Stortinget - Møte onsdag den 28. februar 2024

Dato: 28.02.2024
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:13]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten []: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Bjørn Arild Gram, Jon-Ivar Nygård og Ingvild Kjerkol vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Tone Wilhelmsen Trøen.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Når jeg besøker sykehus i hele landet, møter jeg dyktige ansatte som vet at de gjør en forskjell i pasienters og pårørendes liv. De gjør også en forskjell når de gir avkall på nok en fridag når det er sykefravær på avdelingen. De stiller opp for kollegaene fordi de vet hvordan det er å jobbe underbemannet på vakt. Det er nok vanskelig for andre å forstå hvor belastende det er å bli ringt etter ofte på en etterlengtet fridag i en tøff turnushverdag. Selv med fast personell som strekker seg, er det ofte nødvendig å leie inn vikarer.

Helsepersonellkommisjonen stilte spørsmål ved om dagens arbeidsmiljølov støtter opp om behovet for å ha tilstrekkelig bemanning, hele stillinger og god kvalitet på tjenesten døgnet rundt. Helseministeren tar stadig vekk et oppgjør med innleie av helsepersonell, men hva gjør hun egentlig for å løse det underliggende problemet? I et VG-intervju denne uken sier hun:

«Vi må nok søke å tilby større fleksibilitet, og ha et tilbud til dem som ønsker å jobbe mye i perioder. For eksempel med å legge til rette for langvakter og årsturnus.»

Hun sier også i intervjuet at hun har gitt oppdrag til sykehusene om å prøve ut dette. Vel, det hun har bedt helseforetakene om, er mye vagere, nemlig å «vurdere egnede områder for utprøving av alternative arbeidstidsordninger, og iverksette tidsavgrensede utprøvinger med sikte på å vinne erfaringer».

Vi mangler ikke håndfaste erfaringer med dagens system. Arbeidsmiljøloven ble brutt 800 000 ganger ved sykehusene i 2022. Sykefraværet ligger på rundt 10 pst. Bruk av innleie økte med 35 pst. fra 2021 til 2022. Da Vestre Viken helseforetak gjennomførte forsøk med 12,5-timers vakter, opplevde sykepleierne redusert stress, særlig i begynnelsen og slutten av vaktene, og det var nedgang i sykefravær og i bruk av overtid.

Jeg er bekymret for den høye belastningen helsepersonellet står i. Mener statsråden at dagens lovverk gir tilstrekkelig fleksibilitet til å gjennomføre nødvendige endringer?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Representanten Tone Wilhelmsen Trøen tar opp kanskje hovedutfordringen i årene som kommer. Det er en grunn til at denne regjeringen, som noe av det første vi gjorde, satte ned helsepersonellkommisjonen. Vi vet at i framtiden blir det færre fagfolk per pasient. Vi er et samfunn som nå gjennomgår en stor demografisk endring. Vi har passert en million alderspensjonister, og vi vet at tilgangen på fagfolk i framtiden blir knappere. Da må vi investere i de fagfolkene vi har.

Jeg kommer fra et frokostmøte med KS der de presenterte sin følgeevaluering av det som heter Tørn, der kommunene i Norge faktisk har gått foran med å organisere arbeidsprosessene annerledes, med mer fleksibilitet til fagfolkene, årsturnus og langvakter. Dette gir resultater, men suksesskriteriet er at det gjennomføres gjennom godt partssamarbeid. At Høyre raskt tyr til lovverket, har vi sett før, men hvis vi ser på dem som virkelig lykkes, lykkes de gjennom et godt partssamarbeid lokalt. Det er også grunnen til at regjeringen tredoblet bevilgningene til Tørn i revidert nasjonalbudsjett i fjor, og at vi viderefører det også i år. Det oppdraget jeg har gitt til sykehusene, er at de skal gjennomføre slike innovative måter å løse oppgavene på.

Representanten Tone Wilhelmsen Trøen nevnte Vestre Viken. Jeg har også vært på besøk der, på Drammen sykehus, og fått presentert Wibe-modellen – av en Levanger-søster fra mitt eget hjemmeområde – der de lærer opp helsefagarbeidere til å ta prosedyrer som sykepleiere gjør i dag, med stor suksess, mer heltid og større fleksibilitet. Det er nok veien vi må gå.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg er veldig glad for at vi er enige om utfordringsbildet. Det jeg er opptatt av, er at helseministeren har et veldig stort ansvar for dette som én av partene i arbeidslivet. Høyre – og det vil jeg bare understreke – er for et veldig sterkt og solid partssamarbeid. Men det at vi har en arbeidsmiljølov og arbeidstidsbestemmelser som ikke fungerer godt nok for helsepersonell som er på vakt 24–7 for pasienter som trenger hjelp 24–7, kan vi heller ikke ha berøringsangst for å diskutere. Vi må snakke om det, og helsepersonellkommisjonen peker nettopp på det.

Hva vil statsråden gjøre hvis det er sånn at partene ikke blir enige? Vil statsråden da se til arbeidstidsbestemmelsene og gjøre endringer, og har statsråden tatt konkrete initiativ for å få dette opp i partssamarbeidet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg representerer et parti som er tuftet på godt partssamarbeid, og jeg tror vi får til de beste løsningene når arbeidsgiver og arbeidstaker ser felles utfordringer og finner løsninger lokalt. Det vil gi den fleksibiliteten som arbeidstakere etterspør i dag. Det at Høyre tyr til mer lovregulering og mer kontroll, viser kanskje noe av forskjellen i tilnærmingen til problemene her.

Jeg har tro på at vi må øke fleksibiliteten i vår felles helsetjeneste. Vi ser at særlig de yngre fagfolkene våre ønsker å jobbe mye i perioder til fordel for å kunne ta lengre friperioder. Jeg tror vi må klare å få til den typen fleksibilitet innenfor rammen av godt partssamarbeid, og det ser vi også mange gode eksempler på. Når noen får det til, kan alle få det til.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det er ikke uvant at helseministeren velger å angripe. Jeg var veldig tydelig på at jeg mener partssamarbeidet er viktig. Men jeg er ikke den eneste som påpeker at det er utfordringer. De fire direktørene i de regionale helseforetakene sendte et brev til helsepersonellkommisjonen, hvor de var veldig tydelige på behovet for å se på dette. Helsepersonellkommisjonen er tydelig på behovet for å se på dette. Spørsmålet mitt var: Dersom man ikke finner en løsning på dette mellom partene, hva vil statsråden da gjøre? Utfordringen er at vi har et system og arbeidstidsordninger som ikke er rigget for å møte de utfordringene vi får fremover. Helsepersonell sier de er utslitt. Mange slutter i tjenesten, og behovene til pasientene øker. Så dersom man ikke oppnår enighet, hva vil statsråden gjøre?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg opplever egentlig at representanten Wilhelmsen Trøen begynner i feil ende. Jeg kommer som nevnt fra et frokostmøte i dag, hvor over 100 av landets kommuner har gjennomført ny organisering av oppgavene og fått til det som jeg vil tro er målet til både Høyre og regjeringen, nemlig at fagfolk får brukt kompetansen sin best mulig i møte med pasientene. Jeg tror på å se til de gode eksemplene, og ikke minst ønsker regjeringen å utvide virkemidlene våre. Det er grunnen til at vi også gir kommunene større fleksibilitet. Jeg skal legge fram en nasjonal helse- og samhandlingsplan på fredag. Denne regjeringen vil også gjennomføre en tillitsreform, slik at man får til dette gode lokale partssamarbeidet og muligheten for å jobbe ønsket turnus og løse oppgavene.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det er interessant at statsråden sier at hun vil utvide virkemidlene som regjeringen har, men hun svarer egentlig ikke på hvilke initiativ hun har tatt i partssamarbeidet for å sikre arbeidstidsordninger som fungerer fremover. Det er mitt spørsmål. Jeg understreker hvor viktig det er at partssamarbeidet fungerer. Jeg er helt enig med statsråden i at Tørn-prosjektet viser gode resultater, men fasiten er at det er 800 000 brudd på arbeidsmiljøloven, det er økt bruk av innleie, og det er helseministerens vakt nå. Det ville vært veldig fint hvis hun kunne svare på hvilke initiativ og hvilke diskusjoner man har om dette for å løse det som er den store utfordringen, og som også helsepersonellkommisjonen helt tydelig peker på.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det svarer jeg mer enn gjerne på. Det første vi gjorde, var å innføre en opptrappingsplan for heltid og god bemanning. Det andre vi har gjort, er å tredoble bevilgningene til Tørn, og så har vi utvidet det til å gjelde hele helse- og omsorgstjenesten. Jeg har gitt oppdrag til sykehusene i flere år gjennom både oppdragsbrev og protokoll, hvor sykehusene blir bedt om å se arbeidsmiljø og pasientsikkerhet i tettere sammenheng. Vi utvider de mer kunnskapsbaserte virkemidlene for første gang så lenge jeg har vært politiker, og lyser ut en egen ordning innen Forskningsrådet som skal gå til forskning og innovasjon i den kommunale helsetjenesten, hvor bemanningsutfordringene faktisk er aller størst.

Vi bruker hele regjeringens virkemiddelapparat for å oppnå det som vi alle er opptatt av, en sterk og bærekraftig offentlig helsetjeneste som ikke bare kan gi god helsehjelp til dem som har bygd landet, men også til den generasjonen som kommer etter oss.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg tror vi er helt enige om målet, og vi er langt på vei også enige om virkemidlene. Utfordringen er at jeg synes det er vanskelig å få tak i om statsråden virkelig tar tak i det underliggende problemet.

Da Solberg-regjeringen i 2015 la til rette for en ny gjennomsnittsberegning, mente Arbeiderpartiet at vi var på bærtur – at det å legge til rette for 12,5-timersvakter ville kunne bety mer deltid i tjenesten. Vi ser altså til en viss grad at man også må bruke lovverket for å få til gode løsninger. Spørsmålet er: Når vi nå har en arbeidsmiljølov og bestemmelser som gjør at man ikke kan avtale f.eks. 12,5-timersvakter for mer enn ett år av gangen, ser ikke også statsråden at man må starte arbeidet med å se på arbeidsmiljøloven og arbeidstidsbestemmelsene samtidig som man gjør de andre tiltakene?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: De underliggende problemene, slik regjeringen ser det, er at vi mangler fagfolk. Vi har for mye deltid, og fagfolkene våre får ikke brukt tiden sin effektivt til å hjelpe pasientene. Det møter vi med et sett med virkemidler og tiltak. Det er en grunn til at vi satte ned helsepersonellkommisjonen, og at vi følger opp deres anbefalinger år for år i statsbudsjettet. På fredag kommer jeg også med Nasjonal helse- og samhandlingsplan, hvor det vil være et eget kapittel som omhandler den viktigste ressursen i helsetjenesten vår, nemlig fagfolkene.

De underliggende utfordringene våre handler om at samfunnet nå endrer demografi. Vi blir flere som går ut av arbeidslivet enn det vi greier å fylle på med i den andre enden. Det må vi møte bredt og helhetlig, og så må vi sørge for at fagfolk får brukt kompetansen sin til beste for pasientene, ikke til rapportering og kontroll.

Bård Hoksrud (FrP) []: Flere tusen mennesker har forlatt helseyrker, men når jeg hører på statsråden, lurer jeg litt på om tanken i det hele tatt har slått henne om hva det er som gjør at det er sånn. Kan det kanskje ha noe å gjøre med at det er for lite tydelig ledelse, for få folk og for rigide systemer? Det er i hvert fall noe av det jeg får tilbakemelding om når jeg prater med mange som jobber ute i helsetjenesten. De etterlyser mer fleksibilitet og gode ledere som ser en, og ikke minst ønsker mange mer fleksibilitet. Jeg er overbevist om at mer mangfold, som gjør at ansatte i helsevesenet kan få lov til å velge om de ønsker å jobbe f.eks. i det offentlige, ideelle eller private, vil gjøre at flere blir i helseyrker. Hvorfor er staten så imot det? Har ikke statsråden tro på at også helseansatte setter pris på valgmulighet, og at konkurranse om arbeidskraft vil bidra til bedre lønns- og arbeidsvilkår, slik det er på andre områder i arbeidslivet?

Jeg har før kalt det Kjerkol-køer, og de øker og øker. Nå er det over 276 000 som står i kø og ikke får behandling.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg vet ikke hva slags ord jeg skal bruke, men jeg synes det er litt underlig at når den offentlige helsetjenesten, vår felles helsetjeneste, som er til stede over hele landet, og som ivaretar innbyggernes behov for helsehjelp både i kommunehelsetjenesten og på landets sykehus, mangler fagfolk, er svaret til Bård Hoksrud på den utfordringen at flere må få lov til å jobbe privat. Jeg forstår ikke hvordan det skal løse bemanningsutfordringene i landets sykehus eller kommuner. Det må jeg ærlig innrømme.

Det vi har tatt tak i fra dag én, er nettopp disse utfordringene. Jeg kunne ha ønsket at det hadde blitt tatt tak i tidligere. Jeg kan ta Helse nord som eksempel. De har veldig høy grad av innleie. De står for 40 pst. av innleien i hele spesialisthelsetjenesten i en tid da de trenger å bygge kompetanse for den neste generasjonen. Det tar denne regjeringen tak i.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er artig å høre på statsråden, men hun vil altså ikke lytte til helsepersonell og folk som jobber i helsetjenesten, som sier at de ønsker å kunne få lov til å være med og velge. Er du sykepleier, bør du kunne få lov til å velge om du vil jobbe der eller der, og så skal vi bruke dem på best mulig måte. Vi skal bruke den ledige kapasiteten til å hjelpe alle dem som står i helsekø og venter på å få behandling på sykehusene. Det er altså over 276 000, og køene har økt fra helseministeren ble helseminister, med mange, mange tusen. Jeg mener at det er det er viktig å gjøre noe med.

Det er over 80 000 «overliggere» på sykehusene som egentlig skulle vært ute i kommunene. Og hva var svaret fra helseministeren og regjeringen? Jo, det var null ekstra plasser i fjor i budsjettet. Det kom riktignok noen til etterpå, men vi trenger å bygge opp kapasiteten, sørge for at det er sykehjemsplasser, og at det er kapasitet til å ta imot «overliggerne», sånn at sykehusene kan behandle flere pasienter.

Hvorfor vil ikke statsråden sørge for at kommunene blir satt i stand til å få på plass flere plasser og få folk tilbake til i jobb, enten det er privat eller offentlig? Det viktigste er at folk får best mulig helsetjenester.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg lytter til helsepersonell. De er faktisk den aller, aller, aller viktigste lytteposten til en helseminister – alltid, uansett hvem det er som har den posten. Og når vi spør helsepersonell – leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og fysioterapeuter – om hva som er viktig for dem, er de ganske tydelige i sine tilbakemeldinger. De ønsker tillit og å få brukt kompetansen sin i møte med pasientene. De ønsker mindre rapportering. Derfor fjerner vi en rekke rapporteringskrav, særlig innen psykisk helsevern, hvor ventetiden har økt mest. Derfor gjennomfører vi en tillitsreform i offentlig sektor. Vi sørger for bedre digitalisering, som er brukervennlig og tilrettelagt for at fagfolkene får brukt kompetansen sin i møte med pasientene og ikke på rapportering, plunder og heft. Vi kobler også arbeidsmiljø og pasientsikkerhet tett sammen fordi det er gjensidig avhengig av hverandre.

Marian Hussein (SV) []: Når man hører representantene fra høyresiden, er det direktørene som har sendt brev, ledere som ønsker mer fleksibilitet til å pålegge ansatte enda mer arbeid i ubekvem tid. Alle vi som har jobbet i helsevesenet, vet at dette er 365 dager med 24 timer i døgnet-tjenester, som skal gå rundt for veldig mange familieliv også. Helsepersonellkommisjonen var ikke helt enstemmig for at arbeidsgiver bør få mer pisk for å få de ansatte til å jobbe. Hvis vi skal lytte til det helsepersonellet som forlater det offentlige helsevesenet, peker de på at de ikke blir lyttet til, at de ikke får medvirket. Helse nord er kanskje det verste eksemplet på det å ikke lytte til egne tillitsvalgte.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke grep gjør statsråden for å øke de ansattes medvirkningsmuligheter i helseforetakene? Hvordan kan vi lytte til dem som gjør jobben?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg synes det er et godt perspektiv representanten Hussein drar opp. Direktørene sendte brev til helsepersonellkommisjonen, og jeg sender brev til direktørene hvert år – et oppdragsbrev. Det er staten og stortingsflertallet, som også SV er en del av, som står bak helsepolitikken i Norge. Vi ønsker å finne de gode løsningene lokalt, at det skal skje gjennom et godt partssamarbeid. Hvis vi ser til de avdelingene og de sykehusene som får til dette, er det nettopp suksessformelen. Det er mulig å få til fleksibilitet, det er mulig å få til god turnusplanlegging, det er mulig å få til langvakter, men det skjer gjennom det gode partssamarbeidet lokalt, og det er denne regjeringens politikk.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er freistande å seie at mens statsråden snakkar om auka løyvingar til Tørn, er det stadig fleire sjukepleiarar og anna helsepersonell som for tida rett og slett held på å tørne under trykket av dårleg organisert arbeidskvardag, lite fleksibilitet og ei oppleving av lønsvilkår som ikkje står i stil med utdanning og kompetanse. Det er ein situasjon der eg trur vi for så vidt er einige om verkelegheitsbeskrivinga – vi har grunnleggjande utfordringar i rigging av det offentlege helsevesenet, som må løysast, og det hastar å løyse dei. Då synest eg det er overraskande skuffande at statsråden går ganske langt i intervjuet med VG no nyleg i å leggje eit slags moralsk ansvar på dei sjukepleiarane og andre som no søkjer over til vikarbyrå og bemanningsbyrå, og snakkar om at dei sviktar den norske modellen, at det ikkje er i tråd med den norske modellen, og nærmast ilegg dei eit personleg ansvar for at dei sviktar. Mi og Venstre si oppleving er ikkje at dei sviktar, men at dei gjer noko som dei føler er heilt nødvendig i ein situasjon der systemet ikkje fungerer godt nok. Kan statsråden seie rett ut at sjukepleiarane sviktar ikkje – det er modellen vi må gjere noko med?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: I det VG-intervjuet sa jeg at jeg ikke har noe behov for å legge moralsk ansvar på den enkelte, ikke har behov for å bruke noen merkelapper. Det som er et faktum, er at stadig flere sykepleiere, helsefagarbeidere og også leger og legespesialister går på jobb i vår felles helsetjeneste, forhandler solidarisk om sine arbeidsbetingelser, om lønn og om arbeidstid, og så opplever de stadig oftere at de går på jobb med en kollega som tjener dobbelt så mye, og som jobber når vedkommende har lyst. Det er en ganske nøktern beskrivelse av en utfordring i Norge i dag. Jeg kunne ønsket meg et ordskifte hvor vi så på måten vi bruker ressursene på. Mener representanten Bjørlo at dette er en grei utvikling, eller mener han at bærekraften vår ligger i at vi bruker pengene på annet vis enn gjennom fordyrende mellomledd, som vikarbyråene dessverre er, selv om vi har gjort oss avhengig av dem enkelte steder?

Presidenten []: Vi går til neste hovedspørsmål.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Lørdag var det to år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Siden den gang har sikkerhetssituasjonen i Europa og globalt forverret seg ytterligere. Autoritære stater, terrororganisasjoner og religiøse fundamentalister er på frammarsj. De forsyner hverandre med våpen og teknologi, og de kjemper en felles kamp mot våre frihetsverdier og demokratiet som styreform. De ønsker å erstatte dette med autoritært styresett, med sensur, med ensretting og tvang. Mens Vesten knapt har økt produksjonen av utstyr, ammunisjon og militært utstyr på to år, advarer en fersk trusselvurdering fra E-tjenesten om at Russlands kampkraft vil være gjenopprettet på førkrigsnivå innen tre–fem år etter at krigen i Ukraina tar slutt.

18 av NATOs medlemsland når målet om å bruke 2 pst. av BNP på forsvaret sitt i år. Det er pinlig at oljerike Norge ikke er blant dem. Fremskrittspartiet har hele veien støttet og vil fortsette å støtte den militære støtten til Ukraina. Vi støtter også å bruke ekstra oljepenger til formålet. Nå må vi bygge opp eget forsvar og kampkraft, og vi bør ha dårlig tid.

Fremskrittspartiet foreslo allerede i mai i fjor å starte arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret. Det tok et halvt år før regjeringen tok initiativ. Hver gang Nammo har henvendt seg til regjeringen for å kunne øke produksjonen av bl.a. ammunisjon, har det gått måneder før regjeringen har respondert. Dette har vi ikke tid til.

I dag hørte vi i NRK at personell i Forsvaret velger å slutte på grunn av dårlige vilkår. Statsminister Støre lovte nylig at regjeringen vil legge fram en langtidsplan som sikrer Forsvaret de største bevilgningene etter annen verdenskrig. Han sier det vil komme et tosifret milliardbeløp. Kan statsråden klargjøre om denne satsingen vil bety at Norge når målet om å bruke 2 pst. av BNP på Forsvaret før 2026?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det er ingen tvil om at vi står i en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Krigen i Ukraina har, som representanten nevnte, nå vart i over to år, og EOS-tjenestene la som nevnt nylig fram sine åpne trusselvurderinger, hvor man beskriver en nokså dyster situasjon.

Noe av det første regjeringen gjorde etter regjeringsskiftet, var å sette ned to kommisjoner: forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen. Det var før krigsutbruddet, men vi har jo sett at den sikkerhetspolitiske situasjonen har utviklet seg i negativ retning over tid. Vi ønsket en grundig vurdering av behovet for å styrke forsvar, sikkerhet og beredskap i den tiden vi står i. Det er jo ikke hverdagskost at man setter ned kommisjoner heller – sist gang var etter den kalde krigens slutt og Murens fall.

Nå står vi i et nytt tidsskille, og det er nødvendig å gå tungt inn i dette. Vi jobber veldig grundig med en ny langtidsplan for forsvarssektoren. I motsetning til tidligere prosesser involverer vi og har dialog med Stortinget i arbeidet før vi skal legge den fram, nettopp fordi det vil være viktig for Norge at vi står mest mulig samlet i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Det er ikke noen tvil om at vi nå er nødt til å bruke betydelig mer ressurser på dette feltet, slik som statsministeren og finansministeren også har antydet. Hvis det er noe som er pinlig med 2-prosentmålet, vil jeg si at det er at Norge aldri forpliktet seg – etter at vedtaket kom i 2014, for ti år siden – og meldte inn til NATO at man ville nå 2-prosentmålet. Det har denne regjeringen gjort. Vi trapper opp forsvarsbevilgningene raskt og håper å nå dette senest i 2026.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det er helt riktig at vi må stå mest mulig samlet. Jeg håper vil finner en løsning.

Fremskrittspartiet har i motsetning til regjeringen vært tydelig på at den militære støtten til Ukraina bør holdes utenfor når Norge skal nå målet om å bruke 2 pst. av BNP på Forsvaret. I et svar på et skriftlig spørsmål nylig skrev forsvarsministeren at NATO-allierte har ulike rammer for støtten til Ukraina, og at det fører til ulik praksis for hvordan den enkelte allierte rapporterer utgifter til militær støtte til Ukraina. Videre skriver forsvarsministeren at det forventes at det i løpet av februar 2024 vil komme en oppdatering av disse retningslinjene for hvordan dette skal inngå i definisjonen av forsvarsutgifter.

Kan statsråden redegjøre for hvem som lager disse oppdaterte retningslinjene, og hvordan endringene vil påvirke hvordan regjeringen regner inn forsvarsutgiftene?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det er i NATO man formulerer retningslinjene for hvordan man vil beregne den støtten. Vi rapporterer til NATO jevnlig – årlig – om våre forsvarsutgifter. Det er en del av artikkel 3 i Atlanterhavspakten om at alle land har et ansvar for å bidra til sitt eget forsvar og inn i alliansens arbeid. Derfor rapporterer vi selvfølgelig i tråd med de kriteriene som ligger der.

Når vi har tatt med deler av den militære støtten til Ukraina i beregningene, er det med utgangspunkt i at det er utrolig viktig for oss at Ukrainas forsvarskamp lykkes. Når vi betaler inn til NATOs fond som brukes til støtte til Ukraina, er det full enighet om at det regnes inn i forsvarsbudsjettet i Norge. Det vil også være naturlig at vi bruker andre fondsmekanismer på samme måte.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Terrorangrepet fra Houthi-militsen mot sivile skip i Rødehavet fortsetter. Flere allierte NATO-land, som Danmark og Nederland, sluttet seg tidligere i vinter til en samlet uttalelse som en siste advarsel til militsen. Siden har allierte, som bl.a. Storbritannia og USA, gjennomført flere angrep for å ta ut våpenlageranlegg, droner, radarer og helikoptre for å beskytte den sivile skipstrafikken i området. EU har også sendt krigsskip.

Selv om Norge har en av verdens største handelsflåter og bør ha all interesse av å beskytte skipstrafikken i området, har regjeringen så langt valgt å gå en helt annen vei enn flere av våre allierte. Man har forsøkt seg på et mislykket solodiplomati ved å ha dialog med Houthi-terroristene – uten resultat. Det er oppsiktsvekkende naivt. Kan statsråden avklare om det er aktuelt for regjeringen å støtte allierte med militære kapasiteter for å beskytte den sivile skipstrafikken i Rødehavet?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Vi står i en alvorlig situasjon i Rødehavet. Houthi-bevegelsens uakseptable angrep mot sivil skipsfart i Rødehavet og Adenbukta truer maritim sikkerhet, fri navigasjon og internasjonal handel. Det er i Norges interesse at verdenshandelen er fri, og at handelsflåtene kan ta i bruk havene. Det er viktig for Norge, som er en veldig stor sjøfartsnasjon.

Den 18. desember besluttet regjeringen å delta i Operation Prosperity Guardian, en operasjon innenfor rammen av Combined Maritime Forces. Det norske bidraget består av inntil ti stabsoffiserer med unik kompetanse innenfor koordinering av sivil og militær skipsfart. Operasjonen har til hensikt å beskytte sivil skipsfart i Rødehavet.

Jeg har ikke fra Stortingets talerstol i dag noe nytt å melde om eventuelt annet bidrag fra Norge. Det er noe som selvsagt vurderes løpende.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: På mandag møttes NATO-landenes toppledere i Paris for å diskutere ytterligere militære bidrag til Ukraina i landets frigjøringskamp mot Russland. Ifølge flere medier antydet Frankrike at man ikke kan utelukke at landet vil sende bakkestyrker til Ukraina. Frankrikes president begrunnet dette med at Europas sikkerhet er avhengig av at Russland lider nederlag i krigen mot Ukraina. Videre sa han at landene som tidligere sa «aldri», var de samme som for to år siden sa «aldri stridsvogner, aldri fly, aldri langtrekkende missiler». Statsminister Støre var til stede på møtet. Regjeringen har tidligere vært klar på at Norge aldri kommer til å ha soldater på bakken i Ukraina. Er regjeringen like skråsikker i dag?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det foreligger ingen planer om å delta med norske soldater i Ukraina.

Hårek Elvenes (H) []: Sett i lys av det skrikende behovet for militær hjelp til Ukraina – kan det være aktuelt å forsere den militære bistanden i Nansen-pakken utover det som ligger i planene? Gitt at man gjør det, vil regjeringen bruke samme prokuratorknep og henføre det til forsvarsbudsjettet og selge det ut som en styrking av vårt nasjonale forsvar, slik som regjeringen kommuniserte i statsbudsjettet for 2024? Da man dekomponerte det, så man at 7,5 mrd. kr var til Ukraina-støtte og ble tatt til inntekt for en styrking av vårt nasjonale forsvar. Sikkerhetspolitisk er det selvfølgelig klokt, men det er vel ingen direkte sammenheng mellom den militære støtten til Ukraina og styrking av vårt nasjonale forsvar? Så det er egentlig to spørsmål.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Først til presentasjonen av statsbudsjettet for 2024: Det som ble presentert som vekst i forsvarsbudsjettet fra saldert budsjett for 2023 til 2024 knyttet til Ukraina, var 4,5 mrd. kr og ikke 7,5 mrd. kr.

Når det gjelder Nansen-programmet, er det en styrke ved det at det både er langsiktig og fleksibelt, og det er mulig å gjøre forflytninger av støtten til Ukraina mellom sivile og militære formål og mellom år. Vi har et eksempel på at vi nettopp har gjort det, da vi i 2023 flyttet 2,5 mrd. kr fra senere års militære bidrag til å styrke støtten til Ukraina i 2023. Så det er noe som løpende vurderes. Den fleksibiliteten ligger som sagt i programmet.

Ola Elvestuen (V) []: Lørdag var det to år siden det russiske fullskalaangrepet på Ukraina, og Ukraina har jo vært i krig i ti år. For et par dager siden leste jeg i Dagens Næringsliv et sitat av den gamle amerikanske generalen Douglas MacArthur. Han kunne jeg ha sagt mye om, og sitatet er godt:

«Historien om nederlag i krig, eller i all annen menneskelig aktivitet, kan nesten alltid summeres i to ord: For sent.»

Ukraina er nå i en veldig vanskelig situasjon. De mangler materiell, og de mangler ammunisjon, og initiativ betyr alt. Nå har Tsjekkia tatt initiativ og sagt at de kan framskaffe rundt 800 000 artillerigranater, som Ukraina mangler, hvis de bare får med seg flere land i Europa på finansieringen. Da blir mitt spørsmål: Vil regjeringen vise initiativ og bidra til å finansiere denne ammunisjonen som Ukraina så sårt trenger?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Nansen-programmets ramme er omfattende, også støtten til militære formål. Vi foretar løpende vurderinger av hvordan vi best mulig skal innrette bruken av midlene for å støtte Ukrainas behov. Vi har nær dialog med Ukraina i de prioriteringsdiskusjonene vi har. Noe vi har løftet veldig høyt opp, er bl.a. treningsmisjonene. Vi har en omfattende treningsmisjon i mange land, både i Norge og i utlandet, for å trene ukrainske soldater. Vi har prioritert luftvern, og vi har også – innenfor de rammene vi har – donert nokså mye artilleriammunisjon.

Vi varsler jo ikke på forhånd hva slags mulige kommende donasjoner som kan være aktuelle, men vi ser også på det tsjekkiske initiativet, og vi har også tidligere kjøpt artilleriammunisjon produsert i andre land i forbindelse med donasjoner til Ukraina. Det er en løpende vurdering og noe som vi også konsulterer Stortinget om.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg tror at nettopp i den situasjonen vi nå er i, trenger dette å varsles hvis Norge ønsker å støtte opp under Tsjekkias initiativ. Vi er i en situasjon hvor vi ikke får en beslutning, eller det tar i hvert fall tid i Kongressen i USA, og vi trenger å vise at det vil oversendes mer ammunisjon. Nederland har vært tydelig, Canada og Danmark har uttalt seg, og det har også andre land. Jeg tror det vil være viktig for Norge også om vi er med, nettopp for å få flere land til å støtte Tsjekkia, og at vi også er tydelige på å uttale dette utad.

Mitt spørsmål er igjen: Vil statsråden være med på å ta initiativ så også Norge er tydelig på at vi vil støtte Tsjekkias initiativ – også sånn at vi kan få flere land med på dette, og at vi ikke blir den siste som eventuelt sier at vi også er med?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Som jeg sa, er Norge til enhver tid i dialog med allierte og partnere om tiltak som kan bidra til å dekke høyt prioriterte ukrainske militære behov. Det tsjekkiske initiativet om tilskudd til kjøp av ammunisjon er blant disse. Samtidig har vi prosesser i eget land når det gjelder produksjon av artilleriammunisjon for donasjoner til Ukraina, bl.a. i det svensk-norsk-danske initiativet hvor det er etablert økt produksjonskapasitet som nettopp kan understøtte Ukraina.

Det er aktuelt å vurdere bidrag både fra Norge og fra andre land når det gjelder artilleri og andre behov som Ukraina har.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Marian Hussein (SV) []: I den senere tid, og som debattert under et tidligere hovedspørsmål, har det vært flere oppslag om sykepleiere som får betydelig høyere årslønn gjennom vikarbyråer enn gjennom fast ansettelse. I det mye omtalte VG-intervjuet med statsråden, som vi hørte om i sted, sa hun:

«De jobber når de har lyst, tjener mer og har andre betingelser. Det er i ferd med å utfordre den norske arbeidslivsmodellen.»

Vi i SV deler denne bekymringen, for vi er avhengig av et godt partssamarbeid hvis vi skal få gjort alle oppgavene i helsetjenesten. Disse få ansatte påfører staten og kommunene enorme kostnader. Tall fra 2022-regnskapet viste at helsetjenesten brukte 3,6 mrd. kr på innleie. Samtidig vedtok regjeringen nye regler for innleie som gjelder for resten av arbeidslivet, med unntak for helsetjenesten, noe SV stemte imot. Men regjeringen navigerte i den saken sammen med et flertall fra høyresiden for å gi unntak til helsetjenesten. Forslaget om å ikke inkludere helsepersonell gikk en samlet fagbevegelse imot, altså Fagforbundet, LO, Norsk Sykepleierforbund, Unio og YS. Alle var sterkt kritiske til at det skulle være tillatt å bruke vikarbyråer i helsevesenet. Målet med de nye reglene i andre sektorer var jo å gi de tillitsvalgte mer makt, og at på de plassene det var behov, skulle de tillitsvalgte gi lov.

Dersom statsråden mener den dramatiske økningen i bruk av vikarbyråer og innleie utfordrer den norske arbeidslivsmodellen, ønsker jeg å vite hvordan statsråden planlegger å styrke organiseringen av arbeidslivet, også innenfor helsevesenet.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er en betydelig utfordring at omfanget av innleie i helsetjenesten har blitt så stort. Jeg tror både jeg og representanten Hussein hadde ønsket oss at dette ble tatt ordentlig tak i tidligere, men vi er der vi er. For regjeringspartiene ville det ha vært for begrensende for helsetjenestens evne til å gi forsvarlig helsehjelp å skulle ha gått inn for et forbud mot innleie i helsetjenesten. Kravet om faglig forsvarlighet og pasientenes behov må komme først. Men vi er nødt til å møte denne utviklingen med bedre virkemidler enn det den forrige regjeringen foreskrev. Vi er nødt til å ha tillit til at man lokalt kan utarbeide gode, fleksible løsninger som er attraktive for fagfolkene våre.

Jeg har vært så heldig at jeg har fått lov til å besøke noen som har fått til dette, som har greid å rekruttere vikarer tilbake til faste ansettelser. Det krever tillit mellom partene, og det krever at vi ser og tenker utenfor boksen. Derfor har også regjeringen styrket de statlige virkemidlene til nettopp denne typen innovativ tenkning overfor kommunene, gjennom bl.a. økningen i Tørn-bevilgningen, mer til forskning og utvikling og også gjennom opptrappingsplanen for heltid og god bemanning.

Marian Hussein (SV) []: Det er veldig godt å høre at statsråden stadig er på besøk hos noen som får det til. Vi som har jobbet i helsevesenet, og som har hatt roller hvor vi har vært både ansatte og mellomledere, har jo òg erfaringer med hvordan vi kan få dette til. Mitt spørsmål handlet jo ikke om det. Det handlet om at man aktivt har gått inn for å gi unntak til helsevesenet, som er med på å svekke de tillitsvalgtes muligheter til å påvirke. Det er ikke sånn at alle arbeidsgivere faktisk lytter til de tillitsvalgte. Helsevesenet er en av de få plassene hvor veldig mange av de fast ansatte er organisert. Da kunne man få til noe langsiktig, i stedet for at vi nå bruker mye mer penger på innleie enn det vi bruker på f.eks. Tørn-prosjektet, som statsråden har vist til flere ganger.

Spørsmålet mitt er: Er dette lurt, og hvilke grep vil statsråden foreslå for at vi får et bedre organisert arbeidsliv også i helsevesenet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Tørn er lurt, det funker. Det er evaluert, og resultatene er veldig gode. Vi har også andre virkemidler og tilnærminger som funker. Det er lurt. Å gjøre seg avhengig av innleie er ikke lurt. Det tror jeg alle kan være enige om. Det å betale for fordyrende mellomledd og ikke kunne bygge opp om det gode partssamarbeidet lokalt gjennom faste, hele stillinger, gir oss mindre fleksibilitet, og det gjør at vi bruker ressursene feil. Jeg er åpen for alle gode forslag som gjør at vi ikke trenger å være avhengig av innleiebyråer. Det er det som preger politikken til denne regjeringen.

På fredag skal jeg legge fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Da kommer vi også med virkemidler som vi mener skal bidra til at vi klarer å rekruttere og beholde fagfolk, og avskaffe denne avhengigheten til de fordyrende mellomleddene som vikarbyråene utgjør.

Marian Hussein (SV) []: Det er godt å høre, og vi er mange som gleder oss til fredag og til helse- og samhandlingsplanen. Der forventer vi tiltak som monner for å løse både de strukturelle utfordringene helsetjenestene våre står i, hvor driften utfordres av investeringskostnadene, og også at helsepersonells ve og vel utfordres av en stadig presset økonomi.

Mitt spørsmål er på hvilken måte disse unntaksbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, som jeg fortsatt er opptatt av, vil bli adressert i en slik plan? For arbeidsgiverpolitikken til statsråden kan ikke tilrettelegge for at vi idylliserer vikarlivet sånn som situasjonen er nå, og at vi sitter og tvinner tommeltotter mens flere og flere sykepleiere og leger – de som faktisk har mulighet til å velge – stadig vekk velger vekk fast ansettelse i helsevesenet.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringens arbeidsgiverpolitikk bygger opp om det gode partssamarbeidet som kjennetegner i arbeidslivet i Norge. Innenfor min sektor er hele, faste stillinger det som skal være standarden, sånn som man har lyktes med i andre sektorer hvor man også har turnusarbeid og vaktbelastning. Det er målet til regjeringen, og vi bruker hele virkemiddelapparatet vårt – ikke bare de jeg sitter med i Helse- og omsorgsdepartementet, men også i andre departement, for å bygge opp om det.

Marian Hussein (SV) []: Tidligere denne uken kunne vi lese om et vikarbyrå som slo seg konkurs etter at ti sykepleiere fra Spania og Latvia hadde bedt NSF, Norsk Sykepleierforbund, i Oslo om hjelp til å få utbetalt feriepenger fra dette norske vikarbyrået som de hadde tatt oppdrag for. Dette vikarbyrået slo seg altså konkurs etter at NSF la fram et krav på vegne av sine medlemmer. Samtidig kunne denne artikkelen i sykepleien.no vise til at han som står bak dette vikarbyråselskapet, har startet opp to nye vikarbyråselskaper. Så mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden at dette er god politikk, som skjer i den rød-grønne regjeringens periode, og hvilke grep vil regjeringen ta for at dette ikke skjer igjen?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen heier ikke på vikarbyråene. Det tror jeg er ganske tydelig, både i Hurdalsplattformen og i alle dokumenter, initiativ og forslag som jeg har lagt fram for Stortinget. Vi ønsker hele, faste stillinger, og vi ønsker å styrke den norske arbeidslivsmodellen. Det eksempelet representanten Hussein viser til, er også et eksempel på kraften til sterke fagforeninger i Norge, hvor man nå velger å ta enkeltaktører til retten. Vi står for en arbeidsgiverpolitikk som er godt forankret i verdigrunnlaget til Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Jeg er også veldig glad for at SV støtter oss i de aller fleste sakene som handler om arbeidsgiverpolitikk.

Presidenten []: Vi går til neste hovedspørsmål.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Mitt spørsmål går til helseministeren.

I flere år har ansatte, fagfolk, pasient- og brukerorganisasjoner og lokalbefolkningen flere steder i landet protestert høylytt mot en sykehuspolitikk der bedriftsøkonomisk tenkning settes foran befolkningens trygghet, tilgang til gode helsetjenester og folkestyret. Livsviktige tilbud står i fare for å bli lagt ned, selv om Stortinget i mange tilfeller har vedtatt det motsatte.

Statsråden har varslet at det på fredag kommer en nasjonal helse- og samhandlingsplan. Dette er planen som regjeringen ved flere anledninger har pekt på skal løse de store utfordringene helsetjenesten står overfor, bl.a. at den skal sikre mer likeverdige tjenester i hele landet. For Rødts del mener vi at en betydelig del av problemet er den såkalte innsatsstyrte finansieringen, altså måten sykehusene delvis finansieres på. En effekt av dette systemet er at hvilke behandlinger sykehuset utfører, ikke bare avgjøres av hva det faktiske behovet er, men av hva som er verdsatt høyest økonomisk for sykehusene. Når sykehusene styres etter en sånn markedsmodell, fører det til at tilbud som ikke anses som lønnsomme, sentraliseres eller legges ned – som vi bl.a. har sett innenfor fødsels- og barselomsorg. Dette er et politisk skapt problem – det er iallfall ikke naturkreftene som har gitt oss innsatsstyrt finansiering – noe som betyr at det også må finnes en politisk løsning på det hele.

Så mitt spørsmål er: Hva vil statsråden gjøre med helseforetaksmodellen og den innsatsstyrte finansieringen for å sikre demokratisk kontroll over sykehusene og sikre en styrket offentlig velferd?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg går nok ikke god for hele problembeskrivelsen til Rødt.

Jeg mener vi har en modell som legger opp til demokratisk styring av den viktige spesialisthelsetjenesten vår – lokalsykehus, regionsykehus og det samlede tilbudet. Men vi har noen av de samme bekymringene. Vi har økt grunnfinansieringen av sykehusene siden vi tiltrådte. Vi har redusert andelen innsatsstyrt finansiering fra 50 pst. til 40 pst., og vi har også varslet, som representanten Sneve Martinussen påpeker, at vi kommer til å gjøre større endringer. Vi kommer til å legge om måten vi finansierer sykehus på i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Det er tre viktige endringer her. For det første legger vi til grunn at sykehusene skal få dekket 100 pst. av kostnadene som følger med at vi blir en eldre befolkning. Det har i 15 år vært 80 pst., og nå har vi kommet til et punkt i historien hvor effektiviseringsgevinsten må sies å være tatt ut, og ikke virker logisk lenger.

For det andre vil vi endre på rentemodellen som gjelder for tilbakebetaling av lån til store og helt nødvendige investeringer. Regjeringen går inn for at den tidligere rentemodellen, som gjaldt fram til 2018 og ble endret av den forrige regjeringen, skal gjøres gjeldende for alle prosjekter. Det vil gi betydelig reduserte kostnader til sykehusene over tid, og det vil likebehandle alle lån.

For det tredje reduserer vi også kravet til egenkapital for å gå i gang når vi bygger nye sykehus. Vi legger til grunn at låneandelen i de nye prosjektene skal utgjøre inntil 90 pst. av styringsrammen. Vi kommer også til å gå ytterligere ned på den innsatsstyrte finansieringen. Jeg mener dette skal bidra til større forutsigbarhet, for det som er den store utfordringen framover, er tilgangen på fagfolk, og det er det som avgjør hvor god helsehjelp vi greier å gi til norske innbyggere.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Dette var gode signaler fra helseministeren, som alle går i en retning som Rødt er fornøyd med. Vi må kanskje vente til fredag for å få detaljene om innsatsstyrt finansiering.

Spesielt føde- og barselomsorgen er veldig spesiell, og her trenger man ikke bare å høre på Rødt. En rapport fra Helsedirektoratet i 2020 beskriver at systemet med DRG-poeng gjør at man får bedre poengsum når det oppstår komplikasjoner, rifter når man bruker sug eller tang, mens man ikke får poeng for å forebygge dette – alt det man gjør for å få fødselen til rett og slett å gå litt bedre for både damen som føder og ungen som skal ut. Ikke minst faller viktige ting som ammeveiledning utenfor finansieringssystemet. Det er grunner til at Rødt mener at føde- og barselomsorgen ikke er spesielt velegnet til å bli finansiert på en slik måte. Man ser at mange kvinner er misfornøyd med føde- og barselomsorgen i dag, og det handler nettopp om at de myke oppgavene som skal gjøres for å unngå problemer, blir nedprioritert, mens det som er mer teknisk komplisert, får mer støtte.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Når vi øker grunnfinansieringen og demper den innsatsstyrte, gir vi større rom for prioritet til disse grunnleggende funksjonene som skal være på alle lokalsykehus – akuttfunksjoner som er nødt til å være der, enten det er mange eller få pasienter i akuttmottaket, og fødsler, enten de skjer ofte eller de skjer sjelden. Den største utfordringen er å ha personell som er i stand til å ivareta pasientenes ulike behov, og som har nok trening med tanke på komplikasjoner, i og med at vi snakker om fødsels- og barselomsorgen. Den faglige forsvarligheten må alltid ligge til grunn når landets fødende kvinner skal oppleve den gledelige erfaringen det til slutt er – etter alt slitet – å bli mor.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg vil fortsette litt på føding, for jeg tenker at det er noe av det mest verdifulle arbeidet som gjennomføres her i landet. Nettopp det å ha folk på jobb er en viktig prioritering. Da er det veldig synd at en del av de stedene der jordmødre har trivdes på jobb, nå enten er truet eller er lagt ned, slik som ABC-klinikken i Oslo. Det som har skjedd, er ikke at de har sluttet som jordmødre, men at de har startet egen privatpraksis. I en VG-sak i dag kunne vi lese om vordende mødre som velger å betale for en fødsel hos de jordmødrene som tidligere jobbet på ABC-klinikken. Dette er en utvikling som jeg er sikker på at helseministeren er enig med meg i at ikke er god. Da får vi et todelt system der noen kan betale for et alternativ som andre kvinner i Oslo ikke har anledning til å velge. Det er akkurat de samme fagfolkene, så det skiftet har verken gitt flere eller for så vidt færre jordmødre.

Mitt spørsmål er: Er det i tråd med regjeringens politikk at vi kan få et todelt føde- og barseltilbud i landet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har et differensiert fødselstilbud i Norge. Vi har tre typer fødetilbud: Vi har jordmorstyrte fødetilbud, som representanten Sneve Martinussen nevner, vi har fødeavdelinger hvor man kan foreta keisersnitt og har tilgang på anestesi, og så har vi kvinneklinikker for dem som har risikosvangerskap og risikofødsler, og som kan ha behov for nyfødtintensiv behandling etterpå. Det er hvordan vi bruker de samlede ressursene, som avgjør hvor differensiert man klarer å være på det enkelte sykehus. Jeg vil oppfordre representanten til å besøke de nye glassblokkene i Bergen. Der har man et jordmorstyrt fødetilbud, men så kan man bare ved å ta heisen opp eller ned i etasjene – jeg er usikker på om jeg sier rett nå – nå det avanserte og nyfødtintensiv hvis det skulle være behovet. Det gir en god fleksibilitet til fødekvinnene i Bergen.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det gjør jeg gjerne, men jeg fødte selv på akkurat et slikt sted i Oslo som heter ABC-klinikken, der det var rett bort en gang for å komme til nettopp det spesialiserte området. Det er nettopp det som er mye av kritikken, som også Helsedirektoratets rapport for så vidt belyser, av innsatsstyrt finansiering i føde og barsel. De jordmorstyrte avdelingene bruker mye mindre avansert inngripen, og de har et resultat der man får mindre komplikasjoner – til glede for alle. Problemet med foretaksmodellen er at ikke finansieringssystemet, men heller ikke helseministeren kan ta direkte kontroll over denne utviklingen, slik som jeg ser det. Jeg er for så vidt glad for at helseministeren har sagt at hun vil riste i foretaksmodellen på fredag, når hun legger fram sin plan.

Spørsmålet blir da: Hvor mye risting kan vi forvente, og blir det en ny kurs i helsepolitikken?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det blir litt risting på fredag.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Men det blir ingen føding!

Presidenten []: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Den sikkerhetspolitiske utviklingen i Ukraina og i nærområdene våre er ytterligere forverret etter to års brutal krig fra Russland. Nå har også – dessverre – russiske styrker framgang på bakken. Mye av det skyldes at man på ukrainsk side har mangel på ammunisjon. Særlig artilleriammunisjon er det prekært behov for. Ukrainske styrker rasjonerer nå med artilleriammunisjonen, mens russiske myndigheter fortsetter å produsere ammunisjon.

Utenriks- og forsvarskomiteen var nettopp på reise til Ukraina, og dialogen med våre motparter handlet selvfølgelig om å utløse støttepakkene fra både EU og USA. EU har sagt ja til sin, vi vet vi ikke om og når USA vil stemme gjennom sin pakke i Kongressen. Så er også manglende produksjonskapasitet på ammunisjon og forsinkelser i leveranser av militært materiell et stort problem for Ukraina.

For at Ukraina skal kunne forsvare seg mot de intensiverte russiske angrepene som vi ser nå, viste Tsjekkias president, Petr Pavel, nylig til et initiativ fra Tsjekkia for å kunne kjøpe inntil 800 000 artillerigranater fra land utenfor Europa. I møtet som har vært i Paris de siste dagene, har nå til sammen 15 land forpliktet seg til denne planen. Nederland har varslet at de vil bruke 100 mill. euro, Danmark har varslet at de vil kjøpe 15 000 artillerigranater, osv.

Mitt poeng er at det haster med å kunne gi Ukraina mer ammunisjon. Dette er et initiativ som, ut fra det som sies, må kunne leveres relativt raskt, raskere enn produksjonskapasiteten i Europa kan fylle opp gjennom ordinær produksjon. Hasteaspektet er også sterkt understreket fra Ukrainas side. Jeg har litt vanskelig for å se hvorfor Norge ikke kan signalisere at de også ønsker å støtte dette initiativet.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Nå mener jeg at jeg for så vidt svarte på det spørsmålet tidligere i spørretimen, men for å gjenta det: Norge stiller opp tungt og bredt for Ukraina med militær støtte, som vi har forankret i Nansen-programmet, som har enstemmig tilslutning her i Stortinget. Støtten skjer langs ulike spor, ved at vi tar fra egne beholdninger, hvilket vi har gjort når det gjelder artilleriammunisjon, ved at vi kjøper direkte fra industrien, hvilket vi også har gjort og gjør når det gjelder artilleriammunisjon, og også ved at vi kjøper fra andre lands beholdninger. Det har vi også gjort tidligere når det gjelder artilleriammunisjon. Derfor er det et fortløpende arbeid med å jobbe fram nye donasjoner og støttetiltak til Ukraina. Det konsulterer vi også Stortinget om.

Som jeg sa: Det er aktuelt for Norge å vurdere det tsjekkiske initiativet, og vi har nær dialog med våre allierte og med Tsjekkia om akkurat det.

Jeg må bare si at det er en rekke presserende, for ikke å si akutte, behov i Ukraina. Det er ikke bare artilleriammunisjon, det er f.eks. luftvern, som bestandig står aller øverst på listen over behov som Ukraina har. Norge har gjentatte ganger bidratt med støtte knyttet til det, også langs de ulike sporene som jeg nå nevnte. Så det er mange behov i Ukraina. Det er slik at stadig mer av støtten vi nå gir til Ukraina, kanaliseres gjennom de ulike koalisjonene som utvikler seg, kapabilitetskoalisjoner til støtte for Ukraina. Norge er bl.a. medleder i den maritime kapabilitetskoalisjonen. Det betyr ikke at vi ikke samtidig også vrir ressurser mot akutte, konkrete enkeltbehov, som artilleriammunisjon er et eksempel på.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Når statsråden nevner ulike koalisjoner, er det jo nettopp nå på vei en ny koalisjon som skal bidra til å gi Ukraina artilleriammunisjon, som de sårt trenger.

Ja, det er mange akutte problemstillinger, og Stortinget er selvfølgelig godt kjent med disse. Stortinget er selvfølgelig også klar til å bli konsultert om dette når som helst, når regjeringa har tatt en beslutning, for dette haster. En av grunnene til at dette haster, er at Europa ikke har nok produksjonskapasitet. Det betyr også at når Norge har vært sene med å øke produksjonskapasiteten, og det ikke har gått fort nok i Europa, er det et poeng i denne sammenhengen at når EU i dag varsler at de innen utgangen av 2025 kan øke produksjonskapasiteten opp til to millioner artillerigranater per år, er det altså her en mulighet til å utløse 800 000 artillerigranater nå. Og det trengs for at Ukraina skal håndtere frihetskampen sin.

Det er ingen som forventer at vi skal gå i detalj om når og hvor og hvordan dette eventuelt skal leveres, men et tydelig signal fra Norge nå om at vi stiller oss sammen med de 15 landene som til nå har sagt ja, ville være veldig kjærkomment.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det viktigste, hvis vi holder oss til artilleriammunisjon, er at det via ulike kanaler kommer mer artilleriammunisjon til Ukraina. Og det pågår med norsk støtte donasjoner av artilleriammunisjon til Ukraina – ikke nødvendigvis fra det tsjekkiske initiativet. Det viktigste er at vi bidrar med ressurser for å støtte Ukraina med artilleriammunisjon, og det pågår jo nå.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Den brutale krigen i Ukraina påvirker selvfølgelig også våre nærområder sterkt, og det er en forverring i utviklingen. Det har også Etterretningstjenesten i sin årlige ugraderte rapport gitt et klart signal om.

Akkurat nå opplever Finnmark det aller høyeste nivået av russisk GPS-jamming, kanskje det høyeste nivået noensinne. Det har siden nyttår vært hele 44 dager der GPS-jamming har funnet sted, og som både forsvarsministeren og jeg godt vet, utgjør dette en betydelig trussel mot både sivil og militær aktivitet i Norge. For noen dager siden skjerpet det russiske regimet retorikken mot Norge da visestatsminister Trutnev hevdet at russiske rettigheter på Svalbard er truet, og at dette bør anses på samme måte som Russlands kamp for suverenitet i Ukraina.

Dette er en ganske alvorlig tilstramming, og mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke vurderinger gjør regjeringa av denne situasjonen, som er forverret bare i løpet av de siste ukene, og vurderes det andre og nye tiltak for å håndtere denne situasjonen?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Siden 2017 har det vært registrert flere tilfeller av forstyrrelser på GPS-signaler i luftrommet over Finnmark, og de har skapt utfordringer for sivil luftfart. Så var det en nedgang en periode, men etter invasjonen i 2022 har vi sett en markant økning i omfang og frekvens. Fra norsk side er GPS-forstyrrelser tidligere blitt tatt opp med russiske myndigheter, og vi har gjort det klart at slike hendelser innebærer en risiko for norsk luftfartssikkerhet. Oppfølgingen av dette håndteres av Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet, og det er etablert gode varslingsrutiner mellom Forsvaret og sivile luftfartsmyndigheter. Men vi ser alvorlig på utviklingen, og det er til løpende vurdering hvordan vi følger opp denne situasjonen. Det er ingen tvil om at vi utsettes for ulike påvirkningsaktiviteter, og det er sammensatte trusler. Det viser jo EOS-tjenestenes åpne trusselvurdering, og dette er noe vi selvfølgelig jobber kontinuerlig med å følge opp.

Hårek Elvenes (H) []: I mars gjennomføres NATO-øvelsen Nordic Response. Mye av øvelsen foregår på norsk territorium, og øvelsen blir den første større øvelsen der et samlet Norden innenfor rammen av NATO øver forsvar av våre NATO-områder. Dette er en svært viktig øvelse for både norsk og nordisk sikkerhet. Videre mistenker svensk politi at to nylige avsporinger på Ofotbanen mellom Kiruna og Narvik skyldes sabotasje. Det svenske sikkerhetspolitiet er koblet inn. Timingen er påfallende sett i lys av at dette skjer i forkant av den store NATO-øvelsen og av Sveriges snarlige inntreden i NATO. Sett i lys av denne utviklingen: Har regjeringen iverksatt tiltak for at øvelsen Nordic Response kan gjennomføres som planlagt, og vurderer regjeringen ytterligere tiltak i lys av den siste tids hendelser?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det er et omfattende arbeid som ligger til grunn for å kunne gjennomføre en så stor øvelse som Nordic Response, og det er, som representanten sier, utrolig viktig. Med hele Norden i NATO som bakteppe tok vi initiativ til å utvikle Cold Response til et mer nordisk format. Det skjer dessuten i rammen av den store NATO-øvelsen Steadfast Defender og i tilknytning til øvelsen Joint Warrior, som handler om havområdene utenfor Norge. Det er en veldig viktig øvelse for å vise omverdenen alliansesolidaritet og NATOs evne og vilje til å forsvare Norge og Nordkalotten. Vi skal også øve på hvordan vi forsterker videre inn mot Sverige og Finland. Det er også betydelige sikkerhetsvurderinger knyttet til slike øvelser. Jeg kan ikke her gå i detalj på det. Forsvaret tar sine forholdsregler, og så gjør politiet og Politiets sikkerhetstjeneste vurderinger av innenlands sikkerhet.

Presidenten []: Vi går til neste hovedspørsmål.

Morten Stordalen (FrP) []: Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.

Etter åpningen av Follobanen i desember 2022 har dette prosjektet vært gjenstand for mange diskusjoner og spørsmål i etterkant, ikke bare om hvordan det kunne skje, men like viktig er håndteringen i etterkant, der det ble stilt spørsmål om sikkerheten ble skjøvet til side til fordel for den offisielle åpningsdatoen. Samferdselsministeren har bedyret at han skulle til bunns i saken og nedsette både interne og eksterne granskinger i etterkant. I tillegg bedyret ministeren at det nå er trygt i denne tunnelen. Siste rapport ble levert 26. juni 2023, men for under 14 dager siden ble det kjent at det var store mangler under et branntilsyn i Blixtunnelen senest nå i vinter. Hva har samferdselsministeren konkret gjort for at kunder på Follobanen skal kunne ha tillit til at det er trygt etter disse granskingene og møtene med Bane NOR?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har full forståelse for at passasjerene blir både frustrert og skuffet. Det er selvfølgelig også sånn at det er mange som har fått glede av flere avganger og raskere reiser mellom Østfold-byene og Oslo ved at Follobanen har åpnet.

Nå skal det i gang en prosess med å bytte ut materiell på Follobanen. Det skal byttes ut elektriske, strømførende ledninger til tog. I den prosessen vil man sørge for å skåne pendlerne i størst mulig grad ved at man bruker Follobanen i rushtidsretningen, sånn at de som er dagpendlere, skal få minst mulig belastning med det. Når det gjelder det som har kommet fram i forbindelse med brannvesenets tilsyn, forsikrer Bane NOR om at det er helt trygt å kjøre gjennom Blixtunnelen. Jeg har tillit til at foretaket finner gode løsninger for å lukke de avvikene som har kommet på dette området, så raskt som overhodet mulig.

Morten Stordalen (FrP) []: Man kan jo undre seg over hvordan det kunne skje, etter alle hendelser som har vært. Brann- og redningsetaten avdekket flere mangler som etter mitt skjønn er ganske alvorlige. Bane NOR får her kritikk for mangel på rutiner både for å forebygge brann, installasjoner, og for å begrense konsekvensene av brann. Det er manglende rutiner for bruk av høyttalersystem for veiledning ved evakuering, manglende brannslukningsapparater og rømningsveier, telefonen som skal gi hjelp ved nød, hadde ingen dekning, branndører var svært tunge å åpne, tunnelen er ikke tilrettelagt for nødetater, og det mangler informasjon om evakueringsstrategi – rett og slett utrygt dersom uhellet skulle være ute. Synes ministeren dette er tillitvekkende, eller har han vært for uklar i sine møter med Bane NOR?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Representanten kjenner godt til forhistorien når det gjeller Follobanen og Blixtunnelen. Det er en lang historie, med prosjekter som har pågått over lang tid – over et tiår og mer til. Ulike regjeringer har hatt ansvaret i denne perioden. Det er selvfølgelig sånn at i de gjennomgangene vi har gjort – eksterne gjennomganger fra vår side, fra Bane NORs side interne gjennomganger – har det vært gjort funn om ting som må forbedres i Bane NOR. Det handler om evnen til å håndtere risiko i store prosjekter. Det handler også om hvordan man innretter seg i forbindelse med innkjøp, og hvordan man prosjekterer disse store gigaprosjektene. Her har det vært mye lærdom, og den lærdommen er jeg opptatt av at vi skal omsette i konkret forbedringsarbeid. Derfor har vi bedt Bane NOR om å komme tilbake til oss i departementet med hvordan man skal forbedre seg med utgangspunkt i de funnene som er gjort. Det jobber departementet nå med.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trond Helleland (H) []: Samferdselsministeren får dette spørsmålet også.

I det forrige spørsmålet hadde ikke alt gått på skinner, men det som har gått på skinner hele tiden, er Flytoget. Flytoget har vært en ubetinget suksess. Jonas Gahr Støre har omtalt Flytoget som «arvesølvet», mens statsråd Nygård og den samme Støre nå vil gjøre arvesølvet om til kråkesølv – eller legge ned Flytoget, rett og slett.

I forgårs var det et interessant leserinnlegg i Aftenposten. Det er ikke alltid leserinnlegg er det som skal være en del av spørretimen, men tidligere jernbanedirektør Kirsti Slotsvik sier at beslutningen om å legge ned Flytoget må være et arbeidsuhell. I hennes tid som direktør i Jernbanedirektoratet var det uaktuelt å legge ned Flytoget, og hun mener at det er en dårlig idé. Hun representerer nå næringslivet i Ålesund og på Sunnmøre, og hun viser til at sunnmøringer og andre ikke nødvendigvis har Ruter-appen og er vant til å bruke det ordinære togtilbudet. Hun peker også på en rekke andre faktorer som viser at Flytoget som en suksess bør videreføres.

Hvorfor har ikke statsråden sett på mindre dramatiske grep enn å legge ned hele Flytoget?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er sikker på at også sunnmøringene er i stand til å finne veien inn i togsettene, enten det heter Vy eller Flytoget.

Det som er helt avgjørende når det gjelder tilbudet til befolkningen i Oslo-området, også de som skal til flyplassen, er at vi sørger for å ta ut den kapasiteten som er i jernbanesystemet. Som representanten er kjent med, er det utfordringer med kapasiteten i Oslotunnelen – eller rikstunnelen om vi vil bruke det begrepet – som gjør at vi er nødt til å bruke den kapasiteten til beste for alle togkundene i regionen her.

Dersom dette ender med en ny struktur for togselskapene, vil det ikke være sånn at det skal svekke tilbudet for dem som skal til og fra Oslo lufthavn. Tvert imot ligger det i de avtalene vi har inngått, opsjoner som gjør at det er mulig å gjøre tilbudet til Oslo lufthavn bredere, slik at også Vestfold- og Østfold-siden får direkte forbindelser. Det er altså flere mennesker som får bedre togtilbud og bedre tilbud, både som pendlere i hverdagen her i Oslo-regionen og som reisende til Oslo lufthavn, hvis vi får gjennomført disse grepene.

Trond Helleland (H) []: Flytoget har vært svært innovative. Nå kan man bl.a. gå på og få printet ut bagasjelappen; det kan man ikke på et vanlig Vy-tog. Det er 4–5 millioner Gardemoen-passasjerer som faktisk velger Vys regiontog, og det er kanskje fordi Flytoget koster 280 kr fra Asker til OSL, mens det koster 151 kr med Vy. Grunnen til det er at skattebetalerne i Oslo og Akershus subsidierer vanlige togpassasjerer fordi det er en del av kollektivtilbudet.

Har statsråden vurdert å bruke pris når det gjelder Flytoget, for å fylle opp flytogene og dermed frigjøre passasjerkapasitet for pendlere fra Drammen osv.? I tillegg har jeg et annet, siste spørsmål: Det er ikke sånn at Oslotunnelen er noen hindring fra Oslo S til Gardermoen, og det er jo hovedstrekningen til Flytoget. Hvorfor argumenteres det da hele tiden med at Oslotunnelen er hovedproblemet når sunnmøringene skal fra OSL til Oslo S?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg tror sunnmøringene skal klare å finne veien fra Gardermoen til Oslo S og sikkert også til andre steder i Oslo by. Sunnmøringene er jo kjent for å være ganske flinke til å få til ting, og jeg tror de også kan reise kollektivt.

Når det er sagt, handler dette om at vi skal ha et godt togtilbud til Gardermoen, og vi skal ha et godt togtilbud til pendlerne i osloregionen. Den beslutningen som er tatt, er at vi skal integrere kapasiteten som Flytoget sitter på i dag, i Østlandets togpakker, slik at vi får utløst den kapasiteten til beste for alle togpendlerne i regionen. Det som ikke er besluttet, er hvordan vi organiserer togselskapene. Det pågår det en prosess rundt, og det som er kjent, er at vi vil se på om det er klokt å slå sammen disse to selskapene. Det har ikke regjeringen konkludert på, men vi vil selvfølgelig melde det til Stortinget når vi konkluderer.

Erlend Larsen (H) []: I Vestfold ble det stor glede da Flytoget kom på besøk til Tønsberg sist mandag. Flytoget ser på muligheten for å levere et tilbud til vestfoldbyene fra Tønsberg og nordover når dobbeltsporet er på plass fra neste år. Vestfoldingene gleder seg ikke bare over en mulig oppgradering av tilbudet til Gardermoen, men også over at Flytoget kan ta bort noe av trykket på pendlertogene. Det er krevende å være pendler med Vy mellom Vestfold og Oslo i dag. Fulle tog gjør at mange pendlere får ståplasser inntil halvannen time før og etter arbeidstid. Flere avganger, bl.a. med Flytoget, vil gjøre at flere velger tog framfor bil, noe vi alle ønsker. Mens Flytoget er offensive, er Vy og Bane NOR mer tilbakeholdne. Vy har sagt at åpning av dobbeltsporet gjør det mulig med flere avganger.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Er ikke statsråden enig i at initiativet fra Flytoget er en god mulighet til å bedre kapasiteten for pendlerne?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi deler ønsket om å få et best mulig togtilbud til pendlerne. Jeg er ikke så opptatt av hvilket selskap som gjennomfører det, men det skal sies at det i avtalene vi har inngått for Østlandet 1 og Østlandet 2, ligger opsjoner på å utvide tilbudet til vestfoldbyene og fra vestfoldbyene til Gardermoen, og det samme gjelder østfoldbyene.

Det er ikke slik at det ene selskapet kan tilby noe det andre ikke kan. Jeg er ganske trygg på at vi skal få til et godt tilbud uavhengig av om det er Flytoget eller Vy-toget som leverer det.

Presidenten []: Den muntlige spørretimen er omme.