Helge Orten (H) [10:08:20]: Jeg registrerer at finansministeren går 100 år tilbake i tid for å finne eksempler. Hvis man går to–tre år tilbake i tid, hadde vi den samme diskusjonen om havbruksskatt, og da endte vi opp med å vedta en produksjonsavgift, som også Senterpartiet stilte seg bak. Det var et bredt kompromiss. Det var også et resultat av den diskusjonen vi hadde om problemstillingen med grunnrenteskatt for havbruk. Vi har nå et annet forslag på bordet. Næringen selv har sagt at de kan bidra noe mer. Vi er også innstilt på at næringen kan bidra noe mer i skatt, men samtidig må det gjøres på en måte og med en modell som ikke er skadelig, og som ikke påvirker denne næringen og arbeidsplassene langs kysten negativt. Derfor er spørsmålet mitt fremdeles: Er finansministeren villig til å vurdere andre modeller slik at vi kan oppnå et grunnlag for et bredt forlik i Stortinget?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:09:14]: Dette var en utredning som startet med at tidligere statsminister Erna Solberg og tidligere finansminister Siv Jensen satte ned et havbruksutvalg. De vurderte ulike modeller. Det utvalget mente at man skulle ha en overskuddsbasert skatt. Det var det de konkluderte med. Da Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom i regjering, mente vi at den modellen som var skissert, ikke ga nok tilbake til våre lokalsamfunn, til kystfylkene, og vi mente man ikke tok nok hensyn til at vi ønsket en mangfoldig oppdrettsnæring og både store og små oppdrettsselskaper. Derfor laget vi en revidert modell som tok flere lokale hensyn. I proposisjonen som vi har lagt fram, har vi vurdert avgiftsbelegging, men det har så mange negative bivirkninger for næringen over tid. Så vi mener det er riktig å ha en overskuddsbasert skatt – skatt på det overskuddet man har når overskuddet er større enn 70 mill. kr. Det er et ganske stort bunnfradrag, men ved overskudd over 70 mill. kr mener vi man bør ha en overskuddsbasert skatt.

Helge Orten (H) [10:10:27]: Jeg registrerer at finansministeren holder fast ved sin modell, til tross for at både næringen og andre – og opposisjonen på Stortinget – har pekt på at det finnes andre alternativ. Det ser ut til å være en del av et mønster. Det siste året har vi fått nye skatter, økte skatter, midlertidige skatter og uavklarte, midlertidige skatter. Samtidig har vi ventet på skatteutvalget, som har kunnet gi grunnlag for å se helheten i skattesystemet vårt. Mange skatter har vært innført med tilbakevirkende kraft og uten å avklare hva bedriftene faktisk skal betale.

Dette er helt nye måter å drive politiske prosesser på. Det har skapt usikkerhet og politisk risiko. Det er også et brudd på hvordan vi gjør større systemendringer i skattesystemet i Norge, med gode prosesser og brede forlik.

Synes finansministeren de politiske prosessene rundt skatteendringer har fungert svært godt, og at dette er framgangsmåten vi kan forvente fra regjeringa også framover?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:11:16]: Nå driver representanten Orten og plukker litt her og der, og bruker bl.a. skatteutvalget. Det er interessant at lederen av skatteutvalget senest i går skrev en omfattende kronikk der han nettopp anbefalte den modellen som regjeringen har laget, og at også i skatteutvalget, som Orten selv velger å løfte fram, støttes den modellen som regjeringen har laget. De mener at den burde vært litt strammere. Deres anbefaling er egentlig at man ikke burde hatt bunnfradraget, og at det burde vært høyere beskatning, men regjeringen vært opptatt av å ta hensyn at vi skal ha en mangfoldig næring.

Hvis man skulle legge skatteutvalgets anbefalinger til grunn, burde vi laget en enda strammere modell enn den vi har foreslått. Vi ønsket nettopp at det skal være overskuddsbasert, at det skal være trygt, og at det skal være forutsigbart, men at det også skal være et bunnfradrag som gjør at vi kan ha en mangfoldig næring. Vi har også ønsket at lokalsamfunn skal sitte igjen med mer enn det de to utvalgene i utgangspunktet har tatt til orde for.

Helge Orten (H) [10:12:20]: Skatteutvalget har også gjort noen vurderinger av at hvis en øker noen skatter, bruker en det provenyet til faktisk å redusere andre skadelige skatter, f.eks. formuesskatt eller andre typer skatter på næringslivet. Det er ofte en skatteveksling, så det er heller ikke nødvendigvis mulig å plukke enkeltelementer ut av skatteutvalgets forslag og ta det til inntekt for egen politikk, annet enn at vi egentlig burde greie å se helheten i skattesystemet.

Statsministeren og finansministeren har nå sagt at skattetrykket skal ligge fast, og da har jeg et par enkle ja/nei-spørsmål: Er det medregnet de midlertidige skattene, f.eks. den midlertidige arbeidsgiveravgiften? Ja eller nei? Det er enkelt å svare på det. Og er det med eller uten grunnrenteskatten på havbruk? Ja eller nei?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:13:05]: Representanten Orten er igjen innom at jeg løfter fram skatteutvalget. Det var representanten som løftet fram skatteutvalget og brukte det som et argument for en færøysk modell, som begge utvalgene er imot fordi det er en dårlig modell som vil skape mindre forutsigbarhet – og ikke gi de fradragsmulighetene for næringen, heller. Jeg tror at når Høyre setter seg ned og legger bort slagordene fra landsmøtet, ser de at den modellen som handler om overskudd, er bedre enn en stor produksjonsavgift.

Det er viktig at det samlede skattetrykket for personinntekt i Norge har gått ned med denne regjeringen. I overkant av 80 pst. har fått lavere eller lik inntektsskatt, fordi vi har prioritert det. Spesielt i de tidene vi vært igjennom nå, der den høye prisveksten har rammet folk med lave og middels inntekter, har vi gjort det, og vi har ment at det er viktig at de som har de aller høyeste inntektene, de aller høyeste formuene, må betale lite grann mer fordi de har sterkere rygg til å bære de utfordringene samfunnet står overfor. Så det er en politisk prioritering at vi har prioritert vanlige arbeidsfolk.

Helge Orten (H) [10:14:08]: Jeg registrerer at det ikke er noe svar på hva utsagnet om at «skattetrykket skal ligge fast» egentlig betyr, om det involverer de midlertidige skatteendringene, eller om det ikke gjør det, eller om det er inklusiv de nye grunnrenteskattene. Det får vi kanskje ikke svar på.

Men siden finansministeren også var innom Høyres landsmøte, har jeg tenkt å ta en liten visitt innom Senterpartiets landsmøte. Der ble det sagt noe sånt som at det samlede skattenivået for norsk næringsliv skal reduseres, og landsmøtet vedtok også at man burde redusere skatten på arbeidende kapital, eller formuesskatten. Er finansministeren enig med Senterpartiets landsmøte i at skattetrykket har blitt for høyt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:14:52]: Regjeringen la før jul fram flere forslag til grep som også ble vedtatt, men som Høyre gikk imot, for de næringene som har hatt spesielt store utfordringer. For eksempel foreslo regjeringen å redusere avgiftstrykket for norsk anleggsbransje og fikk flertall sammen med SV. Av en eller annen grunn mente Høyre at norsk anleggsbransje ikke har hatt noen store utfordringer, så de ønsket å øke avgiftstrykket. Vi gjorde også endringer på formuesskatten på driftsmidler i selvstendige selskap, fordi vi så at der har de spesielle utfordringer. Vi har også gjort endringer i formuesskatten.

Poenget er at da vi gjorde hovedprioriteringen, mente vi at f.eks. kraftsektoren, som fikk økte skatter i fjor, hadde rygg til å tåle en høyere skatteregning. Det var de som tok den store, ekstra skattebelastningen. Den linjen valgte også Høyre å legge seg på, for man så at noen bransjer i Norge har hatt veldig, veldig høye inntekter på grunn av prisene som har vært. At de skal betale mer, mener jeg er rett og rimelig, og vi har brukt de pengene på skattekutt til folk som ikke har hatt så høy vekst i sin inntekt.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:16:10]: I går kom regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk. Det forslaget har, for å si det forsiktig, ikke skapt noen begeistring eller trygghet langs kysten, verken blant arbeidsfolk, leverandørindustri, servicenæring eller oppdrettsselskaper. Finansministeren og statsministeren brukte hele gårsdagen på å overbevise oss alle om at dette er en såkalt næringsvennlig skatt. Noen av oss har kanskje tungt for det, men hvordan en ekstra beskatning på 35 pst. på overskudd – fra 22 pst. til 57 pst. – er næringsvennlig, er vanskelig å forstå, særlig når staten putter sugerøret sitt ned der 80 pst. av profitten skapes, mens der 80 pst. av investeringene skjer, på land, får man ikke tilsvarende fradrag. Hva tror finansministeren er grunnen til at næringslivet selv ikke har kjøpt regjeringens retorikk om at det er en næringsvennlig skatt? Er det noe de ikke har forstått, som Vedum forstår?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:17:14]: Jeg vil ikke tillate meg å si at Bjørnstad har tungt for det, men jeg kan nevne at hans tidligere partileder, Siv Jensen, var den som satte i gang utvalget om en ny havbruksskatt, og at også hun gikk ut før jul og sa at hun syntes det var bra at denne regjeringen gjorde det vi nå gjør, og støttet en grunnrenteskatt på havbruk. Så hun har i hvert fall ikke tungt for det, og det er veldig bra. Hun var også tydelig i sin tale.

Så har regjeringen vært opptatt av en ting til, og det er at vi skal sørge for å gi et bunnfradrag, vi skal ha en mangfoldig næring. Vi har vært opptatt av å sørge for at lokalsamfunn langs kysten skal sitte igjen med mer penger, at de som setter av areal, skal sitte igjen med mer, for det er klassisk senterpartipolitikk og arbeiderpartipolitikk at også de lokalsamfunnene som setter av areal, skal ha en større del av gevinsten. Det er den norske modellen. Og vi har vært mer opptatt av at f.eks. pendlere og andre grupper får avgiftslette, for de har ikke hatt så lette tider, og de har ikke hatt så store overskudd som man har hatt i deler av norsk oppdrettsnæring.

Sivert Bjørnstad (FrP) [10:18:18]: Finansminister Siv Jensen la forslaget i skuffen, og det er finansminister Vedum som har tatt det opp. Det er ingenting som tyder på at denne skatten er så næringsvennlig som statsministeren og finansministeren sier. Det er heller ingenting som tyder på at den er så næringsvennlig at den vil bringe tilbake 40–45 mrd. kr i investeringer som var blitt fryst siden september, da regjeringen slapp bomben om grunnrenteskatt. Det er heller ikke sånn at det er oppdrettsnæringen som først rammes av denne skatten. Det er selskaper tidligere i verdikjeden, leverandørindustrien, servicenæringen og ikke minst bygge- og anleggsnæringen, Norges største og viktigste distriktsnæring. Regjeringen har tidligere antydet at denne skatten vil gi et proveny på 3,5–4 mrd. kr. Investeringer tilsvarende 40 mrd. kr tilsvarer mange tusen årsverk og stor verdiskaping, og det å ikke investere disse 40 milliardene vil bety tilsvarende skatte- og inntektstap for staten. Kan finansministeren anslå hvor mye staten taper på at disse investeringene skrinlegges?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:19:23]: De fem største selskapene, som er ca. halvparten, er på utenlandske hender, og de har ca. 60 pst. av volumet. Vi ser jo at de selskapene har store overskudd, for de er flinke. Vi mener at det er riktig at de selskapene, der altså halvparten har utenlandske eiere, skal bidra mer tilbake til det norske fellesskapet. Det er f.eks. Mowi, der John Fredriksen er en av de store eierne, som har flyttet til Kypros for å betale lite skatt. Vi mener det er riktig at hans selskap også skal bidra mer tilbake til det norske fellesskapet, at Karlsøy skal få mer, nettopp fordi de samfunnene trenger det. Dette er en politisk prioritering. Det er en samfunnskontrakt i Norge at hvis du har veldig store overskudd, skal du bidra mer, og det har tjent Norge godt. Deler av norsk havbruksnæring har hatt veldig store overskudd, og da må man dele av det overskuddet. De skal sitte igjen med mer penger, selvfølgelig, men også Norge skal sitte igjen med mer penger, og lokalsamfunnet skal sitte igjen med mer penger. Derfor er det godt at det ikke er Fremskrittspartiet som styrer dette, for da ville det være få som hadde fått, men nå skal mange få.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:20:40]: Finansministeren snakker godt om viktigheten av at de som har mye, er nødt til å bidra mer til fellesskapet. Gjennom havbruksnæringen har vi sett at den har gitt opphav til noen av de største private formuene i Norge, egentlig basert på ressurser som tilhører fellesskapet og lokalsamfunn langs hele kysten.

I grunnrenteskattforslaget som ble presentert fra regjeringen i går, ligger det inne et bunnfradrag på 70 mill. kr. Det som er utfordringen med et bunnfradrag, er at nettopp de store havbruksselskapene vil kunne få et insentiv til å organisere seg vekk fra å betale grunnrenteskatt. Allerede hører vi fra både selskaper og advokater at det er et arbeid som er på gang. Er finansministeren trygg på at det som ligger i proposisjonen fra regjeringen, er tilstrekkelig for å unngå at selskaper vil organisere seg vekk fra å betale grunnrenteskatt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:21:44]: Når man innfører nye ting, kan det selvfølgelig alltid være tilpasningsutfordringer. Det må man også være bevisst på her. Vi har gått veldig grundig inn i det i proposisjonen, og i lovforslagets § 19-3 er det veldig godt redegjort for det – på side 90 i proposisjonen. Så det er en veldig klar og tydelig innramming. At noen kan finne et eller annet smutthull, kan vi aldri garantere for, men hele målet er at man ikke skal kunne det. Målet med et bunnfradrag er nettopp å ha en mangfoldig næring. Vi ser at det i løpet av det siste året har blitt en veldig eierkonsentrasjon. Det er noen få eiermiljøer med en stadig høyere utenlandsk andel, og noe av fordelen i Norge har vært at vi har hatt et spredt eierskap. Derfor har vi gjort det grepet som Torgeir Knag Fylkesnes har snakket om når det gjelder en verdsettelsesrabatt på formue, fordi man ser at det grepet som forrige statsråd Sanner foreslo, ble for hardt for mange av de mindre oppdrettsselskapene. Vi gir da en rabatt på 50 pst., som jeg har opplevd at SV i Troms har vært opptatt av.

Ane Breivik (V) [10:22:55]: Jeg hører finansminister Vedum invitere Stortinget til et bredt forlik om lakseskatten i såkalt norsk tradisjon for å sikre forutsigbarhet for næringen. Selv om forutsigbarhet i skatte- og avgiftstrykket ikke nødvendigvis kan sies å være et kjennetegn ved denne regjeringen, tror jeg ham på det. Jeg observerer også at regjeringen har justert ned satsen til 35 pst., mens deres budsjettpartner, SV, ønsker en sats på 48 pst.

Hvis Stortinget nå slutter seg til et forlik om lakseskatten, kan finansministeren garantere at satsen ikke blir forhandlet opp på et senere tidspunkt, i ordinære budsjettrunder, slik andre skatter og avgifter har blitt gjennom denne perioden?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:23:48]: Jeg synes den linjen Venstre valgte å ha i går, er veldig konstruktiv. De har også vært en del av en stolt tradisjon, hvis en går tilbake til diskusjonen om norsk vannkraft og historien om hvordan en skulle fordele inntektene fra den. Så det synes jeg var veldig konstruktivt.

Det som er litt spesielt med denne skatten kontra andre skatter, er at det er en såkalt kontantstrømskatt og at en også får fradrag. Hvis en har en skattesats på 35 pst., får en fradrag hvis en gjør investeringer i den såkalte sjøfasen. Derfor vil det være spesielt problematisk å justere skattesatsene opp og ned, for det har både en oppside og en nedside. Når man gjør investeringene, tar staten et medansvar for at man får det direktefradraget, og så tar staten en mergevinst når man får utbytte. Det er styrken ved denne skatteformen. Det gjør også at det er en skatteform hvor en ikke bør endre skattesatser, for det bør være mest mulig forutsigbart og stå seg over flere stortingsperioder.

Ane Breivik (V) [10:24:48]: Jeg registrerer at statsråden i replikkordvekslingen med representanten Helge Orten tidligere i dag, ikke ville svare på hvorvidt han delte synspunktene til sin egen nestleder, og for så vidt også sitt eget parti, når det gjelder det samlede skatte- og avgiftsnivået. Samtidig vet vi at regjeringen etter alle solemerker kommer til å gjøre opp sitt budsjett med SV.

Er finansministeren villig til å garantere for at han vil følge opp sitt eget partis vedtak og sikre at skattenivået ikke vil økes ytterligere i budsjettrunden til høsten?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:25:28]: Statsministeren og jeg ble intervjuet i Verdens Gang etter budsjettkonferansen på Klækken hotell, der vi nettopp pekte ut den veien regjeringen mener er riktig i skattepolitikken. I fjor mente vi det var riktig at kraftselskapene måtte betale mer, ikke minst fordi de hadde så store ekstrainntekter på grunn av skyhøye strømpriser. De måtte også betale mer gjennom høyprisbidraget fordi kostnadene økte så mye på grunn av krigen i Ukraina. Vi har sagt at høyprisbidraget skal fases ut. Det har vi også varslet Stortinget om.

Når det gjelder bedriftsbeskatningen, som jeg har merket meg at både Høyre og Rødt har argumentert for at skal økes, har vi vært tydelige og sagt at vi ønsker en stabilitet i bedriftsbeskatningen på 22 pst. i denne perioden. Men det har vært riktig at en del enkeltnæringer – spesielt vannkraftnæringen – har måttet betale mer, med de høye prisene som har vært det siste året.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:30:47]: Det handler om langt mer enn ordinær prisvekst. Det handler om en bevisst nedprioritering av politiet som ble vedtatt med åpne øyne i statsbudsjettet for inneværende år, og som Fremskrittspartiet advarte sterkt imot. Vi var det eneste partiet som faktisk foreslo å styrke politiet, og vi foreslo det i hundremillionersklassen: flere hundre millioner kroner til ekstra styrking av politiet.

Arne Johannessen, tidligere leder i PF som vi alle bør kjenne, har uttalt til Politiforum: «Politibudsjettet 2023 er det dårlegaste sidan 2005.» Han må altså lete langt tilbake – forbi Solberg-regjeringen, forbi Stoltenberg II-regjeringen. Han må lete helt tilbake til Bondevik II-regjeringen for å finne et budsjett som er like dårlig. Den gang reddet Fremskrittspartiet budsjettet i revidert med 500 mill. kr ekstra.

Lever justisministeren godt med at man må lete tilbake til Bondevik-regjeringen for å finne sammenligningsgrunnlag?

Statsråd Emilie Mehl [10:31:56]: Jeg vet ikke om representanten har fått det med seg, men vi er i en dyrtid. Vi er i en veldig krevende tid på grunn av bl.a. krigen i Ukraina, som har ført til høy prisvekst som rammer både politiet og andre virksomheter. Kriminalomsorgen har trange budsjettrammer på grunn av det. Som jeg sa, er derfor de signalene vi har kommet med, og kom med tidlig i 2023, veldig viktige. Det er viktig at vi kan opprettholde det aktivitetsnivået som Stortinget la til grunn da budsjettet ble vedtatt, for forutsetningene har endret seg veldig mye etter det. Forrige regjering – under Erna Solberg i åtte år, delvis sammen med Fremskrittspartiet – valgte bl.a. å legge inn årlige kutt gjennom en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Man gjennomførte en enorm politireform uten å finansiere den tilstrekkelig, og politiet var i en krevende situasjon. Vi har gått i en annen retning og bevisst prioritert opp politiet i våre budsjetter.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:32:56]: Jeg tror det er på tide at Senterpartiet legger til side retorikken de brukte i opposisjon. Det er et faktum at den forrige regjeringen, med Fremskrittspartiets ledelse i Justisdepartementet, sørget for en historisk oppbygging av norsk politi. Vi hadde et mål om å nå to politistillinger per tusen innbyggere. Så den historiefortellingen holder ikke mål, særlig når vi sammenligner med realitetene, som uttrykkes ganske klart når vi må tilbake til Bondevik II for å finne noe å sammenligne dette med. Det er altså et problem når politiet opplever – i forrige uke fikk vi det rapportert – en nedgang i tillit. Det er i hovedsak på grunn av at saker blir henlagt, som igjen skyldes manglende ressurser til å etterforske og manglende ressurser til å ivareta sikkerheten til folk flest. Hvordan kan justisministeren leve med at regjeringen bidrar til å svikte tilliten til politiet?

Statsråd Emilie Mehl [10:34:00]: Nå er det sånn at Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok det politiet som Høyre og Fremskrittspartiet hadde styrt i åtte år, for drøyt ett og et halvt år siden. Så hvis representanten er bekymret for at saker blir henlagt, at kapasiteten er for lav, burde man kanskje ha planlagt bedre for det da man selv satt i regjering. Vi har ønsket å gå i motsatt retning av det Høyre og Fremskrittspartiet gjorde, og styrke politiets tilstedeværelse i hele landet. Etterforskningskapasiteten er det behov for å gjøre tiltak på, f.eks. knyttet til alvorlige overgrep og vold mot barn. Vi ser at det er for høy turnover på etterforskere. Det er mange ting det er viktig for denne regjeringen å gjøre noe med.

Det har også vært mange nye oppgaver for politiet knyttet til håndteringen av krigen i Ukraina. Derfor la vi inn en særskilt styrking av politiet og PST på våren i fjor. Det har vært veldig viktig for å løse den krevende situasjonen vi står i nå. Og så blir det altså viktig å komme tilbake i RNB med justering av prisveksten.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:35:02]: År for år med Fremskrittspartiet i regjering styrket vi politiet. Det er et faktum – les statistikkene; les tallene. Det er et faktum.

Nå snakker vi om et politibudsjett som svikter i størrelsesorden 847 mill. kr. Vi er i en helt annen klasse enn alt vi har diskutert tidligere. Dette er alvorlig, og det er noe vi hører fra hele landet, også i distriktene. Litt av problemet er vel at istedenfor å sørge for at politiet får de midlene de trenger til å løse sitt oppdrag, har man valgt å detaljstyre. Man skryter voldsomt av at man skal opprette ni nye tjenestesteder, som i realiteten er alt Senterpartiet har lovet før valget. Men resultatet av det er at det må kuttes andre plasser i politiet for å få på plass de stillingene, for å opprette de nye lensmannskontorene.

Ser ikke justisministeren at det er helt håpløst at man i en tid med trange rammer i tillegg skal detaljstyre i den grad som hun og hennes regjering gjør?

Statsråd Emilie Mehl [10:36:08]: Politibudsjettet er på over 20 mrd. kr. I 2023 har regjeringen fortsatt prioriteringen av styrking av lokale tjenestesteder. Vi har bl.a. sagt at vi skal opprette ni nye tjenestesteder. Det er viktig for mange steder i Norge. Det er viktig her i Oslo, på Mortensrud, hvor vi skal opprette et nytt tjenestested, bl.a. fordi det har vært mye gjengkriminalitet. Andre steder i landet ser vi at det kan være lange avstander etter politireformen, hvor Høyre og Fremskrittspartiet valgte å legge ned over 120 lensmannskontor, og mange har fått for lang vei til tryggheten.

I budsjettet for 2023 er det satt av 75 mill. kr til tiltak for lokalt politi og nye tjenestesteder. Det er altså ikke det som velter budsjettet nå. Det er en krevende økonomisk tid – det må også Fremskrittspartiet ta innover seg. Det er noe Senterpartiet og Arbeiderpartiet er veldig opptatt av at vi skal møte på en god måte. Derfor har vi gitt virksomhetene, bl.a. politiet, forutsigbarhet for at det vil komme en justering av budsjettet i RNB.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:37:18]: I 2022 rettet Riksrevisjonen alvorlig kritikk mot politiet, bl.a. på grunn av brudd på frister i etterforskning og fallende oppklaringsrater i alvorlige straffesaker. Vi vet fra før av at svært mange voldtektssaker ikke oppklares, og at tyverier og annen kriminalitet henlegges på grunn av manglende ressurser hos politiet, og vi har hørt mer om dette tidligere i debatten.

Mitt spørsmål er: Hvordan rettferdiggjør statsråden at man prioriterer å bruke politiets allerede begrensede ressurser på å forfølge mindre alvorlige saker om bruk og besittelse av rusmidler, når dette går på bekostning av alvorlige lovbrudd?

Statsråd Emilie Mehl [10:37:59]: Politiet har et veldig bredt samfunnsoppdrag. Politiet skal være til stede og skape trygghet i hele landet gjennom å levere god beredskap når det skjer ulykker eller hendelser som man må rykke ut på. Vi skal skape trygghet gjennom å kunne forebygge, avdekke og etterforske vold og overgrepssaker som skjer i hele landet. Vi har akkurat fått en rapport som sier noe om omfanget av vold og overgrep i samfunnet, hvor én av fem kvinner oppgir å ha blitt voldtatt. Det betyr at det skjer over hele landet.

De skal også forebygge narkotikakriminalitet. Det er ofte alvorlig organisert kriminalitet som kan bidra til å finansiere annen type kriminell virksomhet, og narkotika er ikke lov i Norge. Det er politiet som må vurdere hvordan de skal innrette sitt arbeid ut fra de ressursene de har og de føringene som gis fra Justis- og beredskapsdepartementet og regjeringen.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:43:17]: Jeg takker for svaret. Vi deler jo engasjementet for en sterk offentlig sektor og velferd. Jeg spør i et skriftlig spørsmål finansministeren om hvor store innstramminger offentlig sektor har fått i 2022 og 2023 som følge av de anslagene som ikke har slått til for pris- og lønnsvekst. De tallene har det ikke vært mulig å få ennå – de kommer i forbindelse med revidert budsjett, og finansministeren har også understreket at offentlig sektor skal kompenseres for den høye prisveksten. Men så skriver samtidig finansministeren:

«Samtidig må også offentlig sektor bidra til å holde igjen og ta noe av innstrammingen som kreves for å dempe den høye inflasjonen. Regjeringen har derfor ikke varslet en tilsvarende kompensasjon for den uventede pris- og lønnsveksten i 2022.»

Kan finansministeren utbrodere hvorfor han mener at det som nå har blitt kutt i fødselsomsorgen og nyfødtintensiven, bidrar til å bremse inflasjonen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:44:17]: Når det gjelder sykehussektoren, var jeg opptatt av at vi skulle gi en tilleggsbevilgning, sammen med SV, i nysalderingen i fjor. Nettopp fordi man så at situasjonen der var spesielt kritisk, ble det av Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV gitt en ekstrabevilgning på, hvis jeg ikke husker helt feil, 2,5 mrd. kr. Vi har også varslet at vi skal videreføre det nivået, fordi det har vært spesielt kritisk der, og grunntryggheten må være på plass.

Så mener Senterpartiet og Arbeiderpartiet at vi må stille kritiske spørsmål til mye av pengebruken i offentlig sektor også. Vi var veldig kritiske til en del av de store byggeprosjektene som den forrige regjeringen satte i gang veldig ukritisk, f.eks. NTNU, og da vi satte i gang å jobbe med det prosjektet, klarte vi nesten å halvere byggekostnadene, hvis jeg ikke husker helt feil, ca. 6 mrd. kr i lavere kostnader. Skal man forvalte folks skattepenger på en god måte, må det også gjelde store offentlige byggeprosjekter, og der mener vi at Høyre var altfor ukritisk i sin omgang med hvordan man brukte statlige penger.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:45:23]: Da tolker jeg det dit hen at finansministeren mener at når offentlig sektor også må holde tilbake for å dempe inflasjonen, menes det først og fremst byggeprosjekter, selv om det også har vært en innstramming ellers i offentlig sektor for 2022. Det er klart at når grunnleggende tjenester som helse og utdanning – og politi, for den saks skyld – ikke har nok midler, risikerer vi på en måte at samfunnet sparer seg til fant. Ingen er uenig i at når økonomien går godt, og det har den gjort og gjør nå, bør budsjettet være strammere. Men i tider hvor vi sparer, må vi ikke glemme å vedlikeholde velferden vår og opprettholde stønadsnivået for å motvirke fattigdom. Regjeringens rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser har slått fast at generell finanspolitikk er et lite effektivt virkemiddel for å oppnå lavere inflasjon. Er finansministeren enig eller uenig i den vurderingen fra utvalget?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:46:22]: Som jeg sa til spørsmålet som jeg svarte på i stad, må vi også frigjøre ressurser, f.eks. fordi flere blir eldre. Da må vi se kritisk på det offentlige byråkratiet. Er det tjenester som man kan digitalisere, som gjør at ressursene heller kan komme i helsesektoren, som vi må bygge videre og bygge opp? Vi kommer til å måtte bruke mer penger – jeg vil si dessverre – på forsvar, sikkerhet og beredskap, fordi verden er mer utrygg. Da må vi frigjøre ressurser til det. Så man må gå gjennom hvordan man kan effektivisere offentlig sektor hele tiden, for det vil være en bjørnetjeneste for offentlig sektor hvis vi ikke gjør det. Det er grunntenkningen.

Når det gjelder det spørsmålet som Kaski stilte nå, mener jeg at når storting og regjering nettopp samspiller med Norges Bank, som har sin rolle, og ansvarlige parter, kan vi få Norge trygt igjennom. Det er viktig å huske at vi har fått mange nye i jobb det siste året, vi har hatt en lavere prisvekst enn mange andre europeiske land, og vi må fortsatt styre ansvarlig hvis vi skal få Norge trygt igjennom denne krevende tiden.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:47:28]: Jeg er helt enig i at politikk er å prioritere. Men høy tillit, god helse og lav sosial ulikhet kommer ikke av seg selv. Det skjer fordi politikken har lagt til rette for det. I nasjonalbudsjettet for 2023 var prisveksten anslått til 2,8 pst. De siste anslagene til Statistisk sentralbyrå er en prisvekst på 5 pst. i inneværende år. Det vil innebære at mottakere av inflasjonsjusterte ytelser kommer til å tape kjøpekraft. Oversatt: I mange tilfeller kommer flere til å bli fattigere. Så vidt jeg har sett, har ikke regjeringen varslet en tilsvarende kompensasjon for ytelser som man har for offentlig sektor. Dermed kommer veksten i fattigdom til å fortsette og ulikheten potensielt til å sette seg på et høyere nivå. Kan finansministeren være bekjent av det, eller vil regjeringen foreslå økte ytelser som sosialhjelp, barnetrygd og studiestøtte i revidert budsjett og kompensere for den høye prisveksten?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:48:24]: Veldig mange av de ytelsene vi betaler ut, følger grunnbeløpet i folketrygden, altså den såkalte G-en. Lønnsoppgjøret og den prisveksten vi har, ligger til grunn for hvordan man setter grunnbeløpet, så der skjer det en automatisk justering. Det skjer også i år, som alle andre år.

Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har prioritert mange tiltak nettopp for å hjelpe dem som har minst. Hvis man tar endringene som har skjedd fra i mars, har spesielt enslige forsørgere med lav inntekt opplevd at barnetrygden har økt mye nå. Vi har vært opptatt av bostøtte, lavere barnehagepris, billigere SFO, kutt for pendlere, få ned reisekostnadene hvis man bruker ferje – vi bruker en mengde ulike tiltak for å hjelpe spesielt dem som har blitt rammet av høy prisvekst. Og sammen med SV har vi også et skatteopplegg slik at folk som har vanlige og middels inntekter, opplever et lavere skattetrykk, for vi har ment at det har vært viktig, spesielt i den tiden vi er i nå.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:53:09]: Da kan jeg jo snakke litt mer om bedriftsbeskatningen, eller overskuddsbasert skatt, som jeg har lært at man kan si, for det er i hvert fall det ministeren sier om lakseskatten. Selskapsskatten er akkurat det samme: overskuddsbasert skatt. Den har vært kuttet fra 28 pst. til 22 pst. på ti år, og det er et av hovedelementene, sier SSB, til at rike nå betaler mindre skatt per krone de tjener, enn før.

Kuttene har skjedd i tråd med en internasjonal trend, der mange land kutter skattenivået sitt. Den trenden har nå snudd internasjonalt, og for et par uker siden kunne vi også høre at Erna Solberg åpnet for å øke selskapsskatten til 24 pst. Jeg er redd for at regjeringen nå freder høyrepolitikk som ikke engang Høyre freder. Listen over land som nå har høyere selskapsskatt enn Norge, er ganske lang: Tyskland, Italia, Frankrike, USA. Jeg lurer da på: Skal vi lukke øynene for det som skjer internasjonalt, og kan Norge bli det siste landet som tviholder på det som var en historisk lav selskapsskatt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:54:07]: Politikk er litt morsomt, og noen ganger er det slik at man har noen uventede allianser. De siste to ukene er det Høyre og Rødt som liksom har blitt den store skattealliansen for høyere bedriftsbeskatning. Det hadde jeg ikke trodd for tre måneder siden, men sånn er det nå. Så får vi se hvordan det er om tre måneder, men det er altså Høyre og Rødt som gjør det.

Vi inngikk et skatteforlik. Senterpartiet og Arbeiderpartiet inngikk et bredt skatteforlik sammen med bredden av partiene på Stortinget våren 2016, der vi sa at bedriftsbeskatningen skulle være på 23 pst. Det har vært den felles politiske forståelsen.

Da vi vurderte situasjonen for denne stortingsperioden, da vi satt i Hurdal, konkluderte vi med at vi ønsket å ha stabilitet rundt bedriftsbeskatningen denne perioden på 22 pst., og at bedrifter kan planlegge ut ifra det. Vi sa også at vi skulle ta grep når det gjaldt formuesbeskatning, som skulle være innenfor det som var skatteforliket i 2016, og det har vi gjort. I tillegg har vi gjort de skattegrepene som er diskutert ganske aktivt tidligere i dag.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:55:05]: Når man har en avtale med noen og den andre parten bryter avtalen, er det i hvert fall lov å gjøre det tilbake. Gjennom de siste 30 årene har vi hatt tre skattereformer, som har kuttet skattenivået med 30 mrd. kr. Høyresiden har hatt hånden på rattet i skattepolitikken, og venstresiden har vært høflige passasjerer. Det er i hvert fall min analyse.

Nå har man muligheten til å ta styringen med et rekordsterkt flertall til venstre i Stortinget. Man kan tette skattehullene for de rike, man kan styrke velferden for alle. Rødt har i dag lagt fram forslag til en skattereform som er det vi har lyst til å ta med oss i et eventuelt skatteforlik. I et sånt forlik er så klart alle velkomne, men vi mener at det er viktig at et nytt skatteforlik blir et rettferdig skattesystem som egentlig gjør det som statsråden pekte på i sitt første svar og retter opp i det problemet som har utviklet seg over tid, med villede politiske vedtak, men også med at de rikeste har veldig kreative forretningsadvokater – så det er en del helt utilsiktede effekter. Mitt spørsmål er da: Ønsker man en reform med et tyngdepunkt til venstre?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:56:12]: Senterpartiet ønsker en skattepolitikk med tyngdepunkt i Senterpartiet. Det var en av de store fordelene ved valget i fjor høst; at Senterpartiet fikk 28 stortingsrepresentanter og la grunnlaget for at vi kunne få en ny regjering og bytte ut Høyre–Fremskrittspartiet-styret, som vi hadde hatt i åtte år og som var spesielt urettferdige mot vanlige arbeidsfolk. For eksempel syntes Høyre og Fremskrittspartiet av en eller annen grunn at pendlere skulle skatte mer enn de som bodde på brakkerigg – det var altfor lukrativt, så de måtte ha mer skatt eller andre typer skjerpelser. Mens de som hadde aller mest, skulle få mer. Der er nok Rødt mye mer enig med Senterpartiet, i at vi skal gjøre om en del av de prioriteringene.

Hvis vi skal ha nye skatteforlik, vil styrken i Norge nettopp være at de er brede og står seg over tid, fordi de skal skape stabilitet og trygghet for norsk næringsliv. Nå er det en stor diskusjon om grunnrenteskatt på havbruk. Mitt og regjeringens mål er at når det er landet, så skal det være en skatteform som skal kunne stå seg over tid, og at også neste regjering kommer til å styre på denne skatteformen, hvis det skulle bli regjeringsskifte.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:57:13]: Jeg er veldig glad for det statsråden sa i sitt første svar, der det ble henvist til et spørsmål som jeg hadde stilt tidligere, som rett og slett viser et av de store problemene i skattesystemet i dag, at man på en måte har utbredt fattigdom blant de aller rikeste – helt åpenbart er de ikke fattige, men i ligningslisten ser de fattige ut.

I det skatteforslaget som Rødt har lagt fram i dag, prøver vi å se på hvordan man kan løse det problemet. Det handler ikke nødvendigvis om å øke satsene på en rekke skatter, der kan man helt sikkert diskutere mye fram og tilbake, men det handler om skattehull, bl.a. at man i dag ved hjelp av fritaksmetoden kan utsette å betale skatt, i praksis til evig tid, som gjør at mange av de aller rikeste ikke har betalt skatt og da kan reinvestere de inntektene i det uendelige, uten å bli dempet av noe skatt. Det andre er skjermingsfradraget, som for småsparere utgjør bitte litt. Rødt har ingen problemer med å beholde det for småsparerne, men for dem som har store formuer, betyr skjermingsfradraget 2,4 mill. kr i skattefrie inntekter hvert eneste år. Mener statsråden at det er rettferdig?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:58:19]: Skjermingsfradraget vil også øke i verdi nå. Når renten går opp, vil også skjermingsfradraget bli større. Jeg mener at det har vært en god ting for oss, nettopp fordi vi ønsker å stimulere til at folk skal bruke sine penger til å investere i aktivitet og næringsliv, og at det er en god modell. Men jeg er enig i den starten som Sneve Martinussen her løfter opp, at på den ene siden er man opptatt av at ifølge EUs minsteinntektsgrense, er snittet i befolkningen 10,76 pst. som er under EUs minsteinntektsgrense, mens snittet i den øverste promillen er 13,1 pst. Det viser også at man skal være forsiktig med hvordan man bruker statistikk, det er noe å huske på. Det viser at når vi skal bruke den typen politisk ordskifte, skal vi være litt nøkterne med det. Men det gjør jo at vi må ha formuesbeskatning i Norge. Jeg mener at det er nødvendig, og jeg mener også det er viktig at noe av den økte skatten kommer av at vi også har økt utbytteskatten lite grann.

Sveinung Stensland (H) [11:02:56]: Det blir litt sånn hundefløyteretorikk når fremstående Senterparti-politikere agiterer for at politiet skal få kraftigere verktøy, at de skal kunne ransake for å avdekke små mengder narkotika, samtidig som statsråden med ansvar for justispolitikken ikke helt kan svare konkret på hvilke endringer hun vil gjøre i lov og forskrift for å oppnå nettopp dette. Det gjør ikke jobben for politiet lettere, og det bidrar heller ikke til å styrke tilliten til verken politikken eller politiet.

Senterpartiet bidro til å torpedere rusreformen, og de har, som statsråden er inne på, lovet å komme med sin egen variant. Kan justisministeren her og nå avklare hvorvidt det når denne alternative rusreformen kommer og deres alternative politikk blir lansert, vil bli sånn at politiet skal kunne ransake personer, inndra telefoner og rusteste folk i sin jakt på besittelse og bruk av små mengder narkotika?

Statsråd Emilie Mehl [11:03:57]: Aller først vil jeg gå litt tilbake i tid. I 2021 kom disse nye retningslinjene, som representanten viser til. I etterkant av det har det vært gjort et viktig arbeid i politiet og mellom politiet og Riksadvokaten for å følge opp det i politiet. Det er viktig at politiet forholder seg til det som er loven, og det kommer også til å være tilfellet med den rusreformen vi skal legge fram. Den kommer til å holde seg innenfor de skrankene som gjelder i EMK og i Grunnloven – selvsagt.

Det er også noen bekymringer som kommer fram rundt i landet, f.eks. knyttet til politiets forebyggende arbeid opp mot ungdom. Det mener jeg vi må ta på alvor. Jeg sto her i mai i fjor og fikk spørsmål fra nettopp representanten Stensland om jeg ikke var bekymret for at politiet synes det var vanskelig å avgjøre hvem som var rusavhengig, basert på de nye retningslinjene. Dette er problemstillinger vi må ta oss tid til å se nøye på, og så må vi komme tilbake med en helhetlig reform, hvor utgangspunktet er at narkotika ikke skal avkriminaliseres.

Sveinung Stensland (H) [11:05:00]: Ja, dette er vanskelig, men det blir jo ikke enklere når statsråden ikke kan svare mer tydelig på hvilke juridiske grep hun ser for seg å ta for å nå målene om å reversere ruspolitikken. Jeg vil oppfordre regjeringen til å gå i dialog med nettopp Høyre for å sikre flertall for en mer fremtidsrettet ruspolitikk. Det tilbudet er åpent hver dag, men vi vet alle at det vil bli ofret på den politiske prestisjens alter.

Jeg savner hele veien større omtanke for dem dette gjelder, nemlig personer i Norge med rusutfordringer. Det er dem denne politikken er til for. I forkant av landsmøtet stilte avisen Vårt Land følgende spørsmål til Senterpartiets parlamentariske nestleder, Geir Pollestad:

«Dere vil gi politiet noe mer generell adgang til å rusteste og ransake uten konkret mistanke?»

Svaret fra Pollestad var: «Ja.»

Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Er statsråden enig med Geir Pollestad og tilsynelatende Senterpartiets landsmøte i at politiet bør få en generell adgang til å rusteste og ransake uten konkret mistanke?

Statsråd Emilie Mehl [11:06:05]: Vi vil komme tilbake med våre løsninger når vi legger fram den helhetlige forebyggings- og behandlingsreformen. Det er et klart utgangspunkt for oss at målet må være å hjelpe dem som er rusavhengige, bedre.

Så vil jeg bare ta tak i det premisset representanten la inn, om at Senterpartiet og Arbeiderpartiet burde gå lenger for å finne løsninger sammen med Høyre. Vel, Høyre hadde en mulighet til det. Man la fram en rusreform, men man gikk for langt i retning av å avkriminalisere, så det var ikke mulig å få flertall for den reformen. De kunne ha gjort et bedre arbeid på det den gangen. Det ble ikke tilfellet. Derfor er det viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet å ta ansvar for å legge fram en god reform som sørger for at vi klarer å hjelpe dem som trenger hjelp, på en bedre måte enn i dag.

Sveinung Stensland (H) [11:06:49]: Det var veldig gode forhandlinger i Stortinget rundt rusreformen, og vi var svært nær å komme til en god enighet. Det som skilte Høyre og regjeringspartiene, var nettopp at det ikke går an å differensiere mellom personer, om de er rusavhengige eller ikke. Hvor tung er en tung rusmisbruker? Det er faktisk ikke mulig, loven er lik for alle. Derfor kom vi ikke til en enighet.

Er det fortsatt sånn at justisministeren mener at det går an å ha ett regelverk for rusmisbrukere og ett regelverk for alle andre, at vi kan ha en straffelov som diskriminerer mellom dem som har et rusproblem, og andre? Det var nemlig det springende punktet i de forhandlingene.

Statsråd Emilie Mehl [11:07:29]: Det representanten peker på her, illustrerer bare at dette er krevende problemstillinger vi er nødt til å se nøye på. Vi må vurdere forskjellige måter å løse dette på, hvordan man kan sørge for at de som er rusavhengige, møtes med hjelp istedenfor straff. Det kan f.eks. kanskje være gjennom en påtaleunnlatelse eller andre type innretninger.

Samtidig må vi ha et regelverk som forebygger utviklingen og utbredelsen av narkotikakriminalitet i samfunnet. Det å ønske å hjelpe rusavhengige, står ikke i motsetning til å ønske å forebygge at f.eks. kriminelle gjenger finansierer ulovlig virksomhet gjennom import og salg av narkotika. Alle disse hensynene må vi ivareta når vi skal legge fram en ny reform.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:12:36]: Finansministeren har en rørende omsorg for vanlige folk, men nå er det dessverre slik at det er vanlige folk som betaler for dette gildet, for de skattelettelsene finansministeren refererer til, er helt marginale. Fasiten for i fjor er at vanlige folk, en gjennomsnittsfamilie, fikk redusert kjøpekraften med netto ca. 20 000 kr. Den negative utviklingen kan i verste fall fortsette videre nå i 2023.

Det er først og fremst det offentlige og kraftbransjen som høster den store fortjenesten på de høye strømprisene, mens vanlige folk, vanlige husholdninger og bedriftene sitter igjen med regningen. Det er derfor mitt spørsmål er om ikke finansministeren ser behov for å dele mer av de ekstreme merinntektene som staten nå har, for å hjelpe både vanlige folk og bedrifter gjennom en veldig vanskelig og krevende tid.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:13:44]: Det som virkelig har skapt utfordringer for mange, også i fjor, er den høye prisveksten. Derfor er det selvfølgelig en hovedoppgave, både for regjering og storting, for Norges Bank og for partene i arbeidslivet at vi fører en ansvarlig økonomisk politikk samtidig som vi fordeler på en slik måte at vi hjelper dem som har størst utfordringer med det. For hvis vi ikke klarer å få ned prisveksten, vil det over tid også kunne skape problemer for arbeidsmarkedet.

Historisk sett har det vært sånn at etter perioder med høy prisvekst har det kommet høy ledighet. Nå er ledigheten rekordlav. Det var over 100 000 flere ansatte bare i privat sektor i fjor. Når vi nå skal legge den økonomiske politikken framover, vil ledigheten variere, men vi må legge en politikk som gjør at vi over tid klarer å ha flest mulig folk i arbeid, og at vi prioriterer ressursene sånn at dem vi skal sette inn ekstra ressurser for, er dem med lave og middels inntekter. Da mener jeg det er riktig at vi har økt skatten litt mer for dem som har hatt høye inntekter.

Margret Hagerup (H) [11:17:35]: Det er vanskelig å diskutere faktisk politikk når kunnskapsministeren fortsetter å bruke de første timene etter at vi legger fram reformen, til å tolke Høyres politikk. Allerede 17. januar tilbakeviste Jan Tore Sanner denne påstanden i VG. Det var debatter på Dagsnytt 18, og påstanden er senere tilbakevist en rekke ganger, ikke bare i media, men det er også tydelig presisert fra Stortingets talerstol. Den 1. februar sa Jan Tore Sanner:

«Høyre har ikke foreslått karakterer (…). Vi ønsker å opprettholde den grensen som er i dag (…). Det er altså ikke et forslag Høyre har fremmet, og Arbeiderpartiet må slutte med de påstandene.»

Og videre:

«Vi har ikke foreslått karakterer fra 7. klasse.»

Det har kommet en rekke tilbakevisninger av de påstandene som kunnskapsministeren fortsetter å komme med. Som folkevalgt mener jeg vi skal sørge for å ha en opplyst og redelig debatt, og det mener jeg også som mor, med barn som går i skolen.

Spørsmålet til kunnskapsministeren er: Synes ikke kunnskapsministeren svarene fra Jan Tore Sanner og Høyre er tilfredsstillende, og stoler ikke kunnskapsministeren på de svarene?

Statsråd Tonje Brenna [11:18:39]: Hvis representanten refererer til svarene Høyre og representanten Jan Tore Sanner gir meg på hva som er innholdet i Høyres ungdomsskolereform, er svaret nei. Det opplever jeg ikke som tilfredsstillende av de grunnene jeg nevnte tidligere, nemlig at de egentlig ikke svarer på de utfordringene vi står overfor for elevene våre i siste del av barneskolen og gjennom ungdomsskolen. Vi trenger at flere av elevene våre trives og mestrer skolen. Vi trenger at flere blir kvalifisert, og vi trenger i enden av skoleløpet å få flere hender og hoder i arbeid. Derfor er jeg opptatt av at vi gjør det vi kan for å bidra til nettopp det. Et av de grepene mener jeg er å gjøre skolen mer praktisk og variert, i tillegg til at vi tar på alvor det elevene forteller oss, nemlig at de opplever stress og press som potensielt kan være til hinder for både trivsel og læring. Det er en av grunnene til at regjeringen i sitt forslag til opplæringslov foreslo å lovfeste forbud mot karakterer fra 1. til 7. trinn. Dersom representanten Hagerup og Høyre ønsker å være med på det forslaget, er det veldig kjærkomment, og da kan vi helt sikkert også komme videre i debatten om hva en ungdomsskolereform skal være.

Margret Hagerup (H) [11:19:42]: Jeg synes det er synd at kunnskapsministeren, som bør være opptatt av kunnskap og en redelig debatt, ikke benytter anledningen til å si at en vil slutte å komme med fakta som ikke stemmer om Høyres politikk. Dagens unge vokser opp i en hverdag hvor informasjonsmengden er stor. Det er mange saker som preger nyhetsbildet, og mange av disse deles flittig på sosiale medier. I en stadig mer polarisert verden kan det være vanskelig for folk å orientere seg i hva som er fakta, og hva som ikke er fakta.

Jeg begynte denne spørrerunden med å spørre ministeren som er ansvarlig for kunnskap, om hvor en har denne påstanden fra. Da sa ministeren at dette er noe som Arbeiderpartiet har funnet opp på et seminar de første timene etter at vi la fram en ungdomsskolereform med veldig mange konkrete grep som vi har lyst til å diskutere. Kunnskapsministeren må gjerne komme til Høyre og snakke om vår ungdomsskolereform.

Jeg har et siste spørsmål. Synes kunnskapsministeren at hun selv bidrar til en opplyst og saklig debatt om dette når en er med på en falsk historiefortelling om Høyres politikk?

Statsråd Tonje Brenna [11:20:44]: Høyre la fram en ungdomsskolereform hvor et av grepene var at man skal kunne begynne et år tidligere på ungdomsskolen. I norsk ungdomsskole har vi karakterer, ergo kan man få karakterer et år tidligere med Høyres ungdomsskolereform. Det trengte jeg ikke et seminar for å oppdage. Det er heller ikke en falsk historiefortelling. Det er å ta Høyres forslag til en reform for ungdomsskolen på det største alvor.

Jeg er politisk uenig i at det er løsningen, for jeg mener vi har veldig mange andre grep vi kan ta for å sørge for at elevene våre trives og mestrer skolen bedre, både siste del av barneskolen og ungdomsskolen, men det er ikke historieforfalskning. Det er tvert imot å ta forslaget på alvor. Dersom representanten nå mener det ikke er aktuelt å gi karakterer til de elevene som potensielt begynner et år tidligere på ungdomsskolen, godtar jeg det. Det er helt ok, men det er altså første gang en så tydelig presisering har kommet fra Høyres representanter.

Jeg er glad for at Høyre lytter til det jeg sier også når jeg har kritikk av deres forslag, og jeg er helt sikker på at vi får nok av anledning til å diskutere ungdomsskolereform videre, også her i Stortinget.

Margret Hagerup (H) [11:21:45]: Allerede 1. februar, da Jan Tore Sanner var i spontanspørretimen, sa kunnskapsministeren at Høyre åpner for det, ergo er det karakterer i skolen. Det ble avvist en rekke ganger, men jeg er glad for at kunnskapsministeren nå sier at en godtar dette, og jeg håper at dette blir siste gang en må tilbakevise det – både i Dagsnytt 18, Politisk kvarter og ulike media og ikke minst her fra Stortingets talerstol. Siste spørsmål blir da: Kan en være sikker på at kunnskapsministeren vil godta dette, og at en ikke benytter anledningen til å falle for enkel retorikk for å skape et bilde av Høyre som ikke stemmer med virkeligheten?

Statsråd Tonje Brenna [11:22:24]: Jeg er glad for at Høyre lytter til det jeg sier, også når jeg kritiserer Høyres forslag, men jeg synes det er rart at det er mulig å forstå det som historieforfalskning at når Høyre foreslår at våre elever kan begynne ett år tidligere på ungdomsskolen, og det unektelig er slik at vi har karakterer i ungdomsskolen, så betyr det ikke det samme som at elevene kan få karakterer ett år tidligere. Jeg har lest dokumentene som har kommet fra Høyre, jeg har lyttet til debattene, jeg har hørt hva Høyre har foreslått, og jeg kan ikke forstå annet enn at fødselsåret til disse elevene er det samme, men at de begynner på ungdomsskolen ett år tidligere. Når det er sagt, er jeg enig med representanten Hagerup i at vi kan si oss ferdig med det og fortsette å diskutere substansielt hva som bør være innholdet i en ungdomsskolereform. Jeg er helt overbevist om at det må være en mer praktisk og variert skole, hvor vi reelt både forbereder elevene våre for arbeidsliv, videre studieliv og livet for øvrig. Da må flere trives. Da må flere oppleve mestring. Da må flere lære det de skal. Og det tror jeg vi kan få til med de forslagene regjeringen etter hvert vil komme tilbake med.