Presidenten [14:24:26 ]: Etter ønske
frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Stein Erik Lauvås (A) [14:25:02 ] : Jeg får prøve å steppe
inn for ordføreren i saken. Denne saken handler veldig kort om at
det er et forslag om å stenge ned oljefeltene Brage, Statfjord,
Ula og Draugen så snart som mulig eller senest innen 2027. En samlet
komité viser til at alle sektorer i Norge skal kutte utslipp for
å nå klimamålene, og vi viser også til Parisavtalen og de forpliktelsene
Norge har der. En samlet komité viser også til brev fra statsråden,
hvor man viser til at hovedvirkemidlene for å få ned utslipp av
klimagasser fra petroleumssektoren er kvoteplikt og CO2 -avgift.
Komiteens tilrådning er slik at dette forslaget ikke vedtas.
Jeg har lyst til å si at Arbeiderpartiet og
Senterpartiet, altså regjeringen, er opptatt av å legge til rette
for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv.
Da trenger vi å ha en stabil og forutsigbar petroleumspolitikk –
stikk motsatt av dette forslaget. Vi ønsker å utvikle, ikke avvikle,
olje- og gassnæringen. Vi ønsker å bidra til at det skal være fortsatt
verdiskaping på norsk sokkel, sysselsetting, statlige inntekter
og ikke minst at Norge fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør
av olje og gass til Europa, noe som Europa er helt avhengig av.
Det har de siste par årene gitt oss et veldig tydelig bilde av,
og det hadde sett mørkt ut i mange land i Europa hvis ikke Norge
hadde hatt denne olje og gassproduksjonen.
Derfor er jeg veldig fornøyd med at det er
et veldig tydelig flertall som står bak tilrådingen om at forslagene ikke
vedtas.
Nikolai Astrup (H) [14:27:23 ] : Petroleumsnæringen i Norge
er underlagt strenge klimakrav, som gir sterke insentiver til å
kutte utslipp. Den er omfattet av en særnorsk CO2 -avgift,
men kanskje enda viktigere: Petroleumsnæringen i Norge er en del
av EUs kvotesystem. I EUs kvotesystem skal utslippene, eller antall kvoter,
reduseres med 62 pst. i 2030 sammenlignet med 2005 og ned til null
i 2040. Det gir en høy pris for å slippe ut, men det setter også
en klar begrensning for hvor mye som kan slippes ut når vi kommer
til 2040.
Det betyr at hvis sokkelen skal utvikles, må
det skje innenfor rammen av våre klimaforpliktelser. Hvis vår olje
og gass skal selges til EU, må forbrenningen av den oljen og gassen
også skje innenfor rammen av EUs klimapolitikk og EUs kvotesystem.
I mitt hode innebærer det at så lenge vi klarer å kutte utslippene
fra norsk sokkel, og så lenge Europa tar ansvar for sine utslipp
ved forbrenning av vår gass, er ikke problemet at det produseres
olje og gass, for det problemet er da løst. Samtidig kan vi fortsette
å være en viktig energileverandør til Europa, for Europa trenger
energiinnholdet på norsk sokkel og kommer til å trenge det i mange
tiår fremover.
På kort sikt handler det om så mye gass som
mulig, i sin reneste form. Vi så hva som skjedde da Russland invaderte
Ukraina. Europa ble kastet ut i en energikrise og støvsugde markedet
i verden for LNG. Det medførte at bl.a. en del asiatiske land begynte
å produsere mer kullkraft, fordi LNG-en de hadde belaget seg på,
gikk til Europa isteden.
Vi vet også at Europa kommer til å trenge veldig
mye fornybar energi fremover, og de kommer ikke til å klare å betjene
alle sine behov med fornybar energi. Ta f.eks. grønt hydrogen: Europa
har behov for 10 millioner tonn med hydrogen i 2030. Hvis det skal
være grønt, krever det alene en økt fornybar energiproduksjon på 500 TWh.
Det er ikke realistisk. Det som er realistisk, er at Norge kan levere
blått hydrogen basert på norsk naturgass i mange tiår fremover,
men da må vi fortsette å lete og utvikle gassfelt i Norge for at
det skal være realistisk.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [14:30:28 ] : Petroleumsnæringen er
en av Norges viktigste næringer, og det vil den forbli i mange år
framover. Den bidrar til høy sysselsetting, verdiskaping og utvikling
i hele landet. Minst like viktig er den for våre allierte i Europa,
som i dag er helt avhengige av den energien vi kan levere fra norsk sokkel.
Derfor er denne regjeringen klar på at norsk sokkel skal utvikles,
ikke avvikles. Samtidig skal samfunnet omstilles og fossile energikilder
fases ut på sikt. Det er stort sett alle i dette rommet enige om.
Senterpartiet er imidlertid ikke enig med forslagsstillerne i at norske
olje- og gassfelter skal legges ned når det fortsatt er behov for
den energien de produserer. Heller ikke våre handelspartnere på
kontinentet ønsker at vi skal ta ned olje- og gassproduksjonen.
De trenger mer, ikke mindre energi fra norsk sokkel.
Også norsk sokkel må omstille seg, og næringen
betaler i dag en stor kostnad for sine utslipp gjennom en gradvis
økende CO2 -avgift og kvotepris. Dette er virkemidlene
og rammene som skal gi en fornuftig omstilling og rasjonelle utslippskutt
i næringen, og som et bredt flertall i denne salen har stilt seg
bak. Dette ønsker Miljøpartiet De Grønne å rokke ved. De ønsker
nedleggelsen av fortsatt lønnsomme felter, felter som over lang
tid har – og i noen år framover fortsatt vil – produsere energi det
er behov for, og som det er lønnsomt å utvinne. Det mener Senterpartiet
er en dårlig idé.
Forslaget viser tydelig at forslagsstillerne
mener petroleumsnæringen skal forskjellsbehandles sammenlignet med
annen industri og annet næringsliv som også har betydelige utslipp.
Det kan virke som om Miljøpartiet De Grønne mener at utslippene
fra norsk sokkel er verre og har en større klimaeffekt enn tilsvarende
utslipp andre steder. Det har de ikke.
Vi ønsker fortsatt en god utvikling av norsk
sokkel så lenge det er behov for energien som ligger der. En tidlig
avvikling av feltene som her foreslås, er ikke bare enormt dyr symbolpolitikk,
det vil svekke energisikkerheten til våre allierte i en urolig tid.
Det kommer Senterpartiet ikke til å bidra til, og vi vil stemme
imot samtlige forslag.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [14:33:05 ] : Verden har
funnet langt mer fossil energi enn vi kan brenne dersom vi skal
unngå de verste konsekvensene av klimakrisen. Da bør vi slutte å
lete etter mer olje og gass, men det holder ikke bare å slutte å
lete etter mer – vi kan heller ikke utvinne alt av olje og gass
som er i de åpnede feltene på norsk sokkel, om vi skal nå våre klimamål.
Det må bli slutt på praksisen der oljeselskapene
automatisk får tillatelse til å forlenge sin produksjon. Etter hvert
som feltene tømmes, blir CO2 -utslippene per produsert
enhet olje og gass stadig høyere. Derfor må alle søknader om forlengelse
vurderes i lys av våre nasjonale og internasjonale klimamål. De
feltene vi her diskuterer, er alle felt som vil ha høye utslipp
per produsert enhet olje og gass.
Vi er klar over at regjeringen vil elektrifisere
produksjonen ved enkelte av disse feltene. Problemet er at de vil
elektrifisere dem med landstrøm. Det vil føre til økte strømpriser
for folk og store utfordringer for industrien på fastlandet. Derfor
vil SV at en elektrifisering av sokkelen skjer ved bruk av havvind,
og at det er oljeselskapene selv som skal betale for dette.
Oppbyggingen av den norske oljesektoren har
vært vellykket på mange måter, samtidig som den har gitt oss store
miljøproblemer, men måten vi sikret nasjonalt eierskap og samarbeid
med fagbevegelsen på, og sikret at inntektene kom fellesskapet til
gode, er ting vi skal være stolt over. Samtidig må vi nå innse at
oljealderen begynner å nærme seg pensjonsalderen. Derfor vil vi,
i likhet med klimaomstillingsutvalget, be regjeringen starte arbeidet
med en plan for hvordan vi på en rettferdig og skikkelig måte kan
avvikle norsk olje- og gassproduksjon. En slik plan er viktig for
å sikre arbeidsplasser og rettferdighet.
Jeg tar med dette opp forslaget SV er med på.
Presidenten [14:35:19 ]: Då har representanten
Hilde Marie Gaebpie Danielsen teke opp det forslaget ho refererte
til.
Sofie Marhaug (R) [14:35:30 ] : Rødt støtter ikke forslaget
fra forslagsstillerne om å stenge ned disse feltene i dag. Vi fremmer
i stedet et eget forslag om å skjerpe kravene til utslippsreduksjoner.
Det kan gjøres på flere måter, f.eks. gjennom effektivisering, redusert
aktivitet hvis det ikke er mulig å kutte utslipp, eller gjennom
karbonfangst og -lagring.
Det er et problem med disse diskusjonene. Forslagsstillerne
har rett i at vi er nødt til å kutte utslipp, og at vi ikke kan
lene oss på norsk olje og gass i all framtid, men vi mangler jo
en helhetlig plan for å få til den omstillingen. I stedet lever
regjeringen, og for så vidt også Høyre og Fremskrittspartiet, videre
i den forestillingen at vi bare kan fortsette nesten akkurat som
før eller med massiv elektrifisering med kraft fra land. Det siste
går på bekostning av andre næringer – næringer vi skal leve av i framtiden
når oljen tar slutt, enten man liker det eller ikke.
Vi har ikke uendelig med ressurser på jordkloden. Vi
er nødt til å prioritere. Vi er nødt til å prioritere kraften, også
her i Norge, og da mener vi i Rødt at vi er nødt til å sette i gang
med en mer omfattende omstillingsplan. Det klimautvalget peker på,
og som Rødt har fremmet forslag om tidligere, er at vi ikke kan
bygge ut mye ny infrastruktur uten at det går på bekostning av annen industri,
at vi er nødt til å ha en pause i leting etter ny olje og gass for
å starte en mer planmessig omstilling. Det betyr ikke å stenge felter
på dagen. Det betyr at vi er nødt til å begynne planleggingen, utfasingen
og nedtrappingen på en måte som ikke rammer industriarbeidsplasser
knallhardt.
Vi mener at det regjeringen burde ta med seg
fra denne debatten i dag, er hvordan man skal sette i gang en litt
mer planmessig omstilling, slik at det ikke blir det jeg og Rødt
frykter, dvs. en mer markedsstyrt krasjlanding av norsk olje- og
gassindustri.
Presidenten [14:37:56 ]: Ønskjer representanten
å ta opp forslaget frå Raudt?
Sofie Marhaug (R) [14:37:59 ] : Ja, det var poenget med å ta
ordet.
Presidenten [14:38:02 ]: Representanten
Sofie Marhaug har teke opp det forslaget ho viste til.
Ola Elvestuen (V) [14:38:20 ] : Selv om Venstre i denne saken
ikke går inn for forslagene, men står bak innstillingen, vil jeg
likevel si at det er en veldig alvorlig problemstilling som tas
opp i forslaget. Vi vet at verden har funnet mer enn dobbelt så
mye olje og gass som vi kan hente opp. Det er helt riktig, som forslagsstillerne legger
til grunn i sitt forslag, at vi også må gjennomgå hvordan vi skal
forberede oss på at de ressursene vi har, ikke kan hentes opp som
planlagt.
Fra Venstres side er vi helt enig med klimautvalget for
2050 om at vi trenger å ha en egen strategi som forbereder Norge
på avslutningen av petroleumsalderen – vi kan kalle det det – som
vi har i dag, og at vi trenger å stoppe ny leting. Vi må forberede
oss på at produksjonen blir mindre, og på en situasjon der verden
skal slutte å bruke fossile energikilder og fossilt drivstoff. Det
er et viktig spørsmål selv om vi ikke nå går inn på forslag om hvilke
enkelte felt som bør stenges ned, og at det skal gjøres innen 2027.
Når det gjelder forslagene som handler om kraft
fra land til petroleumssektoren, holder Venstre for det første fast
på den enigheten fra tidligere om at petroleumssektoren skal kutte
50 pst. av sine utslipp innen 2030. Det var vi med på å forhandle
fram i 2020, og vi mener fortsatt det er riktig å holde på den målsettingen.
Vi ser også på kraft fra land som et virkemiddel for å nå det målet,
men som Venstre har vært tydelig på tidligere, kan ikke det være
den eneste løsningen. Bruk av flytende havvind og de kreftene og
den makten som er i petroleumssektoren for å dra opp flere prosjekter
for flytende havvind, mener jeg også er viktig for å få ned utslippene.
Som jeg har påpekt tidligere, må vi også se
på muligheten for gasskraftverk med karbonfangst og -lagring. Vi hadde
et eget forslag om det på Melkøya. Vi mener fortsatt at det er det
vi bør jobbe for, at det etableres på Melkøya et eget gasskraftverk
med karbonfangst og -lagring. Det er mulig å få på plass et flytende
gasskraftverk innen 2030. Det vil også gjøre det mye lettere og
enklere for den utviklingen som er i nord. Vi har tidligere foreslått at
også andre steder, som utenfor Vestlandet, trenger man å ha det
som en av løsningene for å få ned utslippene, sammen med energiøkonomisering,
kraft fra land og vindkraft.
Une Bastholm (MDG) [14:41:37 ] : Takk for grundige omtaler
av forslaget vårt.
Da Miljøpartiet De Grønne for ti år siden fremmet sitt
første representantforslag på Stortinget om å stanse utvidelsen
av oljetillatelser, ble det humret godt. Nå er derimot de fleste
partiene på Stortinget enig i at fossile brensler er hovedårsaken
til klimakrisen. Et regjeringsnedsatt utvalg, 2050-utvalget, har
anbefalt tydelig å legge en strategi for sluttfasen av petroleumssektoren,
og at det ikke gis nye tillatelser og lisenser til leting, utvinning og
utvidelse av olje- og gassfelt inntil en sånn sluttstrategi er på
plass. Europa har satt seg et mål om 90 pst. utslippskutt i 2040,
som vil føre til at bruken av olje, kull og gass vil være 80 pst.
lavere enn i dag.
Så vil jeg understreke at 83 pst. av produksjonen
fra de fire feltene vi diskuterer i denne debatten, Brage, Statfjord,
Ula og Draugen, er olje – altså 83 pst. av de feltene er olje, mens
kun 17 pst. er gass. Ser en bare på feltet Ula, er hele 97 pst.
olje. Utslippsintensiteten fra disse feltene er skitnere enn verdensgjennomsnittet
og øker klimagassutslippene i verden mer enn olje produsert i Saudi-Arabia,
Indonesia, Brasil eller Angola. Jeg håper det er noe som får salen
til å reflektere lite grann.
Dette er dermed felt med liten betydning for
norsk økonomi og Europas energisikkerhet, men som ved å avvikles
planmessig og trygt kan bidra sterkt til å redusere klimautslipp
i Norge og i verden. Å avvikle disse feltene er det motsatte av
symbolpolitikk, og det er kanskje også problemet. Noe av det tror
jeg handler mer om lojalitet til oljenæringen og at det er en ubehagelig
sannhet å ta inn over seg, enn egentlig at det ikke vil ha noe effekt.
Jeg synes det er utrolig hvor fastlåst oljedebatten
er. Det er overhodet ingen vilje til å se på noen endringer i oljepolitikken
fra flertallet av partiene på Stortinget, selv etter Dubai-enigheten
som forplikter til utfasing av fossil energi, og selv om de feltene
vi snakker om her, er Norges mest forurensende felt og samtidig
de minst lønnsomme. De bidrar ekstra mye til Norges utslipp og er
ekstra vanskelige å forsvare.
Jeg mener en konsekvens av hvordan flertallet
av partiene argumenterer for olje- og gassutvinning, nemlig at poenget
med utvinning er å fremme klimaomstilling og energisikkerhet i Europa,
er at en begynner å ha en mer nyansert politikk for ulike felt på
sokkelen, hvor en starter med å fase ut produksjonen der det er
høyest utslipp, og særlig felt som primært er olje.
Flertallet av partiene later her som om etterspørselen
etter olje og gass er helt uavhengig av tilbudet fra Norge, og at
det er et slags en-til-en-forhold mellom det vi lar være å utvinne
i Norge, og økt utvinning i andre land. Sånn er det så klart ikke.
Flere rapporter har pekt på det, og de viser det motsatte, fordi
energi er nettopp sikkerhetspolitikk, og det er grunnleggende politisk.
Jeg tar opp forslagene fra Miljøpartiet De
Grønne.
Presidenten [14:44:46 ]: Representanten
Une Bastholm har teke opp forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne.
Statsråd Terje Aasland [14:45:01 ] : Regjeringen vil utvikle
aktiviteten på norsk sokkel, i den forstand at vi vil legge til
rette for fortsatt aktivitet og prøve å dempe noe av det bratte
fallet som naturlig ligger framfor oss. Vi mener det er med på å
opprettholde gode og trygge arbeidsplasser, og det da i tilknytning
til vår mest inntektsbringende næring.
Det er ingen tvil om at det er et sterkt klimarammeverk
rundt olje- og gassindustrien, slik det for så vidt er for industrien
på land. Det er helt identiske vilkår i utgangspunktet, og det er
CO2 -avgiften og kvotesystemet som er de utløsende faktorene.
Nettopp det å kunne klare å innfri de klimaforpliktelsene og levere
resultater på det er også grunnlaget for olje- og gassindustriens
framtid på norsk sokkel. Det er det som må være rammene, og det
har et veldig bredt flertall i Stortinget gitt sin tilslutning til.
Vi ser at utslippskostnadene øker. De vil øke
mer i tiden framover, og vi har også i Stortinget, bredt, sagt at CO2 -avgiften
og kvoteprisen skal opp på 2 000 kr i løpet av 2030. Det er slik
sett viktig at industrien kutter utslipp til sin produksjon, enten
ved å gjennomføre tiltak for å redusere utslippene, som energieffektivisering,
eller ved kraft fra land eller ved å stenge ned innretningene og produksjonen
når det ikke lenger er lønnsomt å produsere.
Selskapene vurderer kontinuerlig om videre
drift av et felt er lønnsomt eller ikke. Det er mange forhold som påvirker
lønnsomheten, bl.a. oljepris og driftskostnader, herunder utslippskostnader,
og det er rettighetshaverne på det enkelte felt som har best kunnskap
om virksomheten, og som derfor er best i stand til å ta beslutninger
om videre drift eller ikke. Rammeverket er uansett satt av de politiske
beslutningsinstansene som faktisk skal gjøre det.
Jeg mener at driften av de fire feltene som
omfattes av representantforslaget, illustrerer dette på en god måte.
For eksempel legges kraftforsyningen på Draugen-feltet om til drift
med kraft fra land, noe som kutter utslippene med 200 000 tonn CO2 per
år. På Statfjord-feltet planlegges installasjonen av en varmegjenvinningsenhet
som vil øke energieffektiviteten og kutte utslippene, mens Ula-feltet
nå ligger an til å bli nedstengt om noen år som følge av at videre
drift forventes å bli ulønnsom. Det er en sammenheng i dette.
Forvaltningen av petroleumssektoren bygger
på de samme prinsippene som forvaltningen av annen næringsvirksomhet
i Norge. Myndighetene regulerer sektoren og setter klare og forutsigbare
rammer for virksomheten, mens selskapene utfører aktiviteten. Petroleumsvirksomheten
er kapitalintensiv og langsiktig, og det er derfor viktig at rammene
for virksomhetene er helhetlige og klare. Derfor vil jeg fraråde
Stortinget å stemme for dette representantforslaget og de andre
forslagene som er fremmet i denne saken.
Presidenten [14:48:01 ]: Det vert replikkordskifte.
Une Bastholm (MDG) [14:48:11 ] : Jeg erkjenner at det er en
politisk uenighet om hvorvidt det er en riktig prioritering å elektrifisere
Draugen utenfor Trøndelagskysten, all den tid vi trenger mye kraft
i Norge til omstillingen og for å nå våre klimamål. I innlegget
mitt i stad gjorde jeg et poeng av at oljedebatten nå bærer veldig
preg av en forutsetning om at fortsatt olje- og gassutvinning med
det tempoet vi har nå, er viktig for Europa – mens Europa er i full
omstilling selv. Det hadde vært fint med en kommentar fra statsråden
om hvordan man skal styre olje- og gasspolitikken framover for å
være i takt med Europas etterspørsel og ikke styre mot en markedsstyrt
krasjlanding.
Et annet poeng er at en del av disse feltene
er de mest utslippstunge. Om Norge på en eller annen måte skulle
ha fulgt opp Dubai-enigheten, hadde det vært å begynne å se til
disse feltene. Dubai-enigheten, altså da man ble enige om å fase
ut fossil energi, var nettopp for å unngå en allmenningens tragedie
hvor alle land prøver å maksimere utvinningen så mye man kan, til
vi får en klimakrise som tvinger oss til å slutte.
Statsråd Terje Aasland [14:49:21 ] : Ja, Europa er i utvikling,
og det er jeg veldig glad for. Jeg har sagt at Europas utvikling,
også i omstillingsarbeidet, egentlig går for sent, ut fra det som
er målsettingene våre. Vi trenger å øke investeringene i fornybar
energi radikalt utover det som har vist seg å være resultatet i
det siste og de siste årene.
Vi er også i en omstillingsfase, og vi ser
veldig tydelig nå at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel vil
avta og ha en ganske sterkt fallende kurve. Vårt utgangspunkt når
vi snakker om å utvikle aktiviteten på norsk sokkel, er å bremse
noe av dette fallet. Vi mener det er riktig ut fra det perspektivet
vi ser i tiden framover, hvor en fremdeles vil trenge store mengder
olje og gass, og ikke minst gass i en kanskje utslippsfri form,
som blått hydrogen kan være. Så det er viktig, og jeg tror ikke
det er noen krasjlanding på det. Jeg synes den oppsummeringen jeg hadde
om hvordan de vurderer sånt som Draugen-feltet med … (Presidenten
klubber.)
Presidenten [14:50:24 ]: Tida er ute.
Une Bastholm (MDG) [14:50:27 ] : Det er her uenighetene begynner
å bli interessante, for i Stortinget er det nå uenigheter om hva
som er det mest ansvarlige, hva som er det mest redelige for arbeidstakerne
på gulvet, og for norsk økonomis sikkerhet hva som er den riktige
måten å omstille oss bort fra olje og gass på. At Høyre tenker at
det er fint at dette er markedsstyrt, og at en skal gjøre det gjennom
kvoter, er jo ikke spesielt overraskende, men jeg er overrasket
over at Arbeiderpartiet er så avvisende til å få til et samarbeid
med partene i arbeidslivet som kunne ha gjort at denne omstillingen
skjer mer styrt og gradvis, for jeg tror at det er toppene i oljeselskapene
som vinner mest på at dette blir markedsstyrt, ikke gutta på gulvet
som jobber rundt omkring på verftene, for å si det sånn. Derfor
er mitt spørsmål om ikke Dubai-enigheten gjør at Norge burde hatt
en mer planmessig og politisk styrt holdning til hvordan omstillingen
av olje- og gassektoren skal skje framover.
Statsråd Terje Aasland [14:51:28 ] : Jeg tror det er veldig
uklokt å gå inn og plukke enkeltproduksjoner på norsk sokkel og
stenge dette ned. Det gir stor uforutsigbarhet, ikke minst for arbeidstakere
– en rekke arbeidstakere, både ute på sokkelen og også i tilknytning
til de landbaserte tjenestene som er avhengig av aktiviteten på
norsk sokkel.
Jeg er uenig. Det foregår en omstilling i Norge.
Det foregår en veldig markant fokusering på det. Det gjelder havvindsatsingen
vår – hvor budrunden nå for øvrig pågår, takket være at vi fikk
med et solid flertall, også med Miljøpartiet De Grønne. Det gjelder
karbonfangst og -lagring, det gjelder grønt industriløft, det gjelder
satsing på mineralnæringer, osv. Det er en stor omstillingstakt
i norsk økonomi og i norsk industri knyttet til dette, men vi mener
altså at det er riktig å opprettholde og legge grunnlag for å videreutvikle
aktiviteten på norsk sokkel, i den forstand at vi skal bremse nedgangen
i produksjonskapasiteten. Vi mener Europa trenger det.
Une Bastholm (MDG) [14:52:32 ] : Den omstillingen som skjer,
går veldig sakte. Det er noe av problemet. Norge har i veldig mange
år hatt en egeninteresse i å investere veldig mye i fossil energi.
Jeg mener at et viktig poeng er at Norge er en såpass viktig energieksportør, særlig
på gass og særlig for Europa, at hvordan vi velger å gjøre den omstillingen
– hvilke signaler vi gir, hvilken framdrift og hvilken plan vi har
for det – har stor påvirkning også på Europas omstilling. Nå står
vi passivt og ser på Europa omstille sin energisektor, og vi lar
det være opp til næringsaktørene på sokkelen hvordan de velger å
forholde seg til det. Det synes jeg er litt merkelig, all den tid
det var et veldig stort nasjonalt politisk prosjekt da vi utviklet
olje- og gassektoren i sin tid.
Som sagt: At Høyre ønsker å gjøre dette markedsstyrt
og markedsbasert, er ikke spesielt overraskende, men det overrasker
meg at Arbeiderpartiet ikke ønsker å gjøre dette i en sterkere dialog
med partene i arbeidslivet, og utfordre dem på å komme med den best
tenkelige måten å omstille sokkelen på.
Statsråd Terje Aasland [14:53:38 ] : Det er en omstilling som
foregår på norsk sokkel nå, og det viktigste er å kutte klimagassutslipp.
For å gjøre det har vi etablert, gjennom politikken, et rammeverk
for hva olje- og gassindustrien må forholde seg til. Det er CO2 -avgift,
og det er kvotesystemet. Det er veldig gode virkemidler for å kutte
klimagassutslipp på norsk sokkel. Vi ser at selskapene reagerer
på det. Kraft fra land er én løsning. Andre tekniske løsninger,
som jeg refererte til her, med varmegjenvinning osv., er løsninger
for å kutte utslipp sånn at en reduserer kostnadene ved utslipp
og omstiller seg på den måten.
Jeg mener også at det er ganske full fart i
norsk økonomi på andre områder, og det kommer til å tilta i årene framover,
når en ser at en klarer å lykkes med kommersielle løsninger for
karbonfangst og -lagring, havvind, batterifabrikker osv.
Ola Elvestuen (V) [14:54:50 ] : For å understreke alvoret i
det vi diskuterer, kom nettopp nå Verdens meteorologiorganisasjon
med sine målinger for 2023, hvor det er rekord for havtemperaturer,
havnivåstigning, issmelting i Antarktis og tilbaketrekning av isbreer,
og de betegner det enda en gang som «kode rød». Det kommer dårlige
nyheter om global oppvarming nå – denne er jo virkelig alvorlig
– og det vil komme flere. Allerede neste år skal alle land forsterke
sine klimamål etter Parisavtalen. Jeg vil tro at EU legger seg på
90 pst. reduksjon innen 2040, og vi bør gjøre det samme. Dette skal forsterkes
ytterligere ved en ny runde i 2030. Da blir mitt spørsmål: Er statsråden
forberedt på at med de forsterkede målsettingene vil også en reduksjon
av olje- og gassproduksjonen i Norge gå raskere enn det man planlegger
for nå?
Statsråd Terje Aasland [14:55:53 ] : Hvis EU ender opp med
et utslippsmål om å kutte 90 pst. fram til 2040, er det klart at
det får innvirkninger på norsk økonomi. Jeg er enig i at situasjonen
er alvorlig. Jeg er enig i at vi har rammer rundt utslipp i dag
som gjør at de utslippene skal kuttes. Det er rammene for det. Jeg
mener det er gode rammer for det. Det viktigste tiltaket da for
å nå enda større utslippsreduksjoner er å stramme til de virkemidlene
som allerede er etablert, sånn at en i større grad intensiverer
den økonomiske aktiviteten knyttet til å kutte utslipp.
Votering, se torsdag 21. mars
Presidenten [14:56:32 ]: Replikkordskiftet
er dermed avslutta.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.
Det blir ein kort pause før votering.