Stortinget - Møte onsdag den 21. desember 2022

Dato: 21.12.2022
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Møte onsdag den 21. desember 2022

Formalia

President: Svein Harberg

Presidenten []: Det foreligger fem permisjonssøknader:

  • fra representanten Eigil Knutsen om foreldrepermisjon i tiden fra og med 1. januar til og med 30. april

  • fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for representantene Per Vidar Kjølmoen og Frode Jacobsen i tiden fra og med 2. januar til og med 6. januar – begge for å delta på informasjonskurs ved Forsvarets høgskole

  • fra representanten Øystein Mathisen om foreldrepermisjon i tiden fra og med 2. januar til og med 26. mai

  • fra representanten Marit Knutsdatter Strand om foreldrepermisjon i tiden fra og med 2. januar til og med 31. mars

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:

  1. Søknadene behandles straks og innvilges.

  2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden:

    • For Hordaland: Benjamin Jakobsen 4. januar–27. april

    • For Møre og Romsdal: Berit Tønnesen 4.–5. januar

    • For Nordland: Sigurd Myrvoll 4. januar–25. mai

    • For Oppland: Aud Hove 4. januar–30. mars

    • For Oslo: Agnes Nærland Viljugrein 4.–5. januar

Presidenten []: Videre foreligger det søknad fra representanten Tina Bru om at den innvilgede permisjonen endres til velferdspermisjon fra og med 7. desember og inntil videre.

Denne søknaden foreslås behandlet straks og innvilget. – Det anses vedtatt.

Vararepresentanten, Irene Heng Lauvsnes, foreslås fortsatt å møte i permisjonstiden. – Det anses også vedtatt.

Representanten Cato Brunvand Ellingsen vil framsette et representantforslag.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: På vegne av representantene Kirsti Bergstø, Katy Lie og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om hva det koster å være funksjonsnedsatt – et offentlig utvalg som skal utrede de økonomiske levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug vil framsette et representantforslag.

Sofie Marhaug (R) []: På vegne av representantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om å ta tilbake den demokratiske kontrollen over kraften.

Presidenten []: Representanten Kristoffer Robin Haug vil framsette et representantforslag.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: På vegne av representantene Rasmus Hansson, Sigrid Zurbuchen Heiberg og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om å stanse alvorlige naturinngrep og styrke vernet av norsk natur i tråd med ambisjonene i den globale naturavtalen.

Presidenten []: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at sak nr. 2 vil bli behandlet sammen med sak nr. 6 som siste debatt.

Sak nr. 1 [10:03:40]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om ansettelse av direktør i Stortingets administrasjon (Innst. 148 S (2022–2023))

Stortingspresident Masud Gharahkhani []: Presidentskapet innstiller på Kyrre Grimstad som ny direktør for Stortinget.

Etter grundige prosesser og intervjuer, hvor vi også har involvert de ansattes organisasjoner i alle prosessene, mener et enstemmig presidentskap at han oppfyller de kriterier som er nødvendig – med forståelse for det parlamentariske arbeidet, det å lede en stor organisasjon, gjøre nødvendige endringer, modernisering, det å samarbeide tett med de ansattes organisasjoner og ikke minst videreføre og gjennomføre nødvendige prosesser som er iverksatt.

Med dette som utgangspunkt anbefaler vi Stortinget å støtte innstillingen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 3 [10:04:46]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Une Bastholm og Rasmus Hansson om opprettelse av et solidaritetsfond (Innst. 138 S (2022–2023), jf. Dokument 8:5 S (2022–2023))

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Roy Steffensen (FrP) [] (ordfører for saken): Forslaget vi skal behandle i dag, er fra Miljøpartiet De Grønne og handler om opprettelse av et solidaritetsfond. Det blir bl.a. foreslått et solidaritetsfond som skal bidra til hjelp og gjenoppbygging av Ukraina, støtte til europeisk fornybarsatsing og innføring av en ekstra solidaritetsavgift på omsetning av olje og gass fra norsk sokkel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, kommer ikke til å vedta forslaget. Jeg går ut fra at hvert enkelt parti kommer til å forklare sitt standpunkt og sine merknader, og at Miljøpartiet De Grønne kommer til å forsvare forslaget sitt selv.

For Fremskrittspartiets del er vi enig i det som finansministeren har skrevet til Stortinget. Midler til gjenoppbygging av et rasert land, bistand og hjelp som gis til Ukraina, bør gis på ordinær måte, gjennom ordinære bevilgninger i Stortinget, og vi ser ikke behovet for et slikt fond som blir foreslått her. Det gjelder også fornybarsatsing. Vi er av den formening at oljefondet ikke skal brukes til å bli et politisk verktøy for den typen saker som til enhver tid måtte ha appell og være politisk korrekt å bruke. Vi mener at dette skal gå gjennom ordinære bevilgninger. Det er det samme når det gjelder bistand: Vi mener det er mest fornuftig at det skjer gjennom ordinær budsjettprosess.

Når det gjelder forslaget om nye avgifter på omsetning av olje og gass, mener vi at det er feil retning. Fremskrittspartiet er opptatt av at det skal være forutsigbare rammevilkår for olje- og gassnæringen, og at det blir lagt til rette for mer letevirksomhet. I en tid da Europa virkelig ber Norge om å være en stabil leverandør av olje og gass, mener vi at vi ikke bør gjøre ting som rokker ved den forutsigbarheten som den næringen trenger.

Avslutningsvis vil jeg si at vi tar avstand fra forslagsstillernes omtale av Norge som krigsprofitør. Historien her er at Norge tilbød EU å være med og betale for infrastrukturen med gassledninger til Europa, mot at de kunne få gunstige fastprisavtaler på gass. Dette ønsket ikke EU å bli med på, fordi det for dem var mest gunstig å handle på spotmarkedet. Når det nå viser seg at det er Norge som tjener på spotmarkedet, skal ikke vi føle skam for det. Tvert imot skal vi stå på vår politikk og forvalte de pengene på en god måte.

Mahmoud Farahmand (H) []: La meg starte med det helt overordnede: Den brutale krigen i Ukraina som føres av Putin og hans hær, gjør at Norge må bidra militært, økonomisk og politisk til Ukraina og til gjenoppbygging av landet etter at krigen er over. Det er det liten tvil om. Spørsmålet er hvilke virkemidler som skal anvendes, og hvordan dette skal gjøres.

Det er viktig å understreke at rammene for forvaltningen og anvendelsen av våre oljeinntekter er fastsatt av politiske myndigheter, men vårt felles pensjonsfond er ikke et verktøy for å utøve politikk. Avkastningen av fondsmidlene gjør det mulig for Norge å prioritere flere gode tiltak over statsbudsjettet. Skulle en avvike fra dette prinsippet, vil det bli mindre rom for å finansiere ulike politiske tiltak, og det gjelder sågar bistand til land som trenger vår hjelp, herunder Ukraina.

Fondet må ikke benyttes som et ekstra budsjett der saker tilgodeses gjennom tilpasninger i innskudd og investeringer. En slik praksis vil undergrave fondets formål og vår evne til å prioritere langsiktigheten. Det samme gjelder for så vidt rammene for vår olje- og gassnæring. Norges bidrag til Ukraina må skje innenfor handlingsregelens rammer, og de må være langsiktige, ansvarlige og omfattende.

Det er ikke min jobb og mitt ansvar å beskrive regjeringens politikk, men i denne saken er det viktig å understreke at under finansdebatten 1. desember 2022 sa statsministeren at regjeringen i løpet av første halvår 2023 vil fremme et forslag om et rammeverk for et større flerårig bidrag til gjenoppbygging av Ukraina. Det er avgjørende at regjeringen arbeider raskt og grundig med denne prosessen og søker bred støtte i Stortinget. Forankringsarbeidet knyttet til støttepakken er påbegynt, slik det virker for oss, og det er veldig positivt.

Videre er det viktig at Norge yter et betydelig, flerårig bidrag som støtte til Ukraina. Norge skal være en pålitelig støttespiller for langsiktig og målrettet utviklingshjelp generelt og til gjenoppbygging av Ukraina spesifikt. Denne innsatsen med å bygge opp Ukraina og den forpliktelsen statsministeren ga i denne salen for litt siden, krever langsiktig internasjonalt samarbeid og koordinert innsats for å lykkes.

Avslutningsvis vil jeg si en ting: I løpet av den korte tiden jeg har vært på Stortinget, har jeg hatt den noe tvilsomme glede av å debattere flere representantforslag hvor man ønsker å anvende Statens pensjonsfond utland til en rekke forskjellige velmente tiltak. Selv om disse tiltakene i seg selv er gode, er jeg noe bekymret over enkelte partiers og representanters iver etter å rokke ved langsiktigheten ved SPU og SPN. Det er svært uheldig, for forvaltningen av SPU skal være langsiktig, ansvarlig og komme framtidige generasjoner til gode, både i Norge og i utlandet.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: Krigen i Ukraina er et overgrep mot befolkningen i Ukraina og mot sikkerhet og samarbeid i Europa. Krigen i Ukraina får ringvirkninger langt utenfor Europa, og som ofte før er det befolkningen i det globale sør, en befolkning som allerede opplever klimakrisen og den globale ulikhetskrisen på kroppen, som får en ekstra byrde i form av bl.a. sult og matvarekrise.

Dette kan ikke Norge stå og se på – et Norge som i 2022 har tjent nesten uforståelig mange penger, mye på grunn av krigen i Ukraina og uroen i Europa. Russlands krigføring i Europa gir noen paradoksale konsekvenser. Norge må bidra mer til internasjonal solidaritet i en tid der vi har ekstraordinære inntekter, bidra mer til befolkningen i Ukraina, bidra mer til befolkningen i det globale sør.

I vårt alternative statsbudsjett, som vi la fram og voterte over tidligere i høst, foreslår vi å opprette et humanitært fond ved hjelp av et midlertidig høyprisbidrag på gass fra sokkelen. Selv om innretningen skiller seg fra Miljøpartiet De Grønnes og andre partiers forslag om ekstraordinære bidrag til en urolig verden, viser denne høsten en samlet vilje til internasjonal solidaritet.

Engasjementet fra organisasjoner, sivilbefolkning og politikere har vært stort for å få til en løsning for internasjonal solidaritet i krisetid. Vi i SV er glad for at vi gjennom budsjettforhandlinger i høst sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet kunne presentere et forslag til dette som et samlet storting har stilt seg positivt til. Det er flertall i denne salen for et større flerårig bidrag til gjenreisning av og støtte til Ukraina og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.

Jeg er sikker på at selv om vi ikke stemmer for Miljøpartiet De Grønnes forslag om et solidaritetsfond her i dag, vil denne salen i løpet av vinteren og våren vise at Norge, gjennom et bredt samarbeid, stiller opp med ekstraordinær solidaritet. Dette er avgjørende viktig for et parti som SV, dette er avgjørende viktig for Norge, og dette er avgjørende viktig for befolkningen i Ukraina, i Europa og i det globale sør.

Sveinung Rotevatn (V) []: Krigen i Ukraina er dessverre langt frå over, og det same gjeld dei vanvettige humanitære konsekvensane vi ser, sjølvsagt i Ukraina og i nærområda, men også i meir fjerntliggjande land, på grunn av dei store forstyrringane som no skjer innanfor f.eks. matvarekjedene. I ein sånn situasjon må det internasjonale samfunnet gjere meir – mykje meir – og Venstre meiner også at Noreg må gjere mykje meir. Det er ikkje fordi Noreg er ein krigsprofitør, som enkelte likar å seie. Ein krigsprofitør er nokon som samarbeider med fienden for å tene pengar, og det gjer ikkje Noreg. Det er like fullt eit faktum at på grunn av krigen tener Noreg mykje pengar, fordi gassprisane er så enormt høge. Det meiner eg – og vi – gjer at det ligg eit særleg ansvar på oss for å gjere meir, og også meir enn det befolkningstalet vårt skulle tilseie.

Så er det vi behandlar i dag, i høgste grad budsjettspørsmål. Difor vil eg vise til det Venstre har føreslått når vi har behandla budsjett. Det eine er det ordinære budsjettet for 2023, neste år, der vi føreslo atskilleg fleire milliardar til Ukraina og til bistand generelt. Vi var vel også det einaste partiet i denne salen som klarte å prioritere Ukraina betydeleg opp innanfor dei same økonomiske rammene som alle andre parti.

I tillegg til det behandla vi også nyleg endringane i statsbudsjettet for 2022 i utanriks- og forsvarskomiteen, og der føreslo vi ein ekstraordinær pakke til Ukraina i form av våpenkjøp og bistand, men også til ei rekkje FN-program, som UNICEF, Verdas matvareprogram m.m.

Det bringar meg til eit anna poeng, og det er at eg trur ikkje at det som no trengst, er at Noreg skal begynne å opprette ei mengde ulike og heilt nye fondsstrukturar og nye hjelpeprogram. Det vil ta lang tid. Det finst ei rekkje strukturar som er oppe og går, som leverer bistand, som leverer våpen, og som treng pengar. Det er der Noreg bør setje inn den store innsatsen, og det kan setjast i verk raskt.

SV har fått gjennomslag for, i forhandling med regjeringspartia, at det skal skje ein prosess denne våren der målet, så vidt eg har skjønt, er eit breitt forlik om å auke innsatsen. Det er bra. Venstre deltek gjerne i den prosessen, men eg vil seie at dette ligg langt fram i tid – så vidt eg har forstått det nærmare sommaren – med mindre regjeringa får opp farten før det. I mellomtida pågår krigen for fullt, og dei humanitære konsekvensane er store. Eg meiner Stortinget burde nytte anledninga, både i revideringa av budsjettet for 2022 og også i budsjettet for 2023, til å gje betydeleg meir til innsats. Det har stortingsfleirtalet valt å la vere å gjere. Det er beklageleg, men vi tek det vi får, og ser fram til diskusjonar om eit breitt forlik til våren.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Me lever i ei urolig tid, og me opplever akkurat no krig i Europa. Dei humanitære konsekvensane av Russlands angrepskrig i Ukraina er umenneskelege. Over 17 millionar ukrainarar har behov for akutt humanitær hjelp og beskyttelse. Russlands angrep på sivil infrastruktur kan føre til at vinteren blir kritisk for veldig mange. Dei treng hjelp i dag for å sikre at dei kjem seg gjennom vinteren, men dei vil òg trenge enorme summar den dagen krigen er over. Verdsbanken estimerer behovet til Ukraina til gjenoppbygging av landet til 3 490 mrd. kr.

Det er likevel ikkje berre Ukraina som blir ramma av krigen. Her i Noreg har me òg opplevd høge straumprisar, og mange slit med å få endane til å møtast. I motsetning til Europa har den norske staten tent store summar, ikkje berre på olje og gass, men òg på ekstra skatteinntekter frå straumselskapa. På den måten har me hatt inntektene me treng for å hjelpe folk med straumrekninga. Veldig mange europeiske land importerer meir energi enn dei eksporterer. Dermed er dei ikkje like heldige som Noreg med ekstrainntekter frå energisal, som kan brukast til å hjelpe eiga befolkning med høge rekningar.

Utviklingslanda blir òg ramma hardt av krigen. Krigen bidrar til å forsterke matkrisa verda står overfor. 50 millionar menneske i 45 land står i fare for å svelte. Me risikerer hungersnød, svolt og destabilisering av land på eit nivå me aldri før har sett. Med dette bakteppet blir det grotesk at fleirtalet i denne salen meiner at Noreg skal ruge på dei 2 000 ekstra milliardar kronene som me har tent i 2022, og som me truleg vil tene i 2023. Folk er på randen av fattigdom, svolt og mogleg død, mens den norske politiske debatten dreier seg om det er historielaust eller ikkje å kalle desse midlane for krigsprofitt, og om ein teknokratisk regel som handlingsregelen skal vere bestemmande for kor mykje me kan hjelpe eit Europa og ei verd som no står midt i ein ekstraordinær humanitær katastrofe. Nokre titals milliardar ser ut til å vere det som denne salen tenkjer at me kan avsjå frå den enorme ekstra pengebingen vår på 2 000 mrd. kr. Ein sånn grotesk egoisme er ikkje berre historielaus, eg vil kalle det hjartelaust.

Med dette tek eg opp forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne om å setje desse ekstragevinstane inn på eit eige solidaritetsfond for å redde liv.

Presidenten []: Da har representanten Sigrid Zurbuchen Heiberg tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for et viktig forslag. Samtidig vil jeg si at retorikken og ordbruken kanskje er vel hard. Jeg er glad for at Stortinget i ulike sammenhenger og ulike initiativ har kommet med forslag og bevilgninger for å støtte opp om frigjøringskampen til Ukraina.

Kristelig Folkeparti var veldig tydelig når det gjaldt budsjettet for 2022. Vi kom med et forslag på 10 mrd. kr til Ukraina og en bistandsprosent – at vi skulle opprettholde den. Det var én debatt. Nå har regjeringa og SV landet på et utgangspunkt der en har invitert resten av Stortinget til samtale. Det har vi begynt med, og jeg har store forventninger til det.

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å opprette et solidaritetsfond er et forslag vi kunne ha støttet, men gitt at det er samtaler i gang, og gitt at det er et initiativ som ligger der, mener jeg at det er riktig å prøve å samle de ulike forslagene fra de ulike partiene og finne en felles enighet for å kunne gi enda mer hjelp, både til Ukraina og til alle de andre landene som rammes brutalt av konsekvensene av krigen i Ukraina.

Kristelig Folkepartis utgangspunkt er at vi gjerne skulle ha bevilget mer i tidligere forslag som vi har fremmet, men nå er det en prosess på gang, og der kommer vi til å bidra konstruktivt og offensivt for at Stortinget skal bevilge enda mer. Vi støtter ikke dette forslaget i dag.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg synes det har vært fint å sitte og høre på debatten med en fin tone. Alle skjønner at dette er utfordringer og politiske problemstillinger som vi må stå i over flere år og over lang tid. Vi må finne bredere løsninger i Stortinget for hvordan vi for det første skal bidra til å stabilisere situasjonen i Ukraina nå og hjelpe folk i Ukraina nå, og for det andre å sørge for en mer langsiktig bistand og langsiktig oppbygging.

Det er viktig å huske på at noe av det som ga mest kraft for Norge og andre land i Vest-Europa etter annen verdenskrig, var nettopp handel. Det er ikke bare klassisk bistand, det er også handel, kontakt, samarbeid og å få ting i gang igjen. Så her er det et langsiktig arbeid, og vi ønsker å gjøre det på tvers av partiene. Statsminister Støre har også hatt et møte med de parlamentariske lederne her på huset, nettopp for å invitere til den langsiktige dialogen om dette.

Dessverre er det en problemstilling som kom i år, men som ikke går over i år. Den kommer til å være der i mange år.

Jeg har lyst til å ta noen tall. I år har det kommet 35 000 ukrainske flyktninger til Norge. Det er det største antallet flyktninger til Norge noen gang. Det har takket være mange dyktige kommunepolitikere, klare politiske valg og mange flinke folk gått overraskende smertefritt. Det har vært lite konflikt. Når det kommer så mange folk på kort tid, og når folk kjenner at privatøkonomien sin er presset, kan det vanligvis bli enda mer friksjon, men det har gått overraskende bra.

Med de tallene vi ser nå, kan det godt hende vi får tilsvarende utfordringer også i årene som kommer, at det kommer mange til mellomstore norske byer, og at de har en ganske stor ballast med seg, men den måten man har tatt imot folk på i år, har i hvert fall vært veldig gledelig.

Samlet for 2022 og 2023 har vi gitt ganske store og tunge bidrag til Ukraina, på 13,7 mrd. kr. Det er veldig tungt. Vi har også gjort noe helt nytt: Vi har gitt våpenbistand til en part som er i aktiv krig. Vi brukte mye tid på det. Det var tunge avveininger da vi gjorde det. Allikevel, selv om vi gikk grundig inn i det, klarte vi raskt å komme i gang med det. Norge har vært en betydelig bidragsyter. Vi har også vært en pålitelig bidragsyter, for vi har sagt noe, vedtatt noe og også gjennomført det. Summen av hva det norske fellesskapet har gjort det siste året, har vært betydelig.

Så må vi ikke glemme at Norge gjør en virkelig stor forskjell for mange land i Europa ved å være en så stabil og trygg leverandør av gass. Det er enormt viktig at vi har en olje- og gassindustri som har klart å snu seg rundt, og som har bidratt til mer energitrygghet i Norge enn hvis vi ikke hadde hatt den.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Ordbruken i denne saka er blitt kommentert. Eg vil opplyse om at det som er ille i denne saka, ikkje er visse ord, men at barn døyr når det enkelt kunne vore unngått. I standardverket «Warhogs: A history of war profits in America» definerer Stuart D. Brandes ein krigsprofitør som ein person eller organisasjon som tener på krigføring eller ved å selje våpen og andre varer til partar i krig. Om ikkje Noreg er ein krigsprofitør, lurar eg i tilfelle på kva ein krigsprofitør er.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: I de tidene vi har nå, blir det fort sånn at det å bruke de største ordene kan være det mest effektive virkemiddelet. Jeg mener det er mange som har brukt sterke ord og sterke virkemidler, men Norge har dette året jobbet med innestemme hele tiden. Regjeringen har vært veldig tydelig på hva vi mener har vært viktig. I dialogen med norsk olje- og gassindustri har vi vært veldig tydelig og sagt at de nå må nedprioritere olje og prioritere opp gass hvis det er mulig. Vi har sagt at de må produsere og eksportere så mye gass som overhodet mulig – hvis det er forsvarlig og riktig å utsette ulike vedlikeholds- og investeringsprosjekter, for selvfølgelig må det være forsvarlig – slik at vi kan være en stabil leverandør av gass. Jeg liker ikke at en skal sette en negativ merkelapp på det, for det har vært et utrolig viktig bidrag til stabilitet og trygghet i Europa at norske olje- og gassarbeidere har jobbet på den måten de har gjort.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Eg lurar på kva det er som hindrar Noreg i å setje av dei ekstraordinære inntektene me har fått frå olje- og gasseksporten, opptil 2 000 mrd. kr, til å hjelpe folk i Ukraina, Europa og elles i verda som treng det i året som kjem.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er viktig å huske at Norge er blant de virkelig tunge bidragsyterne og har vært det fra dag én. Vi fattet vedtak i regjeringen med en gang i vinter om at vi skulle bidra med bistand, og har gjort det hele veien. Vi har gjennomført vedtakene. Vi bidrar veldig tungt både med våpenhjelp og med å ta imot ukrainske flyktninger. Hvis en ser på olje- og gassinntektene fra år til år, har vi i fellesskap i Stortinget lagt et helt rammeverk. I 2020 var olje- og gassinntektene veldig lave. Nå er de ganske høye. Så kan de bli lave igjen. Vi jevner det ut ved å sette inntektene inn i Statens pensjonsfond utland, SPU, og så har vi en felles politisk prioritering i stortingssalen der vi prioriterer f.eks. bistand høyt. Det har vært et felles politisk prosjekt i Norge. Det mener jeg er riktig, og regjeringen mener det er riktig at vi skal prioritere det tungt, med betydelige midler til Ukraina også i årene som kommer.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg la merke til at finansministeren i sitt innlegg omtalte handel som et av flere virkemidler for å hjelpe Ukraina. Hvis finansministeren mener det, er det litt spesielt at regjeringspartiene ikke vil bidra til full tollfrihet på varer fra Ukraina, slik Ukraina har bedt om, og slik alle andre vestlige land i praksis har gitt dem.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: I handelspolitikken har vi et ønske om å ha nye, gode avtaler og frihandelsavtaler med Ukraina. Det er viktig at man har en trygghet ved gode handelsforbindelser, og vi har også en aktiv industripolitikk. Problemstillingen som Limi nå løfter spesielt, er toll på noen matprodukter. Grunnen til at vi mener det er viktig at en ikke gjør den typen enkeltvedtak, slik det har vært gjort, er at man har en veldig sårbarhet i vår nasjonale matproduksjon. Vi vet at Ukraina har vært en veldig stor eksportør av mat, spesielt til Nord-Afrika og Midtøsten. Vi mener det ikke er noen grunn til at Norge skal bli et av landene som importerer det kornet, istedenfor at det kan gå til andre markeder som trenger det mer. Vi mener også at fordi de har en så tung produksjon, kunne det slå ut vår nasjonale evne hvis man ikke over tid har en forutsigbarhet når det gjelder tollpolitikken.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Jeg synes ofte det er veldig fascinerende å se andre representanter som mener det er grotesk og hjerteløst dersom vi andre ikke stemmer for deres forslag.

Vi har et oljefond der jeg antar at Finansdepartementet gjør sitt beste for å ansette de skarpeste hodene i verden for å forvalte vår felles nasjonalformue til det beste for oss alle. De skal ha høyest mulig finansiell avkastning til akseptabel risiko. Dette gir oss mulighet for et større uttak og øker det økonomiske handlingsrommet for både å stabilisere norsk økonomi, ivareta framtidige pensjonsforpliktelser og hjelpe andre. Hvis vi setter dette over i andre fond som ikke har de skarpeste hodene til å forvalte den samme formuen, lurer jeg på om man ville fått like mye igjen for det. Jeg lurer på om finansministeren kan bekrefte at vi har ansatt de skarpeste hodene i oljefondet, og at all annen forvaltning kanskje ville ført til at vi minsker det handlingsrommet vi har til å hjelpe andre i framtiden.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det kan godt hende det finnes andre skarpe hoder som også kunne forvaltet det godt – jeg skal ikke avsi dom over alle andre forvaltere i verden – men vi har veldig dyktige folk i Statens pensjonsfond utland. I Stortinget har vi hatt et felles ønske, på tvers av partiene, om at det også skal forvaltes så billig som overhodet mulig, så vi har kostnadskontroll, og det må vi ha når man forvalter en så stor pengebinge.

For hvert nytt fond av den typen vi oppretter, vil det selvfølgelig ha en kostnad. Det prinsipielle her er egentlig det representanten var inne på i starten, nettopp at vi setter av penger i det fondet, så tar vi ut, og så får vi diskutere her hvor mye vi vil ta ut, og hvordan vi vil bruke de pengene. Det er helt opp til Stortinget hvis man ønsker å bruke mer penger på langsiktig bistand, f.eks. til Ukraina. Da kan man gjøre det, men da må man prioritere det i forhold til andre ting man skal prioritere. Det har tjent oss veldig godt at vi har det rammeverket, og det rammeverket bør vi fortsatt bygge på.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 4 [10:33:11]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Terje Halleland om ny økonomisk politikk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i Norge (Innst. 139 S (2022–2023), jf. Dokument 8:245 S (2021–2022))

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken: Takk til komiteen for godt samarbeid. Til tross for navnet på saken vi nå skal behandle, er nok komiteen litt delt i synet på om den faktisk handler om ny økonomisk politikk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i Norge.

Det er i hvert fall et flertall i komiteen som står bak komiteens innstilling om at representantforslaget ikke vedtas. Det er ikke fordi flertallet er imot samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Det er vi ikke. Slik jeg oppfatter det, mener flertallet at premissene for flere av forslagene er litt misvisende, og som statsråden viser til i sitt brev til komiteen, er ikke investeringer i realkapital såkalt formuesomplassering, slik forslagsstillerne vil ha det til.

Forslagsstillerne er bekymret over at krefter som ønsker å avvikle norsk petroleumsnæring, får innflytelse over rammebetingelsene. Det er mange ulike verdier og interesser som er representert i denne salen, men det er fortsatt et solid flertall som står bak det at petroleumsnæringen skal utvikles, ikke avvikles, og at fondet skal forvaltes for framtidige generasjoner til høyest mulig finansiell avkastning med en akseptabel risiko. Det samme solide flertallet bidro også til at en samlet finanskomité stilte seg bak handlingsregelens innretning fra 2001 så sent som i 2017, med retningslinjer om at pengebruken hovedsakelig skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser. Begrunnelsen er at oljepengebruken skal øke vekstevnen i norsk økonomi.

Det jeg synes er spennende med dagens oljefond, er at hoveddelen av fondets verdi faktisk ikke er basert på olje. Det jeg er enig med forslagsstillerne i, er at olje- og gassinntektene har vært helt uvurderlig for verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet, men det er god forvaltning som har gjort at innskuddet fra oljeinntektene på hele 3 265 mrd. kr nå har vokst til svimlende 12 624 mrd. kr. Oljepengene har vært såkorn for verdiskaping og vekst i andre næringer og markeder. God fondsforvaltning har gjort at vi kan høste av en høyere realavkastning enn om pengene hadde stått på bok. Derfor er det viktig at oljepengene fases inn i fondet i stedet for å brukes direkte eller settes inn i andre, kanskje dårligere forvaltede, solidaritetsfond av ulike slag.

Flertallet i komiteen mener det er bedre å høste av avkastningen enn å spise av såkornet. Mer direkte oljepengebruk vil svekke fondets verdi og gi lavere avkastning på sikt, hvilket også begrenser mulighet for uttak og reduserer det økonomiske handlingsrommet. Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Lise Christoffersen (A) []: Takk til saksordføreren for hennes arbeid med saken. Hun har også redegjort for sakens innhold, så jeg skal ikke bruke tid på å gjenta det.

Som det framgår av innstillinga, har Arbeiderpartiet sluttet seg til saksordførerens merknader og innstilling til vedtak i saken og er enig i at representantforslaget fra Fremskrittspartiet ikke vedtas. Jeg skal kort begrunne hvorfor, men aller først vil jeg bare minne Fremskrittspartiet om at hadde de fått det som de ville fra starten av, hadde vi ikke hatt noe oljefond å disponere. Da hadde rettighetene for mer enn 40 år siden blitt solgt til utlandet for 10 mrd. kr.

Verdien av Statens pensjonsfond utland kan virke svimlende akkurat her og nå – nesten 12 500 mrd. kr – men da er det også fort gjort å glemme at folketrygdens forpliktelser til alderspensjon er omtrent i samme størrelsesorden, på 10 200 mrd. kr. I tillegg til det kommer utgifter til uføretrygd, etterlattepensjon eller andre stønader som også dekkes over folketrygdens budsjett. Med i bildet hører det også at overføringene av petroleumsinntekter til pensjonsfondet etter hvert vil falle, mens pensjonsforpliktelsene vil fortsette å øke. I nasjonalbudsjettet for 2023 er anslaget på nesten 600 mrd. kr i økte pensjonsforpliktelser bare fra 2022 til 2023.

Vi vet også at Fremskrittspartiet aldri har vært veldig glad i handlingsregelen. Dette representantforslaget er egentlig bare en litt mer avansert måte å bryte den på enn det Fremskrittspartiet vanligvis gjør i sin til tider ganske hemningsløse pengebruk – unntatt når de sitter i regjering, da. I den forbindelse vil jeg henlede oppmerksomheten til en ganske interessant artikkel på regjeringen.no, sist oppdatert den 31. mai 2018 – og alle husker jo hvem som da var finansminister. Artikkelen heter «Hollandsk syke» og handler om hvor galt det gikk da Nederland falt for fristelsen til å pøse gasspenger fra Groningen-feltet rett inn i statsbudsjettet. Store underskudd ga svekket konkurranseevne som rammet konkurranseutsatte næringer hardt, og som førte til en sterkt økende arbeidsledighet og behov for kraftige innstramninger i de offentlige budsjettene. Det tok 25 år før land og folk kom seg etter den bommerten.

Finansministeren kommer i sitt brev til komiteen i denne saken med en sterk advarsel mot Fremskrittspartiets forslag om å åpne for en kraftig økning av bruken av oljepenger, og heldigvis støtter ingen andre partier forslagene. Det er bra for folk her og nå, og det er bra for de generasjonene som kommer etter oss.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Av og til er det litt godt å stå alene, selv om det er ensomt.

Jeg vil bare minne representanten Lise Christoffersen om at det ikke er noen direkte kobling mellom oljefondet, SPU og folketrygdens utgifter. Det er slik at vi disponerer oljeinntektene i hvert års statsbudsjett, og det finansierer også folketrygden.

Det er ikke sikkert at alle har forstått hva vi mener med dette forslaget. Det er ikke noe angrep på verken fondene eller fondets avkastning, og ikke heller nødvendigvis på handlingsregelen. Det er rett og slett en konstatering av at selv med de enorme inntektene Norge har fra petroleumssektoren, har vi også en del åpenbare mangler innenfor viktige samfunnsområder. Jeg kan nevne vedlikeholdsetterslep på infrastruktur, ikke bare på vei og bane, men også på teknisk infrastruktur. Det samme gjelder for offentlige bygg. Vi mangler bevilgninger til Forsvaret og til kjøp av materiell til Forsvaret, og vi har åpenbare svakheter innen vår beredskap. Dette er altså til tross for at vi har enorme inntekter fra olje- og gassektoren.

Vi har ikke tatt til orde for at oljeinntektene skal brukes vilt og hemningsløst. Det er ingen fare for hollandsk syke. Vi tar bare til orde for at man kanskje bør se på innretningen av hvordan vi disponerer oljeinntektene. Det er ikke sikkert at det systemet som vi har etablert, og som har fungert tilsynelatende bra i mange år, er det aller beste for årene fremover. Det har en høy risiko å være så tungt eksponert i internasjonalt aksje- og obligasjonsmarked. Ikke minst merker vi det nå når det er krig i Europa. Vi forsøker altså å få i gang en debatt om innretningen og bruken av oljepenger, men det må jeg bare konstatere at andre partier ikke vil være med på.

Det er en ting som er positivt i komiteens innstilling og merknader, og det er at flertallet slår fast at målet for SPU er høyest mulig finansiell avkastning til en akseptabel risiko, og at fondet ikke skal benyttes til klimaspekulasjon. Det er en nødvendig presisering fordi det har vært gitt enkelte uttalelser, bl.a. fra landets statsminister, som kan bidra til å skape forvirring rundt målet til SPU. Så da vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Hans Andreas Limi tatt opp det forslaget han refererte til.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: Vi i Norge har vært historisk gode til å forvalte naturressursene våre og inntektene av disse, men likevel er dette en interessant diskusjon. Det er et par ting ved forslaget til Fremskrittspartiet og merknadene som jeg synes det er verdt å kommentere. Det ene er hva som er målet med oljefondet. Da vil jeg vise til det finansministeren skriver i sitt brev til Stortinget, at «Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke skal ha politiske målsettinger, men finansielle».

Jeg husker da finanskomiteen var på tur til USA tidligere i høst. Da sto det på side én i presentasjonen foran oss – jeg mener i hvert fall å huske at det sto:

The fund seeks to achieve the highest possible long-term return with an acceptable risk on behalf of the Norwegian people.

Dette er tydelig. Det er ikke et snev av tvil om hva som er målet til fondet vårt.

Forslagsstillerne skriver også om oljenæringen, og da er det verdt å minne om overskriften på et av kapitlene i regjeringsplattformen, der det står helt tydelig at denne regjeringen vil utvikle, ikke avvikle oljenæringen. Det er interessant når forslagsstillerne skriver at «det er grunn til bekymring når krefter som ønsker å avvikle norsk petroleumsnæring, får innflytelse over rammebetingelsene». Det er en interessant merknad. Det er da verdt å minne om at Venstre, Fremskrittspartiets tidligere koalisjonspartner i regjering, svært eksplisitt ønsker å stanse oljeletingen på norsk sokkel. Det ville vært interessant å høre hvordan Fremskrittspartiet reflekterer rundt det.

Det er et interessant representantforslag, og nå spør jeg mer av genuin nysgjerrighet, ikke for å drive politisk polemikk: Hvordan definerer Fremskrittspartiet samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer? Hvis vi skal kunne bruke mer penger av fondet, er det en samfunnsøkonomisk lønnsom investering hvis vi bruker mer penger på å utdanne førskolelærere? Er det å få flere lærere i skolen en samfunnsøkonomisk lønnsom investering? Er all forskning en samfunnsøkonomisk lønnsom investering? Om vi får flere folk til å holde lov og orden og hindre hærverk og ødeleggelse av infrastruktur, er det en samfunnsøkonomisk lønnsom investering? Jeg er litt nysgjerrig etter å høre Fremskrittspartiet reflektere litt rundt grensedragningene her, som ikke kan være enkle for noen.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: Det er viktig kontinuerlig å diskutere premissene for vår økonomiske politikk. Vi skal ikke ta alt for gitt, og vi skal ikke tro at handlingsregelen er noe vi har fått sendt fra høyere makter for fullstendig etterlevelse i all framtid. Selv om jeg åpenbart er uenig i forslagene til Fremskrittspartiet, er det et selvstendig poeng å vise fram at handlingsregelen og premissene for statsbudsjettene og vår økonomiske politikk er noe vi faktisk styrer fra denne salen.

Handlingsregelen er og skal være en viktig rettesnor for de økonomiske valgene vi tar. Den motvirker overoppheting av økonomien i oppgangstider og gir rom for en ekspansiv budsjettpolitikk for å opprettholde sysselsetting og aktivitet i andre tider. Som flere i denne salen har påpekt i det siste, vil vi kanskje nettopp se et sånt skifte i det kommende året.

La det ikke være noen tvil: Norges finanspolitiske rammeverk har tjent oss og tjener oss godt. Det kan dog være et poeng å vurdere hvordan vi anvender f.eks. muligheten til bevilgninger «under streken», altså 90-postene, og vi stiller oss positive til en debatt om dette.

Forslagene som framlegges i denne saken, tar oss i feil retning. Det viktigste vi kan gjøre for framtidige generasjoner, ja, kanskje til og med for dem som er litt yngre enn meg i denne salen, er å kjempe kampen mot klima- og naturkrisen med de midlene vi har. Det er åpenbart at vi trenger store strukturelle grep for å innrette økonomien mot en grønn omstilling, men en revisjon av handlingsregelen, slik forslagstillerne tar til orde for, gir ikke en løsning på de utfordringene norsk økonomi står overfor – og spesielt tar det ikke klimakrisen på alvor. Klimakrisen er vår tids største utfordring. Statens pensjonsfond utland er en stor og avgjørende aktør i det finansielle markedet og må være verdensledende i håndtering av klimarisiko og ha klare krav og mål om nullutslipp. Fondets investeringsstrategi kan spille en avgjørende rolle for framtidens generasjoner ved nettopp å ta klimamålene på alvor.

Jeg er glad for at jeg brukte litt ekstra tid på denne saken nå før jul, for ikke bare er SPU viktig for å sikre unge og framtidige generasjoner økonomisk, SPU må også være viktig gjennom vurderinger knyttet til klima. Et slikt mulig virkemiddel skylder vi våre etterkommere å bruke.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Me i Miljøpartiet Dei Grøne deler representanten Nordby Lundes vurdering av at dei tilsette i SPU er dei som er best eigna til å forvalte desse midlane – dersom Noreg bestemmer seg for å behalde pengesekken sjølv.

Men nokre gonger er det faktisk ikkje riktig å sitje på pengesekken og ruge. Solidaritetsfondet som Miljøpartiet Dei Grøne har føreslått, er ikkje meint som eit fond som me skal sitje på, men snarare eit fond som ein kan trekkje på for å avhjelpe krisene som har oppstått som følgje av krigen i Ukraina.

Høgre og Framstegspartiet har valt å karakterisere Noregs ekstra inntekter på 2 000 mrd. kr, etter Putins invasjon i Ukraina, som tilfeldig variasjon. Kristeleg Folkeparti, Høgre og mange andre er opptekne av at me skal avgrense oss til handlingsregelen. Handlingsregelen er ein bra regel for Noreg i ein normalsituasjon, og han seier noko om kor mykje pengar me kan bruke innanlands i norsk økonomi. Eg klarer ikkje å forstå kvifor me skal la ei teknokratisk oppfinning som handlingsregelen bestemme korleis me skal bruke den ekstraordinære lottogevinsten som me har fått etter at Russland angreip Ukraina.

Høgre og Kristeleg Folkeparti meiner det er nok å løyve nokre titals milliardar. Me meiner at desse pengane ikkje tilhøyrer oss, og at dei bør setjast av til dei menneska som treng dei. Det blir altså antatt at i løpet av 2023 vil me auke formuen vår med 2 000 ekstra milliardar. Dette er pengar me har råd til å avsjå, og eg vil driste meg til å leggje til og hevde at det er samfunnsøkonomisk lønsamt å investere i fred og menneskeliv.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er interessant å sitte og følge med på de ulike innleggene i dag, og det synliggjør også ganske stor politisk forskjell. Ta f.eks. avslutningen av det siste innlegget, om at man skulle gi bort 2 000 mrd. kr: Det er et helt enormt beløp – tenk om vi bare skulle sagt at vi ikke skal ha de pengene!

Én ting er akkurat oss som sitter i stortingssalen her nå, men det som er tankegangen rundt forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, er at det er et slags generasjonsregnskap. Vi høster nå en ikke-fornybar ressurs, og når vi høster den ikke-fornybare ressursen, kan ikke vi som sitter i Stortinget akkurat nå, tillate oss å ta alle valgene for hvordan de pengene brukes. Også de som kommer etter oss i stortingssalen, skal kunne få lov til å bruke de pengene til å løse ulike formål, om det er bistand, klima, politi eller forsvar, eller om det er andre ting man ønsker.

Det er den generasjonskontrakten som ligger i handlingsregelen: at vi skal tenke mer enn bare samtid, vi skal også tenke at det kommer noen som skal styre Norge i de årene som kommer. Hvis da f.eks. Miljøpartiet De Grønne hadde fått gjennomslag for sin politikk, hadde vi hatt mye kortere tid der vi fikk store olje- og gassinntekter. Takket være at Senterpartiet og Arbeiderpartiet styrer, får vi lengre tid der vi får olje- og gassinntekter.

Noe annet som er interessant når man hører på innleggene, er at f.eks. sist uke var Aker BP ifølge mediene ute med investeringsbeslutninger på rundt 200 mrd. kr. Det er en ganske kraftfull satsing, og det er jeg glad for. Ifølge mediene kunne det også generere opp mot 150 000 årsverk. Det mener jeg er kjempeviktig, spesielt for kysten, der det er veldig mange årsverk innenfor olje- og gassindustrien. Det er altså en tung satsing, og det er bra.

Så vil jeg gå litt videre inn på det som representanten Sandtrøen var innom: hva som er en samfunnsøkonomisk god investering, og hva det er som gir størst samfunnsøkonomisk avkastning. La oss bruke et skolebygg. Hvis man bygger et skolebygg, er det en offentlig investering, så innenfor den måten å tenke på som Fremskrittspartiet legger til grunn, er det en investering. Men det å ha lærere, det som faktisk er poenget – altså utdanningen inne i skolebygget – det er drift. Er det sikkert at det er riktig å bruke mer penger på bygget enn på driften? Jeg er veldig usikker på det. Jeg tror det er viktigere at en sørger for at det er gode lærere, enn at en tenker bare bygg.

Ta et sykehus: Et sykehusbygg er en offentlig investering, men en hjerteoperasjon som skjer inne i sykehuset, er drift. Er det sikkert at det er viktigere å bygge store, fine sykehus enn at vi skal gi penger til hjerteoperasjoner? Jeg er usikker på det. Jeg tror det er viktigere å prioritere hjerteoperasjoner.

Derfor blir det veldig skummelt hvis en tenker at vi skal ha én type budsjett for det som er investering, men et annet for det som er drift. Driften av sykehuset er tross alt viktigere enn sykehusbygget, og lærerne i skolen er tross alt viktigere enn skolebygget. Selvfølgelig er skolebygget også viktig, men å skille ut, at man skal ha én logikk for den typen investeringer, gir helt feil insentiv. Først og fremst må vi sørge for at det er lærere, sykepleiere, forsvarspersonell og andre, og derfor må man alltid se helheten.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg tenkte jeg skulle ta en liten julequiz på statsråden.

Han har vært veldig opptatt av inflasjon og aktiviteten i norsk økonomi, at renten går opp osv., så han ønsker å begrense aktiviteten. Det har vært mantraet over mange måneder.

Så jeg tenkte å spørre: Er han enig i påstanden om at eksport gir mer inflasjon, altså mer aktivitet i økonomien fordi man får penger inn fra utlandet, slik at man egentlig burde begrense eksporten? Og det motsatte for import: Da går det penger ut av Norge, og det blir mindre aktivitet.

Han er aktiv overfor Innovasjon Norge for å få til eksport, altså selge for å få inn kapital, som igjen brukes til nye investeringer eller drift.

Mener statsråden at den påstanden er korrekt? Eller hvordan kan han forklare at den ikke er det?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Over mange år har man, i forbindelse med handlingsregelen, diskutert dette med utenlands- og innenlandsbudsjetter. Hvis man går inn i den type problemstillinger, kan det gi det som litt uparlamentarisk kan kalles helt absurde utslag. Jeg sier ikke at det er absurd det representanten sier, men tematikken.

Hvis man tenker som så at det man kjøper ute, ikke gir press i økonomien – sånn som Fremskrittspartiet har foreslått før – vil det si at offentlig sektor bør prioritere en utenlandsk leverandør heller enn en norsk leverandør. For denne regjeringen er det et mål å prioritere å styrke norsk industri og norsk verdiskaping, og der det er mulig, skal man selvfølgelig gjøre det.

Til hele debatten om man skal ha utenlands- og innenlandsregnskap, slik mange ønsker: Det er jeg sterkt imot, for det vil også kunne gi den type utslag at hvis man f.eks. skal bygge et anlegg og det er en utenlandsk entreprenør, da er det bra for presset i økonomien, men hvis det er en innenlandsk entreprenør, da er det feil.

Så er det helt sant som representanten Tybring-Gjedde sier, at jeg er svært opptatt av prisvekst. Jeg mener at prisvekst er en stor utfordring for mange, spesielt for mange små bedrifter og for mange som har vanlig økonomi rundt om i landet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Statsråden må svare på spørsmålet, uavhengig av dette med innenlandsbudsjett og utenlandsbudsjett.

Hvis en norsk privat bedrift selger et produkt ute, får betalt for det produktet, tar penger inn til Norge og bruker disse pengene i Norge på et vis – enten til utbytte, til investering eller til drift – blir det da mer eller mindre inflasjon? Og så motsatt på importsiden.

Er statsråden enig i det? Kan han begrunne hvorfor ikke mer penger i norsk økonomi skaper mer aktivitet og mer inflasjon? Eller er han uenig i påstanden?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Hvorfor har det gått så bra i Norge de siste 20–30 årene? En av hovedgrunnene er at vi har hatt et veldig gunstig bytteforhold. Vi har solgt ting dyrt, og så har vi kjøpt ting billigere. Det har egentlig vært suksesshistorien. Norge har solgt ting dyrt, og så har vi fått masse penger inn. Vi har ikke kunnet bruke alle pengene på en gang, og derfor har vi satt en del av pengene på et fond.

Det er nettopp det som har vært suksessen vår: Vi har klart å selge veldig, veldig mye olje og gass kjempedyrt til utlandet og importert industriprodukter, f.eks. klær, billig. Det har gjort at vi har fått et veldig stort overskudd. Når vi får et så stort overskudd, har vi ment at vi ikke kan bruke alle pengene her og nå. Derfor har vi sagt at vi må sette en del av pengene vi får inn, på et fond, sånn at vi kan bruke dem over tid.

I år, altså i et vanlig år, er ca. 15–20 pst. av det vi bruker på statsbudsjettet, fra oljefondet. Takket være det har vi et mye lavere skattetrykk for folk i Norge enn det vi måtte hatt hvis vi ikke kunne brukt av oljepengene.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det å definere hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer, er ikke uten videre enkelt, og finansministeren var inne på det i sitt innlegg. Han nevnte spesielt sykehus. Investering i nye sykehusbygg er en investering med lang levetid, men man er helt avhengig av at man har leger og annet personell som kan utføre det som er forutsatt utført i et sykehus. Et helt konkret eksempel: Helse Sør-Øst har nå vedtatt å bygge et nytt Oslo-sykehus og nedlegge Ullevål. For å finansiere det, må man altså spare inn store beløp på driften. Det vil bety at det blir vanskelig drift på eksisterende sykehus, nettopp fordi helseforetaket er pålagt å finansiere byggingen av et nytt sykehus, som skal stå der i lang, lang fremtid.

Mener finansministeren at den måten å finansiere eksempelvis sykehus på, er fornuftig, når man ser på konsekvensene for driften og det som berører pasientene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Denne regjeringen bygger sin politikk på at helseforetaksmodellen fortsatt er der. Vi har satt i gang et arbeid med å vurdere styrker og svakheter ved helseforetaksmodellen, og det arbeidet pågår.

Det er Fremskrittspartiet som virkelig var en av denne modellens medfedre. Mens Tore Tønne gjorde jobben, hadde også Fremskrittspartiet en aktiv og dyktig leder av helsekomiteen som bidro til at den foretaksmodellen kom. Den har vært førende for norsk helsepolitikk etter den tid. Mitt parti var skeptisk til det og mente at den hadde en del utfordringer. Vi styrer på den modellen nå, men vi har satt i gang et arbeid i regjeringen for å se på hvilke styrker og svakheter modellen har.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det er nok åpenbare svakheter ved den modellen vi har, men mitt spørsmål gikk mer på måten vi finansierer nye sykehus på, fordi det var et poeng i finansministerens innlegg. Det er et paradoks at for å bygge nye sykehus, må vi altså stramme inn vesentlig på drift på eksisterende sykehus, hvilket vil gå ut over pasientbehandling.

Igjen er mitt spørsmål til finansministeren: Mener han at dette er en riktig måte å finansiere nye sykehusbygg på? En kan trekke det videre til andre områder i samfunnet, men konkret om sykehus: Ville det ikke vært bedre å ha en løsning som innebar at man hadde en statlig finansiering, som kunne bidra til at vi fikk investeringer i nye sykehusbygg som vi trenger, uten at vi rammer driften så mye som vi må gjøre nå, fordi finansieringen skal ligge på helseforetaket?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er flere paradokser når man organiserer offentlige virksomheter mer som foretak. Det er noe av grunnen til at vi går inn i det. Et av de partiene som har vært mest ivrige etter å organisere offentlige virksomheter som foretak, er jo nettopp Fremskrittspartiet. Det har sine fordeler og sine ulemper, og en av utfordringene er akkurat det representanten nå har løftet fram og påpekt. Det er derfor vi også ser på om det er forbedringer å gjøre innenfor foretaksmodellen.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Finansministeren er oppteken av generasjonskontrakten og vil difor ikkje bruke store midlar frå SPU på internasjonal solidaritet. Eg vil hevde at det viktigaste for framtidige generasjonar er å ha eit leveleg klima og ein natur å leve av. Det er mat, fred og retten til liv. Problemet er at kvar dag regjeringa ikkje oppfyller klimamåla, bryt dei den generasjonskontrakten. Kvar gong ein byggjer ned urørt natur, kvar gong ein dyreart forsvinn for alltid, bryt ein den generasjonskontrakten.

Det er tre føremål med forslaget til Miljøpartiet Dei Grøne. Det er å avhjelpe Ukraina i dag og i morgon, det er å få akutthjelp og langsiktig omstilling til Europa på energisektoren, og det er akutt og langsiktig hjelp til utviklingsland, med mat, medisinar og tilgang på rein energi i framtida.

Kva meiner finansministeren er viktigare å prioritere på vegner av framtidige generasjonar enn å hindre klima- og naturkrisa?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg er helt uenig i premisset. At Norge nå bidrar til å gi Europa varme gjennom gass, mener jeg er bra for folk her og nå. Jeg mener det er utrolig viktig at Norge er en så stor og stabil olje- og gassleverandør, og at det skjer i et demokrati.

Det som er utfordringen med Miljøpartiet De Grønnes resonnement, er at på den ene siden mener en at en skal bruke olje- og gassinntektene på ulike formål, men så er en imot hele industrien. En er også imot at vi gjør de grepene vi nå har gjort for å sørge for at vi får nye investeringer i norsk olje- og gassindustri, som gjør at Norge kan være en trygg og stabil leverandør av olje og gass også i årene som kommer.

Det mener jeg er avgjørende viktig. Jeg mener ikke det er usolidarisk, jeg mener det er klokt. Det skaper mer stabilitet, det skaper mer trygghet, og det er også med på å dempe noe de enorme utfordringene vi ser i forbindelse med situasjonen i Ukraina, selv om gassprisene allikevel er veldig, veldig høye.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Det er riktig at Miljøpartiet Dei Grøne ønskjer ei styrt omstilling av norsk energisektor over tid, men eg vil gjenta spørsmålet mitt, som er: Kva meiner finansministeren er viktigare å prioritere på vegner av framtidige generasjonar enn å klare å hindre klima- og naturkrisa?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: For regjeringen er det selvfølgelig veldig viktig at vi gjør tiltak for å redusere norske klimagassutslipp, og det gjør vi, men vi gjør det også på en måte der vi tar hensyn til ikke å skape større sosiale og geografiske forskjeller. Så har vi også flere tanker i hodet samtidig. Det er viktig at vi som en stor olje- og gassnasjon må klare å redusere våre nasjonale utslipp samtidig som vi er en stabil leverandør av olje og gass. Det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig.

Så er det også det med bistand. Norge er en veldig tung bistandsaktør. Vi bidrar mye, og vi er viktige. Det er hele tiden også viktig at når vi skal justere vår bistandspolitikk, må vi diskutere hvordan våre bistandskroner hjelper mest mulig. Når vi nå har invitert Stortinget med på en bredere dialog om situasjonen i Ukraina, er det fordi vi mener at vi må bidra enda mer når et naboland har gått til krig mot et annet land, for å se hvordan vi gjennom å bidra med bistand også kan være med og trygge vår egen sikkerhet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg fikk ikke noe svar fra statsråden i sted. Jeg skulle gjerne hatt et svar på om han er enig i påstanden om at ved eksport tar man et produkt ut av Norge, og så får man penger inn. Når man får penger inn, skulle man tro at det blir mer aktivitet, ergo mer inflasjon. Da følger jeg logikken til ministeren fra tidligere, i utallige debatter på tv og i påstander i avisen, om at akkurat det er tilfelle, og det motsatte, selvsagt, ved import.

Man har til og med Innovasjon Norge, som skal øke eksporten. Fremskrittspartiet synes det er bra at man øker eksporten, men argumentet til statsråden er at når en har mindre aktivitet, blir det mindre inflasjon og lavere rente. Det er rett og slett en sammenheng i økonomien. Hvis man er uenig i at eksport fører til mindre penger, bør man dokumentere det. Ved eksport ut får vi penger inn, mer aktivitet i økonomien, enten i investeringer i samme bedrift eller betaling av utbytte. Det er selvsagt sånn en bedrift vil bruke sine penger. Jo mer aktivitet det blir, jo mer inflasjon – mot selvsagt da også høyere rente, hvis logikken stemmer.

Poenget her er at det er ikke mulig å detaljstyre norsk økonomi på den måten som statsråden prøver å gjøre. Det er ikke mulig å si at én milliard skaper ny inflasjon og høyere rente. Statsråden vil sannsynligvis si at nei, med én milliard her og én milliard der blir det veldig mye penger, men da snakker vi om offentlige penger. Det er de private som skaper kreativitet og aktivitet i norsk økonomi, og det er positivt. Det er teknologisk utvikling, vi får FoU, og det er det som er positivt for norsk økonomi. Man kan ikke da dempe den fordi man ikke ønsker mer penger inn i Norge, men det er det statsråden argumenterer for. Han vil ikke ha mer aktivitet i norsk økonomi, for da blir det høyere rente og mer inflasjon. Men hvorfor skulle det være forskjell på private penger og offentlige penger? For Fremskrittspartiet er det slik at offentlige penger i investeringer er fornuftig, og private investeringer er også fornuftig, for vi har en fremtid å ta vare på, vi har folk som skal komme i jobb – folk med utdanning som skal få en jobb, vi har teknologer og ingeniører som skal ha en jobb. Derfor er eksport bra for norsk økonomi.

Statsråden vil hevde – burde hevde – at eksport er negativt, for da får man faktisk mer penger inn, bedriften får betalt for produktet, helt uavhengig av offentlig sektor. Statsråden argumenterte ut fra hvor man fikk inn penger, om det var ved sparing av penger, eller ved å bruke penger over offentlige budsjetter, men statsråden prøver jo å oppmuntre også privat sektor – gjennom Innovasjon Norge og andre steder – til mer eksport, altså mer penger inn, mer aktivitet. Er statsråden enig i det, eller har han en annen grunn til å forklare at eksport ikke fører til mer aktivitet i norsk økonomi?

Presidenten []: Det spørsmålet får henge i luften, for flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 5 [11:09:05]

Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Brasil, undertegnet i Brasilia 4. november 2022 (Innst. 137 S (2022–2023), jf. Prop. 13 S (2022–2023))

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Ingen har bedt om ordet.

Etter ønske fra finanskomiteen vil sakene nr. 2 og 6 bli behandlet under ett.

Sak nr. 2 [11:09:31]

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2023 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland (Innst. 5 S (2022–2023), jf. Prop. 1 S (2022–-2023), Prop. 1 LS (2022–2023) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023))

Votering, se voteringskapittel

Sakene nr. 2 og 6 ble behandlet under ett. Se debatt i sak nr. 6.

Sak nr. 6 [11:10:12]

Innstilling fra finanskomiteen om Ny saldering av statsbudsjettet 2022 (Innst. 140 S (2022–2023), jf. Prop. 33 S (2022–2023) og Dokument 8:55 S (2022–2023))

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Eigil Knutsen (A) [] (komiteens leder og ordfører for sakene): Under årets siste saker har jeg lyst til å takke finanskomiteen for veldig godt samarbeid i året som har gått. Vi har behandlet en enorm mengde saker i antall og i omfang. Utfordringene har stått i kø: omikron, strøm og krig på vårt eget kontinent. Felles for alle verdens problemer er at de ender opp som saker til behandling i finanskomiteen i det norske storting. Der sitter det hardtarbeidende representanter fra alle partier, som markerer egne standpunkt, men som også finner sammen om løsninger når det er mulig.

Det har vi også gjort i salderingen av 2022-budsjettet. Vi vet at mange sliter med økonomien nå. Rentene øker, prisene øker, og innbetalingene på kontoen holder ikke følge. Derfor har vi gjennom høsten foreslått og vedtatt en rekke forslag som gjør situasjonen for folk litt bedre. Det blir billigere barnehager og SFO, mer til minstepensjonister, uføre og barnefamilier, for å nevne noe. Nå til slutt ble det 1 000 kr ekstra til sosialhjelpsmottakere før jul og 1 000 kr ekstra per barn, et vedtak som for øvrig ble fattet under behandlingen av Innst. 119 S for 2022–2023 i forrige uke, og dermed bortfaller forslaget til vedtak i dag på kapittel 571 post 60 i den foreliggende innstillingen. Dette forslaget har et bredt flertall bak seg. De som sliter aller mest med økonomien nå, får en håndsrekning fra Stortinget før jul.

Ettervirkningene av koronapandemien preger oss fortsatt på mange måter. Under selve pandemien var det norske kommuner som sto i front i håndteringen. De hadde store ekstrautgifter. Vi sa at staten skulle stille opp, og det gjør vi i salderingen av budsjettet. Over 7 mrd. kr betyr full kompensasjon for merutgiftene i første halvår 2022.

En annen viktig sak finner sin løsning, og det er Forskningsrådet. Statsråden på feltet satte før sommeren i gang en helt nødvendig opprydning. Nå kommer løsningen som sikrer langsiktighet og forutsigbarhet for forskningsmiljøene våre.

Til slutt noen stemmeforklaringer: Som en konsekvens av forslag nr. 27 til sak nr. 3 fra 19. desember, som gjaldt Landbruks- og matdepartementets budsjett for 2023, er det behov for å gi departementet en fullmakt til å overskride bevilgningen under kapittel 1142 post 75 mot en tilsvarende innsparing under kapittel 1142 post 77 med inntil 40 mill. kr. Dette sikrer at den midlertidige strømstøtten til landbruket videreføres på dagens nivå til og med andre kvartal 2023, jf. forslag nr. 2 til Innst. 5 S for 2022–2023.

Til slutt: Ved en inkurie er det feil i vedtaket som ble fattet i forbindelse med behandlingen av Innst. 121 S for 2022–2023, fra energi- og miljøkomiteen, jf. Prop. 26 S for 2022–2023, fra Nærings- og fiskeridepartementet. Jeg har derfor levert inn, og tar opp, forslag nr. 14 til dagens Innst. 140 S for 2022–2023, der denne feilen korrigeres.

Da gjenstår det bare å ønske alle god jul og godt nytt år.

Masud Gharahkhani hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Eigil Knutsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Jeg vil begynne med å takke komitélederen for hyggelige ord, returnere takken for godt samarbeid og takke for god ledelse.

Vedtatt budsjett ligger til grunn for behandlingen av nysalderingen, og det er begrenset hvilke endringer som egentlig kan gjøres. Derfor slutter Høyre seg til regjeringens forslag med de endringer som framkommer av egne merknader.

I en tid der alle merker prispress og strammere økonomi, men der de med minst merker det mest, støtter Høyre en tilleggsutbetaling til sosialhjelpsmottakere. Dette er i tråd med vår tidligere politikk, der vi er for målrettede ordninger som treffer dem med størst behov. I tillegg står Høyre bak en bevilgning til Alfred Nobels minnestiftelse.

Regjeringen Solbergs budsjettforslag for 2022 strammet inn finanspolitikken. Oljepengebruken ble redusert, og uttaket fra oljefondet lå godt under handlingsregelen. Utfasing av midlertidige pandemitiltak gjorde at offentlige utgifter kunne tas kraftig ned, og det ville dempet presset på renten og styrket den langsiktige bærekraften i norsk økonomi.

I tillegg til nye, nødvendige krisetiltak knyttet til strøm og krigen i Ukraina omdisponerer SV og regjeringspartiene midler fra midlertidige krisetiltak til ordinære utgiftsøkninger. Ubrukte midler til koronatiltak og flyktninger ble f.eks. brukt til å finansiere budsjettenigheten i revidert nasjonalbudsjett. I forhold til anslaget i statsbudsjettet i oktober økes oljepengebruken i 2022 med over 13 mrd. kr. Det betyr at en sterk utgiftsreduksjon i regjeringen Solbergs opprinnelige forslag er snudd til en betydelig utgiftsøkning.

Dette skyldes ikke bare krisetiltak. Nysalderingen ser ut til å inneholde utgifter som finansierer aktivitet i 2023, eksempelvis tilleggsbevilgningen til helseforetakene og Forskningsrådet. Høyre prioriterte mer midler til både Forskningsrådet og sykehusene i vårt alternative budsjett. Hvis regjeringen øker oljepengebruken i nysalderingen for å bøte på egne svake prioriteringer i 2023, økes i praksis oljepengebruken for neste år.

Skatteutvalget nedsatt av regjeringen Solberg la mandag fram sine forslag. En bred, faglig og helhetlig gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet er et veldig velkomment bidrag til budsjett- og skattedebatter framover. Utvalget bekrefter viktigheten av at det lønner seg å stå i arbeid, at tiltak som økt barnetrygd gir god fordelingseffekt, og at formuesskatten påvirker både investeringer og sparing i Norge. Høyre ser fram til flere debatter om dette i 2023.

Avslutningsvis er Høyre positive til et initiativ til et rammeverk for et større flerårig bidrag til gjenoppbygging av Ukraina. Det er viktig at regjeringen arbeider raskt og grundig med dette og søker bred støtte i Stortinget. For øvrig viser jeg til Høyres alternative budsjett og ønsker alle i denne sal og dem som måtte se på, en riktig god jul.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: I dette årets siste stortingsmøte gir behandlingen av nysalderingen mulighet til et tilbakeblikk på et usedvanlig heftig år. Allerede 14. januar la regjeringen fram økonomiske tiltak i møte med oppblussingen av koronapandemien og ekstraordinære strømutgifter. Den 1. april kom det to nye budsjettproposisjoner med tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter og ikke minst økte bevilgninger som følge av krigen i Ukraina.

Fra saldert budsjett i fjor til revidert budsjett ble lagt fram, vedtok Stortinget bevilgningsendringer på nesten 60 mrd. kroner. I revidert ble det ytterligere styrkinger til mottak av flyktninger, beredskap og forsvar samtidig som inndekningen for de tidligere pakkene skulle dekkes inn og oljepengebruken begrenses.

Da Stortinget ble samlet 30. september, kom ytterligere forslag om økonomiske tiltak i møte med krigen i Ukraina og ekstraordinære strømutgifter. Oppsummeringsvis har vi dette året hatt like mange budsjettrunder og flyttet på mer penger enn vi vanligvis gjør i en hel stortingsperiode.

Hovedbudskapet er fremdeles ansvarlig økonomisk styring. Nysalderingen er ikke en runde for nye politiske satsinger, men anslagene for både utgifter og inntekter er justert med ny informasjon. Samtidig har det oppstått noen ekstraordinære behov gjennom året, som må finansieres.

I nysalderingen av budsjettet er det derfor tatt grep som er nødvendige i den tiden vi nå er inne i. Vi tar grep for å sikre trygghet for velferdstjenestene. Gode velferdstjenester i hele landet er avgjørende for å gi folk trygghet i hverdagen. Det er derfor lagt inn full kompensasjon for kommuner og fylkeskommuner for merutgifter knyttet til korona første halvår. I tillegg styrkes sykehusøkonomien med 2,5 mrd. kr, slik at sykehusene kan foreta helt nødvendige investeringer, og at prioriterte grupper, som psykisk helsevern, blir vernet.

Vi tar grep for fortsatt å bidra til utjevning av sosiale forskjeller og gi litt mer trygghet i hverdagen for dem som er bekymret for om pengene vil strekke til i tiden som kommer. Jeg er glad for at vi gjennom nysalderingen bevilger ekstra midler til matsentraler og andre organisasjoner som hjelper folk i en vanskelig økonomisk situasjon – i tillegg til den ekstra utbetalingen til sosialhjelpsmottakere og deres barn i desember.

Stor takk for den fleksibiliteten som har vært vist fra både politisk og administrativt hold for å sikre at flest mulig får utbetaling før jul.

Mange bruker førjulstida til å rydde litt, og i nysalderingen bevilges 1,64 mrd. kr ekstra til Forskningsrådet for å rydde opp i overforbruket etter den forrige regjeringen, slik at Forskningsrådet kan starte det nye året med blanke ark.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Takk til komiteens leder og komiteen for øvrig for samarbeidet i året som har gått. Igjen har det vært et ganske utfordrende år med stor usikkerhet, både med tanke på økonomien og i andre sammenhenger, på grunn av den krigen som foregår i Ukraina.

Det begge disse innstillingene og sakene igjen viser oss, er hvor enormt viktige olje- og gassinntektene er for norsk økonomi, og hvor viktige de er for vår velferd og for hvordan vi skal utvikle det norske samfunnet videre. Samtidig er Norge nå en stabil energileverandør av betydning for hele Europa. Det er en viktig posisjon å ivareta.

Samtidig gir det en del ekstrainntekter utover det som det opprinnelig var budsjettert med. Fremskrittspartiet vil vise til sitt alternative budsjett, hvor vi foreslo en rekke tiltak og avgiftsreduksjoner for å hjelpe dem som nå har store utfordringer. Det er ikke bare dem som er på sosiale ytelser, som sliter med å betale regningene nå – det er langt flere. Det er ganske alvorlig at folk som har ordinære inntekter, også opplever at de ikke klarer å håndtere regningsbunken.

Fremskrittspartiet har foreslått en forbedret strømstøtteordning, med en makspris på 50 øre og 100 pst. kompensasjon over det. Det har ikke fått flertall, og derfor foreslår vi nå en sekundærløsning med en forbedring av den strømstøtteordningen som Stortinget har vedtatt, ved at kompensasjonen økes fra 90 pst. til 100 pst. for desember i år og for første kvartal neste år.

Vi foreslår en ekstra utbetaling til minstepensjonistene, som er blant dem som nå har store utfordringer. Vi foreslår også en ekstra bevilgning til matsentralene, for å treffe dem i Norge som nå dessverre må stå i kø for å få mat, fordi de ikke har råd til å kjøpe den selv. Det er en utfordring at vi opplever slike tilstander i Norge – et av verdens aller rikeste land, som har enorme inntekter, ikke minst fra petroleumssektoren – og at vi ikke har mulighet til å utnytte det handlingsrommet til å hjelpe flere gjennom en veldig akutt situasjon. Den er forhåpentligvis forbigående, men det er ingen gitt å si noe om hvor langvarig den blir.

Til slutt vil jeg ta opp våre forslag og benytte anledningen til å ønske alle en riktig god jul.

Presidenten []: Representanten Hans Andreas Limi har tatt opp de forslagene han refererte til.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: Jeg vil også takke komitélederen og komiteen for et godt arbeid i 2022 og noen interessante og hektiske uker nå mot slutten for en stakkars vara.

Det er nok ikke finanskomiteens gode arbeid som gjør at det samlede overskuddet for 2022 anslås til 1 258,9 mrd. kr, noe som er 1 047,7 mrd. kr høyere enn det som var lagt til grunn i saldert budsjett. For de fleste av oss er dette nesten uforståelig mye penger og forteller om en ekstraordinær situasjon i Europa. Det er viktig å ta det med seg når vi nå skal fortelle den økonomiske historien om 2022.

Kontrasten er stor til den kanskje mest omtalte saken i det vi vedtar knyttet til nysalderingen nå før jul, nemlig at kommunene får 100 mill. kr, slik at mottakere av økonomisk sosialhjelp nå mot slutten av året kan få litt ekstra. Dette er ikke – slik noen medier har omtalt det – en julegave fra Stortinget. Det er helt nødvendige midler til folk som sliter ekstra mye i møte med dyrtid.

Jeg vil takke Arbeiderpartiet og Senterpartiet for at vi sammen klarte å få til dette gjennom gode samtaler. Jeg vil takke Rødt for press fra venstre og de andre partiene – kanskje særlig Høyre – for å slutte seg til dette grepet. Når noe rammer oss alle, slik som økte levekostnader nå gjør, rammer det dem som har minst, mest. Økonomisk sosialhjelp er vårt sikkerhetsnett. Derfor er det riktig, slik SV gjør, kontinuerlig å lete etter muligheter for å sikre dem som har minst, litt mer.

Problemet er ikke høytid, sult eller hjemløshet. Det er det at det er så ufattelig tungt å gå glipp av livet. Blant alle de sterke innleggene fra folk i fattigdom vi nå leser, er det kanskje disse ordene jeg har bitt meg mest merke i. Historier om livene i fattigdom er viktig også for oss politikere. Disse historiene må vi ta med oss når vi skriver historien om økonomien i 2022.

Fattigdomsproblematikken i Norge er kompleks. Dessverre er det bl.a. historien om en altfor brutal arbeidslinje. Altfor ofte møtes forslag til tiltak som styrker økonomien til uføre, sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere og andre folk på ulike stønader og ytelser, med ord som «men», «hva hvis» og «tenk om». Redselen for misbruk ødelegger og utfordrer politikken.

Hvis det er noen jeg vil rette en ekstra takk til i dag, så er det kommunale politikere og de ansatte på Nav-kontorene, som nå gjør alt de kan for å sikre at folk får disse utbetalingene. Jeg vet de er frustrert over at det kommer sent. Tusen takk og god jul!

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det er noen ting vi diskuterer i Stortinget som jeg synes er ganske vanskelig, som direktiver, lover og kompliserte systemer der man må ta mange hensyn på en gang, men det er noe som er veldig enkelt. Når folk ikke har råd til mat og strøm, og flertallet i denne salen ikke vil ta kontroll over de ekstreme strømprisene, er det en enkel løsning, og det er å sikre at folk har mer penger til å kjøpe det de trenger. Med mindre Stortinget skulle åpnet suppekjøkken og begynt å dele ut powerbanks på gata, er å øke inntekten til dem som har dårlig råd, det vi kan gjøre.

Da vi i Rødt 1. desember fremmet et forslag om 1 000 kr ekstra til sosialhjelpsmottakere før jul, var det med et håp om å få flertall, for det er et forslag som mange har støttet før. Det er noe spesielt med juletiden. Om det er jomfru Maria eller julenissen som er helten i historien for deg personlig, er det felles for alle at jul handler om en slags omsorg for fellesskapet. Derfor er jeg veldig glad for at forslaget nå har fått støtte, ikke bare fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, men også fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne.

Men jula varer jo helt til påske – eller hvordan det var. Det er veldig viktig å huske på at den juleomsorgen mange føler nå for mange av dem som sliter, må gjøres om til kraftig lut i januar, februar og mars, for vi vet at de folkene som har dårlig råd nå, ikke har bedre råd i januar. Mest sannsynlig har de dårligere råd i januar. Det er mange store avgifter, fritidsaktiviteter til unger, regninger, vi vet at inkassosakene vokser i januar. Det er mange ting som gjør at januar, februar og mars noen ganger kan være mye, mye verre.

Derfor er vi i Rødt i dag fornøyd med flertall for det forslaget, men i god stil er vi ikke fornøyd når vi kommer tilbake på den andre siden av jula, for da er jobben å sikre økt inntekt til dem som nå får litt ekstra, og ikke minst til alle dem som ikke har fått noe ekstra hjelp. Det gjelder mange ulike grupper. Felles for dem alle er dette med mer penger for å ha råd til å betale for det man trenger, i et land der vi burde ha råd til det.

Til slutt litt om formaliteter: Vårt løse forslag, forslag nr. 13, erstatter vårt opprinnelige forslag, forslag nr. 6, i Innst. 140 S for 2022–2023. Når det gjelder Innst. 5 S for 2022–2023, støtter vi det løse forslaget, forslag nr. 2, fordi denne pelsdyrstøtteordningen er regelstyrt, og vi forstår det sånn at ingen pelsdyrbønder får mindre penger selv om vi støtter det forslaget. Så vil vi også gi sekundær støtte til tilrådingen når det kommer til votering.

Jeg tar opp Rødts forslag.

God jul!

Presidenten []: Representanten Marie Sneve Martinussen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det meste er sagt i debattane i fagkomiteane, så eg skal avgrense meg til ei oppsummering. Frå Venstres side støttar vi dei fleste grepa som vert gjorde av regjeringa i nysalderinga. Det gjeld dei pengane som vert sette av til kommunane etter covid-pandemien, og det gjeld pengane til Forskingsrådet og til kriminalomsorg. Eg vil seie at eg også synest det er bra at fleirtalet har vorte einige om å auke sosialhjelpa no rett før jul, og det støttar vi også. Dette er fornuftige prioriteringar.

Der vi skil oss frå fleirtalet, er at når vi no har gjort opp rekneskap for 2022, eller i alle fall saldert budsjettet, og vi ser at Noreg har hatt ekstraordinære inntekter frå olje- og gassverksemd på over 1 000 mrd. kr meir enn det vi trudde då vi vedtok budsjettet, meiner vi at det bør vere rom for ikkje berre å auke med milliardoverføringar til kommunar og til forsking, men at det også burde vere rom for – og klokt – å auke noko dei løyvingane vi gjev til den ekstraordinære humanitære krisa som no er der ute. Det betyr ikkje å setje opp ein masse nye, kompliserte fond eller nye prosjekt, men det handlar om å gje meir pengar til dei prosjekta og organisasjonane som allereie finst, UNICEF, Verdens matvareprogram. Då vi hadde fagdebatten om dette i utanriks- og forsvarskomiteen for nokre veker sidan, sa først utanriksministeren at dette var heilt umogleg å gjere. Då vi spurde om grunngjevinga for det, viste det seg at det var visst mogleg å gjere det likevel, ho var berre imot å gjere det på denne måten. Vi meiner det er riktig å gjere det.

Eg vil også i ein parentes føye til at i det året der vi har hatt over 1 000 mrd. kr meir i inntekt enn det vi trudde, har vi sjølvsagt også hatt nokre ekstraordinære utgifter, til flyktningmottak og straumstøtte. Det utgjer ca. 80 mrd. kr. Då kan eg leggje til at vi i tillegg har hatt over 50 mrd. kr i auka inntekter elles, f.eks. frå inntektsskatt og selskapsskatt. Så vi bur i eit land med godt økonomisk handlingsrom, sjølv om det er krig i verda, og det meiner vi at nysalderinga i større grad kunne ha reflektert.

Utover det er det stor semje her, og det er bra.

Eg vil ta opp Venstres forslag i saka, og eg vil avslutte med å ønskje både komiteen og Stortinget ei riktig god jul.

Presidenten []: Representanten Sveinung Rotevatn har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Regjeringa har blitt einige med SV om at det i løpet av neste halvår skal bli laga eit rammeverk for bidrag til støtte og gjenoppbygging av Ukraina og til humanitær bistand. Det er bra. Men ukrainarane går ei kald jul og ein kald vinter i møte med ein infrastruktur som er skoten i fillebitar. Folk kjem til å fryse i hel. I mange fattige land andre plassar i verda er ringverknadene av krigen enorme og akutte. Folk manglar mat og medisinar no, og dei kan ikkje vente til sommaren med å få hjelp.

Noreg er eit av få land som faktisk tener pengar på krigen. I 2022 har me casha inn, som det blei sagt, meir enn 1 000 mrd. kr meir enn me hadde trudd, berre på grunn av at Putin invaderte Ukraina. La meg gjenta det økonomane har sagt i månadsvis: eit soldaritetsfond og auka bistand er ikkje inflasjonsskapande. No må regjeringa slutte å påstå at det er det. Det er fleire enn Miljøpartiet Dei Grøne som meiner at ekstrainntektene ikkje bør gå til å byggje opp eigen formue. Presidentane i Frankrike og Latvia, EU-kommisjonen, norske økonomar, industrikjempe Johan H. Andresen og næringslivstopp Kristin Skogen Lund er blant dei mange som meiner det er naturleg at Noreg deler ein stor del av sine ekstrainntekter.

Noreg har no moglegheit til å vere framsynt og investere i ei trygg og stabil verd. Me i denne salen har moglegheita til å forhindre at folk frys i hel i Ukraina, forhindre at folk i Europa må velje mellom mat på bordet og varme i huset, forhindre at mødrer i fattige land må sjå ungane sine døy av svolt i armane deira. Me kan ikkje vente til våren. Dette hastar. Det å frigjere folk frå å vere avhengige av fossil energi og frå autoritære regime vil ta lang tid, men me må starte no. Det er eit ansvar alle i denne salen må ta inn over seg i dag. Difor oppfordrar eg igjen alle til å stemme for forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne, om å setje ekstrainntektene frå 2022 i eit eige solidaritetsfond. Det kan utgjere ei verd av forskjell.

Med det tek eg opp forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne og ønskjer ei god jul til alle folk i alle land.

Presidenten []: Representanten Sigrid Zurbuchen Heiberg har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Når vi gjør opp budsjettet for 2022 og ser hvordan det ble, må jeg innrømme at Kristelig Folkeparti var med og la rammene for det da vi satt i regjering før valget, og mye av det ble videreført i 2022. Når vi ser hvordan året er blitt, har det vært enorme endringer. Som representanten Rotevatn var inne på, har det vært en enorm økning knyttet til strømstøtte og ikke minst krigen i Ukraina og bevilgningene som er gitt der. Det har vært økte skatteinntekter, en rekordlav arbeidsledighet og en gledelig økning i sysselsettingen, men også en tragisk prisøkning. Mye av den er importert, men den har gitt store konsekvenser, og det ser vi igjen i nysalderingen i dag.

Vi slutter oss til endringene som regjeringa foreslår, men gitt situasjonen mener vi at vi kunne gjort enda mer. Jeg vil gjerne kommentere innlegget til Rotevatn, for jeg synes han har veldig mange gode poenger knyttet til den internasjonale innsatsen. Jeg skal ikke dra opp igjen hele debatten fra det inneværende året, men jeg vil igjen understreke at initiativet som regjeringa og SV har tatt til orde for, er det viktig at det jobbes hurtig med, og at en kommer med bevilgninger og finner gode løsninger som vil være gode for Ukraina, men også for resten av de fattigste. Det kan skje raskt, og så skal Kristelig Folkeparti bidra konstruktivt til det.

Også prisøkningen her hjemme er dramatisk. Jeg har sagt mange ganger at noe av det som har gjort stort inntrykk på meg – i tillegg til alle ungene som vokser opp i fattige familier, som vi har visst om, og som vi ikke har gjort nok for over lengre tid – er at en ser hvordan antallet mennesker som er i dyp økonomisk krise, bare øker. SIFO-rapporten om dyrtid som nevner 400 000 husholdninger som er ille ute eller har det veldig vanskelig økonomisk, er bare ett tegn og ett utgangspunkt for at vi må gjøre mer.

Derfor er vi glad for det SV har fått gjennomslag for når det gjelder sosialhjelp. Vi slutter oss til det, men vi mener vi burde gjort enda mer, både for frivillige organisasjoner som gjør en fantastisk jobb der det offentlige enten ikke skal eller klarer å stille opp, og når det gjelder minstepensjon. Vi mener økt barnetrygd er et viktig forslag, for det når direkte og er, som vi vet fra fattigdomsdiskusjoner, et kjempeviktig tiltak. Det samme gjelder som sagt minstepensjon, som når noen av de mest sårbare. Der har Kristelig Folkeparti et forslag til modell for strømstøtte. Vi vet at konsekvensene for veldig mange av dem som ikke bare er under fattigdomsgrensen, men som er rett over, er dramatiske når en ser hvordan den støtten slår ut, og at den på langt nær dekker det som mange har inntrykk av at den gjør.

Med dette tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag og ønsker alle en god jul.

Presidenten []: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: 2022 er nok et år som kommer til å være definerende for mange år framover og for den politiske diskusjonen. Slik vi har sett på 1989 med positivt fortegn, kommer 2022 til å være mye mørkere – et mørkt fortegn. Når vi skal diskutere økonomisk politikk og finanspolitikk framover, vil vi etter alle solemerker komme til å måtte bruke mer på beredskap, trygghet – den grunnleggende forsikringspremien – enn det vi har trengt etter 1989 og til i dag. I tillegg har Norge som land, etter 1989 og til i dag, hatt en veldig stor gevinst i at vi har importert ting billig og til sammenligning solgt ting relativt dyrt, noe som har gitt oss et enormt økonomisk handlingsrom.

Hvis vi går til de konkrete tallene for i år, har vi nesten glemt at året startet med omikron og nedstenging. I løpet av våren, gjennom de ulike tingene vi sto i – både omikron, strøm, råvaresituasjonen og krigen i Ukraina – økte vi bevilgningene med drøyt 60 mrd. kr, et veldig stort beløp. Med den bekymringen vi hadde for den høye prisveksten – som vi mener er noe av det som virkelig skaper utfordringer for folk og for enkeltbedrifter og småbedrifter – var det viktig for oss å prøve å stramme inn igjen i revidert nasjonalbudsjett, og vi klarte å finne ulike inndekninger for 30 mrd. kr, som også er et enormt beløp. Vi ser fortsatt at presset er stort. Det er utfordringer for mange enkeltpersoner, men også for viktige norske tjenesteytere, som f.eks. kommunene. Det er derfor viktig, det som Stortinget gjør i dag, at man gir kompensasjon til kommunene for de kostnadene de hadde i forbindelse med korona. Man øker også bevilgningene til sykehusene i nysalderingen.

Det har vært veldig store tallstørrelser sammenlignet med det man har vært vant til i Stortinget. Vanligvis er det noen milliarder man flytter hit eller dit. Nå er det titalls milliarder man flytter – hele tiden. Når man ser det ene forslaget som ligger her i dag, tror jeg, uten at jeg har kvalitetssjekket det, at jeg aldri har sett et så stort forslag, i hvert fall ikke så lenge jeg har vært på Stortinget – at man skal gi bort 1 000 mrd. kr i ett vedtak. Jeg tror man kan bli litt fartsblind av alle de ulike diskusjonene. At man over bordet skal gi 1 000 mrd. kr – det er et helt enormt beløp som er foreslått fra et av partiene. Heldigvis er ikke stortingsflertallet der, for man må også tenke at Norge skal finansieres i tiden framover. Vi skal være en stor og tung bistandsaktør som hjelper over tid – både Ukraina og andre som trenger det – og vi skal være en stor og tung energileverandør som bidrar til stabilitet og trygghet i Europa gjennom å være en trygg eksportør av gass.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Nysalderingen skal gå til justeringen av budsjett for inneværende år, altså 2022. Tiltak som ekstra utbetaling til sosialhjelpsmottakere i år er en god håndsrekning i dette spesielle året, men vi har merket oss at nysalderingen også inneholder ekstra bevilgninger til helseforetakene og Forskningsrådet, og jeg syntes jeg hørte representanten Wøyen Funderud si i sitt innlegg at dette, særlig for helseforetakene, sikrer framtidige investeringer.

Høyre prioriterte begge deler med mer penger i vårt alternative budsjett for 2023. Med bare seks virkedager igjen av dette året må jeg nesten spørre: Er dette i realiteten tilleggsbevilgninger for å bøte på svake prioriteringer i statsbudsjettet for 2023? I så fall øker det i realiteten oljepengebruken for 2023, bare på en litt mindre transparent måte enn om det hadde vært en reell bevilgning i regjeringens budsjett for neste år.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Både kommunal sektor og helsesektoren er store, tunge sektorer i Norge som også merker prisveksten, akkurat som folk gjør det.

Når det gjelder kommunal sektor, er det koronakompensasjonen som er den store og helt nødvendige ekstrabevilgningen vi gjør i budsjettet. Når det gjelder helseforetakene, merker også de veldig tydelig den situasjonen vi står i.

Når man skal gjøre opp året i år, mener jeg det var riktig å gi den ekstrabevilgningen som her gjøres, for å kunne klare å opprettholde aktiviteten i sykehusene også gjennom året, og slik at man ikke må begynne med nedtrekk på grunn av kostnader neste år.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Jeg er enig i at kommunesektoren opplever store kostnader, men igjen: Dette er ekstrabevilgninger til Forskningsrådet og helseforetakene som det virker som tas utover det som var framlagt i statsbudsjettet for 2023.

Det representanten Wøyen Funderud var inne på, var at dette skulle sikre framtidige investeringer. Det er en prioritering som må skje over statsbudsjettet, ikke i en nysaldering for 2022.

Så jeg spør igjen: Er dette i realiteten en måte å bruke mer oljepenger på for 2023? Er det i realiteten tilleggsbevilgninger for 2023 som nå tas i nysalderingen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Man har tatt tak i reelle utfordringer som skyldes de ulike situasjonene som har skjedd i løpet av det året vi er inne i. Det er riktig og viktig å gjøre de grepene vi gjør når det gjelder både kommuner og sykehus her.

Når det gjelder Forskningsrådet, som representanten også var opptatt av, har forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe gjort en ganske krevende oppryddingsjobb etter det han har omtalt som ganske uansvarlig styring fra tidligere regjeringer. Når Høyre valgte ikke å ta styringsgrep, måtte Borten Moe ta styringsgrep, og det har selvfølgelig hatt en kostnad å rydde opp. Det har han gjort. Forhåpentligvis avrunder vi den oppryddingen nå i forbindelse med nysalderingen.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Nå angrer jeg på at jeg sa god jul i stad, for det kunne gitt forhåpninger om at jeg var ferdig med å snakke for i år, men det var jeg ikke.

Jeg hørte på radioen i morges, og da var det en sak om fattigdomskrisen der en statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Thomas Norvoll heter han, sa følgende: Vi følger situasjonen nøye. Hvis det er sånn at det er behov for mer for å stille opp, så følger vi opp, og vi er klare til å handle raskt hvis det skulle være nødvendig.

Nå kunne det kommet mange spørsmål om både hvordan man følger med, og hvor lang matkøen skal bli før man ser det behovet. Jeg vil egentlig nøye meg med bare å spørre statsråden: Stiller han stiller seg bak det budskapet og er klar til å handle hvis regjeringen ser at det på den andre siden av jul er nødvendig å gjøre mer for de mange som sliter denne vinteren?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er fattet en rekke vedtak nå i høst, takket være samarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som gjør at man tar tak i og hjelper mange av dem som har minst. Økt bostøtte er et eksempel på et tiltak som er viktig i den forbindelse, både når det gjelder per bostøttemottaker, og når det gjelder ekstra per barn.

Det er mange andre grep man også gjør, en hel rekke av ulike tiltak som iverksettes fra januar, så her tas det mange grep.

I tillegg er vi opptatt av at vi må få kostnadene ned der mor og far er i jobb, tjener 500 000–600 000 kr, pendler og skal få hjulene til å gå rundt – en vanlig norsk småbarnsfamilie – enten det er gjennom reduserte barnehage- eller SFO-priser, at man sørger for at de pendlerne som har høye kostnader, får et solid pendlerfradrag, eller for dem som er avhengig av ferge. Det er mange tiltak.

Det er mange som har f.eks. en helt vanlig lektorlønn, som er en solid, ordentlig lønn, som kan kjenne at det er utfordrende i de tidene vi er inne i. Vi må ta grep både overfor dem som har minst, og overfor folk med vanlige inntekter.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Da velger jeg å si god jul.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Mímir Kristjánsson (R) []: Gode kolleger: I dag har samtlige 169 av oss fått denne i posthyllene sine. Det er altså 24 triste julehistorier fra Facebook-gruppen «Redd jula for vanlige folk!». I den gruppen har tusenvis av mennesker siden 1. desember skrevet inn om hvordan det er å feire jul når man har dårlig råd, i et land som er veldig, veldig dyrt å bo i. Jeg skal ikke trette dere med alle sammen, for dere skal få med dere litt lesestoff inn i den stille tid, men jeg skal bare lese et lite utdrag:

«Jeg er så sulten… og jeg gleder meg som en gal til 14:30 i dag, for da skal jeg spise! Ungene får spise seg mette til frokost, skolelunsj, middag og kvelds selvfølgelig, men for at de skal kunne det må jeg stå over spisingen selv. Jeg pleier å ta meg en skål havregryn med melk og sukker når ungene kommer hjem fra skolen. Da ser de at jeg spiser og at jeg derfor ikke orker å spise noe til middagen selv. De tror på det, for nå!»

Og videre:

«Det blir jul her hos oss i år også, men denne gangen fordi jeg ikke spiser, og på den måten sparer så vi har til julemiddagen. Det blir kun 4 gaver under juletreet, 1 til hver av ungene fra meg, men det blir gaver og det blir mat! Jeg gleder meg til julaften! Da skal jeg spise meg mett!»

Dette er virkeligheten – dessverre – for mange hundre tusen folk i Norge nå. Over 200 000 husstander sier at de er nødt til å hoppe over måltider eller gå til Nav eller frivillige organisasjoner og tigge mat, fordi de ikke har råd til å få endene til å møtes.

Derfor er det så viktig og så gledelig, det som skjer i denne salderingen, når sosialhjelpsmottakere har fått en ekstra tusenlapp i en slags julebonus, pluss en ekstra tusenlapp per barn. Det er mye penger for folk som har så lite, og jeg vil bare takke alle partiene som står inne i den innstillingen, og det er det vel en samlet komité som gjør – eller: Det er vel kanskje ett parti som ikke står inne i den innstillingen, en liten landsby av uovervinnelige markedsliberalister i Fremskrittspartiet som ikke er villig til å gi økt sosialhjelp til folk, uansett hvor dårlig råd de måtte få, hvor kaldt det måtte bli, og hvor dyr maten blir.

Selv om den tusenlappen er viktig, tror jeg ingen av oss som sitter her inne, skal være fornøyd med den situasjonen folk nå står i. Januar er også en kald måned, februar er også en kald måned. Prisene for dem som sliter, kommer til å fortsette å stige i tiden framover – det tyder alt på. Det betyr at om vi tar juleferie i dag, må vi møtes skarpskodde her over nyttår, klare til å vedta nye tiltak, nye håndsrekninger og nye ytelsesøkninger til dem som har aller minst.

Med det vil jeg ønske god jul til alle som er her inne, og til alle som er der ute, og som sliter med å få endene til å møtes i julen. Så får vi håpe at året som kommer, blir et bedre år for dere.

Ola Elvestuen (V) []: Det er bra at vi gir mer til dem som har det vanskeligst i Norge, og både neste år og framover må vi bruke alle sider ved politikken for å ivareta alle i dette landet.

Samtidig: Statsråden sa i sitt innlegg at det er viktig ikke å bli blind, og han pekte på det største forslaget med å lage et eget fond med 1 000 mrd. kr. Jeg tror også det er viktig ikke å bli blind fra regjeringens side, når vi ser den enorme superprofitten som Norge nå har. Vi har altså en tilleggsinnstilling hvor vi overfører mer enn 1 000 mrd. kr ekstraordinært til pensjonsfondet, samtidig som vi er i en internasjonal situasjon som er mer dramatisk og mer alvorlig enn på veldig mange år. Det er den omveltningen, både i Europa og i historien, som også gjør at vi har den enorme inntekten vi har, og som nå overføres til pensjonsfondet.

Krigen i Ukraina er like dramatisk nå, når vi går inn i julefeiringen, som den har vært gjennom hele året. Angrepet fra Russland er like brutalt. Man har et land som mangler strøm, som har pågående angrep hver eneste dag, og som trenger støtte. De trenger våpenhjelp, de trenger annen støtte, og de trenger den nå.

Samtidig, og selv om det er mange som har det vanskelig i Norge: Ser vi internasjonalt på det, er vi i en situasjon hvor vi, som følge av krigen, har en hungersnød og sultkatastrofe under utvikling i verden, og det mangler økonomisk støtte. Verdens matvareprogram mangler midler til å møte den utfordringen med millioner av sultende, og de trenger også støtte nå.

Jeg synes det er forstemmende at et land som har muligheten, som overfører mer enn 1 000 mrd. kr, og som kan ta en mindre del av dette – det kan være 30 mrd. kr, det kan være 100 mrd. kr; vi har foreslått 75 mrd. kr – som kan gis direkte til støtte for Ukraina, direkte til støtte til Verdens matvareprogram for å støtte sultende, i dag, velger ikke å gjøre det.

Det er bra at vi jobber framover, men de trenger dette nå, og det er ingen motsetning mellom å gjøre det nå og å jobbe framover.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 6.

Referatsaker

Sak nr. 7 [12.09.27]

Referat

  • 1. (146) Statsministerens kontor melder at

    • 1. lov om informasjonstilgang m.m. for Ekstremismekommisjonen

    • 2. lov om endringer i folketrygdloven (kapittel 8 og 9) og arbeidsmiljøloven

    • 3. lov om endringer i arbeidsmiljøloven m.m. (inn- og utleie fra bemanningsforetak)

    • 4. lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (oppfølging av forslag i statsbudsjettet 2023)

    • 5. lov om endringer i allmenngjøringsloven (adgang til å gi forskrift om oppdragstakers dokumentasjonsplikt)

    • 6. lov om endringer i eigedomsskattelova

    • 7. lov om endringer i petroleumsskatteloven

    • 8. til lov om endringer i folketrygdloven

    • 9. lov om endringer i skatteloven

    • 10. lov om endring i innskuddspensjonsloven

    • 11. lov om endringer i skattebetalingsloven

    • 12. lov om endringer i merverdiavgiftsloven

    • 13. lov om endring i SI-loven

    • 14. lov om endringer i tollavgiftsloven

    • 15. lov om endringer i vareførselsloven

    • 16. lov om endringer i skatteloven (endret formuesverdsetting av akvakulturtillatelser for inntektsåret 2022)

    • 17. lov om endringer i forsvarsloven (utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt mv.)

    • 18. lov om endringer i lov om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret

    • 19. lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av ny kjønnsnøytral tittel på Sivilombodsmannen

    • 20. lov om endringer i patentloven (unntak fra beskyttelse ved eksport til tredjeland mv.)

    • 21. lov om endringer i lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

    • 22. lov om informasjonstilgang m.m. for Koronautvalget, og endringer i voldserstatningsloven (ny forskriftshjemmel)

    • 23. lov om endringer i EOS-kontrolloven

    • 24. lov om endringer i utlendingsloven (visitasjon og undersøkelse i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse mv.)

    • 25. lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet

    • 26. lov om endringer i lov om europeiske selskaper (SE-loven) og lov om europeiske samvirkeforetak (SCE-loven) mv. (forskriftshjemler for saksbehandlingsregler)

  • – er sanksjonert under 20. desember 2022

    Enst.: Vedlegges protokollen.

  • 2. (147) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Marian Hussein, Grete Wold, Kathy Lie, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård om å hindre urimelig tilbakebetaling for uføre som får seg jobb (Dokument 8:76 S (2022–2023))

    Enst.: Sendes arbeids- og sosialkomiteen.

  • 3. (148) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson og Kristoffer Robin Haug om nasjonal minnedag for ofrene etter holocaust (Dokument 8:72 S (2022–2023))

    Enst.: Sendes familie- og kulturkomiteen.

  • 4. (149) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Linda Hofstad Helleland, Nikolai Astrup, Anne Kristine Linnestad og Heidi Nordby Lunde om datadrevet industri (Dokument 8:73 S (2022–2023))

    Enst.: Sendes næringskomiteen.

  • 5. (150) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Kirsti Bergstø om sosial dumping i budbilbransjen (Dokument 8:74 S (2022–2023))

  • 6. (151) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Andreas Sjalg Unneland, Grete Wold og Lars Haltbrekken om minipris på tog (Dokument 8:75 S (2022–2023))

    Enst.: Nr. 5 og 6 sendes transport- og kommunikasjonskomiteen.

Presidenten []: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet, og presidenten vil minne om at første møte over nyttår blir onsdag 4. januar.

Kjære kollegaer! Dette er det siste stortingsmøtet i 2022. Presidenten vil benytte anledningen til å takke alle for den innsatsen som er gjort. Vi legger bak oss et krevende år. I et levende demokrati skal det være ulike syn, men i et velfungerende demokrati makter vi også å samarbeide i krisetid. Presidenten vil ønske alle sine kollegaer, regjeringens medlemmer, alle ansatte, pressen og alle andre som har sitt arbeid knyttet til Stortinget, en gledelig jul og et riktig godt nytt år. Ta vare på hverandre.

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet. God jul!

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten []: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 21. desember 2022

Innstilling fra Stortingets presidentskap om ansettelse av direktør i Stortingets administrasjon (Innst. 148 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Kyrre Grimstad ansettes som Stortingets direktør for seks år med tiltredelse etter nærmere avtale.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II

Stortingets presidentskap gis fullmakt til å inngå avtale om lønn og fastsette nærmere ansettelsesvilkår.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 90 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.01.32)

Votering i sak nr. 3, debattert 21. desember 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Une Bastholm og Rasmus Hansson om opprettelse av et solidaritetsfond (Innst. 138 S (2022–2023), jf. Dokument 8:5 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Sigrid Zurbuchen Heiberg satt fram tre forslag på vegne av Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om opprettelse av et solidaritetsfond for:

  1. hjelp og gjenoppbygging av Ukraina

  2. å støtte europeisk fornybarsatsing gjennom blant annet et fond for å redusere forbruket av naturgass og andre fossile energikilder og medfølgende avhengighet av Russland, og

  3. hjelp til utviklingsland som rammes hardt av økte matvare- og energipriser som følge av krigen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ekstra solidaritetsavgift på omsetning av olje og gass fra norsk sokkel.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer i lov om Statens pensjonsfond for å muliggjøre overføring av ekstraordinært høye inntekter fra olje og gass til et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrise som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:5 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Une Bastholm og Rasmus Hansson om opprettelse av et solidaritetsfond – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen bifalt med 95 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.02.26)

Votering i sak nr. 4, debattert 21. desember 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Terje Halleland om ny økonomisk politikk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i Norge (Innst. 139 S (2022–2023), jf. Dokument 8:245 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Hans Andreas Limi satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en revisjon av handlingsregelen og fremme et nytt forslag til ankerfeste for den økonomiske politikken basert på følgende premisser:

1. I statsbudsjettet skal det gjennomføres følgende endringer:

- Det etableres et skille mellom drift og investeringer i statsbudsjettet.

- Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur, sentral bygningsmasse og annen større realkapital som forsvarsmateriell skal aktiveres som «formuesomplassering».

- Handlingsregelen kan fortsatt omfatte driftsutgifter og investeringer som ikke oppfyller kravene til lønnsomhet, men bruken må redegjøres for i statsbudsjettet.

- Det innføres et system for vedlikehold av gjennomførte investeringer og innhenting av det betydelige vedlikeholdsetterslepet på infrastruktur.

2. Oljefondet skal ikke brukes til klimapolitisk spekulasjon, men fortsatt ha høyest mulig avkastning som formål.

3. Oljeformuen skal i større grad også komme dagens generasjoner til gode gjennom lavere skatter- og avgifter samt prioritering av velferdsstatens kjerneoppgaver.

4. Bruken av oljeformuen på symbolske klimatiltak, innvandring og integrering samt bistand skal reduseres.

5. Kriteriene for beregning av samfunnsøkonomisk nytte gjennomgås. Prosjektets evne til å løse kapasitetsproblemer på kort og lang sikt skal gis betydelig vekt, og kalkulasjonsrentene som legges til grunn, skal gjennomgås.

6. Olje- og gassnæringen skal videreutvikles og gis rammebetingelser som stimulerer flere aktører til mer letevirksomhet basert på premissene i det gjeldene petroleumsskatteregimet.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:245 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Terje Halleland om ny økonomisk politikk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i Norge – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 87 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.03.45)

Votering i sak nr. 5, debattert 21. desember 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Brasil, undertegnet i Brasilia 4. november 2022 (Innst. 137 S (2022–2023), jf. Prop. 13 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Brasil, undertegnet i Brasilia 4. november 2022.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2, debattert 21. desember 2022

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2023 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland (Innst. 5 S (2022–2023), jf. Prop. 1 S (2022–2023), Prop. 1 LS (2022–2023) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

  • forslag nr. 2, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 1, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Stortingets presidentskap avvikle Stortingets godtgjøringsutvalg.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 87 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.04.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet kan overskride bevilgningen under kapittel 1142, post 75 Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter med inntil 40 mill. kroner, mot tilsvarende innsparing på kap. 1142, post 77 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, i forbindelse med at maksimalgrensen for støtteberettiget forbruk i den midlertidige strømstøtteordningen for primærprodusenter i jordbruket, på 60 000 kWt per foretak per måned, videreføres ut 2. kvartal 2023.»

Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 65 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.05.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.
Rammeområde 19
(tilfeldige utgifter og inntekter)
I

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

8 780 400 000

Totale utgifter

8 780 400 000

Inntekter

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

400 000 000

Totale inntekter

400 000 000

II
Inntekter ved tildeling av tillatelser

§ 1 Fra 1. januar 2023 kan det med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-2 kreves vederlag til statskassen ved tildeling av tillatelser.

Kommunal- og distriktsdepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.

§ 2 Fra 1. januar 2023 kan det med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur § 7 kreves vederlag til statskassen ved tildeling av tillatelser.

Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.

B.
Rammeområde 20
(stortinget, finansadministrasjon mv.)
I

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

41

Stortinget

1

Driftsutgifter

1 048 178 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

4 200 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

155 000 000

50

Sannhets- og forsoningskommisjonen

2 900 000

70

Tilskudd til partigruppene

227 600 000

72

Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

1 500 000

73

Kontingenter, internasjonale delegasjoner

17 000 000

74

Reisetilskudd til skoler

5 400 000

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter

423 537 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

96 382 000

70

Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

14 300 000

1602

Finanstilsynet

1

Driftsutgifter

464 518 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

36 000 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Driftsutgifter

909 884 000

22

Opplæringskontoret OK stat

11 200 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

17 900 000

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter

1 697 395 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

134 800 000

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter

7 379 848 000

21

Spesielle driftsutgifter

222 400 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

549 400 000

23

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

100 088 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

146 300 000

50

Skatte- og avgiftsforskning

6 400 000

1619

Skatteklagenemnda

1

Driftsutgifter

73 803 000

1620

Statistisk sentralbyrå

1

Driftsutgifter

691 423 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

219 308 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

3 700 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

30 200 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

2 500 000 000

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

9 300 000 000

1645

Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

23

Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter

4 000 000

1650

Statsgjeld, renter mv.

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

11 529 700 000

Totale utgifter

68 194 064 000

Inntekter

3041

Stortinget

1

Salgsinntekter

5 700 000

3

Leieinntekter

2 300 000

4600

Finansdepartementet

2

Diverse refusjoner

50 000

4602

Finanstilsynet

3

Saksbehandlingsgebyr

13 200 000

86

Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

500 000

4605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Økonomitjenester

166 400 000

2

Opplæringskontoret OK stat

17 200 000

4610

Tolletaten

1

Særskilt vederlag for tolltjenester

7 900 000

2

Andre inntekter

2 300 000

4

Diverse refusjoner

1 100 000

5

Refusjon fra Avinor AS

26 800 000

85

Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

23 000 000

4618

Skatteetaten

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

42 000 000

3

Andre inntekter

6 500 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

109 000 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

5 000 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

3 100 000

85

Inngått på tapsførte lån mv.

240 000 000

86

Bøter, inndragninger mv.

2 118 000 000

87

Trafikantsanksjoner

60 000 000

88

Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

230 000 000

89

Overtredelsesgebyr

5 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå

2

Oppdragsinntekter

222 808 000

85

Tvangsmulkt

10 000 000

4634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

85

Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling

1 000 000

86

Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling

1 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

85

Overføring

8 600 000 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter

30

Avskrivninger

1 633 000 000

5603

Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter

80

Renter av statens faste kapital

2 168 000 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

80

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

5 879 300 000

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

200 000

82

Av innenlandske verdipapirer

1 710 800 000

83

Av alminnelige fordringer

120 000 000

84

Av driftskreditt til statsbedrifter

746 200 000

86

Renter av lån til andre stater

100 000

89

Garantiprovisjon

40 000 000

Totale inntekter

24 217 458 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 41 post 1

    kap. 3041 post 1

    kap. 1600 postene 1 og 21

    kap. 4600 post 2

    kap. 1605 post 1

    kap. 4605 post 1

    kap. 1605 postene 1 og 22

    kap. 4605 post 2

    kap. 1610 post 1

    kap. 4610 postene 1, 4 og 5

    kap. 1618 post 1

    kap. 4618 post 3

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

Ubrukte merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med ved utregning av overførbart beløp på posten.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1.

III
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1610

Tolletaten

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

40 mill. kroner

1618

Skatteetaten

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

35 mill. kroner

IV
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan gjennomføre investeringsprosjekter innenfor kostnadsrammer som vist nedenfor:

Betegnelse

Etat

Samlet ramme

Dialogbasert skattemelding (Sirius)

Skatteetaten

777,6 mill. kroner

Nytt IT-system for merverdiavgift (Memo)

Skatteetaten

564,6 mill. kroner

Modernisering av innkreving – steg 1

Skatteetaten m.fl.

1 933,8 mill. kroner

Treff-prosjektet

Tolletaten

843,5 mill. kroner

Fullmaktene gjelder også forpliktelser som pådras for senere budsjettår og innenfor kostnadsrammene for prosjektene. Finansdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i senere år.

V
Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan gi garanti for grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 617 872 455 euro.

VI
Fullmakt til å dekke utgifter til videre bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 45,8 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII
Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

VIII
Nettoposteringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post 2 Andre inntekter.

IX
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2023 kan gi Skatteetaten fullmakt til å:

  • 1. inntektsføre statens andel av skatteinngangen i statsregnskapet i samme periode som dette blir rapportert fra skatteregnskapet, og mot skatteregnskapets mellomværende med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende periode når oppgjøret blir overført fra skatteregnskapet.

  • 2. føre uplasserte innbetalinger mot mellomværendet med statskassen. Etter at kravene er fastsatt og registrert i regnskapssystemet, blir innbetalingene resultatført i statsregnskapet og mellomværendet utlignet.

  • 3. føre midler Skatteetaten har krevet inn på vegne av andre aktører, mot mellomværendet med statskassen i de tilfeller Skatteetaten sender midlene videre. Mellomværendet utlignes i perioden Skatteetaten sender midlene videre til aktuell aktør.

C.
Rammeområde 22
(utbytte mv.)

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5616

Kommunalbanken AS

85

Aksjeutbytte

652 000 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

80

Renter på lån fra statskassen

675 000 000

81

Rentemargin, innovasjonslåneordningen

22 000 000

82

Låneordning for pakkereisearrangører – renter

3 600 000

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

100 000 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

85

Statens overskuddsandel

93 600 000

86

Utbytte

2 000

5652

Statskog SF - utbytte

85

Utbytte

20 000 000

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

85

Utbytte

34 589 400 000

5672

Bane NOR SF – utbytte

85

Utbytte

63 000 000

5680

Statnett SF

85

Utbytte

882 000 000

5685

Aksjer i Equinor ASA

85

Utbytte

15 000 000 000

5692

Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

85

Utbytte

86 400 000

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

85

Utbytte fra Folketrygdfondet

700 000

Totale inntekter

52 187 702 000

D.
Øvrige vedtak
a.
Statens pensjonsfond utland

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet

1 384 481 000 000

Totale utgifter

1 384 481 000 000

Inntekter

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

256 876 699 000

Totale inntekter

256 876 699 000

b.
Lånetransaksjoner mv.
I

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

100

Utenriksdepartementet

90

Lån til norske borgere i utlandet

360 000

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

95

Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

1 239 864 000

96

Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd

750 000 000

505

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

90

Utlån, overslagsbevilgning

14 400 000 000

922

Romvirksomhet

95

Egenkapital Space Norway AS

346 919 000

952

Investinor AS

95

Kapitalinnskudd

92 000 000

953

Nysnø Klimainvesteringer AS

95

Kapitalinnskudd

390 000 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

98

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

78 457 000 000

1700

Forsvarsdepartementet

90

Kapitalinnskudd, NATOs innovasjonsfond

24 680 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

38 153 436 000

2412

Husbanken

90

Nye lån, overslagsbevilgning

20 807 000 000

2421

Innovasjon Norge

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

65 200 000 000

2426

Siva SF

90

Lån, overslagsbevilgning

70 000 000

95

Kapitalinnskudd

65 000 000

2429

Eksportkredittordningen

90

Utlån

6 000 000 000

2460

Eksportfinansiering Norge

90

Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning

1 000 000 000

Totale utgifter

226 996 259 000

Inntekter

3100

Utenriksdepartementet

90

Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

318 000

3505

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

90

Tilbakebetaling av lån

8 100 000 000

3732

Regionale helseforetak

90

Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

591 100 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

96

Salg av aksjer

25 000 000

3951

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

90

Avdrag

20 900 000

4312

Avinor AS

90

Avdrag på lån

444 400 000

4331

Infrastrukturfond

95

Tilbakebetaling av fondskapital

100 000 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

90

Redusert lån og rentegjeld

13 410 403 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend

7 925 645 000

5312

Husbanken

90

Avdrag

13 893 000 000

5325

Innovasjon Norge

90

Avdrag på utestående fordringer

63 300 000 000

92

Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag

38 000 000

5326

Siva SF

90

Avdrag på utestående fordringer

70 000 000

5329

Eksportkredittordningen

90

Avdrag på utestående fordringer

8 800 000 000

5341

Avdrag på utestående fordringer

95

Avdrag på lån til andre stater

700 000

98

Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

6 000 000 000

5460

Eksportfinansiering Norge

90

Avdrag på lån knyttet til bruk av trekkfullmakt under Alminnelig garantiordning

1 000 000

5999

Statslånemidler

90

Lån

4 375 793 000

Totale inntekter

226 996 259 000

II
Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2023 kan:

overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.

III
Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023 kan utgiftsføre uten bevilgning:

  • 1. inntil 1 000 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2024 til kommuner.

  • 2. inntil 400 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2024 til fylkeskommuner.

IV
Utbetalinger under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

  • 1. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under alminnelig garantiordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 18 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning.

  • 2. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 91 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.

  • 3. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge (skipsgarantiordningen) overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 150 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 92 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – skipsgarantiordning.

V
Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkredittordningen, post 90 Utlån, men slik at utlån i 2023 ikke overstiger 26 mrd. kroner.

VI
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner til utlån til Norpipe Oil AS.

VII
Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2023 kan gi tilsagn om lån for 21 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2023 og senere år.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.05.52)

Votering i sak nr. 6, debattert 21. desember 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Ny saldering av statsbudsjettet 2022 (Innst. 140 S (2022–2023), jf. Prop. 33 S (2022–2023) og Dokument 8:55 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 13 forslag. Det er:

  • forslag nr. 1, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Sigrid Zurbuchen Heiberg på vegne av Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 7 og 13, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

  • forslag nr. 8, fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre

  • forslagene nr. 9 og 10, fra Sigrid Zurbuchen Heiberg på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 11 og 12, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 14, fra Eigil Knutsen på vegne av finanskomiteen

Det voteres over forslagene nr. 11 og 12, fra Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 11 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet, økes med

11 639 660 000

fra kr 300 076 486 000 til kr 311 716 146 000

Forslag nr. 12 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

75

Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning, økes med

1 800 000 000

fra kr 33 200 000 000 til kr 35 000 000 000

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.06.46)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9 og 10, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 9 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1600

Finansdepartementet

50

(Ny) Solidaritetsfond, kan overføres, bevilges med

1 000 000 000 000

Forslag nr. 10 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet, økes med

1 009 398 360 000

fra kr 300 076 486 000 til kr 1 309 474 846 000

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 98 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.07.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Venstre. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet, økes med

84 398 360 000

fra kr 300 076 486 000 til kr 384 474 846 000

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.07.17)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 13, fra Rødt.

Forslag nr. 7 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

70

Frivillig arbeid, kan overføres, økes med

10 000 000

fra kr 103 201 000 til kr 113 201 000

Forslag nr. 13 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet, økes med ...

12 328 360 000

fra kr 300 076 486 000 til kr 312 404 846 000

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.07.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 4 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2670

Alderdom

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med

25 000 000

fra kr 84 840 000 000 til kr 84 865 000 000

Forslag nr. 5 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

845

Barnetrygd

70

Tilskudd, overslagsbevilgning, økes med

296 000 000

fra kr 18 110 000 000 til kr 18 406 000 000

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 92 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.07.51)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5501

Skatter på formue og inntekt

72

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere, økes med

14 822 222 000

fra kr 128 467 778 000 til kr 143 290 000 000

Forslag nr. 3 lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet, økes med

13 432 360 000

fra kr 300 076 486 000 til kr 313 508 846 000

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.08.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

846

Familie- og oppveksttiltak

61

Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71, økes med

8 000 000

fra kr 615 489 000 til kr 623 489 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

78

Ymse faste tiltak, økes med

7 000 000

fra kr 32 766 000 til kr 39 766 000

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

70

Støtte til organisasjoner, økes med

5 000 000

fra kr 48 302 000 til kr 53 302 000

Votering:

Forslaget fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 92 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.08.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra finanskomiteen. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter ...

662 900 000 000

2 Driftsutgifter ...

-73 100 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter ...

-2 000 000 000

4 Avskrivninger ...

-26 100 000 000

5 Renter av statens kapital ...

-2 400 000 000

Sum:

559 300 000 000

80

Renter av statens kapital, økes med ...

100 000 000

fra kr 2 300 000 000 til kr 2 400 000 000

Votering:

Forslaget fra finanskomiteen ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

20

Statsministerens kontor

1

Driftsutgifter, reduseres med

15 000

fra kr 96 188 000 til kr 96 173 000

21

Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres, reduseres med

3 000 000

fra kr 5 000 000 til kr 2 000 000

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter, økes med

12 200 000

fra kr 177 369 000 til kr 189 569 000

24

Regjeringsadvokaten

21

Spesielle driftsutgifter, reduseres med

5 000 000

fra kr 15 100 000 til kr 10 100 000

41

Stortinget

1

Driftsutgifter, reduseres med

1 000 000

fra kr 1 018 185 000 til kr 1 017 185 000

71

(Ny) Tilskudd til Alfred Nobels minnestiftelse, kan overføres, bevilges med

300 000 000

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter, reduseres med

7 300 000

fra kr 413 285 000 til kr 405 985 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med

15 500 000

fra kr 79 700 000 til kr 64 200 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Driftsutgifter, økes med

38 500 000

fra kr 911 327 000 til kr 949 827 000

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter, økes med

9 300 000

fra kr 1 658 907 000 til kr 1 668 207 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

4 900 000

fra kr 166 700 000 til kr 171 600 000

1618

Skatteetaten

21

Spesielle driftsutgifter, reduseres med

100 000 000

fra kr 230 000 000 til kr 130 000 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning, økes med

100 000 000

fra kr 28 900 000 000 til kr 29 000 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, økes med

120 000 000

fra kr 2 280 000 000 til kr 2 400 000 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

21

Spesielle driftsutgifter, reduseres med

75 000 000

fra kr 105 000 000 til kr 30 000 000

70

Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning, økes med

21 900 000

fra kr 1 000 000 til kr 22 900 000

72

Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning, reduseres med

2 400 000

fra kr 5 000 000 til kr 2 600 000

73

Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak, overslagsbevilgning, økes med

90 000 000

fra kr 1 000 000 000 til kr 1 090 000 000

1645

Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

23

Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter, reduseres med

4 000 000

fra kr 4 000 000 til kr 0

1650

Statsgjeld, renter mv.

88

(Ny) Renter og provisjon mv. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, bevilges med

-219 000

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, reduseres med

2 004 500 000

fra kr 10 250 600 000 til kr 8 246 100 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

98

(Ny) Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, bevilges med

5 543 000 000

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter, reduseres med

4 700 155 000

fra kr 4 750 155 000 til kr 50 000 000

2315

Lønnnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet

1

Driftsutgifter, reduseres med

207 072 000

fra kr 207 072 000 til kr 0

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet, økes med

1 038 057 500 000

fra kr 277 511 000 000 til kr 1 315 568 500 000

96

Finansposter overført til fondet, økes med

13 496 100 000

fra kr 70 000 000 000 til kr 83 496 100 000

3024

Regjeringsadvokaten

1

Erstatning for utgifter i rettssaker, økes med

19 300 000

fra kr 20 700 000 til kr 40 000 000

3041

Stortinget

1

Salgsinntekter, reduseres med

1 000 000

fra kr 5 400 000 til kr 4 400 000

4600

Finansdepartementet

2

Diverse refusjoner, reduseres med

100 000

fra kr 200 000 til kr 100 000

4602

Finanstilsynet

86

Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv., økes med

8 800 000

fra kr 500 000 til kr 9 300 000

4605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Økonomitjenester, økes med

30 000 000

fra kr 183 800 000 til kr 213 800 000

4610

Tolletaten

85

Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, reduseres med

13 500 000

fra kr 23 000 000 til kr 9 500 000

4618

Skatteetaten

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, økes med

3 700 000

fra kr 37 300 000 til kr 41 000 000

5

Gebyr for utleggsforretninger, økes med

10 200 000

fra kr 107 800 000 til kr 118 000 000

85

Inngått på tapsførte lån mv., økes med

40 000 000

fra kr 240 000 000 til kr 280 000 000

86

Bøter, inndragninger mv., reduseres med

253 000 000

fra kr 1 853 000 000 til kr 1 600 000 000

89

Overtredelsesgebyr, reduseres med

1 800 000

fra kr 6 100 000 til kr 4 300 000

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse, økes med

20 000 000

fra kr 1 135 000 000 til kr 1 155 000 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

30

Avskrivninger, økes med

1 000 000

fra kr 1 613 000 000 til kr 1 614 000 000

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Trinnskatt mv., økes med

4 965 671 000

fra kr 80 404 329 000 til kr 85 370 000 000

72

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere, økes med

14 902 222 000

fra kr 128 467 778 000 til kr 143 370 000 000

74

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum, økes med

10 080 000 000

fra kr 96 020 000 000 til kr 106 100 000 000

75

Formuesskatt, økes med

2 102 705 000

fra kr 5 697 295 000 til kr 7 800 000 000

76

Kildeskatt på utbytte, økes med

2 100 000 000

fra kr 5 300 000 000 til kr 7 400 000 000

77

Kildeskatt på rentebetalinger, reduseres med

20 000 000

fra kr 80 000 000 til kr 60 000 000

78

Kildeskatt på royaltybetalinger, reduseres med

9 500 000

fra kr 10 000 000 til kr 500 000

79

Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler, reduseres med

300 000 000

fra kr 400 000 000 til kr 100 000 000

5502

Finansskatt

70

Skatt på lønn, reduseres med

200 000 000

fra kr 2 600 000 000 til kr 2 400 000 000

71

Skatt på overskudd, reduseres med

720 000 000

fra kr 3 120 000 000 til kr 2 400 000 000

5506

Avgift av arv og gaver

70

Avgift, økes med

50 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt, økes med

196 600 000 000

fra kr 46 900 000 000 til kr 243 500 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter, økes med

379 400 000 000

fra kr 90 700 000 000 til kr 470 100 000 000

74

Arealavgift mv., reduseres med

100 000 000

fra kr 1 300 000 000 til kr 1 200 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, reduseres med

409 000 000

fra kr 6 710 000 000 til kr 6 301 000 000

5511

Tollinntekter

70

Toll, økes med

500 000 000

fra kr 3 400 000 000 til kr 3 900 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter, økes med

15 000 000

fra kr 275 000 000 til kr 290 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift, økes med

8 170 000 000

fra kr 360 330 000 000 til kr 368 500 000 000

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol, økes med

880 000 000

fra kr 15 520 000 000 til kr 16 400 000 000

5531

Avgift på tobakkvarer mv.

70

Avgift på tobakkvarer mv., reduseres med

110 000 000

fra kr 7 310 000 000 til kr 7 200 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift, reduseres med

2 710 000 000

fra kr 8 710 000 000 til kr 6 000 000 000

72

Trafikkforsikringsavgift, reduseres med

10 000 000

fra kr 10 410 000 000 til kr 10 400 000 000

73

Vektårsavgift, reduseres med

35 000 000

fra kr 310 000 000 til kr 275 000 000

75

Omregistreringsavgift, reduseres med

125 000 000

fra kr 1 500 000 000 til kr 1 375 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin, økes med

100 000 000

fra kr 4 200 000 000 til kr 4 300 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel, økes med

430 000 000

fra kr 9 470 000 000 til kr 9 900 000 000

72

Veibruksavgift på naturgass og LPG, reduseres med

9 000 000

fra kr 14 000 000 til kr 5 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft, reduseres med

1 120 000 000

fra kr 9 820 000 000 til kr 8 700 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv., økes med

50 000 000

fra kr 1 750 000 000 til kr 1 800 000 000

71

Avgift på smøreolje mv., reduseres med

15 000 000

fra kr 125 000 000 til kr 110 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift, økes med

1 483 000 000

fra kr 11 017 000 000 til kr 12 500 000 000

71

Svovelavgift, reduseres med

4 000 000

fra kr 8 000 000 til kr 4 000 000

5546

Avgift på forbrenning av avfall

70

CO2-avgift, økes med

20 000 000

fra kr 140 000 000 til kr 160 000 000

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70

Trikloreten (TRI), økes med

6 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), reduseres med

50 000 000

fra kr 430 000 000 til kr 380 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOX

70

Avgift på utslipp av NOX, reduseres med

15 000 000

fra kr 65 000 000 til kr 50 000 000

5551

Avgifter knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum, økes med

200 000

fra kr 1 000 000 til kr 1 200 000

71

Årsavgift knyttet til mineraler, økes med

5 500 000

fra kr 5 000 000 til kr 10 500 000

5552

Avgift på produksjon av fisk

70

Avgift på produksjon av fisk, økes med

70 000 000

fra kr 880 000 000 til kr 950 000 000

5553

Avgift på viltlevende marine ressurser

70

Avgift på viltlevende marine ressurser, økes med

10 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 110 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

70

(Ny) Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., bevilges med

7 000 000

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv., reduseres med

10 000 000

fra kr 200 000 000 til kr 190 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje, økes med

400 000 000

fra kr 2 200 000 000 til kr 2 600 000 000

72

Miljøavgift på plast, økes med

10 000 000

fra kr 30 000 000 til kr 40 000 000

73

Miljøavgift på metall, økes med

5 000 000

fra kr 5 000 000 til kr 10 000 000

74

Miljøavgift på glass, reduseres med

95 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 5 000 000

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift, reduseres med

2 300 000 000

fra kr 14 300 000 000 til kr 12 000 000 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, økes med

1 800 000

fra kr 485 260 000 til kr 487 060 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70

Avgift på frekvenser mv., reduseres med

1 800 000

fra kr 276 600 000 til kr 274 800 000

5584

Diverse avgiftsinntekter mv.

70

(Ny) Utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter, bevilges med

10 000 000

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

80

Renter av statens faste kapital, reduseres med

20 000 000

fra kr 1 969 450 000 til kr 1 949 450 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

80

Av statskassens foliokonto i Norges Bank, økes med

1 545 600 000

fra kr 448 800 000 til kr 1 994 400 000

82

Av innenlandske verdipapirer, økes med

42 900 000

fra kr 925 000 000 til kr 967 900 000

84

Av driftskreditt til statsbedrifter, økes med

279 450 000

fra kr 334 450 000 til kr 613 900 000

89

Garantiprovisjon, økes med

16 500 000

fra kr 43 500 000 til kr 60 000 000

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift, økes med

2 936 691 000

fra kr 163 833 309 000 til kr 166 770 000 000

72

Arbeidsgiveravgift, økes med

11 343 286 000

fra kr 214 156 714 000 til kr 225 500 000 000

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet, økes med

9 798 360 000

fra kr 300 076 486 000 til kr 309 874 846 000

5999

Statslånemidler

90

Lån, økes med

8 230 720 000

fra kr 95 595 644 000 til kr 103 826 364 000

Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Rødt har varslet subsidiær støtte til tilrådingen.

Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling – med den foretatte endringen – ble bifalt med 78 mot 22 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.09.18)

Møtet hevet kl. 12.11.