. Det vedtaket var et vedtak som var myntet på situasjonen som var akkurat da. Så ble det omtalt og kvittert ut i revidert nasjonalbudsjett, og da var situasjonen en helt annen. Den 28. april, omtrent på det tidspunktet revidert nasjonalbudsjett ble ferdigstilt, anslo man kraftprisen ut 2021 til 35 øre, og det er altså de menneskene som lever av å forutse slike ting, og som kjøper og selger kraft, som anslo det. Derfor hadde jo verken Senterpartiet eller Arbeiderpartiet noen merknader til hvordan det anmodningsvedtaket ble kvittert ut. Så det å komme nå og påstå at man ba om dette 23. februar, og at vi ikke leverte på det, er rett og slett og med respekt å melde – nå må jeg finne et parlamentarisk uttrykk – ikke riktig og ikke sannferdig, vil jeg si, som en beskrivelse av virkeligheten.

Jeg skjønner at representanten synes det er vondt å høre fra regjeringspartiene at man har vært bakpå, men det er det som er realiteten. Man la fram en tilleggsproposisjon uten noen tiltak som monner for vanlige folk. Så fremforhandlet man et budsjettforlik med SV i desember, hvor man flyttet på milliarder av kroner og økte skattene for næringslivet med 10 mrd. kr og økte utbyttet fra Statkraft med 10 mrd. kr, uten at man kom opp med tiltak for vanlige folk. Det var først på tampen av stortingssesjonen at det altså kom tiltak for vanlige folk, men da hadde man glemt at det også var andre som ble rammet av dette, så da kom det nye tiltak etter hvert. Det gjaldt landbruket, det gjaldt veksthusnæringen, det gjaldt frivilligheten, og nå til slutt borettslag, og kanskje kommer det – endelig – etter hvert noe for garasjeanlegg som ikke er på borettslagets fellesmåler.

Det er ingen tvil om at regjeringen har vært bakpå. Spørsmålet er om regjeringen har tenkt å fortsette å være bakpå, eller om man nå erkjenner at man må forlenge strømstøtteordningen før den løper ut, slik at man har forutsigbarhet, og at man må gjøre noe for særlig de mindre bedriftene, som har store utfordringer med høye strømpriser fordi strøm utgjør en stor andel av omsetningen til bedriften. Det er spørsmålet. Og så forstår jeg veldig godt at representantene fra Senterpartiet synes det er vondt å høre at de har vært bakpå, men det er en ganske presis beskrivelse av virkeligheten, og det har ingenting med dette vedtaket 23. februar å gjøre. Hadde man innsigelser til det, burde man kommet med det i behandlingen av revidert. Det gjorde man ikke.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg kunne egentlig ha trukket meg fra talerlisten nå når Nikolai Astrup har holdt et glimrende innlegg om historien, men jeg har likevel opprettholdt det, for mitt poeng er å se framover. Så langt jeg husker, var jeg i mitt innlegg ikke opptatt av sendrektighet eller om det var tregt, selv om det kanskje er et paradoks at denne saken vi diskuterer i dag, vel blir formelt vedtatt i slutten av neste uke og skal gjelde for desember, januar, februar og mars. Men la nå det ligge. Mitt poeng er bare at nå er vi i en situasjon der det ser ut til at det kommer til å være vedvarende høye strømpriser, og da ville forslagene fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet og Rødt og andre truffet bedre. Også forslagene som har vært om ulike støtteordninger til kommunene, som kunne fordelt til det næringslivet som er spesielt utsatt, ville vært bedre.

Men legg nå all den historien til side. Mitt poeng er bare at den situasjonen vi er i nå, er drastisk for en folkehøyskole. Den er dramatisk, de får ingen støtte. Om regjeringa var sen eller ikke, spiller ingen rolle for den folkehøyskolen eller for andre organisasjoner eller for bedrifter. Poenget er bare at hvis vi legger politikken og all denne retorikken til side, er dette en vanskelig situasjon som kan vedvare. Representanten Mykjåland har helt sikkert fått e-mail fra folkehøyskoler og andre bedrifter i sitt eget fylke som er bekymret for hvordan de skal løse situasjonen.

Mitt poeng er bare at hvis vi ser framover, er det sånn at nå er det tre–fire uker igjen, og så er vi ute av mars og strømstøtteordningen. Den neste ordningen som må komme på plass, må inkludere bedre. Det er vel noen som bruker et slagord om at alle skal med. Det kunne det være fristende å gjenta, for det er veldig mange som faller utenfor. Derfor mener jeg ordet «lappeteppe» også, for ja, det har vært bra med de ulike initiativene som er tatt, det har vært bra for veksthusnæringen, for landbruket, for frivilligheten, men det ser ut som om en bare tar det som popper opp. Nå minner jeg om andre utfordringer. En makspris ville løst det, altså i form av 100 pst. kompensasjon over f.eks. 70 øre, om det hadde vært det, eller 50 øre – alt ville hjulpet for disse. Det er synd at det bare dreier seg om historien, for det er egentlig litt irrelevant. Nå må vi løse de utfordringene som ligger foran oss.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg vil minne om at et lappeteppe varmer litt, tross alt, når det er kaldt ute, men det varmer enda mer med et oppvarmet hus, og det er jo det som er kjernen. Vi må se på årsaken til den strømpriskrisen vi har hatt denne vinteren – ikke bare for å drive med historiefortellinger, men også fordi vi må se framover og finne de løsningene som fungerer for å få prisene ned på en rettferdig måte. Da er det jo også interessant å se hva som har gått galt. Og da vil jeg påpeke at styringspartier, på både høyresiden og venstresiden, har ansvar for den energipolitikken som føres i dag, tross alt. Det har vært stor konsensus i energipolitikken mellom f.eks. Høyre og Arbeiderpartiet.

Konsekvensene av den politikken er likevel mer alvorlige enn jeg tror de partiene kunne ha forutsett. Så raus skal jeg være. Og det dreier seg for det første om reallønnsnedgang. Det har vi, med de prisene som har vært i vinter, allerede fått. Den reallønnsnedgangen kommer til å fortsette, og det går først og fremst ut over arbeidsfolk og arbeidsledige, og det er veldig alvorlig. Den andre langsiktige konsekvensen, som er en konsekvens som er uavhengig av om det blir varmere i været eller ikke, er faren for at arbeidsplasser i Norge kan gå tapt.

Jeg nevner disse to tingene – reallønnsnedgang og arbeidsplasser – fordi det er en utfordring til regjeringen. Utfordringen kommer ikke bare fra Rødt; den kommer fra hele LO. Hvis ikke regjeringen leverer en strømpakke – på både kort og lang sikt – som gjør noe med årsakene til strømpriskrisen, og som gjør noe med konsekvensene av strømprisene, vil denne regjeringen ha store problemer ikke bare overfor velgerne, men også overfor sin viktigste alliansepartner.

Mani Hussaini (A) []: Jeg skjønner at jeg opprører mange, og at talerlisten alltid blir lang når jeg har tatt ordet. Det har skjedd ved flere anledninger, så jeg skal prøve å skjerpe meg.

Til det som den siste taleren sa om at vi bør være bekymret for å få fagbevegelsen imot oss: Mange av de ordningene som har blitt lansert av regjeringen, har blitt lansert i samarbeid med nettopp fagbevegelsen. Representanten fra Rødt bør være veldig bekymret for fagbevegelsen når det gjelder deres egen politikk, som handler om ikke å bygge noen verdens ting når det gjelder kraft. Er det én ting vi får beskjed om fra fagbevegelsen, er det at vi må ha mer kraft i årene som kommer.

Det har blitt påpekt fra noen representanter her at historien er irrelevant. Det kan ikke stemme, for det er en grunn til at vi er her, og det er at historien ikke har ordnet opp i disse tingene som vi står i. Det var et alvorlig bekymret storting som i fjor – for ett år siden – ba regjeringen om å se på strømprisen og på hva man eventuelt kunne gjøre. Jeg hører at representanten Astrup er indignert over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke kom med merknader til det vedtaket som bl.a. regjeringspartiene fattet da. Hadde jeg vært representanten Astrup, hadde jeg vært mer bekymret over hvorfor hans regjering ikke gjorde nok med strømprisen.

Jeg sier det igjen: Ingen av oss forutså at vi skulle havne i den situasjonen vi er i nå, men her er vi. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen har lansert mange forslag og mange løsninger. For å si det sånn: Mange i Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært veldig utålmodige etter at disse ordningene skulle komme fort nok, slik at folk kan betale regningene sine. Det har de gjort.

Jeg er også veldig glad for at regjeringen her signaliserer at man skal vurdere alt, alt av forslag og alt av tiltak, også mye fra den listen som representanten fra Fremskrittspartiet kom med. Et lappeteppe av forslag – ja, det kan man si, men alt vurderes. Regjeringen er på saken, og jeg er veldig glad for at regjeringen sier at den skal bakke opp folk så lenge prisene er høye.

Lars Haltbrekken (SV) []: Som flere har vært inne på, er det ikke bare husholdningene som sliter med de høye strømprisene. Kraftkrevende industri har heldigvis stort sett vært forskånet fra de høye kraftprisene på grunn av at de har langsiktige kontrakter.

Men for noen uker siden var jeg på besøk hos REC Solar i Kristiansand. Det er en bedrift som produserer silisium til solcelleindustrien, og som produserer dette med et veldig lavt CO2-avtrykk. Det er en type bedrift som er svært viktig i den framtiden vi nå skal inn i, for å få kuttet utslipp av klimagasser. REC i Kristiansand har dessverre ikke en langsiktig kraftkontrakt. På grunn av eierskifte nylig fikk de ikke inngått en sånn kontrakt. Det har gjort at de for desember i fjor opplevde en prisøkning på den strømmen de bruker – og de bruker en del strøm – på godt over 600 pst. sammenlignet med hva de hadde budsjettert med. Det er ganske alvorlig, og det gjør at både klubben på bedriften og direktøren er bekymret for situasjonen.

Derfor har jeg et spørsmål til statsråden og regjeringen, og det er om regjeringen vil be Statkraft om å inngå forhandlinger med REC i Kristiansand om å få inngå en langsiktig kraftavtale. Det kan også være andre kraftkrevende bedrifter som er i den samme situasjonen – heldigvis sannsynligvis ikke mange, men REC er det i alle fall. Så jeg håper regjeringen vil be Statkraft om å inngå forhandlinger.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne debatten, men representanten Astrup og Høyres historiefortelling er mildt sagt interessant, og den handler stort sett om å bortforklare og henvise til et anmodningsvedtak som ble kvittert ut i revidert nasjonalbudsjett. Men sannheten er, uavhengig av den utkvitteringen, at Høyre ikke løftet en finger for å gjøre noe mot høye strømpriser for et år siden. Da jeg stilte statsråd Bru et tilsvarende spørsmål i september i fjor, da vi hadde strømpriser på 1,53 kr per kWh, var svaret at man hadde økt bostøtten, at man ikke så noen grunn til å gjøre ytterligere tiltak. Man har altså lent seg på godt betalte kraftanalytikeres blinde tro på markedet og på at strømprisen skal gå ned. Man har altså ikke iverksatt noen som helst tiltak som en beredskap mot høye strømpriser. Og så sitter man nå og kritiserer regjeringen for de ordningene man har gjennomført – både for husholdningene, for landbruket, for gartnernæringen og for frivilligheten. Og man kritiserte også for så vidt – ja, nå mistet jeg tråden.

Hva har svaret til Høyre vært? Det har vært mer marked, mer integrasjon og sendrektighet i kraftutbyggingen. Dette har vært Høyres svar i åtte år. Man har økt elavgiften år for år. Det har vært Høyres svar i energipolitikken. Man har altså ikke beredt grunnen for at vi kunne komme i denne situasjonen i det hele tatt, selv om man har hatt åtte år i regjering på å gjøre det. Så jeg synes på en måte historiefortellingen til Høyre er interessant, for man kommer faktisk ikke unna det faktum at det ikke er mer enn noen uker siden Høyre sto på barrikadene for flere utenlandskabler, som vi påviselig vet vil føre til økte strømpriser i landet.

Da er spørsmålet: Hvorfor skal vi tro på representanten Astrup? Hvis de hadde fått fortsette i regjering, hva ville Høyres alternativ i dagens situasjon vært? Jeg tror jeg vet svaret: Det hadde vært mer marked, mer marked og mer marked.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg vil anbefale at representantene Hussaini og Myhrvold blir enige om hva som er historiefortellingen, for representanten Hussaini sier at ingen kunne forutse situasjonen vi står i nå, men samtidig sier både representanten Hussaini og representanten Myhrvold at jo da, dette skulle vi forutsett, og vi skulle innført en strømstøtteordning i fjor vår, da strømprisen var på 35 øre, med et innslagspunkt på 70 øre. Til hvilken effekt, da? Det ville jo ikke hatt noen effekt. Det er en grunn til at representantene ikke hadde noen merknader til anmodningsvedtaket da det ble kvittert ut i RNB. Det var fordi strømprisene da var på et slikt nivå at det ikke var behov for en strømstøtteordning. Det å komme nå og si at vi skulle ha innført strømstøtteordningen utover våren i fjor, gir ingen mening.

La meg også si at i statsbudsjettet for 2022 som Solberg-regjeringen la frem, skrevet i august 2021, sto det helt klart at nå var vi bekymret for økende strømpriser, og at det ville bli nødvendig å vurdere målrettede tiltak. Det skulle det bli en ny regjering som skulle følge opp. Det har de gjort, men de har gjort det sent og vært bakpå.

Presidenten: Representanten Mani Hussaini har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Mani Hussaini (A) []: Til representanten Astrup: Det er ingen som har krevd en strømstøtteordning av den forrige regjeringen, men det man krevde, var at man skulle se på ulike tiltak, at man startet et arbeid, at man fikk departementene og direktoratene i gang med å se på hvilke muligheter vi har for å hjelpe folk, dersom denne situasjonen skulle fortsette. Det avfeide regjeringen. Det er det vi reagerer på. Vi har aldri forventet en strømstøtteordning fra den forrige regjeringen, men litt mer ydmykhet hadde vært på sin plass.

Noe av det første vår regjering gjorde, var å kutte elavgiften med 3 mrd. kr. Gjett hvilket parti som var sterkt imot det og ikke la inn det kuttet i sine budsjetter – jo, det var Høyre, det var den forrige regjeringen, og det var representanten Astrup. Så historien er viktig å fortelle, for det er årsaken til at vi er her.

Presidenten: Representanten Marius Arion Nilsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er jo veldig interessant å høre. Fremskrittspartiet har helt siden i fjor høst tatt til orde for en del tiltak for å få ned prisene. Vi begynte på sensommeren å ta til orde for redusert elavgift, redusert og fjernet moms, og i september tok vi også til orde for å begrense og regulere krafteksporten – akkurat det samme som representanten Myhrvold proklamerte i Nationen og andre aviser: Kom Senterpartiet i regjering, skulle man ta til orde for å regulere krafteksporten. Vi i Fremskrittspartiet er helt enig, for det vil kunne gjøre noe med prisene nå. Så jeg håper, når vi driver med historiefortelling om det man har gjort før, og det man mener, at de da vil kunne ta tak i dette nå.

Ellers sier representanten Hussaini at regjeringen skal se på mange løsninger og komme tilbake. Det er vel og bra. Vi har kommet med massevis av gode løsninger som vil kunne hjelpe på prisene, så man har en god liste der som man kan plukke fra.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Det er interessant å sitte og følge med på debatten og hvordan man på ulike måter både driver med historiefortelling og har ulik virkelighetsforståelse, og også hvordan man prøver å overby hverandre med hvem som har gjort hva, og hvem som ikke har gjort noe i det hele tatt.

Vi ser at det har blitt en greie i politikken, det med å overby hverandre på stadig flere områder. Vi ser til og med at man prøver å slå politisk mynt i kampanjer på sosiale medier om svært alvorlige saker også, som Russlands invasjon i Ukraina. Det er på godt og vondt at dette er en måte vi diskuterer politikk på, men like fullt har det vært interessant å følge.

Vi har hatt lave strømpriser siden 1990-tallet i Norge. Er det én ting vi vet, er det at det handler om at vi har hatt et kraftoverskudd. Det er det som har gitt både sysselsetting og verdiskaping, og som har vært vårt konkurransefortrinn. Det man har visst, er at det kraftoverskuddet i alle analyser nå begynner å avta. Og er det noe som skal sørge for at vi aldri havner i en slik strømpriskrise igjen, er det nettopp at vi skal ha nok overskuddskraft. Jeg må med respekt å melde bare si at da har ikke den avgåtte regjeringen gjort den jobben som var helt nødvendig for å sørge for at vi både skal kunne produsere mer fornybar kraft, kunne drive mer energieffektivisering og ta ut potensialet som ligger i bygg. På mange områder burde det vært gjort en bedre jobb for at vi ikke skal være i en slik situasjon i dag, og heller ikke i kommende år. Heldigvis har vi nå fått på plass en ny regjering, som har gått i gang – i god fart.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se tirsdag 8. mars

Sak nr. 9 [15:36:24]

Interpellasjon fra representanten Lars Haltbrekken til olje- og energiministeren:

«Vi står i en strømkrise, markedskreftene har herjet med oss, og vi diskuterer hvordan staten skal sørge for kompensasjonsordninger for store deler av samfunnet. Dessverre er det mye næringsliv og industri som i dag sliter, både med prisene i dag, men først og fremst ser de fremover og er usikre på om denne situasjon kommer igjen neste vinter og vinteren etter. Nå har også NVE varslet at de forventer at strømprisen kan komme til å holde seg høy i hele år. Jeg lurer derfor på hvilke tiltak og endringer statsråden ser for seg fremover for å unngå at en slik strømpriskrise rammer landet igjen. Sosialistisk Venstreparti har blant annet foreslått Statsstrøm hvor staten blir innkjøper fra kraftprodusentene og tilbyr befolkningen og næringslivet langsiktige fastpriskontrakter, for en rimelig penge.

Men hva er statsrådens plan for å hindre at vi vinteren 2022 og 2023 står på samme sted som i dag?»

Lars Haltbrekken (SV) []: Som vi så i den forrige debatten, er det flere som ser fram til denne diskusjonen. Denne vinteren har markedskreftene herjet med det norske folk og folk i Europa. Prisene på strøm i Sør-Norge har eksplodert, og det har utløst et veldig viktig engasjement fra veldig mange.

Strømprisene truer folks økonomi – ikke bare de fattigste, men også familier med helt vanlige inntekter. Det truer også en av de viktigste grunnene til at vi har en variert og sterk industri i Norge, som også er vårt konkurransefortrinn, nemlig rimelig, utslippsfri kraft. Vi ser også at bønder sliter, småindustri sliter, idrettslag sliter, og ulike typer mindre næringsdrivende sliter. På sikt vil også større kraftkrevende industri slite hvis vi ikke får kontroll på prisene, for det er ingen som har tatt høyde for så store svingninger som det vi ser nå, ikke engang dem som jobber med å analysere strømmarkedet. De skyhøye strømprisene er et resultat av ideen om at strømmen skal flyte helt fritt i et marked, og at prisdannelsen kun skal basere seg på hva markedet er villig til å betale. Nå har prisene blitt skadelig høye. Strøm bør ses på som grunnleggende infrastruktur – noe fellesskapet har ansvar for å sikre alle til en rimelig og forutsigbar pris.

Det er bra at regjeringen har kommet med kompensasjonsordninger, og at SV har forbedret disse i Stortinget. Det betyr mye for mange, men kompensasjonsordninger kan bare være det første skrittet. Også i årene som kommer, må vi dessverre regne med at vi vil kunne få den samme typen ekstremt press på prisene. Det er systemet som er problemet, og det neste som skjer, må derfor være systemendring. Hvordan kan vi unngå at dette prispresset gjentar seg? Hvordan kan vi forhindre at vi ender med usosiale og uakseptable strømpriser som rammer dem hardest som har minst fra før?

Vi kan ikke basere dette på å ha statlige kompensasjonsordninger hver vinter. Vi må ha levelige og forutsigbare strømpriser, også for framtidens vintre. Da er det på tide å ta kontroll over kraftmarkedet. En av de tingene som SV har foreslått, er å opprette et statlig strømselskap som kjøper inn kraft fra produsentene og selger det videre til norske forbrukere og næringsliv, slik at de skal få dekket sitt basisbehov for strøm til en rimelig penge. Vi vil erstatte de fordyrende og forvirrende mellomleddene som strømsalgsselskapene er i dag, med et statlig strømselskap som kan formidle strøm fra produsent til forbruker, til faste og forutsigbare priser. Sånn kan vi sikre at folk kan få fastprisavtaler, at de kan få dekket sitt basisbehov for lys og varme til en rimelig penge.

Et statlig strømselskap kan sammenliknes med industrikraftkontraktene som Hydro og Elkem har, hvor de kan inngå fastprisavtaler flere tiår fram i tid. Det statlige selskapet skal da gå til kraftprodusentene og kjøpe inn store mengder terawattimer for de neste tiårene. Så selger staten denne innkjøpte strømmen til norske husholdninger og næringsliv til en rimelig penge. På den måten får staten en forhandlingsmakt som er stor på vegne av alle norske forbrukere, og resultatet for forbrukerne blir lave, forutsigbare strømpriser framover.

Spørsmålet er: Vil regjeringen se på dette og andre tiltak for å sikre at vinterens strømpriskrise ikke gjentar seg?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Tusen takk for at interpellanten har reist denne viktige diskusjonen i Stortinget, slik at vi i fellesskap kan diskutere årets kraftsituasjon og regjeringens plan for å håndtere det framover.

Først av alt er jeg er glad for at representanten deler regjeringens bekymring over hvordan de høye strømprisene rammer sluttbrukerne av strøm. Jeg kan forsikre representanten om at dette er en sak med høy prioritet i regjeringen.

Regjeringen følger nå opp kraftsituasjonen langs tre hovedspor: For det første gir vi umiddelbar hjelp til dem som trenger det. For det andre følger vi nå opp årets kraftsituasjon med en grundig gjennomgang av årsaker, risiko for liknende situasjoner og forslag til tiltak. For det tredje jobber vi med å sørge for en god kraftforsyning på lang sikt.

Det viktigste for regjeringen har vært å gi folk umiddelbar hjelp med strømregningen. Dette har vi gjort – og gjør – gjennom et stort antall tiltak. Strømstønadsordningen er en helt ny ordning for alle husholdninger som ble etablert svært raskt da vi trengte det. Så har vi supplert med nye tiltak når det har vært nødvendig – eller et «lappeteppe», som noen her har kalt det. Borettslag er nå inkludert, landbruket har fått på plass tilskuddsordning, frivilligheten er gitt egen støtte, og studentene er gitt ekstra stipend.

I dag vil jeg nok en gang understreke at regjeringen vil stille opp i tiden framover. Det er viktig for meg at folk ikke skal måtte stå i usikkerhet om strømpriser og høye utgifter gjennom det kommende året. Med dette utgangspunktet står vi bedre rustet i tiden framover.

Det har vært en prioritet å gi sikkerhet for strømkundene framover, men årets kraftsituasjon må følges opp. Vi må ha en grundig gjennomgang av årsaker, og vi må vurdere risiko for liknende situasjoner i årene framover. Vi må ikke minst også vurdere tiltak.

Regjeringen har startet dette arbeidet. Vi skal utrede flere av tiltakene som har vært foreslått de siste månedene, herunder forslaget som representanten peker på. Det har samtidig vært viktig å stå fast på at denne typen tiltak krever at vi får kunnskap om hvordan kraftforsyningen påvirkes. Det finnes ingen enkle løsninger som kan gjennomføres raskt uten at vi risikerer utilsiktede virkninger for aktører i kraftforsyningen eller for sluttbrukere. Og er det noe vi bør unngå, er det å legge enda større press på kraftsituasjonen.

Det er mørke tider i Europa. I lys av Russlands invasjon av Ukraina er det klart at usikkerheten om energiprisene i landene rundt oss er langt større enn tidligere. Russlands krigshandlinger og sanksjonene som Norge har sluttet seg til, rammer energimarkedene. Det er også hensikten med sanksjonene. Skulle Russland stanse alle leveranser, vil det få enda større konsekvenser. Prisene forventes å bli høye.

Regjeringen deler målet om at norske sluttbrukere må gis reell mulighet til å prissikre seg, og at vi må snu alle steiner. Dette har prioritet i arbeidet framover, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med våre vurderinger. Vi skal om kort tid legge fram en tilleggsmelding om energipolitikken, og vi vil følge opp saken i revidert nasjonalbudsjett og Prop. 1 S.

For det tredje følger denne regjeringen opp den langsiktige kraftforsyningen. Vi vet at utsiktene til høyere forbruk framover kan bli en utfordring dersom vi ikke samtidig følger opp med planer for utvikling av kraftforsyningen. I Hurdalsplattformen har regjeringen vært klar på hva målet er: Vi ønsker en tilgang på ren og rimelig kraft som bidrar til verdiskaping og sysselsetting i hele landet, også i framtiden.

Så vet vi at utviklingen av kraftforsyningen ikke er uten dilemmaer. Det handler om hva slags kraftproduksjon som skal bygges og hvor, det handler om utbygging av nett mange steder i landet, og det handler om virkninger for naturen og hvem som skal bære kostnadene. Regjeringen har derfor satt ned en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft. En hovedoppgave for kommisjonen er å vurdere hva som er de grunnleggende dilemmaene i norsk energipolitikk fram mot 2030 og 2050, og hvordan ulike politiske valg kan påvirke den langsiktige utviklingen i norsk kraftforsyning. Kommisjonen skal levere sin utredning innen 15. desember i år, og de starter sitt arbeid i dag.

Utredningen kan bli et viktig innspill i arbeidet med vår langsiktige kraftforsyning. Det betyr likevel ikke at tiden vil stå stille mens kommisjonen arbeider. Regjeringens innsats for å legge til rette for ny kraftproduksjon vil fortsette også i tiden framover. Vi arbeider videre med rammene for vindkraft til havs og på land, vi ser på muligheten for mer solkraft og legger grunnlaget for en fortsatt utbygging og opprusting av vannkraft.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg regner med at det kommer kraftfulle tiltak i den tilleggsmeldingen som regjeringen har bebudet til energimeldingen, sånn at Stortinget i løpet av denne våren kan få på plass et system som sikrer folk mot de vanvittige strømprisene vi ser nå i vinter.

Jeg ser fram til den debatten vi nå skal ha om dette. Jeg håper statsråden og regjeringen vil se grundig på vårt forslag om et eget statlig organ, som vi tror kunne ha løst mye av de utfordringene vi nå står foran, som ville ha kunnet la seg innføre på relativt kort tid, og som ikke bare vil hjelpe husholdningene, men som også vil kunne hjelpe de delene av næringslivet og frivilligheten som i dag ikke har mulighet til å inngå langsiktige kontrakter.

Dette er et grep som gjør at vi sikrer større kontroll over de kraftressursene vi har i Norge, og det gjelder både bruken av dem og at folk og næringsliv får tilgang til strøm for en rimelig penge.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er stor usikkerhet om kraftsituasjonen og kraftpriser det kommende året, og det er derfor det er viktig for regjeringen å ha en plan for oppfølging av situasjonen på både kort og lang sikt. Vi har møtt en ekstraordinær situasjon med kraftfulle tiltak, og vi er beredt til å gjøre det igjen. Sånn sett står vi langt bedre rustet til kraftsituasjonen vinteren 2022 og 2023 enn vi gjorde denne vinteren.

Interpellanten etterlyser et system som sikrer folk i tiden framover. Det er jeg enig i, men jeg har også lyst til å sitere poeten Bob Dylan, når han sier «the times they are a-changing» – noe vi virkelig står i i situasjonen vi er i nå. Vi vet lite om hvilke endringer vi egentlig står overfor nå, med krigen i Ukraina og også når det gjelder hvilken etterspørsel og forbruksvekst som egentlig venter oss.

Vi skal elektrifisere hele samfunnet vårt. Vi skal elektrifisere transporten. Vi skal elektrifisere industrien vår. Vi skal bygge ut ny grønn industri som er kraftforedlende, og som supplerer den kraftforedlende industrien vi har i dag, og vi skal også elektrifisere deler av den industrien som allerede er på sokkelen. Det krever mye mer kraft, og det samme skal hele Europa gjøre i denne situasjonen. Det er en krevende situasjon, og vi skulle vært mye mer forberedt enn vi er i dag.

På mange måter skulle jeg ønske at vi hadde hatt disse planene allerede, men vi har ikke det. Derfor er jeg veldig glad for at vi blir invitert til denne litt friere debatten, der vi kan legge alle forslagene på bordet. Jeg har lyst til å være veldig tydelig på at i den tiden som kommer nå, der vi skal diskutere både energimeldingen og de andre tingene, vil jeg ikke utelukke noen forslag, ei heller det forslaget som interpellanten her har fremmet om et statlig selskap.

Men jeg har lyst til å peke på noe. Når strømstøtte eller sikringsordningen blir kalt en kompensasjonsordning, har jeg lyst til å peke på at det minner veldig mye om ordningen med et pristak på 70 øre. Så har man valgt å kompensere 80 pst. nettopp for å holde på noen av insentivene knyttet til strømsparing, fordi energien vår er så verdifull. Det ser vi ikke minst nå når vi skal elektrifisere så mange deler av samfunnet vårt.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Situasjonen i Ukraina har vært nevnt flere ganger fra talerstolen her i dag. Vi er alle rystet og berørt av Russlands brutale invasjon av Ukraina. En svært krevende sikkerhetspolitisk situasjon påvirker allerede energimarkedene. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at strømprisene med stor sannsynlighet vil fortsette å være høye. Derfor er spørsmålet til representanten Haltbrekken godt. Vi må være forberedt på at strømkrisen vil vare. Svarene våre må gi løsninger for vanlige folk på både kort og lang sikt.

Jeg er glad for at finansministeren vil se på mulige skatteendringer for at flere kan få gunstige fastprisavtaler. Jeg er også glad for at regjeringen vil rydde opp i jungelen av strømprisavtaler som finnes der ute, og gjøre det enklere å ta gode valg. Vi vil også hjelpe folk til å bruke strømmen mer effektivt. Vi har allerede gitt Enova økt handlingsrom for å bidra til energieffektivisering.

Jeg kaller dette en start, men som for alle andre problemer nytter det ikke bare å behandle symptomene, vi må kurere selve sykdommen. På sikt er det kun ett grep som vil avhjelpe mot at vi igjen og igjen kommer i en slik situasjon, og det er mer tilgang på rimelig og fornybar kraft og mer nett. Både industrien og folk er utålmodige. Prognosene viser at store deler av landet går mot kraftunderskudd om få år. Det haster å få på plass mer utbygging av mer ren, fornybar energi fra gode prosjekter tuftet på lokal oppslutning og i stor grad offentlig eierskap.

Europa er svært bestemt på å komme seg ut av avhengigheten av russisk gass. Her både kan og bør Norge se sin rolle. Vi må bistå Europa, som står i en sårbar energisituasjon, med økte leveranser av naturgass.

Barentshavet har en stor andel av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel. Leter vi her og finner mer, kan norsk naturgass i større grad trygge Europa i overgangen til det grønne skiftet. På sikt vil avkarbonisert naturgass i form av hydrogen overta som en langsiktig energibærer. Dette er nødvendige løft som jeg håper partiene på Stortinget stiller seg bak – ikke minst SV og Rødt, som påberoper seg å være opptatt av å hindre lignende strømkriser i framtiden.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Hurdalsplattformen slår klart og tydelig fast at regjeringens mål er rikelig med ren og rimelig kraft, slik Norge har hatt i årtier. Det skal komme industri og forbrukere til gode. Det står i kontrast til politikken til den forrige regjeringen, som ikke hadde noe slikt mål. Tvert imot ble det en periode slått fast at målet var økte strømpriser, noe man også år for år fulgte opp med økte elavgifter. Dagens regjering startet sitt virke med kraftig kutt i elavgiften – et kutt som interpellantens parti for så vidt ikke støttet i utgangspunktet, men som vi heldigvis kom til enighet om i tilleggsproposisjonen for inneværende års statsbudsjett. Når det er sagt, vil jeg takke interpellanten for initiativet til en svært aktuell og viktig debatt, og jeg registrerer at Fremskrittspartiet glimrer med sitt fravær når vi skal diskutere framtidens energipolitikk. Det er interessant.

Det er ingen raske løsninger i denne saken. Prognosene fra NVE før invasjonen i Ukraina viste at vi kommer til å få en vedvarende høy strømpris fram mot 2023. Krigen i Ukraina gjør ikke dette mindre aktuelt – tvert om. Fra Senterpartiets side er vi grunnleggende opptatt av at norske husholdninger ikke skal gjøres til klienter av strømstøtte, bostøtte og sosialstønad. Denne vinteren må i så tilfelle sies å være en energipolitisk unntakstilstand. Kvaliteten i vårt samfunn har bygd på universelle ordninger. Strøm er et samfunnsgode i et land som har store fornybare energiressurser, som ligger langt mot nord, med lang vinter, ofte lave temperaturer og lang mørketid. Det er derfor viktig at det arbeides videre langs to spor.

Det kortsiktige, fram mot våren 2023, skal sørge for at folk, næringsliv og industri har trygghet og forutsigbarhet for at de kan betale strømregningen. Det har vi gjennom denne vinteren løst gjennom å redusere elavgiften i vintermånedene. Vi har fått til en ekstraordinær strømstøtteordning for husholdningene, og løsninger for gartnerinæringen, frivilligheten og landbruket. Situasjonen for disse gruppene samt næringsliv og industri følges fortløpende videre, og man vurderer behovet for ytterligere tiltak. Strømstøtteordningen for husholdningene vil også bli evaluert i tråd med Stortingets vedtak.

Det andre sporet er å få på plass en energipolitikk som sørger for at vi har sikkerhet for rikelig, ren og rimelig kraft. Første stopp på det sporet ble slått fast i Hurdalsplattformen – at det ikke skal bygges nye eksportkabler til utlandet under denne regjeringen. I tillegg trenger vi en kraftfull utbygging av ny, ren kraft når vi skal fase ut fossil energi framover og ny industri skal bygges. Regjeringens kraftfulle satsing på havvind er et godt tiltak for å nå målet. I tillegg må vi starte med å plukke den frukten som henger nederst. Det handler om storstilt energieffektivisering. Det handler om å oppgradere og utnytte den utbygde vannkraften så effektivt som mulig. Vi har ikke råd til å la være. Det handler om å ta i bruk bioenergiressursene dette landet har, og det handler om å øke produksjonen av f.eks. solkraft og noe vindkraft på land. Bare her ligger det et potensial på minst 20 TWh.

Regjeringen har også varslet en tilleggsmelding til energimeldingen. Den vil legge føringer for hvordan vi kan utnytte energiressursene våre enda bedre. I tillegg har regjeringen nylig nedsatt en energikommisjon som har fått i oppdrag å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon. Kommisjonen skal også se på potensialet for energieffektivisering og hvordan utenlandsforbindelsene påvirker forsyningssikkerheten og prisbildet. Kommisjonens arbeid skal være klart allerede i slutten av dette året. Målet er at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft, og at norsk industri og norske strømkunder skal ha rikelig tilgang på rimelig fornybar kraft også i framtiden. Senterpartiet ser fram til kommisjonens gjennomganger og konklusjoner.

Den forrige regjeringen fikk, som vi har vært inne på før i dag, et oppdrag av Stortinget for et års tid siden om å vurdere tiltak mot høye strømpriser. Ingenting ble da gjort. Høyre forsøker i dag å snakke bort det vedtaket som om det kun gjaldt for snøen som falt i fjor, holdt jeg på å si – men det er det som er problemet, at det ikke falt snø i fjor. Sannheten er altså at det ikke ble gjort noe, til tross for at det vedtaket burde vært tolket videre enn det rent bokstavelig ble gjort. Resultatet ble uansett at da Arbeiderpartiet og Senterpartiet tiltrådte, var det ikke gjort noe forarbeid for å hindre høye strømpriser, slik dagens situasjon har gitt. Tvert om har svaret fra Høyre og Fremskrittspartiet vært mer marked, mer frislipp og enda tettere integrasjon med markeder som vil drive prisen i Norge opp.

Inngangen til denne interpellasjonen var hvordan vi kan hindre at vi vinteren 2022–2023 står på samme sted som i dag. Jeg mener at regjeringen er godt i gang med det arbeidet langs flere spor, både på kort sikt og gjennom langsiktige endringer av energipolitikken, som sikrer at norske husholdninger og norsk næringsliv ikke gjøres til klienter, men skal sikres nok ren og rimelig kraft som et samfunnsgode også i framtiden. Det er det dette grunnleggende handler om.

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Sofie Marhaug (R) []: Det er riktig, som interpellanten har pekt på, at Norges vassdrags- og energidirektorat spår høye priser ut året. Det gjorde de også før krigen brøt ut. Kraftanalyseselskapene anslår også at prisen vil være på over 70 øre/kWh i lang tid framover. Dette er det samme beløpet som har utløst strømstøtte i regjeringens egen strømpakke. Den gangen, altså i desember i fjor, betegnet regjeringen priser over 70 øre/kWh som ekstraordinært høye. Det er en beskrivelse som vi i Rødt deler. Det er ekstraordinært høye strømpriser når prisen overstiger 70 øre/kWh i Norge, og det høres rart ut i lys av den utviklingen som har skjedd siden oktober, november, desember i fjor.

Verken lønn eller trygdeytelser har vokst like mye som strømprisene, noe jeg var inne på i forrige debatt også. Vi har med andre ord opplevd reallønnsnedgang for vanlige folk og folk med dårlig råd fra før. Strømprisene forsterker forskjeller og skaper fattigdom, og det er ingen grunn til å tro at disse prisene vil gå ned med det første så lenge det er markedet som styrer prisene, heller ikke i lys av den siste ukens hendelser, energikrisen som potensielt kan komme som følge av Putins angrep på Ukraina, og tilhørende sanksjoner.

Rødt mener at vi må regulere prisen på produksjonssiden. Vårt forslag om makspris på strøm på 35 øre/kWh – altså tre ganger konsesjonsprisen på strøm, det det koster å produsere fornybar kraft i Norge i dag – må kombineres med oppdekningsplikt for produsentene og strengere regulering av eksporten når vannmagasinene er stramme.

Vi går en mørk framtid i møte, ikke bare i overført betydning. Folk risikerer i enda større grad og over tid å måtte slukke lysene og senke temperaturen. Sånn kan vi ikke ha det, for energi er fortsatt, selv i krisetid, et helt grunnleggende behov. Derfor må kraftproduksjonen reguleres langt strengere enn i dag, og vi må ta tilbake den politiske, demokratiske kontrollen.

Så til interpellasjonsteksten og forslaget fra SV: Vi i Rødt mener at det byr på noen problemer, og jeg skal beskrive dem. Vi har allerede to statlige selskaper som forvalter kraft i dag, Statnett og Statkraft, med lederlønninger som mildt sagt er rause, så jeg forstår ikke hvorfor SV ikke heller vil ta strengere kontroll og styre disse selskapene strengere politisk enn å opprette enda en statlig aktør for at staten skal forhandle med staten. Raymond Johansen i Oslo, fra Arbeiderpartiet, har til sammenlikning tatt til orde for å ta mer direkte kontroll over Hafslund, som Oslo kommune er eier av.

Det andre og egentlig mer fundamentale problemet med å bruke den markedsmakten som representanten Haltbrekken tar til orde for, er at den vil være begrenset så lenge vi er knyttet til større og dyrere prisområder enn dem vi har vært vant til når vi har hatt utveksling med andre nordiske land, og ikke i like stor grad med Europa – England, Tyskland og Nederland. Når prisene går opp, går også fastprisen opp. Det er dette den kraftforedlende industrien også frykter akkurat nå. Selv om de har fastpriskontrakter, skal de reforhandles, og hvis prisene fortsatt er høye og ustabile, vil de nye fastprisene også bli unormalt høye. Vi kan bygge ned naturen, legge alle vernede vassdrag i rør, og det vil fortsatt ikke være nok til å få prisene ned på det nivået som de har vært på, som har tjent fastlandsindustrien, som er elektrifisert fra før av.

Strømkrisen går ikke over. Situasjonen vi er i nå, krever større demokratisk, politisk kontroll, ikke mindre. Hensynet til en rettferdig fordeling og forsyningssikkerhet må ikke vike for markedsliberalismens herjinger og angrep på naturen, som mer kraftproduksjon dessverre vil innebære.

Nikolai Astrup (H) []: La meg først få lov til å takke interpellanten for å reise en viktig debatt. Den er enda mer aktuell nå enn da interpellasjonen ble fremmet for vel en måned siden, gitt den brutale angrepskrigen som Russland nå fører i Ukraina.

I motsetning til forrige taler, som jo stort sett er imot all ny kraftutbygging, mener jeg at en av løsningene på sikt er å bygge ut betydelig mer kraft for å hindre at vi kommer i en slik situasjon igjen, og sørge for at vi har mulighet til å ha rikelig, ren og rimelig kraft, noe som bør være et mål for Norge, og som definitivt er et mål for Høyre. Vi må sørge for å opprettholde den konkurransefordelen som dette har vært for industri, for øvrig næringsliv og for folk flest og husholdningene i Norge også i årene som kommer, og vi har et fantastisk potensial for å få det til. Særlig innenfor havvind kan vi bygge vesentlig ny kraftproduksjon, og på et område på bare 70 ganger 70 kilometer kan vi produsere nok havvind, tilsvarende hele Norges vannkraftproduksjon. Det høres illusorisk ut, men Skottland har utlyst 17 vindparker, med en installert effekt på 25 GW til sammen, som nærmer seg den samlede installerte effekten av vannkraftproduksjonen, og Norge har et betydelig større potensial enn det. Vi har Europas beste vindressurser, og vi må sørge for at det er kraft nok og fremdrift nok i havvindsatsingen til at dette blir realisert. Da kan det ikke være basert på radialer alene, så jeg håper og tror at Senterpartiet ikke får gjennomslag for at det skal være den fremtidige utbyggingsmodellen av havvind på sokkelen, for da blir det ikke noe av det potensialet som ligger der. Det blir en nedskalert, mye mindre satsing, og mye mindre kraft tilgjengelig. Det er fullt mulig å innrette disse hybridkablene på en slik måte at vi får en lønnsom satsing, men at det ikke får utilsiktede konsekvenser for det norske kraftmarkedet.

Vi må også sørge for å få fortgang i landvind der hvor det er lokal aksept for det. Der gjenstår det et arbeid med å endre plan- og bygningsloven, og jeg håper at regjeringen har fullt trykk på det. Det ligger vel i skjæringspunktet mellom KDD, som det nå heter, og OED, og min erfaring som statsråd er at når noe ligger i skjæringspunktet mellom to departementer, kreves det ekstra årvåkenhet fra statsråden for å følge det opp og sørge for at det er tilstrekkelig fremdrift. Så da er herved det tipset gitt også til statsråden, som er til stede i dag.

Når det gjelder vannkraft, la vi jo om skattesystemet til en kontantstrømskattmodell som bør legge til rette for betydelig oppgradering også av vannkraftverk. Vi må bygge mer nett for å sørge for at kraften flyter rasjonelt i Norge, og at den kommer frem til de områdene hvor det er behov. Det er mange områder, ikke minst f.eks. i Vestland, hvor de har kraftoverskudd i regionen, men hvor det er nettet som er problemet og hindrer at man får realisert gode industriprosjekter. Så må vi også se på hvilket bidrag f.eks. sol, geotermisk energi og økt bruk av fjernvarme i byene våre kan være for å avlaste elnettet vårt, og ikke minst enøktiltak.

Så må jeg få lov til å avlegge representanten Myhrvold en visitt, for hans historieforståelse må jeg si er litt spesiell. Dette har jeg tatt opp før, men hans talepunkter forblir de samme. Det har vært bred enighet om det kraftsystemet vi har bygget i Norge de siste 30 årene. Ikke bare det, Senterpartiet har vært i førersetet for å utforme det kraftsystemet vi har i dag. Det er en fair sak at Senterpartiet nå i siste sving har inntatt nye standpunkt, men det å fremstille dette som at Senterpartiet hele tiden har ment at dette systemet har vært feil, det er altså ikke riktig. Tvert om var det Eivind Reiten som fremmet energiloven i sin tid. Det var Terje Riis-Johansen som underskrev på at vi skal ha et nordsjønett i Norge. Det var Ola Borten Moe som undertegnet de to avtalene om nye kabler til Storbritannia og England. Og det var Marit Arnstad som satt i energikommisjonen etter forrige episode med veldig høye strømpriser, hvor strømmen koster 12 kr i Midt-Norge en times tid i 2010–2011, og som konkluderte med at vi måtte ha flere kabler til land utenfor Norden. Dette ble også fulgt opp, gjennom de tiltak som jeg akkurat nevnte, av Stoltenberg II-regjeringen og videre av Solberg-regjeringen. Det har vært bred enighet om dette, og det har tjent Norge godt i 30 år. Det er også viktig, så endringer som vi gjør nå, må for all del ikke forkaste det som er bra med systemet, men vi må sørge for at folk og bedrifter har trygghet og forutsigbarhet, og at vi har tilstrekkelig med ren og rimelig energi til at vi kan holde lave energipriser også i tiden fremover.

Så registrerer jeg at det igjen refereres til vedtak som ble gjort i februar i fjor. Det var altså ikke det som var ordlyden i vedtaket som representanten Myhrvold refererer til. Dette blir vi antagelig ikke enige om, men han kan jo gå tilbake og lese det, og så kan vi ta det derfra.

Ola Elvestuen (V) []: Vi har høye strømpriser, og det har vi hatt en god stund, men jeg er ikke enig i at det er markedet som gjør at vi har de høye strømprisene. Det er riktig at utenlandskabler påvirker pris, at kraft fra land kan påvirke pris, og at lite vann i bassengene påvirker pris, men først og fremst er den høye strømprisen der nå på grunn av høye gasspriser ute i Europa. En side er at man ikke har fylt opp de lagrene som man hadde, men hovedgrunnen er at Russland og Putin har holdt tilbake gassleveranser til Europa i lang tid. De har holdt seg på den laveste forpliktelsen, og det er det som har gjort at vi har fått veldig høye priser i Europa, som påvirker strømprisene her.

Nå når vi er i en helt ny situasjon med overfallet på Ukraina, så vil vi ikke – og Europa vil ikke – ha mer russisk gass. Nå handler det om å få så lite som mulig, som en del av sanksjonsregimet som vi skal ha på plass. Det er klart at det kommer til å gjøre at prisene vil være høye også framover, og det gjør at vi er i en helt ny situasjon, også fra norsk side.

Jeg håper at statsråden vil sørge for, når vi nå skal se på energikommisjonen, og de skal legge fram sitt arbeid, at de også får i oppgave å se på det norske kraftsystemet inn mot den helt nye sikkerhetspolitiske situasjonen som vi nå har i Europa, både for å støtte den kampen som ukrainere nå står i – for sin frihet og sitt demokrati – men også for å støtte opp under Europa slik at Europa blir mindre avhengig av russisk gass. Ja, akkurat nå må de fjerne kjøpet helt, hvis det lar seg gjøre.

Men jeg håper også at vi støtter Europa i den omstillingen som vi må igjennom, som er den andre store oppgaven vi står overfor. Klimarapporten fra FN kom på mandag, og vi må støtte opp under at Europa når sine klimamål raskere, og da er også dette samspillet med det norske energisystemet enda viktigere.

Så fra Venstres side: Den diskusjonen vi har om at utenlandskablene er et problem, at man ikke vil ha flere, som fra Hurdalsplattformen, at man sier nei til hybridkabler, selv om det er nødvendig for å få en stor havvindutbygging nå og for å drive det framover, den mener jeg man må gå bort fra. Er det noe vi trenger nå, er det mer integrering med resten av Europa, også i energisystemet, for at vi skal bidra i den konflikten man står i opp mot Russland, for å unngå kjøp av gass, men også for å bidra til den omstillingen som vi må ha for å nå de klimamålene vi skal ha framover.

Så må vi selvfølgelig jobbe med vårt energisystem. Som representanten Astrup sa: Vi har lagt om på vannkraften, sånn at det nå er enklere med oppgraderinger innenfor vannkraften. Og det virker; det er mange prosjekter som kommer. Vi trenger å oppskalere havvindsatsingen, tilbake til det som den forrige regjeringen la til grunn i Sørlige Nordsjø – der er det ingen grunn til å holde tilbake – også med hybridkabler. Vi trenger svenske tilstander for solenergi. Det er mange land hvor vi ser at solenergi bygges ut i stor stil. Vi trenger å lære av de systemene og de rammebetingelsene som de har, for at vi skal gjøre det samme her, og vi må nå ENØK-tiltakene med 10 TWh, som vi har vedtatt tilbake i energimeldingen – det var vel i 2016 eller 2015 – for at vi skal nå det i 2030.

Så er det viktig at vi ikke glemmer de andre områdene som er viktige: Satsingen på biogass må være der, satsingen på fjernvarme må fortsatt være tung, vi må se på muligheten for jordvarme, og alt det andre – ja, til og med bølgekraft og tidevannsprosjekter, som det også er initiativer på i Norge. De må fortsatt være der.

Vi skal også nå våre klimamål. Det innebærer at vi må klare utslippsreduksjonene, også på sokkelen. 50 pst. er helt nødvendig for at det skal være mulig for Norge å kutte 55 pst. innen 2030. Kraft fra land er én av løsningene. Mer havvind er en annen. Det må drives framover, enten det er bunnfast eller flytende, opp mot plattformene. Men det tredje er altså det som Venstre har forslag på, som ligger i komiteen, at vi må ha mer CO2-fangst og -lagring fra de gasskraftverkene som er på sokkelen. Ellers går ikke regnestykket opp, og vi når ikke alle de målene vi har.

Og så må vi støtte dem som har det vanskelig på grunn av høye strømpriser.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg vil takke dem som har deltatt i debatten. Jeg er glad for at statsråden og regjeringen sier at de ikke vil utelukke noen forslag i arbeidet sitt med tilleggsmeldingen til energimeldingen.

Er det én ting denne vinteren har vist oss, er det viktigheten av å ha et offentlig eierskap til kraftproduksjonen. Det gjør at vi har muligheten til større grad av styring enn om det var privat eid, og det gjør også at vi får muligheten til å fordele de økte inntektene som kommer fra de skyhøye strømprisene, ut til befolkningen. Derfor håper jeg at regjeringen i sin tilleggsmelding også vil se på muligheten for å utvide det offentlige eierskapet til kraftproduksjonen til også å gjelde vindkraftproduksjonen vi har i Norge i dag. Vindkraften er dessverre ikke underlagt de samme reglene om offentlig eierskap som det stor vannkraft er, og det er det behov for å få gjort noe med.

Flere av representantene har vært inne på den forferdelige krigen i Ukraina. Vi hadde også en runde i Stortinget i går hvor jeg mener at noen av partiene dessverre prøver å servere svært lettvinte løsninger på Europas avhengighet av russisk gass. Forslag om enten utbygging av Oscar Wisting-feltet eller mer letevirksomhet vil ikke løse de utfordringene som Europa står overfor i dag. Det vil først hjelpe om mange år, og det vil også bidra til en økt klimakrise. Det vi er nødt til å gjøre, er å bidra til den energiomleggingen som Europa er i gang med, og sørge for at de får bygd ut mer fornybar energi, og vi kan også bidra med satsing på solceller og energieffektivisering.

Så siterte statsråden verdens fremste poet og musiker, Bob Dylan. Han gikk selv elektrisk i sin tid, og det skjedde ikke uten betydelige protester. Når regjeringen nå skal fremme sin tilleggsmelding, får jeg håpe at vi ikke trenger å trekke fram et annet sitat fra den samme Bob Dylan, som lyder:

«Even the president (…) sometimes must have to stand naked.»

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg skal begynne med å takke for en god debatt. Den viser at Stortinget har mange felles mål, nemlig å sørge for at vi har rikelig tilgang på fornybar kraft for å møte de behovene vi har, både for å nå klimamålene våre og for å sørge for en konkurransedyktig industri og god velferd for innbyggerne våre, som jo også strøm er.

Det er noen ting i debatten som jeg har lyst til å kommentere. Jeg må nok innrømme at når representanten Marhaug, litt stråmannsaktig, argumenterer med at det ikke hjelper å legge alle vernede vassdrag i rør, synes jeg det nettopp er det vi har sagt veldig tydelig at vi ikke skal. Vi har sagt at vi skal snu alle steiner. Da vi satte ned energikommisjonen, ønsket vi bl.a. at den skulle se på hvordan Norge påvirkes av energimarkeder i rask endring, og på perspektiver for utviklingen av kraftforbruket, slik at vi kan møte det behovet som det innebærer. Vi ba dem om å se på potensialet for samfunnsøkonomisk lønnsom kraftproduksjon. Vi ba dem se på perspektiver for forsyningssikkerheten, og vi ba dem se på sentrale interessemotsetninger i energipolitikken. Vi sa at energieffektivisering skal være en viktig del av kommisjonens mandat, og at kommisjonen skal vurdere utviklingen i forsyningssikkerheten for kraft. Men de skal legge verneplanen for vassdrag til grunn for arbeidet.

Kanskje er det slik at dette nevnes fordi annen type kraftutbygging, som jo er det vi kommer til å gå inn for, nemlig havvindsatsing, er det storstilte perspektiver for. I den sammenheng har jeg lyst til å si at vi har startet de utredningene, bl.a. om et nett til havs, noe den forrige regjeringen, som representanten Elvestuen var en del av, kun varslet i Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 36 for 2020–2021. Vi har også forsert starten av dette ved at vi har varslet at vi tar de første 1 500 MW fra Sørlige Nordsjø II direkte inn til land. Det vil forsere utbyggingen fordi det nettet til havs ikke er utredet eller ferdig behandlet. Vi har også sagt at vi skal se etter nye områder, for vi deler oppfatningen, som flere har vært inne på, om at det kan gi stor utbygging med masse ny kraft inn til systemet vårt. Det er svært viktig for å nå klimamålene våre, men også for å ha kraft til det vi skal gjøre videre. Jeg takker for debatten.

Sak nr. 10 [16:24:13]

Interpellasjon fra representanten Marit Knutsdatter Strand til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«Arbeiderparti–Senterparti-regjeringa har i Hurdalsplattforma varsla opptrapping av studieplassar mellom anna innan medisin- og sjukepleiarutdanningane. Presset på helsevesenet har vore ekstremt høgt dei siste åra, men også før pandemien var rekruttering av legar og sjukepleiarar eit problem fleire stader.

Korleis vil statsråden jobbe vidare for å betre rekrutteringa av kritisk helsepersonell i helsetenesta rundt i heile landet?»

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Vi har hatt et stortingsvalg der velgerne tydelig ønsket en ny kurs for Norge. Trygghet, tillit og nærhet er den nye linja Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen styrer etter. Beredskap og tjenester nær folk i hele landet er vesentlig for å lykkes med det. Rekruttering av kvalifiserte folk, økt tillit til fagfolk i førstelinja og at kritisk helsepersonell ikke må løpe beina av seg for å gjøre en god jobb, er blant endringene som må til.

I Hurdalsplattformen, der Senterpartiet og Arbeiderpartiet peker ut sine satsinger de neste fire årene, står det bl.a. at regjeringen vil

  • trappe opp antall nye studieplasser, med opptrappingsplan for områder med særlig stort kompetansebehov, som læreryrket, sjukepleie, realfag, IKT og medisin

  • legge fram en stortingsmelding om profesjonsutdanningene

  • gi kommunene og helseforetakene plikt til å stille med praksisplasser for profesjonsfagene, som sjukepleier- og lærerutdanning

Dette vitner om en offensiv regjering som vil gå i gang med å sikre både kortsiktige og langsiktige tiltak for å bedre rekrutteringen av kritisk helsepersonell rundt i hele landet. Jeg ser fram til å høre statsråden greie ut videre.

Fra Stortingets og Senterpartiets side har vi i lang tid forsøkt å få til bedre kår for både profesjonsfag, helsearbeidere og rekrutteringen generelt. Mangelen på sjukepleiere og leger er i ferd med å gå på beredskapen løs.

Senest 20. mai 2021 ble anmodningsvedtak nr. 941, om opptrappingsplan for studieplasser innen medisin, helsefag, sjukepleie og psykologi vedtatt, i forbindelse med styringsmeldingen. I sin helhet lyder forslaget:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for studieplasser innenfor medisin, helsefag, sykepleie og psykologi. Planen skal både inneholde konkrete tiltak for opprettelse av tilstrekkelig med studieplasser ved utdanningsinstitusjonene, og tiltak som sikrer studentene praksisplass i helsesektoren. Planen bør også inneholde tiltak som gjør det attraktivt for helsearbeidere å være i sektoren.»

Stortinget avventer at Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, men flere ting er alt klart. Praksisplasser er til hinder for å kunne utdanne nok helsepersonell. Praksisproblematikken i helseutdanningene må løses for å kunne øke tallet på nyutdannet helsepersonell, noe også Hurdalsplattformen tar innover seg. Samtidig vet vi at det gjerne er et ønske om å tilby mer praksis enn institusjoner og kommuner klarer i dag, og at det er et økonomisk og praktisk spørsmål.

I perioden 2014–2021 har Stortinget vedtatt ca. 1 700 helse- og sosialfaglige studieplasser. Vi vet at for mange ikke fullfører utdanningene de begynner på. Like fullt er det så mange som blir uteksaminert at vi også vet at for mange går til andre yrker enn det de er direkte utdannet til. Dette gjelder også andre yrker enn innen helsesektoren, men når det handler om kritisk beredskap og helsetilbudet i hele landet, er det alvorlig.

Da Stortinget behandlet arbeidslivsrelevansmeldingen, var det bred enighet i Stortinget om at praksis i utdanningene må styrkes. Dette vil gi bedre utnytting av eksisterende utdanningskapasitet. God kvalitet i praksis er viktig for læringsutbyttet til studentene og for motivasjonen for framtidig arbeid i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Sjukepleierutdanningen er også regulert av yrkeskvalifikasjonsdirektivet, som stiller detaljerte krav til omfang og arenaer for praksisplasser og gjør at praksissituasjonen for sjukepleierutdanningen er ekstra utfordrende. Dialog med andre EØS-land om endringer, som at simulering kan telle som praksis, kan være en mulighet.

Presset på helsevesenet har vært ekstremt høyt de siste årene, men også før pandemien var rekruttering av leger og sjukepleiere et problem flere steder. Jeg gjentar derfor spørsmålet avslutningsvis: Hvordan vil statsråden jobbe videre for å bedre rekrutteringen av kritisk helsepersonell i helsetjenesten rundt i hele landet?

Statsråd Ola Borten Moe []: Å sørge for at det er godt samsvar mellom tilgangen på kompetanse og samfunnets behov ser jeg på som en av mine viktigste oppgaver som forsknings- og høyere utdanningsminister.

Viktigheten av god tilgang på kompetanse over hele landet blir sjelden tydeligere enn når det er snakk om kritisk helsepersonell, som bl.a. sykepleiere og leger. Derfor er denne problemstillingen noe jeg har engasjert meg i fra jeg tiltrådte.

Navs bedriftsundersøkelse anslo i 2021 at vi mangler 5 350 sykepleiere, 1 450 spesialsykepleiere og 1 300 legespesialister. Vi vet at etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester vil øke i tiden som kommer.

Denne regjeringen vil bygge sterke profesjonsutdanninger med høy kvalitet over hele landet. Utdanning og livslang læring må være tilgjengelig der folk bor. Slik kan vi gjøre det enklere for folk å få kompetansepåfyll og mer utdanning. Dette er en styrke ikke bare for den enkelte, men for samfunnet i stort. Bedrifter, virksomheter og kommuner over hele landet kan rekruttere bredere og få tilgang på flere fagfolk.

Vi blir flere, og vi blir eldre. Som en konsekvens av endret demografi anslår SSB at antall årsverk må økes med 35 pst. fram mot 2035 for å dekke framskrevne behov for helse og omsorgstjenester. I så fall vil helse og omsorgstjenester legge beslag på nesten halvparten av veksten i arbeidsstyrken. For å imøtekomme behovet for kritisk helsepersonell over hele landet trengs det innsats på flere områder. Vi må tenke nytt i helsetjenestene for å utnytte arbeidskreftene bedre og rekruttere og beholde folk i jobben.

Som forsknings og høyere utdanningsminister prioriterer jeg økt kapasitet i sykepleierutdanningen og medisinutdanningen høyt. Med opprettelsen av flere studieplasser får flere muligheten til å bli sykepleiere, og samfunnet får dekket en større del av sitt behov. Fra høsten får vi til 500 nye studieplasser i sykepleiefag.

I tillegg har regjeringen økt kapasiteten i medisinutdanningen i Nord-Norge med 15 nye studieplasser i statsbudsjettet for inneværende år. Viljen regjeringen viser til å prioritere økt utdanningskapasitet innenfor yrker der vi opplever økende mangel på kompetanse, mener jeg er et tydelig og viktig politisk signal.

Jeg har store forventninger til at universitets og høyskolesektoren vil fylle samfunnsoppdraget sitt på dette feltet. Samtidig er andre samfunnsaktører nødt til å bidra med sitt. Praksisplasser innenfor helse og sosialfagutdanningene er et eksempel på en flaskehals som det må løses opp i. Her foregår det nå et større arbeid der vi ser på hvordan vi kan øke kommunenes ansvar og kapasitet knyttet til praksisstudier, og der samarbeider jeg godt både med mine kollegaer i regjeringen og ikke minst med KS.

Flere andre store prosjekter står også på trappene. Jeg vil særlig trekke fram helsepersonellkommisjonen, som helse- og omsorgsministeren oppnevnte før jul. Kommisjonen skal gi oss en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behovet for personell og kompetanse fram mot 2040.

Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen en stortingsmelding om profesjonsutdanningene. Den er et viktig neste steg i arbeidet med bedre rekruttering av kritisk helsepersonell i helsetjenester rundt i hele landet.

Vi skal ha helsetjenester i verdensklasse, og det er folkene som jobber der, som sørger for det. Å bedre rekrutteringen av helsepersonell til helse og omsorgstjenesten over hele landet krever innsats på flere områder. Utdanning, inkludert etter og videreutdanning, rekruttering, tjenesteinnovasjon og gode fag og arbeidsmiljøer spiller en viktig rolle for at vi skal lykkes.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg takker for et godt svar. Det er mange forhold som påvirker presset på helsevesenet og de ansatte der. Nå er vi i en ekstraordinær situasjon der koronapandemien har påvirket samfunnet negativt på mange måter. Samtidig må vi erkjenne både problemene vi står overfor, og at det må løsninger og tiltak til for å bedre situasjonen. Det handler om helsetilbudet til folk, det handler om store yrkesgrupper som vi må anerkjenne verdien av i det norske samfunnet.

For de ansatte handler det bl.a. om faglig utvikling, gode arbeidsvilkår og arbeidsmiljø, tydelig ledelse og videre- og etterutdanning. For sykepleiere viser konkrete studier at det er sammenheng mellom yrkesdeltakelse og videreutdanning. Videre finner man at kvaliteten på behandlingen har betydning for rekrutteringen, og at kompetansehevende tiltak og muligheter til å utvikle tjenesten arbeidstakeren jobber med, har betydning for om man blir værende i jobben. Også forhold som heltid, faste stillinger, god oppfølging av nyansatte, trygge arbeidsvilkår, karriere, livsfasetilnærming og seniorpolitikk spiller inn.

Mange store spørsmål står fortsatt ubesvart: Kan kommunene og helseforetakene gjøre mer? Hvordan vil regjeringens varslede stortingsmelding om profesjonsutdanningene bidra? Vil en opptrappingsplan for flere utdanninger være gjennomførbart?

Satsninger på utdanningskapasitet i høyere utdanning blir behandlet i de årlige budsjettprosessene. I arbeidet med ny langtidsplan for høyere utdanning og forskning er det også naturlig å se på kritiske punkt for norsk forskning, kompetanse og utvikling – som innen helsesektoren. Statsråden trekker også fram helsepersonellkommisjonen, som blir interessant å se og følge videre.

Stortinget har høye forventninger til det videre arbeidet og ser fram til flere gode debatter om disse spørsmålene. Jeg ser fram til at også flere representanter deler sine betraktninger om dette.

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg vil innledningsvis takke representanten Strand for ikke bare en konstruktiv interpellasjon om et viktig tema, men selvsagt også for konstruktive og gode spørsmål. Jeg tror Marit Knutsdatter Strand har helt rett i at det ikke er ett enkelt svar på dette, men snarere en kombinasjon av mange ulike tiltak som i sum gjør at vi kan lykkes.

Den største utfordringen vår i tiden som kommer, er en endret demografi, mindre barnekull, flere eldre og et ditto større behov for helse- og omsorgstjenester i bred forstand. Det er også grunn til å anta at de som nå blir eldre og etterspør tjenester, i hvert fall ikke kommer til å ha lavere forventninger og lavere krav enn det vi allerede opplever i norsk helse- og omsorgstjeneste – snarere tvert imot, vil jeg mene.

Det jeg kan by på, er å øke utdanningskapasiteten, å sørge for at utdanningsløpene er til stede i hele landet, og at folk kan ta disse fagløpene der de bor. Etter hvert som vi er nødt til å utnytte en større andel av den norske befolkningen for å sikre denne nødvendige kompetansen, betyr det også at utdanningsløpene er nødt til å bli organisert noe annerledes. De er nødt til å være fleksible, og de er nødt til å være geografisk spredt. Begge deler er nødvendig for at vi skal nå nye grupper med utdanningstilbud, nye grupper som kan fylle opp sårt tiltrengte plasser innenfor det kompetansebehovet samfunnet har.

La meg kort nevne at praksisplasser er en flaskehals, som jeg også nevnte i innledningsinnlegget mitt. Jeg opplever en veldig konstruktiv holdning både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten og KS, rett og slett fordi vi for begge disse nivåene ser veldig tydelig at uten at man får økt gjennomstrømmingen i utdanningene, og uten at vi øker kapasiteten, vil deres mulighet til å sikre god og tilstrekkelig kompetanse i framtiden gå ned. Jeg tror svaret på spørsmålet fra Marit Knutsdatter Strand er:

Er det mulig å gjøre mer? – Ja.

Skal vi gjøre mer? – Ja.

Kommer det til å bli gjort mer? – Ja.

Jeg tror rett og slett at det arbeidet vi nå er i gang med på bred front, i betydelig grad kommer til å bære frukter i løpet av inneværende stortingsperiode.

Lise Selnes (A) []: Først av alt vil jeg takke interpellanten for å løfte dette spørsmålet.

Kanskje noe av det viktigste man vil gjøre i framtiden i det departementet som har ansvaret for høyere utdanning og forskning, er å finne gode løsninger for å få utdannet nok folk til helsevesenet. Jeg var selv en nyutdannet lærer i 2001, og hvorfor bringer jeg det fram i denne interpellasjonsdebatten? Jo, da var jeg på et kurs om inkluderende arbeidsliv i den kommunen jeg jobbet i, og hørte et foredrag av en eldre fyr som jeg ikke husker navnet på. Hans poeng da var at dersom vi ikke i løpet av ti år fant løsninger for å utdanne flere i helse- og omsorgsfagene enn hva vi gjorde da, ville vi ha massive utfordringer med å løse samfunnsoppdraget vårt om 20–30 år. Nå står vi midt oppe i det, og det er helt klart at det ikke har vært gjort nok for å få utdannet nok helsearbeidere i Norge.

Hvis vi drar ut i det ganske land – ut i Kommune-Norge og distriktene, men også her i Oslo – ser vi en stor og prekær krise når det gjelder sykepleiermangel, når det gjelder legemangel og mangel på helsefagarbeidere. En av løsningene er å utdanne flere. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil levere flere studieplasser på området. Det tror jeg hele Kommune-Norge også er glad for, for når man skal løse samfunnsoppdraget sitt i kommunene, som å gi helse- og omsorgstjenester til eldre eller til syke, må man ha folk til å gjøre jobben. Flere kommuner opplever i dag å ikke få søkere til stillinger som er helt nødvendige for å få løst samfunnsoppdraget. Det er ikke mulig for dem å finne ut hvordan de skal løse det. Ett av svarene er selvsagt å utdanne flere.

Men i møte med sektoren for høyere utdanning – og det gjelder høyskoler som driver med både sykepleierutdanning og profesjonsutdanning – er den store utfordringen praksisplasser, som flere før meg har vært inne på. Det er ikke sånn at viljen til å utdanne flere i sektoren ikke er til stede, for det er rom i klasserommene, det er nok fagfolk på høyskoler og universiteter til å utdanne flere, men det stopper opp ved praksisplassene. En ting er at kommunene må få plikt til å gi praksisplasser, men det er også viktig at helseforetakene får et særskilt ansvar for å gjøre det i enda større grad. Det handler om økonomi. Det handler om hvordan vi prioriterer bruken av penger. Men ved å gjøre det kan vi få løst det oppdraget som handler om å gi de omsorgstjenestene samfunnet faktisk skal gi.

Det er bra at vi starter med flere studieplasser, men flere departementer må se dette i sammenheng skal vi klare å løse dette på en riktig og god måte. Slik jeg ser det, er det en sektoroverskridende og viktig oppgave for Kommunaldepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet å finne de løsningene som gjør at vi får nok helsearbeidere i framtiden, på ulike nivåer. Det at det kommer flere studieplasser, er en start, men det er også en utfordring for institusjonene at det ikke er nok tilgjengelige praksisplasser, selv om det er et sterkt ønske om å få det til.

Jeg vil avslutte med å si at spesielt sykepleierutdanningen er godt egnet for å ha desentrale løsninger. Veldig mange kommuner tar kontakt med meg og ønsker å få opp studieplasser desentralt. Mange har det, og det er det som bærer kommunene og gjør at de kan løse samfunnsoppdraget sitt, og det at vi evner å gjøre det i enda større grad, tror jeg vil være med på å løse noen av de utfordringene vi også vil ha i framtiden. Jeg er også veldig glad for at regjeringen vår legger et skikkelig trykk på å få til en desentralisert utdanning, ikke bare for å spre arbeidsplasser i distriktene, men for å løse de faktiske oppgavene kommunene har i distriktene, som er å gi gode helse- og omsorgstjenester.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Takk til interpellanten for å ta opp dette viktige temaet, og takk til statsråden for eit godt og, etter mitt syn, offensivt svar. Hadde dette enda vore ein ekstraordinær situasjon etter to år med korona, hadde det vore så si sak, men det er det dessverre ikkje. Det temaet vi no snakkar om, utfordringa knytt til rekruttering av helsepersonell i helsetenesta over heile landet, er i ferd med å bli ein ordinær situasjon – og han kjem ikkje til å bli mindre alvorleg i åra framover. Dette er ei utfordring som blir verre og verre år for år, dels knytt til demografi, som statsråden var inne på. Vi veit også at det i ein samla samfunnsøkonomi er grense for kor stor del av den samla arbeidsstyrken som kan jobbe i helse- og omsorgstenestene.

Vi er òg avhengige av at mange jobbar i privat sektor i næringslivet – vi kjem til å trenge mange, mange fleire hender der framover – og rekrutteringsutfordringane i store delar av næringslivet vårt, ikkje minst i distrikta, er faktisk like krevjande som dei er på det området vi her snakkar om. Det gjer denne situasjonen ekstremt kompleks, og det betyr òg at det ikkje finst eitt enkelt svar. Det er mange svar, som både interpellanten og statsråden er inne på.

Noko av det vi i alle fall kan gjere, er å gjere det lettare å ta utdanning innanfor helsefaga gjennom heile livet, uansett kvar ein bur i landet, ved å få på plass meir strukturerte, straumlineforma og desentraliserte modellar for å gjere det. Vi hadde eit liknande tema oppe i ein interpellasjon for eit par veker sidan, og eg vil gjenta den honnøren eg gav til regjeringa og statsråden då: Dette er eit område ein har gripe tak i, og det synest eg er veldig bra. Det er viktig.

Dei desentraliserte modellane på dette området, særleg når vi snakkar om sjukepleiarar, er viktige, for mange av dei aktuelle kandidatane er folk som allereie er i fullt arbeid, har familie og ungar, og er nøydde til å ta utdanninga ved sida av eit normalt familieliv. Det at det blir lagt godt til rette for å gjere det der ein bur, er forskjellen på om ein tek ei sjukepleiarutdanning eller ikkje. Så det å få på plass det er noko av det mest handfaste og konkrete vi kan gjere.

Eg har vore ordførar i ti år og arbeidd med å prøve å få på plass desentralisert sjukepleiarutdanning. Eg gjorde då ein interessant observasjon: at dette var ekstremt krevjande innanfor den gamle høgskulemodellen med små høgskular med veldig liten kapasitet til å rigge tilbod utover det basistilbodet som rulla og gjekk. Vi var i Sogn og Fjordane så heldige for eit par–tre år sidan å kome inn i noko nytt, som heiter Høgskulen på Vestlandet, ein større samanslått høgskule som enkelte var imot, men mange også var for. Då blei dette veldig mykje enklare fordi ein hadde ein større høgskule med større musklar til å rigge desentraliserte modellar, som var fleksible og kunne riggast over eit større område.

Eg trur også at vi må vere ærlege og opne på at vi ikkje greier å løyse dette berre med rekruttering. Samtidig med at vi jobbar med rekruttering, er vi nøydde til å setje i verk ei rekkje andre tiltak. Det handlar om teknologi. Vi er nøydde til å ta i bruk teknologi på veldig mange område av helsevesenet, der vi kan avlaste og rydde plass til at hender får jobbe med varme oppgåver. Vi kan arbeidsspare mykje innanfor helsevesenet ved å ta i bruk ny teknologi.

Vi er også nøydde til å ta nokre heilt sikkert krevjande diskusjonar om arbeidsfordeling og prioritering av oppgåver mellom yrkesgrupper i helsevesenet – mellom legar og sjukepleiarar, mellom sjukepleiarar og helsefagarbeidarar. Vi er nøydde til å ta dei debattane, sjølv om vi veit at dei er vanskelege. Berre for å ta eitt konkret eksempel: Vi veit at det i Sverige må vere fem intensivsjukepleiarar bak kvar intensivseng. I Noreg er det elleve eller tolv intensivsjukepleiarar bak kvar intensivseng. Det er eitt av veldig mange døme på at vi er nøydde til å gå inn og sjå kritisk på korleis vi arbeider med dette.

Vi er òg nøydde til å jobbe med praksisproblematikken, som representanten Selnes tek opp. Det er ei felles utfordring. Det kan ikkje berre bli bestemt frå statleg hald. Det krevst rett og slett ei haldningsendring ute i heile Kommune-Noreg til kor viktig det er at vi stiller opp med praksisplassar når det blir auka kapasitet på utdanning og andre område.

Og vi har ein stor ubrukt ressurs i dei som i dag står utanfor arbeidslivet. Eg er glad for at statsråden framheva det så sterkt. Det vi kan gjere blant både innvandrarar som kjem til Noreg, og andre som i dag står utanfor arbeidslivet, er å hjelpe dei til å kome raskt inn i helseretta utdanningar. Der er det veldig mykje som kan gjerast. Vi har fått på plass noko i nokre delar av landet, men der kan vi gjere mykje meir.

Takk for initiativet og ein spennande debatt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Takk for to gode bidrag fra to tidligere ordførere. Det er hyggelig å høre at vi er forent om både å anerkjenne behovet og å løfte tiltakene. Rekruttering av kvalifiserte folk og kritisk helsepersonell er helt avgjørende for å ha god beredskap og gode tjenester nær folk. Det er mange interessante spørsmål vi kunne brukt mer tid på, bl.a. hvilke oppgaver som skal løses av hvem, og hvilke yrkesgrupper som skal inn hvor. Hurdalsplattformen har mange punkter som vi kunne brukt mer tid på, og har mange poenger som vitner om behovet for både tverrfaglig og tverrsektoriell innsats. Jeg lyst til å trekke fram et par poenger.

Et mer seriøst arbeidsliv, økning i frie inntekter til kommunene og grunnfinansiering til sykehusene samt bedre sosial og geografisk fordeling er blant områdene regjeringen prioriterer. En gjennomgående tillitsreform vil også bidra. Helsepersonellkommisjonen vil også være helt vesentlig, der representasjon fra partene, helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene skal fremme tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell. For utdanningsfeltet og statsråden, som er med her i dag, er ikke minst desentraliserte og fleksible utdanninger vesentlige bidrag. Jeg synes statsrådens innlegg vitner om en offensiv regjering som vil gå i gang og alt er i gang, både med kortsiktige og langsiktige tiltak for å bedre rekrutteringen.

For Senterpartiets og Stortingets del mener vi at arbeidet med å løfte dette er enormt viktig, og at det haster med å bedre situasjonen for at frafallet i helsevesenet ikke skal bli større enn det alt er, og for å sikre at rekrutteringen framover kommer på plass i hele landet, slik at innbyggerne i Norge skal ha tilgang på gode helsetjenester nær seg. Hvor en bor, eller størrelsen på lommeboka, skal ikke ha noe å si for hvilke tjenester en har tilgang på.

Det har blitt trukket fram enda flere gode poenger enn jeg summerer opp her, men i sum tenker jeg det viktigste er at vi er enige om å jobbe framover. Vi er enige om å få til en bedre utvikling enn den vi har sett, særlig de siste par årene. Til alle som står i førstelinjen til daglig: Tusen takk for innsatsen de gjør. De er kritisk viktige, og vi håper på å rekruttere så de skal få enda litt bedre tid i arbeidshverdagen sin. Folk skal få merke mer trygghet, tillit og nærhet i hele landet, det er jeg sikker på.

Statsråd Ola Borten Moe []: Takk for flere gode innlegg og konstruktive innspill. Jeg tror egentlig dette er et felt der regjeringen og Stortinget har et godt grunnlag for å arbeide konstruktivt og riktig i tiden framover og årene som kommer.

Et resonnement av litt overordnet karakter har jeg imidlertid lyst til å trekke, og det er at vi nå har den laveste arbeidsledigheten på veldig, veldig lenge. Vi har også den høyeste sysselsettingsandelen i norsk befolkning på mer enn ti år. Vi har grunn til å regne med at tilfanget av utenlandsk arbeidskraft kommer til å bli vanskeligere i årene som kommer og tiden som ligger foran oss. Jeg tror pandemien har vært en viktig katalysator eller bidragsyter til det. Det gjør at vi i Norge er nødt til å innstille oss på i større grad å klare oss mer selv, også innenfor disse områdene. Jeg tror, som flere har vært inne på, at det er en reserve å hente i deler av befolkningen – kanskje ganske store deler av befolkningen – for å få mer riktig kompetanse på riktig plass til riktig tid. Men jeg har lyst til å understreke et annet, uhyre viktig poeng, og det er at tilfanget av arbeidskraft nå og framover sannsynligvis kommer til å være begrenset. Det kommer til å gjøre det enda viktigere for oss som samfunn å utnytte den arbeidskraftreserven som vi har, på en så god måte som overhodet mulig.

Representanten Strand nevnte tillitsreformen. Det tror jeg er et kjempeviktig bidrag i et sånt bilde. Ikke bare er det kostbart og tidkrevende med for mye byråkrati, men det tar også unødvendig kapasitet og tid som kunne ha vært brukt på mer konstruktive ting og på praktisk utført arbeid. Det er et overordnet mål for denne regjeringen å sørge for at vi bruker mindre tid på administrasjon, mindre tid på dokumentasjon og rapportering, og mer tid på at oppgavene faktisk løses over hele landet.

Det å diskutere ulike modeller for desentrale løsninger synes jeg er kjempespennende. Det skjer veldig mye bra på det feltet. Jeg tror vi skal klare å legge til rette for både løp og en struktur som gjør at vi treffer flere.

Jeg skal avslutte med å si at dette ikke bare er et distriktsfenomen. Det er også et fenomen som vil være viktig for de større befolkningssentrene våre og for de store byene. Der bor det også mange som vil ha behov for fleksible utdanningsløp, for å kunne ta akkurat den samme reisen som vi nå håper å legge til rette for, godt spredt utover hele landet.

Presidenten: Debatten i sak nr. 10 er avsluttet. Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten: Stortinget voterer fyrst over dei resterande sakene frå tysdagens kart.

Votering i sak nr. 7, debattert 1. mars 2022

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i folketrygdloven mv. (styrking av fedres rett til foreldrepenger mv.) (Innst. 149 L (2021–2022), jf. Prop. 15 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 7, tirsdag 1. mars

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven mv. (styrking av fedres rett til foreldrepenger mv.)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 14-9 sjette ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde:

Faren kan likevel ta ut inntil 10 stønadsdager (2 uker) i forbindelse med fødselen. Disse 10 dagene inngår i perioden som faren ellers har rett til, se paragrafen her og § 14-14.

§ 14-10 første ledd femte punktum og nytt sjette punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke der bare faren fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, se § 14-14, eller utvidelsen ved flerbarnsfødsler, se § 14-9 fjerde ledd. Faren kan ta ut inntil 10 stønadsdager (2 uker) i forbindelse med fødselen, se § 14-9 sjette ledd.

§ 14-10 tredje ledd nye tredje, fjerde og femte punktum skal lyde:

Hvis foreldrene får barn med 48 ukers mellomrom eller mindre, kan likevel en kvinne som føder barn, ta ut 22 stønadsuker før eller etter fødsel. En kvinne som adopterer barn, skal i slike tilfeller ha rett til å ta ut 8 stønadsuker. En far skal i slike tilfeller ha rett til å ta ut 8 stønadsuker.

§ 14-10 sjette ledd andre punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke der faren tar ut inntil 10 stønadsdager (2 uker) i forbindelse med fødselen, se § 14-9 sjette ledd, utvidelsen ved flerbarnsfødsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig, se § 14-9 fjerde ledd eller ved uttak av kvotene, se § 14-12 annet ledd.

§ 14-14 tredje ledd skal lyde:

Faren kan uten hinder av vilkårene i § 14-13 ta ut foreldrepenger i 40 stønadsdager (8 uker). Faren kan uten hinder av vilkårene i § 14-13 ta ut foreldrepenger i samme antall stønadsdager som fedrekvoten, se § 14-12 første ledd, hvis moren mottar uføretrygd fra folketrygden.

II

I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven) gjøres følgende endring:

§ 8 første ledd skal lyde:

Kontantstøtte ytes fra og med kalendermåneden etter at rett til kontantstøtte inntrer, til og med den kalendermåned før rett til kontantstøtte faller bort. Kontantstøtte ytes likevel ikke lenger enn til og med kalendermåneden før barnet fyller 2 år.

III

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Endringene i folketrygdloven gjelder barn der fødselen eller omsorgsovertakelsen skjer på ikrafttredelsesdatoen eller senere.

  • 2. Departementet kan i forskrift gi nærmere overgangsregler om endringene i kontantstøtteloven.

Presidenten: Det vert votert over I og III.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over II.

Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 84 mot 2 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.03)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 1. mars 2022

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (Innst. 166 L (2021–2022), jf. Prop. 222 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 1. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt fire forslag. Det er

  • forslaga nr. 1 og 2, frå Tage Pettersen på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Venstre

  • forslag nr. 3, frå Silje Hjemdal på vegner av Framstegspartiet

  • forslag nr. 4, frå Olav Urbø på vegner av Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

Det vert votert over forslag nr. 3, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en evaluering av helsekartleggingsordningen innen to år etter at den trer i kraft.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 88 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.53)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
A.Lov

om endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging)

I

I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:

§ 2-3 tredje ledd skal lyde:

Barne-, ungdoms- og familieetaten kan

  • a) tilby barneverntjenesten å utrede omsorgssituasjonen til barn i alderen 0-6 år der det er stor usikkerhet ved om det er alvorlige mangler ved denne. Barne-, ungdoms- og familieetaten kan tilby hjelpetiltak i etterkant av slik utredning når det er nødvendig for at barnet skal få forsvarlig hjelp,

  • b) tilby barneverntjenesten spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet der dette kan forhindre plassering utenfor hjemmet,

  • c) tilby barneverntjenesten tverrfaglig helsekartlegging dersom barneverntjenesten har besluttet å fremme sak for fylkesnemnda eller nemnda har truffet vedtak om plassering utenfor hjemmet etter §§ 4-12, 4-24 eller 4-26, eller ved vedtak om frivillig plassering etter § 4-4 sjette ledd.

Ny § 4-3 a skal lyde:
§ 4-3 a. Tverrfaglig helsekartlegging

Når barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for fylkesnemnda etter §§ 4-12, 4-24 eller 4-26, eller har truffet vedtak om frivillig plassering etter § 4-4 sjette ledd, skal den anmode Bufetat om tverrfaglig helsekartlegging etter § 2-3 tredje ledd bokstav c.

Barneverntjenesten kan unnlate anmodning etter første ledd dersom helsekartlegging anses åpenbart unødvendig.

Er det vedtatt omsorgsovertakelse etter § 4-12 eller besluttet å fremme sak om dette for fylkesnemnda, skal kartleggingen gjennomføres etter at barnet er flyttet ut av hjemmet.

En tverrfaglig helsekartlegging kan bare gjennomføres med samtykke fra barnets foreldre. Barneverntjenesten kan samtykke til helsekartleggingen dersom det er truffet vedtak etter § 4-6 annet ledd, § 4-8 eller § 4-12. Har barnet fylt 15 år, er barnets samtykke tilstrekkelig.

§ 6-7 tredje ledd skal lyde:

Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens, institusjonens, senteret for foreldre og barns eller omsorgssenteret for mindreåriges oppgaver. Også yrkesutøvere i medhold av helsepersonelloven kan gis opplysninger etter denne bestemmelsen. Uten hinder av taushetsplikt skal barneverntjenesten av eget tiltak gi opplysninger til helse- og omsorgstjenesten i kommunen når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av helse- og omsorgstjenesteloven, plikter barneverntjenesten å gi slike opplysninger.

II

I lov 12. februar 2010 nr. 4 om pensjonsordning for oppdragstaker i statlige beredskaps- eller familiehjem gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem

§ 1 første ledd skal lyde:

Loven gjelder for oppdragstaker i beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem som har inngått oppdragskontrakt med staten som oppdragsgiver.

III

I lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern (barnevernsloven) gjøres følgende endringer:

Ny § 2-6 skal lyde:

§ 2-6 Tverrfaglig helsekartlegging

Når barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for barneverns- og helsenemnda etter §§ 5-1, 6-1, 6-2 eller har truffet vedtak om frivillig plassering etter § 3-2, skal den anmode Bufetat om tverrfaglig helsekartlegging etter § 16-3 fjerde ledd bokstav d.

Er det vedtatt omsorgsovertakelse etter § 5-1 eller besluttet å fremme sak om dette for nemnda, skal kartleggingen gjennomføres etter at barnet er flyttet ut av hjemmet.

En tverrfaglig helsekartlegging kan bare gjennomføres med samtykke fra barnets foreldre. Barnevernstjenesten kan samtykke til helsekartleggingen dersom det er truffet vedtak etter § 4-2 eller § 5-1. Har barnet fylt 15 år, er barnets samtykke tilstrekkelig.

§ 13-1 tredje ledd skal lyde:

Opplysninger kan gis til andre forvaltningsorganer når det er nødvendig for å ivareta oppgaver etter denne loven. Også yrkesutøvere etter helsepersonelloven kan gis opplysninger etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen i forvaltningsloven § 13 b nr. 6 gjelder ikke.

§ 16-3 fjerde ledd skal lyde:

Barne-, ungdoms- og familieetaten kan tilby barnevernstjenesten

  • a. utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0–6 år dersom det er stor usikkerhet ved om et barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt

  • b. hjelpetiltak i etterkant av utredning etter bokstav a når det er nødvendig for at barnet skal få forsvarlig hjelp

  • c. spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet der dette kan forhindre plassering utenfor hjemmet

  • d. tverrfaglig helsekartlegging dersom barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for barneverns- og helsenemnda eller nemnda har truffet vedtak om plassering utenfor hjemmet etter §§ 5-1, 6-1 eller 6-2, eller ved vedtak om frivillig plassering etter § 3-2.

IV

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga A I § 2-3 tredje ledd bokstav c) og forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

Ǥ 2-3 tredje ledd ny bokstav c skal lyde:

c) Barne-, ungdoms- og familieetaten skal tilby barnevernstjenesten helsekartlegging dersom barneverntjenesten har besluttet å fremme sak for fylkesnemnda.»»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til tilrådinga.

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at 51 representantar hadde røysta for tilrådinga frå komiteen og 45 imot.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.22)

Presidenten: Då fleire representantar har meldt at dei har røysta feil, tek me voteringa ein gong til.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart tilrådinga vedteken med 59 mot 42 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.02)

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga A, I Ny § 4-3 a og forslag nr. 2, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Ny § 4-3 a skal lyde:

Når barneverntjenesten har besluttet å fremme sak for fylkesnemnda etter §§ 4-12, 4-24 eller 4-26, eller har truffet vedtak om frivillig plassering etter § 4-4 sjette ledd, skal den be om en helsekartlegging i regi av Bufetat. Barneverntjenesten kan unnlate å be om en helsekartlegging i tilfeller der dette anses åpenbart unødvendig. Slike unntak ansees som enkeltvedtak og kan påklages».

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til tilrådinga.

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart tilrådinga vedteken med 61 mot 40 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.32)

Presidenten: Det vert votert over A, resten av I og resten av romertala.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«I lov 18. juni nr. 97 om barnevern (barnevernsloven) skal ny § 2-6 andre ledd lyde: Barnevernstjenesten kan unnlate anmodning etter første ledd dersom helsekartlegging anses åpenbart unødvendig. Andre og tredje ledd i Innst. 166 L (2021–2022) blir tredje og fjerde ledd.»

Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vart samrøystes vedteke.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Vidare var tilrådd:

B.

Stortinget ber regjeringen utrede at det offentlige skal ha en plikt til å tilby tverrfaglig helsekartlegging når kommunen ber om dette, og raskt komme tilbake til Stortinget på egnet vis.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 62 mot 39 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.28)

Votering i sak nr. 9, debattert 1. mars 2022

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes, Guri Melby, Abid Raja og Kjell Ingolf Ropstad om videreføring av en lærerspesialistordning (Innst. 174 S (2021–2022), jf. Dokument 8:67 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 1. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Jan Tore Sanner på vegner av Høgre og Venstre

  • forslag nr. 2, frå Freddy André Øvstegård på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utarbeide en konkret og forpliktende plan for hvordan profesjonsfellesskapet kan styrkes, uten at dette går på bekostning av læreres egen tid til for- og etterarbeid, og snarest mulig komme tilbake til Stortinget med en slik plan.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.02)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i revidert nasjonalbudsjett for 2022 komme tilbake med et forslag til en ordning for karriereveier for lærere i skolen som bygger på lærerspesialistordningen, og som kan videreføres fra høsten 2022. Målsettingen om at alle skoler skal ha tilgang til en lærerspesialist i begynneropplæringen, skal videreføres. Ordningen skal forankres hos partene i skolesektoren.»

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Venstre vart med 73 mot 28 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.19)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:67 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes, Guri Melby, Abid Raja og Kjell Ingolf Ropstad om videreføring av en lærerspesialistordning – vedtas ikke.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 60 mot 41 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.27)

Votering i sak nr. 10, debattert 1. mars 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven (midlertidig ansettelse) (Innst. 154 L (2021–2022), jf. Prop. 35 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 1. mars

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i arbeidsmiljøloven (midlertidig ansettelse)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

§ 10-5 første ledd tredje punktum oppheves.

§ 14-9 andre ledd bokstav f oppheves.

§ 14-9 femte ledd femte punktum oppheves.

§ 14-9 syvende ledd første og andre punktum skal lyde:

Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år etter andre ledd bokstav a, eller i mer enn tre år etter andre ledd bokstav b, skal anses som fast ansatt, slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse. Det samme gjelder for arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn tre år etter andre ledd bokstav a og b i kombinasjon.

§ 14-9 åttende ledd oppheves.

§ 14-11 første ledd tredje punktum oppheves.

§ 18-6 første ledd første punktum skal lyde:

Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av § 1-7, kapittel 2, § 2 A-6, kapittel 3 til kapittel 11, samt §§ 14-1 a, 14-5 til 14-8, § 14-9 andre ledd andre punktum, § 14-12 første til tredje ledd, § 14-12 a første ledd, § 14-12 b første ledd, § 14-15 andre og sjette ledd og §§ 15-2, 15-15, 18-5 og 18-8.

II

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 60 mot 41 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.52)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 59 mot 40 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.12)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 11, debattert 1. mars 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Henrik Asheim, Anna Molberg, Margret Hagerup, Dag-Inge Ulstein, Sveinung Rotevatn og Abid Raja om en opptrappingsplan for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) (Innst. 160 S (2021–2022), jf. Dokument 8:45 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 11, tirsdag 1. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Aleksander Stokkebø på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Raudt

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Tuva Moflag på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet

Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest innen forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022, komme tilbake til Stortinget med en forpliktende opptrappingsplan for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i både skjermet og ordinær virksomhet. Stortinget ber regjeringen rapportere på opptrappingsplanen i de årlige budsjettproposisjonene.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Raudt vart med 55 mot 46 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.56)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i skjermet og ordinær virksomhet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles bedre modeller for oppfølging i VTA-O, inspirert av eksempelvis HELT MED, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Tilrettelagt oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter.»

Venstre har varsla støtte til forslaga.

Kristeleg Folkeparti har varsla subsidiær støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart vedtekne med 53 mot 48 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.19)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen utrede behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i skjermet og ordinær virksomhet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen statsbudsjettet for 2023.

II

Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles bedre modeller for oppfølging i VTA-O, hvor også andre aktører enn Nav – eksempelvis HELT MED – kan være ansvarlig for oppfølging, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen statsbudsjettet for 2023. Tilrettelagt oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.

Presidenten: Arbeidarpartiet og Senterpartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 45 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.45)

Votering i sak nr. 12, debattert 1. mars 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland, Erlend Wiborg, Marius Arion Nilsen, Morten Wold, Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud om å sikre sykepenger til pasienter som står i helsekø grunnet covid-19 (Innst. 152 L (2021–2022), jf. Dokument 8:55 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 12, tirsdag 1. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Aleksander Stokkebø på vegner av Høgre og Framstegspartiet

  • forslag nr. 2, frå Dagfinn Henrik Olsen på vegner av Framstegspartiet

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 8-12 nytt femte ledd skal lyde:

Et medlem som på bakgrunn av beredskap i sykehusene som følge av covid-19 (koronavirus) har fått utsatt operasjon eller behandling, har rett til sykepenger ut over 248 dager.

§ 8-12 nytt sjette ledd skal lyde:

Et medlem som på bakgrunn av alvorlig sykdom som følge av covid-19 (koronavirus) ikke kan arbeide, har rett til sykepenger ut over 248 dager.»

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 82 mot 19 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.20)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig kartlegge hvor mange pasienter som grunnet pandemien har fått utsatt operasjon eller behandling i spesialisthelsetjenesten og dermed har måttet søke seg fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger.»

Venstre og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Framstegspartiet vart med 58 mot 43 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.39)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:55 L (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland, Erlend Wiborg, Marius Arion Nilsen, Morten Wold, Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud om å sikre sykepenger til pasienter som står i helsekø grunnet covid-19 – vedtas ikke.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 62 mot 39 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.11)

Votering i sak nr. 13, debattert 1. mars 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om å innføre fritak for merverdiavgift for varer som gis til veldedige formål, for å redusere kasting og destruering av brukbare varer (Innst. 172 S (2021–2022), jf. Dokument 8:41 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 13, tirsdag 1. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti

  • forslaga nr. 2–4, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti

Det vert votert over forslaga nr. 2–4, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå skatte- og avgiftsregler for usolgte varer med sikte på å gjøre det mer lønnsomt å sørge for gjenbruk av varene enn å kaste dem.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en materialavgift for all plast og komme tilbake i statsbudsjettet for 2023 med et forslag til avgift på plastemballasje.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en utvidet produsentansvarsordning for tekstiler. Det skal vurderes å gi kleskjedene ansvar for å

  • registrere og være åpne om volumet på retur- og overskuddsvarer og jobbe systematisk for å redusere dette volumet årlig, samt sørge for ansvarlig avhending/donasjon av usolgte klær til bruktbutikker og lignende

  • forlenge levetiden på klærne gjennom blant annet å tilby bruktsalg og reparasjon i butikk

  • stadig øke graden av reparasjon, gjenbruk og redesign samt resirkulering.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 84 mot 17 stemmer røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.56)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av en reparasjonsindeks for utvalgte forbruksvarer.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 80 mot 21 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.13)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens merverdiavgiftsregler for varer til frivillig sektor er for rigide eller skaper barrierer mot sirkulære verdikjeder, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 14, debattert 1. mars 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om inn- og utførsel av varer (vareførselsloven) og lov om tollavgift (tollavgiftsloven) (Innst. 173 L (2021–2022), jf. Prop. 237 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 14, tirsdag 1. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Birgit Oline Kjerstad på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Roy Steffensen på vegner av Framstegspartiet

Det vert votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Prop. 237 L (2020–2021) sendes tilbake til regjeringen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en samlet lov om toll og vareførsel.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.08)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for stans i import av isbjørnskinn fra kanadiske bestander inntil det er gjort en grundig gjennomgang og vurdering opp mot CITES-avtalen og norsk regelverk.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.23)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
A.Lov

om inn- og utførsel av varer (vareførselsloven)

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1-1 Lovens formål

Loven skal

  • a. sikre riktige og fullstendige opplysninger om varer som inn- og utføres, som grunnlag for fastsetting av avgifter og til bruk for kartlegging og statistikk

  • b. bidra til å beskytte samfunnet mot ulovlig inn- og utførsel av varer ved å sikre at restriksjoner gitt av hensyn til blant annet samfunnssikkerhet, beskyttelse av menneskers liv og helse, dyrevelferd, plantevern og miljøvern overholdes

  • c. sikre at Norge overholder sine forpliktelser etter internasjonale avtaler om grensekryssende vareførsel.

§ 1-2 Lovens virkeområde

(1) Loven gjelder innhenting av opplysninger om og kontroll med varer som føres inn i og ut av tollområdet. Loven gjelder også tilbakehold av varer som gjør inngrep i immaterialrettigheter, og iverksetting av handelstiltak.

(2) Tollområdet er det norske fastlandet og territorialfarvannet, men ikke Svalbard, Jan Mayen og Norges biland.

(3) For håndheving av loven på annen stats territorium gjelder kapittel 9.

(4) Lovens bestemmelser om kontroll gjelder også i den tilstøtende sonen utenfor territorialfarvannet.

(5) Departementet kan gi forskrift om lovens virkeområde, herunder i hvilken utstrekning de enkelte bestemmelsene skal gjelde for trafikk til og fra boreplattformer, utvinningsanlegg og lignende på havet, i forbindelse med utforskning og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster.

(6) Departementet kan gi forskrift om at loven eller deler av denne skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og om disse områdene hver for seg eller sammen skal være eget tollområde. Departementet kan også fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

§ 1-3 Definisjoner

I denne loven menes med

  • a. deklarasjonspliktig: den som leverer en deklarasjon i eget navn, eller den som deklarasjonen leveres på vegne av

  • b. deklarasjon: en melding om at en vare skal underlegges en bestemt tollprosedyre

  • c. fartøy: ethvert transportmiddel til vanns

  • d. fører: den som har kommandoen på et transportmiddel

  • e. innførsel: at en vare føres inn i tollområdet

  • f. luftfartøy: ethvert transportmiddel i luften

  • g. utførsel: at en vare føres ut av tollområdet

  • h. vare: alt som omfattes av forskrift om klassifisering av varer.

§ 1-4 Politiattest

(1) Tollmyndighetene kan kreve fremleggelse av ordinær politiattest i forbindelse med tilsettinger. Ved tilsetting i særskilte stillinger kan det kreves utvidet og uttømmende politiattest.

(2) I vurderingen av om politiattest skal kreves, og i tilfelle hvilken type attest, skal det blant annet tas hensyn til stillingens art, omfang og varighet, hvilke rettigheter og plikter som ligger til stillingen, og hvilke oppgaver som skal utføres.

§ 1-5 Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder for tollmyndighetenes virksomhet, hvis ikke annet er bestemt i denne loven.

Kapittel 2 Plikter ved ankomst til tollområdet
§ 2-1 Forhåndsvarsel om varer

(1) Den som bringer en vare til tollområdet, skal gi forhåndsvarsel til tollmyndighetene om varen.

(2) Forhåndsvarsel skal ikke gis om varer som kommer direkte fra tollområdet i Den europeiske union eller tollområdet i Sveits og dens tollenklaver. Tilsvarende gjelder varer fra Fyrstedømmet Liechtenstein så lenge Fyrstedømmet er tilknyttet Sveits gjennom Tolluniontraktaten av 29. mars 1923.

(3) Departementet kan gi forskrift om plikten til å forhåndsvarsle og om unntak fra plikten. Departementet kan også gi forskrift om lettelser i varslingsplikten for autoriserte foretak.

§ 2-2 Bestemmelsessted ved ankomst til tollområdet

(1) Føreren av transportmiddel som kommer til tollområdet på vei til et innenriks sted, skal sørge for at transportmiddelet går direkte til et sted hvor tollmyndighetene er stasjonert, med mindre tollmyndighetenes tillatelse til å gå til et annet sted er innhentet på forhånd.

(2) Tollmyndighetene kan pålegge føreren av fartøy og luftfartøy å følge bestemte fly- eller seilingsleder, og kan pålegge føreren av motorvogn som er på vei til tollområdet, å følge bestemte veier.

(3) Departementet kan gi forskrift om plikter for føreren av transportmiddel, herunder om fremgangsmåten for innhenting av tillatelse, om fly- og seilingsleder og om unntak fra pliktene.

§ 2-3 Melde- og opplysningsplikt om ankomst til bestemmelsessted i tollområdet

(1) Føreren av fartøy og luftfartøy skal melde fra til tollmyndighetene om ankomst til bestemmelsessted i tollområdet. I meldingen skal det gis opplysninger om transportmiddelet, besetningen og varer som bringes med som last. Melding kan gis av andre på førerens vegne.

(2) Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger som skal gis, når opplysningene skal gis, leveringsmåten og om unntak fra pliktene. Departementet kan gi forskrift om at melde- og opplysningsplikten også skal gjelde for fører av motorvogn og tog.

§ 2-4 Fremleggelse av varer for kontroll

(1) Den som innfører en vare til tollområdet, skal legge varen frem for tollmyndighetene for kontroll.

(2) Departementet kan gi forskrift om fremleggelse, herunder om hvor og hvordan fremleggelsen skal skje, og om unntak fra fremleggelsesplikten.

§ 2-5 Tillatelse til videre transport i tollområdet

(1) Dersom det i et fartøy er varer, herunder proviant, som ikke er tollbehandlet ved innførselen, må føreren ikke la fartøyet gå videre til et annet sted i tollområdet før tollmyndighetene har gitt tillatelse til det. §§ 2-2 til 2-4 og 2-6 gjelder ved ankomst til nytt bestemmelsessted i tollområdet.

(2) Departementet kan gi forskrift om tillatelse til videre transport i tollområdet av varer som ikke er tollbehandlet, og fastsette at slik tillatelse kan gis føreren av andre transportmidler.

§ 2-6 Lossing

(1) Varer som ikke er tollbehandlet, må ikke losses eller på annen måte fjernes fra et transportmiddel før tollmyndighetene har gitt tillatelse til det. Ved lossing i nødstilfelle skal føreren snarest mulig melde fra til tollmyndighetene om lossingen.

(2) Departementet kan gi forskrift om lossing, herunder at lossing bare kan finne sted ved bestemte steder, til bestemte tider eller i bestemte områder, og om unntak fra plikten til å innhente tillatelse før lossing.

Kapittel 3 Tollbehandling ved innførsel
§ 3-1 Tollbehandling av varer som innføres til tollområdet

(1) Varer som innføres til tollområdet, skal enten underlegges en tollprosedyre etter kapittel 4 eller gjenutføres eller avstås etter § 3-7.

(2) Med tollmyndighetenes godkjenning og mot eventuell sikkerhetsstillelse kan varer likevel ligge midlertidig på losseplassen eller lagres på annen måte.

(3) Departementet kan gi forskrift om unntak fra kravet om tollbehandling ved innførsel og om omkostninger og sikkerhetsstillelse ved midlertidig lagring av varer.

§ 3-2 Deklarering av varer

(1) For alle varer som skal underlegges en tollprosedyre, skal det leveres en deklarasjon tilpasset den aktuelle prosedyren.

(2) En deklarasjon skal inneholde alle opplysninger som er nødvendige for den prosedyren varen skal underlegges.

(3) Departementet kan gi forskrift om leveringsmåten for deklarasjoner.

§ 3-3 Levering av deklarasjon

(1) Enhver som kan gi de opplysningene som er nødvendige for den valgte prosedyren, kan levere deklarasjonen. Dersom deklarasjonen leveres på vegne av en annen, må den som leverer deklarasjonen kunne godtgjøre at deklarasjonen leveres på vegne av denne. Den som leverer deklarasjonen, må kunne legge frem den aktuelle varen eller få den fremlagt for tollmyndighetene.

(2) Dersom en prosedyre medfører særlige forpliktelser for en bestemt person, skal deklarasjonen leveres av denne personen eller dennes fullmektig.

(3) Deklarasjonen kan leveres før varen legges frem for tollmyndighetene. Hvis varen ikke legges frem senest 30 dager etter at deklarasjonen er levert, anses deklarasjonen som ikke levert.

§ 3-4 Aksept av deklarasjon

(1) En deklarasjon aksepteres når den oppfyller vilkårene i §§ 3-2 og 3-3 og varen som deklarasjonen gjelder, er fremlagt for tollmyndighetene.

(2) Tidspunktet for aksept skal legges til grunn ved anvendelse av bestemmelsene som gjelder for prosedyren varen deklareres for.

§ 3-5 Frigjøring av vare

(1) Når vilkårene for å underlegge varen den valgte prosedyren er oppfylt, og de nødvendige tillatelser for å innføre varen foreligger, frigjøres varen for disponering i tråd med den valgte prosedyren.

(2) Dersom det oppstår plikt til å betale tollavgift eller andre avgifter, frigjøres varen først når avgiften er betalt eller det er stilt sikkerhet for betaling.

§ 3-6 Annen disponering av vare enn etter den deklarerte prosedyren

Den som vil disponere over en vare på annen måte enn prosedyren den er deklarert for, må deklarere varen på nytt etter § 3-2.

§ 3-7 Adgang til å gjenutføre eller avstå vare til tollmyndighetene

(1) Dersom den deklarasjonspliktige ikke vil motta en vare eller ønsker å disponere over en vare på en annen måte enn prosedyren den er deklarert for, kan vedkommende gjenutføre varen eller avstå varen til tollmyndighetene.

(2) En vare kan ikke gjenutføres eller avstås etter første ledd dersom den er innført eller disponert over i strid med bestemmelsene i denne loven. Tollmyndighetene kan likevel i særlige tilfeller tillate at en vare gjenutføres eller avstås i slike tilfeller.

(3) Departementet kan gi forskrift om fremgangsmåten ved gjenutførsel og avståelse og om tollmyndighetenes adgang til å kreve dekning av kostnader når en vare avstås.

Kapittel 4 Tollprosedyrer ved innførsel
§ 4-1 Prosedyren overgang til fri disponering

(1) Varer som innføres for fri omsetning, bruk eller forbruk, samt kontanter og andre likestilte betalingsmidler, skal underlegges prosedyren overgang til fri disponering.

(2) Ved overgang til fri disponering skal tollavgift og andre innførselsavgifter beregnes.

(3) Departementet kan gi forskrift om innholdet i deklarasjonen for prosedyren overgang til fri disponering og om unntak fra plikten til å levere deklarasjon, herunder om omfang og vilkår for unntak. Departementet kan også gi forskrift om foreløpig deklarasjon, om deklarasjon for flere deklarasjonspliktige og om utsatt endelig fastsetting av tollverdi.

§ 4-2 Prosedyren forpassing

(1) Under prosedyren forpassing kan en vare sendes fra et sted til et annet sted innenfor tollområdet på vilkår som følger av den forpassingsordningen som benyttes. Ved forpassing beregnes ikke tollavgift eller andre innførselsavgifter.

(2) Den ansvarlige for prosedyren skal sørge for at varen bringes til bestemmelsesstedet uten unødig opphold. Ved ankomsten skal varen umiddelbart legges frem for tollmyndighetene i samme mengde og i uendret tilstand.

(3) Føreren av transportmiddelet som varen sendes med, er, sammen med den ansvarlige for prosedyren, ansvarlig for å oppfylle pliktene etter annet ledd.

(4) Departementet kan gi forskrift om innholdet i deklarasjonen for prosedyren forpassing og om unntak fra plikten til å levere deklarasjon. Departementet kan også gi forskrift om sikkerhetsstillelse, låsing og forsegling, bruk av og omkostninger ved tollvakt og om følger av brudd på vilkår i forpassingstillatelsen.

§ 4-3 Prosedyren transittering

(1) Under prosedyren transittering kan en vare sendes gjennom eller til et sted i tollområdet etter bestemmelsene i Transitteringskonvensjonen og TIR-konvensjonen. Ved transittering beregnes ikke tollavgift eller andre innførselsavgifter.

(2) Departementet kan gi forskrift om innholdet i deklarasjonen for prosedyren transittering. Departementet kan også gi forskrift om transitteringsordninger, herunder om gjennomføring av prosedyren, elektroniske transitteringssystemer, autorisasjonsordninger og vilkår for disse og om følger av brudd på vilkår i en transitteringstillatelse.

§ 4-4 Prosedyren tollager

(1) Under prosedyren tollager kan en vare lagres i bygning eller på sted som er godkjent av tollmyndighetene. Ved bruk av tollager beregnes ikke tollavgift eller andre innførselsavgifter.

(2) Departementet kan gi forskrift om innholdet i deklarasjonen for prosedyren tollager og om unntak fra plikten til å levere deklarasjon. Departementet kan også gi forskrift om adgang til å opprette og drifte tollager, om lagringstid og tvangssalg og om tillatelse til å ta varen midlertidig ut av lageret.

§ 4-5 Prosedyren frisone

(1) Dersom handels- og næringshensyn tilsier det, kan Kongen med Stortingets samtykke gi tillatelse til å opprette frisoner eller frihavner hvor varer kan oppbevares, deles, ompakkes eller bearbeides. Ved bruk av frisone beregnes ikke tollavgift eller andre innførselsavgifter.

(2) Det kan stilles betingelser for opprettelse og drift av frisone og frihavn, blant annet om loven eller deler av loven skal gjelde for slike områder, godkjenning av driftsansvarlig for området og den driftsansvarliges ansvar for inngjerding eller annen avgrensning av området, overvåkning av området og av trafikken til og fra området, og av personer, transportmidler og varer, og om godkjenning av foretak som ønsker å etablere seg i området.

(3) Departementet kan gi forskrift om innholdet i deklarasjonen for prosedyren frisone og om unntak fra plikten til å levere deklarasjon. Departementet kan også gi forskrift om opprettelse og drift av frisone og frihavn, herunder i hvilken utstrekning det skal tillates industriell virksomhet og handel.

§ 4-6 Prosedyren midlertidig innførsel

(1) Under prosedyren midlertidig innførsel kan en vare innføres for midlertidig bruk i tollområdet dersom varen innføres for et bestemt formål og

  • a. varen ikke er bestemt til å skulle endres på annen måte enn verdiforringelse som følge av normal bruk

  • b. varen kan identifiseres

  • c. varen gjenutføres innen ett år etter innførselen.

(2) Ved midlertidig innførsel beregnes ikke tollavgift eller andre innførselsavgifter.

(3) Departementet kan gi forskrift om innholdet i deklarasjonen for prosedyren midlertidig innførsel og om unntak fra plikten til å levere deklarasjon. Departementet kan også gi forskrift om nærmere vilkår for innførsel av varer for bestemte formål etter første ledd, om forlengelse av fristen for gjenutførsel, om unntak fra kravet om gjenutførsel dersom varen destrueres, og om sikkerhetsstillelse.

§ 4-7 Prosedyren innenlands bearbeiding av industrivarer

(1) Under prosedyren innenlands bearbeiding av industrivarer kan en vare som skal gjenutføres, innføres for bearbeiding eller reparasjon i tollområdet dersom

  • a. den opprinnelige varen kan identifiseres i det bearbeidede produktet

  • b. varen gjenutføres innen ett år etter innførselen

  • c. eieren av varen er bosatt eller hjemmehørende i utlandet.

(2) Ved bruk av prosedyren innenlands bearbeiding av industrivarer beregnes ikke tollavgift eller andre innførselsavgifter. Det gjelder også for deler eller lignende som enten blir forbrukt i forbindelse med at varen bearbeides eller repareres, eller som gjenutføres sammen med varen.

(3) Departementet kan gi forskrift om innholdet i deklarasjonen for prosedyren innenlands bearbeiding av industrivarer og om unntak fra plikten til å levere deklarasjon. Departementet kan også gi forskrift om unntak fra vilkårene i første ledd, om unntak fra krav om gjenutførsel dersom varen destrueres, og om sikkerhetsstillelse.

§ 4-8 Prosedyren innenlands bearbeiding av landbruksvarer

(1) Under prosedyren innenlands bearbeiding av landbruksvarer kan en virksomhet innføre en landbruksvare for bearbeiding dersom varen gjenutføres innen seks måneder etter innførselen.

(2) Ved bruk av prosedyren innenlands bearbeiding av landbruksvarer beregnes ikke tollavgift eller andre innførselsavgifter.

(3) Departementet kan gi forskrift om innholdet i deklarasjonen for prosedyren innenlands bearbeiding av landbruksvarer, om unntak fra plikten til å levere deklarasjon, om unntak fra fristen for gjenutførsel, om krav til tollbehandling av restprodukter, om unntak fra krav om gjenutførsel ved destruksjon og om sikkerhetsstillelse. Departementet kan også gi forskrift om at det på forhånd må søkes om tillatelse til bearbeidingen, om at det kan stilles krav til virksomhetens produksjonsforhold, lagerhold og organisering, og om hva som skal regnes som vare av samme kvalitet og samme slag.

Kapittel 5 Plikter ved utførsel og utstedelse av opprinnelsesbevis
§ 5-1 Forhåndsvarsel om varer

(1) Den som skal utføre en vare fra tollområdet, skal gi forhåndsvarsel til tollmyndighetene om varen.

(2) Forhåndsvarsel skal ikke gis for varer som skal direkte til tollområdet i Den europeiske union eller tollområdet i Sveits og dens tollenklaver. Tilsvarende gjelder også for varer til Liechtenstein så lenge Liechtenstein er tilknyttet Sveits gjennom Tolluniontraktaten av 29. mars 1923.

(3) Departementet kan gi forskrift om plikten til å forhåndsvarsle og om unntak fra plikten. Departementet kan også gi forskrift om lettelser i varslingsplikten for autoriserte foretak.

§ 5-2 Lasting

(1) Ingen må laste varer i fartøy som har bestemmelsessted utenfor tollområdet, uten tillatelse fra tollmyndighetene. Lastetillatelse kreves ikke for produkter av fiske og fangst som er tatt ombord i et fartøy på fiske- og fangstfeltene.

(2) Er varer likevel lastet uten tillatelse fra tollmyndighetene, plikter fartøyets fører å losse varene hvis tollmyndighetene finner dette nødvendig for å undersøke varene.

(3) Departementet kan gi forskrift om lasting, herunder at lasting bare kan finne sted ved bestemte steder, til bestemte tider eller i bestemte områder, og om unntak fra plikten til å innhente tillatelse før lasting. Departementet kan også gi forskrift om at plikten til å innhente tillatelse før lasting skal gjelde for fører av andre nærmere bestemte transportmidler, og om plikt til lossing der transportmiddelet er lastet uten tillatelse fra tollmyndighetene.

§ 5-3 Meldeplikt ved avreise fra tollområdet

(1) Før et fartøy eller luftfartøy forlater tollområdet, skal føreren melde fra til tollmyndighetene om avreisen.

(2) Dersom transportmiddelet medbringer varer som er omfattet av lovgivningen om eksportkontroll, plikter føreren å forsikre seg om at nødvendig eksporttillatelse er gitt før transportmiddelet forlater tollområdet.

(3) Departementet kan gi forskrift om meldeplikt, herunder om når og hvordan melding skal gis, hva meldingen skal inneholde, og om unntak fra meldeplikten. Departementet kan også gi forskrift om at meldeplikten skal gjelde for førere av andre transportmidler.

§ 5-4 Fremleggelse av varer for kontroll

(1) Den som utfører en vare fra tollområdet, skal legge varen frem for tollmyndighetene for kontroll.

(2) Departementet kan gi forskrift om fremleggelse, herunder om hvor og hvordan fremleggelse skal skje, og om unntak fra fremleggelsesplikten.

§ 5-5 Tollbehandling av varer som utføres fra tollområdet

(1) Varer som utføres fra tollområdet, skal underlegges en prosedyre.

(2) Departementet kan gi forskrift om unntak fra kravet om tollbehandling ved utførsel.

§ 5-6 Deklarering av varer

(1) For varer som skal underlegges en prosedyre, skal det leveres en deklarasjon som inneholder alle opplysninger som er nødvendige for prosedyren.

(2) Departementet kan gi forskrift om leveringsmåten for deklarasjoner.

§ 5-7 Levering av deklarasjon

(1) Enhver som kan gi de opplysninger som er nødvendige for prosedyren, kan levere deklarasjonen. Dersom deklarasjonen leveres på vegne av en annen, må den som leverer deklarasjonen kunne godtgjøre at deklarasjonen leveres på vegne av denne. Den som leverer deklarasjonen, må kunne legge frem den aktuelle varen eller få den fremlagt for tollmyndighetene.

(2) Deklarasjonen skal leveres i så god tid at tollmyndighetene kan undersøke varen før den lastes inn i transportmiddelet.

(3) Deklarasjonen kan leveres før varene legges frem for tollmyndighetene. Hvis varen ikke legges frem senest 150 dager etter at deklarasjonen er levert, anses deklarasjonen som ikke levert.

§ 5-8 Aksept av deklarasjon

(1) En deklarasjon aksepteres når den oppfyller vilkårene i §§ 5-6 og 5-7 og varen som deklarasjonen gjelder, er fremlagt for tollmyndighetene.

(2) Tidspunktet for aksept skal legges til grunn ved anvendelse av bestemmelsene som gjelder for prosedyren utførsel.

§ 5-9 Prosedyren utførsel

(1) Varer, herunder kontanter og andre likestilte betalingsmidler, som utføres fra tollområdet, skal underlegges prosedyren utførsel.

(2) Departementet kan gi forskrift om innholdet i deklarasjonen og om unntak fra plikten til å levere deklarasjon. Departementet kan også gi forskrift om at tollmyndighetene kan tillate at varer som er innført uten at de er gått over til fri disponering, kan leveres til salg eller bruk om bord i fartøy eller luftfartøy som skal forlate tollområdet.

§ 5-10 Frigjøring av vare for utførsel

(1) Når vilkårene for prosedyren utførsel er oppfylt og de nødvendige tillatelser for å utføre varen foreligger, frigjøres varen for utførsel.

(2) Dersom det oppstår plikt til å svare avgifter som følge av prosedyren, frigjøres varen først når avgiften er betalt eller det er stilt sikkerhet for betaling.

§ 5-11 Preferensiell opprinnelse

(1) For varer som skal utføres, kan det utstedes preferensielle opprinnelsesbevis i samsvar med frihandelsavtale eller det generelle preferansesystemet for utviklingsland (GSP).

(2) Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av opprinnelsesreglene som følger av gjeldende frihandelsavtaler, det generelle preferansesystemet for utviklingsland (GSP) og andre preferanseordninger som skal gjelde ved utførsel, krav til og vilkår for utstedelse av preferensielle opprinnelsesbevis, dokumentasjon og hvem som kan utstede opprinnelsesbevis.

§ 5-12 Ikke-preferensiell opprinnelse

(1) For varer som skal utføres, kan det utstedes ikke-preferensielle opprinnelsesbevis.

(2) Departementet kan gi forskrift om fastsetting av ikke-preferensiell opprinnelse og om krav til opprinnelsesbevis. Departementet kan også gi forskrift om utvidet anvendelsesområde for reglene om ikke-preferensiell opprinnelse til bruk for opprinnelsesmerking, offentlige innkjøp og handelsstatistikk.

Kapittel 6 Klassifisering og tollverdi
§ 6-1 Klassifisering av varer

Departementet gir forskrift om klassifisering av varer i samsvar med Konvensjonen om det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer (HS-konvensjonen) og HS-nomenklaturen, og kan bestemme ytterligere nasjonale oppdelinger med formål å innhente opplysninger om varer til bruk for avgifts-, statistikk- og kontrollformål.

§ 6-2 Tollverdi

En vares tollverdi skal fastsettes etter reglene i §§ 6-3 flg. og i samsvar med WTO-avtalen om gjennomføring av artikkel VII i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994.

§ 6-3 Varens transaksjonsverdi

(1) Tollverdien av en vare er transaksjonsverdien, det vil si den prisen som faktisk er betalt eller skal betales for varen ved salg for eksport til Norge, justert i samsvar med §§ 6-10 og 6-11, forutsatt at

  • a. det ikke er noen andre begrensninger med hensyn til kjøperens råderett over, eller bruk av, varen enn slike som

    • 1. er pålagt eller foreskrevet ved lov eller av norske myndigheter

    • 2. begrenser det geografiske området hvor varen kan videreselges eller

    • 3. ikke virker vesentlig inn på varens verdi.

  • b. salget eller prisen ikke er gjenstand for vilkår eller vederlag som det ikke kan fastsettes en verdi for

  • c. ingen del av utbyttet ved kjøperens senere videresalg, rådighet over eller bruk av varen direkte eller indirekte tilfaller selgeren, med mindre det kan foretas tilsvarende justering i samsvar med bestemmelsene i § 6-10 og

  • d. kjøperen og selgeren ikke er avhengige av hverandre, eller hvis de er avhengige av hverandre, at transaksjonsverdien kan godtas som tollverdi etter bestemmelser i forskrift. Avhengighet foreligger dersom en person direkte eller indirekte eier, kontrollerer eller innehar fem prosent eller mer av de stemmeberettigede aksjene hos begge. Avhengighet foreligger også dersom kjøper og selger

    • 1. er funksjonærer eller ledere i hverandres forretninger

    • 2. juridisk behandles som forretningspartnere

    • 3. er arbeidsgiver og arbeidstaker

    • 4. tilhører samme familie

    • 5. direkte eller indirekte kontrollerer den andre

    • 6. direkte eller indirekte kontrolleres av samme tredje person

    • 7. sammen, direkte eller indirekte, kontrollerer en tredje person.

Kjøper og selger som har et økonomisk interessefellesskap, ved at den ene er eneagent, eneforhandler eller eneimportør for den andre, skal anses å være avhengig av hverandre.

(2) Prisen skal omfatte alle betalinger som er en betingelse for salget av varen.

(3) Prisen må være den som gjelder i et eksportsalg hvor varen sendes til en kjøper i Norge.

(4) Departementet kan gi forskrift om i hvilke tilfeller transaksjonsverdien kan godtas som tollverdi, selv om det foreligger avhengighet etter første ledd bokstav d.

§ 6-4 Transaksjonsverdien av identisk vare

(1) Hvis tollverdien av en innført vare ikke kan fastsettes etter § 6-3, skal tollverdien være transaksjonsverdien av identiske varer solgt for eksport til Norge i samme omsetningsledd, og i vesentlig samme mengde og på samme eller omtrent samme tidspunkt som den varen som skal verdifastsettes.

(2) Med identisk vare menes vare som på alle måter er lik, både når det gjelder fysiske egenskaper, kvalitet og omdømme, og som er produsert i samme land som varen som skal verdifastsettes. Mindre ytre forskjeller skal ikke utelukke at varene kan betraktes som identiske.

(3) Departementet kan gi forskrift om fastsetting av transaksjonsverdien av identisk vare, herunder om adgangen til å fravike kravene til samme omsetningsledd og samme mengde som nevnt i første ledd.

§ 6-5 Transaksjonsverdien av lignende vare

(1) Hvis tollverdien av en innført vare ikke kan fastsettes etter §§ 6-3 eller 6-4, skal tollverdien være transaksjonsverdien av lignende varer solgt for eksport til Norge i samme omsetningsledd, i vesentlig samme mengde og på samme eller omtrent samme tidspunkt som varen som skal verdifastsettes.

(2) Med lignende varer menes varer som, selv om de ikke på alle måter er like, har lik beskaffenhet og lik materialsammensetning, slik at de kan utføre samme funksjoner og erstatte hverandre handelsmessig.

(3) Departementet kan gi forskrift om fastsetting av transaksjonsverdien av lignende vare, herunder om adgangen til å fravike kravene til samme omsetningsledd og samme mengde som nevnt i første ledd.

§ 6-6 Den deklarasjonspliktiges valg mellom §§ 6-7 og 6-8

(1) Hvis tollverdien av innført vare ikke kan fastsettes etter §§ 6-3, 6-4 eller 6-5, skal tollverdien fastsettes etter § 6-7, eller når tollverdien ikke kan fastsettes etter § 6-7, etter § 6-8.

(2) Den som deklarerer varen, kan velge å fastsette tollverdien etter § 6-8 i stedet for etter § 6-7.

§ 6-7 Tollverdi fastsatt med utgangspunkt i salgspris i Norge

(1) Hvis innførte varer eller identiske eller lignende varer blir solgt i Norge i den stand de ble innført, skal tollverdien fastsettes med utgangspunkt i enhetsprisen som de innførte, identiske eller lignende varer er solgt for i størst samlet mengde i første omsetningsledd, på eller omkring innførselstidspunktet for varen som skal verdifastsettes, til personer som ikke er avhengige av selgeren.

(2) Enhetsprisen etter første ledd skal reduseres med

  • a. provisjoner som vanligvis betales eller er avtalt skal betales, eller de tillegg som vanligvis gjøres for fortjeneste og alminnelige kostnader i forbindelse med salg i Norge av varer av samme kategori eller slag

  • b. vanlige kostnader for transport og assuranse i Norge og

  • c. tollavgift og andre avgifter som skal svares i Norge.

(3) Departementet kan gi forskrift om fastsetting av tollverdi med utgangspunkt i salgspris i Norge, herunder om de fradrag som kan gjøres i enhetsprisen etter annet ledd.

§ 6-8 Utregnet tollverdi

(1) Utregnet tollverdi av innført vare er summen av

  • a. kostnaden eller verdien av materialer, produksjon eller annen bearbeiding ved fremstilling av den innførte varen

  • b. fortjeneste og alminnelige kostnader som tilsvarer det som vanligvis beregnes av produsenter i eksportlandet ved salg for eksport til Norge av varer av samme kategori eller slag og

  • c. transport- og forsikringskostnaden for den innførte varen frem til innførselsstedet, og kostnader for lasting og håndtering som er forbundet med forannevnte transport av varen, slik som bestemt i § 6-10 første ledd bokstav e og f.

(2) Departementet kan gi forskrift om utregning av tollverdien.

§ 6-9 Alternativ tollverdi

(1) Hvis tollverdien av innført vare ikke kan fastsettes etter §§ 6-3 til 6-8, skal tollverdien fastsettes på grunnlag av tilgjengelige opplysninger, og i samsvar med prinsippene i §§ 6-3 til 6-8.

(2) Tollverdien etter første ledd skal ikke fastsettes på grunnlag av

  • a. salgsprisen i Norge for varer som er produsert her

  • b. et system som foreskriver at den høyeste av to alternative verdier godtas for tollformål

  • c. prisen på varer på hjemmemarkedet i eksportlandet

  • d. produksjonskostnaden, unntatt beregnede verdier som er fastsatt for identiske eller lignende varer i samsvar med bestemmelsene i § 6-8

  • e. prisen på varer for eksport til et annet land enn Norge

  • f. minimumstollverdier eller

  • g. vilkårlige eller fiktive verdier.

(3) Departementet kan gi forskrift om fastsetting av alternativ tollverdi.

§ 6-10 Poster som inngår i tollverdien fastsatt etter § 6-3

(1) Ved fastsetting av tollverdien etter § 6-3 skal det til prisen som faktisk er betalt eller skal betales for den innførte varen, legges

  • a. følgende kostnader, i den utstrekning de er pålagt kjøperen, men ikke er tatt med i prisen som faktisk er betalt eller skal betales for varen

    • 1. provisjoner og meglersalær, unntatt innkjøpsprovisjoner

    • 2. kostnader for emballasje, i den utstrekning emballasjen tollmessig anses som del av varen og

    • 3. innpakningskostnader, både for arbeid og materialer

  • b. verdien av følgende varer og tjenester, når kjøperen har levert dem direkte eller indirekte, gratis eller til redusert kostnad, til bruk i forbindelse med produksjonen og salget for eksport av varen

    • 1. materialer, komponenter, deler og lignende artikler som inngår i den innførte varen

    • 2. verktøy, matriser, former og lignende artikler som er brukt i produksjonen av varen

    • 3. materialer som er medgått i produksjonen av varen

    • 4. konstruksjonsarbeid, utviklingsarbeid, kunstnerisk arbeid, formgiving, tegninger og skisser utført annensteds enn i Norge, og som er nødvendige for produksjonen av varen

  • c. vederlag for immaterialrettigheter som er knyttet til varen som skal verdifastsettes og som kjøperen må yte, direkte eller indirekte, som en betingelse for salget. Ytes vederlaget for immaterialrettigheten til en annen enn selger, skal vederlaget også legges til dersom det ytes til en person som står i et avhengighetsforhold til selgeren

  • d. verdien av utbyttet ved et videresalg, rådighet over eller bruk av den innførte varen, som direkte eller indirekte tilfaller selgeren

  • e. transport- og forsikringskostnaden for varen til innførselsstedet

  • f. kostnader for lasting og håndtering som er forbundet med transporten av varen.

(2) Tillegg etter første ledd skal bare gjøres når dette kan baseres på grunnlag av objektive og kvantifiserbare opplysninger. Det skal ikke gjøres andre tillegg til prisen som faktisk er betalt eller skal betales, enn de som er nevnt i første ledd.

(3) Departementet kan gi forskrift om kostnader som inngår i tollverdien etter denne paragrafen.

§ 6-11 Poster som ikke skal inngå i tollverdien fastsatt etter § 6-3

(1) Tollverdien fastsatt etter § 6-3, jf. § 6-10, skal ikke omfatte følgende poster, såfremt de er adskilt eller kan adskilles fra prisen som faktisk er betalt eller skal betales for den innførte varen:

  • a. vederlag for konstruksjon, oppføring, montering, vedlikehold eller teknisk bistand som er utført i Norge på de innførte varene

  • b. vederlag for transport eller forsikring av varene i Norge

  • c. tollavgift og andre avgifter i Norge

  • d. renter som kjøperen betaler etter skriftlig finansieringsordning for kjøpet av den innførte varen, uansett om finansieringen ytes av selgeren eller andre, dersom kjøperen på anmodning kan påvise at slike varer faktisk selges til den prisen som kjøperen faktisk har betalt eller skal betale, og at den angitte rentesatsen ikke overstiger det rentenivået som er vanlig for slike finansieringsordninger i det landet og på det tidspunktet finansieringen ytes

  • e. innkjøpsprovisjon

  • f. vederlag for retten til å reprodusere de innførte varer i Norge

  • g. avgifter pålagt varen i eksportlandet, såfremt det godtgjøres at varen er blitt eller vil bli fritatt fra disse til kjøperens fordel.

(2) Departementet kan gi forskrift om kostnader som ikke skal inngå i tollverdien etter denne paragrafen.

§ 6-12 Omregningskurs

(1) Dersom omregning av valuta er nødvendig for å fastsette tollverdien, skal den omregningskursen som til enhver tid er fastsatt av tollmyndighetene, brukes.

(2) Departementet kan gi forskrift om fastsetting av omregningskurs.

Kapittel 7 Særlige forvaltningsregler
§ 7-1 Alminnelig opplysningsplikt

Den som har plikt til å gi opplysninger etter denne loven, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt og gjøre tollmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil i de opplysningene som er gitt.

§ 7-2 Den deklarasjonspliktiges endring av opplysninger i deklarasjonen

(1) Den deklarasjonspliktige kan endre opplysninger i tidligere levert deklarasjon ved levering av endringsmelding. Dette gjelder likevel ikke på områder hvor tollmyndighetene har varslet om at de mottatte opplysningene er under kontroll.

(2) Endringsmelding som nevnt i første ledd, må være kommet frem til tollmyndighetene senest tre år etter at deklarasjonen ble levert.

(3) Departementet kan gi forskrift om innholdet i endringsmelding og om leveringsmåten.

§ 7-3 Tollmyndighetenes endring av opplysninger mottatt i deklarasjon mv.

(1) Tollmyndighetene kan endre opplysninger i deklarasjonen når de finner at opplysningene er uriktige. Det samme gjelder dersom det ikke foreligger noen deklarasjon.

(2) Tollmyndighetenes avgjørelse om endring av opplysninger kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. § 7-4 om klagefrist gjelder tilsvarende.

§ 7-4 Klagefrist

Fristen for å klage over tollmyndighetenes vedtak etter denne loven er seks uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Forvaltningsloven § 29 første ledd første punktum gjelder ikke for tollmyndighetenes vedtak etter denne loven.

§ 7-5 Oppbevaring av meldinger, deklarasjoner, dokumenter mv.

(1) Den som gir pliktig melding til tollmyndighetene, herunder deklarasjon, skal oppbevare meldingen eller en kopi av denne. Dette gjelder enten meldingen er gitt på papir, ved bruk av elektronisk datautveksling eller på annen måte. Tilsvarende gjelder for dokumenter, erklæringer mv. som skal fremlegges etter kapittel 2 og 5.

(2) Departementet kan gi forskrift om hvilke dokumenter som skal oppbevares, på hvilken måte og hvor lenge de skal oppbevares, om pålegg om forlenget oppbevaringstid ved kontroll, og om fritak fra oppbevaringsplikten.

§ 7-6 Bindende forhåndsuttalelser

(1) Tollmyndighetene kan etter søknad gi bindende forhåndsuttalelser om

  • a. klassifisering i henhold til gjeldende tolltariff

  • b. opprinnelse

  • c. tollavgift og gebyrer som vil påløpe ved inn- eller utførsel av en vare, eller beregningsmåten for disse.

(2) Tollmyndighetenes avgjørelse om ikke å gi forhåndsuttalelse kan ikke påklages. En forhåndsuttalelse kan påklages, men ikke prøves i egen sak for domstol. Avgjørelse hvor bindende forhåndsuttalelse er lagt til grunn, kan påklages eller bringes inn for domstolen.

(3) Departementet kan gi forskrift om hvem som kan søke om en bindende forhåndsuttalelse, om søknadens innhold, om bortfall av uttalelsens bindende virkning og om gebyr for forhåndsuttalelse. Departementet kan også gi forskrift om at bindende forhåndsuttalelse bare gis dersom det følger av gjensidig avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon at partene er forpliktet til å gi uttalelse om slike forhold.

§ 7-7 Autorisering av foretak

(1) Tollmyndighetene kan autorisere foretak. Autoriserte foretak kan få mindre omfattende plikter etter §§ 2-1 og 5-1 om forhåndsvarsel, og gis lettelser ved kontroll.

(2) Departementet kan gi forskrift om autorisering av foretak, herunder om vilkår for å bli autorisert og om tilbakekall av autorisasjon, og om lettelser ved kontroll for autoriserte foretak.

§ 7-8 Regelmessige konsultasjoner

Departementet kan gi forskrift om regelmessige konsultasjoner mellom myndigheter med ansvar og oppgaver ved inn- og utførsel av varer og næringslivet mv.

§ 7-9 Åpningstid og vederlag for tolltjenester utenfor åpningstid mv.

(1) Tollmyndighetene skal holde ekspedisjonsstedene åpne når trafikkmengden tilsier det. Tolltjenester kan utføres utenfor åpningstiden og utenfor ekspedisjonsstedet. For tolltjenester som utføres utenfor åpningstiden eller ekspedisjonsstedet, kan det kreves vederlag.

(2) Departementet kan gi forskrift om de enkelte ekspedisjonsstedenes åpningstid og om vederlag for tolltjenester som utføres utenfor åpningstiden og utenfor ekspedisjonsstedet.

§ 7-10 Taushetsplikt

(1) Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til tollmyndighetene, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Den som tiltrer verv, stilling eller oppdrag skal gi skriftlig erklæring om at vedkommende kjenner og vil overholde taushetsplikten.

(2) Informasjonsutveksling med fremmed stat eller til organisasjon på mandat fra De forente nasjoner (FN) som Norge har akseptert som offentlig myndighet, er ikke omfattet av denne bestemmelsen.

(3) Departementet kan uten hinder av taushetsplikt etter første ledd godkjenne at opplysninger gis til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d.

(4) Forvaltningsloven §§ 13, 13 b, 13 c og 13 e gjelder ikke som utfyllende bestemmelser for taushetsplikten etter denne paragrafen.

§ 7-11 Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter

(1) Taushetsplikten etter § 7-10 første ledd første punktum er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til andre offentlige myndigheter dersom det er nødvendig for å utføre mottakerorganets oppgaver etter lov eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte.

(2) Utleveringen må ikke være uforholdsmessig ut fra de ulempene den medfører i form av inngrep i personvernet og fare for at opplysninger av konkurransemessig betydning kommer på avveie.

(3) Departementet kan gi forskrift om utlevering av opplysninger til andre offentlige myndigheter i deres interesse, blant annet om hvem det skal utleveres opplysninger til, hvilke opplysninger som kan utleveres, hvilke kriterier som skal vektlegges ved vurderingen av om utleveringen er forholdsmessig og om at opplysninger i enkelte tilfeller alltid skal kunne utleveres.

§ 7-12 Taushetsplikt av hensyn til tollmyndighetenes kontrollvirksomhet mv.

(1) Den som har taushetsplikt etter § 7-10 første ledd første punktum, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger som det ut fra hensynet til tollmyndighetenes etterretnings- og analysevirksomhet, operative kontrollvirksomhet og organiseringen av denne er nødvendig å holde hemmelig. Begrensningene i taushetsplikten etter §§ 7-10 og 7-11 gjelder så langt de passer.

(2) Forvaltningsloven § 13 til 13 e gjelder ikke som utfyllende bestemmelser for taushetsplikten etter denne paragrafen.

§ 7-13 Overført taushetsplikt

Hvis opplysninger gis i tilfeller som nevnt i § 7-10 første ledd annet punktum eller tredje ledd eller § 7-11 til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten tilsvarende for den som får opplysningene. Den som gir opplysningene skal samtidig gjøre oppmerksom på dette. Opplysningene kan likevel brukes til det formålet som begrunnet at de ble gitt.

§ 7-14 Ubekreftede personopplysninger i tips mv.

Tollmyndighetene må innen fire måneder avklare om personopplysninger som kommer inn ved tips mv., er korrekte og relevante. Kildene for personopplysningene kan være anonyme.

§ 7-15 Sammenstilling av personopplysninger og automatiserte avgjørelser

(1) Når det er nødvendig for kontroll med inn- og utførsel av varer, kan tollmyndighetene sammenstille innhentede personopplysninger, også helseopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 nr. 1 og personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 10. Adgangen til sammenstilling omfatter profilering som nevnt i personvernforordningen artikkel 4 nr. 4. Graden av personidentifikasjon skal ikke være større enn det som er nødvendig for formålet.

(2) Tollmyndighetene kan treffe avgjørelser hvor personopplysninger inngår og som utelukkende er basert på automatisert behandling, dersom partens krav om forsvarlig saksbehandling ivaretas. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.

(3) Departementet kan gi forskrift om vilkårene for profilering etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 4 og om bruk av automatiserte avgjørelser,

§ 7-16 Lagring av personopplysninger

(1) Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig ut fra formålet med behandlingen.

(2) Personopplysninger innhentet ved skiltgjenkjenningssystem etter § 8-9 kan lagres i inntil seks måneder etter at opplysningene er innhentet.

§ 7-17 Bruk av personopplysninger ved utvikling og testing av IT-systemer

Tollmyndighetene kan behandle innhentede personopplysninger for å utvikle og teste IT-systemer dersom det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.

§ 7-18 Opplysninger fra myndigheter som gir tillatelse til inn- eller utførsel av varer

Uten hinder av taushetsplikt skal myndigheter som gir tillatelse til inn- eller utførsel av varer, gi tollmyndighetene opplysninger som er av betydning for å kontrollere at varer inn- eller utføres i samsvar med tillatelse.

§ 7-19 Bistands- og opplysningsplikt overfor tollmyndighetene

(1) Politiet og militære myndigheter skal yte tollmyndighetene nødvendig hjelp og beskyttelse under utførelsen av oppgaver etter denne loven.

(2) Ansatte i kommunal havnevirksomhet og statsloser som under sin tjeneste eller i stillings medfør får kjennskap til overtredelser av vareførselslovgivningen eller forhold som viser at slike overtredelser tilsiktes, skal søke å hindre overtredelsen, og uten ugrunnet opphold underrette tollmyndighetene eller politiet. Opplysningene skal gis uten hinder av taushetsplikt.

§ 7-20 Tollmyndighetenes adgang til områder

(1) Tollmyndighetene skal ha uhindret adgang langs kysten, i havneområder, til jernbanelinjer med tilhørende stasjonsområder, til stasjoner for busstrafikk med utlandet, til landingsplasser for luftfartøyer og til områder som støter til riksgrensen. Adgangen omfatter også bygninger som har sammenheng med driften av områdene.

(2) Sikkerhets- og adgangsprosedyrene til slike områder skal tilpasses tollmyndighetenes behov, og eier av området belastes kostnadene ved å gi tollmyndighetene adgang.

Kapittel 8 Kontroll
§ 8-1 Gjennomføring av kontroll med vareførselen

(1) Tollmyndighetene kan stanse transportmidler, varesendinger og personer, og treffe de tiltak som er nødvendig for å gjennomføre kontroll med varer som føres inn i eller ut av tollområdet. Tollmyndighetene kan gjennomføre tilfeldige og målrettede kontroller. Kontrolltiltakene må stå i forhold til det antatte omfanget av brudd på regler om inn- og utførsel av varer og omstendighetene for øvrig.

(2) Dersom kontrollformål tilsier det, kan tollmyndighetene

  • a. ta vareprøver uten vederlag

  • b. åpne og undersøke brev, pakker og annen korrespondanse dersom det er nødvendig for å avklare om forsendelsen inneholder en vare

  • c. bruke hund

  • d. bruke tollsegl og tollvakt.

(3) Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av kontroll, herunder om stansing, tiltak, vareprøver, kontroll av brev, pakker og annen korrespondanse, bruk av hund, bruk av hjelpemidler ved kontroll, tollsegl og tollvakt og om dekning av omkostninger ved bruk av tollvakt.

§ 8-2 Undersøkelse av gjenstander, transportmidler og steder

For å kontrollere varer som føres inn i eller ut av tollområdet, kan tollmyndighetene undersøke

  • a. bagasje og andre gjenstander som kan frakte varer

  • b. tog, luftfartøy, fartøy og andre transportmidler

  • c. i bygninger og på steder der varer som er ført inn i tollområdet eller skal føres ut av tollområdet, er losset eller lastet.

§ 8-3 Vilkår for undersøkelse av personer

For å kontrollere varer som føres inn i eller ut av tollområdet, kan tollmyndighetene undersøke personer som

  • a. er på vei til eller fra grensen

  • b. mistenkes for å unndra varer fra kontroll, og som er

    • 1. i bygninger eller på steder som nevnt i § 8-2 bokstav c eller

    • 2. ved ankomst- eller avreisested for luftfartøy, fartøy, buss eller tog med utenlandstrafikk, eller i transportmiddelet.

§ 8-4 Gjennomføring av undersøkelser av personer

(1) Undersøkelser av personer skal foretas så skånsomt og hensynsfullt som mulig og på en minst mulig krenkende måte.

(2) Tollmyndighetene kan visitere den som undersøkes, og undersøke vedkommendes hode med hår og hulrom.

(3) Dersom den som undersøkes, mistenkes for å unndra varer fra kontroll og handlingen etter loven kan medføre frihetsstraff, kan tollmyndighetene foreta inngripende undersøkelse. Ved inngripende undersøkelse kan tollmyndighetene besiktige den undersøktes kropp. Etter samtykke fra den som undersøkes, kan tollmyndighetene blant annet gjennomlyse vedkommendes kropp ved bruk av godkjent apparat.

(4) Inngripende undersøkelse av barn under 15 år kan ikke gjennomføres uten samtykke fra den som har foreldreansvaret. Innhenting av samtykke kan unnlates dersom det ikke er forsvarlig å utsette undersøkelsen, eller dersom tollmyndighetene har mistanke om at den som har foreldreansvaret, utnytter barnet til å unndra varer fra kontroll.

(5) Dersom den som undersøkes, krever det, skal tollmyndighetene gi en skriftlig begrunnelse for grunnlaget for å foreta inngripende undersøkelse.

(6) Departementet kan gi forskrift om omfanget av og fremgangsmåten ved visitasjon og undersøkelse etter annet ledd, om inngripende undersøkelse og gjennomlysing av den undersøktes kropp etter tredje ledd og om saksbehandling ved begrunnelse etter femte ledd.

§ 8-5 Plikt til å medvirke ved kontroll

Enhver som befinner seg på sted og under forhold som nevnt i §§ 8-2 og 8-3, skal stanse når tollmyndighetene ved tegn eller på annen måte krever det, og yte den hjelpen og rette seg etter anvisninger som tollmyndighetene finner nødvendig for at de kan gjennomføre kontrollen. Den som stanses, skal på forespørsel gi opplysninger og legge frem identifikasjonsdokument.

§ 8-6 Adgang til å bruke makt

(1) Tollmyndighetene kan skaffe seg adgang med makt hvis de nektes adgang til transportmiddel, sted eller område hvor de har rett til å foreta undersøkelser for å kontrollere varer.

(2) Tollmyndighetene kan bruke makt for å holde tilbake personer som forsøker å hindre eller unndra seg kontroll, eller som pågripes i medhold av § 8-7.

(3) Maktbruken må være nødvendig og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.

§ 8-7 Adgang til å pågripe person

Når vilkårene for å pågripe en person etter straffeprosessloven §§ 171 til 173 er oppfylt, kan en tolltjenesteperson pågripe personen hvis det er fare ved opphold. Det samme gjelder dersom den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor. Den pågrepne skal snarest mulig overleveres til politiet.

§ 8-8 Opplysninger fra transportselskap om passasjerer og besetning

(1) Transportselskap skal etter krav fra tollmyndighetene gi opplysninger om passasjerer og besetning for kontroll med varer som passasjerer og besetning om bord i selskapets transportmidler bringer med seg.

(2) Det skal bare gis opplysninger om passasjerer og besetning som er på reise til eller fra tollområdet, eller som er registrert for en nært forestående reise til eller fra tollområdet.

(3) Departementet kan gi forskrift om omfanget av opplysningsplikten, om at opplysningene skal gis i elektronisk format, og om plikt til å gi opplysninger uten krav fra tollmyndighetene. Departementet kan også gi forskrift om adgangen til å utlevere opplysninger til offentlige myndigheter.

§ 8-9 Innhenting av opplysninger ved bruk av skiltgjenkjenningssystem

(1) Tollmyndighetene kan bruke skiltgjenkjenningssystem for å overvåke og innhente opplysninger om grensekryssende trafikk på landeveien og fergeterminaler med utenlands trafikk.

(2) Departementet kan gi forskrift om adgangen til å utlevere opplysninger til offentlige myndigheter.

§ 8-10 Kontrollopplysninger fra opplysningspliktige

(1) Den som skal gi opplysninger etter kapittel 2, 3, 4 og 5, skal etter krav fra tollmyndighetene gi opplysninger som kan ha betydning for kontroll av vareførselen. Tollmyndighetene kan kreve at den opplysningspliktige dokumenterer opplysningene ved blant annet å gi innsyn i, legge frem, sammenstille, utlevere eller sende inn fakturaer, fraktdokumenter, kvitteringer, kontoutskrift, dokumentasjon av forsikringsverdi, regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, produksjonskalkyler, resepter, korrespondanse, styreprotokoller, opprinnelsesbevis eller andre særlige legitimasjonsdokumenter, elektroniske programmer, programsystemer mv.

(2) Den som kan pålegges å gi opplysninger etter første ledd, har plikt til å gi opplysningene uten hensyn til den taushetsplikten vedkommende er pålagt ved lov eller på annen måte. Opplysninger som angår rikets sikkerhet, kan likevel bare kreves fremlagt etter samtykke fra Kongen.

§ 8-11 Kontrollopplysninger fra tredjeparter

(1) Med unntak av fysiske personer som ikke driver næringsvirksomhet, skal enhver etter krav fra tollmyndighetene gi opplysninger som kan ha betydning for kontroll av noens vareførsel.

(2) Innhenting av opplysninger for målretting av kontroller kan bare foretas når det foreligger særlig grunn.

(3) Tollmyndighetene kan kreve at den opplysningspliktige dokumenterer opplysningene ved blant annet å gi innsyn i, legge frem, sammenstille, utlevere eller sende inn fakturaer, fraktdokumenter, kvitteringer, regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, opprinnelsesbevis eller andre særlige legitimasjonsdokumenter, elektroniske programmer, programsystemer mv.

§ 8-12 Kontrollopplysninger for tollbehandling i et annet land

(1) Den som har utstedt opprinnelsesbevis, faktura eller annet særlig legitimasjonsdokument som er bestemt til å tjene som bevis ved tollbehandling av en vare i et annet land, skal etter krav fra tollmyndighetene gi opplysninger som kan ha betydning for kontroll av grunnlaget for tollbehandlingen. Opplysningsplikten gjelder også for importører og leverandører som har utstedt dokumenter som har tjent som grunnlag for opprinnelsesbevis, faktura eller annet særlig legitimasjonsdokument.

(2) Tollmyndighetene kan kreve at vedkommende dokumenterer opplysningene ved blant annet å gi innsyn i, legge frem, sammenstille, utlevere eller sende inn dokumentasjon etter første ledd.

§ 8-13 Kontroll hos den opplysningspliktige

(1) Tollmyndighetene kan foreta kontroll hos den som skal gi opplysninger etter §§ 8-10, 8-11 og 8-12. Den opplysningspliktige plikter ikke å gi adgang til kontroll i sitt private hjem, med mindre vedkommende utøver næringsvirksomhet fra hjemmet.

(2) Ved kontroll som nevnt i første ledd skal den opplysningspliktige gi opplysninger som vedkommende plikter å gi etter §§ 8-10, 8-11 og 8-12. Den opplysningspliktige skal også gi tollmyndighetene adgang til å undersøke lokaler og varer og gjennomgå fysisk og digital informasjon mv. Tollmyndighetene kan kreve vareprøver uten vederlag. Ved gjennomsyn av virksomhetens fysiske og digitale informasjon kan tollmyndighetene kopiere informasjon til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos den opplysningspliktige eller hos tollmyndighetene.

(3) Om nødvendig kan det kreves hjelp av politiet til å få utlevert regnskapsmateriale, bøker, dokumenter, varer mv.

(4) Ved kontroll som nevnt i første ledd skal den opplysningspliktige eller en fullmektig være til stede og yte nødvendig veiledning og bistand når tollmyndighetene krever det.

(5) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes fremgangsmåte ved kontroll etter denne paragrafen.

§ 8-14 Kontrollopplysninger fra offentlige myndigheter

(1) Offentlige myndigheter, innretninger og tjenestepersonell plikter etter krav fra tollmyndighetene å gi opplysninger som kan ha betydning for vareførselskontrollen.

(2) Uten hinder av taushetsplikt som de ellers har, skal

  • a. skattemyndighetene og folkeregistermyndigheten gi opplysninger av betydning for tollmyndighetenes kontroll med vareførselen

  • b. veimyndighetene gi opplysninger om motorvogn og førerkort av betydning for tollmyndighetenes kontroll med vareførselen.

§ 8-15 Kontrollopplysninger fra tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste

Når særlige hensyn gjør det nødvendig og det er mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan Tolldirektoratet eller den direktoratet gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste å gi opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger, med unntak av IP-adresser.

§ 8-16 Pålegg om bokføring

Tollmyndighetene kan pålegge bokføringspliktige som omfattes av § 8-13, å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven. Saksbehandlingsreglene i tollavgiftsloven § 10-4 annet ledd og § 10-5 om klage over pålegg gjelder tilsvarende.

Kapittel 9 Samarbeid med annen stat
§ 9-1 Håndheving av annen stats bestemmelser om vareførsel i særskilt kontrollområde

(1) Etter avtale med annen stat om tollsamarbeid eller annen gjensidig bistand kan den andre statens regler om inn- og utførsel av varer anvendes og håndheves under utøvelse av myndighet for denne staten. Også andre bestemmelser kan håndheves dersom avtalen gir grunnlag for det. Adgangen etter første og annet punktum gjelder innenfor særskilt kontrollområde opprettet etter § 9-2.

(2) Håndheving etter første ledd kan foretas av begge staters tjenestepersonell.

(3) Tvangsmidler etter annen stats lovgivning kan bare brukes i kontrollområdet ved undersøkelser i umiddelbar sammenheng med en overtredelse av § 12-6 om straff for ulovlig vareførsel, eller forsøk på slik overtredelse.

(4) Er en vare gjenstand for inndragning etter begge staters lovgivning, skal inndragningen skje til fordel for den staten der beslaget fant sted, hvis ikke annet er avtalt i det enkelte tilfellet mellom de to statenes myndigheter.

(5) Departementet kan gi forskrift om håndheving av annen stats bestemmelser om vareførsel.

§ 9-2 Særskilt kontrollområde

(1) Til gjennomføring av avtale med annen stat om tollsamarbeid eller annen gjensidig bistand kan det opprettes et særskilt kontrollområde

  • a. langs grensen mot annen stat, som tilsvarer et lignende område på denne statens område. Kontrollområdets bredde på norsk område må ikke overstige 15 kilometer.

  • b. andre steder på norsk område, som omfatter veistrekninger, jernbanestrekninger med ett eller flere stasjonsområder, landingsplasser for luftfartøyer, skipsleder eller havneområder, når samarbeidet om kontroll med vei-, jernbane-, luft- eller sjøtrafikken gjør dette nødvendig.

(2) § 9-1, § 9-3 annet ledd, § 9-4 første ledd og § 9-5 gjelder også utenfor kontrollområdene dersom formålet er å undersøke om det er forsøk på ulovlig vareførsel, og forfølgelsen av den mistenkte ut over kontrollområdet skjer i umiddelbar sammenheng med handlingen.

(3) Departementet kan gi forskrift om opprettelse av særskilte kontrollområder.

§ 9-3 Håndheving av norske bestemmelser om vareførsel på annen stats territorium

(1) Norske bestemmelser om inn- og utførsel av varer og andre bestemmelser om trafikken som tollmyndighetene håndhever, kan etter avtale med annen stat anvendes på denne statens område.

(2) Den andre statens tjenestepersonell kan gis myndighet til, helt eller delvis, å håndheve bestemmelser som nevnt i første ledd på den andre statens område eller i særskilt kontrollområde etter § 9-2.

(3) Departementet kan gi forskrift om anvendelse og håndheving av norske bestemmelser etter første og annet ledd, herunder om i hvilken utstrekning myndighet etter denne loven skal overføres til annen stats tjenestepersonell.

§ 9-4 Tjenestepersonell som utøver annen stats myndighet

(1) Tjenestepersonell som etter avtale med annen stat utøver denne statens myndighet i kontrollområde etter § 9-2, skal anses som offentlig tjenestepersonell etter straffeloven §§ 155, 156, 160 og 162. Straffeloven §§ 155, 156, 160 og 162 gjelder også for handlinger foretatt på annen stats territorium overfor tjenestepersonell som utfører norsk myndighet etter avtale med annen stat.

(2) Norsk tjenestepersonell som utøver annen stats myndighet etter avtale om samarbeid med annen stat, skal under slik tjeneste anses som offentlig tjenestepersonell etter straffeloven §§ 171 til 174 og etter statsansatteloven.

(3) Annen stats tjenestepersonell som utøver norsk myndighet etter avtale om samarbeid med vedkommende annen stat, er ikke underlagt norsk straffe- eller disiplinærmyndighet for handlinger foretatt under slik tjeneste. Deres fullmakt til å utføre norsk myndighet kan tas tilbake av vedkommende norske myndighet.

§ 9-5 Overlevering av person til annen stats kontrollmyndighet mv.

(1) Den som i forbindelse med iverksatt eller tilsiktet iverksatt handling pågripes i kontrollområde etter § 9-2 fordi vedkommende med skjellig grunn mistenkes for brudd på en annen stats bestemmelser, jf. § 9-1 første ledd, kan umiddelbart overleveres til den andre statens toll- eller politimyndighet dersom det ikke er spesielle grunner mot det og

  • a. den mistenkte er ukjent og nekter å oppgi navn og hjemsted, eller det er skjellig grunn til mistanke om at den mistenktes opplysninger er uriktige

  • b. den mistenkte ikke har hjemsted i Norge eller i den andre staten, og det er skjellig grunn til å frykte at den mistenkte ved å begi seg til en tredje stat vil unndra seg rettergang og straff, eller

  • c. det ellers med skjellig grunn kan antas at den mistenkte vil unndra seg rettergang og straff eller ved unndragelse av bevis eller på annen måte vil vanskeliggjøre sakens utredning.

(2) Dersom lovbruddet er begått før overlevering som nevnt i første ledd fra annen stat til norsk toll- eller politimyndighet, kan den overleverte ikke straffeforfølges eller straffes for annet lovbrudd enn overtredelse av de bestemmelser som er nevnt i § 9-1 første ledd. Dette gjelder likevel ikke dersom

  • a. særskilt tillatelse er gitt av den staten der den overleverte er pågrepet

  • b. den overleverte selv i rettsmøte har samtykket i det

  • c. den overleverte har unnlatt å forlate landet innen én måned etter rettergang og gjennomført straff eller annen reaksjon som er ilagt vedkommende for lovbrudd som har vært årsak til overleveringen

  • d. den overleverte har vendt tilbake til landet etter å ha forlatt det.

(3) Den overleverte kan bare utleveres til en tredje stat dersom den staten hvor den overleverte er pågrepet, har gitt tillatelse til det.

(4) Annet og tredje ledd gjelder ikke norsk statsborger med hjemsted i Norge.

§ 9-6 Bruk av annen stats tollsegl

Utøves norsk myndighet etter avtale med annen stat om tollsamarbeid eller annen gjensidig bistand, kan den andre statens tollsegl benyttes som norsk tollsegl.

§ 9-7 Bistand fra andre norske myndigheter

§ 7-19 første ledd gjelder tilsvarende når annen stats tjenestepersonell etter avtale om tollsamarbeid utøver norsk eller fremmed stats myndighet i kontrollområde etter § 9-2.

§ 9-8 Utveksling av opplysninger med annen stat

(1) Til gjennomføring av avtale med annen stat om tollsamarbeid eller annen gjensidig bistand kan tollmyndighetene, uten hinder av taushetsplikt, utveksle opplysninger til bruk for vedkommende stats myndigheter for å sikre overholdelse og forfølge overtredelser av bestemmelser om vareførsel.

(2) Bestemmelser i lov om plikt til å gi opplysninger til bruk for myndighetene ved utskrivning av skatt eller offentlig avgift gjelder tilsvarende når det med hjemmel i avtale med fremmed stat innhentes opplysninger til bruk for utenlandsk tollmyndighet.

(3) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes utveksling av opplysninger med annen stat, herunder bestemme at tollmyndighetene under forbehold om gjensidighet kan utveksle slike opplysninger med tollmyndighet i annen stat uten at formell avtale med vedkommende stat er inngått.

§ 9-9 Innkreving av krav utskrevet av myndighet i annen stat

Til gjennomføring av avtale med annen stat om tollsamarbeid eller annen gjensidig bistand kan tvangskraftige krav på tollavgift og andre avgifter som er utskrevet av myndighet i en annen stat, innkreves av norske myndigheter etter de regler som gjelder for tilsvarende eller lignende norske krav.

Kapittel 10 Tilbakehold av varer som gjør inngrep i immaterialrettigheter
§ 10-1 Søknad om bistand fra tollmyndighetene

(1) Rettighetshaveren kan søke om at tollmyndighetene skal holde tilbake varer som er under tollmyndighetenes kontroll, dersom det foreligger begrunnet mistanke om at innførsel eller utførsel av varene vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet som nevnt i tvisteloven § 28A-1 tredje ledd første punktum eller krenkelse av markedsføringsloven § 30 eller av markedsføringsloven §§ 25 og 26, når krenkelsen består i etterligning av en annens produkt, kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.

(2) Søknaden skal inneholde

  • a. søkerens navn og adresse

  • b. navn og adresse for eventuell fullmektig

  • c. en liste over og dokumentasjon for immaterialrettighetene søknaden gjelder

  • d. opplysninger som gjør det mulig å identifisere autentiske varer

  • e. i den utstrekning det er kjent for søkeren, opplysninger som gjør det mulig å identifisere varer som utgjør inngrep

  • f. en erklæring om at søkeren påtar seg ansvaret for kostnader tollmyndighetene påføres i forbindelse med lagring, undersøkelse og ødeleggelse mv. av tilbakeholdte varer

  • g. opplysning om søkeren ber om bruk av fremgangsmåten for ødeleggelse av småforsendelser etter § 10-8.

(3) Hvis søknaden ikke oppfyller vilkårene fastsatt i eller i medhold av annet ledd, skal tollmyndighetene gi søkeren melding om dette og informere om virkningene manglene kan få. Søkeren skal gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Hvis manglene ikke blir rettet, skal søknaden avslås, med mindre tollmyndighetene finner at søkeren bør gis en ny frist for retting.

(4) Departementet kan gi forskrift om behandlingen av søknader, herunder om klagebehandling. Departementet kan også gi forskrift om ytterligere krav til søknaden, herunder om leveringsmåte og mer detaljerte krav til søknadens innhold.

§ 10-2 Vedtak om bistand, forlengelse

(1) Vedtak fra tollmyndighetene om å innvilge søknad om bistand etter § 10-1 skal angi

  • a. hvilke immaterialrettigheter vedtaket gjelder

  • b. hvilke varer tollmyndighetene skal holde tilbake

  • c. hvor lenge tollmyndighetene skal søke å avdekke slike varer.

Tidsperioden etter bokstav c kan ikke overstige ett år. Når vedtaket er fattet, skal tollmyndighetene søke å avdekke varer omfattet av vedtaket som mottas til tollbehandling.

(2) Vedtaket kan inneholde pålegg til rettighetshaveren om å stille sikkerhet for mulig erstatning til varens eier eller mottaker. I så fall skal tollmyndighetene ikke søke å avdekke varer i henhold til vedtaket før slik sikkerhet er stilt.

(3) Rettighetshaveren kan søke tollmyndighetene om å utvide listen av immaterialrettigheter som er omfattet av vedtaket. Søknaden må inneholde opplysningene nevnt i § 10-1 annet ledd bokstav c til e for de tilføyde rettighetene. Hvis disse kravene er oppfylt, skal tollmyndighetene endre vedtaket ved å føye til de nye immaterialrettighetene.

(4) Rettighetshaveren kan innen 30 virkedager før utløpet av den inneværende bistandsperioden søke om forlengelse av vedtak etter første ledd med inntil ett år av gangen. Søknaden skal innvilges hvis søkeren godtgjør at immaterialrettigheten fortsatt består, og at eventuell gjeld til tollmyndighetene for kostnader påført i forbindelse med tidligere tilbakehold er innfridd.

(5) Departementet kan gi forskrift om krav til søknad om endring og forlengelse av vedtak og om søknadsbehandlingen, herunder om klagebehandling.

§ 10-3 Midlertidig forføyning

(1) I midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter etter tvisteloven § 34-7 skal det angis hvilke varer tollmyndighetene skal holde tilbake og i hvor lang tid tollmyndighetene skal søke å avdekke slike varer. Retten underretter tollmyndighetene om forføyningen. Er saksøkeren pålagt å stille sikkerhet for mulig erstatning til varens eier eller mottaker, underrettes tollmyndighetene først når saksøkeren har stilt sikkerhet. I underretningen skal retten ta med de tilleggsopplysninger om varene som den har kjennskap til og som kan hjelpe tollmyndighetene til å avdekke varer som skal holdes tilbake.

(2) Når tollmyndighetene har mottatt underretning fra tingretten om å holde angitte varer tilbake fra frigjøring, skal tollmyndighetene søke å avdekke slike varer som mottas til tollbehandling.

(3) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes kontroll av varer som skal holdes tilbake til sikring av immaterialrettigheter.

§ 10-4 Varsel mv. ved tilbakehold av varer etter vedtak om bistand eller midlertidig forføyning

(1) Når tollmyndighetene har avdekket varer som skal holdes tilbake på grunnlag av en midlertidig forføyning eller vedtak fra tollmyndighetene etter § 10-2, skal de straks varsle rettighetshaveren og mottakeren av varene eller dennes representant. Gjelder det en småforsendelse som nevnt i § 10-8 fjerde ledd, er det ikke nødvendig å varsle rettighetshaveren. Er grunnlaget for tilbakeholdet en midlertidig forføyning, skal også tingretten varsles.

(2) I varselet skal det, i den utstrekning opplysningene er kjent for tollmyndighetene, opplyses om

  • a. avsenderens og mottakerens navn og adresse

  • b. varenes art og antallet varer

  • c. tollprosedyren, varenes opprinnelse og bestemmelsessted

  • d. at varene holdes tilbake i samsvar med vedtak etter § 10-2 eller midlertidig forføyning inntil vedtaket eller forføyningen oppheves eller faller bort, eller rettighetshaveren bestemmer noe annet.

Er grunnlaget for tilbakeholdet et vedtak etter § 10-2, skal varselet også opplyse om muligheten for ødeleggelse av varer etter §§ 10-7 eller 10-8, herunder om vilkårene for ødeleggelse og mottakerens rettigheter. Rettighetshaveren kan ikke benytte de mottatte opplysningene for andre formål enn håndheving av immaterialrettigheter eller andre forhold nevnt i § 10-1 første ledd.

(3) Når retten mottar varsel fra tollmyndighetene om tilbakehold på grunnlag av en midlertidig forføyning etter første og annet ledd, skal den straks sette en kort frist for saksøkeren til å reise søksmål mot mottakeren av varen om det krav forføyningen skal sikre, med mindre retten allerede har fastsatt en slik frist. Er forføyningen besluttet uten innkalling til muntlig forhandling, kan mottakeren av varen og enhver annen som er rammet av forføyningen kreve etterfølgende muntlig forhandling etter tvisteloven § 32-8.

§ 10-5 Varsel og tilbakehold av varer før vedtak eller midlertidig forføyning

(1) Tollmyndighetene kan uten hinder av taushetsplikt varsle rettighetshaveren dersom det er begrunnet mistanke om at innførsel eller utførsel av varer som er under tollmyndighetenes kontroll, vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet som nevnt i tvisteloven § 28A-1 tredje ledd første punktum eller ellers er omfattet av § 10-1 første ledd. Tollmyndighetene kan holde varene tilbake i inntil fem virkedager regnet fra da varselet ble gitt.

(2) Foruten grunnlaget for mistanken, skal det i varselet, i den utstrekning opplysningene er kjent for tollmyndighetene, opplyses om

  • a. avsenderens og mottakerens navn og adresse

  • b. varenes art og antallet varer

  • c. varenes opprinnelse og bestemmelsessted

  • d. adgangen til å søke om bistand fra tollmyndighetene etter fjerde ledd

  • e. fremgangsmåten for ødeleggelse av varer etter § 10-7, herunder om vilkårene for ødeleggelse og mottakerens rettigheter.

Rettighetshaveren kan ikke benytte de mottatte opplysningene for andre formål enn håndheving av immaterialrettigheter eller andre forhold omfattet av § 10-1 første ledd.

(3) Mottakeren eller dennes representant skal varsles når tollmyndighetene varsler rettighetshaver eller holder varer tilbake etter første ledd. Varselet skal opplyse om rettighetshaverens adgang til å søke om bistand fra tollmyndighetene og om fremgangsmåten for ødeleggelse av varer etter § 10-7, herunder om vilkårene for ødeleggelse og mottakerens rettigheter.

(4) Innen fire virkedager fra varselet etter første ledd ble gitt, kan rettighetshaveren levere en forenklet søknad om bistand fra tollmyndighetene. Søknaden skal inneholde opplysningene nevnt i § 10-1 annet ledd bokstav a, b, c og f. § 10-1 tredje ledd og § 10-2 gjelder tilsvarende.

(5) Tollmyndighetene skal avslutte tilbakeholdet og frigi varene så snart tollbehandlingen er avsluttet hvis rettighetshaveren ikke lar seg identifisere innen én virkedag eller ikke søker om bistand etter fjerde ledd innen fire virkedager fra varselet om tilbakehold ble gitt, eller hvis søknaden avslås.

(6) Departementet kan gi forskrift om ytterligere krav til forenklet søknad etter fjerde ledd.

§ 10-6 Undersøkelse av varer mv.

(1) Tollmyndighetene kan etter begjæring beslutte at rettighetshaveren, mottakeren eller dennes representant skal gis adgang til å undersøke varer som holdes tilbake etter §§ 10-4 eller 10-5.

(2) Tollmyndighetene kan også beslutte at eksemplarer av slike varer skal overlates til rettighetshaveren for undersøkelser. Varer som er overlatt til rettighetshaveren, skal returneres så snart undersøkelsene er fullført eller tilbakeholdet har falt bort. Rettighetshaveren er ansvarlig for skade på varer som oppstår i forbindelse med undersøkelser etter leddet her.

(3) Før varer besørges ødelagt etter §§ 10-7 eller 10-8, skal det tas vareprøver eller sikres andre bevis for varens art. Tollmyndighetene skal oppbevare vareprøvene på en måte som legger til rette for at prøvene kan fremlegges i en eventuell senere rettslig tvist.

§ 10-7 Forenklet fremgangsmåte for ødeleggelse av varer

(1) Tollmyndighetene kan besørge ødeleggelse av varer som holdes tilbake på grunnlag av et vedtak om bistand, uten at det må innledes rettssak for å få avgjort om det foreligger inngrep i en immaterialrettighet eller andre forhold omfattet av § 10-1 første ledd, hvis

  • a. rettighetshaveren er varslet etter §§ 10-4 eller 10-5, og innen ti virkedager fra varselet ble gitt, bekreftet at det foreligger inngrep og samtykket til ødeleggelse av varene, og

  • b. mottakeren er varslet etter §§ 10-4 eller 10-5, og innen ti virkedager fra varselet ble gitt skriftlig samtykket til ødeleggelse av varene.

Hvis mottakeren innen ti virkedager ikke har motsatt seg ødeleggelse av varene, anses samtykke etter bokstav b som gitt, og varene kan ødelegges. Forvaltningsloven §§ 23, 24, 25 og 27 gjelder ikke i slike tilfeller.

(2) Fristen etter første ledd bokstav a og b er tre virkedager for lett bedervelige varer. For andre varer kan tollmyndighetene på begjæring forlenge fristen for rettighetshaveren etter første ledd bokstav a med inntil ti virkedager.

(3) Hvis vilkårene etter første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal tollmyndighetene avslutte tilbakeholdet og frigi varene så snart tollbehandlingen er avsluttet, med mindre rettighetshaveren godtgjør at det er innledet rettssak for å få avgjort om det foreligger inngrep i en immaterialrettighet eller andre forhold nevnt i § 10-1 første ledd. Hvis vilkårene etter første ledd bokstav b ikke er oppfylt, skal tollmyndighetene varsle rettighetshaveren om dette. Rettighetshaveren må reise rettssak om inngrep innen ti virkedager fra varselet ble gitt, men innen tre virkedager for lett bedervelige varer.

(4) Hvis vilkårene etter første ledd ikke er oppfylt og rettighetshaveren ikke har godtgjort at det er innledet rettssak i samsvar med tredje ledd, skal tollmyndighetene avslutte tilbakeholdet av varene og frigi varene så snart tollbehandlingen er avsluttet.

(5) Departementet kan gi forskrift om ødeleggelse av varer mv. etter denne paragrafen, tidlig frigivelse av visse typer av varer og behandlingen av varer som skal besørges ødelagt.

§ 10-8 Småforsendelser

(1) Tollmyndighetene kan besørge ødeleggelse av varer i småforsendelser som holdes tilbake på grunnlag av et vedtak om bistand, hvis

  • a. søknaden om bistand omfattet anvendelse av fremgangsmåten etter paragrafen her,

  • b. det er begrunnet mistanke om at innførsel eller utførsel av varene utgjør inngrep i rett til et varemerke eller en design, inngrep i rett til en geografisk betegnelse beskyttet i forskrift etter matloven, eller inngrep i opphavsrett eller nærstående rettigheter etter åndsverkloven,

  • c. varene ikke er lett bedervelige, og

  • d. mottakeren er varslet etter §§ 10-4 eller 10-5, og innen ti virkedager fra varselet ble gitt, skriftlig har samtykket til ødeleggelse av varene.

Hvis mottakeren innen ti virkedager ikke har motsatt seg ødeleggelse av varene, anses samtykke etter bokstav d som gitt.

(2) På forespørsel kan tollmyndighetene gi rettighetshaveren opplysninger om de ødelagte varenes art og antallet varer.

(3) Hvis vilkårene for ødeleggelse etter første ledd ikke er oppfylt, skal rettighetshaveren varsles om dette og gis opplysninger som nevnt i § 10-5 andre ledd, i den utstrekning opplysningene er kjent for tollmyndighetene. Tilbakeholdet skal oppheves og varene frigis så snart tollbehandlingen er avsluttet, med mindre rettighetshaveren innen ti virkedager regnet fra da varselet ble gitt, godtgjør at det er innledet rettssak for å få avgjort om det foreligger inngrep i en immaterialrettighet eller annet forhold omfattet av § 10-1 første ledd.

(4) Departementet kan gi forskrift om hva som anses som småforsendelser og om ødeleggelse av varer.

§ 10-9 Tollbehandling, ansvar for lagerleie mv.

(1) Tollmyndighetenes tilbakehold av varer etter §§ 10-4 eller 10-5 endrer ikke plikten til å tollbehandle varene. Rettighetshaveren er ansvarlig for kostnadene til lagerleie i tidsrommet varer holdes tilbake etter §§ 10-4 eller 10-5, og skal varsles etter skattebetalingsloven § 14-10 annet ledd, på samme måte som mottakeren av varen, før varen kan tvangsselges på grunn av manglende betaling av lagerleie.

(2) Varer kan ikke selges etter § 11-6 så lenge de holdes tilbake etter §§ 10-4 eller 10-5. Det samme gjelder hvis det er fastslått ved dom eller følger av en bindende avtale mellom rettighetshaveren og mottakeren eller dennes representant at varene utgjør inngrep i en immaterialrettighet.

(3) Hvis vilkårene etter § 10-7 eller § 10-8 ikke er oppfylt, kan tollmyndighetene besørge ødeleggelse av varer som holdes tilbake, eller andre tiltak som gjelder varene, når dette følger av dom, eller når mottakeren eller dennes representant har gitt samtykke til det. Rettighetshaveren er ansvarlig overfor tollmyndighetene for kostnader tollmyndighetene påføres i forbindelse med ødeleggelse av varer eller andre tiltak som gjelder varene.

§ 10-10 Opphevelse og bortfall av midlertidig forføyning eller vedtak om bistand

(1) Når retten opphever en midlertidig forføyning etter tvisteloven § 34-7, jf. § 10-3 i loven her, eller treffer avgjørelse om at en slik midlertidig forføyning er falt bort, skal tollmyndighetene underrettes når avgjørelsen er rettskraftig. I tilfeller som nevnt i tvisteloven § 34-6 kan tollmyndighetene anmode retten om å treffe avgjørelse om at den midlertidige forføyningen er falt bort.

(2) Rettighetshaveren skal umiddelbart melde fra til tollmyndighetene om

  • a. at en immaterialrettighet omfattet av vedtak om bistand er opphørt

  • b. at rettighetshaveren av andre grunner ikke lenger er berettiget til å søke om bistand

  • c. endringer i opplysningene nevnt i § 10-1 annet ledd.

(3) Hvis immaterialrettigheten er opphørt eller rettighetshaveren av andre grunner ikke lenger er berettiget til bistand fra tollmyndighetene, skal tollmyndighetene oppheve vedtaket om bistand. Hvis rettighetshaveren ikke oppfyller sine plikter etter kapitlet her, kan tollmyndighetene oppheve vedtaket. Hvis vedtaket oppheves, skal pågående tilbakehold avsluttes og tilbakeholdte varer frigis så snart tollbehandlingen er avsluttet. Rettighetshaveren skal underrettes.

(4) Hvis rettighetshaveren ikke oppfyller sine plikter etter kapitlet her, kan tollmyndighetene unnlate å holde tilbake varer eller frigi tilbakeholdte varer så snart tollbehandlingen er avsluttet, inntil rettighetshaveren oppfyller pliktene.

(5) Departementet kan gi forskrift om opphevelse og bortfall av midlertidig forføyning og om opphevelse og suspensjon av vedtak om tilbakehold.

Kapittel 11 Tilbakehold og beslag av varer mv.
§ 11-1 Tilbakehold av betalingsmidler

(1) Tollmyndighetene kan holde tilbake kontanter og andre likestilte betalingsmidler til sikring av overtredelsesgebyr som kan ilegges etter § 12-3 for brudd på deklareringsplikten.

(2) Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av tilbakeholdet.

§ 11-2 Tilbakehold av varer ved brudd på regler om tollbehandling mv.

(1) Tollmyndighetene kan holde tilbake eller innhente varer som ikke er tollbehandlet i samsvar med § 3-1, og varer som er disponert over i strid med vilkår som følger av tollbehandlingen.

(2) Dersom varer som er tilbakeholdt eller innhentet etter første ledd, ikke tollbehandles eller avstås til tollmyndighetene, kan de selges etter § 11-6 eller destrueres etter § 11-7.

(3) Departementet kan gi forskrift om behandling av varer som er holdt tilbake eller innhentet, og om dekning av kostnader som påløper.

§ 11-3 Tilbakehold av varer som inn- eller utføres uten nødvendig tillatelse

(1) Tollmyndighetene kan holde tilbake eller innhente varer som inn- eller utføres uten nødvendig tillatelse etter annen lov.

(2) Den deklarasjonspliktige skal underrettes om at varen er tilbakeholdt, og varsles om at varen kan bli destruert etter § 11-7 annet ledd.

(3) Departementet kan gi forskrift om behandling av varer som er holdt tilbake eller innhentet, og om dekning av kostnader som påløper.

§ 11-4 Beslag av varer og transportmidler mv.

(1) Er det skjellig grunn til mistanke om overtredelse av straffebestemmelsene i denne loven, eller i andre lover fordi varer inn- eller utføres uten nødvendig tillatelse etter vedkommende lov, kan tollmyndighetene ta beslag i varer som antas å kunne inndras etter straffeloven kapittel 13. Det samme gjelder transportmidler og andre gjenstander som har vært brukt ved overtredelsen. For at beslaget skal kunne gjennomføres, skal fører av transportmiddel føre transportmiddelet til sted som tollmyndighetene bestemmer.

(2) Beslaglagte varer, transportmidler mv. skal opptegnes nøyaktig og merkes på en slik måte at forveksling unngås. Det skal så vidt mulig gis kvittering til den som hadde gjenstanden i sin besittelse.

(3) Departementet kan gi forskrift om klage på beslag.

§ 11-5 Behandling av beslaglagte varer og transportmidler mv.

(1) Tollmyndighetene kan ta varer og transportmidler mv. som er beslaglagt etter § 11-4, i forvaring frem til det foreligger endelig avgjørelse om inndragning, med mindre gjenstanden overleveres politi eller påtalemyndigheten.

(2) Varer som er utsatt for hurtig bedervelse, og levende dyr kan tillates deklarert for prosedyren overgang til fri disponering. Tollbehandles varen, skal det samtidig deponeres et beløp som svarer til varens verdi, eller stilles annen sikkerhet for beløpet. Dersom eieren ikke vil overta varen eller eieren er ukjent, kan varen selges etter § 11-6 eller destrueres etter § 11-7 første ledd.

(3) Dersom inndragning ikke finner sted, skal varer og transportmidler mv. som er beslaglagt, leveres tilbake til eieren eller den som hadde varen eller transportmidlet mv. med seg ved inn- eller utførselen. Dersom vedkommende ikke er kjent eller har ukjent adresse i Norge, kan det som er beslaglagt selges etter § 11-6.

(4) Departementet kan gi forskrift om behandling av varer som er beslaglagt, herunder at også andre varer kan utleveres på vilkår som nevnt i annet ledd, om deponering av lavere beløp enn varens verdi og om dekning av kostnader som påløper ved beslaget.

§ 11-6 Salg av varer mv.

Varer som kan selges etter § 11-2 annet ledd og § 11-5 annet og tredje ledd, skal selges etter reglene om tvangssalg i skattebetalingsloven § 14-10. Tollmyndighetene kan bestemme at varen skal tas hånd om på annen måte.

§ 11-7 Destruksjon av varer

(1) Varer som er holdt tilbake eller innhentet etter § 11-2 eller beslaglagt etter § 11-4, jf. § 11-5 annet ledd, kan destrueres når det anses nødvendig fordi varen er lite holdbar eller holder på å bli ødelagt.

(2) Varer som er holdt tilbake etter § 11-3, kan destrueres dersom mottakeren av varen er varslet og har gitt sitt samtykke til destruksjon innen én måned regnet fra da varslet ble gitt. Samtykke anses å være gitt når mottakeren av varen innen fristen ikke skriftlig har motsatt seg at varen destrueres. Forvaltningsloven §§ 23, 24, 25 og 27 gjelder ikke der mottaker ikke har gitt tilbakemelding innen fristen.

(3) Ved destruksjon av varer plikter den deklarasjonspliktige eller mottakeren av varen å dekke omkostningene ved destruksjonen og de omkostninger som tidligere er påløpt.

(4) Departementet kan gi forskrift om destruksjon av varer og om unntak fra klagerett over vedtak om destruksjon etter annet ledd.

Kapittel 12 Administrative reaksjoner og straff
§ 12-1 Tvangsmulkt

(1) For å fremtvinge levering av pliktige opplysninger kan tollmyndighetene ilegge den som har plikt til å gi opplysninger etter §§ 8-10 til 8-12, en daglig løpende tvangsmulkt når opplysningene ikke gis innen de fastsatte frister. Det samme gjelder når det er åpenbare mangler ved de opplysningene som er gitt. Tvangsmulkt kan også ilegges den som ikke retter seg etter et pålegg om bokføring etter § 8-16 innen den fastsatte fristen.

(2) Samlet tvangsmulkt etter første ledd første og annet punktum kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret.

(3) Tvangsmulkt etter første ledd tredje punktum skal utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. I særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men ikke høyere enn ti rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige én million kroner.

(4) Ved et vedtak om tvangsmulkt kan forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 unnlates. I melding om vedtak om tvangsmulkt, skal tollmyndighetene opplyse om hvilke plikter som ikke anses å være oppfylt, frist for når tvangsmulkten begynner å løpe og størrelsen på tvangsmulkten.

§ 12-2 Overtredelsesgebyr

(1) Tollmyndighetene kan ilegge overtredelsesgebyr overfor den som

  • a. innfører en vare uten å oppfylle plikter ved ankomst til tollområdet etter kapittel 2

  • b. innfører en vare uten å oppfylle plikter etter kapittel 3

  • c. disponerer over en vare i strid med vilkår som følger av den deklarerte prosedyren etter kapittel 4

  • d. utfører en vare uten å oppfylle plikter ved avreise og tollbehandling etter kapittel 5

  • e. utsteder eller foranlediger utstedt uriktig eller ufullstendig opprinnelsesbevis, faktura eller annet legitimasjonsdokument i Norge, som er bestemt til å tjene som bevis ved tollbehandling av en vare i et annet land

  • f. ikke oppfyller oppbevaringsplikten etter § 7-5

  • g. ikke medvirker til kontroll etter 8-13.

(2) Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav g kan utgjøre inntil 50 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd.

(3) Overtredelsesgebyr ilegges ikke dersom oppfyllelse var umulig på grunn av forhold som ikke skyldtes den ansvarlige.

(4) Vedtak om overtredelsesgebyr skal ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort.

(5) Dersom den som er ilagt overtredelsesgebyr, vil prøve vedtakets gyldighet for domstolene, skal vedtaket, dersom parten ber om det, ikke iverksettes før søksmålsfristen løper ut eller en endelig rettsavgjørelse foreligger.

(6) Departementet kan gi forskrift om utmåling av gebyret.

§ 12-3 Overtredelsesgebyr ved manglende deklarering av betalingsmidler

(1) Ved brudd på plikten til å deklarere kontanter og andre likestilte betalingsmidler etter §§ 3-2 og 5-6 kan tollmyndighetene ilegge et overtredelsesgebyr på inntil 30 prosent av betalingsmiddelets pålydende.

(2) Departementet kan gi forskrift om utmåling av gebyret.

§ 12-4 Bortfall av adgangen til å representere deklarasjonspliktige

Tollmyndighetene kan forby den som har opptrådt i strid med loven eller meddelt tillatelse, adgang til å representere deklarasjonspliktige av varer ved tollbehandlingen. Handlingen må ha vært av en slik karakter at vedkommende ikke anses egnet til å opptre som representant ved tollbehandlingen. Vedtaket skal gjelde for en bestemt periode.

§ 12-5 Straff for ulovlig vareførsel

Med bot eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler straffes den som

  • a. inn- eller utfører en vare uten å fremlegge varen for tollmyndighetene etter § 2-4 eller § 5-4

  • b. inn- eller utfører en vare uten å tollbehandle varen etter § 3-1 eller § 5-5

  • c. disponerer over en vare i strid med vilkår som følger av den deklarerte prosedyren, jf. kapittel 4 eller § 5-9

  • d. i Norge utsteder eller foranlediger utstedt uriktig eller ufullstendig opprinnelsesbevis, faktura eller annet uriktig legitimasjonsdokument som er bestemt til å tjene som bevis ved tollbehandling av en vare i et annet land.

§ 12-6 Straff for brudd på lås eller segl mv.

(1) Med bot eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler straffes den som rettsstridig bryter

  • a. tollmyndighetenes lås eller segl

  • b. en lås eller et segl påsatt eller godkjent av utenlandsk tollmyndighet som Norge etter en konvensjon er forpliktet til å godta, eller

  • c. en annen stats tollsegl som er benyttet etter § 9-6.

(2) Er en lås eller et segl som nevnt i første ledd rettstridig brutt, straffes den som er ansvarlig for låsen eller seglet med bøter, hvis bruddet skyldes forsømmelse fra vedkommendes side, eller hvis vedkommende ikke etter bruddet har truffet forsvarlige tiltak for å hindre at varer kunne fjernes eller forandres.

(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende når noen rettsstridig skaffer seg adgang til en vare som er under lås eller segl, selv om låsen eller seglet ikke er blitt brutt.

§ 12-7 Straff for unnlatt medvirkning ved kontroll mv.

Med bot eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler staffes den som unnlater å medvirke ved kontroll eller yte bistand etter §§ 8-5 og 8-13.

§ 12-8 Forsøk

Forsøk på overtredelser som nevnt i §§ 12-5 til 12-7 er straffbart og straffes på samme måte som fullbyrdet overtredelse.

§ 12-9 Grov overtredelse

Grov overtredelse som nevnt i §§ 12-6 og 12-7 straffes med bot eller fengsel inntil seks år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den

  • a. har stort omfang

  • b. kunne ha ledet til unndragelse av et betydelig beløp i skatter eller avgifter

  • c. er utført på en måte som i særlig grad har gjort den vanskelig å oppdage

  • d. gjelder varer som er underlagt særlige vilkår for inn- og utførsel

  • e. er begått ved flere anledninger eller over lengre tid

  • f. er begått av flere i fellesskap eller har et planmessig eller organisert preg

  • g. er utført ved å misbruke stilling eller tillitsforhold

  • h. er utført under utøvelse av næring eller gjelder en vare som var bestemt til omsetning.

§ 12-10 Grovt uaktsom overtredelse

Med bot eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler straffes grovt uaktsom overtredelse som nevnt i §§ 12-6 til 12-8.

§ 12-11 Forenklet forelegg

(1) Tollmyndighetene kan ilegge straff ved forenklet forelegg for mindre alvorlige overtredelser. Forenklet forelegg ilegges etter faste satser, på stedet eller i ettertid. I forenklet forelegg kan straffebudet og det straffbare forholdet betegnes ved stikkord eller på lignende måte.

(2) Forelegget skal omfatte inndragning av varene som har vært gjenstand for overtredelsen, eller et beløp som svarer til varenes verdi.

(3) Forelegg som er skrevet ut på stedet, faller bort dersom det ikke straks vedtas. Er siktede under 18 år, kan det gis en kort frist for vedtagelse av forelegget. For forelegg som er skrevet ut i ettertid, gjelder straffeprosessloven § 256 første ledd nr. 5 tilsvarende. Slikt forelegg faller bort dersom det ikke vedtas innen fristen.

(4) Påtalemyndigheten kan til gunst for siktede oppheve et vedtatt forelegg.

(5) Departementet kan gi forskrift om bruk av forenklet forelegg, herunder om hvilke overtredelser som omfattes, bøtesatser, subsidiær fengselsstraff, inndragning og fremgangsmåten når forelegget skrives ut i ettertid.

Kapittel 13 Handelstiltak
§ 13-1 Opplysningsplikt i handelstiltakssaker

(1) Dersom det vurderes å iverksette handelstiltak mot visse vareslag etter dette kapitlet eller å forlenge allerede iverksatte tiltak, kan departementet eller den myndighet departementet bestemmer innhente eller la innhente nærmere opplysninger om priser, produksjon, omsetning, fortjeneste og andre forhold om slike eller lignende vareslag, utenlandske så vel som innenlandske.

(2) Plikt til å legge frem opplysninger som nevnt i første ledd påhviler enhver som innfører, produserer, bearbeider eller omsetter slike varer. Opplysningsplikt har også

  • a. myndigheter som har til oppgave å føre kontroll med at bestemmelsene i konkurranselovgivningen overholdes

  • b. myndigheter som har til oppgave å gjennomføre regulering og kontroll av vareførselen.

(3) Opplysningspliktige etter første og annet ledd kan gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at regnskapsmateriale, bøker og dokumenter som er hos slike myndigheter, blir kontrollert etter § 8-13.

(4) Departementet kan gi forskrift om undersøkelsesmyndighet og opplysningsplikt.

§ 13-2 Handelstiltak mot dumping (antidumpingtiltak)

(1) Finner departementet at det foreligger dumping, og at dumpingen volder eller truer med å volde vesentlig skade for næringsvirksomhet i tollområdet, eller vesentlig forsinker opprettelse av slik virksomhet, kan Kongen, innenfor de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon, eller av folkeretten for øvrig, iverksette antidumpingtiltak. Antidumpingtiltak kan også iverksettes etter anmodning fra et tredjeland, der dumpingen volder eller truer med å volde vesentlig skade for en næringsvirksomhet i vedkommende land.

(2) Antidumpingtiltak i form av en særskilt antidumpingtollavgift må ikke pålegges utover hva som antas å motsvare dumpingmarginen, slik denne beregnes etter § 13-3. Antidumpingtollavgift pålegges innførsel av dumpet vare som har forårsaket skade, unntatt varer fra leverandører som har gitt pristilsagn. Dersom det er praktisk mulig, skal det fremgå av pålegget hvilke leverandører tiltaket retter seg mot.

(3) Antidumpingtiltaket skal bare gjelde så lenge det er nødvendig for å motvirke skade som følge av dumping, og tiltaket skal reduseres dersom en nærmere vurdering tilsier det. Når det er grunn til det, skal myndighetene av eget tiltak eller på anmodning vurdere om det etter en viss tid er nødvendig å opprettholde tiltaket.

(4) Antidumpingtiltak kan iverksettes som midlertidig tiltak. Tiltaket kan tidligst iverksettes 60 dager etter at formelle undersøkelser ble innledet og kunngjort. Et midlertidig tiltak skal vare så kort som mulig og ikke lenger enn fire måneder. Dersom eksportører som representerer en betydelig andel av den aktuelle handelen, ber om det, kan tiltaket vare i inntil seks måneder. Varigheten kan utvides til henholdsvis seks og ni måneder dersom undersøkelsene viser at en tollavgift som er lavere enn dumpingsmarginen, vil være tilstrekkelig til at det ikke påføres noen skade.

(5) Antidumpingtiltak skal oppheves senest fem år etter den dagen det ble iverksatt, med mindre det på grunnlag av en ny gjennomgang er sannsynliggjort at dumpingen og skaden fortsetter eller vil oppstå på ny.

(6) Søksmål om gyldigheten av vedtak om å iverksette antidumpingtiltak behandles i Oslo tingrett som førsteinstans. Retten skal påse at saksbehandlingen påskyndes.

(7) Departementet skal i forskrift kunngjøre iverksetting av antidumpingtiltak. Dersom det er mulig, skal kunngjøringen opplyse om hvilke leverandører som er omfattet.

(8) Departementet kan gi forskrift om antidumpingtiltak.

§ 13-3 Definisjon av dumping

(1) Med dumping menes innførsel av vare

  • a. til en pris som er lavere enn den under vanlige handelsforhold sammenlignbare prisen ved salg av tilsvarende vare bestemt til forbruk i vedkommende eksportland eller

  • b. hvis slik hjemmemarkedspris i eksportlandet ikke foreligger, til en pris som enten

    • 1. er lavere enn den under vanlige handelsforhold høyeste sammenlignbare eksportpris for tilsvarende vare som utføres til et annet land, eller

    • 2. er lavere enn hva det koster å fremstille varen i opprinnelseslandet, med et rimelig tillegg for administrasjons- og salgskostnader og generelle kostnader samt fortjeneste.

(2) Ved sammenligning av prisene skal det tas hensyn til ulikheter i salgs- og leveringsvilkår, transportkostnader, skattlegging og andre forhold av betydning for sammenligningen.

(3) Definisjonen i første ledd kan fravikes dersom antidumpingtiltaket iverksettes innenfor folkerettslige rammer som åpner for det.

§ 13-4 Undersøkelser mv. i antidumpingsaker

(1) Klage over dumpingimport skal rettes til departementet og vedlegges nødvendig bevismateriale. Vedtak om ileggelse av antidumpingtiltak og midlertidige tiltak skal bare treffes etter forutgående formelle undersøkelser. Departementet skal kunngjøre innledning og avslutning av slike undersøkelser, og berørte parter skal orienteres. Departementet kan som ledd i saksforberedelsen innhente råd fra et særlig oppnevnt utvalg og overlate til andre tilsyns- eller kontrollmyndigheter å foreta undersøkelser.

(2) Undersøkelsene skal umiddelbart innstilles dersom det ikke foreligger tilstrekkelige bevis, dumpingmarginen er minimal eller volumet er ubetydelig. De berørte parter skal gjøres kjent med de opplysninger som er fremlagt, og gis anledning til å legge frem ytterligere bevismateriale som måtte ha relevans. Undersøkelsene skal normalt være avsluttet innen ett år, og i alle tilfeller innen 18 måneder etter at de ble igangsatt.

(3) Opplysninger overgitt undersøkelsesmyndighetene under forutsetning om fortrolighet skal undergis taushetsplikt så langt annet ikke følger av lov.

(4) Departementet kan gi forskrift om saksbehandling i antidumpingsaker etter denne paragrafen, herunder om undersøkelsesprosedyrer, notifikasjon, kunngjøring og iverksettelse av vedtak om antidumpingtiltak, og betaling og tilbakebetaling.

§ 13-5 Handelstiltak mot subsidier (utjevningstiltak)

(1) Finner departementet at det foreligger direkte eller indirekte subsidiering av varer som eksporteres til Norge, og at subsidieringen volder eller truer med å volde vesentlig skade, kan Kongen, innenfor de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon, eller av folkeretten for øvrig, iverksette utjevningstiltak.

(2) Utjevningstiltak i form av en særskilt utjevningstollavgift må ikke overstige hva som antas å motsvare den subsidie som er fastslått, beregnet per enhet av den subsidierte og eksporterte varen. Vedtak etter første ledd skal uttrykkelig gjøre rede for utregningsmåten i det enkelte tilfelle, som skal være i samsvar med de avtaleforpliktelser som gjelder. Utjevningstollavgift skal pålegges alle subsidierte varer som har forårsaket skade, unntatt varer fra leverandører som har gitt avkall på de aktuelle subsidiene, eller som har gitt pristilsagn.

(3) Utjevningstiltaket skal bare gjelde så lenge det er nødvendig for å motvirke den skaden som subsidiene forårsaker. Tiltaket skal reduseres dersom en nærmere vurdering tilsier det.

(4) Utjevningstiltak kan iverksettes som midlertidig tiltak. Tiltaket kan tidligst iverksettes 60 dager etter at formelle undersøkelser ble innledet og kunngjort. Slikt midlertidig tiltak kan ikke vare lenger enn 120 dager.

(5) Søksmål om gyldigheten av vedtak om å iverksette utjevningstiltak behandles i Oslo tingrett som førsteinstans. Retten skal påse at saksbehandlingen påskyndes.

(6) Departementet skal i forskrift kunngjøre iverksetting av utjevningstiltak. Dersom det er mulig, skal kunngjøringen opplyse om hvilke leverandører som er omfattet av tiltaket.

(7) Departementet kan gi forskrift om utjevningstiltak.

§ 13-6 Definisjon av subsidier

(1) Med subsidier menes økonomisk bidrag fra offentlig myndighet når det gis en fordel ved at

  • a. det offentliges praksis innebærer direkte pengeoverføringer (gave, lån, kapitaltilførsel mv.) eller potensielle direkte overføringer av penger eller forpliktelser (lånegarantier mv.)

  • b. offentlige krav som ellers er forfalt, frafalles eller ikke innkreves

  • c. det offentlige leverer varer eller yter tjenester ut over generell infrastruktur, eller kjøper varer

  • d. det offentlige foretar innbetalinger til en finansieringsordning eller overlater til, eller pålegger, en privat aktør en eller flere oppgaver som vanligvis hører under det offentlige, og som er beskrevet i bokstav a til c, og dette uten reell grunn avviker fra den praksis det offentlige vanligvis følger

  • e. det gis en eller annen form for inntekts- eller prisstøtte som direkte eller indirekte fører til økning i eksporten av en vare.

(2) Definisjonen i første ledd kan fravikes såfremt utjevningstiltaket iverksettes innenfor folkerettslige rammer som åpner for dette.

§ 13-7 Undersøkelser mv. i subsidiesaker

(1) Klage over subsidiert import skal rettes til departementet og vedlegges nødvendig bevismateriale. Vedtak om ileggelse av utjevningstiltak og midlertidige tiltak skal bare treffes etter forutgående formelle undersøkelser. Departementet skal kunngjøre innledning og avslutning av slike undersøkelser, og berørte parter skal orienteres. Departementet kan som ledd i saksforberedelsen innhente råd fra et særlig oppnevnt utvalg og overlate til andre tilsyns- eller kontrollmyndigheter å foreta undersøkelser.

(2) Undersøkelsene skal umiddelbart innstilles dersom det ikke foreligger tilstrekkelige bevis, dersom subsidieandelen er minimal, eller volumet er ubetydelig. De berørte parter skal gjøres kjent med de opplysninger som er fremlagt, og gis anledning til å legge frem ytterligere bevismateriale som måtte ha betydning. Undersøkelsene skal normalt være avsluttet innen ett år, og i alle tilfeller innen 18 måneder etter at de er igangsatt.

(3) Opplysninger overgitt undersøkelsesmyndighetene under forutsetning om fortrolighet skal undergis taushetsplikt så langt annet ikke følger av lov.

(4) Departementet kan gi forskrift om saksbehandling i subsidiesaker, herunder om undersøkelsesprosedyrer, notifikasjon, kunngjøring og iverksettelse av vedtak om utjevningstiltak, og om betaling og tilbakebetaling.

§ 13-8 Beskyttelsestiltak og mottiltak

(1) Finner departementet at en vare som følge av en uforutsett utvikling blir importert i slik økende mengde og under slike forhold at dette volder eller truer med å volde alvorlig skade for norske produsenter av lignende eller konkurrerende varer, kan Kongen innenfor de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon, eller av folkeretten for øvrig, iverksette beskyttelsestiltak.

(2) Undersøkelser av om det er grunn til å iverksette beskyttelsestiltak eller mottiltak, skal gjennomføres etter § 13-9. Undersøkelsesmyndighetene kan innhente opplysninger etter § 13-1.

(3) Beskyttelsestiltak skal bare brukes så langt det er nødvendig for å hindre eller rette opp alvorlig skade og å lette nødvendige tilpasninger. Tiltaket skal iverksettes i form av en særskilt tollavgift på angjeldende varer uten hensyn til deres opprinnelse eller i form av kvantitative reguleringer som kan fordeles slik at berørte land gis en forholdsmessig andel. Beskyttelsestiltak skal ikke vare utover en periode på fire år, hvis ikke det på nytt fastslås at tiltak fortsatt er nødvendig. Midlertidig beskyttelsestiltak kan iverksettes med inntil 200 dagers varighet.

(4) Kongen kan iverksette avtale med annen stat om handelskompensasjon for negative virkninger av beskyttelsestiltak som nevnt i første ledd.

(5) Dersom norske produsenter rammes av andre lands beskyttelsestiltak, kan Kongen iverksette mottiltak i form av rebalanserende tiltak, herunder opphevelse av tollavgiftsmessige innrømmelser.

(6) Vilkårene i første og annet ledd kan fravikes såfremt beskyttelsestiltaket iverksettes innenfor folkerettslige rammer som åpner for dette.

(7) Departementet skal i forskrift kunngjøre iverksetting av beskyttelsestiltak og mottiltak.

(8) Departementet kan gi forskrift om beskyttelsestiltak og mottiltak.

§ 13-9 Undersøkelser mv. i beskyttelsestiltakssaker

(1) Beskyttelsestiltak kan bare iverksettes etter forutgående formelle undersøkelser. Departementet skal kunngjøre innledning og avslutning av slike undersøkelser og iverksetting av beskyttelsestiltak, sammen med opplysninger om omfang og periode vedtaket gjelder for. Fra kunngjøring til iverksetting skal det gå minst to dager.

(2) Departementet kan som ledd i saksforberedelsen innhente råd fra et særlig oppnevnt utvalg og overlate til andre tilsyns- eller kontrollmyndigheter å foreta undersøkelser.

(3) Opplysninger overgitt undersøkelsesmyndighetene under forutsetning om fortrolighet skal undergis taushetsplikt så langt annet ikke følger av lov.

(4) Departementet kan gi forskrift om undersøkelse og saksbehandling i saker om beskyttelsestiltak, herunder om undersøkelsesprosedyrer, notifikasjon, kunngjøring og iverksettelse av vedtak om tiltak og om betaling og tilbakebetaling.

§ 13-10 Spesielle beskyttelsestiltak for landbruksvarer

(1) Dersom den importerte mengden av en landbruksvare overstiger et nærmere bestemt referansenivå eller importprisen for en vare faller under en nærmere bestemt referansepris, kan Kongen innenfor de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon, iverksette spesielle beskyttelsestiltak, herunder pålegge en særskilt tollavgift på vedkommende vare i tillegg til ordinær tollavgift.

(2) Undersøkelser av om det er grunn til å iverksette beskyttelsestiltak eller mottiltak etter første ledd, skal gjennomføres slik som bestemt i § 13-11. Undersøkelsesmyndighetene kan innhente opplysninger etter § 13-1.

(3) Volumbasert beskyttelsestollavgift etter denne paragrafen kan ikke overstige en tredjedel av den ordinære tollavgiftsatsen som gjelder for det året tiltaket ble truffet for.

(4) Departementet skal i forskrift kunngjøre iverksetting av beskyttelsestiltak sammen med opplysninger om omfang og periode vedtaket gjelder for.

(5) Departementet kan gi forskrift om økning av tollavgift etter denne paragrafen.

§ 13-11 Undersøkelser mv. i beskyttelsestiltakssaker for landbruksvarer

(1) Spesielle beskyttelsestiltak for landbruksvarer kan bare iverksettes etter forutgående formelle undersøkelser. Departementet skal kunngjøre innledning og avslutning av slike undersøkelser. Fra kunngjøring til iverksetting skal det gå minst to dager.

(2) Opplysninger overgitt undersøkelsesmyndighetene under forutsetning om fortrolighet skal undergis taushetsplikt så langt annet ikke følger av lov.

(3) Departementet kan gi forskrift om undersøkelse og saksbehandling i saker om spesielle beskyttelsestiltak, herunder om undersøkelsesprosedyrer, notifikasjon, kunngjøring og iverksettelse av vedtak om tiltak og om betaling og tilbakebetaling.

§ 13-12 Opphevelse av innrømmelser eller andre forpliktelser

(1) Kongen kan, i tilfeller hvor Tvisteløsningsorganet i Verdens Handelsorganisasjon gir Norge rett til å oppheve innrømmelser eller andre forpliktelser etter WTO-avtalen, iverksette de tiltak som Tvisteløsningsorganet har gitt sin tilslutning til, herunder endre gjeldende tollavgiftsatser.

(2) Departementet skal i forskrift kunngjøre vedtak om tiltak etter første ledd.

(3) Departementet kan gi forskrift om opphevelse av innrømmelser eller andre forpliktelser etter WTO-avtalen etter denne paragrafen. Det samme gjelder opphevelse av innrømmelser eller vedtak i tvisteorgan under andre handelsavtaler enn WTO.

Kapittel 14 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover
§ 14-1 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel.

§ 14-2 Overgangsbestemmelser

Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.

§ 14-3 Forslag til endringer i andre lover

Fra det tidspunktet loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endring:

§ 67 annet ledd bokstav c skal lyde:
  • c. overtredelse av militær straffelov § 34 annet ledd annet straffalternativ, jf. tredje ledd, vareførselsloven § 12-9, skatteforvaltningsloven §§ 14-12 og 14-13, utlendingsloven § 108 tredje ledd, jf. sjette ledd, regnskapsloven § 8-5 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum, bokføringsloven § 15 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum, alkoholloven § 10-1 annet ledd, arbeidsmiljøloven § 19-1 annet ledd, allmenngjøringsloven § 15, kystvaktloven § 36 annet ledd, viltloven § 56 første ledd annet punktum, forurensningsloven § 78 første ledd og § 79 tredje ledd, produktkontrolloven § 12 første ledd, svalbardmiljøloven § 99 første ledd første punktum og transplantasjonslova § 23a.

2. I lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten gjøres følgende endring:

§ 10 skal lyde:
§ 10 Tolloppsyn

Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av vareførselslovenblir overholdt.

3. I lov 27. juni 2003 nr. 57 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone gjøres følgende endring:

§ 4 annet ledd skal lyde:

I den tilstøtende sone kan det føres kontroll med lovgivning om vareførsel og tollavgift, skatt, innvandring og helse. Den tilstøtende sone støter opp mot sjøterritoriet og har en yttergrense som ligger i en avstand av 24 nautiske mil (44 448 meter) fra nærmeste punkt på grunnlinjen.

4. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:

§ 14-10 skal lyde:
§ 14-10 Tvangssalg av varer mv. etter vareførselsloven

(1) Salg av varer mv. etter vareførselsloven § 4-4 tredje ledd og § 11-6 skal skje gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 så langt de passer.

(2) Skattekontoret kan begjære varen solgt 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt den deklarasjonspliktige eller den antatte mottakeren eller eieren av varen. Ved salg etter vareførselsloven § 11-6, jf. § 11-2 annet ledd og § 11-5 annet og tredje ledd, skal den deklarasjonspliktige om mulig varsles. Hvis varen ikke er deklarert, skal den antatte mottakeren eller eieren om mulig varsles. Har den antatte mottakeren eller eieren ukjent adresse, kan salget skje 14 dager etter at varene er hentet inn eller tilbakeholdt etter vareførselsloven § 11-2, eller når fristen tollmyndighetene har satt for tollbehandling av varene er utløpt.

(3) Skattekontoret kan angi om varene skal selges for fri disponering eller uten at varen er gått over til fri disponering, jf. vareførselsloven § 4-1.

(4) Salget avsluttes ved at salgssummen utbetales til de berettigede. Kostnadene ved tvangssalget dekkes forlodds av salgssummen. Deretter dekkes kravet på tollavgift, særavgifter og merverdiavgift før omkostningene ved lagerholdet. Panthavere og andre innehavere av begrensede rettigheter skal deretter ha dekning etter prioritet.

(5) Etter at samtlige krav er dekket, skal den deklarasjonspliktige eller den antatte mottakeren eller eieren av varen ha et eventuelt overskytende beløp dersom vedkommende melder seg innen tre måneder etter at salget fant sted. Etter utløpet av denne fristen tilfaller beløpet statskassen.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder om skattekontorets adgang til å kreve dekket omkostninger.

5. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister gjøres følgende endring:

§ 34-7 annet ledd skal lyde:

(2) For midlertidige forføyninger etter paragrafen her gjelder i tillegg til loven her reglene i vareførselsloven §§ 10-3 til 10-6 og §§ 10-9 og 10-10. § 34-4 gjelder ikke.

6. I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endring:

§ 14 første ledd skal lyde:

Dersom ikke annet er bestemt, skal inn- og utreise skje over grenseoverganger fastsatt av departementet. Indre Schengengrense kan passeres hvor som helst såfremt det ikke er innført midlertidig grensekontroll. Slik grensekontroll kan bare innføres hvis det foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet. Vareførselsloven gjelder ved passering av indre Schengengrense. Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift.

B.Lov

om tollavgift (tollavgiftsloven)

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1-1 Lovens virkeområde

(1) Loven gjelder plikt til å beregne tollavgift for varer som innføres til tollområdet, og fastsetting av tollavgift.

(2) Loven gjelder i tollområdet. Tollområdet er det norske fastland og territorialfarvann, men ikke Svalbard, Jan Mayen og Norges biland.

§ 1-2 Definisjoner

I denne loven menes med

  • a. deklarasjonspliktig: den som leverer en deklarasjon i eget navn, eller den som deklarasjonen leveres på vegne av

  • b. deklarasjon: en melding om at en vare skal underlegges en bestemt tollprosedyre

  • c. innførsel: at en vare føres inn i tollområdet

  • d. utførsel: at en vare føres ut av tollområdet

  • e. vare: alt som er omfattet av forskrift om klassifisering av varer.

§ 1-3 Samarbeid med annen stat

Vareførselsloven kapittel 9 om samarbeid med annen stat gjelder tilsvarende for samarbeid om håndhevelse av bestemmelser om fastsetting og kontroll av tollavgift.

§ 1-4 Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder for tollmyndighetenes virksomhet, hvis ikke annet er bestemt i denne loven.

Kapittel 2 Plikt til å beregne tollavgift
§ 2-1 Når tollavgift skal beregnes

(1) Tollavgift skal beregnes når en vare går over til fri disponering etter vareførselsloven § 4-1. Dersom en vare ved overgang til fri disponering er helt eller delvis fritatt for tollavgift på vilkår om at varen skal brukes på en bestemt måte, skal tollavgift beregnes dersom vilkåret om bruk ikke oppfylles.

(2) For vare som er innført under en prosedyre etter vareførselsloven §§ 4-2 til 4-8, skal tollavgift beregnes dersom vilkårene for bruk av prosedyren ikke oppfylles.

(3) Tollavgift skal beregnes ved brudd på plikter etter vareførselsloven kapittel 2 som fører til at en vare ikke blir tollbehandlet.

§ 2-2 Tidfesting

(1) Tollavgift etter § 2-1 første ledd første punktum skal beregnes etter de reglene og satsene som gjelder på det tidspunktet tollmyndighetene aksepterer deklarasjonen etter vareførselsloven § 3-4. For tollavgift som skal beregnes etter § 2-1 første ledd annet punktum, skal tidspunktet for brudd på vilkåret om bruk legges til grunn.

(2) Tollavgift etter § 2-1 annet ledd skal ved brudd på vilkår for prosedyrer etter vareførselsloven §§ 4-2 til 4-5, beregnes etter de reglene og satsene som gjaldt da brudd på vilkårene tok til. For brudd på vilkår for prosedyrer etter vareførselsloven §§ 4-6 til 4-8, skal tollavgift beregnes etter de reglene og satsene som gjaldt da tollmyndighetene aksepterte deklarasjonen. Tollavgiften skal likevel ikke være lavere enn den hadde vært om varen hadde blitt disponert over på lovlig måte.

(3) Tollavgift etter § 2-1 tredje ledd skal beregnes etter de reglene og satsene som gjaldt på innførselstidspunktet.

(4) Dersom en vare er underlagt prosedyren midlertidig innførsel etter vareførselsloven § 4-6, og varen senere deklareres for prosedyren overgang til fri disponering, skal tollavgift beregnes etter de reglene og satsene som gjaldt da deklarasjonen for midlertidig innførsel ble akseptert. Første punktum gjelder tilsvarende ved overgang til fri disponering for en vare eller en del av en vare som er underlagt prosedyren innenlands bearbeiding av industrivarer etter vareførselsloven § 4-7, og for restprodukter som fremkommer mens en vare er underlagt prosedyren innenlands bearbeiding av landbruksvarer etter vareførselsloven § 4-8.

§ 2-3 Hvem som er tollavgiftspliktig

(1) Den som leverer melding for tollavgift etter § 9-2, er tollavgiftspliktig.

(2) Den som er ansvarlig for å oppfylle vilkårene for å innføre en vare under en prosedyre etter vareførselsloven §§ 4-2 til 4-8, er tollavgiftspliktig ved brudd på vilkårene for prosedyren.

(3) For tollavgift etter § 2-1 tredje ledd er den som er ansvarlig for å oppfylle pliktene, tollavgiftspliktig.

§ 2-4 Medansvar for tollavgift

(1) Den som ved levering av melding for tollavgift etter § 9-2, har medvirket til å gi opplysninger som fører til at tollavgift ikke blir riktig fastsatt, er medansvarlig for tollavgift dersom vedkommende visste eller burde ha visst at opplysningene var uriktige eller ufullstendige.

(2) Den som har medvirket til manglende overholdelse av vilkår som nevnt i § 2-1 annet ledd, og plikter som nevnt i § 2-1 tredje ledd, er medansvarlig for tollavgift dersom vedkommende visste eller burde ha visst at vilkår eller plikter ikke er oppfylt. Det samme gjelder den som har ervervet eller oppbevart varen. For den som har ervervet eller oppbevart varen, vurderes kunnskapen på tidspunktet for mottak av varen.

(3) Representerer den som leverer melding for tollavgift etter § 9-2 en annen juridisk eller fysisk person, er også den som er representert, medansvarlig for tollavgift.

(4) Departementet kan gi forskrift om at rederiet er medansvarlig ved mislighold av vilkår knyttet til prosedyren utførsel i vareførselsloven § 5-10 annet ledd annet punktum.

§ 2-5 Solidaransvar for tollavgift

Dersom flere plikter å beregne tollavgift for den samme varen, er de solidarisk ansvarlige for tollavgiften.

§ 2-6 Tollavgiftspliktig ved erverv av vare med nedsatt tollavgift på vilkår om sluttbruk

Den som erverver en vare som er innført med nedsatt tollavgift etter § 5-3 på vilkår om at varen brukes på en bestemt måte, blir tollavgiftspliktig ved brudd på vilkåret.

§ 2-7 Tollavgift for vare som sendes i henhold til internasjonal avtale om forenklinger ved grensekryssende vareførsel

(1) For vare som i henhold til internasjonal avtale om forenklinger ved grensekryssende vareførsel som Norge har tiltrådt, tillates innført uten å anvende prosedyren overgang til fri disponering, plikter garantisten å svare tollavgift dersom det disponeres over varen i strid med tillatelsen.

(2) Garantistens ansvar etter første ledd gjelder uten hensyn til de øvrige bestemmelsene om tollavgiftsplikt i dette kapitlet.

(3) Departementet kan gi forskrift om hvilke avtaler som omfattes av denne paragrafen.

Kapittel 3 Satser og beregningsgrunnlag for tollavgift
§ 3-1 Satser for tollavgift – tolltariffen

(1) Følgende satser fastsettes i Stortingets vedtak om tollavgift:

  • a. ordinær tollavgiftssats for varer

  • b. preferansetollavgiftsats for varer med opprinnelse i land Norge har frihandelsavtale med

  • c. preferansetollavgiftsats for varer med opprinnelse i utviklingsland som Norge ensidig gir tollbegunstigelse (GSP).

(2) Kongen kan fastsette særskilt sats for tollavgift etter vareførselsloven kapittel 13 om handelstiltak.

(3) Departementet kan gi forskrift om kunngjøring av satsene i forskrift om klassifisering av varer (tolltariffen), fastsatt i medhold av vareførselsloven § 6-1. Departementet kan gi forskrift om vilkår for å benytte preferansetollavgiftssatsene etter første ledd bokstav b og c, herunder om sikkerhetsmekanisme for tilfeller der preferansesystemet utløser vesentlige markedsforstyrrelser etter første ledd bokstav c.

§ 3-2 Nedsettelse av tollavgiftssatser i budsjettåret

For å legge til rette for innførsel av landbruksvarer som supplement til norsk produksjon, og for å møte forbrukernes og næringsmiddelindustriens behov, kan departementet sette ned de ordinære tollavgiftssatsene såfremt avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon ikke er til hinder for det. Nedsettelse av tollavgiftsatser skal ivareta hensynet til avsetningsgrunnlaget for norsk produksjon av landbruksvarer og hindre uønskede markedsforstyrrelser. Nedsettelse skjer etter kapittel 5.

§ 3-3 Beregningsgrunnlag for tollavgift

(1) Når tollavgift skal beregnes på grunnlag av vekt, skal varens faktiske nettovekt benyttes, med mindre det følger av tolltariffen at varens innpakning skal inngå i grunnlaget.

(2) Når tollavgift skal beregnes på grunnlag av volum, skal varens faktiske volum benyttes.

(3) Når tollavgift skal beregnes på grunnlag av antall, skal det faktiske antall enheter benyttes.

(4) Når tollavgift skal beregnes på grunnlag av verdi, skal verdien fastsettes etter vareførselsloven §§ 6-2 flg. om tollverdi.

(5) Departementet kan gi forskrift om beregningsgrunnlaget for tollavgift.

§ 3-4 Beregningsgrunnlag for vare som gjeninnføres etter bearbeiding eller reparasjon mv. (utenlands bearbeiding)

(1) Dersom en vare som tidligere er gått over til fri disponering eller har norsk opprinnelse, blir gjeninnført etter at den er bearbeidet, reparert eller brukt til fremstilling av annen vare utenfor landet, skal beregningsgrunnlaget fastsettes slik:

  • a. Dersom tollavgift skal beregnes på grunnlag av verdi, svares tollavgift av kostnaden ved at varen ble reparert eller bearbeidet, tillagt transportkostnaden.

  • b. Dersom tollavgift skal beregnes på grunnlag av vekt, volum eller stykk, beregnes tollavgift med åtte prosent av beregningsgrunnlaget som nevnt i bokstav a.

  • c. Dersom reparasjon eller bearbeiding er utført uten vederlag, settes beregningsgrunnlaget til null.

(2) Vilkår for beregning etter første ledd er at

  • a. varen gjeninnføres innen ett år etter utførselen

  • b. gjeninnførselen foretas av den samme fysiske eller juridiske person som utførte varen

  • c. det ikke er refundert tollavgift ved utførselen og

  • d. eventuelt krav om refusjon av tollavgift frafalles.

(3) For landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet, beregnes tollavgift i samsvar med bestemmelser fastsatt av departementet i forskrift.

(4) Departementet kan gi forskrift om beregningsgrunnlaget for vare som gjeninnføres etter bestemmelsene her, herunder om adgangen til å dispensere fra vilkårene, og om at slike varer på visse vilkår kan innføres uten tollavgift.

§ 3-5 Nedsettelse av beregningsgrunnlaget når varen er skadet eller bedervet

Dersom varen er forringet som følge av skade eller bedervelse før varen er frigjort for prosedyren overgang til fri disponering, settes beregningsgrunnlaget ned forholdsmessig etter verdiforringelsen som skaden eller bedervelsen har medført.

Kapittel 4 Opprinnelse
§ 4-1 Preferensiell opprinnelse

(1) En vares opprinnelse fastsettes i samsvar med den frihandelsavtalen som påberopes, eller i samsvar med det generelle preferansesystemet for utviklingsland (GSP).

(2) Varens opprinnelse skal dokumenteres med opprinnelsesbevis i samsvar med den aktuelle frihandelsavtalen, eller i samsvar med det generelle preferansesystemet for utviklingsland (GSP).

(3) Departementet kan gi forskrift om krav til og vilkår for preferensiell opprinnelse.

§ 4-2 Ikke-preferensiell opprinnelse

(1) Med ikke-preferensiell opprinnelse menes fastsetting av opprinnelsesland på annet grunnlag enn frihandelsavtale eller ensidig preferanseordning.

(2) Regler om ikke-preferensiell opprinnelse får anvendelse ved bestevilkårsbehandling etter Generalavtalen om tolltariffer og handel artikkel I og ved iverksettelse av handelstiltak etter vareførselsloven kapittel 13.

(3) Departementet kan gi forskrift om krav til og vilkår for ikke-preferensiell opprinnelse.

Kapittel 5 Nedsettelse av tollavgiftssats for landbruksvarer
§ 5-1 Nedsettelse av tollavgiftssats for landbruksvarer

(1) Departementet kan sette ned tollavgiftssatsene for landbruksvarer etter § 3-1 første ledd bokstav b og c og § 3-2 ved generell nedsettelse etter § 5-2, individuell nedsettelse etter § 5-3 eller fastsetting av tollkvoter der kvoteandeler tildeles ved auksjon eller på annen måte etter § 5-4.

(2) Departementet skal på egnet måte kunngjøre forvaltningsvedtak i budsjettåret om generelle endringer i de tollavgiftssatsene som Stortinget har fastsatt. Tilsvarende gjelder ved tildeling av tollkvoteandeler ved auksjon etter § 5-4. Kunngjøring i Norsk Lovtidend etter forvaltningsloven § 38 kan unnlates for slike kunngjøringer.

§ 5-2 Generell nedsettelse av tollavgiftssatser for landbruksvarer

(1) Departementet kan treffe vedtak om generell nedsettelse av tollavgiftssatsen for en bestemt landbruksvare, uten kvantitative begrensninger og for en nærmere angitt periode begrenset til utgangen av vedkommende budsjettår. Departementet kan treffe vedtak med virkning utover budsjettåret med forbehold om at tolltariffen ikke endres.

(2) Departementet kan på forhånd kunngjøre vedtak om endring av tollavgiftssats etter denne paragrafen. Kunngjøringen skal angi tidspunktet for iverksettelsen av vedtaket.

(3) Departementet kan gi forskrift om generell nedsettelse av tollavgiftssats, herunder om saksbehandling, opplysningsplikt, kontroll, administrative sanksjoner, gyldighetsperiode og kunngjøring av vedtak.

§ 5-3 Individuell nedsettelse av tollavgiftssatser for landbruksvarer og bearbeidede landbruksvarer etter søknad

(1) Departementet kan treffe enkeltvedtak om å sette ned tollavgiftssatsen på en angitt mengde av en bestemt landbruksvare eller bearbeidet landbruksvare, innenfor et angitt tidsrom. Vedtaket skal være rettet mot én eller flere bestemte fysiske eller juridiske personer som har søkt om dette.

(2) Departementet kan treffe enkeltvedtak uten mengdebegrensning når det anses hensiktsmessig. Departementet kan også treffe enkeltvedtak med virkning utover budsjettåret med forbehold om at tolltariffen ikke endres.

(3) Departementet kan gi forskrift om nedsettelse av tollavgiftssats, herunder om saksbehandling, opplysningsplikt, kontroll, administrative sanksjoner og gyldighetsperiode. Departementet kan også gi forskrift om leveringsmåten for søknader.

§ 5-4 Tildeling av tollkvoteandeler for landbruksvarer ved auksjon eller på annen måte

(1) Departementet kan på grunnlag av avtale med fremmed stat eller organisasjon eller av eget tiltak fastsette tollkvoter. Med tollkvote menes en fastsatt mengde av en vare som tillates innført med nedsatt tollavgiftssats, innenfor et angitt tidsrom. Med tollkvoteandel menes en rettighet til å innføre en viss mengde av en vare innenfor en tollkvote.

(2) Tollkvoteandeler skal tildeles ved auksjon dersom departementet anser at markedsforholdene ligger til rette for det, og avtale med fremmed stat eller organisasjon ikke er til hinder for det.

(3) Auksjon over tollkvoteandeler skal utlyses i god tid før auksjonen holdes. I utlysningen skal det opplyses om fristen for å melde seg på auksjonen, tidspunktet for auksjonsåpning og auksjonsavslutning og om hvordan tollkvoteandelene skal fordeles blant dem som får tilslag. Det skal ikke opplyses om hvem som deltar i budrundene. Umiddelbart etter auksjonsavslutning skal det opplyses om antall budgivere, høyeste bud og hvem som fikk tilslag.

(4) Tollkvoteandel kjøpt på auksjon kan overdras.

(5) Departementet kan gi forskrift om tildeling av tollkvoteandeler, herunder om saksbehandling, opplysningsplikt, kontroll, administrative sanksjoner, gyldighetsperiode og forhåndsgodkjenning av budgivere og om overdragelse av kvoteandel. Departementet kan også gi forskrift om tildeling av tollkvoter på annen måte enn ved auksjon.

Kapittel 6 Fritak for tollavgift
§ 6-1 Tollavgiftsfritak som følge av unntak fra plikten til å levere deklarasjon etter vareførselsloven § 4-1

Det skal ikke beregnes tollavgift ved innførsel av varer som omfattes av unntak fra plikten til å levere deklarasjon for prosedyren overgang til fri disponering etter vareførselsloven § 4-1 tredje ledd.

§ 6-2 Tollavgiftsfritak for varer som det er fritak fra å beregne merverdiavgift av

Departementet kan i forskrift bestemme at det ikke skal beregnes tollavgift ved innførsel av varer omfattet av fritak for beregning av merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven §§ 7-3 til 7-5.

§ 6-3 Tollavgiftsfritak for kjøtt fra egen jakt

(1) Det skal ikke beregnes tollavgift for kjøtt fra egen jakt til bruk i egen husholdning.

(2) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av fritaket.

§ 6-4 Andre tollavgiftsfritak

(1) Det skal ikke beregnes tollavgift ved innførsel av

  • a. vare som er fremstilt her i landet eller tidligere er innført under prosedyren overgang til fri disponering etter vareførselsloven § 4-1 og som gjeninnføres i uforandret stand, dersom tollavgift ikke er refundert ved utførselen

  • b. landbruksvarer til teknisk bruk

  • c. vare til undervisning og vitenskapelig bruk ved universiteter, høyskoler og Meteorologisk institutt og dets stasjoner

  • d. vare av utdannende, vitenskapelig og kulturell art

  • e. bakkeutstyr, undervisningsmateriell, flysimulatorer og deler til disse

  • f. luftfartøyer og utstyr og deler til disse.

(2) Varer som er omfattet av fritak etter første ledd bokstav b til d kan bare benyttes av berettiget bruker og kan ikke overdras til andre.

(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av fritak.

Kapittel 7 Refusjon av tollavgift ved gjenutførsel
§ 7-1 Refusjon av tollavgift ved gjenutførsel av vare benyttet ved reparasjon eller bearbeiding

(1) Tollavgift kan refunderes for vare som næringsdrivende tidligere har innført under prosedyren overgang til fri disponering, dersom varen benyttes som råvare, hjelpestoff eller halvfabrikata i næringsvirksomhet i forbindelse med virksomhetens fremstilling, reparasjon eller bearbeiding av ferdigvare, og ferdigvaren

  • a. utføres under prosedyren utførsel etter vareførselsloven § 5-9

  • b. deklareres for prosedyren tollager etter vareførselsloven § 4-4, når varen er bestemt for slik utførsel som nevnt i denne paragrafen eller

  • c. utføres til bruk utenfor tollområdet som angitt i § 7-2 første ledd bokstav b og c.

(2) Refusjonen skal svare til den tollavgiften som er betalt for de anvendte varene som nevnt i første ledd. Tollavgift kan også refunderes for svinn dersom svinnet ikke kan utnyttes for andre formål. Tollavgift kan refunderes også der det er benyttet andre varer enn de som er dokumentert innført, dersom varene er av samme slag som de innførte.

(3) Departementet kan gi forskrift om refusjon av tollavgift ved gjenutførsel av vare, herunder om nærmere vilkår for refusjon.

§ 7-2 Refusjon av tollavgift ved gjenutførsel av vare i uendret tilstand mv.

(1) Tollavgift kan refunderes for vare som er innført under prosedyren overgang til fri disponering, dersom varen i uendret og ubrukt tilstand gjenutføres etter tollprosedyren utførsel

  • a. i forbindelse med salg til kjøper utenfor tollområdet

  • b. til bruk eller salg om bord i fartøy eller luftfartøy dersom slike varer og mengder kunne vært levert uten plikt til å svare tollavgift eller

  • c. til bruk i forbindelse med utforskning og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor tollområdet dersom slike varer og mengder kunne vært levert uten plikt til å svare tollavgift.

(2) Tollavgift kan også refunderes når varen deklareres for prosedyren tollager etter vareførselsloven § 4-4, og varen er bestemt for utførsel som nevnt i denne paragrafen.

(3) Departementet kan gi forskrift om refusjon av tollavgift ved gjenutførsel, herunder om nærmere vilkår for refusjon.

§ 7-3 Delvis refusjon av tollavgift

(1) Tollavgift kan delvis refunderes ved gjenutførsel av rullende jernbanemateriell og reservedeler til slikt materiell som har vært innført til midlertidig bruk, og som ikke kan deklareres for prosedyren midlertidig innførsel etter vareførselsloven § 4-6. Tollavgift skal refunderes med fradrag av to prosent for hver måned eller del av måned regnet fra tidspunktet da varen ble innført.

(2) Tollavgift kan delvis refunderes ved gjenutførsel av vare som har vært innført midlertidig til leie eller lån, eller som utenlandske foretak, institusjoner eller personer har innført og benyttet i forbindelse med et oppdrag i tollområdet, og varen ikke kunne deklareres forprosedyren midlertidig innførsel etter vareførselsloven § 4-6. Tollavgift skal refunderes med fradrag av fem prosent for hver måned eller del av måned regnet fra tidspunktet da varen ble innført.

(3) Departementet kan gi forskrift om delvis refusjon av tollavgift, herunder om nærmere vilkår for refusjon.

§ 7-4 Refusjon ved feil eller særlige grunner

(1) Tollavgift kan refunderes for vare som gjenutføres fordi den er feilsendt, feilbestilt, levert for sent eller ikke er i samsvar med bestillingen. Tollavgift kan også refunderes dersom det foreligger særlige grunner.

(2) Departementet kan gi forskrift om refusjon, herunder om nærmere vilkår for refusjon.

§ 7-5 Generelle bestemmelser om refusjon av tollavgift

(1) Refusjon av tollavgift er betinget av at den innførte varen utføres under prosedyren utførsel etter vareførselsloven § 5-9 eller deklareres for prosedyren tollager etter vareførselsloven § 4-4 innen to år etter innførselen. Tollmyndighetene kan i særlige tilfeller forlenge fristene.

(2) Tollmyndighetene kan tillate at varen blir destruert under kontroll av eller etter avtale med tollmyndighetene i stedet for at den blir gjenutført. Den som ber om destruksjon, må bære kostnadene ved destruksjonen.

(3) Departementet kan gi forskrift om adgangen til refusjon, herunder om adgangen til å forlenge fristen, fastsette minstebeløp for refusjon og frafalle vilkåret om at varen må utføres etter vareførselsloven kapittel 5 eller deklareres for prosedyren tollager etter vareførselsloven § 4-4.

Kapittel 8 Særlige forvaltningsregler
§ 8-1 Taushetsplikt

(1) Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til tollmyndighetene, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Den som tiltrer verv, stilling eller oppdrag skal gi skriftlig erklæring om at denne kjenner og vil overholde taushetsplikten.

(2) Taushetsplikten omfatter ikke registreringspliktig statsstøtte etter lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 2 a.

(3) Informasjonsutveksling med fremmed stat eller til organisasjon på mandat fra De forente nasjoner (FN) som Norge har akseptert som offentlig myndighet, er ikke omfattet av denne bestemmelsen.

(4) Departementet kan uten hinder av taushetsplikten etter første ledd godkjenne at opplysninger gis til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d.

(5) Forvaltningsloven §§ 13, 13 b, 13 c og 13 e gjelder ikke som utfyllende bestemmelser for taushetsplikten etter denne paragrafen.

§ 8-2 Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter

(1) Taushetsplikten etter § 8-1 første ledd første punktum er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til andre offentlige myndigheter dersom dette er nødvendig for å utføre mottakerorganets oppgaver etter lov, eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte.

(2) Utleveringen må ikke være uforholdsmessig ut fra de ulempene den medfører i form av inngrep i personvernet og fare for at opplysninger av konkurransemessig betydning kommer på avveie.

(3) Departementet kan gi forskrift om utlevering av opplysninger til andre offentlige myndigheter i deres interesse, blant annet om hvem det skal utleveres opplysninger til, hvilke opplysninger som kan utleveres, hvilke kriterier som skal vektlegges ved vurderingen av om utleveringen er forholdsmessig og om at opplysninger i enkelte tilfeller alltid skal kunne utleveres.

§ 8-3 Overført taushetsplikt

Hvis opplysninger gis i tilfeller som nevnt i § 8-1 første ledd annet punktum eller fjerde ledd eller § 8-2, til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter § 8-1 tilsvarende for den som får opplysningene. Den som gir opplysningene, skal samtidig gjøre oppmerksom på dette. Opplysningene kan likevel brukes til det formålet som begrunnet at de ble gitt.

§ 8-4 Ubekreftede personopplysninger i tips mv.

Tollmyndighetene må innen fire måneder avklare om personopplysninger som kommer inn ved tips mv., er korrekte og relevante. Kildene for personopplysningene kan være anonyme.

§ 8-5 Sammenstilling av personopplysninger og automatiserte avgjørelser

(1) Når det er nødvendig for kontroll med tollavgift, kan tollmyndighetene sammenstille innhentede personopplysninger, også helseopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 nr. 1 og personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 10. Adgangen til sammenstilling omfatter profilering som nevnt i personvernforordningen artikkel 4 nr. 4. Graden av personidentifikasjon skal ikke være større enn det som er nødvendig for formålet.

(2) Tollmyndighetene kan treffe avgjørelser hvor personopplysninger inngår, som utelukkende er basert på automatisert behandling, dersom partens krav om forsvarlig saksbehandling ivaretas. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.

(3) Departementet kan gi forskrift om vilkårene for profilering etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 4 og om bruk av automatiserte avgjørelser.

§ 8-6 Bruk av personopplysninger ved utvikling og testing av IT-systemer

Tollmyndighetene kan behandle innhentede personopplysninger for å utvikle og teste IT-systemer dersom det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.

§ 8-7 Klagefrist

Fristen for å klage over tollmyndighetenes vedtak etter denne loven er seks uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Forvaltningsloven § 29 første ledd første punktum gjelder ikke for tollmyndighetenes vedtak etter denne loven.

§ 8-8 Riksrevisjonens innhenting av dokumentasjon

Riksrevisjonen kan kreve at den opplysningspliktige legger frem dokumenter og erklæringer som dokumenterer opplysninger som er overført elektronisk til tollmyndighetene.

Kapittel 9 Opplysningsplikt, fastsetting og beregning av tollavgift
§ 9-1 Alminnelig opplysningsplikt

Den som leverer melding for tollavgift etter § 9-2, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at tollavgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle tollmyndighetene om eventuelle feil.

§ 9-2 Melding for tollavgift

(1) Melding for tollavgift skal leveres av den som deklarerer en vare for prosedyren overgang til fri disponering etter vareførselsloven § 4-1. Meldingen skal gis som del av deklarasjonen og inneholde alle opplysninger som har betydning for fastsetting av tollavgift.

(2) Departementet kan gi forskrift om innholdet i melding for tollavgift.

§ 9-3 Fastsetting og beregning av tollavgift

Den som leverer en melding for tollavgift etter § 9-2, fastsetter grunnlaget for tollavgift ved levering av meldingen, og beregner tollavgift av det fastsatte grunnlaget.

§ 9-4 Endring av egen fastsetting

(1) Den som har levert melding for tollavgift etter § 9-2, og den som kan bli tollavgiftspliktig etter § 2-6, kan endre opplysninger i tidligere leverte meldinger ved levering av endringsmelding. Dette gjelder likevel ikke grunnlag som er fastsatt av tollmyndighetene, eller på områder hvor myndighetene har varslet om at fastsettingen er under kontroll.

(2) Endringsmelding som nevnt i første ledd, må være kommet frem til tollmyndighetene senest tre år etter at melding etter § 9-2 ble levert.

(3) Departementet kan gi forskrift om innholdet i og leveringsmåten for endringsmelding.

Kapittel 10 Kontroll
§ 10-1 Kontrollopplysninger fra tollavgiftspliktige mv. og tredjeparter

(1) Den som er eller kan bli tollavgiftspliktig etter §§ 2-3, 2-4 og 2-6, skal etter krav fra tollmyndighetene gi opplysninger som kan ha betydning for vedkommendes plikt til å beregne tollavgift og for kontrollen av denne. Opplysningsplikt etter første punktum går foran taushetsplikt som vedkommende er pålagt ved lov eller på annen måte. Opplysninger som angår rikets sikkerhet, kan likevel bare kreves fremlagt etter samtykke fra Kongen.

(2) Med unntak av fysiske personer som ikke driver næringsvirksomhet, skal enhver etter krav fra tollmyndighetene gi opplysninger som kan ha betydning for kontroll av noens plikt til å beregne tollavgift. Innhenting av opplysninger for målretting av kontroller kan bare foretas når det foreligger særlige grunner.

(3) Bestemmelsene i vareførselsloven §§ 8-10 og 8-11 om hvordan opplysningene kan dokumenteres, gjelder tilsvarende ved utlevering av opplysninger etter denne paragrafen.

§ 10-2 Kontroll hos den opplysningspliktige

(1) Tollmyndighetene kan foreta kontroll hos den som skal gi opplysninger etter § 10-1 første og annet ledd. Den opplysningspliktige plikter ikke å gi adgang til kontroll i sitt private hjem, med mindre vedkommende driver næringsvirksomhet fra hjemmet.

(2) Bestemmelsene i vareførselsloven § 8-13 om gjennomføring av kontroll gjelder tilsvarende for kontroll etter denne paragrafen.

§ 10-3 Kontrollopplysninger fra offentlige myndigheter

(1) Offentlige myndigheter, innretninger og tjenestepersonell plikter etter krav fra tollmyndighetene å gi opplysninger som kan ha betydning for kontroll med tollavgift. I nødvendig utstrekning skal opplysningene gis i form av utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv.

(2) Uten hinder av taushetsplikt skal skattemyndighetene, folkeregistermyndigheten og landbruksmyndighetene gi opplysninger av betydning for tollmyndighetenes kontroll med tollavgift.

§ 10-4 Pålegg om bokføring

(1) Tollmyndighetene kan pålegge bokføringspliktige som omfattes av § 10-2 å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven.

(2) Pålegg om bokføring rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon og sendes hvert medlem. Det skal settes en frist for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire uker og ikke lengre enn ett år.

§ 10-5 Klage over pålegg om bokføring

(1) Den som får pålegg om bokføring etter § 10-4 kan klage over pålegget.

(2) Klage, som kan være muntlig, må fremsettes straks når den pålegget angår er til stede, og ellers innen tre dager.

(3) Den som har gitt pålegget skal enten omgjøre det eller snarest mulig legge klagen frem for nærmeste overordnet forvaltningsorgan til avgjørelse.

(4) Pålegget skal etterkommes selv om klagen ikke er avgjort, hvis ikke den som ga pålegget gir utsetting. Utsetting bør gis, hvis den som ga pålegget finner at klagen reiser rimelig tvil om lovligheten av pålegget.

Kapittel 11 Endring uten klage og endringsfrister
§ 11-1 Tollmyndighetenes endring av tollavgiftsfastsetting mv.

(1) Tollmyndighetene kan endre enhver tollavgiftsfastsetting når fastsettingen er uriktig. Reglene gjelder tilsvarende dersom det ikke foreligger noen tollavgiftsfastsetting etter § 9-3.

(2) Før fastsettingen tas opp til endring, skal tollmyndighetene vurdere om det er grunn til det under hensyn til blant annet forhold knyttet til den som skal beregne tollavgift, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning.

(3) Tollmyndighetene skal ta opp fastsettingen til endring når endringen følger av eller forutsettes i utfallet av et søksmål.

§ 11-2 Frister for endring av tollavgiftsfastsetting mv.

(1) Fristen for å ta opp saker til endring etter § 11-1 er fem år fra utgangen av det kalenderåret da den ordinære fristen for å gjennomføre fastsettingen etter § 9-3 løp ut.

(2) Fristen er ti år dersom den tollavgiftspliktige ilegges skjerpet tilleggsavgift eller anmeldes for brudd på straffeloven §§ 378 til 380. Vedtak om endring som er truffet i medhold av tiårsfristen, bortfaller dersom vedtaket om skjerpet tilleggsavgift oppheves eller anmeldelsen ikke leder til straffereaksjon for brudd på de nevnte bestemmelsene. Fristen er ti år også i saker hvor det ikke ilegges tilleggsavgift fordi vilkårene i § 12-4 bokstav b er oppfylt.

(3) Med mindre det foreligger nye opplysninger i saken, må sak om endring av tollavgiftsgrunnlaget i vedtak etter § 11-1 tas opp senest fire måneder etter vedtakstidspunktet dersom endringen er til ugunst for den tollavgiftspliktige eller medansvarlige. Saken må uansett tas opp innenfor fristene i første og annet ledd.

§ 11-3 Unntak fra fristene for å ta opp tollavgiftsfastsetting mv. til endring

Fristene i § 11-2 er ikke til hinder for at fastsettingen tas opp til endring

  • a. når endringen følger av, eller forutsettes i, utfallet av et søksmål

  • b. som følge av uttalelse fra Stortingets ombud for forvaltningen, i en sak der tollavgiftspliktig eller medansvarlig er part.

§ 11-4 Nedsettelse av tollavgift

Tollmyndighetene kan treffe enkeltvedtak om nedsettelse av tollavgift dersom det oppstår tilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da Stortingets vedtak om toll ble truffet, og tollavgiften i det enkelte tilfellet får en utilsiktet og klart urimelig virkning.

Kapittel 12 Administrative reaksjoner, straff og søksmål
§ 12-1 Tvangsmulkt

(1) For å fremtvinge levering av pliktige opplysninger, kan tollmyndighetene ilegge den som har plikt til å gi opplysninger etter § 10-1, en daglig løpende tvangsmulkt når opplysningene ikke gis innen de fastsatte frister. Det samme gjelder når det er åpenbare mangler ved de opplysningene som er gitt. Tvangsmulkt kan også ilegges den som ikke retter seg etter et pålegg om bokføring etter § 10-4 innen den fastsatte fristen.

(2) Samlet tvangsmulkt etter første ledd første og annet punktum kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd.

(3) Tvangsmulkt etter første ledd tredje punktum skal utgjøre ett rettsgebyr per dag. I særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men ikke høyere enn ti rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige én million kroner.

(4) For vedtak om tvangsmulkt kan forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 unnlates. I melding om vedtak om tvangsmulkt skal tollmyndighetene opplyse om hvilke plikter som ikke anses å være oppfylt, frist for når tvangsmulkten begynner å løpe og størrelsen på tvangsmulkten.

§ 12-2 Overtredelsesgebyr

(1) Tollmyndighetene kan ilegge overtredelsesgebyr overfor den som ikke medvirker til kontroll etter § 10-2.

(2) Overtredelsesgebyr kan utgjøre inntil 50 ganger rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd.

(3) Overtredelsesgebyr ilegges ikke dersom oppfyllelse var umulig på grunn av forhold som ikke skyldtes den ansvarlige.

(4) Departementet kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.

§ 12-3 Tilleggsavgift

(1) Tilleggsavgift ilegges tollavgiftspliktig som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til tollmyndighetene eller unnlater å gi pliktige opplysninger, når opplysningssvikten eller pliktbruddet kan føre til avgiftsmessige fordeler.

(2) Tilleggsavgift beregnes med 20 prosent av den avgiftsmessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd.

(3) Tilleggsavgift ilegges ikke når den tollavgiftspliktiges forhold må anses unnskyldelig.

(4) Tilleggsavgift kan fastsettes samtidig med den tollavgiften den skal beregnes av, eller ved en senere særskilt fastsetting. Fristene i §§ 11-2 og 11-3 gjelder tilsvarende.

§ 12-4 Unntak fra tilleggsavgift

(1) Tilleggsavgift fastsettes ikke

  • a. når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil

  • b. når den tollavgiftspliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig tollavgift. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som tollmyndighetene har fått fra andre.

  • c. når den tollavgiftspliktige er død

  • d. når tilleggsavgiften for det enkelte forhold vil bli under 1 000 kroner.

(2) Tollmyndighetene kan unnlate å ilegge tilleggsavgift når tollavgift er fastsatt med satser som er betydelig høyere enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale beskyttelsesbehov, og tollavgiften er av en slik størrelse at det er urimelig å ilegge tilleggsavgift.

§ 12-5 Skjerpet tilleggsavgift

(1) Skjerpet tilleggsavgift ilegges tollavgiftspliktig som forsettlig eller grovt uaktsomt gir tollmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater å gi pliktige opplysninger, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til avgiftsmessige fordeler. Skjerpet tilleggsavgift kan bare ilegges i tillegg til tilleggsavgift etter § 12-3.

(2) Skjerpet tilleggsavgift kan fastsettes i et eget vedtak samtidig med eller etter fastsetting av tilleggsavgift etter § 12-3. Bestemmelsen i § 12-3 fjerde ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

(3) Skjerpet tilleggsavgift beregnes med 20 eller 40 prosent av den avgiftsmessige fordelen som er eller kunne ha vært unndratt.

§ 12-6 Straff for unnlatt medvirkning til kontroll

Med bot eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler straffes den som unnlater å medvirke til kontroll etter § 10-2.

§ 12-7 Utsatt iverksetting av vedtak om sanksjon

(1) Vedtak om tilleggsavgift og vedtak om overtredelsesgebyr skal ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort.

(2) Dersom den som er ilagt tilleggsavgift eller overtredelsesgebyr vil prøve vedtakets gyldighet for domstolene, skal vedtaket, dersom partene ber om det, ikke iverksettes før etter utløpet av søksmålsfristen eller endelig rettsavgjørelse foreligger.

§ 12-8 Frist for søksmål mot tollmyndighetenes vedtak

(1) Søksmål som gjelder enkeltvedtak om fastsetting av tollavgift, må reises innen seks måneder etter at vedtaket ble sendt tollavgiftspliktig eller medansvarlig. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Etter utløpet av søksmålsfristen gjelder likevel fristen i skattebetalingsloven § 17-1 femte ledd i sak om tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring eller motregning.

(2) Søksmålsfristen avbrytes dersom det omtvistede spørsmålet klages inn for Stortingets ombud for forvaltningen. Ny søksmålsfrist på seks måneder løper fra ombudets melding om avsluttet behandling er kommet frem til tollavgiftspliktig eller medansvarlig, eller fra denne blir varslet om myndighetenes svar på ombudets anmodning om fornyet behandling. Søksmålsfristen etter første ledd avbrytes likevel ikke dersom klagen ikke fører til realitetsavgjørelse hos ombudet og dette skyldes forsettlig forhold fra tollavgiftspliktiges eller medansvarliges side.

(3) Søksmålsfristen i første ledd første punktum gjelder ikke når søksmål reises mot førsteinstansens vedtak i medhold av forvaltningsloven § 27 b annet punktum.

Kapittel 13 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover
§ 13-1 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 13-2 Overgangsbestemmelser

Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.

§ 13-3 Endringer i andre lover

Fra det tidspunktet loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 20. juli 1893 nr. 2 om Stranding og Vrag gjøres følgende endringer:

§ 3 femte ledd skal lyde:

Når ikke annet følger av særlige forskrifter, skal berget eller strandet gods bringes til nærmeste tollsted dersom det er grunn til å tro at det er tollavgiftspliktig. Er utenlandsk skip berget eller strandet, skal politiet så vidt mulig underrette vedkommende konsul, som kan overta den videre ledelse av bergingen for så vidt dette er hjemlet ved traktat.

§ 6 annet ledd skal lyde:

Dersom bergeren eller finneren vet hvem som er eier, eller får brakt dette på det rene, skal han straks levere det bergete eller strandete tilbake til vedkommende eller stille det til hans rådighet, mot å få dekket bergelønn eller finnerlønn og andre påløpte kostnader. Gods som det er grunn til å tro er tollavgiftspliktig, skal likevel bringes til nærmeste tollsted, om det ikke allerede er gjort og ikke annet følger av særlige forskrifter.

§ 7 første ledd skal lyde:

Skip eller gods som det er gitt melding om etter § 6 tredje ledd, skal samtidig eller snarest mulig deretter leveres til politiet. Vil levering volde særlig vanske eller kostnad, skal politiet sørge for avhenting. Gods som det er grunn til å tro er tollavgiftspliktig, lar politiet bringe til nærmeste tollsted. For øvrig avgjør politiet hvordan tingene skal oppbevares. Finner politiet det etter forholdene praktisk og forsvarlig, kan politiet samtykke i at bergeren eller finneren oppbevarer dem.

§ 9 første og annet ledd skal lyde:

Tollbehandling skjer etter vanlige regler. Skal det svares tollavgift av gods som blir solgt etter reglene i hittegodsloven § 7, innbetales tollavgiften og påløpte kostnader av namsmyndighetene til tollvesenet innen 14 dager etter den betalingsfrist som er satt for salget.

I tilfelle som nevnt i § 8 tredje ledd kan politiet samtykke i at det ikke betales tollavgift.

2. I lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige gjøres følgende endring:

§ 35 skal lyde:

Det skal ikke beregnes tollavgift og andre avgifter ved innførsel av utstyr, redskap og andre varer som er nevnt i §§ 31 til 34.

3. I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende endring:

§ 9 første ledd skal lyde:

Søkeren skal sammen med bevillingssøknaden fremlegge en uttømmende og utvidet politiattest for personer som nevnt i § 11, jf. politiregisterloven § 41. Attesten avgrenses til å omfatte overtredelser av tobakksskadeloven, alkoholloven, varemerkeloven, designloven, vareførselsloven, tollavgiftsloven, skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen, samt overtredelser av straffeloven 1902 kapittel 24, 25, 26, 27 og 31 og straffeloven 2005 kapittel 27, 30 og 31.

4. I lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering gjøres følgende endring:

§ 2 annet ledd skal lyde:

Når departementet har fastsett det, kan offentlege styresmakter som fastset eller krev inn skatt, avgift eller tollavgift, få løyve til å gjera seg kjende med dei opplysningar som vert gjevne etter denne lova.

5. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:

§ 1-1 annet ledd bokstav j skal lyde:
  • j. tollavgift omfattet av tollavgiftsloven

§ 1-1 tredje ledd skal lyde:

(3) Med mindre annet er særskilt bestemt gjelder reglene om skatte- og avgiftskrav tilsvarende så langt de passer for:

  • a. renter etter kapittel 11, omkostninger og gebyrer fastsatt i medhold av denne lov, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, tollavgiftsloven, vareførselsloven, skatteforvaltningsloven og kassasystemlova § 8,

  • b. tilleggsskatt fastsatt i medhold av skatteforvaltningsloven, tilleggsavgift fastsatt i medhold av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver og tilleggsavgift fastsatt i medhold av tollavgiftsloven,

  • c. tvangsmulkt etter § 5-16, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 43, tollavgiftsloven § 12-1, vareførselsloven § 12-1, skatteforvaltningsloven § 14-1 og kassasystemlova § 7.

§ 10-1 første ledd skal lyde:

(1) Skatte- og avgiftskrav skal betales ved forfall og med de beløp som opprinnelig er fastsatt, selv om fastsettingen er under endring, påklaget eller brakt inn for domstolene. Første punktum gjelder ikke når det kan gis utsatt iverksetting av vedtak etter skatteforvaltningsloven § 14-10 annet ledd og tollavgiftsloven § 12-7.

Deloverskriften til §§ 10-40 og 10-41 skal lyde:

Innenlands særavgifter, tollavgift og merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel

§ 10-41 overskriften og første ledd skal lyde:
§ 10-41 Tollavgift, merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel

(1) Tollavgift og andre avgifter som oppstår ved innførsel, og som ikke belastes tollkreditten eller dagsoppgjørsordningen, jf. § 14-20, forfaller til betaling samtidig med at plikten til å beregne avgiften oppstår.

§ 10-51 annet og tredje ledd skal lyde:

(2) Følgende skatte- og avgiftskrav forfaller til betaling tre uker etter at fristen for å klage over vedtaket om fastsetting av kravet er ute, eller ved klage, tre uker etter at klagen er avgjort:

  • a. tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven

  • b. overtredelsesgebyr etter skatteforvaltningsloven

  • c. tilleggsavgift etter tollavgiftsloven

  • d. overtredelsesgebyr etter tollavgiftsloven og vareførselsloven.

(3) Dersom det innvilges utsatt iverksetting av krav etter skatteforvaltningsloven § 14-10 annet ledd eller tollavgiftsloven § 12-7 annet ledd, forfaller kravet til betaling tre uker etter utløpet av søksmålsfristen eller ved søksmål, tre uker etter at endelig rettsavgjørelse foreligger.

§ 14-20 første og annet ledd skal lyde:

(1) Skattekontoret kan innvilge kreditt for tollavgift og merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel.

(2) Speditører som deklarerer varer for prosedyren overgang til fri disponering på vegne av andre, kan innvilges kreditt for deklarasjoner som foretas i løpet av samme dag (dagsoppgjør).

§ 17-1 femte ledd skal lyde:

(5) Etter utløpet av fristen i skatteforvaltningsloven § 15-4 første ledd kan fastsetting etter skatteforvaltningsloven ikke bringes inn til prøving ved tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring eller motregning. Slik prøving skal likevel alltid kunne kreves inntil tre måneder etter den forføyning som det klages over. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for søksmålsfristen etter tollavgiftsloven § 12-8 første ledd. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

6. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 3-29 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:

(1) Det skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer til merverdiavgiftsområdet. Tollavgiftsloven § 2-1 om når tollavgift skal beregnes gjelder tilsvarende for merverdiavgift ved innførsel.

(2) Tollavgiftsloven § 2-2 om tidfesting gjelder tilsvarende ved beregning av merverdiavgift ved innførsel.

§ 4-2 første ledd bokstav a skal lyde:
  • a. tollavgift og andre avgifter fastsatt med hjemmel i lov eller Stortingets plenarvedtak, unntatt engangsavgift på motorvogner mv.

§ 4-11 første ledd skal lyde:

(1) Ved innførsel av varer skal beregningsgrunnlaget fastsettes etter vareførselsloven §§ 6-2 flg. om tollverdi. Tollavgift og andre avgifter som skal beregnes ved innførsel av varer, skal inngå i beregningsgrunnlaget.

§ 4-11 fjerde ledd og nytt femte ledd skal lyde:

(4) Ved gjeninnførsel av varer etter foredling, bearbeiding eller reparasjon er beregningsgrunnlaget omkostningene ved arbeidet og ved forsendelsen fram og tilbake. Dersom reparasjon er utført uten vederlag, settes beregningsgrunnlaget til null.

(5) Dersom varen er forringet som følge av skade eller bedervelse før varen er underlagt tollprosedyren overgang til fri disponering, settes beregningsgrunnlaget ned forholdsmessig etter verdiforringelsen som skaden eller bedervelsen har medført.

§ 6-23 skal lyde:
§ 6-23 Varer som legges inn på tollager

Omsetning av varer som etter vareførselsloven § 4-4 legges inn på kjøpers tollager for utførsel, er fritatt for merverdiavgift.

§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1 Varer som er fritatt eller unntatt ved omsetning i merverdiavgiftsområdet

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, § 6-1, §§ 6-3 og 6-4, § 6-7 første og annet ledd, § 6-10 fjerde ledd, § 6-11 fjerde ledd og § 6-15.

(2) Det samme gjelder ved innførsel av varer og driftsutstyr som nevnt i § 6-9 første ledd, § 6-10 første ledd, § 6-11 første ledd eller ved gjeninnførsel av slike varer etter ombygging, reparasjon eller vedlikehold utenfor merverdiavgiftsområdet.

(3) Bestemmelsene om adgang til å treffe enkeltvedtak om fritak for våpensystemet F-35 i § 6-37 gjelder tilsvarende for beregning av merverdiavgift ved innførsel av varer.

(4) Departementet kan gi forskrift om omfanget av og vilkår for fritak fra beregning av merverdiavgift ved innførsel etter denne paragrafen og om fritak for varer til bruk for luftfartøy som nevnt i § 6-10 første ledd dersom luftfartøyet går i utenriks fart eller for den enkelte tur har bestemmelsessted utenfor merverdiavgiftsområdet.

§ 7-2 skal lyde:
§ 7-2 Varer som er unntatt fra deklarasjonsplikt etter vareførselsloven § 4-1 og varer det ikke skal beregnes tollavgift av ved innførsel

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som det ikke er plikt til å levere deklarasjon for etter vareførselsloven 4-1 tredje ledd.

(2) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved gjeninnførsel av varer som nevnt i tollavgiftsloven § 6-4 første ledd bokstav a dersom den som utfører og innfører varen, er samme person. Vilkåret om at den som innfører og utfører varen må være samme person, gjelder likevel ikke dersom varen tidligere er endelig belastet merverdiavgift.

(3) Departementet kan gi forskrift om omfanget av og vilkårene for fritak og at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i tollavgiftsloven § 6-4 første ledd bokstav d.

§ 7-3 skal lyde:
§ 7-3 Varer til personlig bruk

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av

  • a. brukt utstyr tilhørende personer bosatt i Norge som har avgått ved døden utenfor merverdiavgiftsområdet

  • b. flyttegods

  • c. premie og gave

  • d. arvegods

(2) Fritak etter første ledd bokstav a til c er betinget av at varen bare benyttes til personlig formål, og at den ikke utnyttes kommersielt. Fritak etter første ledd bokstav d er betinget av at varen har vært benyttet til personlig formål av arvelater.

(3) Departementet kan gi forskrift om omfanget av og vilkårene for fritak.

§ 7-4 skal lyde:
§ 7-4 Vareprøver, varer til teknisk og vitenskapelig bruk mv.

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av

  • a. vareprøve, modell og mønster av ubetydelig verdi

  • b. reklamemateriell og reklamefilm

  • c. opplysningsmateriell fra andre lands turistmyndigheter

  • d. dokumenter og trykksak fra andre lands myndigheter

  • e. utstyr til bruk for utenlandske vitenskapelige ekspedisjoner

(2) Varer etter første ledd bokstav e kan bare benyttes av berettiget bruker og ikke overdras til andre.

(3) Departementet kan gi forskrift om omfanget av og vilkårene for fritak.

§ 7-5 skal lyde:
§ 7-5 Diverse fritak

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av

  • a. proviant som medbringes om bord i fartøy under reise til og fra merverdiavgiftsområdet og under opphold der,

  • b. varer til fremmede makters representasjoner og disses representanter, militære styrker og kommandoenheter, andre internasjonale organisasjoner og offentlig finansierte samarbeidsprosjekter med annen stat,

  • c. varer som innføres fra Svalbard eller Jan Mayen med tilhørende farvann, og som er fanget, utvunnet eller tilvirket der, og

  • d. føll av hoppe som er drektig ved utførsel fra merverdiavgiftsområdet, dersom føllet innføres sammen med hoppa etter følling.

(2) Varer etter første ledd bokstav b kan ikke overdras til andre.

(3) Departementet kan gi forskrift om omfanget av og vilkårene for fritak.

Nåværende § 7-8 oppheves.

Nåværende § 7-9 blir § 7-8.

§ 7-10 oppheves.

§ 10-7 første ledd skal lyde:

(1) Den som ikke er avgiftssubjekt har rett til refusjon av merverdiavgift betalt ved innførsel dersom

  • a. varen gjenutføres i uforandret stand fordi varen er feilsendt, feilbestilt eller ikke levert som avtalt

  • b. varen gjenutføres etter tollavgiftsloven § 7-2 første og annet ledd

  • c. varen gjenutføres og kunne vært deklarert for prosedyren midlertidig innførsel etter vareførselsloven § 4-6 ved innførselen

  • d. varen gjenutføres i andre tilfeller enn nevnt i bokstav a til c og det foreligger særlige grunner

§ 11-1 første ledd skal lyde:

(1) Avgiftssubjektet skal beregne og betale merverdiavgift av merverdiavgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel av varer, jf. skatteforvaltningsloven §§ 9-1 og 9-2. Når andre enn avgiftssubjektet innfører varer, gjelder tollavgiftsloven § 2-3 tilsvarende for plikten til å beregne og betale merverdiavgift. Tollavgiftsloven §§ 2-4, 2-5 og 2-7 om ansvar gjelder tilsvarende for merverdiavgift ved innførsel.

§ 22-1 første ledd annet punktum oppheves.

7. I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjøres følgende endring:

§ 10-5 annet ledd bokstav a skal lyde:
  • a. myndigheter som fastsetter eller innkrever skatt, tollavgift eller andre avgifter, eller som utbetaler erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv., etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp, om grunnlaget for dem og om gjeld, beløp til gode og renter

8. I lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering gjøres følgende endring:

§ 34 annet ledd skal lyde:

(2) Økokrim kan gi opplysninger som er oversendt etter § 26, videre til andre offentlige myndigheter som arbeider med forebygging av forhold som rammes av straffeloven §§ 131 til 136 a. Økokrim kan også gi opplysninger som er oversendt etter § 26 videre til Skatteetaten og Tolletaten til bruk i deres arbeid med skatt, avgift og tollavgift.

Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 86 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.43)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 87 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.01)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Stortinget vil så votera over sakene nr. 2–5 og sak nr. 11 på dagens kart.

Sak nr. 1 var utgreiing frå statsministeren.

Votering i sak nr. 2, debattert 3. mars 2022

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Audun Lysbakken, Grete Wold og Freddy André Øvstegård om lønnsmoderasjon for høytlønnede i staten (Innst. 156 S (2021–2022), jf. Dokument 8:22 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt fem forslag. Det er

  • forslaga nr. 1 og 2, frå Grete Wold på vegner av Sosialistisk Venstreparti

  • forslaga nr. 3–5, frå Tobias Drevland Lund på vegner av Raudt

Det vert votert over forslaga nr. 3–5, frå Raudt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart iverksette lønnsfrys for ledere i staten på Statens lederlønnssystem (SLS) i påvente av fremleggelse av rapporten til utvalget som gjennomgår lederlønn i staten.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel, slik at det legges til grunn at selskaper der staten er majoritetseier, skal følge statens retningslinjer for lederlønn.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bruken av variabel lønn og bonusordninger begrenses, samt at størrelse på pensjonsordninger og sluttvederlag for ledende ansatte på Statens lederlønnssystem (SLS) i staten, foretak og selskaper med statlig eierandel gjennomgås med mål om reduksjoner i samlet godtgjørelse.»

Votering:

Forslaga frå Raudt vart med 97 mot 4 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.04)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta de nødvendige initiativ for å sikre at lønninger og pensjon for ledere og ansatte i statsforvaltningen, statsforetak, heleide statlige selskap og deleide statlige selskap ikke skal være på et høyere nivå enn de ordningene som til enhver tid gjelder for statsministeren.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, sammen med partene i avtaleområdene, innføre lønnstak for ledere i staten på 15 G og lønnsfrys for nåværende ledere med lønninger over dette nivået.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 86 mot 14 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.25)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget som skal gjennomgå lederlønnssystemet i staten, har lagt frem sin rapport.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 3, debattert 3. mars 2022

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsansatteloven m.m. (lovheimel for registrering av verva og dei økonomiske interessene til enkelte statstilsette) (Innst. 162 L (2021–2022), jf. Prop. 224 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Grete Wold sett fram eit forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et lovforslag som pålegger hele statsforvaltningen å etablere en registreringsordning for statsansattes verv og økonomiske interesser».

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 84 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.09)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringar i statsansatteloven m.m. (lovheimel for registrering av verva og dei økonomiske interessene til enkelte statstilsette)

I

I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak blir det gjort følgjande endring:

§ 4 andre punktum skal lyde:

Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister og statsansatteloven gjelder ikke for ansatte i statsforetak.

II

I lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. blir det gjort følgjande endringar:

§ 2 første ledd første punktum skal lyde:

Bestemmelser som etter loven skal fastsettes ved personalreglement, avtales mellom ledelsen for virksomheten og tjenestemannsorganisasjonene i virksomheten som har forhandlingsrett etter lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister.

§ 2 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Et utkast til reglement skal på forhånd forhandles frem mellom de forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner etter lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister § 3 første ledd og det departement som sentralt forvalter statens lønns- og personalforhold.

§ 11 andre ledd skal lyde:

Arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjoner i virksomheten som har forhandlingsrett etter lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister, kan skriftlig avtale tidsbegrenset innleie uten hinder av det som er bestemt i første ledd.

§ 12 første ledd tredje punktum skal lyde:

Arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjoner i virksomheten som har forhandlingsrett etter lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister, skal gjennomføre drøftinger før det treffes beslutning om innleie.

Ny § 39 a i kapittel 6 skal lyde:
§ 39 a Registrering av statsansattes og embetsmenns verv og økonomiske interesser

For å forebygge interessekonflikter, kan en virksomhet fastsette at ansatte i bestemte stillinger skal registrere sine verv og økonomiske interesser dersom det er nødvendig ut fra virksomhetens ansvars- og arbeidsområder og de ansattes stilling eller funksjon. Det skal da også fastsettes hvilke opplysninger som omfattes av registreringsplikten, og hvordan registreringen skal skje.

III

Lova gjeld frå den tida Kongen fastset.

Presidenten: Det vert votert over II Ny § 39 a i kapittel 6.

Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 88 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.34)

Presidenten: Det vert votert over resten av II, I og III.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 3. mars 2022

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 164 S (2021–2022), jf. Meld. St. 37 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Anne Kristine Linnestad på vegner av Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Grete Wold på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

Det vert votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at tildelinger av næringsfremmende midler i urfolksområder skjer på en slik måte at tildelingene ikke kommer i konflikt med retten til kulturutøvelse.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart starte en prosess for å reetablere et krisesentertilbud i de samiske områdene.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.44)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for å videreutvikle desentraliserte utdanninger innenfor ulike fag og samfunnsområder i de ulike samiske områdene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre vart med 62 mot 38 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.01)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Meld. St. 37 (2020–2021) – Samisk språk, kultur og samfunnsliv – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 5, debattert 3. mars 2022

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2020 (Innst. 150 S (2021–2022), jf. Meld. St. 41 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Meld. St. 41 (2020–2021) – Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2020 – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Møtet hevet kl. 16.56.