Linda Hofstad Helleland (H) [10:07:37]: Investeringsbølgen som vi har sett, skyldes også investeringsbeslutninger tatt under den forrige regjeringen, som jeg sa. De tallene som statsråden nå refererer til, begynner å bli ganske gamle. Næringsinvesteringene på fastlandet har falt siden august i fjor, og SSBs prognoser forventer fall i investeringer både i år og neste år. Det er ikke et Norge i revers jeg snakker om, jeg videreformidler ærlige tilbakemeldinger fra næringslivet.

Det er ikke bare bedriftene som forteller om sterk bekymring, det samme gjør NHO, Virke og SMB Norge. Det er ikke øyeblikksbildet her og nå som er Høyres største bekymring, det er hvordan Norge fremover skal gjenreises som et næringsvennlig land for privat kapital. Jeg savner at næringsministeren bidrar til at vi på lang sikt kan gjenreise troen på Norge som et godt investeringsland. Vil næringsministeren nå forsikre oss om at han vil bidra til å løfte den offentlige samtalen om hvordan vi kan redusere usikkerhet og politisk risiko, slik at vi på lang sikt kan gjøre bedriftene våre i stand til å være med og ta ansvar og ta større risiko i årene som kommer?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:08:44]: Jeg har ikke på vegne av regjeringen forsøkt å ta æren for den fantastiske jobben som norske bedrifter gjør hver eneste dag, men jeg registrerer at representanten mener at det er Solberg-regjeringen som er roten til alt godt i denne verden – hadde det ikke vært for Solberg-regjeringen, hadde det ikke vært investeringer i norsk næringsliv. Det tror jeg kanskje er å påta seg et litt stort ansvar for den jobben som private vekstskapere og bedrifter over hele landet gjør.

Jeg er helt enig i at Norge skal være et forutsigbart og godt land å investere i, og jeg er veldig glad for at vi har en modell som er bygget på verdien av å skape og dele. Verdiene må skapes før de kan deles. Samfunn med små forskjeller, samfunn med høy grad av tillit, samfunn med universelle velferdsordninger og samfunn med sterke fellesskap der vi løfter sammen – ja, det er samfunn som bidrar til høyere verdiskaping, høyere produktivitet og høyere innovasjonsevne, og at flere tør å ta risiko, satse og tenke stort. Det er den norske suksessmodellen. Jeg er stolt av å tilhøre en regjering som er opptatt av å skape verdier, men også dele verdiene og bygge ut velferden videre, slik at bedriftene våre kan lykkes enda bedre og fortsatt sette nye investeringsrekorder.

Linda Hofstad Helleland (H) [10:09:49]: Jeg blir litt bekymret når ikke næringsministeren forstår den totale byrden som næringslivet nå opplever, og som har skjedd under Støre-regjeringen. Vi som politikere burde gjort det enklere å drive en bedrift, men nå hører vi at i NHOs siste undersøkelse opplever 0,3 pst. av bedriftene redusert byråkrati, og hele 63 pst. oppgir at de nå opplever økt byråkratibyrde. Regjeringen har lovet å redusere unødvendig byråkrati for 11 mrd. kr. Nå har de snart ett år igjen av denne regjeringsperioden, og de har – ifølge dem selv – så vidt redusert kostnader for 2 mrd. kr. Jeg skjønner at det er langt frem til de 28 mrd. kr som Solberg-regjeringen kuttet i byråkrati, men som innspill i forenklingsarbeidet: Vil statsråden se nærmere på Høyres forslag om å etablere et eget forenklingspanel etter dansk modell med omvendt bevisbyrde, der næringsdrivende kan foreslå kutt i unødvendig regelverk?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:10:50]: Vi er i full gang med en reform som nettopp skal forenkle for næringslivet. Vi er i rute med det ambisjonsnivået vi har på besparelser på 11 mrd. kr fram til 2025, vi digitaliserer, vi fjerner unødvendige skjemaer, vi fjerner unødvendige dobbeltrapporteringer, og norske bedrifter skal bruke tiden sin på å skape verdier, jobb og overskudd – ikke på å finne fram i offentlig byråkrati. Derfor gjennomfører vi en lang rekke reformer.

Så var det ikke slik da jeg ble næringsminister, at det lå en hel liste med forenklingstiltak klar fra Solberg-regjeringen. Vi har nå mottatt om lag 150 forenklingsforslag fra næringslivet. Det er fordi vi gjennomfører en næringspolitikk med dem som har skoene på, nemlig norske bedriftseiere, tillitsvalgte og fagforeningene – de som vet hvor skoen trykker. Representanten vet utmerket godt at det tar litt tid å kvalitetssikre og effektberegne de tiltakene, men vi er godt i rute. Dette blir et viktig grep for at næringslivet vårt skal oppleve økt konkurransekraft. Det er bare deler av den aktive næringspolitikken vi fører, som bidrar til å skape flere arbeidsplasser, øke eksporten, omstille norsk økonomi og kutte klimagassutslipp.

Linda Hofstad Helleland (H) [10:11:51]: Det er bra at man mottar innspill og er positiv til dem, men nå trengs det at det omsettes i politikk – at det ikke er bare ord, men at vi også ser konkret handling. Mange av dem som nå jobber som selvstendige konsulenter, er avgjørende i det grønne og digitale næringslivet – startuper, techbedrifter og gründere. De utgjør over 3 000 personer, men opplever nå nærmest å bli avskiltet av regjeringen som følge av innleieregelverket. Næringsministeren har tidligere sagt at det har vært en misforståelse knyttet til regelverket, men presiseringen fra regjeringen er at alle disse nå må lage oppdragsavtaler med sine kunder. De opplever nå å bli utestengt fra anbud på grunn av merarbeidet det medfører. Da hjelper det ikke mye med en gründermelding, når politikken til regjeringen fører til at det er vanskeligere og man nesten avskilter dem vi allerede har. Mener fortsatt statsråden at dette regelverket, med de konsekvensene det får for de over 3 000 selvstendige konsulentene, skal ligge fast?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:12:55]: Jeg er ikke arbeids- og inkluderingsminister og ei heller finansminister, men jeg skal selvfølgelig også svare på det spørsmålet.

De endringene som er gjort i arbeidsmiljøbestemmelsene, de endringene som er gjort for å regulere bruken av både innleie og vikarbyråer bedre, skyldes at vi har vært i en situasjon der den norske modellen i stadig større grad ble utvannet, ikke minst som følge av de såkalte oppmykningene Solberg-regjeringen gjennomførte, som bidro til at det var større avstand mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og at vi fikk et mindre organisert arbeidsliv. Det mener regjeringen at det er viktig å motvirke, rett og slett fordi den norske modellen er basert på den nærheten som er mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Derfor har vi sammen med partene i arbeidslivet gjort noen helt nødvendige justeringer som tar oss tilbake til den norske modellen.

Representanten vet også at når det gjelder konsulenter som driver enkeltpersonforetak, konsulenter som har organisert arbeidet sitt i aksjeselskap uten andre ansatte, vil ikke disse nye reglene få konsekvens, og de kan altså fortsette som før. Det er også klargjort i en veiledning fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som nå er på høring.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:14:11]: Eg må seie at det er ein rimeleg stor kontrast mellom å høyre næringsministeren snakke om korleis norsk næringsliv opplever dagens rammevilkår og skattesituasjon, og den røyndomen ein opplever når ein reiser rundt i landet og snakkar med bedriftseigarar – småbedriftseigarar rundt om i landet, som er fortvilte over å sitje og sjå på at dei prøver å halde bedrifter i lokalt norsk eigarskap og må betale ein formuesskatt av pengar dei ikkje har på bok, mens kanskje naboen som sit med ein fabrikk som er eigd av ein utanlandsk eigar, slepp å betale den skatten. Det er denne urettferdigheita som blir opplevd.

Statsråden har for så vidt rett i at her har ikkje noko parti sin sti rein, og her er det mykje i fortida vi kan snakke om, men når det gjeld framtida: Er næringsministeren einig i at denne særnorske skatten til særnorske eigarar er eit problem? Og vil næringsministeren seie det same som finansministeren sa til VG i februar, at dei som fortvilar over formuesskatten, heller gift i den norske modellen, og at dei er unorske når dei ropar opp mot ein særnorsk formuesskatt?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:15:16]: Jeg er opptatt av at vi skal ha et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå for norsk næringsliv, og det har vi. Beskatningen av realformue i Norge er fortsatt lavere enn gjennomsnittet i OECD-landene. Selskapsskatten er satt ned seks prosentpoeng de siste årene. Utbytteskatten er økt noe. Vi har hatt en midlertidig økning i arbeidsgiveravgiften som har vært helt nødvendig i møte med den største inflasjonen siden jappetiden, og den er nå i ferd med å bli utfaset. Den skal fjernes helt, som finansministeren har sagt.

Vi kan gjerne diskutere formuesskatt, men formuesskatt er altså en skatt som drar inn 32 mrd. kr til fellesskapet. Den finansierer veier, sykehus, barnehager, eldreomsorg, forsvar og mye annet. Det er den mest omfordelende skatten vi har, og for en regjering som er opptatt av å redusere forskjellene i Norge – for det er noe av det fine i Norge, at det er små forskjeller mellom folk – er det ikke aktuelt å fjerne formuesskatten. Det kan være aktuelt å se på innretningen av formuesskatten, akkurat som det også er aktuelt å se på innretningen av alle andre skatter og avgifter, men vi vil beholde formuesskatten og forbedre formuesskatten. Det registrerer jeg også at opposisjonen gjør når de i sine alternative statsbudsjetter velger ikke å fjerne den.

Helge André Njåstad (FrP) [10:19:34]: Eg takkar for svaret. Det var ganske føreseieleg at ein kom til å visa til dei pengane som ein har lagt på bordet, eller sagt at ein ønskjer å leggja på bordet, men dei går jo ikkje til å få fleire politifolk. Dei går til å bremsa at det blir endå færre politifolk, sjølv om me ser at den siste statistikken viser at det blir færre politifolk frå siste statistikk og månaden før, så utsiktene har ikkje snudd.

Samtidig som ein ser at politiet har fått for lite ressursar, ser me at denne regjeringa brukar pengar på klimatiltak, ein legg milliardar i Sørlege Nordsjø for havvind, ein subsidierer andre ting, ein produserer nye arbeidsplassar på regjeringskvartalet til over 15 mill. kr per arbeidsplass, ein lagar nye fylkeskommunar – ein prioriterer veldig masse pengebruk i denne regjeringa. Mitt spørsmål er: Kvifor klarer ein ikkje å prioritera å løfta politiet i den tida me står i, der kriminaliteten stig, like mykje som ein klarar å prioritera å laga nye fylkeskommunar, laga nye arbeidsplassar til regjeringskvartalet og andre ting som me ser regjeringa brukar masse av dei store pengane på?

Statsråd Emilie Mehl [10:20:36]: Da jeg ble statsråd i oktober 2021 og Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk i regjering, hadde vi omtrent tre uker på å lage vårt første budsjett som vi skulle legge fram for Stortinget. I det budsjettet var en hovedprioritering politiet, som fikk en økt ramme på 200 mill. kr i budsjettet for 2022 opp mot det Høyre hadde lagt fram like før de gikk av. I hvert eneste budsjett siden har politiet også vært en av dem som kommer ut med ganske mye av både ekstra penger og kompensasjon for bl.a. prisvekst.

Jeg er den første til å anerkjenne at det har vært en veldig krevende tid, og at det fortsatt er det for politifolk ute i førstelinjen. Jeg ønsker at mer av pengene som vi bevilger til politiet, skal gå ut til de folkene som jobber med forebygging og lokal beredskap, og at vi forebygger at de pengene stopper opp i f.eks. byråkrati. Derfor har vi også hatt en områdegjennomgang i politiet, noe som gjør at vi kan få en bedre oversikt over hva pengene går til.

Helge André Njåstad (FrP) [10:21:37]: Eg trur nok det berre er dei som sit i regjeringa, som føler at politiet har vorte budsjettvinnarar. Dei som jobbar i politietaten, dei som føler på utryggleik, føler ikkje i det heile at sikkerheit og politi har vorte prioritert og vorte budsjettvinnarar.

Dei som utdannar seg til å bli politifolk, føler iallfall ikkje det. Der står ein no i ein situasjon der veldig mange av dei som er i ferd med å bli ferdig utdanna, ikkje har utsikter til å få fast jobb i politietaten når dei er ferdig utdanna. Det er litt spesielt at all den tid det er staten sjølv som legg til rette for utdanninga, og behovet er der, klarar ein ikkje å tilby fast jobb til dei som går ut.

Det er mange som no står på trappene til å bli ferdig utdanna politi til våren. Kor mange av dei trur statsråden vil få fast jobb i det norske politi etter enda utdanning?

Statsråd Emilie Mehl [10:22:27]: Som sagt er det ikke en ønsket situasjon at det har vært noen deler av politiet som har måttet ha færre politifolk, men kanskje flere andre stillinger. Det ønsker vi å gjøre noe med. Vi ønsker å ha flere politifolk, og det vil vi komme tilbake til i budsjettprosessene.

Jeg vil også si at Fremskrittspartiet satt med justisministeren i mange år før Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Det er ikke sånn at det er mange færre nå som blir ansatt etter Politihøgskolen, enn det var under justisministerne fra Fremskrittspartiet. Det var et usedvanlig høyt antall politistudenter som ble ansatt i årene 2020 og 2021, på grunn av koronapandemien. Det var bl.a. fordi vi trengte masse midlertidige politistillinger på grensen til Sverige, fordi det var grensekontroll. Ellers er det ikke statistisk sett så veldig stor forskjell fra da Fremskrittspartiet styrte selv.

Helge André Njåstad (FrP) [10:23:25]: Det er merkeleg: No har denne regjeringa sete i litt over to år, og når dei er litt på defensiven, viser omtrent samtlege statsråder til kva som skjedde i dei åtte åra Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet hadde fleirtal i denne stortingssalen. Eg trur ingen av dei som føler på utryggleik, som føler på at dei har gått eit utdanningsløp som ikkje betyr fast jobb, tenkjer så mykje på kva som skjedde dei siste 10–12 åra. Dei tenkjer på kva som skal skje framover. Når ein blir utfordra og får anledning til å sjå framover, vel ein likevel å sjå i bakspegelen og krangla om kven som har gjort mest og minst.

Statistikken er tydeleg på kven som har fått ein auke i antal politifolk, og kven som har hatt ein reduksjon i antal politifolk, på kven som har hatt ein auke i antal studentar, og kven som har hatt ein reduksjon i antal studentar, og på kven som har hatt ein auke i optimisme i etaten, og kven som har hatt ein reduksjon i optimisme i etaten.

Eg gjev ministeren ein sjanse til til å svara på kva ein vil seia til alle studentane. Vil ein gje uttrykk for at ein har ein ambisjon om at dei skal få fast jobb, eller skal ein leva med denne situasjonen – at å utdanna seg til å bli politi i Noreg er ei usikker framtid, fordi ein ikkje veit om justisministeren vinn fram i budsjettforhandlingane i regjeringa, eller om det er andre ting som er viktigare?

Statsråd Emilie Mehl [10:24:30]: Jeg har snakket med mange studenter selv også, og det er omtrent det jeg sier til dem. Vi har vært i tøffe tider, det merker de nå. Det har jeg forståelse for at er vanskelig, og så er det vår ambisjon at flere politifolk skal få jobb.

Vi valgte å øke opptaket på Politihøgskolen fordi Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener vi trenger flere politifolk ute i lokalsamfunnene, ute i bydelene i Oslo, ute der hvor vi ikke ønsker at gjengene skal ha fotfeste. Da Fremskrittspartiet satt i regjering, valgte de å kutte i opptaket på Politihøgskolen. Det er noen forskjeller. Jeg mener at man blir helt historieløs hvis man ikke tenker på at f.eks. pandemien er noe som fortsatt har konsekvenser for politibudsjettene, eller at Fremskrittspartiets sentralisering av norsk politi, med alle de konsekvensene som har kommet av det systemet man bygde opp under politireformen, er noe vi fortsatt må håndtere, og at det da er vanskelig også å løse de problemene vi står overfor i dag.

Tor André Johnsen (FrP) [10:25:35]: Det er bra og godt å høre at vi har en felles virkelighetsforståelse, nemlig at politiet står midt oppe i en meget krevende situasjon. Det gjorde de i 2023, og det gjør de tydeligvis fortsatt i 2024. Selv ministeren innrømmer det. Det er bra, for vi har et historisk høyt antall drap. Vi har en historisk stor økning i brutal ungdomsvold. Det er meget ressurskrevende for politiet å etterforske, oppklare og straffeforfølge alle disse sakene, og det blir spesielt krevende siden vi vet at politiet nasjonalt har måttet kutte hele 375 årsverk i 2023. Bare i Innlandet, et distrikt som ministeren og jeg kjenner godt, måtte vi kutte omtrent 50 stillinger. Da hjelper det lite at regjeringen skryter av tilleggsbevilgninger og mulig mer penger i revidert, når det blir spist opp av økte kostnader. Hvordan forventer Mehl at politiet skal klare å etterforske og oppklare all økning i vold, drap og annen kriminalitet, når de samtidig må kutte i antall stillinger?

Statsråd Emilie Mehl [10:26:40]: Jeg er veldig glad for at vi har et av verdens fremste politi i Norge. Selv om det nå fokuseres på de tingene som vi må ta tak i, f.eks. at det har vært en høy prisvekst som har gjort at det er noe mindre handlingsrom i budsjettet, er norsk politi fortsatt i verdenstoppen når det gjelder kvalitet. Vi har en politiutdanning som er langt framme. De har et budsjett på mellom 20 og 25 mrd. kr, så det er ikke sånn at politiet ikke gjør noe som helst i det hele tatt.

Jeg synes det er urimelig av representanten å skape et bilde av at politiet nærmest ikke har kapasitet til å etterforske en eneste sak. Det stemmer ikke. Vi har gode fagmiljøer i politiet ute i politidistriktene. Det er noe Senterpartiet og Arbeiderpartiet også har vært opptatt av å styrke, f.eks. når vi nå skal etablere RISK-modellen for å forebygge og stanse vold i nære relasjoner i alle politidistrikter. Vi har også Kripos, Økokrim og andre spesialister, så vi har et godt politi i Norge, og det er jeg veldig stolt av.

Tor André Johnsen (FrP) [10:27:43]: Det er nettopp det som er hele poenget. Politiet gjør en kjempejobb med å etterforske, oppklare, straffeforfølge og sørge for at saker blir løst. Samtidig: Med den meget krevende ressurssituasjonen vi står oppe i, og færre antall årsverk, blir det enda mer krevende, og det blir nærmest umulig. Da lurer jeg på om ministeren egentlig mener at det tidligere var for mange politimenn og politikvinner i Norge, og at det nå tydeligvis er et tilstrekkelig antall ansatte til å håndtere den meget krevende situasjonen politiet og samfunnet står midt oppe i, siden regjeringen ikke sørger for at politiet klarer å opprettholde i hvert fall det antall stillinger som var i 2022, samtidig som kriminalitetsbildet har blitt vesentlig forverret de to siste årene.

Statsråd Emilie Mehl [10:28:38]: Det er flere som jobber i politiet nå enn det var da Fremskrittspartiet gikk ut av regjering. Jeg mener at vi trenger at flere av dem skal være politifolk, så nei, jeg mener ikke det var for mange før. Tvert imot har jeg ment at vi trenger flere ansatte i politiet, og derfor har vi også fått flere ansatte i politiet nå. Det vi må gjøre framover, er å få flere ansatte som også har politibakgrunn.

Så er jeg ikke enig i det som blir sagt om at det nærmest er umulig å etterforske noen saker – det blir utrolig lettvint. Politiet er dyktige, det gjøres mye godt arbeid i alle politidistrikter og i særorganene, men det er alltid mulig å bli bedre. Det må vi bli, for vi er et samfunn med flere og flere trusler. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er veldig krevende. Vi har hatt en økning i antall drap som vi skal se nærmere på, men det er også veldig mye godt arbeid som gjøres.

Kirsti Bergstø (SV) [10:33:44]: Et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til eierskapsmeldingen. Spørsmålet er om statlige selskaper har tatt den inn over seg. Da næringsministeren la fram eierskapsmeldingen, håpet han, ifølge VG, at innstrammingene skulle dempe lønnsgaloppen til topplederne og over tid tette gapet til vanlige ansatte. Da er det jo fristende å spørre om næringsministeren mener at topplønningene vi nå ser i selskaper som Equinor og Telenor, bidrar til målet om å tette gapet til vanlig ansatte, eller for så vidt til å dempe lønnsgaloppen.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:34:25]: Det er som sagt for tidlig å si, for vi må få inn tallene fra alle selskapene. Vi så i den siste eierskapsrapporten som ble lagt fram, fra det siste lønnsåret der vi har full statistikk, at veksten i lederlønningene har vært lavere enn veksten i lønn for andre ansatte. Det vil jeg i et moderasjonsperspektiv mene er positivt. Vi ser også at en rekke av selskapene nå har endret sine lederlønnssystemer, sine rutiner, for å være i tråd med det som står i eierskapsmeldingen. Vi er også tydelige i eierskapsmeldingen på at når vi halverer maksimal bonus fra 50 pst. til 25 pst., er det ingen automatikk i at det nødvendigvis skal kompenseres gjennom høyere lønnsvekst eller økning i ordinær lønn. Dette er en helhetlig vurdering som hvert enkelt styre må gjøre. Igjen: Hvis vi i løpet av våren ser at forventningene ikke er fulgt opp på den måten som staten forutsetter, kommer jeg til å gi klart uttrykk for det i generalforsamlingene.

Kirsti Bergstø (SV) [10:35:27]: Jeg har forståelse for å se på helheten, men vi har jo noen eksempler. Ifølge Dagens Næringsliv må fastlønnen til Equinor-sjefen ha steget med omtrent 1,3 mill. kr og bonusen falt tilsvarende for å møte de nye reglene. Det er nettopp det grepet vi ser at også Telenor har tatt, med en samlet kompensasjon for konsernsjefen på 16,6 mill. kr i fjor. Da vil jeg spørre: Hvis næringsministeren nå ser at man ikke lever opp til målet med de nye retningslinjene, hvilke konsekvenser vil det få for styrene i selskapene videre framover?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:36:12]: Det er viktig at vi gjennomfører en forutsigbar eierpolitikk. Vi forvalter enorme verdier på vegne av fellesskapet i Norge. Vi eier en femtedel av Oslo Børs, 70 selskaper som har titusenvis av ansatte og forvalter enorme verdier på vegne av oss alle sammen. Så eierpolitikken må være konsistent, den må være forutsigbar, og den må være i tråd med det som et bredt flertall på Stortinget har vedtatt. Det er jeg opptatt av også å leve ut i praksis.

Måten dette skjer formelt riktig på, er at staten i generalforsamlingene i selskapene, eller i foretaksmøtet der det er et foretak, gjør rede for sitt syn. Hvis styret i selskapet legger fram en lønnsrapport for eierne som vi mener ikke er i tråd med de forventningene som staten stiller, vel, da kommer vi til å gi klart uttrykk for det på generalforsamlingen. Da kan styret velge å lytte til det, ta det inn over seg og ta høyde for det fram mot det neste året, eller velge ikke å gjøre det. Hvis man velger ikke å gjøre det – det er en fordel å være enig med eieren, for å si det slik.

Kirsti Bergstø (SV) [10:37:16]: Forutsigbarhet bør innebære noe annet enn krav til moderasjon for arbeidsfolk og fortsatt lønnsfest på toppen. Vi har flere eksempler her. Vi så i 2022 at Statkraft hadde høye bonuser til krafttradere i Tyskland. Dette kom fram under utgiftsposten «andre ytelser», og i 2022 var den på 2,2 mrd. kr. Her var et statlig norsk selskap vertskap for en bonusfest bak lukkede dører. Da varslet næringsministeren at han ville rydde opp. Likevel har vi sett at nettopp denne bonusfesten i Statkraft har fortsatt, for nå var «andre ytelser» på 1,8 mrd. kr. Da lurer jeg på hva næringsministeren egentlig har gjort for å følge opp. Hva slags type opprydningsprosess er det som har skjedd, og har de vunnet fram med kritikken av bonusfesten i Statkraft?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:38:19]: Jeg reagerte sterkt da jeg ble gjort kjent med bonusordningene for enkelte av Statkrafts ansatte. Styret tok umiddelbart grep. De foreslo innstramminger av de ordningene. Jeg ga uttrykk for at jeg mente de innstrammingene ikke var tilstrekkelige. Styret gjorde videre ytterligere innstramminger av bonusordningene, og selskapet sier selv nå at traderbonusene er halvert. Jeg vil jo si at å halvere bonusene til en del ansatte er en betydelig innstramming. Så kan man alltid diskutere nivået de ligger på, om det er for høyt eller for lavt. Vel, Statkraft opererer i et marked, dette er en del av virksomheten som drar inn mange milliarder kroner som Stortinget fordeler til mange viktige velferdsoppgaver, og det er til syvende og sist styret i selskapet som må vurdere disse ordningene. Men at ordningene er betydelig innstrammet, er det ingen tvil om, og jeg er glad for at styrets selskap har tatt det ansvaret

Kirsti Bergstø (SV) [10:39:21]: Vi har bedt om innsyn i hva som ligger bak disse tallene, og hva som er grunnlaget for å få så ekstreme bonuser som krafttradere i Tyskland åpenbart er verdt. Det får vi ikke, men at det foregår en bonusfest bak lukkede dører, er det ingen tvil om. Så er det bra om noen grep blir tatt. Spørsmålet er egentlig om næringsministeren vil ta ytterligere grep hvis man ser at selskapenes svar på en tydelig melding og opprydning er å omgå nye regelverk. Kan vi da forvente at det tas flere grep for nettopp å nå målet om å bremse lønnsgaloppen på toppen og tette gapet mellom vanlige arbeidsfolk og ledersjiktet?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:40:16]: Jeg mener at de forventningene vi nå stiller om moderasjon, er tydelige. De er ikke til å misforstå. De har aldri vært tydeligere. Det er ingen eierskapsmelding som har gått lenger i moderasjon enn det vi har gjort. Det har også møtt en del kritikk – man må også være klar over det. Det er jo en del som ikke er enig med representanten og meg i at moderasjon er viktig, og som mener at dette er selskaper som er så betydningsfulle at de må kunne konkurrere helt fritt med hvilke som helst andre selskaper. Så det er ikke uten omkostninger og heller ikke helt risikofritt å gå for langt i denne retningen. Jeg har likevel valgt å gjøre det, og jeg står for de endringene vi har gjort, fordi jeg mener det er helt riktig. Vi ønsker mindre forskjeller blant folk i landet vårt, så jeg mener de tingene vi har gjort, er riktige. Men jeg mener også at de må få virke. Nå har vi fått to–tre eksempler fra enkeltselskaper, og det går ikke an basert på det å slutte om politikken har vært vellykket eller mislykket. Det er 70 selskaper i porteføljen, og vi må se hele bildet før vi kan vurdere om vi eventuelt skal gjøre ytterligere grep.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:45:39]: Dette svaret er nesten for godt til å vere sant. Eg kryssar alt eg har av fingrar og tær for at det er sant. Problemet er at når vi har stilt tilsvarande spørsmål til arbeidsministeren, svarar ho at dei selskapa vi her diskuterer, kan fortsetje å levere tenester i form av oppdragsavtale, eller for å bli veldig teknisk, i staten sin terminologi: SSA-O-kontraktar.

Problemet er at oppdragsavtaler er ei arbeidsform som er heilt ueigna for store IT-prosjekt. Det betyr at ein tek eit avgrensa oppdrag, som er avgrensa for deg som konsulent, der du leverer på det, men ikkje inngår som eit stort team som jobbar i eit større utviklingsarbeid. Du blir altså leigd inn i form av såkalla SSA-B-kontraktar, for å vere veldig teknisk. Men no seier næringsministeren at det ikkje skal vere noka endring av dagens praksis. Dagens praksis er SSA-B-kontraktar i staten, ikkje SSA-O-kontraktar, som dei no må gå over på, ifølgje arbeidsministeren.

Kan næringsministeren stadfeste at ein kan fortsetje som før, altså med SSA-B-kontraktar?

Statsråd Jan Christian Vestre [10:46:44]: Jeg er ikke arbeids- og inkluderingsminister, så jeg tror det er best at den ansvarlige statsråden svarer detaljert for de ulike standardkontraktene, hvordan de er utformet, og hvordan de kommer til anvendelse. La meg bare igjen være helt klar og tydelig på følgende, som er et faktum: De som organiserer sin konsulentvirksomhet enten som enkeltpersonforetak eller som et aksjeselskap, på ordinær måte, uten at de har andre ansatte, er ikke berørt av disse endringene i arbeidsmiljøloven, og når man ikke er berørt av endringene som kommer i arbeidsmiljøloven, betyr jo det at en fortsetter den praksisen en har hatt tidligere.

Så erkjenner jeg at det har vært skapt noen misforståelser omkring dette. Det synes jeg, som sagt, er leit. La meg da igjen være tydelig på hvordan disse reglene skal forstås. Jeg håper også at når den nye veilederen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet er på plass, vil all tvil være ryddet av banen.

Når det er sagt: Det er riktige innstramminger regjeringen nå gjør for å styrke den norske modellen og sørge for at det er «ordning och reda» i norsk arbeidsliv. Det tjener også konsulentene på.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:47:48]: Eg konstaterer etter dette svaret at vi enno ikkje er komne heilt til botns i det, og så kan vi jo håpe at vi kjem til botns i det når den nye rettleiaren kjem. Men situasjonen akkurat no, for å sitere Silje Christine Bugge i Ework Norge, som er eitt av dei store nettverka som organiserer denne typen konsulentar, er:

Ute i den verda som ikkje er belagt med tjukk tåkeprat, ser vi berre at oppdraga blir færre, og regjeringa har valt å strupe ei heil næring med eit pennestrøk i ein rettleiar.

Ein IT-sjef i ein statleg etat, ein etat som næringsministeren har under sitt ansvarsområde, Norsk nukleær dekommisjonering, går no til og med ut offentleg. Han seier om den nye praksisen som er komen på nyåret, at dette er det minst næringsvenlege og omstillingsvenlege frå offentleg sektor han har sett på sine 30 år i arbeidslivet.

Eg håpar næringsministeren kan stadfeste at dette er eit reelt problem akkurat no. Det hastar med å få løyst det, for akkurat no renn kontraktane vekk for dei som eig slike bedrifter.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:48:54]: Om alle kontrakter renner bort eller ikke, kan vel verken representanten eller jeg svare for. Norge går rundt, og oppgavene blir utført. Arbeidsledigheten er lav, og aktivitetsnivået i næringslivet er høyt. Det er veldig positivt, og det er veldig bra.

Selskapene organiserer jo sin virksomhet på ulike måter. Man kjøper inn tjenester på ulike måter. Det ville båret veldig feil av sted hvis vi skulle inn og mene noe om det enkelte selskap og hvem de kjøper tjenester av, og hva som er grunnen til at de velger å kjøpe tjenester fra ett selskap, og ikke et annet.

Vår oppgave er å sørge for at vi har konsise regler, at vi har gode regler, at vi har regler som både fremmer verdiskaping, fremmer den norske modellen og bidrar til at vi har et godt organisert arbeidsliv. Det er suksessfaktoren for Norge. Det er derfor vi har så høy produktivitet, det er derfor vi har så høy omstillingsevne, det er derfor arbeidsgiverne investerer i arbeidstakernes kompetanse, og det er derfor vi har høy lønnsomhet.

Det vil vi bevare. Derfor har vi gjort disse justeringene i arbeidsmiljøloven, som får konsekvenser for noen, men som altså ikke får konsekvenser for selvstendig næringsdrivende, på den måten jeg har redegjort for.

Ingunn Foss (H) [10:52:57]: Det er litt betenkelig at justisministeren stadig trekker fram Mortensrud, som kanskje er et av de eksemplene der det virkelig bør være mer politifolk. Det er helst det ute i distriktene, der det skjer lite og de sitter bak en skranke og venter på at noen skal komme og anmelde noe, som er det politiet reagerer mest på. Så jeg synes også det er litt betenkelig at det virker som man ikke får med seg at det legges ned forebyggende enheter nesten rundt om i hele landet. Det synes jeg virkelig er betenkelig.

Som tidligere representanter har vært inne på, er det som kjent kun 4 av 400 politistudenter av fjorårets kull som har fått jobb i politiet. Når årets avgangsstudenter er ferdige, vil det antakeligvis være dobbelt så mange. Det som skjer nå, er at det utdannes politifolk til ledighet eller andre jobber samtidig som behovet for mer politikraft og mer trygghet i samfunnet er kjempestort. Høyre foreslår å bevilge penger til å ansette dette, men regjeringen oppretter 20 nye studieplasser i Nord-Norge – mot politifaglige råd. Spørsmålet er hvilken plan justisministeren har for å dekke dette gapet.

Statsråd Emilie Mehl [10:54:01]: Jeg synes hele spørsmålet oser av en manglende respekt for at landet vårt er mangfoldig og langstrakt. Det blir f.eks. sagt at politiet rundt i landet sitter bak en skranke fordi det skjer lite. Det er feil. Vi har f.eks. etablert et nytt tjenestested i Engerdal kommune. Folkene som jobber der, som altså er utgiften ved det tjenestestedet, inngår nå i beredskapen til Trysil og Engerdal. Nå har det akkurat vært påske, som er en tid hvor Trysil beregner at de får 60 000–65 000 ekstra innbyggere. Den beredskapen er det vel behov for. Grensepolitistasjonen på Magnor har vi endelig fått opp å gå. Den etablerte vi for å kunne komme narkotikakriminaliteten til livs. Overalt i Norge skjer det dessverre narkotikabruk, ruskjøring og vold i nære relasjoner, noe som vi smertelig har blitt klar over det siste året.

Jeg er veldig glad for de 20 nye studieplassene i Finnmark. Det var også et sterkt ønske fra politiet i Finnmark, og vi har valgt å gjøre det. Det er en politisk beslutning.

Ingunn Foss (H) [10:55:03]: Takk for svaret. Jeg vil minne om at Magnormoen var et tiltak som ble bestemt av forrige regjering, så det er vi veldig glade for.

Til en annen type problematikk innen dette feltet: Vold forekommer også i forbindelse med æreskriminalitet og negativ sosial kontroll. I regjeringen Solbergs handlingsplan Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024) slås det fast at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ikke er tilstrekkelig regulert i norsk lov og må reguleres bedre enn det som er tilfellet i dag. I oppfølgingen av arbeidet med handlingsplanen satte Solberg-regjeringen ned et lovutvalg som skulle utrede tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Lovutvalget skulle levere sin rapport januar 2024, men så vidt vi har forstått, kommer den nå i april 2024.

Mitt spørsmål er om statsråden er enig i at æresmotiv bør inntas som et ytterligere straffeskjerpende moment i straffesaker, og hvordan statsråden eventuelt vil følge opp dette.

Statsråd Emilie Mehl [10:56:01]: Det er et veldig viktig område. Æresrelatert vold og negativ sosial kontroll er en stor utfordring, og det kan være en utfordring å ramme f.eks. ulovlig tvangsekteskap rettslig. Derfor er jeg enig i at det er grunn til å se nærmere på de bestemmelsene, og så må vi komme tilbake til akkurat hvordan vi skal løse det lovteknisk.

Når det gjelder det som ble sagt i starten av spørsmålet, om at Magnormoen ble bestemt under forrige regjering, er det riktig at det var en intensjon fra 2015, tror jeg det var, om at man skulle ha en ny politistasjon på Magnormoen, men det skjedde aldri noen ting før Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom i regjering. Da klarte vi å få den opp å stå i midlertidige lokaler i løpet av litt over et halvt år. Det er vi kjempeglade for, for det har vært viktig å prioritere narkotikabeslag og samarbeid med tollvesenet høyere. Det ser vi særlig nå som gjengkriminaliteten har skapt mye uro i Norge på grunn av det vi ser i Sverige.

Terje Halleland (FrP) [11:01:07]: Takk for svar. Det er nå litt raust av statsråden, synes jeg, å karakterisere satsingen på ny kraftproduksjon som vellykket, og si at det har vært så store ønsker om nye investeringer. Oppfatningen er vel egentlig det stikk motsatte – at det er opprettet et veldig vanskelig investeringsmiljø, der det stadig vekk er endrede rammebetingelser for næringen, og der vi ser at man har gjort det vanskelig på skattesiden.

Jeg tror at uansett om en vil lykkes med vind på land eller havvind, er det veldig vanskelig å få til noe før 2030. Det vil si at vi må ta noen valg. Vi vil få en stram kraftbalanse. Det vil gi oss et økt importbehov fra Europa, som vil gi oss høyere priser. Vi må kutte/utsette elektrifiseringsprosjekter, heller kjøpe klimakvoter og innrømme at klimamålene ikke blir nådd før etter 2030.

Hvilke av disse alternativene er det statsråden ser for seg hvis vi ikke når målene med økt kraftproduksjon?

Statsråd Terje Aasland [11:02:24]: Jeg synes ikke det er særlig raust å kalle den situasjonen vi har nå, vellykket – tvert om. Jeg hadde møte med en rekke av produsentene i går, både Småkraftforeninga, Solenergiklyngen og Fornybar Norge, med sine respektive bedrifter til stede. Det er stor optimisme for investeringer i mer fornybar energiproduksjon, som de gir uttrykk for. Det er selvfølgelig forenklinger vi må fortsette å jobbe med. Det har regjeringen tatt tak i, og det fortsetter vi med som en viktig del av det arbeidet vi skal gjøre.

Det er kort tid fram til 2030. Det er det fordi det er tunge investeringer som skal gjøres, men når vi ser inn i NVEs portefølje, ser vi at prosjektene nå meldes til NVE i stort monn. Jeg har tro på at med de forutsigbarhetene vi har lagt til grunn når det gjelder både vindkraft på land, oppgraderinger av vannkraften vår og havvind, kommer vi til å lykkes i tiden framover.

Sofie Marhaug (R) [11:03:43]: Uavhengig av hvor mye eller hva slags kraft man ønsker å bygge ut eller ikke, bør vi i denne salen være enige om at det er Norge som skal bestemme over de avgjørelsene selv. I den nyeste varianten av EUs fornybardirektiv vil man få en begrensning av lokaldemokratiet. EU vil ha et hurtigspor for kraftutbygging, og det utfordrer kommunenes vetorett i vindkraftsaker. Norges vassdrags- og energidirektorat er mot direktivet. De mener at det vil gå ut over demokratiske prosesser og faglige vurderinger. Rødt er også bekymret for dette direktivet. I en sak i Energi og Klima opplyses det om at man vurderer å gå rett til den nyeste varianten hvis man implementerer fjerde energimarkedspakke.

Kan statsråden godta det nyeste fornybardirektivet i sin nåværende form, eller vil statsråden legge ned veto? Ja eller nei?

Statsråd Terje Aasland [11:04:45]: La meg starte med å si at Norge selvfølgelig skal bestemme selv. Vi skal bestemme hvilken kraftproduksjon og hvilke naturressurser vi skal bruke for å produsere fornybar energi. Vi skal bestemme selv hvilken nettinfrastruktur vi skal ha. Vi skal bestemme selv hvilke eventuelle utenlandsforbindelser vi skal ha, og hvordan vi skal koble oss på omgivelsene våre. Dette er viktige premisser for kraftpolitikken i tiden framover, og det står selvfølgelig fast.

Noe av det fine vi har gjort for å få større interesse for vindkraftutbygging på land, er nettopp å gi kommunene mer ansvar for den arealavsettingen de må gjøre innenfor plan- og bygningsloven, for å få endelig konsesjonsbehandling i NVE når det gjelder vindkraftutbygging. Det er noe vi kommer til å fortsette med. Vi er opptatt av å gjøre ting sammen med kommunene og ikke mot kommunenes vilje. Derfor har regjeringen endret politikk og lagt til rette for at vi nå jobber sammen med kommunene for å løse den store oppgaven det er å få på plass mer fornybar energiproduksjon.

Sofie Marhaug (R) [11:05:50]: Det er positivt at statsråden sier dette, men problemet er jo at f.eks. den nyeste versjonen av fornybardirektivet ikke er forenlig med det statsråden sier. Det er derfor NVE har levert et høringssvar som er såpass negativt som det er.

EUs fjerde energimarkedspakke består av fire direktiver og fire forordninger. Utenriksminister Espen Barth Eide har uttalt til Nationen at pakken vil bli behandlet denne våren. Statsminister Jonas Gahr Støre har antydet overfor NRK at regjeringen skal behandle pakken stykkevis og delt. Rødt er – i likhet med halve regjeringen, altså Senterpartiet, og i likhet med Fellesforbundet, det største forbundet i privat sektor – mot fjerde pakke. Vi mener at man bør si nei til bl.a. dette fornybardirektivet. Derfor lurer jeg på, uavhengig av hva man mener om den pakken: Vil Stortinget få pakken – delvis eller i sin helhet – til behandling i denne stortingssesjonen?

Statsråd Terje Aasland [11:06:55]: Vi går nøye gjennom regelverket som har kommet fra EU de siste årene. Vi overtok et stort etterslep på EØS-feltet innen energiområdet fra den foregående regjeringen, og det har kommet veldig mye nytt regelverk i løpet av de siste årene som følge av den energisituasjonen Europa – og for så vidt Norge – har stått i. Vi går grundig gjennom dette nå og kommer etter hvert til å ta stilling til hvordan vi skal framlegge dette for Stortinget, hva som er EØS-relevant, hvordan vi tilnærmer oss dette, og hvilke behov for tilpasninger vi har. For eksempel vil det å ivareta kommunenes rettigheter til demokrati, muligheten for innsigelser, muligheten til å avsette areal osv. være en naturlig del av det.

Jeg kan ikke si nå når disse sakene blir lagt fram for Stortinget. Det kan være behov for å behandle dette delvis, altså direktiv for direktiv, men det kommer jeg tilbake til når vi har gått ordentlig gjennom dette i regjeringen.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:08:04]: Mitt tilleggsspørsmål går til statsråd Vestre.

Mens andre land kan lokke investorer og næringsliv med billig arbeidskraft og lave skatter, har Norges fortrinn vært tilgang på rikelig og rimelig kraft. Etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har inntatt regjeringskontorene, har vi derimot sett at skattetrykket har blitt enda høyere, og kraft som et konkurransefortrinn for norsk næringsliv er i ferd med å forvitre.

Lede varslet i oktober i fjor at de har fått beskjed fra Statnett om at strømnettet i Vestfold er fullt, og at all kapasitet er reservert fram til 2035, slik at all videre industriutvikling må settes på vent. På samme tidspunkt varslet Elvia om at ifølge Statnett er også strømnettet på Østlandet fullt fram til 2035. Energiministeren innrømmer også i svar på skriftlig spørsmål at det er mange aktører som venter på å få reservert kapasitet.

Hva vil statsråden si til bedrifter som ikke får reservert tilgang på strøm? Og hva mener statsråden manglende krafttilgang vil ha å si for næringsutviklingen framover?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:09:10]: Som energiministeren redegjorde for, gjennomføres det nå veldig mange tiltak, både for å bygge ut mer fornybar kraft, for å bygge ut nettet og for å energieffektivisere. Jeg kan nevne havvindsatsingen, oppgradering av vannkraftverk, satsing på solenergi, igjen åpning for vindkraftprosjekter på land der det har lokal tilslutning, historiske bevilgninger til Enova og en energitilskuddsordning til næringslivet som bidro til å redusere forbruket med 500 GWh, som altså er hele Kristiansands befolknings strømforbruk. Det er altså få ting regjeringen jobber mer med enn dette. Det er svært viktig for oss å sørge for at ren og rimelig fornybar energi også blir et konkurransefortrinn i fortsettelsen.

Så er jeg enig med energiministeren som stiller spørsmål ved hvorfor Norge har vært så dårlig forberedt på dette. Vi burde ha visst at vi ville få et økt forbruk. Det burde vært tatt beslutninger for lenge siden. De tas altså nå, og det jobbes på spreng for å få opp kraftproduksjonen.

Vi har vært gjennom den største energikrisen i Europa på 50 år, men jeg er glad for at strømprisene i Norge likevel i fjor var lavere her enn i veldig mange andre europeiske land, og det bidrar til fortsatt konkurransekraft for næringslivet vårt.

Nikolai Astrup (H) [11:14:22]: Det er åpenbart at statsråden har fått en kortslutning, for det er helt åpenbart at statsrådens politikk har bidratt til at det ble full stans i utbyggingen av ny kraft de første par årene denne regjeringen satt. Resultatet av det er altså at det ikke er gitt konsesjon til mer enn 0,3 TWh. Miljødirektoratet anslår at vi har behov for 34 TWh innen 2030. Statsråden peker på havvind. Ja, men den kommer etter 2030, og også Statkrafts investeringsplan, som vil gi oss 3 TWh, kommer etter 2030. Så da er spørsmålet mitt igjen: Er statsråden fornøyd med resultatene av egen kraftpolitikk, og er han fornøyd med å ikke gi NVE tydelige krav om reduserte saksbehandlingstider?

Statsråd Terje Aasland [11:15:24]: Det er ingen kortslutning i energipolitikken – tvert om er det en spotlight på energipolitikken. Jeg går ut fra at også representanten Astrup har snakket med en rekke aktører i norsk energiforsyning i løpet av det siste året, og det er oppriktig et grunnlag for optimisme basert på det regjeringen har gjort og levert – ikke minst knyttet til vindkraft, vannkraftoppgraderinger og den storstilte utbyggingen av havvind som vi nå lykkes med, på tross av at Høyre var imot det i Stortinget. Det er jeg veldig glad for, og det er helt nødvendig for at vi skal lykkes i tiden framover. Vi har også satt i gang en massiv satsing på å bygge ut nettet raskere – selve pulsåren i det norske kraftsystemet – som gir resultater, både gjennom et hurtigspor i NVE og gjennom enklere saksbehandlings- og konsesjonsprosesser. Til NVE, som vi har styrket betydelig, er det selvfølgelig krav om at en skal ha effektive saksbehandlingsprosesser, og at saksbehandlingstiden skal ned.

Nikolai Astrup (H) [11:16:28]: Kravene til NVE gis i tildelingsbrevet, og der er det ikke gitt noen konkrete krav om at saksbehandlingstiden skal reduseres. Man skal se etter muligheter for å redusere saksbehandlingstiden, men det er altså ikke gitt noen konkrete krav fra statsråden om det, av de 48 kravene og målene som NVE skal innfri. Det er helt riktig at det har vært en spotlight på kraftpolitikken. Den spotlighten har jo stort sett vært negativ, i den betydning at regjeringens skattepolitikk har gjort at det er blitt full stans i all utbygging og alle prosjekter som var på planleggingsstadiet, både for oppgradering av vannkraft og ikke minst for vindkraft på land. Det er jo Stortinget som har bidratt til å rydde opp i regjeringens mange feiltrinn på det området.

Det kunne vært fint hvis statsråden for en gangs skyld kunne innrømme at den skattepolitikken som ble ført, ga et negativt resultat, og at det var negativt for Norges omdømme som et godt sted å investere i fornybar energi.

Statsråd Terje Aasland [11:17:32]: I møte med den økonomiske situasjonen, inflasjonen osv., som denne regjeringen har stått i, mener jeg vi har håndtert situasjonen særdeles godt når det gjelder å opprettholde velferden og trygge folks rammer rundt sine liv, gjennom de ulike skattegrepene som er tatt. Da vi innførte høyprisbidraget, var vi tydelig på at dette var midlertidig og av kortvarig karakter. Vi fjernet det før bransjen egentlig trodde at vi kom til å fjerne det. Det er veldig bra. Vi ser resultatet av det nå. Vi har fått flere prosjekter som handler om effektoppgraderinger i vannkraftanleggene våre. Det er ingen tvil om at det med den politikken vi nå fører, og de rammene som ligger rundt fornybarsektoren i dag, er forutsigbart og stabilt.

Det er fremdeles forenklingsgrep som kan gjøres, og som vi jobber med. Det er fremdeles et krav til NVE om å ha raske, gode saksbehandlingsprosesser og at en har effektive konsesjonssystemer.

Jeg er uenig i, med tanke på at det nevnes vindkraft ... (Presidenten klubber.)

Nikolai Astrup (H) [11:18:36]: Det er slik at EU, slik representanten Marhaug var inne på, kommer oss til unnsetning når det gjelder saksbehandlingstider. Konsesjonsprosesser som i dag tar kanskje seks, syv eller opp mot ti år i Norge, skal ifølge EU skje på 12 måneder på land og 24 måneder til havs i områder der myndighetene på forhånd har gjennomført grundige konsekvensutredninger. Blant annet skal gråarealer være prioritert, men også utenfor disse områdene skal saksbehandlingstidene og -prosessene kortes ned, til henholdsvis to år på land og tre år til havs.

Som svar på dette har NVE, statsrådens etat, avgitt en negativ høringsuttalelse. Er statsråden tilfreds med NVEs passive holdning til raskere konsesjonsprosesser, og er statsråden glad for at EU nå kommer med krav som gjør det lettere å gjennomføre regjeringens uttalte, men så langt uforløste, ambisjoner om kortere saksbehandlingstid?

Statsråd Terje Aasland [11:19:39]: Regjeringen er opptatt av korte konsesjonsbehandlingstider når det gjelder energianlegg, både for produksjonsanlegg og for nettanlegg. Derfor har vi iverksatt en rekke tiltak nettopp for å sørge for at vi har så effektive og raske konsesjonsprosesser som mulig. Det arbeidet er ikke sluttført. Det er et arbeid som må vedvare og hele tiden luke ut det som ikke er nødvendig for konsesjonsbehandlingen. Det arbeidet har vi pågående. Det er ingen tvil om at vi stiller krav om det til NVE.

Så sies det at EU kommer oss til unnsetning. Det er jeg uenig i. Jeg er uenig i at vi skal presse det demokratiet vi har, for å bygge ut vindkraft. Jeg går ut fra at Astrup selv har erfaring med hvordan deres politikk for vindkraft på land ble totalt mislykket. Man måtte stoppe vindkraftkonsesjonsbehandlingen på land fordi det ble for mye motstand, fordi Høyre og Solberg-regjeringen gjorde dette mot kommunenes vilje i stedet for å få kommunene med på laget i utviklingen av ny fornybar energi, noe som er et viktig grunnlag med tanke på arealforvaltningen vår.

Nikolai Astrup (H) [11:20:46]: Jeg merker meg at statsråden har den samme passive og unnlatende holdningen til kortere saksbehandlingstider som det hans egen etat NVE har. Det lover ikke godt, for statsråden må ha større ambisjoner enn som så. Saksbehandlingstiden må ned, konsesjonsbehandlingstiden må ned, og hvorvidt dette blir omstridt eller ikke, avhenger av hvordan regjeringen velger å gjøre jobben sin. Hvis man gjør en grundig og god jobb i forhåndsdefinerte områder, med ordentlige og skikkelige konsekvensutredninger, er det ingen grunn til at det skal ta seks, syv eller kanskje ti år å konsesjonsbehandle et kraftverk. Da er vi ikke i nærheten av å dekke det kraftbehovet vi har, innen 2030.

Vil statsråden ta grep som faktisk betyr noe for å få ned saksbehandlingstiden, eller vil han nøye seg med å ha påbegynt en prosess som kanskje leder til kortere saksbehandlingstider en eller annen gang i fremtiden?

Statsråd Terje Aasland [11:21:43]: Vi har tatt grep – det vet representanten utmerket godt at vi har gjort – både gjennom konsesjonsprosessene for nettutvikling og gjennom konsesjonsprosessene for produksjon.

Jeg er helt enig i at vi må gjøre en grundig og god jobb, i motsetning til hans egen regjering, som la fram en nasjonal ramme for vindkraftutbygging, og alt – bokstavelig talt – kortsluttet. Da ble det stopp i konsesjonsbehandling for vindkraft på land, og det er en tragedie i utgangspunktet ut fra den situasjonen vi står i nå, hvor vi skulle hatt flere prosjekter som var under bygging.

Vi har tatt tak i det. Vi gjør dette grundig, og vi gjør det ordentlig. Vi kommer til å få kommunene med oss i utbyggingen av fornybar energi, og vi kommer til å videreføre tiltak for å få ned konsesjonsbehandlingstiden som et viktig tema også i fortsettelsen, til tross for at vi har gjort betydelige framskritt på det området de siste to årene.