Stortinget - Møte tirsdag den 7. juni 2022

Dato: 07.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 427 S (2021–2022), jf. Dokument 8:163 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 34 [17:28:07]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Hans Andreas Limi, Frank Edvard Sve og Marius Arion Nilsen om et nytt helhetlig bilavgiftssystem (Innst. 427 S (2021–2022), jf. Dokument 8:163 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke mine kolleger i finanskomiteen for samarbeidet i forbindelse med behandlingen av denne saken.

Forslaget som Stortinget i dag skal ta stilling til, kommer fra representantene Sve, Stordalen, Limi og Nilsen i Fremskrittspartiet. I korte trekk går det ut på å be regjeringen fremme forslag til et helhetlig bilavgiftssystem hvor bl.a. veibruksavgift på drivstoff skal avvikles, bompengegjeld slettes, engangsavgiften fjernes og veiprising avvises.

Gjennom behandlingen i finanskomiteen har det blitt klart at ingen andre partier støtter forslaget fra Fremskrittspartiet. Som det framgår av merknadene fra komiteen, vil forslagene ha svært store økonomiske konsekvenser, uten at det er blitt gjort rede for hvordan dette skal dekkes inn. For eksempel vil det å fjerne veibruksavgiften gi et provenytap på 14 mrd. kr, og å fjerne all bompengegjelden i Norge vil koste 250 mrd. kr. Komiteens flertall viser også til at Torvik-utvalget har fått i oppdrag å gjøre en helhetlig vurdering av bilavgiftssystemet, som flertallet mener det er klokt å avvente.

Helt til sist vil jeg bytte hatt, fra saksordfører til MDG-politiker, og legge til noen egne vurderinger. Når avgiftsinntektene fra drivstoff og motorvogner har gått ned med 6 mrd. kr fra 2013 til 2018, mener jeg at det er en utvikling i feil retning, når vi står midt i en klimakrise. Ja, det er viktig og riktig å sørge for at det lønner seg å kjøpe elbil, men skal vi klare å nå målet om at alle nye biler i 2025 skal være utslippsfrie, må vi også trappe opp avgiftene på fossilbiler langt mer enn det stortingsflertallet har vært villig til å gjøre.

Jeg legger også merke til at Fremskrittspartiet stadig kommer med forslag om å kutte prisene for å kjøre bil, men at det er lite engasjement fra den kanten om å kutte i billettprisene for dem som reiser med tog eller reiser kollektivt. Folk fra alle lag reiser kollektivt, men vi vet også, og undersøkelser viser, at de som har aller minst å rutte med, reiser mest kollektivt. Jeg håper derfor at vi også i denne stortingsperioden kan jobbe for å finne sammen på tvers av partiene for å gjøre det billigere å reise kollektivt, grønt og miljøvennlig.

Helge Orten (H) []: Samlede avgifter fra omsetning og bruk av bil er betydelig redusert de siste årene, i første rekke som en følge av avgiftsfritaket på elbiler, men også fordi det er gjort andre tilpasninger i avgiftssystemet. En betydelig del av nybilsalget er nå elbiler, og bilprodusentene legger om sin produksjon fra bensin- og dieselbiler til lav- og nullutslippsløsninger, slik at de fleste nye modeller er rene elbiler eller hybride løsninger. Dagens bilavgiftssystem er ikke bærekraftig. Det er derfor nødvendig med en helhetlig gjennomgang av bilavgiftssystemet. Regjeringa Solberg tok initiativ til en slik gjennomgang, og skatteutvalget vil også komme tilbake med forslag til innretning av bilavgiftssystemet.

Det er spesielt krevende å finne en god løsning for hvordan bruksrelaterte avgifter skal innrettes. Dagens avgifter, veibruksavgiften og CO2-avgiften, er knyttet til drivstofforbruket. Når en stadig større del av bilparken går på el, er det ikke en framtidig, bærekraftig løsning. Det er også grunnen til at vi mener det er fornuftig å utrede andre former for veiprising – ikke fordi det nødvendigvis skal være et redskap for å kreve nye avgifter eller mer avgifter, men for at det skal gi grunnlag for et mer rettferdig avgiftssystem basert på ny teknologi. Så får utredningen vise hvilke løsninger som kan være aktuelle, før det trekkes en konklusjon.

Forslagene om å fjerne dagens bilrelaterte avgifter er et budsjettspørsmål og bør behandles i de ordinære budsjettene. Det samme gjelder brukerbetaling på ferge. I tillegg vil det være fornuftig å avvente skatteutvalgets vurderinger før det gjøres vesentlige endringer i bilavgiftssystemet.

Forslagsstillerne ønsker også å slette bompengegjelden og at ingen framtidige veiprosjekter skal delfinansieres med brukerbetaling. Bompenger har blitt en viktig del av finansieringen av mange veiprosjekter og har bidratt til at flere prosjekter har blitt realisert betydelig tidligere – med de samfunnsgevinstene det har. Høyre vil følge det opplegget Solberg-regjeringa la til grunn i Nasjonal transportplan for 2022–2033, også når det gjelder bompenger.

Det er behov for å gjøre endringer i bilavgiftssystemet, i første rekke fordi bilparken endrer seg; dagens system er ikke tilpasset den omstillingen vi står midt oppe i. Samtidig er vi tydelige på at 2025-målet skal nås, og at innretningen og nivået må tilpasses ut fra det perspektivet.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Først vil jeg takke saksordføreren for en god redegjørelse for saken. Jeg kommer ikke til å gå inn på de enkelte forslagene i representantforslaget. Jeg bare nøyer meg med å konstatere at flere av forslagene innebærer reduserte inntekter og økte utgifter i milliardklassen og slik sett har betydelige budsjettkonsekvenser. Slike betydelige endringer bør behandles gjennom de ordinære budsjettrundene i Stortinget og ikke gjennom representantforslag.

Som saksordføreren redegjorde for, jobber Torvik-utvalget med framtidens skatte- og avgiftssystem. De skal også gjennomføre en helhetlig vurdering av bilavgiftssystemet. Senterpartiet synes det er fornuftig å avvente utvalgets anbefalinger og vil derfor stemme imot forslagene i representantforslaget.

Senterpartiet jobber for et samfunn med små forskjeller og vil redusere avgiftsnivået, siden avgiftene er like uansett hvor mye man tjener, og derfor rammer dem som har lavest inntekt, mest. Vi ser at det i kampen for å redusere klimagassutslippene kan være nødvendig å bruke avgifter for å påvirke folks handlingsmønster. Men på veien dit må vi ikke glemme hvordan Norge henger sammen. Norge er et land med store avstander, og mange steder finnes det ikke klimavennlige alternativer til bilen. Vi er imot å øke avgiftene til dem som ikke har alternativer.

Senterpartiet er opptatt av dem som bor ytterst, og i den forbindelse vil jeg vise til at regjeringen i statsbudsjettet for inneværende år fikk gjennomslag for reduksjon i fergetakstene. Til punktet om brukerbetaling på ferger bør vi derfor nevne at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett følger opp denne satsingen med å foreslå å øke bevilgningene til gratis ferger for fergesamband med lite trafikk og til øyer og samfunn uten veiforbindelse til fastlandet. Dette åpner for at mange fergesamband over hele landet kan bli gratis allerede fra 1. juli. Dette er et tiltak som kommer vanlige folk – og særlig dem som bor ytterst – til gode, og som er en direkte oppfølging av Hurdalsplattformen og en videreføring av satsingen i statsbudsjettet for 2022.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Takk til saksordføreren for arbeidet med dette viktige representantforslaget – bare så synd at konklusjonen i flertallets innstilling blir så til de grader politisk feil. Komiteens flertall viser til at statens inntekter fra drivstoff og motorvogner har blitt redusert siden 2013. Hovedsakelig skyldes dette økende andel elbiler, men likevel betalte altså norske bilister i fjor, i 2021, nesten 54 mrd. kr i direkte avgifter og bompenger, i tillegg til andre ordinære skatter og avgifter de samme personene innbetalte til stat, fylke og kommune. Norske bilavgifter er i verdenstoppen, og dessverre har vi nå en regjering som sammen med SV øker avgiftene ytterligere. Bare i 2022 ble bilavgiftene økt med over 1 mrd. kr, noe som bl.a. rammet 20 000 personer som ventet på levering av ny hybridbil i 2022, og det varsles ytterligere økning i 2023.

Fremskrittspartiet vil ha et nytt system for bilavgifter, som er teknologinøytralt og har langt færre særavgifter enn i dag, for bilen er vårt viktigste og mest fleksible transportmiddel og ikke først og fremst et skatteobjekt, slik det har vært i Norge gjennom mange, mange tiår. Ny, effektiv teknologi må premieres i avgiftssystemet. Prinsippene for et nytt avgiftssystem må behandles på selvstendig grunnlag og ikke som en del av en årlig budsjettprosess. Derfor blir flertallets avvisning av våre forslag med henvisning til manglende inndekning lite relevant. Det er snarere en bekreftelse på at flertallet ikke ønsker å redusere bilavgiftene, men tvert om øke dem, slik det ble foreslått i statsbudsjettet for 2022 av både den tidligere og den nye regjeringen.

Dagens bilavgifter gir en rekke dobbeltbelastninger for bilistene ved kjøp og bruk. Komiteens flertall viser til at utfasing av vektkomponenten vil favorisere tyngre kjøretøy med høye utslipp, men det trenger ikke være noen sammenheng mellom vekt og utslipp. I tillegg belastes utslipp med CO2-avgift både i engangsavgiften og gjennom bruk fordi man betaler CO2-avgift og veibruksavgift på drivstoff. Det finnes mange eksempler på det samme, og derfor er det helt nødvendig med en opprydding.

Så er det ganske interessant at komiteens flertall mener det ikke er mulig å bygge infrastruktur i Norge uten en skyhøy bompengebelastning. Det er ganske oppsiktsvekkende, spesielt når vi ser debatten som foregår i Oslo om Oslopakke 3 og finansiering av bl.a. Fornebubanen. Det systemet er ikke bærekraftig, og vi bør klare det samme i Norge som de klarer i våre naboland.

Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Hans Andreas Limi har teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Inntektene til staten fra bilrelaterte avgifter går ned år for år. Så er det mange elementer i representantforslaget fra Fremskrittspartiet, bl.a. det med bompengegjeld. Det er jo litt interessant å huske hva Fremskrittspartiet prioriterte da de var i regjering. I perioden 2014 til 2020 økte lånegjelden fra 43 mrd. kr til 63 mrd. kr. Det var det man prioriterte da man hadde makten og mulighet til å påvirke – da økte man bompengegjelden.

Denne regjeringen har noen ting som vi har vært veldig tydelig på. Vi ønsker å redusere ferjeprisene, og det har vi også prioritert i de ordinære budsjettprosessene – ikke bare i Dokument 8-forslag – slik at det blir virkelighet. For eksempel har vi satt av penger til at alle ferjepriser nå går ned med 30 pst., og det blir også innført gratisferjer fra sommeren av, i samsvar med de vi sa og det vi har prioritert.

Slik vil det også være for bilavgifter generelt. Vi har redusert veibruksavgiften sammenlignet med det budsjettet vi overtok fra Høyre, for vi mente at det var riktig. Vi har også økt pendlerfradraget kraftig ved bruk av bil, tog eller annen type reise for dem som har behov for mye transport i forbindelse med jobb, for vi mener at det var en riktig prioritering. Vi har også redusert trafikkforsikringsavgiften for å redusere kostnaden ved å ha bil.

Det som er vår totale prioritet til slutt, vil komme i de årlige budsjettene, og det er skatte- og avgiftspolitikken som skal legge til rette for at folk som har lavere og middels inntekter – altså opp til 750 000 kr, som er en ganske høy inntekt – skal oppleve at de får en skatte- og avgiftslette. Vi kommer til å gjøre flere og ulike grep som også skal gjøre at det ikke blir for dyrt å transportere seg rundt i Norge, f.eks. det vi nå gjør med ferjer, som bør glede mange her i salen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Finansministeren tok en liten runde tilbake til Fremskrittspartiets tid i regjering og utviklingen i bompenger. Til det er det å si at vi bygde vesentlig mer infrastruktur, og vi reduserte bompengeandelen. Nå er signalene fra regjeringen at man skal bygge mindre vei i forhold til det som har vært ambisjonsnivået tidligere. Men det som varsles i revidert, er en ytterligere økning i bilavgiftene i tillegg til det som ble gjennomført i budsjettet for 2022. I fjor innbetalte bilistene – inklusive bompenger – nesten 54 mrd. kr til staten.

Synes finansministeren det er et rimelig nivå å kreve inn fra bilistene i tillegg til det de betaler i ordinære skatter og avgifter?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det regjeringen har signalisert, er at den ønsker å ha en mer kritisk gjennomgang av hva vi får ut av pengene i ulike store, statlige byggeprosjekter og vei- og jernbaneprosjekter, og se om vi kan bruke pengene bedre og spare kostnader.

Et eksempel er prosjektet vi gikk inn i med regjeringskvartalet. Vi har brukt mye tid på å gå gjennom det og har vedtatt kostnadsreduksjoner på mellom 4 og 5 mrd. kr. Vi kommer til å gå videre med den typen prosjekter også på samferdsel for å se hvordan vi kan spare penger, sånn at vi får mest mulig ut av skattepengene til folk. For det er om å gjøre at skattenivået skal være lavest mulig, og at en skal få mest mulig ut av det.

Når det gjelder den varslede endringen i revidert nasjonalbudsjett, er den at en skal betale moms på dyre elbiler – ikke på vanlige elbiler, men på de dyreste elbilene. Vi mener det er en god ting å bidra hvis man har mulighet til å kjøpe seg en såpass dyr elbil.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Heldigvis er ikke regjeringskvartalet finansiert med bompenger. Det tror jeg vi skal være veldig glade for. Men det er mye infrastruktur i dette landet som finansieres med en veldig høy bompengeandel. Det er ikke bare veier og veiprosjekter, det er også en veldig høy andel som går til finansiering av kollektivtrafikk.

Når finansministeren viser til det som varsles om moms på elbiler til neste år, er det ytterligere tiltak for å øke bilavgiftene. Uavhengig av om det rammer elbiler eller andre typer biler, går altså bilavgiftene ytterligere opp.

Da gjentar jeg spørsmålet: Mener finansministeren virkelig at 54 mrd. kr, som ble innbetalt i fjor, ikke er nok? Mener finansministeren at bilistene i Norge skal måtte betale enda mer i form av direkte skatter og avgifter for å bruke bil i hverdagen? Ikke minst vet finansministeren at den er et svært viktig fremkomstmiddel i distriktene.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det riktige tallet på bilrelaterte avgifter er ca. 40 mrd. kr.

Så tilbake til diskusjonen om moms på dyrere elbiler: Jeg mener at det er riktig. Hvis man kjøper en dyrere elbil, skal man betale moms på beløpet over 500 000 kr. Man skal få momsfritak for beløpet under 500 000 kr, men over tid mener jeg at det er korrekt, akkurat som at folk betaler moms hvis de kjøper seg en sykkel eller andre ting.

Vi må ha noen inntekter til fellesskapet som vi kan bruke til f.eks. å finansiere gratis helsevesen, gratis skole og andre viktige tiltak. At man da betaler moms på den dyreste delen av elbilen, mener vi er et riktig bidrag til fellesskapsfinansieringen. For noen måter skal vi finansiere det på, og da mener vi at de som har de dyreste elbilene, også bør kunne betale moms.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg fikk fortsatt ikke svar på spørsmålet mitt om nivået og hva finansministeren synes om det. Jeg fikk en korreksjon. Det er riktig med 40 mrd. kr, men i tillegg kommer bompengene, og da er vi på 54 mrd. kr. Da må jeg bare konstatere at i og med at finansministeren ikke svarer på det, synes han å være rimelig fornøyd med nivået og mener det er akseptabelt.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er det eldste trikset i boka å konkludere på andres vegne. Jeg må bare si at hvis man ser på både det som regjeringen har gjort, og det vi skriver i regjeringsplattformen, er det at vi ønsker å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket for folk med vanlige og middels inntekter, det vi definerer som inntekter opp til 750 000 kr. Vi er også veldig opptatt av avgiftsdimensjonen, for den har ikke en fordelingsprofil. Derfor var en av de tyngste prioriteringene regjeringen gjorde i fjor høst, å redde avgiften på strøm med 2,9 mrd. kr. Det kommer også nye avgiftsgrep framover, for vi er opptatt av at vi hele tiden må tenke på hvordan vi skal treffe folk og hjelpe folk som har vanlige og middels inntekter, til å få trygghet rundt sin hverdag.

Det er også viktige grep som gjøres f.eks. på kunnskapsministerens og forsknings- og høyere utdanningsministerens områder, ved at man får lavere barnehagepris, billigere SFO og andre ting som kan hjelpe folk i hverdagen.

Presidenten: Replikkskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 34.

Votering, se onsdag 8. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel