Kirsti Bergstø (SV) [10:04:32] (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid under behandlingen. Det kan være krevende med budsjettbehandling i en tid med mindretallsregjering og forhandlinger i Stortinget, og da vil jeg takke komiteen for den rausheten som har vært i prosessen. Jeg vil også takke regjeringspartiene for godt samarbeid.

Det er dyrtid. Nå er det veldig mange folk som sliter med regninger og renter. Økende priser som tynger økonomien til folk, må møtes med mer rettferdig fordeling. Derfor la SV fram en dyrtidspakke på 8,6 mrd. kr i sitt forslag til budsjett. Det gjorde vi for å styrke kjøpekraften til dem som trenger det aller mest. Vi foreslo også en langt mer omfordelende skattepolitikk og å styrke en rekke sosiale ytelser til dem som har et stort behov for det nå, både minstepensjonister, barnefamilier, studenter og uføre. Vi foreslo også å fortsette arbeidet med de viktige velferdsreformene som SV er i ferd med å drive fram, nemlig gratis SFO for andreklassingene og å fortsette arbeidet med en tannhelsereform der målet vårt er veldig tydelig: Smilet skal ikke ha noe klasseskille, det skal ikke koste mer å gå til tannlegen enn til legen. Det var budsjettet som SV stemte for, og som vi mener ville sikret mer omfordeling og kraftigere grep for natur og klima. Det ble det ikke flertall for, men heldigvis ble det heller ikke flertall for høyresidens forslag.

Jeg skal starte med å rose Høyre for å foreslå å øke barnetrygden. Det er viktig. Det er det enkelttiltaket vi vet virker mest, hvis målet er å bekjempe barnefattigdom. Men der stopper også rosen, for hvis vi ser summen av Høyres og Fremskrittspartiets forslag til budsjett, er karensåret for folk på arbeidsavklaringspenger tilbake – det året som fører folk ut i fattigdom, så de ender opp på bar bakke, til tross for sykdom, og som på ingen måte kan sies å lede til noe raskere behandling eller avklaring. Vi ser også at det er kutt i barnetillegg for uføre, at det skal være dyrere å være organisert, det som er grunnlaget for et trygt og seriøst arbeidsliv, kutt i tannhelsereformen og i offentlig sektor og til enslige forsørgere.

Usosiale kutt og svekket trygghet og velferd er det høyresiden er kjent for, og det var også det det ble mobilisert et alternativ til ved stortingsvalget sist. Budsjettet som SV har forhandlet fram med regjeringspartiene, har gitt enighet på helt sentrale områder. Vi styrker minstepensjonen, uføretrygden, barnetrygden, bostøtten, og det blir ikke noe kutt i dagpengeordningen, som ville rammet flere tusen arbeidsløse. Det blir en tøffere utflytterskatt og mer omfordeling, og vi ser også at velferdsreformer drives framover – gjennom gratis SFO for andreklassinger til høsten og gjennom billigere tannhelse for unge. Det vet vi vil sikre mer trygghet, mer omfordeling og sterkere velferd – og det trengs.

Det er mange som vil si at det ikke er nok, at utfordringene er for store til at de egentlig møtes på godt nok vis gjennom den budsjettenigheten som er. Jeg vil si at det er en start. Det er en start på mer sosial omfordeling, på økt trygghet, og jeg lover fra SVs side at vi skal stå på i kampen for at de som har minst, skal få mer, og at vi skal få velferd og trygghet til flere.

Tuva Moflag (A) [10:15:20]: Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for samarbeidet i året som har gått, og også i denne saken, og en særlig takk til SV, som vi har blitt enige om neste års statsbudsjett med.

Vi nærmer oss slutten av året. De siste nyttårsaftenene har jeg tenkt på hvordan det neste året skal representere noe nytt og bedre. Inngangen til et nytt år preges av håp og forventning. Men så har det bare blitt mer og mer tydelig at det som venter oss ved et årsskifte, er det ukjente, og at vi i politikken må være forberedt på å snu fort rundt og til dels endre kursen for å komme trygt fram til målet. Når man lever i en usikker tid, blir det i grunnen viktig å se på sporene vi har satt i året som har gått, fordi det også sier noe om hvilken retning vi er på vei.

2022 har representert et veiskille i arbeids- og sosialpolitikken. Lovverket har blitt endret i favør av arbeidsfolk ved flere anledninger, senest gjennom styrking av retten til hele stillinger i høst og skjerping av reglene for innleie, som ble vedtatt forrige mandag. Dette er endringer som folk vil merke i hverdagen på arbeidsplassen, og det er endringer som folk vil merke på lommeboka. De som jobber deltid har oftere lavere lønninger også. Dermed taper de i dobbelt forstand.

I budsjettet for 2023 har vi funnet plass til en heltidspott som skal bidra til å få fart på omstillingsarbeidet som må til for å få på plass flere faste og hele stillinger. Vi styrker også Arbeidstilsynet for å følge opp lovendringer som krever økt innsats fra tilsynsmyndigheten.

I år har også en rekke arbeidstakere fått opprettet pensjonskonto for første gang. Pensjon fra første krone har sikret en million nordmenn bedre pensjonsopptjening. Det betyr at alle arbeidstakere over 13 år skal inkluderes i arbeidsgivers pensjonsordning. En stille revolusjon som vil bety mye den dagen man går av med pensjon.

For 2023 har regjeringen lagt fram et budsjett som fortsatt legger trykk på en ny og mer rettferdig kurs. Gjennom budsjettforliket med SV har vi også fått på plass endringer som er i tråd med god sosialdemokratisk politikk, eller for å si det med ordene som brukes for å beskrive ethvert budsjettforlik: Et godt budsjett har blitt enda bedre. I 2023 og egentlig alle årene som ligger foran oss, er det duket for at politikken må spille en stadig viktigere rolle. De store påplusningenes tid er forbi. Det er gjennom prioriteringer vi viser hva som er viktigst og haster aller mest.

Under Erna Solbergs regjeringsperiode så vi en dobling i antallet unge uføre. Det er en trend vi må snu. Arbeiderpartiet mener at arbeidet med en ny ungdomsgaranti er viktig å prioritere nå. Gjennom en satsing på tvers av arbeid, utdanning og helse skal vi gjøre noe med de barrierene som holder unge utenfor arbeidslivet i dag. Det handler om å sikre kvalifikasjoner, det handler om å få rask og god helsehjelp, og det handler om å få en tett og tilpasset oppfølging fra Nav.

Budsjettdebatten i dag må også handle om den ekstraordinære situasjonen i landet vårt og i hele Europa. Krigen i Ukraina påvirker oss både direkte og indirekte. Norske kommuner har tatt imot 34 000 ukrainske flyktninger i år, og det er ventet om lag like mange neste år. Det er mennesker som trenger bolig, velferdstjenester, sosial oppfølging og jobb så snart de er klare for det.

Renteøkning, prisvekst og ekstraordinær dyr strøm gjør også at mange som ellers har klart seg fint, nå sliter med å få endene til å møtes. Mange må endre på forbruket sitt. Man har ikke råd til det samme som før. Aller verst er dette for dem som har minst i utgangspunktet. Derfor må vi fortsette å bedre situasjonen til dem som har dårligst råd, og vi må fortsette arbeidet med å redusere forskjellene i samfunnet.

Vi fortsetter å bygge ut velferden og inkluderer nå andreklassinger i ordningen med gratis kjernetid i SFO. Vi øker barnetilleggene for folk som mottar arbeidsavklaringspenger, dagpenger eller deltar i kvalifiseringsprogrammet. Sosialhjelpsmottakere skal få utbetalt 1 000 kr ekstra til jul, og uføre på minstesats får en ekstra utbetaling på 3 000 kr neste år. Vi øker minstepensjonen for enslige, en gruppe som er særlig utsatt for å ha dårlig råd. Det er lettere å være to om regningene.

Vi vet ikke med sikkerhet hva 2023 fører med seg, men vi vet at det er behov for en trygg styring og en mer rettferdig politikk, som sørger for at alle kommer seg gjennom den krevende tiden vi lever i. Når folk trenger velferdsstaten som mest, skal vi være her. Det er det sosialdemokratiet handler om.

Henrik Asheim (H) [10:27:06]: Vi er inne i en tid som krever mye av mange. Helt vanlige familier med to normale inntekter merker nå at summen av utgiftsøkninger vokser seg større enn lønnsveksten, og at månedsbudsjettene blir trangere.

Dette er allikevel aller mest krevende for dem som står utenfor arbeidslivet, eller som har de laveste inntektene. Derfor har Høyre laget et alternativt budsjett som har andre politiske løsninger enn dem Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er enige om. Vi ønsker å hjelpe dem som har de største utgiftsøkningene, mer, og det er de som har forsørgeransvar. Det gjør vi konkret gjennom å øke barnetrygden med 3 000 kr per barn opp til 18 år. I tillegg senker vi skatten på inntekt for dem med lav og moderat inntekt.

Vi vet at den aller beste måten å komme ut av varig lavinntekt på, er å gå fra ytelser til arbeid. Derfor må vi ha en politikk som gjør at flere av dem som står utenfor arbeidslivet, får muligheten til å komme tilbake. Det er ganske utrolig at vi i en tid hvor vi har 70 000 ledige jobber og over 200 000 mennesker utenfor arbeidslivet – mennesker som er i arbeidsfør alder og ikke går på helserelaterte ytelser – altså har en regjering som både i revidert nasjonalbudsjett og i budsjettet for neste år har kuttet i arbeidsmarkedstiltak.

Heller ikke SV prioriterte én krone til dette da de forhandlet med regjeringen. Det brukes altså stadig mindre på de tiltakene som faktisk kan hjelpe flere i jobb. Det er selvfølgelig alvorlig for dem som driver bedrifter og trenger ekstra folk, men det er ikke minst en tapt mulighet for mange av dem som mest av alt ønsker seg en jobb å gå til.

Her legger Høyre frem et tydelig alternativ. Vi foreslår å bevilge penger til 1 000 nye tiltaksplasser. Det er plasser som kan brukes av Nav på ulike måter, men med ett mål for øye – å sørge for at de som står langt unna arbeidsmarkedet, får en ekstra mulighet til å nå sitt mål: nemlig å få den jobben de trenger for å løfte sin egen inntekt og oppleve den gleden og verdigheten en jobb faktisk gir.

For dem som står nærmere arbeidsmarkedet, har regjeringen valgt å stramme til deres muligheter også – ikke først og fremst gjennom budsjettet, men gjennom lovendringer som gjør det vanskeligere å komme i arbeid. Da regjeringen strammet inn på adgangen til midlertidige ansettelser, måtte statsråden selv innrømme at adgangen til å ansette midlertidig var bra for dem som var ledige, men som sto nærmest arbeidsmarkedet, fordi det lettet inngangen. Allikevel valgte de å stramme inn på adgangen til å ansette midlertidig. Selv om vi vet at 40 pst. av de som ansettes i bemanningsbransjen, kommer fra arbeidsledighet, velger altså regjeringen å stramme kraftig inn på muligheten til å leie inn arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer.

Et av resultatene av dette fikk vi se i Dagsavisen før helgen. CBA Fagformidling i Oslo sender nå oppsigelse til 120 av sine fast ansatte før jul – på grunn av nye regler innført av venstresiden. Det kuttes altså i de offentlig finansierte tiltakene for å hjelpe folk tilbake i jobb, og det strammes til i lovverket, slik at de som kan søke jobber på egen hånd, møter en høyere mur enn tidligere. Det er det motsatte av hva vi trenger.

Et annet skille mellom Høyre og regjeringen er at vi også prioriterer tiltak som gir en meningsfull hverdag til dem som ikke kan gå rett inn i ordinære jobber. Da vi hadde høring i komiteen om budsjettforslaget fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, omtalte likestillingsombudet det som en skam. Det de viste til, var at regjeringen ikke øker antallet VTA-plasser i en situasjon hvor køene vokser. Dette er et veldig godt tilbud for dem som sliter med fysiske eller psykiske lidelser, og ikke minst for dem med utviklingshemming. Også de trenger den opplevelsen vi andre setter så høyt – å føle at man er til nytte, å ha gode kollegaer, å ha dårlig tid om morgenen, å glede seg til julebord eller helg – ja, rett og slett det å ha en jobb å gå til.

Derfor foreslår vi 1 000 nye varig tilrettelagete arbeidsplasser – et fantastisk tilbud for dem som bruker det, og noe vi trenger mer av i samfunnet vårt, ikke mindre. Det er grunn til å rose SV for tross alt å få på plass 250 flere plasser enn Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo, men det er dessverre mindre enn det som er nødvendig for at køene skal gå ned.

For Høyre er det viktigste å prioritere å hjelpe flere med å få økonomien til å gå opp, å hjelpe flere over til det de aller fleste vil ha – en jobb å gå til og en lønn å leve av – og å sikre en meningsfull arbeidshverdag også for dem som ikke kan stå i ordinært arbeid.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:40:44]: Jeg vil takke for samarbeidet og for forliket med Sosialistisk Venstreparti.

Det er i 2022 en sterk økning i andelen av befolkningen som opplever å ha dårlig råd. Det går fram av en utvalgsundersøkelse som er gjennomført regelmessig i perioden 2017–2022, og det framkommer nå i Nav-rapport nr. 5 2022, som heter «Lavinntekt og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk – 2022».

Vi opplever svært høy prisstigning. Den er i hovedsak kostnadsdrevet, ikke etterspørselsdrevet. Viktigst er tyske strømpriser som slår direkte inn i Norge som følge av at strømprismarkedet ikke styres politisk. Prisnedskriving av strøm til husholdninger og jordbruk har virket svært positivt og dempet prisstigningen med over 2 pst. For resten av samfunnslivet gir imidlertid ekstremt høye priser og uforutsigbare strømpriser grunnlag for høy prisstigning.

Når regjeringa skal få kontroll på kostnadsdrevet prisstigning med høyere rente og strammere finanspolitikk, vil arbeidsledigheten måtte øke, og samtidig ser vi at forskjellene mellom de som har arbeidsinntekt, kontra de som er avhengig av ytelser fra Nav, øker.

Dersom anslaget for prisstigning for 2023 er 1 pst. feil og vi kjenner til at vårt budsjett er på 558 mrd. kr, betyr det om lag 5,5 mrd. kr. De satsene som blir prisjustert for 2023 på vårt budsjett, er prisjustert med 2,8 pst. Prisveksten de siste tolv månedene, fra november i fjor til i november i år, er på 6,5 pst. Dette gir enorme beløp hvis anslaget er feil.

Den viktigste debatten om økonomisk politikk framover er hvordan vi skal få kontroll med strømprisene. Dette tar drivkreftene bak prisstigningen ved roten og sikrer nasjonal kontroll og konkurransedyktige strømpriser som er stabile og forutsigbare, jf. Hurdalsplattformen.

I Nav-rapporten som jeg refererte til, heter det at når det gjelder høy andel med lavinntekt blant personer med ytelser fra Nav, er den høyest blant aleneboende minstepensjonister, mottakere av kvalifiseringsstønad og supplerende stønad og blant sosialhjelpsmottakere. Personer som tilhører familietypen enslige med barn, er tre ganger så ofte å finne i lavinntektsgrupper sammenlignet med dem som tilhører familietypen par med barn. Vi må derfor få en debatt om alle minsteytelser, alt fra veiledende sosialhjelp, dagpenger, kvalifiseringsprogrammet, uføretrygd, barnetillegg og til enslige pensjonister. Disse ytelsene er lakmustesten på den norske velferdsstaten – om den yter rettferdighet til de økonomisk svakeste i samfunnet.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett for 2023 er ved forliket på 12 819 020 kr – drift av hele Nav, altså kontorer i kommuner og bydeler, spesialavdelinger og utvikling av nye dataløsninger. Overskridelser av IKT-bevilgninger i arbeids- og velferdsetaten er dessverre nærmest blitt en vane for Stortinget og kontrollkomiteen. Nå gjelder det program Prosjekt 3 – sykepenger. For å rette opp finansieringen og overskridelsene må en for å gjennomføre det pågående IKT-prosjektet prioritere slik fra etatens side at det blir færre fagfolk. Det er det etaten gjør. Det blir dermed redusert saksbehandling og mindre tid til tett oppfølging, kortere åpningstider og færre fagfolk ved de lokale Nav-kontorene. Dette er en konsekvens som er stikk i strid med det som var Stortingets vedtak da vi behandlet saken om Nav den 29. november i år.

Oppsummert kan jeg si dette: Strømprisene må komme under norsk politisk styring. Finanspolitikken må brukes til å stille opp for folk som bor ytterst, enten geografisk eller sosialt. Minsteytelser på pensjon og trygd må heves i tida framover. Nav-kontorene må åpnes, slik at våre medmennesker får faglig hjelp av folk de kan stole på, og som forstår det hele mennesket og familiens situasjon og kan opprette en god relasjon. Det er den gode relasjonen mellom fagfolk i Nav og de menneskene som trenger ytelser, som nå må prioriteres. Det er der det svikter. Det er der det må skje en forandring. Alt dette må skje innenfor den viktige parolen som Senterpartiet og Arbeiderpartiet står sammen om, nemlig: Gjør din plikt og krev din rett. Senterpartiet må være tro mot Samholds-Norge, ikke Markeds-Norge.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:51:06]: Stadig flere mennesker sliter på grunn av høye priser på strøm, drivstoff, matvarer, skatter og avgifter. I vårt alternative statsbudsjett kutter vi skatter og avgifter, slik at folk flest skal kunne klare seg på egen inntekt framfor statlige ytelser.

Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre gode velferdsordninger og et bærekraftig velstandssamfunn. Vårt alternative statsbudsjett bygger opp under disse målsettingene.

Det er stor enighet i denne salen om at arbeidslivet skal være trygt, fleksibelt, familievennlig og med plass til alle. Flere står utenfor arbeidslivet, og antall eldre vil øke kraftig i årene framover. For å sikre vår velferdsmodell for framtiden er det nødvendig at alle bidrar etter evne, og virkemidlene må innrettes på en måte som gjør at det alltid lønner seg å stå i arbeid. I vårt forslag til statsbudsjett ligger det inne flere tiltak for å stimulere til arbeid samt avvikling av særytelser til funksjonsfriske mennesker, noe som i hovedsak bidrar til å forlenge utenforskapet.

I vårt forslag ligger det inne en harmonisering av ytelsesnivået mellom dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Det er i dag ulikt ytelsesnivå for dagpenger ved arbeidsledighet og for de som midlertidig skal gjennom et avklaringsløp for tilbakeføring til arbeid eller varig uføretrygd. Det er uheldig at det gjøres forskjell på ytelsesnivået mellom slike stønader, da de økonomiske insentivene for å søke seg til helserelaterte ytelser blir størst.

I tillegg til å målrette inntektssikringsordningen prioriterer Fremskrittspartiet å løfte alderspensjonistene. Alderspensjonen skal bidra til at alle eldre får en verdig alderdom basert på opptjente rettigheter. Mot Fremskrittspartiets stemmer ble pensjonsreformen innført i 2011, og det med en reguleringsmodell som førte til at alderspensjonen ble underregulert med 0,75 pst., noe som har resultert i at pensjonen har tapt seg i verdi og at pensjonistene har tapt kjøpekraft på over 60 mrd. kr over ti år.

I februar 2021 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for å fjerne denne underreguleringen, og pensjonistene sikres nå en inntektsvekst lik snittet av lønns- og prisveksten. Men det gjenstår fortsatt en del for å gi pensjonistene et løft som sikrer dem en rettferdig pensjon og gode levekår. Gifte og samboende pensjonister får fortsatt sin pensjon avkortet med 10 pst. hvert eneste år. Det er grunnleggende urettferdig at pensjonister på grunn av sivil status får lavere pensjon enn de har opparbeidet seg gjennom et langt yrkesliv.

Fremskrittspartiet er opptatt av at de som har de laveste pensjonene, skal få økt sin pensjon slik at de kommer over EU60. Dette er svært viktig for deres hverdagsøkonomi. Derfor foreslår vi å øke minstepensjonen med 7 500 kr, og vi foreslår også i nysalderingen at disse pensjonistene får en engangsutbetaling på 3 000 kr.

Stadig oftere hører vi historier om folk som opplever Nav som lite imøtekommende og med svært lang behandlingstid. Det er derfor viktig at det rettes innsats mot at Nav blir tilgjengelig og brukervennlig. Stortinget har vedtatt at det skal opprettes et Nav-ombud, da det er viktig at Nav-brukerne blir ivaretatt av et slikt ombud. Det har imidlertid gått svært lang tid siden vedtaket ble fattet, uten at noen etablering har skjedd. Dette må komme raskt på plass, og ordningen må bli ubyråkratisk og brukervennlig.

Det gis i dag overgangsstønad til funksjonsfriske mennesker hvor den eneste særskilte utfordringen er at mottakeren av stønad er alene med barn. Fremskrittspartiet mener at det ikke er behov for en særskilt stønad for enslige forsørgere. Vi ser det som hensiktsmessig og rettferdig at disse henvises til ordinære studieordninger, som Lånekassen, og eventuelt gis veiledning til ordinær oppfølging av Nav.

Men noen mennesker klarer ikke å stå lenge i jobb grunnet helseproblemer. Det er viktig at en har en god uføretrygd som fanger opp disse. Samtidig er det et viktig prinsipp at inntekt fra arbeid alltid bør være høyere enn mottak av passive ytelser. For en del mennesker vil det å kombinere eksempelvis uføretrygd, barnetillegg, bostøtte og andre ytelser gi høyere ytelser enn arbeid ville gitt. Fremskrittspartiet mener at nivået på uføretrygd og barnetillegg totalt ikke skal overstige 90 pst. av tidligere inntekt.

I vår jobb som politikere møter vi ofte personer med nedsatt funksjonsevne rundt om i landet, og vi har lært mye om viktigheten av å ha en jobb å gå til for disse. Dette er en gruppe mennesker som bidrar stort til samfunnet på sine arbeidsplasser, enten det er i skjermet bedrift eller i ordinær virksomhet. Det er et stort behov for flere VTA-plasser. Derfor foreslår vi en økning på 500 plasser.

Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Mímir Kristjánsson (R) [11:03:21]: Hvis det sitter mange folk hjemme og ser på denne debatten nå, vil i alle fall jeg tilgi dem for å tenke at politikere generelt ofte er en ganske selvfornøyd gjeng. Den eneste yrkesgruppen jeg vet om som er mer selvfornøyd enn politikere, er journalister, og jeg har vært begge deler, så jeg vet ikke hva det sier om meg.

Her ser vi parti etter parti – og jeg kunne for så vidt gjort akkurat det samme – gå opp og fortelle at vi har gjort dette, vi har foreslått dette, vi har lagt fram dette, i vårt budsjett er det sånn, i vårt budsjett er det sånn, og i vårt budsjett er det sånn. Det er masse god politikk som er foreslått her fra alle partier – til og med Høyre har kommet med god politikk i år, 3 000 kr i økt barnetrygd. Regjeringen har gjort en rekke gode grep, og SV har gjort de grepene enda bedre, tradisjonen tro. I Rødts alternative budsjett går vi som vanlig enda lenger og vil ha en økning i alle minsteytelsene i velferdsstaten på 12 000 kr per år.

Problemet for oss alle er at virkeligheten der ute er i ferd med å løpe fra oss og alle de budsjettene som er foreslått og vedtatt av noen i denne salen. Realiteten er at det ikke nytter å gå med museskritt i riktig retning på pensjon, trygd og andre ytelser så lenge prisene går med sjumilssteg i gal retning. Den høsten vi nå har stått overfor, har gjort meg bekymret for om kriseforståelsen blant de store partiene i denne salen er tilstrekkelig til å ta inn over seg de problemene folk står oppe i.

Allerede da dette budsjettet ble lagt fram, var jeg på denne talerstolen og siterte et inkassobyrå som spurte om det var sånn at politikerne hadde forstått hvor alvorlig den høsten og vinteren vi da var på vei inn i, var. Allerede da dette budsjettet ble lagt fram, hadde vi tall som viste at 200 000 familier måtte hoppe over måltider eller gå til Nav eller frivillige og søke om hjelp. Siden den gang har det ikke blitt noe enklere. Nå er også strømprisene tilbake på et høyt nivå, vi snakker 9–10 kr/kWh på det meste. Selv etter strømstøtte er dette regninger veldig mange – lavtlønte, trygdede, pensjonister og andre – overhodet ikke er i stand til å betale. Derfor står vi i en situasjon der Norge akkurat nå er en sosial katastrofe for veldig mange.

1. desember opprettet jeg en facebookgruppe som heter «Redd jula for vanlige folk!». Jeg var veldig usikker på hva slags respons det skulle komme på den, men responsen har vært helt overveldende i form av at hver eneste, bidige dag er det altså flere titalls, opp mot hundre, som skriver om hvordan de nå ser for seg julen, og hvordan deres livssituasjon er. Det er relativt hjerteskjærende lesing, og det tror jeg de fleste i denne salen vil være enig med meg i.

Det viser at det er behov for et taktskifte, et temposkifte. Jeg tror ingen som sitter i denne salen, har dårlige intensjoner. Jeg tror ingen som sitter i denne salen, syns det er fint at folk gruer seg til jul, at de ikke har mat, at de ikke har lys i pæren eller den type ting. Tvert imot tror jeg det bekymrer alle oss her inne, slik det bekymrer alle mennesker i Norge, men det er grunn til å konstatere at de tiltakene som hittil er lagt fram, ikke er tilstrekkelige til å bøte på dette. 3 000 kr i økt barnetrygd fra Høyre er for lite til det. 3 000 kr i et engangsbeløp til uføre på minstesats er for lite til det. 333 kr i måneden til minstepensjonister er for lite til det.

Vi har lagt fram vårt budsjett med våre økninger og våre påplussinger – vi ville nok for den del plusset på enda mer dersom vi hadde visst om disse Statkraft-milliardene som dukket opp i siste runde – men i den grad det er mulig å komme med et juleønske til alle partier i denne salen, er det at vi går inn i det nye året med en visshet om at vi ikke skal være fornøyd med oss selv. Disse problemene er på ingen måte løst, og på tross av at det har skjedd mange gode ting denne høsten, denne vinteren og i dette budsjettet, kan situasjonen i januar likevel bli verre for mange i Norge enn den var i desember, det kan for mange bli verre i februar enn det var i januar, for det som går i gal retning, går dessverre fortere enn de små skrittene i riktig retning. Derfor mener jeg at det trengs et stort taktskifte i norsk politikk. Rødts alternative budsjett er et første steg i den retningen. Det ville monnet, men heller ikke med det ville vi vært i mål.

Sveinung Rotevatn (V) [11:12:38]: For å leve eit godt og fritt liv er det ein føresetnad at ein har økonomisk fridom og moglegheit til å ta eigne livsval. Denne hausten, og i grunnen store delar av det siste året, har fleire enn normalt fått kjenne på at det er vanskelegare enn på lenge å få endane til å møtast. Mange har fått mindre fridom i kvardagen og færre valmoglegheiter, og fleire enn vanleg er bekymra og går julehøgtida i møte med ein klump i magen.

I den ekstraordinære situasjonen vi er i no, meiner Venstre at det også er viktig å få på plass ein del akutte løysingar som kan hjelpe menneske og familiar med å kome seg gjennom den krevjande tida vi er i. Samtidig er det viktig å sørgje for at dei som treng det, opplever at hjelpa er innan rekkjevidd. Det skal alltid løne seg å jobbe, men det må òg vere eit trygt sikkerheitsnett i botnen når ein ikkje kan jobbe, eller når inntekta rett og slett ikkje strekk til. Det er ein del hòl og manglar i det sikkerheitsnettet som vi har, og som skal fange opp dei mange som no opplever at summen av auka straumrekningar, høgare prisar i butikken og auka rente vert meir enn det dei maktar å bere.

Det som er viktig då, er at ein klarer å vere fleksibel, at ein f.eks. lempar på krava som må innfriast for å kunne få sosialhjelp. Difor føreslår vi også at ein utvidar dei skjønsmessige marginane for vurderinga av sosialhjelp, slik at ein unngår ytterlegare press på enkeltmenneske som no står i ein veldig vanskeleg økonomisk situasjon.

Samtidig er det òg nødvendig for Nav at dei får det handlingsrommet dei treng for å kunne yte nødvendig hjelp. Når køane på matsentralane og inn mot frivillige organisasjonar veks, samtidig som delen som søkjer sosialhjelp, er ganske lik, då er det noko som ikkje stemmer heilt, og det kan vere at moglegheita og terskelen for å få det aller mest nødvendige har vorte for høg.

Vi ber om at regjeringa tydeleggjer og styrkjer plikta Nav har til å følgje opp personar som ikkje klarer å overhalde fristar for å avdekkje behov for hjelp og støtte. Vi ber også om at regjeringa vurderer om det er mogleg å redusere dokumentasjonskravet for mottak av sosialhjelp, i tråd med at stadig meir informasjon er tilgjengeleg digitalt. Dette er grep som vi meiner er viktige, og som kan gjere at vi avdekkjer det reelle hjelpebehovet i befolkninga og senkar terskelen for at folk kan få akutt hjelp.

På lang sikt er det ikkje velferdsordningar – og iallfall ikkje nødhjelp aleine – som flyttar menneske ut av fattigdom, men når folk slit, og fleire enn vanleg, må vi sørgje for at systema våre kan avhjelpe raskt, og at dei ikkje er unødvendig byråkratiske.

Når det er krevjande tider, og når forskjellane aukar, vert det iallfall for meg meir tydeleg at det å ha velferdsordningar der absolutt alt skal smørjast tynt utover, i liten grad bidreg til å gjere forskjellane mindre, og det hjelper iallfall ikkje dei som verkeleg treng det. Universelle ordningar er bra, men dei vert ofte så dyre at ein aldri har råd til å auke dei eller gjennomføre dei i det heile, eventuelt så marginale at ingen eigentleg merkar at dei er der. Det er ei ganske mager trøyst for dei som slit.

Eg meiner at eit godt eksempel på det er barnetrygda. Tal frå SSB viser at om lag 115 000 barn veks opp i fattigdom i Noreg. Det er ikkje greitt, det er urovekkjande høge tal. Det gjer at mange ikkje har moglegheit til å delta på fritidsaktivitetar, dra på ferie eller gå på kino og kafé. Mange vert òg ståande utanfor eit fellesskap. Dette er ei yting som treffer barnefamiliane godt, men som er svært dyr å auke for alle slik at det monnar.

Det vi i Venstre har valt å gjere i vårt alternativ, er å skattleggje barnetrygda samtidig som vi aukar ho. Det gjev i sum den desidert største auken i barnetrygd i noko budsjett til dei familiane som har verkeleg dårleg råd. Eg registrerer at det har medført ein debatt, og det er bra, og dette er ein debatt som eg håpar at alle parti vil delta i på ein fordomsfri måte.

Det er samtidig viktig at ein har eit skattesystem som gjer at folk får behalde meir av sine eigne pengar. Difor har vi i Venstre i vårt forslag eit opplegg der vi aukar frådraga og løftar dei som er nedst, der dei som har aller best inntekt, bidreg noko meir, og der vi samtidig aukar og målrettar ein del heilt nødvendige ordningar som bustøtte, den nemnde barnetrygda m.m.

Gode inntektssikringsordningar løyser ikkje fattigdomsutfordringane permanent, men dei avhjelper ein vanskeleg situasjon. No er vi i ein krevjande situasjon, og då bør vi også alle gjere meir. Samtidig må vi ikkje gløyme dei langsiktige utfordringane, som er å sørgje for at fleire som er i varig utanforskap, kjem i arbeid. Det er heilt avgjerande for dei sjølve, men det er også viktig for berekrafta i norsk økonomi.

Eg tek opp forslaga som Venstre har levert til debatten i dag.

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:26:00]: Det er høy etterspørsel etter arbeidskraft, og mange bedrifter har problemer med å besette ledige stillinger. Med statsbudsjettet for 2023 vil regjeringen følge opp med tiltak som ivaretar at også de som står lenger unna arbeidsmarkedet, kommer i jobb.

Det er spesielt viktig for regjeringen å hjelpe flere unge til å fullføre utdanning og komme i arbeid. Vi innfører derfor en ny ungdomsgaranti i 2023. Den skal sikre unge som trenger hjelp til å komme i arbeid, tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig. Dette skal skje gjennom bedre samordning av tjenester fra Nav, helsetjenestene og utdanningssystemet.

Opplæring vil fremdeles være et prioritert tiltaksområde ettersom mange ledige mangler kvalifikasjonene for å komme inn på arbeidsmarkedet. I 2023 vil vi igangsette et forsøk med en tilskuddsordning som skal stimulere til lokalt samarbeid mellom arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen om tilrettelagt videregående opplæring innen fag- og yrkesopplæring.

Regjeringen vil videre styrke tilbudet for personer som mottar eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som trenger spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Derfor starter vi et forsøk med tettere oppfølging av deltakere i VTA i ordinær virksomhet. Gjennom budsjettforliket styrker vi også VTA med 250 nye plasser i 2023.

Som en del av regjeringens aktivitetsreform ønsker vi å teste ut en kombinasjon av to nye virkemidler: Også personer som har fått vedtak om arbeidsorientert uføretrygd, skal få tett oppfølging fra arbeids- og velferdsetaten og en adgang til ansettelse med trygdejustert lønn. Målet er å mobilisere arbeidsgivere til å ansette flere personer med varige helseutfordringer. Målgruppen for forsøket er nye mottakere av uføretrygd under 30 år som ellers ville fått full uføretrygd.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for et trygt og seriøst arbeidsliv. Vi har foreslått flere regelverksendringer med sikte på å redusere bruken av innleide og midlertidige arbeidstakere. Regjeringen har også utviklet en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen foreslått en større satsing på tiltak rettet mot å redusere useriøsitet og sosial dumping. Satsingen innebærer bl.a. en styrking av Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet samt støtte til Fair Play Bygg Norge. Regjeringen legger vekt på at Arbeidstilsynet skal være synlig og til stede der utfordringene er størst. Det er derfor viktig at Arbeidstilsynet har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å følge opp og motvirke utfordringene med useriøsitet og sosial dumping. Regjeringen vil også øke bruken av sanksjoner når regelverket brytes.

Et viktig mål med budsjettet regjeringen la fram i oktober, var å bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne de sosiale og geografiske forskjellene. Budsjettenigheten i Stortinget har vært en god mulighet til å justere budsjettet i tråd med utviklingen de siste månedene, der noen grupper rammes hardere av de urolige tidene. Vi styrker nå økonomien til dem som merker prisveksten sterkest. Det betyr mer til minstepensjonister, barnefamilier og dem med lavest ytelse, som uføre. I budsjettet som nå vedtas, tar vi altså ytterligere grep for å sikre at de som har minst, får det bedre.

Helt til slutt vil også jeg gjerne takke komiteen for samarbeid, gode debatter og hardt arbeid i løpet av det året som har gått. Jeg ser fram til fortsettelsen.

Runar Sjåstad (A) [11:44:44]: De som har minst fra før, er også de som merker konsekvensene av økte levekostnader raskest og hardest. Økte gjeldsrenter, strømpriser, matvarepriser, bensin- og dieselpriser gjør at flere sliter med egen økonomi. Situasjonen er svært krevende for stadig flere.

Hovedformålet med statsbudsjettet for 2023 er å få kontroll på inflasjon og utlånsrenter, bremse den kraftige prisveksten, bidra til økonomisk trygghet, skape trygghet for egen arbeidsplass samt utjevne sosiale og geografiske forskjeller, altså sikre en trygg økonomisk styring.

Minstepensjonister, barnefamilier og de med lavest ytelse, som uføre, er av de gruppene som vil få styrket sin økonomi med dette budsjettet. Statsbudsjettet sikrer et redusert skattenivå for personer med årlig inntekt under 750 000 kr. Fagforeningsfradraget fordobles, og reisefradraget økes. Strømstøtteordningen er forlenget ut 2023. Bostøtten er økt, det er økt barnetrygd for alle, ytterligere økning i barnetrygden for enslige forsørgere, billigere barnehage, gratis SFO for førsteklassinger og økning av pensjonen for enslige minstepensjonister. Dette er noen av de viktige tiltakene i budsjettet som treffer svært mange. Ungdomsgaranti, fokus på hele stillinger og styrking av Arbeidstilsynet er også viktige grep.

Samtidig er det et stramt budsjett som er lagt fram. Budsjettet vil ikke på kort sikt kunne løse alle utfordringene i samfunnet, men det er et budsjett med en tydelig omfordelingsprofil og retning. Skal vi redusere forskjellene i samfunnet og bidra til å forebygge utenforskap senere i livet, må vi sette inn tiltak som gir utsatte barn og unge bedre oppvekstvilkår nå. Velferdsstaten må gi nødvendig trygghet og sikre en rettferdig fordeling. Vi må få flere i arbeid, og vi må ha gode universelle velferdsordninger for alle og en mer rettferdig og omfordelende skatt.

Høy sysselsetting er den viktigste forutsetningen for det norske velferdssamfunnet. Dagens situasjon er at vi opplever rekordhøy sysselsetting, rekordlav arbeidsledighet, men samtidig sliter mange bransjer med å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft. Samtidig er det viktig at vi ikke glemmer dem som fortsatt står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, de som trenger målrettede tiltak for å komme tilbake i arbeid. Velferdsstaten skal stille opp, også for dem.

Regjeringen svarer på disse utfordringene og fører en politikk som reduserer sosiale og økonomiske forskjeller. Jeg er samtidig glad for at budsjettet inneholder viktige distriktspolitiske virkemidler. Det er avgjørende for å stoppe ytterligere befolkningsnedgang i distriktene, distrikt som også bidrar til samfunnet gjennom verdiskaping.

Anna Molberg (H) [11:47:45]: Å hjelpe mennesker med å finne sin plass i arbeidslivet har hele veien vært en viktig prioritering for Høyre. Vi fortsetter også i år med å styrke arbeidslinjen i vårt alternative budsjett.

Det største skillet mellom mennesker er hvorvidt de har en jobb å gå til, eller ikke. De som ikke kan jobbe, skal heller ikke det, og vi skal stille opp for dem som har minst, i tider der alt blir dyrere. Derfor foreslår Høyre å øke barnetrygden og senke skatten for dem med lavest inntekt. Vi støtter også å utbetale 3 000 kr til uføre på minstesats som en hjelp til jul.

I dag står over 250 000 nordmenn i arbeidsfør alder utenfor jobbmarkedet av ulike grunner. Regjeringen skriver selv i sin egen budsjettproposisjon at arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel for å øke arbeidsstyrken, uavhengig av konjunkturene. Derfor er det merkelig at regjeringen allerede i revidert budsjett reduserte arbeidsmarkedstiltakene. Denne trenden tar de med seg videre i budsjettet for 2023, hvor vi også denne gangen ser reduksjoner i satsingen på arbeidsmarkedstiltak.

En av fire bedrifter sier de vil redusere antall ansatte det neste halvåret, ifølge NHO. Dette kan tyde på endringer i arbeidsmarkedet vårt i tiden som kommer. Da er det ekstra viktig å holde trykket oppe på arbeidsinkluderingen. Sammenlignet med hva regjeringen la opp til i sitt budsjett, foreslår Høyre 1 000 flere varig tilrettelagte arbeidsplasser og 1 000 flere tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidsevne. Vi reduserer formuesskatten og arbeidsgiveravgiften, og vi går tydelig imot regjeringens innstramninger i bemanningsbransjen.

Det er uklokt å stenge ulike veier inn i arbeidslivet, særlig når de økonomiske utsiktene til bedriftene forverres. Verdiene må skapes før de kan deles, og økte skatter og nye rigide regler i arbeidslivet er ikke rett medisin for et arbeidsliv som må opprettholde verdiskapingen i en tid med høy prisstigning. Terskelen for å ansette blir bare høyere og høyere, med nye skatter og lite fleksibilitet i arbeidsmiljøloven.

For Høyre vil det alltid være god velferdspolitikk å legge til rette for at flere arbeidsplasser blir skapt, og at Nav hjelper mennesker inn i arbeid ved å spille på lag med store og små bedrifter og organisasjoner som jobber med inkludering. Vi vet at hver eneste tiltaksplass betyr noe for den som får den, og det er derfor vi har dette som en viktig satsing i Høyres alternative statsbudsjett.

Eivind Drivenes (Sp) [11:50:53]: Det er med en viss ærbødighet jeg står her og skal være med og stemme over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett. 558 mrd. kr – det er over én tredjedel av det samlede statsbudsjettet. Dette er et viktig fagfelt, men som vanlig er det – i det store og hele – bare småbeløp vi politikere endrer på. Det aller meste er styrt av tidligere vedtak og prioriteringer. Det er ikke fritt for at jeg kan kjenne på en anelse handlingslammelse her også.

Det er et tøffere økonomisk farvann, men det er likevel viktig å gjøre de rette prioriteringene. Vi har de senere årene sett en utvikling med at forskjellene blir større i Norge. Det har også vært en økende andel av de unge som står utenfor arbeidslivet, av ulike årsaker.

Det er viktig for flertallet her i dag å få flere unge til å fullføre utdanning. Det er viktig at Nav, sammen med kommuner, fylkeskommuner og næringsliv, får ungdommen til å fullføre utdanning og få seg en jobb til å leve av og få pensjon av. I bl.a. Vennesla og Modum har det vært store skoleprosjekter med gode resultater, som det er viktig å dra nytte av i hele landet. Morgendagens utfordringer trenger enhver hånd til å utføre et ærlig stykke arbeid. Enten det er et fagbrev eller en bachelor – lærdom er aldri tung å bære.

Det er svært gledelig at regjeringen satser på å få unge inn i arbeidslivet. Regjeringen satser via Nav på en ungdomsgaranti. De som er under 30 år, skal ha særskilt oppfølging for å komme seg i jobb. Det er viktig. Blir en ungdom vant til ikke å gå på skole eller jobb, blir det fort vanskelig å endre på den uvanen.

Et annet viktig tiltak innenfor Navs virkeområde er VTA-plasser, varig tilrettelagt arbeid. Dette er et tiltak for å få bl.a. utviklingshemmede ut i jobb. Her har det vært satset de siste årene, og det er godt. Men Senterpartiet skulle gjerne ha sett at man hadde satset enda mer. I forhandlingene med SV ble det økt med 250 plasser, noe som hjelper. Når denne utvidelsen skal fordeles, håper jeg at det fordeles ut til også de mindre arbeidsmarkedsbedriftene rundt omkring i det ganske land. Det er mange av de små mottaksplassene som ønsker dette.

Det budsjettet vi i dag vedtar, blir ikke det samme som det vi kommer til å vedta som regnskap for 2023. Jeg tror det er viktig for både komiteen, Stortinget og regjeringen å anerkjenne utfordringene samfunnet står overfor ved inngangen til et nytt budsjettår. Det blir spennende å følge med på renteutviklingen, arbeidsledigheten, strømprisene og alle de andre faktorene som påvirker alle innbyggernes livsutfordringer, spesielt de som har minst å leve for, og som sitter nederst ved bordet, som det heter i uttrykket. Vi må følge godt med det neste halvåret og treffe raske tiltak hvis vi ser det er endrede behov. Det er snart tre måneder siden statsbudsjettet var ferskvare – ting skjer fort nå.

Avslutningsvis vil jeg ønske både presidenten, komiteen og ministeren en god og fredfull jul når den tid kommer.

Trine Lise Sundnes (A) [11:54:07]: Vi sikrer befolkningen i krisetider og omfordeler med dette budsjettet. Det aller dyreste er å ha dårlig råd, og det er en fattig trøst at dette er bildet i hele Europa. Den britiske avisen The Guardian skriver bl.a. at Sverige har et fattigdomsproblem, og det kommer fra en avis i et land hvor «freeze or starve» har blitt et uttrykk i dyrtiden.

Arbeid skal sikre velferden. Regjeringen styrker innsatsen mot useriøse og sosial dumping i arbeidslivet gjennom en betydelig satsing. Arbeiderpartiet mener at et arbeidsliv preget av trygge og faste arbeidsforhold gagner både arbeidstakere, virksomheter og samfunnet som helhet.

I dagens utgave av Dagsavisen kan vi lese om Christina Sjøveian, som har tre småjobber for å klare seg. Det er til alt overmål tre jobber i samme kommune. Fra nyttår gjelder heltidsnormen. Det bør bidra til at mange småjobber i Kommune-Norge slås sammen. Det kan være krevende. Derfor er det også riktig at det avsettes penger til en heltidspott med søkbare midler for gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid.

Vårt arbeidsliv er bygget opp i en god tradisjon hvor det forutsettes at bedriftsdemokratiet fungerer, med sterke parter på begge sider av bordet. Derfor er det også gledelig å se at fagforeningene i varehandelen er styrket, og at ansatte i både Meny, Spar, Joker og nå Kiwi kan nyte godt av at det er framforhandlet en 3,67 pst.-innbetaling til tjenestepensjonsordningen sin, mot minimumsordningen på 2 pst. Så i tillegg til å få pensjonsopptjening fra første krone, som gjelder fra i år, blir det med dette budsjettet enklere å organisere seg, og med det får man også økt forhandlingsstyrke, som gis for ytterligere å bedre lønns- og arbeidsvilkårene.

Det nærmer seg jul, og spesielt én type arbeidstaker står på alt det seletøy og remmer tåler om dagen, for at julematen skal komme i hus, og for at det skal være pakker under treet: landets hundretusenvis av butikkmedarbeidere. Vi skylder å sende dem en tanke og et vennlig smil når vi er innom – og vise litt tålmodighet – og si takk og god jul. Takk for jobben!

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:57:05]: Det kan ikke bli sagt ofte nok at et velorganisert arbeidsliv er forutsetningen for et trygt familieliv, enten det gjelder arbeid i butikk eller innenfor fiskeforedling. Det budsjettet vi nå behandler, omhandler også Arbeidstilsynet. De har fått en økning på i overkant av 35 mill. kr. Det er ikke mye. Deflatoren på 2,8 pst. er 22 mill. kr. Dette er altså et veldig stramt budsjett for Arbeidstilsynet.

Vi gir også Arbeidstilsynet flere oppgaver, ikke minst med oppfølging av innstrammingen i bemanningsbyråspørsmålene. Det blir heretter ikke lovlig å drive bemanningsbyråer som bare har søkt om godkjenning – de må være godkjente. Det er en innstramming i forhold til andre bransjer. Og jeg vil understreke at det er vesentlig at Arbeidstilsynet følger opp nettopp den flertallsmerknaden – fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV – om at bemanningsbyråene skal være godkjente før de kan drive lovlig i Norge.

Et annet punkt dreier seg om arbeidsmarkedstiltakene og forsøkene med tilrettelagt videregående opplæring. Regjeringa satser bevisst på det – satser bevisst når det gjelder de mange unge menneskene som er over 18 år, men som ikke har fullført videregående opplæring.

Jeg vil også henlede oppmerksomheten på de mange ungdommer som ikke er ferdige med videregående skole, og som trenger et samspill mellom ulike etater for å få en kvalitativt god utdanning. Det er sjølsagt fylkeskommunen som har ansvaret for denne utdanningen, men det bør bli et nærmere samspill mellom Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det bør være en større grad av fleksibilitet her, slik at arbeidsmarkedssida kan understøtte et kvalitativt bedre tilbud. Her er det gode prosjekter på gang i Viken, nærmere bestemt i Buskerud. Der er det et godt tiltak som heter UngInvest, hvor en har såkalt styrkebasert opplæring. Det bygger på at den enkelte ungdoms styrke blir dratt fram. De har svært gode resultater.

Jeg vil for øvrig komme med en kort kommentar til det som representanten Mímir Kristjánsson nevnte om kriseforståelse. Det er et vesentlig punkt. Dagens budsjett ble utarbeidet av regjeringa i en annen situasjon enn den som nå bygger seg opp. Deflatoren er lav, og da er det vesentlig å styrke fellesskapet framover – det må det fokuseres sterkere på fra regjeringas side, slik at en realiserer Hurdalsplattformen.

Aleksander Stokkebø (H) [12:00:18]: Arbeid til flere er vår viktigste jobb. Derfor styrker Høyre Helt Med, slik at flere får delta. Derfor prioriterer vi 1 000 nye tiltaksplasser for folk med nedsatt arbeidsevne og 1 000 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser. Regjeringen foreslo på sin side null nye VTA-jobber, og budsjettforliket er langt unna behovet. Med det godtar venstresiden at køene av folk med nedsatt funksjonsevne uten jobb vil fortsette å bli lengre, og det er beklagelig.

Alle har noe å bidra med, og det er vårt ansvar å legge forholdene til rette. Derfor vedtok Høyre og stortingsflertallet at oppfølgingen av personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter. Regjeringen svarer med et forsøksprosjekt, hvor det er oppfølging bare i en innledende periode, og hvor ansvaret i hovedsak overlates til virksomheten selv. Hadde dette vært en skoleoppgave, hadde regjeringens oppfølging utvilsomt stått til stryk. Man svarer overhodet ikke på oppgaven som er gitt. Høyre vil derfor invitere Stortinget til samarbeid for å få denne saken tilbake på rett spor.

I budsjettet gjør Regjeringen det vanskeligere å skape og bevare arbeidsplassene, med høyere skatt på verdiskaping og høyere skatt på å holde folk i jobb – arbeidsgiveravgiften. Det er samtidig godt kjent at innstrammingene i innleie er dårlig utredet og allerede får store konsekvenser for næringslivet og jobber i hele landet. De første hundre oppsigelsene er allerede sendt.

Høyre har en alternativ kurs til dette. Istedenfor å stramme inn overfor hele næringslivet og gjøre det vanskeligere for de seriøse prioriterer vi kampen mot den faktiske arbeidslivskriminaliteten. Derfor støtter vi en styrking av arbeidet til Lars og Fred i Fair Play Bygg. Derfor styrker vi Arbeidstilsynet med 45 mill. kr for å avdekke mer og sanksjonere flere. Derfor skjerper vi nivået på tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved grove lovbrudd. Og derfor øker vi makstaket for hvor høyt overtredelsesgebyr Arbeidstilsynet kan gi.

Vi gjør det fordi arbeid til flere er vår viktigste jobb, og fordi arbeidslivskriminaliteten er en av de største truslene mot å få til nettopp det. Kampen mot arbeidslivskriminaliteten må fortsette, og den skal vinnes.

Kirsti Bergstø (SV) [12:03:20]: Jeg har lyst til å starte med å takke for debatten, i hvert fall så langt. Det kan hende at den trekker ut, for vi har mye å diskutere. Debatten i dag har på mange måter vært klargjørende fordi tydelige politiske skillelinjer har kommet fram, veivalgene framstår som tydelige.

Det er ingen tvil om at folk har en tøff tid nå, og vi møter dem alle sammen, uansett parti. For litt siden var mange tillitsvalgte fra kantiner rundt omkring på besøk. De er organisert i Fellesforbundets avdeling 10 og var veldig tydelige på hvor krevende det er med lave lønninger i en tid med høye priser.

Vi møter også folk som går på ulike ytelser, og som på ingen måte kjenner at økonomien strekker til. Ulike partier har foreslått forskjellige grep for å trygge folk i situasjonen de står i. Det er et godt tegn. Det betyr at det er et grunnlag for videre samarbeid og et videre press. Også når løsningene kan være ulike, er det en erkjennelse av at situasjonsbeskrivelsen er den samme.

Vi har sett noen veldig tydelige forskjeller i debatten i dag, og de står seg også hvis vi ser utover dyrtidssituasjonen. Vi ser det i arbeidslivet. Jeg betviler ikke høyresidens oppriktighet i ønsket om å bekjempe arbeidslivskriminalitet, men jeg tror ikke at det skjer på en god måte gjennom ABE-kutt i Arbeidstilsynet og ved ikke å erkjenne at nettopp et organisert arbeidsliv er og må være grunnlaget. Etter vårt syn er veien å gå derfor lovregulering og styrking av flere organiserte for å sikre heltid og rett til hel og fast stilling. Det handler også om å tro på å styrke den norske modellen når vi er en aktiv pådriver for å stramme inn på innleie. Vi ser forskjellene i velferdspolitikken, der vi vil styrke velferden med konkrete reformer, og der de vil slanke offentlig sektor og heller behovsprøve.

Jeg må si at om det er én sak hvor jeg håper at vi kan se at skillet krymper i denne salen, så er det kraftpolitikken og behovet for å ha mer politisk styring. Selv om det ikke ligger under denne komiteens ansvar, er det vi som ser tydelige konsekvenser av den ulykkelige situasjonen for folk.

Til slutt vil jeg bare ønske en riktig god jul, både til statsråden og til komiteens medlemmer. En velsignet og fredfull høytid ønsker jeg alle sammen, og jeg takker for samarbeidet i året som har gått.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [12:06:32]: Venstresiden prøver ofte å fortelle en historie: Hvis man beholder mer av sine opptjente penger, er det skattelette til de rike, og jo mer som tas inn fra innbyggerne og fordeles, jo bedre og mer og mer sosialt er det.

Verden er imidlertid mer nyansert enn som så. Hvis det automatisk hadde betydd mer velferd og et bedre liv for folk flest jo mer skatt man betaler, hvorfor ikke ta i enda mer? Det er nok noen partier med kommunistisk opphav som tenker i de baner, men for meg er det åpenbart at skatte- og avgiftslette også er velferd.

Derfor ønsker Fremskrittspartiet å kutte skatter og avgifter med 57 mrd. kr. Det kommer alle til gode, uansett om man er pensjonist, ufør eller helt vanlig arbeidstaker. Derfor vil en vanlig familie med to voksne og to barn spare 32 000 kr med vårt alternative statsbudsjett. Man får ganske mye velferd for 32 000 kr. Regjeringspartiene og SVs påplussinger blir nærmest som symbolske å regne sammenlignet med et opplegg som kommer alle til gode.

I tillegg øker vi kjøpekraften for den gruppen som bygde landet, nemlig pensjonistene, ved å øke pensjonen med 7 500 kr som en del av vår plan for å øke pensjonen til EUs fattigdomsgrense, den såkalte EU60. I Norge i dag er det mange som lever under fattigdomsgrensen. Regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet måtte bli presset av SV og forhandlet i ukevis for til slutt å gi pensjonistene 300 kr mer i måneden.

I tillegg vil vi halvere avkortingen for gifte og samboende pensjonister. Fremskrittspartiet mener pensjon er en opparbeidet rettighet og ikke en gave fra politikerne. Derfor er det ikke bare usosialt, men pensjonstyveri å avkorte pensjonen.

Det er viktig å inkludere flere i arbeidslivet. For mange står utenfor arbeidslivet, og selv om Norge har tilsynelatende lav arbeidsledighet, er det mange som mottar passive ytelser og på den måten ikke blir inkludert i arbeidslivet. I tillegg må arbeidsmarkedstiltak styrkes.

Til slutt: Fremskrittspartiet støtter Venstres forslag nr. 9 og 10, som omhandler å vise mer skjønn i vurderingen av sosialhjelp og tydeliggjøre Navs plikt til oppfølging av personer som ikke er i stand til eller klarer å overholde Navs frister.

Mímir Kristjánsson (R) [12:09:18]: I mitt første innlegg snakket jeg om kriseforståelsen og hvor sent den kanskje er kommet i gang blant en del av dem som er med på å styre dette landet, når det gjelder hvor vondt folk har det, og hvor mange som nå sliter med å dekke helt grunnleggende behov.

Det er veldig gledelig det representanten Lundteigen er inne på i sitt innlegg når han sier at man er nødt til å følge denne situasjonen veldig nøye framover, og at man er nødt til å komme med tiltak som monner i enda større grad, tror jeg, enn de som hittil har kommet.

Det er ikke gitt at det er enkelt – såpass rause får vi være når det nærmer seg jul – for en regjering å vite hva man skal gjøre når det blir krig i Ukraina, når det blir priskrise av denne typen, og når det blir dyrtid av denne typen. Man skal ikke stå her – heller ikke vi i opposisjonen – og late som man har monopol på alt vett, selv om det selvfølgelig er noen av oss som av og til faller for den fristelsen.

Men hvis det er én ting vi kan være ganske sikre på, er det hvilken medisin som ikke fungerer, og det er den medisinen som blir skrevet ut i høyresidens alternative statsbudsjetter. Der ser vi at Norges fremste reverseringspartier i velferdspolitikken er tilbake igjen med de samme gamle kuttene som de foreslo da Erna Solberg var statsminister i dette landet. Det er kutt i barnetillegget til uføre. Fra Venstre kommer det forslag om å gi kutt ved sykelønn, fra Fremskrittspartiet er det overgangsstønaden som skal bort. Det er kutt i dagpenger, det er kutt i arbeidsavklaringspenger. Det er gjeninnføring av karensår. Når to ytelser i velferdsstaten skal harmoniseres – som det heter så fint på høyresidens språk – betyr det alltid at alle skal dras ned til det laveste nivået. Det har vel aldri forekommet at høyresiden har foreslått å harmonisere to velferdsytelser opp til det høyeste av de to nivåene.

Tilsvarende ser vi i arbeidslivspolitikken, der høyresiden har strittet imot reguleringene som nå har kommet for f.eks. bemanningsbransjen, og som vil sikre mange en tryggere og bedre arbeidshverdag og få slutt på en del av det løsarbeidersamfunnet som har fått utvikle seg innenfor en del bransjer. Vi ser det i synet på fagforeningsfradraget, som flere har tatt opp her, der det er kutt, kutt og atter kutt, sånn at det skal bli vanskeligere å være fagorganisert.

Dette er en misnøyens vinter, og det er med god grunn. Det er jo ingen som har noe vanskelig for å skjønne hvorfor folk er misfornøyde når de har de strømregningene, matregningene og pengeproblemene de har. Er det én ting jeg tror de aller fleste der ute, uansett hvor god eller dårlig råd de måtte ha, klarer å skjønne hvis de tenker seg litt om, er det at veien videre nå må gå gjennom å styrke velferden og fellesskapet, ikke gjennom flere usosiale og smålige kutt som de høyresiden har foreslått i sine budsjetter.

Henrik Asheim (H) [12:12:34]: Jeg skal forsøke å ikke forlenge debatten ytterligere, selv om det var fristende etter representanten Kristjánssons innlegg.

La meg bare presisere en ting som også har kommet tydelig frem i debatten i dag, og det er at det er utelukkende de borgerlige partiene som snakker om hvordan man kan hjelpe flere mennesker i jobb. Den aller viktigste måten å løfte folks inntekt og også selvstendighet på, er at flere av de menneskene som står utenfor, kommer i arbeid. Da må man fjerne reguleringer som gir merkelige insentiver, men man må også sørge for å ha en politikk som skaffer nok tiltaksplasser der folk kan komme i jobb, og også at det lønner seg å komme i arbeid.

Jeg vil også takke komiteen for en god debatt i dag og for et godt samarbeid i året som har gått.

Så vil jeg gi en kort stemmeforklaring: Høyre kommer til å stemme for forslag nr. 15, fra Venstre. Det er viktig å gå gjennom de regelverkene og de lovene vi har, som kan bidra til at flere av våre eldre arbeidstakere kan stå lenger i jobb. Vi har sympati med mange av forslagene fra Venstre, men en del av dem er til behandling i komiteen nå. Derfor velger vi å stemme mot dem nå – fordi vi skal komme tilbake til det i løpet av nyåret. Men forslag nr. 15 kommer altså Høyre til å stemme for.

Torbjørn Vereide (A) [12:14:03]:

Natt og dag er ikkje så forskjellige.

Begge er stille, og begge er fulle av lys.

No når juletida er på veg inn, synest eg at dette er eit fint dikt, for det viser at det er litt fint i alt.

Men: Når det gjeld arbeidslivspolitikken, er det ein forskjell mellom Arbeidarpartiet og høgresida i norsk politikk. Det er berre å vere dønn ærleg på at det har noko å seie, for nokre gonger blir det teikna eit ganske urett bilete av at det ikkje har noko å seie kva retning vi går med den norske politikken for norske arbeidstakarar.

Sanninga er at tryggleiken er vesentleg sterkare med denne regjeringa enn han har vore med andre regjeringar. Det er basert på det enkle faktum at vi alle saman i løpet av livet kan måtte ende med å trenge ei hjelpande hand. Vi kan alle falle utfor ein kant der vi treng eit sikkerheitsnett som fangar oss opp. Då er det eit poeng at det sikkerheitsnettet er der. Ordningar som f.eks. karensåret, som kastar folk ut i økonomisk uføre viss ein er så uheldig at ein hamnar utanfor arbeidslivet, har Høgre no lyst til å innføre igjen. Det har vår regjering tenkt å stå på barrikadane for å sørgje for at ikkje vil skje. Men når ein frå Høgres side først har det i sitt alternative statsbudsjett, og prøver å innføre det igjen, treng det å bli kommentert.

Det same er det med dei eigentleg ganske uansvarlege kutta i fagforeiningsfrådraget, som i lengda er med på å svekkje det organiserte arbeidslivet som vi er så sårt avhengige av i Noreg, for det er det som er med og sikrar at vi har den tryggleiken for folk som vi har i dag.

Ikkje minst har det òg noko å seie om ein har feriepengar på dagpengar, eller om ein ikkje har det. Det er så enkelt som: Har mamma og pappa råd til å ta seg nokre dagar der dei kan ha det koseleg og byggje nokre minner med barna sine, eller har dei ikkje det?

I den siste tida, både i nasjonale sendeflater og andre plassar, har eg fått spørsmålet om eg meiner at vi har gjort nok. Sanninga er at vi har aldri gjort nok, vi kan aldri kome dit. Men Arbeidarpartiets prosjekt blei ikkje ferdig på 1960-talet, det blei ikkje ferdig på 1980-talet, det blei ikkje ferdig på det tidlege 2000-talet. Vårt prosjekt er eit levande og bevegeleg prosjekt som handlar om alltid å vere utolmodig og alltid kjempe for forandring, og alltid ta til orde for dei som sit nedst ved bordet. Det har vi tenkt å fortsetje å gjere, og nettopp difor er eg glad for at vi no har eit fleirtal som stiller opp for dei folka som ikkje alltid kan stille opp for seg sjølve – at vi har rosa høgt oppe og kjempar for sosial rettferd.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:17:19]: Etter representanten Henrik Asheims innlegg har jeg behov for en påpekning. Når representanten sier at det er de borgerlige som hjelper flere mennesker i jobb og har referanse til tiltaksplassene, vet representanten at det ikke er sannheten. Er det noen partier i denne salen som har parolen «full sysselsetting», er det dagens regjeringspartier. Dagens regjeringspartier har som parole en økonomisk politikk som skal sikre full sysselsetting. Da må vi få en økt diskusjon om den økonomiske politikken framover. Hvis tyske strømpriser skal fortsette å være i Norge, driver det inflasjonen oppover, og det fører til at en får en for høy rentestigning og en for stram finanspolitikk, noe som har som konsekvens at arbeidsplasser går tapt. Det er kjernen i diskusjonen.

Her står regjeringspartiene på rett side, historiske forhold står til høyre, og så spørs det hvordan en vil prioritere i de kommende måneder framover.

Willfred Nordlund (Sp) [12:20:10] (komiteens leder): Det er begrenset hva man rekker på 5 minutter, men jeg vil starte med å takke komiteen for et effektivt arbeid med å ferdigstille innstillingen etter finansdebatten og budsjettenigheten mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV. Jeg legger til grunn at de andre partiene vil være fullt i stand til å redegjøre for sine syn og går derfor over til Senterpartiets vurdering av budsjettet på nærings-, fiskeri- og landbruksområdet.

Demping av prisveksten og at vi unngår en renteoppgang ute av kontroll er særlig viktig for norsk næringsliv. En ukontrollert vekst i rente- og prisnivået vil ramme dem med minst og høy gjeld samt næringslivet hardest. Det siste blir ofte glemt. Vi snakker potensielt om titalls milliarder i økte utgifter for norske bedrifter om vi ikke klarer å holde renteveksten under kontroll.

Store deler av verden opplever fortsatt en enorm prisvekst og inflasjon som følge av knapphet på råvarer og oppsparte midler etter korona og krigen i Ukraina. Heller ikke Norge er spart. Likevel er det på noen områder slik at vi er bedre stilt enn andre.

Derfor har vi strammet inn på oljepengebruken i statsbudsjettet – ikke for at det er behagelig eller ut fra et ønske om å gjøre det vanskelig for folk og næringsliv, men fordi alternativet er forferdelig dårlig. Vi kan ikke styre alt, men vi kan bidra. Derfor prioriterer vi å redusere dieselavgiftene for å avhjelpe norske entreprenører og transportselskap. Jeg har merket meg at Høyre gjør det motsatte til stor overraskelse for mange. Jeg tror verken folk eller næringsliv mener økte drivstoffavgifter er riktig i den situasjonen vi har nå. Fra vår side er dette en klar prioritering fordi mange bedrifter, særlig i distriktene, vil bli altfor hardt rammet av økt CO₂-avgift uten kompenserende tiltak. På samme tid styrker vi tempoet i grønne investeringer, bl.a. gjennom 100 mill. investeringskroner til Siva.

Vi har lansert et grønt industriløft og batteristrategi. Og ja, vi bruker penger på dette. Vi prioriterer dette fordi vi er nødt til å øke eksportandelen fra Fastlands-Norge.

Vi skal utvikle og forvalte kunnskapen og olje- og leverandørindustrien klokt framover. Likevel vet vi at det tar slutt en dag. Vi er derfor nødt til å stille oss slik at vi bygger opp nye næringer.

Regjeringen er i full gang med å endre virkemiddelapparatet til det bedre. Vi er nødt til å få opp tempoet. Ja, det betyr aktiv næringspolitikk. Norge er historisk tuftet på mennesker og ressurser i hele Norge – folk som så muligheter, tok dem i bruk og skapte verdier. Dette er fortsatt framtiden. Da må vi ta mange hensyn og faktisk lede med klokskap. Vi står nå i et problem som vi ikke kan kjøpe oss ut av.

Vi er nødt til å ta bedre kontroll over strømmarkedet framover. Dette er ikke rett fram, men fastprisavtalene for næringslivet som nå er i gang, har på en uke vist at prisen på en treårsavtale har falt med 24 pst. Etter all sannsynlighet skal den videre nedover.

Vi skal gjøre regel- og rapporteringssystemet for næringslivet vårt enklere. Det er på høy tid. Forenklingsprosjektet vi har satt i gang hos Brønnøysundregistrene, kan spare norsk næringsliv for inntil 11 mrd. kr.

En viktig del av næringslivet vårt og en av de største eksportmaskinene er norsk sjømatnæring – både villfanget og produsert fisk. Vi er nødt til å fortsette å forenkle og forbedre infrastruktur samtidig som vi hensyntar at samfunnskontrakten mellom land og sjø, må styrkes.

Vi viderefører nettolønnsordningen og forsterker virkemidlene for grønn omstilling i maritim næring i Norge. Det er viktig. På den andre siden kutter Høyre i nettolønnsordningen, noe som overhodet ikke bidrar til å styrke norsk maritim næring eller framtidens eksportnæring.

Et av de viktigste tiltakene framover på budsjettet for norsk landbruk er opprettelsen av Bionova, verktøyet som skal bidra til klimakutt på det enkelte gårdsbruk. Det foreslår flere i opposisjonen å kutte, samtidig som enkelte lager en avgiftskonkurranse som vil gi økte matvarepriser. Det er ikke regjeringen og SVs politikk.

Næringsprofilen på budsjettet er tydelig: Det er trygt, det er ansvarlig, det er forenklende, det er aktivitetsfremmende og det er omfordelende. Med det tar jeg opp forslaget som Senterpartiet er en del av.

Per Vidar Kjølmoen (A) [12:30:17]: Tidligere statsminister Jens Stoltenberg pleide å si at politiske skifter er litt som to skip som setter kurs ut fra havn. Til å begynne med er ikke avstanden så stor, men til slutt havner de to skipene på to helt forskjellige plasser.

For ni år siden satte MS «Solberg» ut fra Norge med en ny næringspolitisk kurs, og nå, ved inngangen til 2023, må vi konstatere at det skipet endte opp på fullstendig feil plass. Spesielt når det gjelder det eksportrettede næringslivet, har det ikke gått bra. Faktisk har Norge vært blant de dårligste i hele verden når det gjelder eksportutvikling. Hvis vi går tilbake til 2020, endte faktisk Norge med en negativ handelsbalanse selv om vi regner inn over 350 mrd. kr i inntekter fra olje- og gassektoren.

Det sier seg selv at en slik utvikling ikke kan fortsette. En slik utvikling setter over tid hele velferdsstaten på spill. I samme periode steg for øvrig det offentliges andel av BNP – år for år. Det er derfor Arbeiderpartiet har satt mål i programmet om å øke fastlandseksporten med 50 pst. innen 2030, det er derfor dette punktet er nedfelt i Hurdalsplattformen, og det er derfor dette målet er kurs og kompass når MS «Støre» nå setter kurs for en ny næringspolitikk for Norge.

Hastigheten er høy – fordi hastigheten må være høy. Allerede er det lansert et grønt industriløft med 100 tiltak og hele 60 mrd. kr i risikoavlastning – et gigantisk reindustrialiseringsprosjekt av Norge. Det er lansert en batteristrategi som har bidratt til to investeringsbeslutninger på titalls milliarder hver, noe som viser at den aktive næringspolitikken virker. Vi har reformert eksportsatsingen Hele Norge eksporterer, for nå må energien brukes på eksport, ikke på å bygge opp nye statlige etater. Virkemiddelapparatet 2.0, én vei inn, er i full gang, fordi vi må forenkle for næringslivet, og vi har lansert den mest progressive eierskapspolitikken noensinne.

I tillegg er det levert 10,9 mrd. kr i jordbruksoppgjøret – mer i ett oppgjør enn de samlede overføringene under åtte år med Høyre. Vi har lansert tidenes satsing på havvind, der det skal legges til rette for 30 000 MW fram til 2040. Det er gitt støtte i forbindelse med omikron, 0,5 mrd. kr til Øst-Finnmark på grunn av krigen i Ukraina, 3 mrd. kr i strømstøtte til næringslivet, og da kommer strømstøtten til landbruket i tillegg. I tillegg er ansattes rettigheter styrket, en mineralstrategi er rett rundt hjørnet, vi skal spare 11 mrd. kr gjennom forenkling fram mot 2025, og tidlig neste år kommer et program for grønn skipsfart, som blir ambisiøst. Til og med romfart satser regjeringen på, noe også opposisjonen skal ha sin del av æren for.

Slik sett bidrar også dette statsbudsjettet til trygg og ansvarlig styring i krevende tider. Én ting er tidenes satsing på grønn omstilling, men kanskje det aller viktigste grepet er at regjeringen ikke satser ukritisk på alt akkurat nå. Med det rentepresset vi har i norsk økonomi, må det handles ansvarlig. Sagt på en annen måte: For hver ekstra prosent renten stiger, stiger utgiftene til norsk næringsliv med nye 10 mrd. kr.

MS «Støre» har ennå ikke rukket å seile så lenge i næringspolitikken, men kursen er satt, skipet går med full fart forover, og resultatene begynner vi allerede å se. Norge har Europas laveste ledighet. Det offentliges andel av BNP synker. Når det gjelder inflasjon, har vi lavest inflasjon i Norden, vi har lavere inflasjon enn EU, vi har lavere inflasjon enn gjennomsnittet i OECD, og vi har lavere inflasjon enn USA.

Slik ruster Arbeiderpartiet og Senterpartiet sakte, men sikkert Norge for en framtid der vi tjener penger, folk har jobb og vi fortsatt kan bygge et trygt samfunn med plass til alle.

Linda Hofstad Helleland (H) [12:40:11]: Høyre vil prioritere å ta fatt på de viktigste utfordringene Norge står overfor. Da må vi legge til rette for et levedyktig næringsliv som bidrar med nye lønnsomme jobber og skatteinntekter til fellesskapet. Flere må få kompetansen de trenger for å delta i arbeidslivet, og trykket for å nå klimamålene må holdes oppe.

Under regjeringen Solberg ble det satt rekord i nyetableringer, fordi regjeringen Solberg tok vare på bedriftene i landet. Selv om vi sto midt oppi og håndterte tre alvorlige kriser for landet, så økte vi ikke skattene en eneste gang. Tvert imot reduserte regjeringen Solberg skatter og avgifter med over 30 mrd. kr i sin regjeringstid. Vi sikret stabilitet og forutsigbarhet som ga muligheter for investeringer og utvikling av bedriftene. Den grønne omstillingen i næringslivet skjøt fart, og investeringer i nye industriprosjekter med bruk av verdensledende teknologi akselererte.

Høyre er bekymret for det totale skattetrykket regjeringen nå ønsker å påføre norske bedrifter. En økning i formuesbeskatningen, arbeidsgiveravgiften og utbyttebeskatningen er ekstraregningen norsk næringsliv ikke tåler i en økonomisk situasjon hvor alle kostnader øker, ordrebøkene minker og eksportmarkedet internasjonalt er usikkert. I tillegg opplever bedriftene nå store strømregninger, høye varekostnader, vanskeligere internasjonale markeder, nye krav om innleie og en generell mangel på kompetent arbeidskraft.

De store næringsorganisasjonene foretok en medlemsundersøkelse for kort tid siden. 83 pst. av medlemsbedriftene mener regjeringen fører en politikk som i svært liten eller liten grad tar hensyn til bedriftenes behov. Det er kanskje på tide at regjeringen stiller seg spørsmål om næringspolitikken til Støre-regjeringen er på rett kurs.

I Høyres alternative budsjett prioriterer vi gode generelle rammevilkår, et skattesystem som skal stimulere til levedyktige bedrifter, til arbeidsplasser og til norsk privat eierskap. Vi prioriterer viktige tiltak og programmer for økt kompetanse i sektorer med stort kompetansebehov gjennom å gi rom for å etablere flere bransjeprogram og styrking av program for maritim kompetanse. Vi prioriterer å fjerne arbeidsgiveravgiften og formuesskatten fordi det rammer vanlige arbeidsfolk, det rammer arbeidsplasser enten man går med overskudd eller underskudd.

I Høyres alternative budsjett prioriterer vi også stabilitet og forutsigbarhet for rammevilkårene. Det er kanskje noe av det viktigste vi kan gjøre for bedrifter nå, i en så urolig internasjonal situasjon. Så massive endringer i rammevilkårene er dramatisk, og er det én ting bedrifter melder klart tilbake, er det at de ønsker at politikerne sørger for stabile rammevilkår videre – og ikke bidrar til å øke en politisk risiko, en politisk risiko som nå er etablert for norske bedrifter, og som også bidrar til at investorer går til andre land i Europa for å investere i prosjekter og skape arbeidsplasser.

De som har lyttet til næringsdebatten de siste ukene, forstår at det er en alvorlig situasjon for landets bedrifter. Det er en usikker situasjon for arbeidsplasser og private virksomheter. Det kan høres ut som om staten skal ta en mye større rolle i næringspolitikken. Staten skal bidra til kapital, staten skal bidra til investeringer framfor å legge til rette for den verdiskapingen som skjer ute i private virksomheter, som bidrar til skatteinntekter til vår felles velferd.

Forståelsen for dem som skaper verdier og arbeidsplasser i landet, ser nesten ut til å være borte. Det ser ut som om denne regjeringen overhode ikke er opptatt av at næringslivet skal kunne sikre arbeidsplassene i privat sektor. Ettersom det virker som om regjeringen ikke forstår dette, og heller ikke skjønner den grunnleggende situasjonen som næringslivet befinner seg i, fremmer Høyre – sammen med Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti – et forslag i dag, der vi

«ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om hvordan privat eierskap i Norge kan styrkes, i løpet av 2023».

Jeg tar opp dette forslaget og de andre forslagene Høyre er med på.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:52:45]: Det er med eit ganske dystert bakteppe vi vedtar statsbudsjettet i år. Det er ei verd som er i ei stadig djupare krise. Det er eit land der høgare prisar, auka inflasjon og ei høg rente set press på befolkningas økonomiske evner og næringslivets moglegheiter til å produsere og levere. Bak alt dette ligg det ei enda djupare krise som handlar om natur og klima. Dei store klimaøydeleggingane er ei klar årsak til den situasjonen verda no står i, der produksjonen, jorda og havområda rundt omkring i heile verda blir svekte og utpinte. Det skaper nød og øydelegg den mattryggleiken vi har, over heile verda, og moglegheitene til produksjon. Det er bakteppet når SV legg fram sitt alternative statsbudsjett.

På næringslivsfeltet føreslår vi ein ganske omfattande pakke for at vi skal klare å byggje ny næring og industri samtidig som vi kuttar i utsleppa, og vi gjer det på ein slik måte at vi fordeler meir rettferdig. Kutte, byggje, dele, kutte, byggje, dele – det er overskrifta vår for det grøne skiftet. 44 mrd. kr føreslår vi til dette i det alternative statsbudsjettet vårt. Det går til forsking, infrastruktur, investeringar, lån, direkte investeringar frå staten, innkjøpsordningar frå statleg hald, osv. Dette er ikkje store prosjekt, det er berre akkurat nødvendig for at vi skal kunne klare å gjennomføre det skiftet vi har sett oss føre, viss vi i det heile skal klare å få minst 55 pst. klimagasskutt innan 2030 og samtidig byggje ein sterk norsk industri som ikkje er stadig meir avhengig av fossil industri. SV har sett eit eige mål om 70 pst. kutt i klimagassutslepp for Noreg i 2030 og har følgt opp dette i det alternative statsbudsjettet vårt.

Vi har inngått eit forlik med regjeringspartia der mykje av dette også blir følgt opp. Nokre store satsingar som vi har fått på plass på næringslivsfeltet, er bl.a. at det no skal etablerast ein plan for differansekontraktar for hydrogen med næringslivet. Det betyr at staten går inn og garanterer ein pris på nivå med f.eks. andre innsatsfaktorar i flåten, slik at verft og reiarlag kan investere i den nye teknologien, så vi kan gå over frå fossile innsatsfaktorar til hydrogen. Det er heilt avgjerande for heile den norske industrien viss ein skal klare det grøne skiftet. Det er avgjerande for både verft og det som skjer på havet, og også for industri på land.

Vi har også fått på plass ei satsing på grøn skipsfart. Alle dei båtane vi har i norske farvatn, skal gå over til noko som ikkje har utslepp, og den overgangen er det ingen som klarer å sjå korleis i all verda ein skal klare viss ikkje fellesskapet bidreg tungt. Gjennom eit program for grøn skipsfart ser vi no starten på eit slikt prosjekt, som vil kunne bety enormt mykje for Noregs vidare veg som sjøfartsnasjon.

Vi fekk på plass nærare ein milliard kroner i auka løyvingar til Enova. Vi veit kor viktig Enova er for befolkninga og kommunane, men ikkje minst for næringslivet, for den omstillinga dei har vore med på. Blant anna var Enova tungt inne da det første flytande havvindprosjektet blei finansiert, og med desse auka midlane vil ein stå mykje betre rusta til å inngå tilsvarande initiativ.

Vi fekk også på plass forliket innanfor fiskeri. Havdeling har vore ei hovudpine for store delar av Kyst-Noreg, der ein har sett at dei største båtane i større og større grad fiskar lenger og lenger inn mot land og dermed armar ut moglegheitene for den kystbaserte flåten til å fiske i nærsjøen sin.

Samla sett er dette eit forlik vi er godt fornøgde med på næringslivsfeltet. Eg synest til slutt at det er veldig interessant å høyre høgresida snakke om formuesskattens fortreffelegheiter. Det er altså ikkje slik at Noreg har mykje skatt på kapital. Noreg ligg i den nedre halvdelen i Europa og i OECD-området når det gjeld skattlegging av kapital, så at norske bedriftseigarar blir meir skattlagde enn andre, er feil.

Viss det er nokre forslag igjen å ta opp, så gjer eg no det. (Munterhet i salen.)

Sivert Bjørnstad (FrP) [13:05:06]: Denne høsten har med all tydelighet vist at det fortsatt er ganske store forskjeller i norsk politikk. Da man hørte på valgkampen i 2021 og den daværende opposisjonen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, kunne man få inntrykk av at det var små forskjeller mellom blokkene i norsk politikk. Det har denne høsten med all tydelighet vist at det ikke er.

Der de nåværende regjeringspartiene i valgkampen gikk ut og sa at det var vanlige folks tur, at det var vanlige bedrifters tur, og at man skulle føre en aktiv næringspolitikk, har vi nå virkelig fått se hva det betyr i praksis. Det er ikke vanlige folks tur. Det er heller ikke vanlige bedrifters tur. Det det er, er at det er vanlige bedrifters tur til å betale mer i skatter og avgifter. Er det et tydelig trekk hos dagens regjering, så er det at alle problemer løses med økte skatter og avgifter.

Regjeringen skryter av at de har lagt fram et stramt budsjett, og at de kutter i oljepengebruken med 17–18 mrd. kr. Samtidig har de over to år hentet inn 55 mrd. kr i økte skatter. Denne regjeringen har ikke noe mindre handlingsrom enn den forrige regjeringen. De har et større handlingsrom fordi de innhenter skatter og avgifter i et tempo som vi aldri før har sett i Norge. Så langt, på 13–14–15 måneder, er det snakk om 55 mrd. kr.

Vi har et sammenligningsgrunnlag fra en tidligere rød-grønn regjering som satt mellom 2005 og 2013. Den regjeringen, med SV på laget, økte skattene over åtte år med litt under 2 mrd. kr. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har på 14 måneder økt skatter og avgifter med 55 mrd. kr. Det er en ganske stor forskjell.

For næringslivet er det noe viktig som er felles for de aller fleste bedrifter. Det er ikke bare kapitler og poster på næringskomiteens budsjettområde. Det er åpenbart også, som nevnt, skatter og avgifter, det er samferdsel, forskning og utvikling og byråkrati.

Jeg har snakket litt om skatter og avgifter allerede, men jeg tror ikke vi skal underslå det sjokket norske bedrifter har kjent på i høst, etter at regjeringen holdt pressekonferansen sin i Modum om økte skatter og avgifter både for kraftbransjen og for oppdrettsbransjen.

Når man hører på regjeringspartiene, skulle man tro at det er disse laksebaronene – som representanten Knag Fylkesnes liker å kalle dem – og selskapenes storkapital som har reist seg mot regjeringen. Men det er ikke det. Det er helt vanlige arbeidsfolk, helt vanlige fagforeninger og helt vanlige tillitsvalgte som har reist seg mot regjeringens skattepolitikk, der man prøver å sentralisere makt, myndighet og kapital bort fra kysten, fra der verdiene skapes, og inn til Oslo. Vinnerne i denne omfordelingen er kommuner uten en eneste merd og uten en eneste vindmølle, kommuner som f.eks. Oslo.

Vi har en regjering som systematisk kutter i samferdsel, som kutter i prosjekter, og som gir mindre penger til rassikring, som er helt avgjørende for at varer og tjenester skal komme trygt og raskt fram. Vi har en regjering som svekker ambisjonene på forsknings- og utviklingsfeltet. Det er vi godt kjent med fra den forrige rød-grønne regjeringen, som innførte et hvileskjær i forskningen. Nå er det mange som frykter et nytt hvileskjær.

Fremskrittspartiet har levert et alternativt statsbudsjett, og er det eneste partiet som kutter i skatter og avgifter. De andre partiene konkurrerer i alt fra 35 mrd. kr til 80–90 mrd. kr i økte skatter. Vi har et alternativt statsbudsjett som gir en reell, god strømstøtte også for bedriftene, og som satser på en av de viktigste næringene for Norge, nemlig maritim næring, ved å bruke over 600 mill. kr på å fjerne taket på alle segmenter i tilskuddsordningene.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Geir Jørgensen (R) [13:16:47]: Jeg vil begynne med å gratulere Argentina med verdensmesterskapet. Det er et land som åpenbart er bedre til å spille fotball enn til å drive landbrukspolitikk. Som flere av næringskomiteens medlemmer her i salen vet, besøkte vi en argentinsk bonde i september. Han slaktet 7 500 kalver og 1 500 voksne dyr. Han produserte 40 000 tonn korn, 20 000 av dem til å fôre sine egne dyr, resten kunne han selge på markedet. Den høykvalitetsbiffen kunne han selge 60 pst. av til høyt betalende markeder i USA, Europa og Kina – men det var for lite, det var for smått. Vi som møtte denne bonden, fikk høre ham klage sin nød over politikerne og de dårlige rammebetingelsene han hadde. Ligner dette på den norske bonden? Nei, men det ligner på den norske – eller den kypriotiske eller den sveitsiske – lakseoppdretterens klagesang.

I Rødt er vi opptatt av å høre på arbeidsfolket. Vi skal ha et sterkt og godt næringsliv på kysten, men vi har lyttet etter kystbrølet som ble lansert som et distriktsopprør. Jeg hørte ikke noe kystbrøl. Jeg er vokst opp på kysten, jeg vet å høre når folk roper om hjelp når det er alvor. Nei, vi hørte et nødskrik fra dypet av pengebingen.

Vi er for den grunnrenteskatten som har vært mye diskutert her, og vi er så glade for å kunne legge fram et knallrødt budsjett som heter Ta tilbake kontrollen. For hva er det næringslivet egentlig ber om? Det er ganske flott at det er Rødt som nå kan vise den politikken som gir næringslivet størst forutsigbarhet. Vi sier 35 øre i makspris på strømmen. Det er vår beskjed til næringslivet. Det er forutsigbart, det er enkelt å forholde seg til. Når det gjelder grunnrenteskatten, er det største problemet med den at den ikke er innført for lenge siden.

Vi skal anerkjenne regjeringen for å ha startet arbeidet med å snu den feilslåtte landbrukspolitikken fra høyresiden, men likevel går denne jobben for sakte. Selvforsyningsgraden i Norge er fortsatt på et av de laveste nivåene i Europa, og regjeringen har ennå til gode å levere en plan for å få inntektene til bøndene opp på et akseptabelt nivå. Derfor setter vi i Rødt av et beløp på 73 mill. kr til investeringer som fremmer utmarksbeite, til istandsetting av setre og tidligere dyrket mark, for å styrke selvforsyningen og distriktslandbruket. Vi mener at norsk jordbruk ikke skal være avhengig av importert soya som ødelegger regnskogen, og vi foreslår derfor en tollavgift på soya.

I vårt alternative statsbudsjett foreslår vi en rekke tiltak som vil styrke kystfisket langs hele kysten. Vi foreslår at det settes av penger til å dekke sikkerhetskurs for fiskere, og vi setter av penger til en søkbar ordning for å dekke kostnadene tilknyttet nye rapporteringskrav. Vi mener også prinsipielt at overvåkningskravene er blitt for strenge. Når det er blitt sånn at fiskeren på havet må bruke mer tid på å sitte og trykke på iPad-en sin enn å være på dekk og dra garnene, er vi nødt til å klare å snu på det. Vi øker føringstilskuddet. Vi setter av penger til driftstilskudd for fiskemottak langs kysten i perioder med lav omsetning. Det er nødvendig. Det er sånn at når fiskemottakene stenger, har ikke fiskeren en plass å selge sin fangst. Det er et lite beløp, 50 mill. kr, som vi ønsker.

Målet med vår næringspolitikk er å svare på hvordan vi legger til rette for den store overgangen fra oljeøkonomi til en mer miljøvennlig framtid. Vårt mål er en industri for framtiden og en levende matproduksjon som sikrer mat på bordet – og arbeid over hele landet.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:28:14]: Før eg kom på Stortinget i fjor, jobba eg 14 år samanhengjande med næringsutvikling, som ordførar og leiar i næringsutviklingsselskap, og møtte i løpet av dei åra hundrevis av bedrifter – små bedrifter, store bedrifter, velstrukturerte bedrifter og meir kaotiske bedrifter i bygd og by, i alle bransjar som tenkjast kan.

Ein ting kan eg med handa på hjartet seie er felles for alle: Dei er stolte av det dei driv med, og dei opplever at dei bidreg til fellesskapet. Dei skaper jobbar, lagar ting og tenester folk treng, prøver å fornye seg og omstille seg til ein grønare økonomi, bidreg i lokalsamfunnet der dei held til med smått og stort. Kort sagt: Dei er ein del av Noreg.

Her ser det ut til at noko held på å endre seg. Vi har fått ei ny regjering og eit nytt fleirtal som ser ut til å ha trekt ein eller annan strek i sanden mellom det offentlege og det private. Det er eit raudt fleirtal, med Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV som det spelande laget på bana og med Raudt springande ivrig langs sidelinja som coach og inspirator, som ser på det private som eit problem som må nedkjempast. No er det velferdsprofitørar. No er det laksebaronar. No er det snakk om storreingjering, altså underforstått at det private næringslivet er møkkete frå inst til ytst. Det er snakk om å «ta kampen mot de kommersielle». Det er snakk om at «hver person som flytter til Sveits, motiverer oss». Eller det er som påstandane frå representantar for Arbeidarpartiet i ein budsjettdebatt sist veke:

«En helsekrone mer til private er en helsekrone mindre til det offentlige.»

Dersom denne forvridde framstillinga av røyndomen får feste seg, er vi ille ute som samfunn. Nyleg trekte ein av Vestlandets fremste næringslivsbyggjarar, Tore Ulstein, seg frå næringsministeren sitt prestisjeprosjekt Nasjonalt eksportråd. Han sa:

«Avstanden mellom regjeringens liv og lære har blitt for stor. (…) Er det slik at norske eiere ikke er ønsket? Det er sånn det føles nå.»

Og han har ikkje ein gong trua med å flytte ut.

Her er vi ved kjernen av problemet med næringspolitikken til dagens regjering. Vi har fått ei regjering der små og store private verdiskaparar landet rundt ikkje lenger har kjensla av å vere med og byggje landet, men av å vere dei regjeringa ønskjer vekk, av å vere dei som blir plasserte på utsida av den stadig snevrare sirkelen rundt leirbålet til Arbeidarpartiet og Senterpartiet, LO og Norges Bondelag.

Over 80 pst. av norske bedrifter meiner no at regjeringa fører ein politikk som i svært liten eller liten grad tek omsyn til dei. Særleg går det ut over småbedriftene. Regjeringa har slept beina etter seg i å hjelpe småbedriftene med høge straumprisar og har enno ikkje fått gode nok ordningar på plass. Skattenivået blir skrudd opp og opp i prosessar som er uføreseielege og brå, og skattane som rammar distriktsnæringslivet hardast, er blitt auka mest. Ja, til og med det vanvettige forslaget om ein ny straffeskatt på 7 mrd. kr i form av høgare arbeidsgjevaravgift for bedrifter som tilset folk med høg utdanning, har sklidd gjennom med støtte frå SV, og vil, trur eg, bli ein brems for grøn omstilling og fornying av Noreg i åra framover.

Budsjettforslaget til Venstre har ein radikalt annan kurs for å leggje til rette for verdiskaparane for framtida. Vi trur det er mangfaldet, skaparkrafta og dei gode ideane som kan skape ein moderne, grøn kunnskapsøkonomi. Då må vi leggje godt til rette for å starte og utvikle bedrifter og setje meir privat kapital i arbeid for å få gode idear til å vekse. Vi treng ein næringspolitikk som ser framover. Vi treng ein næringspolitikk for dei mange små, ikkje berre for dei store få.

I Venstres alternative statsbudsjett reduserer vi utbytteskatten, vi seier nei til å auke arbeidsgjevaravgifta, og vi endrar formuesskatten ved å skatte eigedom litt meir og verdiskaping litt mindre. Venstre vil gjeninnføre ordninga med skattefri fordel når tilsette kjøper aksjar i eiga bedrift. Det spreier makt og kapital og byggjer bedrifter med lokalt eigarskap. Venstre aukar satsinga på forsking og utdanning. Vi aukar tempoet i breibandsutbygginga og satsar meir på digitalisering.

Venstre føreslår å styrkje kapitaltilgangen for grøne vekstbedrifter. Vi tilfører meir pengar til Nysnø, miljøteknologiordninga og Grøn plattform. Vi styrkjer Katapult-ordninga til Siva, som gjev tilgang til felles testfasilitetar for det nye, teknologitunge næringslivet over heile landet. Eg er overtydd om at Venstres alternative budsjett er rett medisin for å skape større verdiar og fleire private arbeidsplassar i åra som kjem – over heile Noreg.

Politikk er ikkje berre tal. Det er også ord. Det er skilnad på om ein blir kalla verdiskapar eller velferdsprofitør, om ein blir kalla bonde eller baron, om ein blir sett på som ein som byggjer Noreg opp, eller ein som byggjer Noreg ned.

Privat verdiskaping, gründerskap og bedrifter som veks og lukkast, er ein del av den store historia om Noreg og blir viktigare år for år. Venstre skal ta kampen for verdiskaparane – for dei mange små, ikkje berre for dei store få.

Med det fremjar eg dei framlegga Venstre er ein del av.

Rasmus Hansson (MDG) [13:39:39]: Det er nå en slags enighet om at næringsvirksomhet, økonomi og samfunnsutvikling må drives, og velferd og rettferdighet må skapes, uten å ødelegge mer klima og natur, fordi det blir mye mer lønnsomt enn å fortsette som nå. Men dette berømmelige grønne skiftet kommer ikke av seg selv. Det vil kreve virkelige endringer og virkelige omprioriteringer i næringspolitikken.

Budsjettenigheten mellom SV og regjeringen er langt fra noe grønt skifte. Det er gode justeringer her og der, men det er først og fremst et budsjett for mer av det gamle og enda et tapt år for omstilling. Mens investeringene i oljen fortsatt er seks–sju ganger høyere enn investeringene i fastlandsindustrien, setter oljesatsingen nye rekorder akkurat nå, og regjeringen lar for øvrig industri og grønne muligheter fortsette å gå på sparebluss eller, som i tilfellet med REC Solar, dø av statens egne strømpriser.

Kapital og kompetanse suges fortsatt i stor grad til petroleumssektoren. Dette er et budsjett som fortsatt gjør Norge til en oljenasjon, der fastlandsindustri og nye næringer fortsatt kommer til å leve i oljeskyggen. Det er et budsjett som ikke oppfyller Parisavtalen og utslippskutt. Da statsråd Barth Eide kom hjem med sin nye parisavtale om naturvern, skal han levere på forpliktelsene der med et budsjett der natur er minst like mye forbruksvare som før.

Det grønne skiftet kommer til Norge når det politiske flertallet slutter å tro at det å prioritere grønn politikk er farlig for næringsvirksomheten, og isteden begynner å skjønne at det er omvendt. Det er bare en mer ambisiøs klima-, miljø- og naturpolitikk som vil gi Norge det effektive og konkurransedyktige næringslivet som vi må ha i morgen. Derfor er Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett en samling forslag for å starte det grønne skiftet nå og ikke en annen gang.

Hovedgrepet vårt er en omstillingsavgift på olje og gass, som flytter mer enn 40 mrd. kr i investeringskraft fra fossil sektor til nye grønne næringer, kombinert med å flytte beskatning og avgifter fra arbeid over på forbruk og fra miljøvennlige løsninger over på de miljøfiendtlige løsningene. Vi vil stoppe de største punktutslippene i Norge med et fond på 1,4 mrd. kr som delfinansierer karbonfangst og -lagring, elektrifisering og andre tiltak.

På rammeområde 9 styrker vi miljøteknologiordningen Siva og Investinor. Vi oppretter støtteordninger for kondemnering og ombygging av skip til lav- og nullutslippsfartøy, og vi kutter bevilgningene til petroleumsprosjekter under Innovasjon Norge. Vi gir ideell og offentlig sektor tilgang til midler under Innovasjon Norge, og vi øker midlene til helseteknologi i ideell sektor og utvikling av ettersorteringsanlegg hos interkommunale avfallsselskaper.

På fiskeriområdet oppretter vi et fond for næringstransport som skal finansiere overgangen til lav- og nullutslippsfartøy. Vi kutter i kompensasjonsordningen for CO₂-avgift, men vi skjermer kystflåten.

Oppdrettsnæringen er jo viktig. God oppdrettspolitikk er å redde oppdrettsnæringen fra en framtid der villaks fortsatt ødelegges, der kystnatur fortsatt bygges ned, der konflikten med andre næringer fortsetter, og der 54 millioner laks dør i merdene hvert år. Miljøpartiet De Grønne ber regjeringen innrette den nye grunnrenteskatten, som vi støtter, sånn at den premierer utslippsfrie anlegg og kommuner som legger til rette for slike anlegg. Vi vil endre innretningen på havbruksfondet gradvis, slik at etter hvert vil bare konsesjoner som oppfyller krav til miljø og dyrevelferd, gi utbetaling til kommunene. Sånn skaper man en framtidsrettet oppdrettsnæring.

På landbruksområdet vil vi blant mye annet – det skal jeg komme tilbake til – gi Mattilsynet råd til faktisk å utføre jobbene som de pålegges, og vi har samlet sett lagt fram et alternativt statsbudsjett som gjør det statsminister Støre bare sier foreløpig, nemlig å bruke oljesektorens ressurser til å drive fram det grønne skiftet.

Så tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag, unntatt forslag nr. 18, som erstattes av løst forslag nr. 26. Vi støtter forslagene nr. 24 og 25, fra Venstre, og løst forslag nr. 27, fra regjeringspartiene og SV.

Statsråd Jan Christian Vestre [15:31:03]: Vi lever i en tid med krig, energikrise og stor usikkerhet, og det påvirker også Norge og norske bedrifter. Prisstigning, økonomisk usikkerhet og den voksende klimakrisen gjør det desto viktigere at vi raskt klarer å omstille norsk industri og norsk næringsliv. Regjeringen har derfor lagt fram et statsbudsjett som skal gi politiske svar på de sammensatte utfordringene vi som samfunn står overfor, både på kort sikt og på lang sikt. Vi må både skape mer og dele mer rettferdig for at Norge skal lykkes bedre, og for at generasjonene som kommer etter oss, skal ha de samme mulighetene som vi har i dag. Skal vi lykkes med det, er vi helt avhengig av å føre en ansvarlig økonomisk politikk som sikrer trygghet og økonomisk forutsigbarhet for både folk og bedrifter over hele landet vårt.

Nå går det godt i norsk økonomi. Vi har rekordlav arbeidsledighet. Næringslivet sliter med å få tak i norsk arbeidskraft. For å unngå å overopphete økonomien er det viktig at vi også holder igjen på pengebruken. Hvis ikke risikerer vi økte renter, som kommer til å få store konsekvenser for næringslivet. Norske bedrifter har om lag 1 000 mrd. kr i nettogjeld, og stiger renten til det nivået vi hadde tidlig på 2000-tallet, vil rentekostnadene til bedriftene altså passere 90 mrd. kr i året. Det kan få store konsekvenser for arbeidsplasser, for investeringer og for sysselsetting over hele landet. Ikke minst vet vi at det er konkurranseutsatt eksportnæring som i størst grad rammes når rentene stiger.

Denne regjeringen har klare mål for næringspolitikken. Vi skal bidra til å få flere i jobb i lønnsomme arbeidsplasser. Vi skal øke investeringene på fastlandet. Vi skal styrke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030, og vi skal redusere Norges klimagassutslipp med 55 pst. Det krever en aktiv nærings- og omstillingspolitikk som spiller på lag med store og små bedrifter over hele landet.

Før sommeren la regjeringen fram et veikart for grønt industriløft med 100 konkrete tiltak for hvordan Norge skal bli en grønn industri- og energigigant, og vi følger opp denne satsingen i statsbudsjettet med garantier, lån og egenkapital til det grønne skiftet. Budsjettenigheten med SV bygger opp under det grønne industriløftet.

Regjeringen innfører også et nytt hovedprinsipp om at alle prosjekter som mottar støtte fra det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot lavutslippssamfunnet innen 2050. Regjeringen videreutvikler det næringsrettede virkemiddelapparatet og lanserte nylig Én vei inn og Virkemiddelapparatet 2.0, som skal sørge for at alle bedrifter, store som små, kan henvende seg ett sted for å få hjelp. Vi skal ha bedre og færre programmer, og vi skal sørge for at det ikke er overlapp og huller i vårt næringsrettede virkemiddelapparat. Dette er en del av innsatsen for å avbyråkratisere og digitalisere, noe som skal spare norske bedrifter for 11 mrd. kr i offentlig byråkrati fram til 2025.

Vi lanserer snart en ny mineralstrategi, som er avgjørende for at vi skal få tilgang til byggesteinene som vi trenger til det grønne skiftet. Også det ser vi i statsbudsjettet, der vi styrker arbeidet med leting og kartlegging av mineraler og kritiske råstoffer.

Eksportfremme er en viktig del av den aktive næringspolitikken, og gjennom eksportreformen Hele Norge eksporterer har vi lagt om grunnlaget for hvordan vi skal få opp norsk eksport – peke ut fem–ti nasjonale strategiske eksportnæringer valgt av næringslivet selv.

Vi er allerede i gang med havvind. Ikke bare skal vi bygge ut 1 500 flytende havvindturbiner i Norge, som vil nesten doble norsk kraftproduksjon, vi skal også ta 10 pst. av det globale eksportmarkedet og sikre 80 mrd. kr i kontrakter til denne industrien, privat næringsliv.

I tråd med Hurdalsplattformen satser vi videre på rommet, og jeg er glad for at regjeringen og SV og en samlet næringskomité viderefører deltagelsen i ESA, slik at Norge fortsatt kan ta i bruk de fantastiske mulighetene som ligger i romindustrien.

Vi jobber med konkurranseforholdene i dagligvarebransjen, der vi styrker bevilgningene til Dagligvaretilsynet med 50 pst. Vi har nå en lang rekke forslag på høring, og det kommer nye forslag på høring i løpet av neste vår. Vi skal bidra til en sunnere konkurransesituasjon som gir forbrukerne bedre utvalg og lavere matvarepriser. I en tid der alt blir dyrere, er det noe av det viktigste vi kan gjøre.

Vi har lagt fram en ny eierskapsmelding, en progressiv eierpolitikk. Vi er nå det første landet i verden som forventer at de statlig eide selskapene skal ha vitenskapsbaserte klimamål, og vi gjør en lang rekke andre offensive grep for å styrke eierskapet.

Mange bedrifter er nå dypt bekymret for strømprisene, og det skjønner jeg. Vi har ingen annen viktigere jobb enn å trygge norske arbeidsplasser. Derfor har vi satt ned elavgiften, derfor fikk vi på plass energitilskuddsordningen på 3 mrd. kr, og derfor har vi jobbet hardt for å få i gang fastprismarkedet. Nå ser vi at det er mulig å tegne femårige strømavtaler på ned mot 80 øre, syvårige avtaler på 79 øre, og prisen på de korteste kontraktene har falt med nesten 25 pst. på en uke. Det viser at politikken virker.

Statsråd Bjørnar Skjæran [15:48:43]: 2022 har vært preget av usikkerhet og uro, men havnæringene har vist stor tilpasningsevne. Det har i generasjoner vært en styrke i kystkulturen.

Vi skal forvalte havet og ressursene der for nåværende og framtidige generasjoner. Vi skal ta vare på havet, men vi skal også ta det i bruk. Det skal gi oss mat og energi, skape lys i husene, arbeidsplasser langs kysten og store eksportinntekter. Nye næringer tar, og skal ta, havet i bruk. Det stiller nye krav til kunnskap, samarbeid og sameksistens.

Ressursene i havet skal gi økt aktivitet, større verdiskaping og flere helårsarbeidsplasser langs hele kysten fordi det gir trygghet. Det bygger sterke og livskraftige kystsamfunn. Skal vi lykkes med målene våre om å kutte utslipp, øke eksporten og skape jobber, er vi helt avhengig av den blå sektoren og av livskraftige kystsamfunn.

Regjeringens maritime politikk skal bidra til en langsiktig og målrettet satsing på grønn skipsfart, der det også legges til rette for at norske verft ligger i front. Grønn omstilling av skipsnæringen er et viktig tiltak for å redusere utslipp. Den økte lånerammen til skip i nærskipsfart og fiskefartøy fra 400 mill. kr til 470 mill. kr, etter budsjettenigheten med SV, støtter opp om dette.

Vi viderefører også den betydelige satsingen på marin forskning. Det foreslås 10 mill. kr til styrking av kunnskapsgrunnlag og forvaltning for utvikling av havvind og havbruk til havs. Vi må forsterke sameksistensen med fiskeriene. For å styrke norsk forskningsinnsats og kunnskap i polhavsområdene og Norges rolle og posisjon som arktisk kyststat og ledende polar- og havnasjon foreslår vi 10 mill. kr til GoNorth også i 2023.

Fiskeflåten har fått nye krav til sporing og rapportering. Det handler om bærekraft, kontroll og økt kunnskap. I en tid hvor flere skal bruke havet, er vi helt avhengig av å ha god oversikt over hvor også det kystnære fisket foregår. Det vil hjelpe oss med å sikre levedyktige bestander, hindre ulovlig fiske og ikke minst forsvare fiskernes interesser med god dokumentasjon.

Vi har også lyttet til næringen. Basert på innspill har vi forenklet kravene for den minste flåten. Rapporteringen er nå enklere enn opprinnelig foreslått. Det gis dessuten et investeringstilskudd til utstyret på 7 000 kr. Samtidig er det fortsatt mange som ønsker at vi går flere runder. I budsjettenigheten med SV valgte vi derfor å utsette innføringen av kravet. Det vil gi oss bedre tid til å gå flere runder for å sikre at den endelige ordningen både oppfyller formålet og er grei å håndtere.

Regjeringen foreslår også en midlertidig tilskuddsordning for kystrekeflåten på 21 mill. kr. Bakgrunnen er den vanskelige situasjonen som de økte drivstoffprisene har ført til for denne flåtegruppen særskilt.

De næringene som tjener stort på bruk av våre felles havområder, må bidra mer for å sikre vår felles velferd. Det er et verdivalg.

Den høye lønnsomheten i havbruksnæringen er skapt av dyktige, arbeidsomme folk langs kysten og er basert på eksklusive tillatelser i vår felles allmenning. Det er grunnlaget for at regjeringen har foreslått en grunnrenteskatt. Vi har sagt at vertskommunene skal få mer igjen for å legge til rette. Det får de nå. Vi har sagt at kommunesektoren som helhet skal komme bedre ut. Det gjør de.

Samtidig har vi sagt at bunnfradraget skal skjerme de minste aktørene. Det er viktig for oss. Havbruksnæringen er en fantastisk næring som over år har skapt en uvurderlig aktivitet langs kysten. Det skal den fortsatt gjøre i årene som kommer. Betydningen den har, skal bli større, både for sysselsettingen og for den nasjonale økonomien. Det jobber vi hardt med å legge til rette for. Samtidig mener vi det er rettferdig at en større del av verdiskapingen igjen blir lokal, og at mer kommer fellesskapet til gode. Det håper og tror jeg det er mulig å samles bredt om.

Statsråd Sandra Borch [16:06:42]: La meg først takke næringskomiteen for arbeidet som er gjort i denne innstillingen. Jeg vil også takke SV for ganske harde, men lærerike budsjettforhandlinger som ble gjennomført respektfullt.

Regjeringen og SV er enige om et stramt og omfordelende budsjett, og det er ingen tvil om at regjeringen prioriterer sikkerhet og matvareberedskap høyt. Høy grad av selvforsyning med mat og trygghet for norske bønder, og ikke minst trygghet for norske forbrukere, er en sentral del av totalforsvaret.

For drøyt ett år siden da regjeringen tiltrådte, hadde krisene nærmest stilt seg i kø, med opprør mot bøndenes inntektsmuligheter og en tilleggsforhandling med kompensasjon for kostnadsvekst. Dette var en regning regjeringen Solberg ikke ville betale, men som regjeringen Støre betalte i løpet av noen få dager i regjering. Deretter kom en strømkrise, og vi fikk på plass en omfattende strømstøtteordning for – som eneste næring i Norge – jordbruk, veksthus og vanningslag. Det er gledelig at vi i dag har et forslag som ser ut til å videreføre den til neste år.

Så gjennomførte staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i fellesskap tidenes jordbruksoppgjør. Jordbruksavtalen som ble inngått i mai 2022, er en historisk satsing på næringen, men la meg også minne om at det skjer i en historisk tid.

I den sitasjonen som verdens matforsyning står i nå, oppfordrer FN alle land til å produsere så mye som mulig basert på ressursene som er i landet. Økt selvforsyning gjør oss mindre avhengige av andre land og av lange og sårbare transportlinjer. Det er viktigere enn noen gang å satse på et bærekraftig og aktivt norsk landbruk, og ikke minst legge til rette for en så stor matproduksjon som mulig.

Det er ingen tvil om at dette budsjettet styrker matproduksjonen i Norge. Regjeringen foreslår å øke budsjettene på landbruks- og matområdet med 25 pst., til 29,5 mrd. kr. Budsjettet bidrar til mer lønnsomhet i næringen, og jordbruksavtalen innebærer en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 mrd. kr, sammenlignet med 2022 før jordbruksoppgjøret. Arbeidet med å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet er veldig viktig for regjeringen, og det er ikke minst viktig for norsk matproduksjon. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om videreføring av dette arbeidet.

Budsjettet bidrar også til produksjon av mat i distriktene. Etter at vi i årene fra 2013 til 2021 fikk et stadig mer sentralisert Norge, noe som i stor grad var et resultat av politiske avgjørelser fra forrige regjering, har Norge nå fått en distriktsvennlig regjering som jobber for norsk landbruk og viktige distriktsnæringer. Regjeringen jobber videre innenfor et bredt spekter, og dette budsjettet stadfester det største jordbruksoppgjøret noensinne. Blant annet satses det også her særskilt på Nord-Norge.

Budsjettet styrker også matberedskapen i Norge. Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kr til å starte arbeidet med beredskapslagring for matkorn allerede til neste år. Selv om handelssystemene våre fungerer normalt, ser vi at sikkerhetspolitiske kriser også kan forstyrre matforsyningen. Beredskapslagring bidrar uten tvil til økt nasjonal kontroll.

Den globale og nasjonale matproduksjonen trues av klimaendringer – ikke minst mer ekstremvær. Dette gjør at det er nødvendig med en rekke klimatiltak som bidrar til at Norge kutter utslipp. Her er regjeringens satsing på Bionova viktig. Denne verktøykassen har landbruket i lang tid etterlyst. Jeg er veldig glad for at vi har funnet plass for og ikke minst prioritert Bionova, og at det skal være oppe og gå allerede fra 1. januar 2023.

Budsjettet bidrar også når det gjelder skog- og trenæringen, som er en viktig næring jeg har ansvar for, og ikke minst styrker vi reindriftens rammevilkår. Sammenlignet med forrige reindriftsavtale har vi en økning på 15,5 mill. kr.

Budsjettet tar tak i store utfordringer vi står overfor. Det er ingen tvil om at matberedskap kommer til å være viktig – og er en viktig prioritet for denne regjeringen.

Per Olav Tyldum (Sp) [16:23:48]: Internasjonal usikkerhet med krig i Europa og mat-, klima- og energikriser i store deler av verden viser hvor viktig det er med et aktivt norsk landbruk i hele landet. Vi er avhengig av et norsk landbruk som kan levere mat til egen befolkning i gode og i dårlige tider. Vi må ikke gjøre oss avhengig av import fra omverdenen, men utnytte våre ressurser for egen matproduksjon.

Regjeringen prioriterer trygghet for matproduksjon og bondens inntektsmuligheter høyt. Det viste også det siste årets viktige bidrag og enighet rundt jordbruksavtalen. Neste års oppgjør blir minst like viktig. Versjon 2.0 fra den nye regjeringen bør kompensere for fortsatt ekstrem kostnadsvekst og i tillegg gi en retning for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

Grytten-utvalgets rapport er nå ute på høring fram til medio januar neste år. Innspill skal gi et godt og stødig grunnlag, før vi så lager en opptrappingsplan for det videre arbeidet med å sikre bondens inntekt, til beste for nasjonens matsikkerhet, trygghet og beredskap. Det ligger med andre ord et krevende arbeid foran oss, både i regjering og i storting. Jeg forventer at alle partier tar innover seg ansvaret som ligger i at Norge gjennom FN-konvensjonen har forpliktet seg til å produsere mat til egen befolkning. Derfor er det bemerkelsesverdig at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har et nedtrekk på 2,7 mrd. kr for rammeområde 11, der 1,5 mrd. kr er en reduksjon av tilskuddet til gjennomføring av jordbruksavtalen. Fremskrittspartiet skriver i sin kommentar til budsjettet at «disse medlemmer markerer sitt prinsipielle syn på landbruket gjennom å redusere subsidiene fra staten til landbruket i 2023». Jeg gjentar: «prinsipielle syn».

Høyre vil i sitt alternative forslag innføre CO₂-avgift i landbruket. Det betyr en avgiftsbelastning på 500 mill. kr, noe som er stikk i strid med klimaavtalen som ble inngått mellom landbruket og høyreregjeringen i 2019. Enigheten den gang var at biologiske prosesser ikke skulle avgiftsbelegges. I tillegg vil Høyre avvikle fritaket for miljøavgift på engangsemballasje, som melk og kakaoprodukter har hatt. Det blir beregnet til en helårseffekt på 550 mill. kr.

Jeg oppfatter at næringen tar klimautfordringene på fullt alvor, men den har store økonomiske utfordringer og kan neppe bære disse kostnadene. Senterpartiet vil bidra til en næring som skal skape verdier i hele landet. Den norske bonden bidrar til matsikkerhet, trygghet og beredskap.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:27:04]: Når vi snakker om norsk landbrukspolitikk ved inngangen til 2023, er det vanskelig å komme utenom den alvorlige situasjonen vi ser i øst, i vårt eget nabolag. Store matproduserende land er i krig. Ødeleggelsene på bakken er enorme. Vi har en skruppelløs nabo som ikke sjenerer seg for å bruke mat som våpen.

Matsikkerheten i Norge er høy, men Norge er og vil være avhengig av import av mat og innsatsfaktorer for matproduksjon. Derfor er det viktig at vi har stabile og trygge matvarekjeder. Nordmenn forventer matvarer på bordet som neppe kan produseres i Norge i overskuelig framtid, men vi skal utnytte potensialet til de matvarene som vi har gode forutsetninger for å produsere her i landet. Det er særlig kjøtt og meieriprodukter. Vi produserer også mer korn enn noen gang tidligere. Takket være foredling, forskning og nye metoder kan vi utvikle landbruket.

Det er viktig at vi opprettholder og styrker matproduksjonen i Norge. Det tror jeg alle partiene er enige om. Våre veier skilles når det gjelder hva som er mest hensiktsmessig. For noen er det et mål at antall gårdsbruk ikke går ned. Fremskrittspartiet måler suksess i økt produksjon. Økt produktivitet og økt lønnsomhet forutsetter gjerne større enheter. Fremskrittspartiet mener vi skal ha en landbrukspolitikk som stimulerer til økt matproduksjon og styrker matvareberedskapen. I et historisk perspektiv har antall gårdsbruk gått kraftig ned. Fra 1959 til 2015 er antall registrerte jordbruksbedrifter redusert fra 198 000 til 42 000, mens totalt jordbruksareal er knapt 2 pst. lavere enn i 1959. Samtidig produserer vi langt mer enn i 1959. Effektivisering har ført til at det samlede produksjonsvolumet i jordbruket har økt med over 85 pst.

For oss er det viktig at politikken fører til mer matproduksjon med økt lønnsomhet og økt effektivitet. Derfor ønsker vi en omlegging i jordbrukspolitikken, og derfor går vi inn for å redusere og legge om overføringer til jordbruket. I år foreslår vi en reduksjon på 1,5 mrd. kr. Vi vil at midlene over jordbruksoppgjøret skal bidra til at matproduksjonen blir mer lønnsom, og styrke matvareberedskapen.

Når det gjelder at vi har en reduksjon i strømstøtten på 1,1 mrd. kr, har vi en generell strømstøtteordning til alt næringsliv som også landbruket vil ha god nytte av. Med Fremskrittspartiets politikk har vi tidligere vist at vi bidrar til å stimulere til matproduksjon, til produkter som forbrukere ønsker.

Olve Grotle (H) [16:30:21]: Sjømatnæringa er ei av dei viktigaste distriktsnæringane vi har. Næringa er representert i heile landet, og få næringar har vakse meir dei siste 15 åra enn nettopp denne. Sjømatnæringa er den tredje største eksportnæringa i Noreg etter olje og gass. I 2021 blei det eksportert norsk sjømat for rekordhøge 120 mrd. kr, og i år vil faktisk eksporten kome over 150 mrd. kr. Sjømatnæringa legg grunnlag for sysselsetjing og verdiskaping i heile landet. Dei totale sysselsetjingseffektane er på om lag 106 000 sysselsette i fjor, medan det blei generert netto verdiskaping for over 120 mrd. kr. Verdiskapinga la òg grunnlag for skatteeffektar på rundt 34 mrd. kr.

Høgre er oppteke av å sikre sjømatnæringa gode, stabile og føreseielege rammevilkår, og dette gjeld både fiskeri og havbruk. Det blir gjort svært store investeringar i sjømatnæringa kvart einaste år, noko som sikrar verdiskaping, aktivitet og sysselsetjing, og som òg er viktig for leverandørnæringa vår.

Dei siste tre månadene har mykje av ordskiftet i sjømatnæringa dreia seg om forslaget frå regjeringa til grunnrenteskatt på havbruk. Forslaget kom svært overraskande og berre kort tid etter at regjeringa Solberg la fram forslag om innføring av produksjonsavgift i havbruksnæringa, kombinert med ei vidareføring av havbruksfondet, ei ordning som har fungert greitt. Forslaget om ny lakseskatt har møtt massiv kritikk frå næringa, frå lokalmiljø, frå kommunar og fylkeskommunar, frå finansmiljø og frå andre.

Lakseskattforslaget vil gje den svært viktige kyst- og distriktsnæringa vår ein samla skattesats på over 80 pst. – ja, i nokre tilfelle på over 100 pst. Forslaget har alt ført til negative konsekvensar med bortfall av kontraktar for nærmare 40 mrd. kr, og over 1 400 personar har fått varsel om permittering. Skatten er òg svært dårleg førebudd og har store manglar. Han skal til alt overmål begynne å gjelde om to veker, før høyringsfristen har gått ut, og før Stortinget har fått saka til behandling, noko som òg – med rette – har blitt kritisert internasjonalt.

Høgre har gjort gjeldande at forslaget frå regjeringa til lakseskatt bryt med grunnleggjande spelereglar når det gjeld utforming av nye skatteordningar, og at det har ei innretning, utforming og eit skattepress som vil rive beina under havbruksnæringa, foredlingsindustrien og leverandørindustrien. Høgre har òg vore klare på at vi ikkje kan støtte forslaget.

Vi har vidare gjort det klart at normprisordninga ikkje kan nyttast, og vi har bedt om at nye skattereglar ikkje kan begynne å gjelde før Stortinget har behandla saka. Høgre vil sjølvsagt bidra konstruktivt til behandling av saka, men føresetnaden er at vi kjem fram til ei føreseieleg ordning som vil stå seg over tid og gje gode vilkår for havbruksnæringa.

Per Olav Tyldum (Sp) [16:33:35]: Næringspolitikken skal bidra til å løse utfordringene i samfunnet vårt. Selv i en urolig tid skal en aktiv næringspolitikk bidra til å skape nye og flere arbeidsplasser rundt om i hele landet. Økt verdiskaping henger sammen med sikret velstand, det gir positiv energi, det skapes, og ikke minst brer det seg en optimisme. Det er historier vi hører om, men som vi altfor lite kommuniserer ut.

Sist torsdag skrev ordføreren i Verdal følgende på sin facebookside:

«En merkedag i Aker Solutions Verdal og hele lokalsamfunnet sin historie! Tidenes største kontraktsinngåelse og i tillegg investeringsbeslutning i ny, framtidsrettet produksjonslinje. Dette sikrer forutsigbarhet, trygghet for eksisterende og nye arbeidsplasser og fart inn i det grønne skiftet. Dagen i dag viser at oljeskattepakken fungerer akkurat slik den skal og at næringa leverer.»

Det ordføreren refererer til, er nyheten om at en hjørnesteinsbedrift i Verdal nylig sikret seg den desidert største kontraktsverdien gjennom 50 år. Seks nye byggekontrakter til offshoreverftet betyr en omfattende modernisering og robotisering av verftet, men først og fremst sikrer dette aktivitet i de neste tre årene. Bedriften vil fortsette utviklingen innenfor fornybart, med en investering i folk, i digitalisering, i verftsfasiliteter og i prosjektgjennomføring. Det kan bli snakk om 250 nye arbeidsplasser.

For lokalsamfunnet gir dette store ringvirkninger. Det snur folketallsutviklingen fra minus til pluss og gir kommunen et tydelig ansvar for å tilrettelegge for gode tjenester, skoler, barnehager og boligbygging. Dette er en gladsak fra sist uke, der signerte kontrakter for mange milliarder er uvurderlig for industrisamfunnet i Midt-Norge. Det gir stor sysselsetting i Verdal, men to eller tre ganger større ringvirkninger som brer seg langt utover kommunegrensen.

Jeg mener at de prioriteringer som legges til grunn i regjeringens forslag til budsjett, viser en tydelig retning og ambisjon for grønn omstilling av næringslivet og en tilrettelegging for å mobilisere privat kapital til økte investeringer på fastlandet. Det er på sin plass å gi ledelse, ansatte og lokalsamfunnet i Verdal ros. Slik kan det skapes verdier over hele landet, også i Verdal.

Alfred Jens Bjørlo (V) [16:36:42]: Eg vil knyte nokre få kommentarar til punkt eg ikkje rakk å ta opp i hovudinnlegget mitt – og gjere det ganske kort og effektivt, sidan det er langt på dag.

Det eine er eit viktig tema fleire har vore inne på i dag, og det er solcelleindustrien, der vi veit at minst ei av dei store bedriftene vi har på området i Noreg i dag, har alvorlege utfordringar. Vi er nøydde til å løfte den industrien, der Noreg har store moglegheiter til å spele ei viktig rolle – ikkje berre i å skape norske industriarbeidsplassar, men vere med og byggje kapasitet til å få opp tempoet i den grøne omstillinga i Europa. Det er det solcelleindustrien primært handlar om. Venstre er medforslagsstillar til forslaga nr. 15 og 16 om dette.

Vi har i tillegg eit laust forslag, som Miljøpartiet Dei Grøne no har varsla støtte til, som handlar om at vi må prøve å sjå på kva andre europeiske land no gjer for å hjelpe fram denne strategisk ekstremt viktige industrien, og kva vi kan bidra med òg på nasjonalt hald, endå meir enn vi gjer i dag. Det handlar òg om å bli mindre avhengig av Kina og kinesisk industri på ein del av desse områda.

Venstre har òg lagt inn framlegga nr. 24 og 25, som handlar om ytterlegare tiltak for straumstøtte til bedrifter. Det er ein kritisk situasjon for mange bedrifter no, som næringsministeren var inne på, og iallfall Venstres konklusjon er at vi enno ikkje er der vi må vere med fastprisavtalar som er gode nok til at dei treffer behova til bedriftene. Då snakkar eg ikkje berre om prisnivå, dvs. kroneprisen, men òg om måten dei er utforma på og korleis dei treffer realitetane i bedriftene, bl.a. veldig mange produksjonsbedrifter som har svære variasjonar i straumforbruk gjennom døgnet og året. Dette svarar våre forslag til straumstøtte på, nr. 24 og 25.

Eg vil òg varsle at Venstre støttar mindretalsframlegg nr. 14, om Norecopa, frå Framstegspartiet og Miljøpartiet Dei Grøne. Det er ein rein inkurie at vi ikkje er medforslagsstillar på det forslaget, som handlar om forsøksdyr og aktivitet for å få opp kunnskap og få ned bruk av forsøksdyr. Det støttar vi sjølvsagt.

Heilt til slutt vil eg varsle eit tema vi må kome tilbake til i den heilskaplege næringspolitikken, og det er korleis vi jobbar med skalering for å leggje til rette for vekst i innovasjons- og inkubatormiljø. Vi har ganske mange gode inkubatormiljø rundt om i Noreg i dag, men vi er ikkje gode på å få på plass verkemiddel som hjelper til med raskt skalering og vekst av bedrifter ut frå desse miljøa. Det er eit område vi er nøydde til å kome sterkare tilbake til. Det ligg ikkje gode nok verkemiddel på dette i statsbudsjettet her i dag. Det er eit tema vi må kome tilbake til, og eg vil varsle nye initiativ frå Venstre i tida framover.

Olve Grotle (H) [16:40:04]: Norsk landbrukspolitikk skal sikre mattryggleik og beredskap, halde oppe landbruk over heile landet, auke verdiskapinga og sikre berekraftig landbruk med lågare klimagassutslepp. Sjølv om Noreg generelt har høge miljøstandardar og klimakrav, er landbruket unnateke verkemiddel som avgifter på klimagassutslepp. Dersom dagens landbrukspolitikk blir vidareført, kan ein vente at utsleppa i landbrukssektoren vil liggje på same nivå som i dag, og jordbruket vil gå frå å utgjere ein liten del av dei totale klimagassutsleppa til å utgjere rundt 20 pst. i 2030. Dersom verkemidla for klimakutt i jordbruket ikkje blir endra, vil det bli svært vanskeleg å kutte dei samla utsleppa i Noreg med 55 pst. innan 2030.

Høgre vil byggje vidare på den noverande avtalen med bondeorganisasjonane og utvikle ein ambisiøs strategi for å redusere klimagassutsleppa frå landbruket. Landbruket er ein viktig bidragsyter i det grøne skiftet, gjennom både binding av karbon og produksjon av fornybar, biobasert energi og drivstoff. Samtidig er reduserte klimagassutslepp frå landbruket heilt nødvendig. Noregs noverande nivå av nitrogen- og fosforoverskot, som legg press på jord-, vatn- og luftkvalitet, er også blant dei høgaste i OECD.

Eit berekraftig jordbruk er ein føresetnad for å sikre ressursane og miljøverdiane for framtida. For Høgre er det viktig å vri produksjonen over til å vere meir berekraftig, både for bonden, for miljøet og for forbrukarane. Difor vil Høgre gjere det meir lønsamt for bonden å produsere plantebasert mat.

Karianne B. Bråthen (A) [16:41:57]: For alle partiene på Stortinget er budsjettene vår måte å fortelle folk hvordan vi vil prioritere våre felles ressurser i året som kommer. Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er et budsjett som svarer på utfordringene i vår tid, og som ser framover. Vi har levert et budsjett som bidrar til å skape arbeidsplasser, kutte utslipp og øke eksporten fra fastlandet. Budsjettet er et eksempel på å skape og dele i praksis.

Mine medrepresentanter har sagt det før meg, men det er altså både krig og energikrise i Europa, og i en sånn situasjon må vår oppgave som politikere være å sikre vanlige folk og næringsliv trygghet og forutsigbarhet. Trygg økonomisk styring er vårt viktigste løfte i en krevende tid, og jeg blir da forbauset over høyresidens vingling og stadige evne til å skape mer usikkerhet for det norske næringslivet. Høyre snakker om skattesjokk, men viderefører nesten samtlige skatteøkninger selv. Selv grunnrenteskatt på havbruk vil de ha, og i tillegg hiver de på 1 mrd. kr i ekstra avgifter til landbruket og fiskeriene.

Venstre snakker om omstilling, men innfører en ekstraskatt på fagorganisering og pensjonssparing. De kloke hodene skal det altså bli lettere å utnytte, og omstilling skal skje på bekostning av framtidens pensjon. Fremskrittspartiet ser ut til å ville overgå den nå avgåtte britiske statsministeren, Liz Truss, i uansvarlig pengebruk. Jeg håper næringslivet har merket seg hvilke konsekvenser Fremskrittspartiets politikk fikk på det britiske aksjemarkedet. Realiteten er at de alle trengte pengene.

Jeg skjønner hvorfor Høyre og Venstre må gå til frontalangrep og ty til avledningsmanøver. Det kan jo være med en bismak: De vet at de sitter med ansvaret for at det var en negativ handelsbalanse da de forlot regjeringskontorene, altså at vi eksporterer mindre enn andre land rundt oss, om vi tar bort olje og gass. Investeringene sto på stedet hvil da de forlot, så det må jo være utfordrende å være vitne til at denne regjeringen, i samarbeid med SV, får til så mye mer. Store satsinger og støtteordninger på rekordtid er levert, noe ingen andre regjeringer har gjort før. Det betyr at man da kan se at vi er en aktiv stat.

Denne regjeringen, i budsjettavtale med SV, har levert et trygt og ansvarlig budsjett som både svarer på den tiden vi står i, og samtidig ser framover. Resultatet er at næringslivet vårt settes i stand til å skape mer, og det er godt for norsk økonomi og for vår felles velferd.

Solveig Vitanza (A) [16:44:59]: Som næringsministeren var inne på i sitt innlegg, skal vi i dag behandle et budsjett som handler om å skape og dele. Vi må både skape mer og dele mer rettferdig for at generasjonene som kommer etter oss, skal få de samme mulighetene som vi har i dag.

Selv om det har vært en krevende oppgave i en tid med krig i Europa, energikrise og prisstigning, har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV kommet i mål med et budsjett som viser trygg økonomisk styring. Vi bidrar til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser, samtidig som vi sikrer en bedre og mer rettferdig deling.

For at neste generasjon skal få de samme forutsetningene, kan vi ikke sette klima- og naturkrisen på vent, selv om verden står foran nye utfordringer. Målet om å kutte klimagassutslippene med 55 pst. innen 2030, skal vi nå. Regjeringen viser gjennom budsjettet at vi satser på den grønne industrien, bl.a. med å spisse det næringsrettede virkemiddelapparatet til en grønn nærings- og eksportomstillingspakke, og viser at staten stiller opp med garantier, lån og egenkapital til grønn industri. Vi skal skape et godt grunnlag for grønn verdiskaping i Norge. Dette er viktig for å sikre arbeidsplasser og for å opprettholde det gode norske velferdssystemet.

Høyreregjeringen etterlot tidenes handelsunderskudd fra fastlandet, industriinvesteringene som sto på stedet hvil, og skyhøye klimagassutslipp. Vi er godt i gang med opprydningen gjennom å føre en aktiv grønn næringspolitikk. Vi gir mer til en historisk eksportreform. Vi prioriterer midler til å hjelpe norske bedrifter med å få solgt produktene sine i utlandet. Solberg-regjeringen beviste at det tar for lang tid å vente på at markedet skal ordne opp helt uten insentiver. Derfor har vi satt fart fra dag én.

Regjeringen legger nå til rette for grønnere offentlige anskaffelser. Vi har lagt fram en ny eierskapsmelding med en grønnere og mer aktiv eierskapspolitikk. Her tas en rekke offensive grep for å sikre at vi bruker det statlige eierskapet for å lykkes bedre med den grønne omstillingen, og jeg ser fram til å behandle den her på Stortinget på nyåret.

Budsjettet for 2023 er et omfordelende budsjett som skal bidra til økt trygghet for næringslivet og vanlige folks økonomi. Vi skal ta vare på grunnleggende velferdstjenester, og vi skal skape nye grønne arbeidsplasser og bidra til omstilling for hele næringslivet. Som sagt: Vi må skape for å kunne dele.

Jenny Klinge (Sp) [16:47:57]: Øydeleggingar av natur og klima er etter kvart eit konstant bakteppe for alt vi held på med i politikken. Før var det skummelt om politikarar tala om dette. No er det mykje meir skummelt om vi ikkje talar om det. Det er fordi forståelse av alvoret i situasjonen og målretta tiltak for å forbetre han er ein føresetnad for framtida vår. Målretta tiltak er eit viktig stikkord, for symbolpolitikk er fånyttes og i verste fall skadeleg.

Ta landbrukspolitikken, der det kan vere lett å ty til drastiske grep for å få ned kjøtforbruket i befolkninga dersom vi legg feil kunnskap til grunn. Det er t.d. forskjell på USA og Noreg. Hos oss skjer landbasert matproduksjon hovudsakleg på gras- og beitemark, og vi har i tillegg lite dyrka mark tilgjengeleg totalt sett. Husdyra og drøvtyggjarane er slik ein avgjerande føresetnad for matberedskapen vår, og det kan skje klimavenleg. Derfor er eg glad for at Arbeidarpartiet og Senterpartiet, saman med SV, danna fleirtal for ein landbrukspolitikk som skal bidra til eit løft for husdyrhaldet og landbruket her til lands.

Kor vellukka næringspolitikken er, er uløyseleg knytt til kva moglegheiter vi har for å oppretthalde velferdsstaten framover. Velferd og velstand byggjer på verdiskaping og arbeid. Vi sikrar at alle bidreg ved at vi skattlegg både folk som er i vanlege jobbar, og folk som eig verdiar og bedrifter. Eg støttar denne modellen. I tillegg vil eg understreke at vi ikkje kan gå for langt i å belaste lokale og nasjonale bedriftseigarar dersom målet framleis er nasjonalt eigarskap, høg verdiskaping og eit godt grunnlag for velferd. Hardtarbeidande folk som skaper arbeidsplassar og aktivitet i lokalsamfunn, nyt ofte respekt frå eigne tilsette, og den same respekten viser dei den andre vegen. Dei fortener betre enn at somme politikarar nedlatande kallar dei for rikingar som må flåast.

Eg vil tru det var ein glipp då representanten Linda Hofstad Helleland sa at Høgre prioriterer å fjerne formuesskatten i eit tidlegare innlegg. Men det er verdt å merke seg at retorikken til Høgre kan få det til å høyrast ut som om debatten står mellom parti som vil ha formuesskatt på den eine sida, og Høgre som ikkje vil ha det i det heile. Slik er det jo ikkje, og det blir ofte skapt eit svært unyansert bilde av forskjellen mellom partia. I ei tid der rente- og prisauke truar om vi bruker for mykje offentlege pengar, er det trist at Høgre framstiller ei ansvarleg og moderat regjering som næringsfiendtleg og hasardiøs, særleg når dei i tillegg stort sett går inn for dei forslaga vi har lagt fram.

Vi treng å sikre kompetanse·og teknologiutvikling for å få på plass ein grøn skipsfart så raskt som råd, men Høgre presterer å kutte 207 mill. kr til nettolønsordninga i sitt alternative budsjett. For verfta langs norskekysten er det viktig at regjeringa legg til rette for å skape aktivitet. Målet er å bidra til at norske verft får byggje mange skip og fartøy i framtida. Teknologiutviklinga vi har langs kysten, vil også vere positiv for å leggje grunnlaget for auka eksport.

Rasmus Hansson (MDG) [16:51:13]: Uansett politisk ståsted slipper man ikke unna at hovedbildet for norsk landbruk er en uavbrutt utvikling mot færre og færre og mer og mer sentraliserte bruk. En del av årsaken til dette er et ensidig fokus på effektivitet i produksjonen. Det er noe som med nærmest matematisk nødvendighet fører produksjonen til færre og færre bruk. Miljøpartiet De Grønne arbeider for en landbrukspolitikk som ikke gir færre bønder, men flere. Vi vil ha matproduksjon over hele landet, ikke bare i sentrale strøk. Det er noe mange partier sier at de vil. Spørsmålet er hvilken politikk som virkelig vil bremse bruksnedleggelser og ytterligere sentralisering.

Siden 1969 har Norge fått 300 000 flere beitedyr, dobbelt så høyt kjøttforbruk, mye høyere klimagassutslipp og en femtedel så mange bruk. 90 pst. av jordbruksarealet vårt brukes til å dyrke dyrefôr. Jordbruket gjør små framskritt i å kutte klimagassutslippene, og jordbrukets suverent største klimagasskilde er produksjon av rødt kjøtt.

Jeg liker både kyr og kjøtt, men flertallet må snart vise vilje til å endre en politikk som faktisk ikke tjener verken bosetting, folkehelse eller klima. Miljøpartiet De Grønne foreslår det opplagte: å vri hovedandelen av landbruksstøtten til mer arealtilskudd, mindre til produksjonstilskudd. Vi vil bruke mer av jorda til å dyrke folkemat, mindre til dyrefôr. Vi vil øke støtten til korn- og grøntproduksjon innenfor rammene av jordbruksavtalen. Faktum er at en mer klimavennlig jordbrukspolitikk også er en mer distriktsvennlig jordbrukspolitikk og en mer helsevennlig matpolitikk.

Jeg er glad for at regjeringen har opprettet Bionova, som Miljøpartiet De Grønne foreslo allerede i 2015, men regjeringens Bionova er altså begrenset til klima og bærekraft på gårdsbruk – minus kjøttproduksjonsproblemet. Miljøpartiet De Grønne mener at Norge trenger et mye større og mer ambisiøst Bionova, et som gjelder alle biobaserte næringer, altså det samme som Enova er for industrien. Vi flytter derfor 1 mrd. kr til Bionova – istedenfor regjeringens 87 mill. kr. Et eksempel på perspektivet Bionova burde hatt med seg, er å erstatte mye av soyaproduksjonen som vi importerer nå, med fiskefôrproduksjon basert på norsk protein fra sekkdyr, insekter, flis osv.

Sverre Myrli (A) [16:54:23]: I forkant av årets budsjettdebatt og under dagens debatt har det ikke manglet på det jeg vil kalle elendighetsbeskrivelser fra opposisjonen, og i særdeleshet fra partiet Høyre. Når den næringspolitikken som føres i landet, og tilstandene i norsk næringsliv skal beskrives, finnes det liksom ingen grenser for hvor elendig det er. Vi har blitt fortalt at norsk næringsliv skal skattes i hjel med det budsjettet som regjeringen la fram og fikk flertall for etter justeringer med SV. Når Høyre så kommer med sitt alternative budsjett, er det omtrent akkurat det samme skatte- og avgiftsnivået, og de skatteøkningene som regjeringen har tatt til orde for på grunn av den svært vanskelige situasjonen landet vårt befinner seg i, som Høyre har kritisert kraftig, har Høyre også med i sitt alternative budsjettopplegg.

Jeg deltok i min første valgkamp i 1985. Da var det jappetid i Norge. Det kokte. Det var noe vi slet med i mange år. Da jeg ble valgt til Stortinget første gang, i 1997, slet vi fortsatt med ettervirkningene etter jappetida på 1980-tallet. 1980-tallet og jappetida medførte rekordhøy arbeidsløshet og rekordhøy rente, ja, renta var oppe i 15–18 pst. på det verste. Tenk om vi skulle havne i den situasjonen igjen. Tenk hva det vil ha å si for norsk næringsliv og norske bedrifter, hvis vi skulle havne der. Vi kunne fortsatt med ettervirkningene av jappetida – men da må jeg nesten ha mer taletid – med bankkrise og mange andre problemer som fulgte.

Sannheten er at nå går det veldig godt i norsk næringsliv – svært godt. Vi har rekordlav arbeidsløshet, og det må vi ta vare på. Ja, det er betydelige utfordringer for næringslivet i en vanskelig tid, men da må vi finne løsninger på det sammen, slik som vi er så gode til i Norge – næringslivet og bedriftene, myndighetene og fagbevegelsen sammen, slik vi har gjort veldig mange ganger, og slik vi gjorde da vi måtte rydde opp etter jappetida.

Framtidas jobber skapes ikke av Stortinget eller av regjeringen. Framtidas jobber skapes av næringslivet. Vår jobb fra myndighetenes side er å legge til rette for flere jobber, legge til rette for at bedriftene våre kan utvikle seg. Da kan vi skape mer, og vi kan dele bedre. Det er løsningen for Norge framover, og det bør vi alle bidra til.

Nils T. Bjørke (Sp) [16:57:40]: Når ein høyrer på denne debatten, og gjerne spesielt innlegga frå Høgre og Framstegspartiet, men òg frå Venstre, der dei seier dei vil auka matproduksjonen, og at dei skal ha norsk matproduksjon over heile landet, så stussar eg, for deira politikk fører jo til det stikk motsette. Når det gjeld olje og oppdrettsnæringa, er Høgre oppteke av at det er føreseieleg, men tydelegvis ikkje for landbruket. Det var dei sjølve som sat i regjering og forhandla fram ein klimaavtale der dei vart einige om at det ikkje skulle vera noka avgift på biologiske produksjonar, men dei har knapt kome ut av regjeringskontora før dei vil innføra det.

I tillegg vil dei ikkje auka matprisane, og dei skal òg fjerna avgiftsfritaket på emballasje – altså kostnadar som legg seg på landbruket. Kven er det som treng mest at matprisane vart auka i år? Jo, det er dei som har høyrt på Solberg-regjeringa og investert, ein god del kanskje litt over evne. Det er dei som treng det mest, men no er det tydelegvis ikkje så nøye korleis det går for dei framover.

Eg trur det er rett at me gjerne kan sjå litt på kor mykje kjøt me et, men det er mykje viktigare å sjå på korleis me produserer det kjøtet me brukar. Framstegspartiet snakkar om at dei auka matproduksjonen då dei sat i regjering – ja, på innkjøpt fôr, på importert fôr. Poenget må jo vera å klara å produsera maten mest mogleg berekraftig i Noreg. Er det noko som er berekraftig matproduksjon, er det å produsera på eige fôr og produsera på areal i nærleiken av driftsbygningen, på gardar som er tilpassa strukturen i distrikta våre, slik at ein kan nytta utmarksbeite, ein kan nytta arealet ein har. Det er det som kan lyfta norsk matproduksjon, og det vil samtidig gjera det meir miljøvennleg. Då nyttar det ikkje å byggja større og større, der ein er meir og meir avhengig av importert fôr og i mindre og mindre grad klarar å balansera drifta på kvart enkelt bruk. Når Høgre då i tillegg vil fjerna Bionova, seier det i grunnen alt om kva dei verkeleg meiner om norsk landbruk.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [17:00:02]: Jeg hadde ikke tenkt å gå på talerstolen flere ganger, men jeg blir litt provosert når vårt alternative statsbudsjett blir sammenlignet med den politikken som Liz Truss førte.

Man burde kanskje sendt Kalkulator-Trygve litt ut i verden og lært ham opp i hvordan man skal bruke en kalkulator, for det ser man at regjeringen kanskje sliter lite grann med. Med all respekt: Da de la fram lakseskatten, var det en skatt på en næring som tjente godt – de har enormt med penger, så det har de råd til å betale. Da børsen raste dagen etter og småsparerne tapte sparepengene sine, var det bare papirpenger. Jeg tror vi skal bruke samme kalkulator når vi regner.

Man ser at det som legges fram av regjeringen, med støtte av stortingspolitikerne fra regjeringspartiene, i stor grad er en omfordeling av midler fra Distrikts-Norge til å sentralisere store deler av skatteinntektene til sentrale Oslo, for det er faktisk Oslo som er budsjettvinneren med lakseskatten som regjeringen nå kommer med.

Når vi har en regjering som overgår Rødt i skatte- og avgiftsøkninger, og det på bare en fjerdedel av tiden som Rødt skulle gjøre det på, må det ringe en bjelle.

Fremskrittspartiet har lagt fram et alternativt budsjett som kutter i skatter og avgifter. En vanlig familie med to voksne og to barn vil komme ca. 32 000 kr bedre ut enn med regjeringens forslag med de justeringene som er gjort i Stortinget.

Det er underlig å lese merknadene fra regjeringspartiene i innstillingen om havbruksnæringen, at havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping, og at man viser til at regjeringen vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter, og at det må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte.

Det må være veldig vanskelig for representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet å stå i denne beskrivelsen uten å rødme, når vi ser hvordan regjeringen har utløst alarmen for hele havbruksnæringen. Investeringer verdt titalls milliarder fryses, hundrevis av ansatte har mottatt permitteringsvarsel, og utenlandske investorer omtaler Norge som et land med betydelig politisk risiko. Begeistringen for grunnrenteskatten ser i hovedsak ut til å begrense seg til Oslo-eliten, inkludert stortingspolitikere som representerer regjeringspartiene.

Statsråd Jan Christian Vestre [17:03:09]: Det er stor enighet om at vi må ha konkurransedyktige rammevilkår for norske bedrifter, og derfor er jeg også glad for at det er bred enighet på Stortinget om at selskapsskatten ligger fast. Den er altså 22 pst. for bedriftene neste år, 6 prosentpoeng lavere enn for ti år siden. Det bør heller ikke komme som noen overraskelse at denne regjeringen har trappet opp formuesskatten, det gikk vi til valg på, men formuesskatten er altså med neste års budsjett fortsatt 0,1 pst. lavere enn det den var for ti år siden – og det gikk ganske godt for norsk næringsliv også for ti år siden.

Denne regjeringen har fått en tung oppgave i å gjennomføre en inndekning på nesten 100 mrd. kr. Det er på grunn av at vi har fått på plass Europas mest generøse støtteordning for strøm til husholdningene. Det er fordi vi tar imot ukrainske flyktninger – det skal vi gjøre, det er ingen kostnad, det er en investering, men det skal også finansieres. Vi øker bevilgningene til sikkerhet og beredskap fordi vårt naboland går til krig mot et annet land i Europa. Og det er forpliktelser i folketrygden som er lovpålagt. For å finne inndekning til dette har vi altså invitert to næringer med høy avkastning til å bidra noe mer.

Representanten Hofstad Helleland sier at Høyre også håndterte kriser, uten å øke skattene. Ja, det var pandemien, men pandemien var jo noe helt annet, for da kunne vi finansiere oss ut av problemene med ubegrenset oljepengebruk. Det kan altså ikke denne regjeringen. Regjeringen Solberg satte rekord i oljepengebruk, mens denne regjeringen reduserer oljepengebruken med 18 mrd. kr for å få kontroll på inflasjonen, noe vi så langt har lyktes svært godt med.

Så sier representanten Hofstad Helleland at vi sender regningen til næringslivet. Vel, det kommer ikke fra riktig representant, for da regjeringen Solberg overtok regjeringsansvaret i 2013, var den offentlige andelen av bruttonasjonalprodukt 56 pst. Da Erna Solberg ga seg, hadde den steget til 62 pst. Den økte jevnt og trutt hvert eneste år under Erna Solberg. Med Trygve Slagsvold Vedum som finansminister har den private andelen av BNP økt to år på rad, i begge våre statsbudsjetter, fordi Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vet at verdiene må skapes før de kan deles. Vi prioriterer altså det viktige verdiskapingspoenget.

Høyre snakker fremdeles om skattesjokk. Vel, Høyre foreslår selv å øke skattene for næringslivet med 38 mrd. kr til neste år. Høyre er mot grunnrenteskatt på havbruk, men finanspolitisk talsperson, Helge Orten, sier at Høyre skal dra inn om lag samme proveny, 3,5 mrd. kr, fra havbruk, bare ikke med akkurat den ordningen – som Høyre selv utredet. Det samme med kraft – det skulle stoppe investeringene. Høyre viderefører altså opplegget, og det er fordi opplegget er balansert og tilpasset dagens økonomiske situasjon.

Alfred Jens Bjørlo (V) [17:06:27]: Mat, matpolitikk og landbrukspolitikk har vore sentralt i denne debatten. Det har vore mange interessante påstandar som gjer at denne debatten kjem til å fortsetje, trur eg, med full styrke i 2023. Ein ting er at desse tre ministrane, helseministeren, fiskeriministeren og landbruksministeren, er nøydde til å ta seg eit seminar når jula er over, for å bli einige om kva regjeringa faktisk meiner om matpolitikken. Det skal dei få lov til å gjere i ro og fred, så går nok sikkert det bra. Så skal vi alle ete masse kjøt i jula, trur eg.

Eg vil også minne om at når det gjeld den samla matpolitikken, har faktisk eit fleirtal i næringskomiteen sagt følgjande i samband med årets landbruksoppgjer:

«Fleirtalet i komiteen (…) meiner det er eit stort potensial for å auke norsk sjølvforsyning gjennom vriding av produksjonen i landbruket over mot meir grønt og korn, og å stimulere til auka bruk av beite- og utmarksressursar og andre verkemiddel for å kutte i bruk av soya og andre utanlandske forråvarer med høge klimaavtrykk. Fleirtalet forventar at ei slik kursendring blir tydeleg signalisert, slik at norsk landbruk allereie no kan starte nødvendig omlegging.»

Det arbeidet forventar eg at regjeringa er i gang med. Det er eigentleg det mykje av denne debatten dreier seg om.

Willfred Nordlund (Sp) [17:07:45]: Debatten nærmer seg slutten, og jeg hadde tegnet meg til siste innlegg som komitéleder, men jeg registrerer at det sikkert er flere som kommer etter hvert.

Poenget som denne debatten viser, er at det er et stort og bredt politisk flertall, utover det som diskuteres om budsjettenigheten, om at vi er nødt til å unngå en ukontrollert pris- og renteoppgang. Det er særdeles viktig for næringslivet, som jeg stresset i mitt første hovedinnlegg, for det er det som virkelig kan skape uro og usikkerhet der ute for norske arbeidsplasser og norsk eksportrettet næringsliv. Vi glemmer det fort, men det er ikke slik at det er bare dem som har minst eller høy boliggjeld, som vil slite hvis vi ikke klarer å holde dette under kontroll – norsk næringsliv står like lagelig til for hogg, og i sum ville det ha vært en katastrofe.

Debatten viser at i stor grad viderefører de fleste partiene denne holdningen, inklusiv Høyre, når det knytter seg til skatt, og de eneste som har en inndekning der vi snakker om å bruke mer oljepenger, er Fremskrittspartiet. Det har de for så vidt redegjort for hvorfor de mener, og det er egentlig greit – det er veldig få andre som deler det synet.

Vi hadde en diskusjon her tidligere, representanten Bjørlo og jeg, og siden representanten er fri for taletid, skal jeg begrense meg til å konkludere med at han sa det feil da han påsto at Venstre ikke kuttet i den inngåtte jordbruksavtalen. Det gjør de målrettet gjennom reduksjoner i investeringstilskuddet, og det er en del av jordbruksavtalen. Så får det være opp til representanten å finne ut hvordan man skal håndtere det og forsvare det utad i mediene.

Norge er, som jeg sa innledningsvis, historisk tuftet på at det bor folk i hele landet, og vi har naturressurser som ligger spredt. Slik har vi i fellesskap skapt verdier, og det er også derfor regjeringen har en historisk konstellasjon: både det å skape og dele og det å ta hele landet i bruk. Det er summen av de ressursene som er tilgjengelig, både menneskelige og i naturen, som vil bidra til å finansiere velferdsstaten framover.

Representanten Myrli sa det egentlig veldig godt: Vi skaper ikke arbeidsplasser som politikere, men vi legger rammevilkårene til rette for at kreative og oppfinnsomme folk ute i hele landet skal ta i bruk de mulighetene de ser, og skape store verdier som vi i fellesskap deler for at vi skal ha den velferdsstaten som vi har.

Avslutningsvis skal jeg komme litt inn på en annen av de historisk viktige forutsetningene, en stabil og rimelig strømpris, altså et kraftmarked som har fungert. Hvis det viser seg at man ikke får det til på fastprismarkedet nå når vi tar kraft av børs, må vi vurdere ytterligere tiltak framover for å få kontroll på strømmarkedet. Det tror jeg er åpenbart for de fleste i salen, men jeg mener også at vi skal gi oss noe tid.

Med det tenker jeg at vi skal prøve å avslutte denne debatten og si at vi får nok et budsjett som blir bra for norsk næringsliv, også til neste år.

Per Vidar Kjølmoen (A) [17:11:02]: Debatten går mot slutten, og vi skal snart vedta et svært godt budsjett for Norge.

Først litt om landbruk: Det er interessant å høre på opposisjonen, som på den ene siden kritiserer oss som tilhører regjeringspartiene, for ikke å være offensive nok. Det prøver man også å gjøre på landbruk, men det er ingen tvil om at det opposisjonen ønsker når det gjelder landbruk, først og fremst er mindre penger til landbruket, eventuelt økte skatter. Det ser ut som det er det som er hovedgrepene fra opposisjonens side når det gjelder norsk landbruk, og jeg tror veldig mange bønder rundt omkring i Norges land kan være veldig glad for at det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet som styrer nå, sammen med SV.

Ellers er det kanskje aller mest interessant å legge merke til hva denne debatten ikke dreier seg om. Den dreier seg i svært liten grad om all den aktive næringspolitikken som regjeringen Støre har levert på i året etter at den tiltrådte. Det er få som har snakket om det grønne industriløftet, de 60 mrd. kr i risikoavlastning, noe som er helt historisk i Norges sammenheng, batteristrategien som skaper to store batterifabrikker, den reformerte eksportsatsingen, virkemiddelapparatet, osv., osv. Isteden har det vært en diskusjon rundt skatt. Høyre er opptatt av å være dramatisk mye mot de moderate skatteøkningene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men legger fram et forslag til statsbudsjett som til forveksling ligner svært mye på skattegrepene fra regjeringen Støre. 38 mrd. kr i økte skatter tar Høyre inn i sitt alternative statsbudsjett, og når det gjelder den såkalte lakseskatten, er det bare mumling fra det partiet. Man klarer ikke engang å svare på om man er for eller imot. Sånn sett er Fremskrittspartiet mer ærlig på at de ikke ønsker noen skatteøkninger overhodet. Fremskrittspartiets problem er at de ikke prioriterer overhodet.

Et av de stolteste øyeblikkene i denne salen var da den såkalte folketrygden ble innført, da folk flest i dette landet fikk tilgang på pensjon. I motsetning til det folk flest tror, er ikke det man betaler inn, penger som blir liggende til man tar ut pensjon. Det som betales inn i dag, brukes også i dag. Det er et system som fungerer utmerket, helt til antallet arbeidende mot antallet pensjonister går ned. Da blir det et stort problem, og det er akkurat det som er i ferd med å skje i Norge. Dette har stortingspolitikere tenkt på før, derfor har man opprettet noe man kaller Statens pensjonsfond innland, som er en pengebinge man skal begynne å bruke av den dagen det er færre som arbeider, og flere som er pensjonister. Akkurat den pengebingen bruker Fremskrittspartiet 10 pst. av for å saldere ett års budsjett. Det sier seg selv at sånn kan man ikke styre et land, og sånn blir heller ikke landet styrt – heldigvis.

Linda Hofstad Helleland (H) [17:14:20]: Det er litt spesielt at i avslutningen av debatten går representanter fra regjeringspartiene opp og angriper Høyre. Jeg skulle ha ønsket at både næringsministeren og regjeringens næringspolitikere hadde vært mer opptatt av bedriftene. Hvis de hadde brukt like mye energi på å hjelpe bedrifter til å bevare arbeidsplassene som på å angripe Høyre, tror jeg de hadde fått i hvert fall en liten stjerne i margen fra alle dem som nå jobber for å bevare arbeidsplasser rundt omkring i hele Norge etter tidenes dramatiske endringer av rammevilkår. Stabiliteten er fjernet ved den politiske risikoen som nå er innført for norsk næringsliv.

Regjeringspartiene skal merke seg at det er bedriftene som ikke har tillit til regjeringens næringspolitikk og skatte- og avgiftspolitikk. Det er ikke Høyre som går i front og sier at vi ikke har tillit, det er bedriftene, som melder fra til sine organisasjoner i alle de større undersøkelsene som har vært gjort. Det gir en tydelig beskjed til regjeringen om at man ikke har tillit til at denne regjeringen er opptatt av verdiskaping og å sikre arbeidsplasser rundt om i hele Norge. Jeg tror ikke bare det er bedriftene som forstår at dette er alvorlig for AS Norge fordi det svekker inntektene til velferden vår. Også folk skjønner at dette er alvorlig, for folk er opptatt av hjørnesteinsbedriften i lokalsamfunnet sitt. Folk skjønner at det er et avhengighetsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Det ble også stilt spørsmål fra regjeringspartiene om hva Høyre mener om havbruksskatten og grunnrenteskatten. La meg gjenta her, sånn at jeg slipper å høre at Arbeiderpartiet går rundt med usannheter, som vi hører ved flere anledninger: Høyre er mot den modellen for grunnrentebeskatning som regjeringen har fremmet. I likhet med næringen er vi for at næringen skal bidra mer. Vi mener at de har mulighet til det, og vi ser at de har en vilje til det. Høyre er for det. Men når vi ser det forslaget som er lagt frem nå – som rammer en hel verdikjede, som rammer arbeidsplassene på land – er vi mot det. Derfor la vi det også i en skuff, fordi den NOU-en og utredningen var for dårlig. Når næringsministeren snakker om de tre krisene som Solberg-regjeringen sto i, var det også en oljekrise og en migrasjonskrise. Vi økte ikke skattene én eneste gang. Vi kuttet skattene med 30 mrd. kr. Her handler det om politisk håndverk, og det ser vi dessverre ikke fra denne regjeringen.

Sivert Bjørnstad (FrP) [17:17:44]: Det nærmer seg jul, og jeg skal prøve ikke å dra ut og forlenge debatten ytterligere. Men man gjør seg jo en betraktning fra bakerste rad i denne salen når det har blitt en slags retorisk konkurranse mellom regjeringspartiene og Høyre om hvem som leverer mest på skatteøkninger. Det er en merkelig situasjon å være i. Om det er 36 mrd. kr., eller om det er 47 mrd. kr, er resultatet stort sett det samme uansett. For norsk næringsliv og for norske arbeidsplasser er konsekvensen den samme, og det er at Norge blir et mer ustabilt land. Man må begynne å prise inn politisk risiko når man skal avgjøre hvor man treffer sine investeringer. Det er klart at hvis man enten som norsk eller utenlandsk investor må legge på 1,5–2,5 pst. risikopåslag på investeringene sine, vil det bety at alle andre investeringer alle andre plasser, gitt at alt annet er likt, blir mer attraktive, på bekostning av investeringer i Norge. Sånn sett flyttes kapital, intellektuell kapital, arbeidsplasser, vekst og verdiskaping sakte, men sikkert ut av Norge og til andre land.

Statsråd Vestre sier at selskapsskatten ligger fast. Det er bra. Men det har jo noe å si hva den totale eierbeskatningen er. Det har noe å si når både formuesskatt og utbytteskatt totalt er nesten doblet på to år. Det betyr noe for dem som ikke har penger i madrassen til å betale formuesskatteregningen og må ta utbytte fra selskapene for å gjøre opp den skatten. Det gjør at det blir mindre penger igjen i de bedriftene til å investere i norske arbeidsplasser.

Så til Kjølmoen som klarer med én setning å si at Fremskrittspartiet ikke prioriterer, før han i den neste setningen sier at Fremskrittspartiet kutter i landbruket – det er en direkte inkonsekvens. Vi prioriterer faktisk ved å overføre noe mindre til jordbruket og å prioritere andre ting som kommer alle norske bedrifter til gode – f.eks. skatte- og avgiftsreduksjoner og investeringer i samfunnsøkonomisk lønnsom infrastruktur. Det er også derfor vi bruker noe av Folketrygdfondet på lønnsomme investeringer i Norge. Det er jo ikke noe én-til-én-forhold mellom pensjonsutbetalinger og Statens pensjonsfond Norge. Det har det aldri vært. Det er ikke sånn at når SPN taper penger på børsen, går pensjonene til folk flest ned. Sånn er det overhodet ikke.

God jul, president! (Munterhet i salen.)

Statsråd Jan Christian Vestre [17:20:54]: Det er ikke jul helt ennå.

Jeg er enig med representanten Bjørnstad i at det er viktig at vi har et nivå på alle skatter og avgifter som fremmer privat verdiskaping i Norge. Derfor er det så viktig at skattene og avgiftene ikke er høyere enn det de må være, og derfor er det også veldig viktig at vi effektiviserer offentlig sektor. Jeg synes ikke det var noe særlig at denne regjeringen overtok etter åtte år med en borgerlig regjering der den offentlige, sentrale statsforvaltningen este ut og este ut, der den offentlige andelen av bruttonasjonalproduktet som sagt økte hvert eneste år, ikke minst mens Siv Jensen var finansminister. Jeg er veldig stolt over at regjeringen nå prioriterer privat verdiskaping, for handlingsrommet i økonomien kommer til å bli mindre i årene framover, og da må vi bruke pengene smartere. Jeg kan ikke forstå hvorfor Høyre i sitt alternative statsbudsjett skal bruke nesten 20 mill. kr på å opprette enda en offentlig etat, en eksportetat. Vi har altså 18 offentlige virkemidler i rekken, og Høyre mener at vi trenger det 19. for at Norge skal lykkes med eksportsatsingen sin. Det er ikke å prioritere, det er å øke offentlig pengebruk, og det er næringslivet som skal betale det.

Så registrerte jeg at representanten Hofstad Helleland sier at Høyre er mot modellen på grunnrentebeskatning. Det var en nyttig avklaring. Da regner jeg med at Helge Ortens ord er riktige, nemlig at Høyre har tenkt til å ta inn like mye fra oppdrettsnæringen som det regjeringen har foreslått, om lag 3,5 mrd. kr, eller ca. en tredjedel av det som var grunnrenten til den næringen i fjor.

Til slutt skulle jeg gjerne ha kommentert noe annet, fra representanten Rasmus Hansson. Han tegnet et heller negativt bilde av hva som nå skjer i det grønne skiftet, og jeg deler ikke den beskrivelsen selv om jeg deler utålmodigheten. Det skjer utrolig mye bra i næringslivet nå for å omstille seg til grønt. I det statsbudsjettet regjeringen har lagt fram, som har blitt enda bedre med våre gode venner i SV, er det en historisk satsing på grønn omstilling i næringslivet. Det er over 1,5 mrd. kr i omstillingsmidler, gjennom grønne vekstlån, gjennom grønn plattform, gjennom økte bevilgninger til Nysnø klimainvesteringer, gjennom at vi øker bevilgningene til å Siva for grønne industrietableringer for første gang på ti år, og mye annet. Vi har lagt fram en eierskapsmelding som er den mest progressive klimaeierskapsmeldingen verden har sett. Vi er det første landet som stiller krav om vitenskapsbaserte klimamål for scope 1, 2 og 3. Vi sier at alle prosjekter som får støtte fra virkemiddelapparatet, skal ha sin plass på lavutslippsveien. Vi stiller opp med risikoavlastning, lån, garantier og egenkapital tilsvarende hele oljeskattepakken for å få fortgang på de grønne industriene. Det skjer en havvindrevolusjon. Det ble ikke satt i gang én eneste flytende havvindturbin i de forrige åtte årene, nå bygger vi 1 500 av dem. Og vi har innført grønn bok, med klimastatus og -plan. I offentlig anskaffelser skal miljø vektes 30 pst. Det er etter bare ett år i regjering – «more to come».

Willfred Nordlund (Sp) [17:24:49] (komiteens leder og ordfører for saken): Næringskomiteen har hatt Dokument 8:269 til behandling. Det dreier seg om en ytterligere omstillingspakke for Finnmark.

Representantforslaget inneholder forslag for å støtte opp om næringslivet i Finnmark for å sikre god omstilling i møte med framtiden, ikke så ulikt en del av den diskusjonen vi har hatt tidligere i dag, men spesifikt rettet mot Finnmark og de særlige utfordringene som næringslivet der har, og som vi som nasjon også møter nå i den situasjonen vi står i.

Komiteen er enig med forslagsstillerne om at denne omstillingen og veksten i næringslivet i Finnmark er viktig av en rekke hensyn, og særlig vil jeg understreke viktigheten av at vi bruker hele landet, og det forhold at det er av stor viktighet at vi har et sterkt sivilt samfunnsavtrykk i Øst-Finnmark i særdeleshet.

Komiteen har på vanlig vis bedt om regjeringens vurdering og mottok svaret 10. oktober. Det framkommer helt tydelig at regjeringen har mål og ambisjoner for å bidra til omstilling og økt vekst for næringslivet i Finnmark og de nordlige delene av Norge for øvrig.

Så har komiteen pekt på at krigen i Ukraina får konsekvenser utenfor Ukrainas grenser, særlig i Øst-Finnmark, hvor man har ført et tett folk-til-folk-samarbeid, og at ikke minst det sanksjonsregimet som vi har innført og sluttet opp om, har sterk påvirkning på næringslivet der.

Samme dag som de sanksjonene ble vedtatt, lanserte regjeringen en krisepakke for næringslivet i Øst-Finnmark. Den inneholdt støtteordninger til bedriftene, lånegarantiordninger, lavrisikolån gjennom Innovasjon Norge og andre distriktsrettede virkemidler. Det var nødvendig for å sikre næringslivet i en ustabil periode, og det er gjort enkelte justeringer av ordningen. Det kan også være grunnlag for å justere disse framover når vi ser hvordan de virker, basert på de tilbakemeldingene man får.

Det er en samlet komité som har merket seg regjeringens arbeid. Nå har vi akkurat avsluttet næringskomiteens budsjettforslag, men i forslaget til budsjett for 2023 fra regjeringen, som også er videreført i forliket, foreslås gratis barnehage for alle i tiltakssonen. Fradrag for studielånet foreslås økt. Det er forslag om redusert personbeskatning, og forslaget om fritak for elavgift videreføres for Øst-Finnmark. Det er gode tiltak som samlet vil gjøre det lettere og mer attraktivt for folk å bosette seg, i særdeleshet i Finnmark, og det er av ytterste viktighet.

Så vil jeg for ordens skyld gjøre oppmerksom på at også regjeringspartiene skal stemme for forslagene nr. 1–3. Undertegnede var, som både saksordfører og komitéleder, borte da komiteen avga denne saken. Jeg mener det er gode forslag representantene har lagt fram, og det tror jeg vi får enstemmighet om i Stortinget. De kommer til å styrke næringslivets omstillingsevne i Finnmark, og det tror jeg er nødvendig på nåværende tidspunkt.

Linda Hofstad Helleland (H) [17:28:00]: Høyre vil rose Venstre og forslagsstillerne for et godt forslag som kan bidra til grønn omstilling og vekst i næringslivet i nordområdene. Samtidig vil vi også understreke at innsatsen for utvikling i regionen også handler om å spille på lag med det lokale næringslivet, satsing på samferdsel, kompetanseutvikling, digitalisering og teknologi som gir gode velferdstjenester, og det å si ja til lokale initiativ.

Mangel på arbeidskraft i offentlig og privat sektor i regionen er en stor utfordring. Arbeidslivet endrer seg raskt og stiller økende krav til kompetanse. Tilgang på kompetent arbeidskraft bør være en prioritet for Finnmark framover, både fra fylkets side og fra nasjonalt hold. Regjeringen Solberg gjorde flere løft for å sikre flere fleksible studie- og utdanningstilbud, og det å bygge strukturer knyttet til de lokale utdanningsinstitusjonene er spesielt viktig. Man bør ha tilgang til utdanning, uavhengig av om man bor i nærheten av et studiested eller ikke.

Finnmark har flere gode konkurransefortrinn for bærekraftig produksjon og utvikling, med stor tilgang til fornybare naturressurser og nær tilgang til rent hav. Det finnes også flere eksempler på satsinger på grønn konkurransekraft innenfor mange næringer i landsdelen, og størsteparten av Norges havområder ligger i nordområdene. Med sterk kompetanse og kunnskap om havbruk er det muligheter for å bygge nye verdikjeder innen den marine næringen, og det er jeg sikker på at kompetansemiljøene i Finnmark ønsker og er i stand til å få til.

Høyre mener bærekraftig fôrproduksjon til både havbruksnæringen og landbruksnæringen er viktig, uavhengig av landsdel, og vi er positiv både til forslagsstillernes ønske om å løfte dette og til at regjeringen også har signalisert at de vil prioritere nettopp bærekraftig fôrproduksjon som en del av forskningsmeldingen.

Det er et enormt potensial for havvind på norsk sokkel, og Høyre er derfor positiv til at det i forslaget pekes på en særlig satsing i Finnmark. Skal vi ha ambisiøse mål for norsk havvind, bør også Finnmark og nordområdene ta del i det.

Jeg vil avslutte med å gjenta at Høyre har veldig store ambisjoner for grønn omstilling og vekst i næringslivet i nordområdene. Flere forslag i det representantforslaget som vi behandler i dag, er et godt skritt i riktig retning. Jeg tar derfor opp de forslagene som Høyre er en del av.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [17:31:10]: Utviklinga i Finnmark bør bekymre alle på Stortinget. Det er befolkningsnedgang, og det er ei aldrande befolkning. Det er ein stadig svakare grunnleggjande infrastruktur, og det i ei tid der nordområda ikkje blir mindre viktige, korkje geopolitisk, sikkerheitspolitisk eller økonomisk. Dette er ei tid der Finnmark verkeleg bør vere ein region ein bør satse på – eg vil eigentleg seie heile tiltaksområdet, for Finnmark er berre eit definert fylke. Det området vi ofte snakkar om når det gjeld spesielle tiltak i den delen av landet, er det området som blei spesielt sterkt råka under avslutninga av krigen, som har gjort at ein har tapt og framleis ligg langt etter resten av landet når det gjeld infrastruktur og f.eks. kapitaltilgang. Det er sterke historiske årsaker til akkurat dette.

Eg vil berre gi nokre vurderingar av enkelte forslag som SV foreløpig ikkje står inne for, men som vi vil vurdere å støtte. Det første gjeld forslag nr. 9, frå Framstegspartiet, som handlar om den differensierte arbeidsgivaravgifta. I dag blir ho brukt på ein måte som favoriserer innpendling, og ikkje berre i Finnmark. Vi ser også i mange andre delar av landet der vi har differensiert arbeidsgivaravgift, at ved måten ho blir brukt på, blir ho utnytta. Det fører til plattformsamfunn. Det å stramme til ordninga, slik at ein faktisk oppnår funksjonen med ho, meiner eg alle bør kunne vurdere å sjå på, men da eventuelt i ei fornya språkdrakt, f.eks.: Stortinget ber regjeringa foreslå endra innretning på differensiert arbeidsgivaravgift osv. – i tråd med forslaget.

Forslag nr. 10 meiner eg gjeld ei relativt lita sak, men Finnmarksløpet er eit stort løp internasjonalt, så SV vil støtte det.

Eg tenkjer også at det som låg i det opphavlege forslaget frå Raudt og Venstre, forslag nr. 11, er bra. Dersom vi meiner dette er viktig, tenkjer eg det minste vi kan gjere, er å gjennomgå støttesystema og heile ordninga for tiltakssona for å sjå om det er noko vi kan gjere for å endre utviklinga. Det er litt av eit tankskip vi skal snu, og det er ikkje småting som gjer at den utviklinga snur. Vi må satse tungt både i innretninga og også industrielt og næringsmessig.

Eg tar opp forslag nr. 5, som SV har saman med Framstegspartiet, Raudt og Venstre.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [17:34:32]: Først og fremst vil jeg takke Venstre for at de har fremmet dette forslaget for Stortinget. Det er gjort med tanke på den demografiutviklingen vi dessverre ser i nord, hvor det blir færre og færre folk.

Jeg vil også berømme Syse-regjeringen, som innførte tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark som et tiltak for å prøve å snu demografiutviklingen. Det er gjort mange forsøk oppigjennom tidene på å klare å snu utviklingen – med vekslende hell.

Man ser at nordområdene bare blir mer og mer viktige. Vi har Schengen-grense, vi har en nabo som ikke er så stabil som vi trodde, og det blir viktigere for AS Norge at vi har både befolkning, næringsaktivitet og utvikling også i de nordligste områdene.

Når det gjelder forslag nr. 9, vil jeg gjerne endre forslaget for å åpne for at flere skal kunne støtte det, og da blir det: Stortinget ber regjeringen foreslå å endre innretningen for differensiert arbeidsgiveravgift (…) osv., slik at man får det litt mer spiselig. Justeringer har blitt gjort underveis – vi mistet jo den differensierte arbeidsgiveravgiften under den forrige rød-grønne regjeringen. Men det klarte vi heldigvis å få kjempet inn igjen med en finansminister fra Fremskrittspartiet.

Innretningen på den differensierte arbeidsgiveravgiften favoriserer i dag innpendling. De lokale bedriftene har faktisk en konkurranseulempe ved at de er lokalisert i Finnmark. Man kan sende folk fra Oslo. Da kan man kjøre en annen turnus, man kan jobbe lengre dager. Det har ikke de lokale bedriftene lov til. Man vil da også bli belønnet med lav arbeidsgiveravgift. Det har bidratt til at man i stor grad har skaffet næringsdrivende i tiltakssonen en konkurranseulempe i forhold til disse bedriftene som kommer med sine arbeidere via innpendling.

Så vil jeg slå et slag for forslag nr. 10. Finnmarksløpet er kanskje en av de beste måtene vi kan profilere Norge som reiselivsdestinasjon på, og Finnmarksløpet har også fått VM-status i 2023, så jeg oppfordrer folk til å stemme for det.

Jeg tar opp de forslagene som Fremskrittspartiet står alene om, og de forslagene vi har sammen med Venstre.

Per Vidar Kjølmoen (A) [17:37:55]: Det er bra at næringskomiteen har engasjement knyttet til situasjonen i Finnmark. Finnmark er en fantastisk landsdel med uante muligheter, men det er også en landsdel som er avhengig av en aktiv næringspolitikk og en politikk som ser hele landet. Det er også en landsdel som får merke det spesielt kraftig hvis man har et politisk styre i Oslo som ikke fører en politikk for hele landet, og ikke en god distriktspolitikk.

Finnmark er også viktig for regjeringen. Derfor har regjeringen allerede gjort mye når det gjelder situasjonen i Finnmark. Noe av det første regjeringen gjorde da krigen brøt ut i Ukraina, var å stille opp med en egen tiltakspakke for Øst-Finnmark, for de områdene som ble spesielt rammet da handelen med Russland stoppet opp. I tillegg kommer gratis barnehage, elavgift osv.

Så er det bra at det kommer Dokument 8-forslag og et ønske om å sette søkelyset på situasjonen i Finnmark. Den intensjonen støtter selvsagt også Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Og som saksordføreren har sagt: Arbeiderpartiet og Senterpartiet er beredt til å støtte forslagene nr. 1–3. Det kan dermed se ut til at vi får en enstemmig komité for de forslagene, og det er fint.

Det er også fremmet en rekke andre forslag. Noen av dem er litt krevende, for de har budsjettkonsekvenser, og når man sitter og styrer et land, er det vanskelig over bordet å vedta ting som har budsjettmessige konsekvenser. Men det er ting som regjeringen vil vurdere som ikke regjeringen nødvendigvis er imot, og det har også kommet noen justeringer her som vi må kikke litt på før votering senere i dag.

Geir Jørgensen (R) [17:40:22]: Forfatteren Magnar Mikkelsen skrev for noen tiår siden en bok med den treffende tittelen «Hundre år under pisken». Det er Finnmarks skjebne, med sin åpne råvareøkonomi og eksportrettete næringer, stadig å være den som får det vanskeligst. Enten det er stormaktene som skal kvesse sine klør mot hverandre, eller det er internasjonal gruvekapital som kaster sine blikk på mineralressursene, vet vi at det er av kortvarig glede for finnmarkingen når kapitalråvarene, det som blir produsert, gjenoppstår for så store verdier, enten det er for multinasjonale selskaper eller det er for enkeltpersoner sørfra.

Derfor er det godt å se noen forsøk på å rette opp i disse skjevhetene når vi nå har en ny situasjon i Finnmark. Jeg vil understreke at vi i Rødt ikke på noen måte er med på forslag nr. 3, om å utrede nye områder for havvind i Finnmark. Vi har for ikke så veldig lenge siden hatt et område til utredning i Finnmark for havvind. Dette er Sandskallen ved Sørøya. Det ble utredet, og jeg må kanskje rose tidligere olje- og energiminister Tina Bru, som la den saken i skuffen fordi konfliktene med fiskerinæringen var for store. Det var et samlet Fiskeri-Finnmark, både Fiskarlaget og Kystfiskarlaget og alle, som reiste seg mot disse planene.

Det er også sånn at historien kan gjenta seg, for nå sitter Kjell Inge Røkke – som ranet fiskeindustrien i Finnmark og raserte den – i Sveits med sine milliarder og venter på nye subsidier for sine havvindplaner. Om de kommer i Finnmark eller om de kommer andre steder, vet vi ikke.

Rødt har et forslag her som skulle være enkelt å støtte. Det har ingen budsjettkonsekvenser, men det har med det å gjøre at Finnmark som et fiskeriavhengig fylke må få insentiver for å utvikle seg som fiskerifylke, med en bærekraftig kystflåte. Vi mener også at kystfiskekvotene som i dag er forbeholdt noen få kommuner, skal utvides til å gjelde hele Norge, og de skal få utvidet sitt kvotegrunnlag. Dette er ganske beskjedent, fra dagens 0,9 pst. til 1,5 pst.

Med det er Rødts forslag tatt opp.

Alfred Jens Bjørlo (V) [17:43:43]: Det vi diskuterer her, er eit representantframlegg vi i Venstre har presentert. Eg er veldig glad for den gode debatten som har vore om dette forslaget, og den breie støtta som er til mange av tiltaka. Det er ingen tvil om at når vi no som nasjon er nøydd til å setje i verk strenge sanksjonar og tøffe tiltak mot vår store nabo i aust, mot Russland, er ikkje det sanksjonar som i utgangspunktet rammar likt og rettferdig overalt. Det har òg vore mykje av grunnen til at ei sak som det særnorske unntaket frå hamneforbodet har vore ei vanskeleg sak politisk. Det er fordi det ikkje rammar likt, det rammar nokre delar av landet, nokre lokalsamfunn sterkare enn andre. Det er ikkje tvil om at Finnmark, som lever med Russland vegg i vegg, er i ei særstilling når vi er nøydde til å gå til strenge sanksjonar mot vår nabo i aust.

Det er også ei utfordring at dette ikkje er ein unntakstilstand som går over. Dette er ikkje noko ein kan løyse med nokre mellombelse krisetiltak for ein periode, og så er det tilbake til normalen. Slik er det ikkje, dette er ein ny normal. Vi er nøydde til å sikre at Finnmark har ei framtid med eit næringsliv og eit grunnlag for busetnad som er uavhengig av den naboen i aust, så langt det er mogleg å sikre. Det er bakgrunnen for representantframlegget vi har lagt fram. Som saksordføraren, representanten Nordlund, heilt korrekt sa, handlar desse tiltaka om næringsliv og næringspolitikk. Det er fokuset i dette forslaget.

Det er gledeleg å sjå at det er god støtte til mange av forslaga. Eg vil berre kort særskilt framheve forslag nr. 2, som handlar om å styrkje innsatsen for å utvikle og profilere Finnmark som reiselivsdestinasjon. Det kan høyrast ut som ei pølse i slaktetida, men det handlar om at dess fleire – og særleg nordmenn – som faktisk har eit forhold til Finnmark, som har vore der, som har reist rundt, dess større trur eg forståinga av ringverknadene det vil ha, og Finnmark sin heilt spesielle posisjon, vil vere i det norske samfunnet. Eg har personleg hatt enormt utbytte av dei turane eg har hatt til Finnmark – til Alta, til Kautokeino, til Kirkenes – og eg ønskjer å reise mykje meir til Finnmark for å lære og forstå i tida framover.

Eg vil òg minne representanten Jørgensen frå Raudt om at dette med havvind, som Raudt er så imot, er forslag nr. 8, ikkje forslag nr. 3 – berre ver obs på det.

Når det gjeld skattar og avgifter, meiner vi det er nødvendig å gjennomgå skatte-, avgifts- og støttesystemet. Det handlar i stor grad om systemet med differensiert arbeidsgjevaravgift, som ikkje verkar. Finn vi fram til gode formuleringar der, kan Venstre vere med på det. Eg kan òg varsle at Venstre vil vere med på forslag nr. 10, om Finnmarksløpet.

Takk til partia i komiteen for eit strålande arbeid med dette representantframlegget.

Rasmus Hansson (MDG) [17:47:07]: Øst-Finnmark er en region som dessverre har vært preget av lite statlig satsing gjennom mange år. Det har bidratt til at mange statlige tjenester er svekket eller nedlagt, det er begrensede ressurser til infrastruktur, og mange har følt seg tvunget til å flytte fordi de ikke har sett for seg en reell framtid i regionen for seg og sine barn.

Jeg tror vi i hele det politiske spekteret nå har innsett nødvendigheten av å satse på bosetting, næringsliv og aktivitet i denne landsdelen på en helt annen måte enn før. Dessuten er Russlands overfall på Ukraina en grunn til å tenke helt nytt om norsk nordområdepolitikk. Det er en politikk som selvfølgelig har påvirket Øst-Finnmark sterkere enn noen annen del av landet, og det er en politikk som har vært basert på et relativt rasjonelt, stabilt og forutsigbart Russland i i hvert fall 30–40 år, og har fungert relativt bra. Den forutsetningen er ikke lenger til stede. Vi må tenke nøye over hva det betyr at vi i overskuelig framtid kommer til å ha en nabo vi absolutt ikke lenger vil kunne stole på.

Et av svarene på det spørsmålet må være å gi Øst-Finnmark en helt ny betydning i norsk regionutvikling. Regionen har store ressurser, som jeg ikke behøver å ramse opp her. Mulighetene er til stede. Det er et spørsmål om å gi folk nye og akseptable forutsetninger for å bo, få barn og utvikle næringsvirksomhet. Derfor støtter Miljøpartiet De Grønne de fleste av de forslagene som er fremmet for å løfte den landsdelen, og vi ser fram til å bidra i en videre debatt om hvordan denne utviklingen best kan skje, både innenfor det sivile og innenfor den vanskelige delen av det, som gjelder det militære.

Jeg er glad for at Venstre løfter den strategiske betydningen av Øst-Finnmark med sitt forslag, og jeg er glad for den brede støtten jeg hører at forslagene i stor grad får. Miljøpartiet De Grønne støtter forslagene nr. 1–6, 11 og 12 i innstillingen, og jeg vil samtidig varsle at vi også på nyåret arbeider med et videre utviklet forslag om en revitalisering av Øst-Finnmark.

Statsråd Jan Christian Vestre [17:50:13]: Jeg vil gjerne få takke representantene for et omfattende forslag knyttet til omstilling i Finnmark. Regjeringen er oppriktig interessert i nordområdene og har gjennomført flere offensive grep for å bidra overfor bedriftene i Øst-Finnmark.

Jeg har selv vært der sammen med finansminister Vedum. Det var en interessant og veldig tankevekkende reise, til bl.a. Kirkenes og Vadsø, der vi har hatt god dialog – også i ettertid – med både næringsliv, næringsorganisasjoner og andre aktører i den nordligste delen av landet vårt.

Den første reisen gjorde vi allerede i mars. Det var ganske raskt etter den russiske invasjonen i Ukraina og de omfattende sanksjonene rettet mot Russland. Omfanget av norske bedrifters handel med Russland er, som vi vet, begrenset, men enkelte bedrifter, særlig i Øst-Finnmark, har blitt hardt rammet av krigen og av sanksjonene. For å komme næringslivet i Øst-Finnmark i møte foreslo vi derfor allerede i midten av mars å etablere en lånegarantiordning for bedrifter med likviditetsutfordringer, å øke rammen for lavrisikolån gjennom Innovasjon Norge, å opprette en ordning for bedrifter i Øst-Finnmark med inntektsbortfall som følge av sanksjonene mot Russland, og vi bevilget midler til lokale støttetiltak, kommunale næringsfond, som kunne virke raskt. Alt dette er tiltak på kort sikt. Det endrer ikke det langsiktige utfordringsbildet.

Nordområdene er veldig viktig for landet vårt. At det bor folk i nord, er også av stor sikkerhetspolitisk betydning for hele landet. Vi har grense mot Russland i Øst-Finnmark, og vi må derfor ha økonomiske tiltak som er tilpasset virkeligheten vi opplever i nord.

Jeg vil gjerne også få nevne regjeringens arbeid med politikk for nordområdene. Selv om dette selvfølgelig favner bredere enn Finnmark, er det også viktig for Finnmark, som en del av nordområdene. Vi bygger denne politikken på fem hovedstolper.

Det ene er det grønne skiftet. Nordområdene skal bli sentrum for bærekraftig energi, teknologi og mat. Med utrolige naturressurser og energiressurser vi bare så vidt har begynt å se på potensialet ved, er det mye å hente.

Det andre er bosetting og tilhørighet. Vi skal bygge viktige tjenester nærmere folk og beredskap i nord, det skal være levende lokalsamfunn, og derfor må det også være gode økonomiske ordninger. Det at vi nå tilbyr gratis barnehage i tiltakssonen, er et viktig tiltak for å gjøre det mer attraktivt å flytte og bosette seg der.

Det tredje er at kunnskap skal være navet i nordområdepolitikken.

Det fjerde er infrastruktur. Nordområdene skal knyttes tettere sammen. Olje- og energiministeren har dialog med energimyndighetene om 420-kilovoltslinjen jeg tror mange kjenner til, som det er viktig for lokalt næringsliv at vi får bygget.

Det femte er internasjonalt samarbeid og lavspenning i nord, gjennom regionalt og grenseoverskridende samarbeid, forsvar og tilstedeværelse, og en balanse mellom avskrekking og beroligelse.

Regjeringen tar selvfølgelig med seg disse innspillene. Vi får se hvilke forslag som får flertall og ikke, men det er uansett til inspirasjon i det videre arbeidet, og jeg er glad for at det er et bredt flertall på Stortinget som ønsker å satse på Øst-Finnmark.

Irene Ojala (PF) [17:53:33]: Nå har vi endelig tid til å snakke om Finnmark. Jeg tenkte jeg skulle bruke 10 minutter. Først: Takk til Venstre for at de i dag gjorde det mulig for oss å snakke om Finnmark og Øst-Finnmark i en vanskelig tid.

Høyre, Fremskrittspartiet, SV, Rødt og Venstre foreslår i forslag nr. 1 at Stortinget skal be regjeringen utvikle en strategi for fôrråvarer, med den hensikt å gjøre havbruksnæringen mer bærekraftig og uavhengig av import. Pasientfokus er enig i det, men det er flere problemer knyttet til det. I dag brukes det også marine fôrstoffer i havbruksnæringen, men landbruksprodukter, som raps, soyaproteinkonsentrat, hvetegluten og hvete, blir mest brukt i laksefôr.

Det betyr at hvis havbruksnæringen skal bli mer bærekraftig og uavhengig av import, må det forskes på alternativt fôr – utviklet i nord. Da kan vi bl.a. ikke legge jordbruksland under kjøpesentre, parkeringsplasser osv. Vi må altså lete etter innovative løsninger på land, men også etter marine fôrtyper.

Når det gjelder forslag nr. 7, er det en viktig sak. Økt verdiskaping fra bearbeiding av fisk på norskekysten og ikke minst i Finnmark er viktig, og det stiller Pasientfokus seg bak, men jeg skal helt kort belyse to av flere momenter vi må være klar over når vi snakker om mer bearbeiding av fisk i Finnmark. Det første jeg vil trekke fram, er at Norges største sjømatmarked, EU, som en tommelfingerregel øker tollsatsen på flere sjømatprodukter i takt med bearbeidingsgraden. Tveiterås-rapporten tar også opp dette:

«Over tid har de norske vilkårene for sjømathandel blitt relativt sett forverret, som følge av at EU har gitt andre sentrale sjømateksporterende land som Canada, Japan og Storbritannia bedre tollbetingelser.»

Da jeg vokste opp i Finnmark, egnet jeg line og jobbet «på fileten». Da fikk jeg ofte høre at det ikke var noe blivende sted for ungdommer – vi måtte finne oss noe annet å gjøre og reise ut i verden og bli noe. Det er en viktig sak som Tveiterås-utvalget også tar opp: Det er mangel på arbeidskraft i nord. I rapporten står følgende:

«Videreutviklingen av en moderne og konkurransekraftig industri vil kreve kompetanse og arbeidskraft med ulike kvalifikasjoner. Det er allerede krevende å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, særlig i distriktene. Denne utfordringen er antatt å forsterkes.»

På et hvitfiskanlegg på Finnmarkskysten, og for den saks skyld også på lakseslakteriene, kan du treffe på folk fra syv til ti ulike nasjoner. Tveiterås-rapporten problematiserer dette:

«Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB), var 50 prosent av bofaste sysselsatte i fiskeindustrien i 2020 arbeidere med utenlandsk opprinnelse.»

Vi er vant til arbeidere fra utlandet i Finnmark, men det beste hadde vært om vi kunne finne løsninger som gjorde at finnmarkingene fikk lyst til å bo der selv.

Mer bearbeiding i fiskeindustrien for å skape nye arbeidsplasser er bra, og så må det i tillegg ses på tollsatsene – uansett bearbeidingsgrad. Det er en oppgave som regjeringen bør ta svært alvorlig.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [17:56:52]: Jeg skal være veldig kort, bare en liten stemmeforklaring. Vi i Fremskrittspartiet kommer til å stemme for de forslagene vi står i, og vi kommer også til å støtte forslag nr. 4.

Så vil jeg få ønske næringskomiteen og ansatte og andre politikere på Stortinget en riktig god jul, og så håper jeg at det er siste gang før jul at jeg tar skrittet opp på talerstolen.

Willfred Nordlund (Sp) [17:57:32]: Jeg vil bare oppfordre forslagsstiller Bengt Rune Strifeldt fra Fremskrittspartiet til å vurdere oversendelse av forslag nr. 9 til regjeringen, slik at man faktisk får vurdert de innholdsmessige konsekvensene av det forslaget, all den tid det aldri lå i det opprinnelige Dokument 8-forslaget og vi dermed heller ikke har noe dokument som vi kan vurdere eventuelle konsekvenser av det forslaget, ut fra. Det hadde vært en fordel om det ble gjort før man eventuelt tok det til behandling, men det får være opp til forslagsstilleren.

Linda Hofstad Helleland (H) [17:58:17]: Til stemmeforklaring: Høyre vil stemme for flere av disse forslagene. Både Venstre og Fremskrittspartiet har fremmet mange gode forslag i denne saken, så Høyre vil stemme for forslag nr. 8, fra Venstre og Fremskrittspartiet, samt forslagene nr. 9 og 10, fra Fremskrittspartiet.

Sivert Bjørnstad (FrP) [17:59:23] (ordfører for saken): Først av alt takk til komiteen for godt samarbeid om en viktig sak.

Norsk maritim næring er en svært viktig næring for Norge. Det er en av få næringer som utgjør en fullstendig klynge, og som sagt er den veldig viktig for Norge. Vi kan aldri bli billigst, sannsynligvis, men vi kan bli best, og skal vi bli best, og skal vi opprettholde det å være best, er vi avhengig av norsk kompetanse. Norske sjøfolk er stammen i næringen, og kompetansen er veldig viktig for å opprettholde og sikre fortsatt vekst for den maritime næringen. Mange av dem som går på land etter aktivt arbeid i den maritime klyngen, jobber også med det maritime feltet på land.

Det er en sterk internasjonal konkurranse i den maritime næringen, og det er derfor vi må ha konkurransedyktige ordninger. Så kan sikkert flere av oss ha akademiske diskusjoner om det er prinsipielt riktig å ha en tilskuddsordning eller ikke, men i den konkurransesituasjonen og med de nabolandene vi har, som har gode ordninger, er vi avhengige av å matche de ordningene for å få norske sjøfolk på skip. Det viser også ulike utredninger, senest fra Oslo Economics fra 2020.

Holmefjord-utvalget var inne på akkurat det samme, og i denne saken har Rederiforbundet og sjømannsorganisasjonene levert helt samstemte høringsinnspill som viser betydningen av tilskuddsordningen.

Det er prisverdig av SV å fremme denne saken. Det er helt i tråd med Fremskrittspartiets politikk og også vår stolte tradisjon da vi hadde en hånd på rattet. Da Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i Bondevik III-regjeringen foreslo endringer i nettolønnsordningen for 2021, endret Fremskrittspartiet den i budsjettforliket og styrket den betraktelig, men etter den tid har Arbeiderpartiet og Senterpartiet med SV på slep svekket ordningen betraktelig for i år. Makstak ble igjen innført, og det ble mindre attraktivt med norske sjøfolk på norske skip.

Det rare i denne saken er at SV overhodet ikke har prioritert sin egen sak i sitt eget alternative statsbudsjett. Man fremmer forslag om en bedre nettolønnsordning, men følger ikke opp når man har mulighet i sitt eget alternative budsjett. Når regjeringen foreslår den samme dårlige ordningen for 2023, blir det selvfølgelig sånn, fordi SV heller ikke har noen annen politikk.

Så skal jeg ta opp de forslagene i innstillingen som Fremskrittspartiet er med på, pluss et løst forslag vi har fremmet i dag, som er ganske likt SV og Rødts forslag, men som handler om at man kan se den prosessen uavhengig av norske lønns- og arbeidsvilkår på sokkelen.

Linda Hofstad Helleland (H) [18:02:58]: Norges maritime næringsklynge er verdensledende, og det er viktig å arbeide for at vår maritime næring får gode rammevilkår, forskning og teknologiutvikling som kan bidra til vekst og styrke næringens konkurransekraft.

Norges rolle som global skipsfarts- og offshorenasjon er det viktig at vi ivaretar og videreutvikler. Norge har et stort potensial innenfor grønn skipsfart som må realiseres. For å lykkes med det er det viktig at myndighetene i større grad stimulerer til ytterligere grønn vekst og konkurransekraft i norsk maritim næring, som vi nettopp diskuterte i budsjettdebatten, og at vi sikrer konkurransekraften i norsk maritim næring og legger til rette for økt eksport av lav- og nullutslippsteknologi i maritim sektor.

Samtidig mener Høyre at en lovfesting av særordninger for sjøfolk ikke skal medføre kompetanseflukt fra andre yrkesgrupper som er viktige i maritim sektor, og derfor er det avgjørende å ivareta det.

Havet er en sentral del av verdiskapingen i landet vårt, og Norge er og skal være en maritim stormakt. For å bevare vår posisjon må vi ha folk i næringen. Totalt sett har antallet norske sjøfolk holdt seg relativt stabilt de siste årene, og det til tross for at maritim næring har gjennomgått en krevende periode med begrensninger i skipsfart og en mer utfordrende markedssituasjon.

Høyre er opptatt av at maritim næring skal vokse de neste årene, og derfor er det gledelig at søkertallene til maritime fag i den videregående opplæringen og opptak til maritim fagskoleutdanning og maritime utdanninger på universitets- og høyskolenivå har gått opp siden 2018.

Jeg registrerer også at SV gjennom dette forslaget går langt inn i debatten om norske lønns- og arbeidsvilkår, og det samtidig som Stortinget avventer regjeringens lovforslag til norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. Høyre er veldig skeptisk til de forslagene som er på høring. Vi er redd at det kommer til å ramme norsk maritim sektor, og vi ser de ulike høringsinstansenes bekymringer knyttet til forslaget. Det er unaturlig for oss å gå inn i de forslagene nå før vi ser den helhetlige saken og forslag til endringer som regjeringen legger fram. Da vil Høyre bidra til en forsvarlig behandling av saken i Stortinget og til at ordningen for norske sjøfolk blir ivaretatt, og at vi videre sikrer forutsigbarhet og stabile rammevilkår for næringen.

Per Vidar Kjølmoen (A) [18:06:23]: Den norske maritime klyngen er et av flaggskipene i norsk industri og i norsk industrihistorie. Det er kanskje den aller mest komplette maritime klyngen i hele verden. En av grunnene til at akkurat Norge har klart å beholde en komplett maritim klynge så langt, er bl.a. at man har klart å beholde norske sjøfolk på sjøen. Det er nettopp det som er kjernen i nettolønnsordningen, og det er nettopp det som er en aktiv næringspolitikk – at en stat er villig til å ta i bruk spesielle virkemidler for å sikre ting som er spesielt viktige i landets næringsliv.

Det er bra at SV fremmer et Dokument 8-forslag rundt dette – det er viktig å ha søkelys på saker – men det som er lett, er å fremme et Dokument 8-forslag. Det som er vanskelig, er å prioritere saker i budsjett. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet kritiserer SV for at de ikke følger opp sine egne forslag godt nok i budsjettprosessene. Det er en kritikk som også rammer Fremskrittspartiet i aller høyeste grad. Fremskrittspartiet satt med styringen i åtte år, hvorav seks og et halvt i regjering. De hadde all verdens mulighet til å gjøre ting med nettolønnsordningen knyttet til både satser, lovfesting, justering osv., hvis de ønsket å prioritere det framfor f.eks. billigere snus eller billigere øl.

Men igjen: Jeg er glad for at sittende regjering har klart å reversere i hvert fall en god del av kuttene som regjeringen Solberg gjennomførte eller prøvde å gjennomføre i nettolønnsordningen. Jeg ser fram til å gjennomføre mer politikk til støtte for den norske sjømannen og norsk maritim politikk framover.

Flere representanter her på talerstolen har vært innom norske lønns- og arbeidsvilkår. Noen partier, slik som Høyre, framstiller det som et problem at man vil ha norske lønns- og arbeidsvilkår gjeldende på norsk sokkel. Det blir nesten et filosofisk spørsmål: Hva er poenget med å ha folk ansatt hvis de ikke skal kunne ha en lønn eller betingelser å leve av? For Arbeiderpartiet er dette enkelt. Det må selvsagt være sånn at folk skal ha en lønn å leve av og anstendige arbeidsforhold også hvis de ikke har fast grunn under føttene.

Willfred Nordlund (Sp) [18:09:28]: Vi har uten tvil en kompetent maritim næringsklynge med en fullverdig verdikjede langs hele kysten, noe som er utrolig viktig for at vi skal kunne skape flere norske arbeidsplasser, og for at vi skal kunne øke eksportinntektene til denne nasjonen. En stor andel av de arealene Norge rår over, og en stor andel av de ressursene vi har i hele dette fantastiske landet, ligger nettopp i havet.

Det er nettopp på den bakgrunn at vi har det som kalles nettolønnsordningen, som for uinnvidde av og til høres litt spesielt ut. Det dreier seg om at vi har en tilskuddsordning som skal sikre norske sjøfolk norske betingelser knyttet til å beholde den maritime kompetansen, som er en grunnleggende forutsetning både for veksten i havbruksnæringen, for verftsindustrien vår, for teknologibedriftene og for forskningen. Det er hele årsaken til at vi har nettolønnsordningen. Vi har en rekke faglige utredninger som sier at Norge får igjen betydelig mer enn det vi bruker på denne ordningen. Det er et avgjørende tiltak for å bevare maritim kompetanse og ikke minst sørge for norsk rekruttering til denne næringen.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har i regjeringsplattformen sagt at man har et mål om å styrke denne ordningen. Vi har beholdt både det endrede forslaget fra Høyre fra forrige års statsbudsjett og ordningen på samme nivå i en krevende budsjettprosess der vi har stått foran tøffe prioriteringer. Jeg tenker at det signaliserer ganske kraftig hvor viktig vi mener at ordningen er. Samtidig er det nå engang sånn at vi også har sagt at vi skal styrke øvrige lønns- og arbeidsvilkår i norsk maritim næring. Det er en av grunnene til at vi mener at dette forslaget ikke kan vedtas sånn som det foreligger nå. Det tenker jeg er redegjort godt for av en del av de andre debattantene.

Om vi skal gjøre dette på en god nok måte – sikre norske lønns- og arbeidsvilkår og bidra til at vi har en styrket maritim næring – er vi nødt til å videreføre ordningene vi har, og fortrinnsvis også styrke dem. Men vi må gjøre det innenfor det økonomiske handlingsrommet vi har, og med en ansvarlighet knyttet til hvor stor arbeidsstyrke vi har tilgjengelig. Det tenker jeg er et godt utgangspunkt for en sterk ordning, og den tenker vi å videreføre på dagens nivå. Så får vi komme tilbake til forslag for ytterligere å forbedre ordningen når det er rom og tid for det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [18:12:13]: Dette er ein debatt som har gått over mange, mange år i denne salen. Ein visste det var haust når Høgre-regjeringa føreslo kutt i tilskotsordninga – og Framstegspartiet måtte kome og rydde opp i det. Det var sånn cirka det som var gangen i det i førre regjeringsperiode. Det fleirtalet som er no, ønskjer å oppretthalde det, og så ønskjer vi i SV å lovfeste det.

Berre for å ta det først: Det er ein logisk brest i å seie at ein ikkje ønskjer å lovfeste det fordi det er høgkonjunktur no. Lovfesting vil ta tid, det er ikkje noko som skjer no, og den høgkonjunkturen vi har vore gjennom no, den er vi over. No begynner ting å sjå annleis ut, i tida som kjem. Det er da kjernen i forslaget vårt: Vi ønskjer å lovfeste det slik at det nettopp ikkje blir eit spel med ein veldig viktig innsats for dei norske havnæringane.

Det er tre ting som gjer at eg er bekymra, og som gjer at det er grunn til bekymring: Den norske andelen av den maritime næringa blir stadig vekk svekt, og det er ei utvikling som er negativ. Det andre er at vi ser at det som på mange måtar har vore grunnlaget for at folk har latt seg rekruttere til eit liv på havet, har vore at dei veldig ofte har budd langs kysten, at dei har brukt havet, at dei har hatt moglegheiter innanfor fiskeri, at dei har hatt store moglegheiter til å finne seg eit liv der ute, og så har da andre næringar – som på mange måtar er rekrutterte inn i dei andre maritime næringane – blitt svekte. Fiskerinæringa har blitt meir konsentrert, kystsamfunna har blitt dokumentert svekte over lang, lang tid, noko som også har ført til at mange menneske har forsvunne ut av yrkeslivet, der dei tidlegare hadde moglegheiter på havet.

Dette skjer altså i ei tid der havnæringa kjem til å bli endå viktigare. Nesten alt vi har som kan krype og gå av framtidsmoglegheiter – sjølvsagt med nokre solide unntak – handlar om havet på ein eller annan måte. Det er altså denne kompetansen, den maritime kompetansen, som kjem til å bli nøkkelen i den tida som kjem. Det er ikkje gitt at den framtida kjem til å vere prega av norsk ungdom og norsk maritim kompetanse, og det ville jo da vere eit brot i historia.

Derfor meiner eg at dette forslaget er ei naturleg oppfølging av heile det engasjementet som Framstegspartiet har, og det engasjementet som regjeringspartia har. Dette ville vere ei naturleg fortsetjing av det, med å knesetje nettolønsordninga. Så kjem da sjølvsagt det store lovforslaget, som er krona på verket, der ein får norske løns- og arbeidsvilkår.

Med det ønskjer eg å ta opp det forslaget som SV saman med Raudt har fremja i denne saka.

Geir Jørgensen (R) [18:15:39]: I den kommunen jeg bor i, har vi en hel hurtigrute stående i kommunesenteret. Det er et symbol på noe som vi er langsmed kysten – vi er sjøfolk – og det skipet, «Finnmarken», gikk også i rute fra 1950-tallet og helt fram til 1993, da det var slutt. På det skipet, og på mange andre skip, var det mange som fikk sitt første møte med yrkeslivet, deriblant faren min. Han hadde sin første jobb som smøregutt som 15-åring i søsterskipet «Ragnvald Jarl». I Vesterålen, som så mange andre steder, har hurtigruta og sjøfarten generelt spilt en stor rolle for folk.

I dag jobber det omkring 25 000 folk i sjøfarten. Høyt kompetansenivå og gode arbeids- og lønnsvilkår er avgjørende for rekruttering, men også for at folk velger å stå i det yrket – og i alle de forskjellige rollene som finnes fra maskin og opp til bro.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk har vært med på å sikre at norske rederier ansetter norske sjøfolk, og med utvidelsen i 2017, da man valgte å inkludere NIS-registrerte lasteskip i utenriksfart, gjorde det at rederier fører norske flagg også utenlands.

Så er det bra at regjeringen har startet reversering av kuttene i tilskuddsordningen, som ble gjort under Solbergs høyreregjering, men vi er enig med forslagsstillerne i at det mangler en plan for endelig å få opphevet taket i ordningen som den forrige regjeringen innførte. I Rødt er vi for å oppheve taket, men vi klarer ikke å få det til på ett budsjett. Men i vårt alternative statsbudsjett i år setter vi av 100 mill. kr ekstra til ordningen. Det er ikke nok til å oppheve taket, men det sikrer nå at flere skip og sjøfolk kommer inn under ordningen.

Med det vil jeg si at vi støtter samtlige forslag fra mindretallet her, og så er det da et løst forslag som vi er sammen med Fremskrittspartiet om.

Statsråd Bjørnar Skjæran [18:18:27]: Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å bevare norsk maritim kompetanse og sørge for rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip. Det tror jeg vi alle er enige om. I Hurdalsplattformen framgår det at regjeringen ønsker å styrke tilskuddsordningen. Vi har prioritert å skjerme og videreføre ordningen innenfor rammen av et stramt statsbudsjett, og det til tross for at vi er inne i en høykonjunktur.

Det er høy aktivitet i maritim næring, og jeg er glad for at et rekordhøyt antall sjøfolk og skip er omfattet av ordningen i år. Flere sjøfolk har vært omfattet av ordningen i 2022 enn noensinne tidligere, og det viser at regjeringens politikk virker. Grunnet den økte aktiviteten har regjeringen foreslått å øke bevilgningen til tilskuddsordningen med 88 mill. kr i inneværende år, fra 2 205 til 2 293 mill. kr. Ettersom tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er en regelstyrt og rettighetsbasert ordning, vil utbetalingene gjennom ordningen avhenge av antall sjøfolk det søkes om tilskudd for, og lønnsnivået blant disse.

I Hurdalsplattformen framgår det videre at regjeringen ønsker å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel, herunder for offshoreflåten. Vi sendte før sommeren lovforslaget vårt om dette på høring og vil til neste år legge fram saken som en lovproposisjon for Stortinget. Lovens formål er å fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv til sjøs. Dette vil være en viktig forutsetning for å skape forutsigbarhet og gjøre maritim næring til en mer attraktiv yrkesvei.

Med det kommende lovforslaget i vente bør man, i tråd med komitéflertallets tilråding, avvente før man vurderer eventuelle endringer i tilskuddsordningen. Jeg mener at norske lønns- og arbeidsvilkår bør få virke, slik at vurderingsgrunnlaget blir bedre. Da vil vi ha et bedre utgangspunkt for å se hvilke behov det er for å endre innretningen av ordningen, eller regulatoriske endringer. Eventuelle endringer i tilskuddsordningen vil være gjenstand for behandling i de ordinære budsjettprosessene, og jeg vil komme tilbake til Stortinget om eventuelle endringer i tilskuddsordningen.

Erling Sande (Sp) [18:22:17] (leiar for komiteen): Saka omhandlar endringar i statsbudsjettet for 2022 under Samferdselsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet sine budsjett.

Ein varslar endringar i løyvingar innanfor administrasjon, luftfartsføremål, vegføremål, særskilde transporttiltak, jernbaneføremål og posttenester, og tilrådinga omtalar endra kostnadsramme for prosjekta E39 Kristianborg–Bergen sentrum i Vestland, E39 Svegatjørn–Rådal i Vestland, E16 Øye–Eidsbru i Innlandet og vidare fullmakt til å overskride løyvinga for E39 Eiganestunnelen samt fullmakt til sal av eigedom knytt til prosjektet E16 Sandvika–Wøyen – bl.a.

Komiteen sluttar seg samla til innstillinga, men eit mindretal har nok enkelte merknader til nokre av endringane, og eg legg til grunn at det vil bli gjort nærare greie for i innlegg frå dei partia som står bak.

Liv Kari Eskeland (H) [18:23:38]: Dette er ei sak som eg registrerer har ei ganske kort talarliste, men eg vil – sidan denne saka no er til debatt – knyta to merknader til saka. Den eine gjeld manglande kostnadskontroll, og den andre gjeld feilbudsjettering.

Til det første: Det er vanskeleg for oss å vera spesifikke inn i enkeltprosjekt, men me registrerer at departementet, som i tilfellet Svegatjørn–Rådal – som er vorte eit fantastisk flott prosjekt – unnskylder kostnadsoverskridingane med at desse har kome så seint i prosjektet at handlingsrommet for å gjera tiltak var brukt opp. Til ei slik form for kostnadsstyring bør me gjera ei grundig evaluering av om me brukar dei rette verktøya for prosjektoppfølging med tanke på kostnader. Me ønskjer jo ikkje at me gjentekne gonger skal verta møtte med påstandar som at alle vegprosjekt vert dobbelt så dyre. Her har me eit felles ansvar for å treffa planken så godt som mogleg, og gode styringsverktøy er eitt av kriteria.

Det andre eg vil knyta ein kommentar til, er ei grov feilbudsjettering på posten tømmervegar. Det førte til at det i 2022 berre vart sett i gang prosjekt for halvparten av prosjekta innanfor budsjettføremåla. Det er ikkje bra, det heller. Om noko kan gjerast på dette området for å sikra at me treffer planken så godt som mogleg, bør me òg her altså syta for gode verktøy og eit så godt og rett grunnlag som mogleg for å ta avgjerder.

Det som kanskje uroar oss mest, er at det er berre Høgre og Framstegspartiet som står i desse merknadene. Det kan difor synast som at regjeringspartia ikkje er så opptekne av at underliggjande organ skal finna betre metodar for å følgja opp store, tunge prosjekt med tanke på kostnadskontroll – ei heller at dei er opptekne av at budsjetteringa vert så korrekt som mogleg, slik at ein får brukt pengar, i dette tilfellet til tømmervegar, på ein måte som Stortinget faktisk har vedteke.

Det er vanskeleg å tru at det er slik det er fatt, men det er faktisk slik det framstår i innstillinga me debatterer i dag.