Presidenten: Presidenten vil foreslå at utviklingsministerens redegjørelse om nordisk samarbeid, som ble holdt i Stortingets møte 31. mars 2022, vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.

Presidenten: Under debatten har Margret Hagerup satt fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve frysvedtaket for behandling av søknader om godkjenning som friskole med videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram eller med særskilt profil.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten har Olve Grotle satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget stiller seg positiv til ein nullvisjon for næringane til havs, og ber om at regjeringa kjem tilbake til Stortinget på eigna måte, slik statsråden har gjort greie for i svaret sitt.»

Forslaget kommer til erstatning for komiteens tilråding.

Presidenten: Under debatten har Geir Jørgensen satt fram tre forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest innen forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022, komme tilbake til Stortinget med en forpliktende plan for å stramme inn praktiseringen av anskaffelsesregelverket når det gjelder næringslivets overholdelse av folkeretten i konfliktområder.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norske tog AS ikke tar i bruk opsjonen på å kjøpe ytterligere 170 tog fra Alstom så lenge sistnevnte har forretninger i strid med de folkerettslige reglene som gjelder i konfliktområder.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norske tog AS ikke inngår nye kontrakter med selskaper som har forretninger i strid med de folkerettslige reglene som gjelder i konfliktområder.»

Presidenten: Det ser ut til at noen stemmer ikke har blitt registrert, så vi tar voteringen på nytt.

Presidenten: Under debatten har Bjørnar Moxnes satt fram to forslag på vegne av Rødt.

Det voteres over forslag nr. 1, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen, norsk liste over personer og institusjoner som skal underlegges norske straffetiltak som konsekvens av Russlands invasjon av Ukraina.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen undersøke muligheten for å fremme norske innspill til EUs sanksjonslister i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

• forslagene nr. 1–3, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 4, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny modell for strømstøtte som setter makspris på 35 øre/kWt opp til 3000 kWt, og 70 øre fra 3000–5000 kWt.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«I strømstønadsloven gjøres følgende endring:

§ 4 annet ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett til stønad og om utvidelse av ordningen til nettkunder som driver landbruksvirksomhet, eller annen næringsvirksomhet. Departementet kan ved forskrift også utforme bestemmelser som omfatter nettkunder registrert som fritidsboliger.»

Forslag nr. 2 lyder:

«I strømstønadsloven gjøres følgende endring:

§ 5 annet ledd skal lyde:

Stønad gis bare dersom stønadsgrunnlaget overstiger 50 øre per kWt eksklusive merverdiavgift i prisområdet hvor kunden er tilknyttet (terskelverdi). For forbruk i desember 2021 til mars 2022 gjelder 70 øre per kWt som terskelverdi.»

Forslag nr. 3 lyder:

«I strømstønadsloven gjøres følgende endring:

§ 5 tredje ledd skal lyde:

Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne stønadssats basert på følgende formel: 1,0 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi). For forbruk i desember 2021 skal stønadssatsen baseres på følgende formel: 0,55 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi). For forbruk i januar til mars 2022 skal stønadssatsen baseres på følgende formel: 0,8 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).»

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 14 forslag. Det er

• forslagene nr. 1–3, fra Tina Bru på vegne av Høyre og Venstre

• forslagene nr. 4 og 5, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 6–9, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 10–12, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

• forslag nr. 13, fra Lan Marie Ngyen Berg på vegne av Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 14, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

Forslag nr. 14 er under debatten omgjort til et oversendelsesforslag og lyder i endret form:

«Det henstilles til regjeringen å fremme forslag for å sikre at vanningslag i jordbruket kommer inn under strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen.»

Presidenten foreslår at forslaget oversendes regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.

Det voteres over forslag nr. 13, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5503		Tilbakebetaling av høy grunnrenteskatt
	70	(Ny) Tilbakebetaling til folk av høy grunnrenteskatteinntekt,bevilges med	-8 400 000 000

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10–12, fra Rødt.

Forslag nr. 10 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning,økes med	2 632 000 000
		fra kr 4 335 588 000 til kr 6 967 588 000

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i henhold til lov om pristiltak om å innføre en makspris på strøm for kunder i Norge og at denne tilsvarer tre ganger konsesjonspris for kraft, slik den beregnes av Olje- og energidepartementet. For 2022 er denne satt til 11,57 øre kWt. Stortinget ber regjeringen kombinere dette med krav om oppdekningsplikt for kraftprodusentene og nødvendig regulering av krafteksporten.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, som et ekstraordinært strakstiltak, innføre en makspris på strøm som skal gjelde alle strømkunder, fra husholdninger og sekundærboliger og frivillige og ideelle organisasjoner til næringsdrivende og bedrifter.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6–9, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag i revidert nasjonalbudsjett 2022 om at alle ideelle organisasjoner, friskoler, folkehøyskoler og menigheter i Den norske kirke, samt idrettslag med idrettsanlegg som varmes opp med gass, får strømstønad med 100 pst. kompensasjon for spotpriser over 50 øre per kWt i snitt i måneden fra og med april 2022 til og med mars 2023.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag i revidert nasjonalbudsjett 2022 om at produsenter med veksthus som benytter gass til oppvarming inkluderes i strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at garasjelag, felles varmesentraler og selskaper som leverer varme til boligselskaper, blir inkludert i strømstøtteordningen.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å inkludere næringsvirksomhet og fritidseiendommer i den etablerte strømstønadsordningen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 4 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
315		Frivillighetsformål
	61	Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser,økes med	400 000 000
		fra kr 250 000 000 til kr 650 000 000

Forslag nr. 5 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	75	Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning,økes med	12 900 000 000
		fra kr 9 200 000 000 til kr 22 100 000 000

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 3, fra Høyre og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	75	Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning,økes med	7 400 000 000
		fra kr 9 200 000 000 til kr 16 600 000 000

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, som en del av evalueringen av strømstøtteordningen, utrede en løsning som innebærer at økt bostøtte som skal kompensere for ekstraordinære økninger i strømprisen, kan målrettes geografisk til de områdene der strømprisene er ekstraordinært høye.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for mindre bedrifter med særlig høye strømkostnader i prisområdene i Sør-Norge.»

Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten: Da blir resultatet at 61 representanter stemte mot og 38 stemte for forslaget fra Høyre og Venstre. – Dermed er forslaget ikke bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende