Presidenten [13:02:51 ]: Etter ynske
frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til eit replikkordskifte på inntil fem replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Lene Vågslid (A) [13:03:16 ] (leiar for komiteen og ordførar
for saka): Tusen takk til komiteen for eit godt samarbeid om denne
saka. Her har me behandla eit forslag frå Justis- og beredskapsdepartementet
om endringar i utlendingslova, meir presist § 66 fyrste ledd ny
bokstav h, som fastset at det skal vere grunnlag for utvisning når
utlendingen
«har søkt eller har hatt urettmessig
opphold med grunnlag i et omgåelsesekteskap, jf. § 40 fjerde ledd
og § 120 sjette ledd, og omgåelsen anses som bevisst og grov».
Me har hatt ei skriftleg høyring i denne saka,
og det har ikkje kome inn nokon innspel innan fristen.
Bakgrunnen for forslaget er at vurderingane
av utvisningsspørsmål i saker om utvisning for inngåing av omgåingsekteskap
har vore tema både i utsegner frå Sivilombodet og i saker for domstolen.
Ut frå drøftingane som har vore gjorde her, har regjeringa sett
behov for å tydeleggjere vurderingstema for utvisning i denne typen
saker.
Dagens lovføresegner krev at utvisninga av
utlendingen «forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige
eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven». Synspunktet
i lovproposisjonen er at det i omgåingstilfella er eit meir treffsikkert
kriterium at utlendingen «har søkt eller har hatt urettmessig opphold med
grunnlag i et omgåelsesekteskap» og at «omgåelsen anses som bevisst
og grov».
Denne tilrådinga blir fremma av komitémedlemene frå
Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet og SV, med
unntak av I § 66 fyrste ledd bokstav f–h, som blir fremma av fleirtalet
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV. Eg legg til grunn at mindretalet
sjølve gjer greie for sine syn i saka.
Mari Holm Lønseth (H) [13:05:24 ] : Dersom en utlending gir
uriktige opplysninger til myndighetene for å få opphold eller fabrikkerer
et grunnlag for å få opphold i Norge som ikke er reelt, må det få
konsekvenser. Det gjelder også om man inngår et såkalt omgåelsesekteskap,
altså at man inngår et ekteskap med formål om å få oppholdstillatelse
i Norge. Høyre støtter derfor at det innføres en egen bestemmelse
for utvisning av utlendinger som inngår et slikt ekteskap, noe som
også imøtegår noe av den kritikken som er redegjort for i proposisjonen.
Likevel er det viktig for Høyre at terskelen
for utvisning ikke senkes. Det er jeg dessverre bekymret for at kan
bli konsekvensen dersom regjeringens lovtekst, slik den er foreslått
her i dag, blir stående. Regjeringen foreslår nemlig at det skal
innføres et krav om at omgåelsesekteskapet må være både bevisst
og grovt for at det er noe som skal føre til utvisning. UNE skriver
i sitt høringssvar at de heller ikke kan utelukke at det fører til
en økt terskel for utvisning, og etter høringsrunden er det fremdeles
et krav om at omgåelsen må være bevisst og grov, selv om det er
gjort noen mindre endringer fra høringen og fram til forslaget er
fremmet for Stortinget.
Derfor fremmer Høyre og Fremskrittspartiet
i dag et forslag om at det er tilstrekkelig at det er inngått et
omgåelsesekteskap for at det skal føre til utvisning, uten at det
stilles et særskilt krav om at den omgåelsen er bevisst og grov.
Jeg vil også understreke at det er de øvrige
vurderingene knyttet til f.eks. barnets beste som skal ligge til grunn
også når det gjelder utvisningssaker for øvrig.
Til slutt vil jeg gi noen korte kommentarer
til SV og Rødts forslag i innstillingen. Høyre kommer ikke til å støtte
dem. Det er allerede en forholdsmessighetsvurdering i en del av
sakene hvor det er barn som er involvert, og barnets beste skal
vurderes – det gjelder også i denne typen saker. Det å slå fast
at det alltid skal være muntlighet i spørsmål om utvisning ved omgåelsesekteskap,
vil være svært ressurskrevende. Der legger vi til grunn at utlendingsmyndighetene
vurderer behov for det der det er nødvendig.
Jeg tar opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Presidenten [13:07:42 ]: Då har representanten Mari
Holm Lønseth teke opp det forslaget ho refererte til.
Erlend Wiborg (FrP) [13:07:56 ] : Det å sikre at folk ikke
jukser seg til opphold i Norge, er viktig, og det er også hva denne
debatten reelt sett handler om. Vi vet det er et problem at enkelte
inngår såkalte proformaekteskap eller omgåelsesekteskap, og det
må det slås hardt ned på.
Regjeringens proposisjon handler i utgangspunktet om
å tydeliggjøre lovverket knyttet til utvisning på grunn av omgåelsesekteskap.
Da Fremskrittspartiet begynte å jobbe med proposisjonen, trodde
vi den var relativt kurant og egentlig kun en tydeliggjøring av
lovverket, men da vi gikk grundigere inn i saken, kunne vi se at regjeringen,
og nå sannsynligvis også stortingsflertallet, ikke vil slå fast
at falske ekteskap automatisk skal føre til utvisning. Regjeringen
legger opp til at det kun skal gjelde der omgåelsen er bevisst og
grov. De mener at man skal ta en helhetsvurdering av hvor fremtredende
hovedformålet med å skaffe seg opphold har vært. Det er Fremskrittspartiet
sterkt uenig i, og det er også grunnen til at vi her i dag, sammen
med Høyre, fremmer forslag, da Fremskrittspartiets syn er at enhver
person som jukser seg til opphold i Norge, skal miste oppholdet
og utvises.
Avslutningsvis vil jeg også rette et par kommentarer til
forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og da spesielt
forslag nr. 3, som legger opp til at man sier at i praksis er det
greit å inngå falske ekteskap for å få opphold i Norge, så lenge
man har barn. Det er altså greit å jukse seg til opphold, og det
man har jukset seg til, skal man få beholde.
Det har tidligere i dag i denne sal vært fokusert
på parlamentarisk språkbruk, så jeg vil spørre presidenten om det
er lov å kalle forslaget naivt.
Presidenten [13:10:06 ]: Det burde gå.
Erlend Wiborg (FrP) [13:10:08 ] : Det er bra, for dette er
et særdeles naivt forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:10:31 ] : SV støttar i prinsippet
dette lovforslaget, men meiner det er viktig å sikre at eit avslag
og vedtak om utvising berre blir gjeve i heilt klare saker om proformaekteskap.
Det er dessverre mange eksempel på at misforståingar og tolkingsproblem
gjev feil i saksgrunnlaget i utlendingssaker. Difor meiner vi at
før vedtak må partane i saker der det blir vurdert om ein har inngått
proformaekteskap, bli gjeve høve til å forklare seg munnleg om saka
for å rydde misforståingar av vegen.
Å gå etter i saumane kvifor folk giftar seg
med kvarandre, er eit vanskeleg felt å gå inn i. Vi bør sikre at
utvising berre blir brukt i tilfelle der det er klart at ekteskapet
ikkje er meint å vere ein realitet.
Eg må vere ærleg å seie at eg er bekymra for
ei lov som opnar for eit stort rom for skjøn i forvaltinga. Difor meiner
SV, saman med Raudt, og vi føreslår, at det bør forankrast i lova
i saker der utvising eller avslag blir vurdert, at partane skal
ha rett til å forklare seg munnleg, anten ved at dei blir kalle
inn til forvaltingsintervju i samband med handsaminga i førsteinstans
eller i nemndmøte med personleg frammøte dersom saka skal behandlast
i UNE. Vi meiner dette vil redusere risikoen for at forvaltinga
regelmessig tek feil om søkjarens eller søkjaranes motiv. Dette
var noko Sivilombodet også peika på i sin opphavlege kritikk av
noverande lovverk.
I det skriftlege høyringssvaret frå NOAS til
saka blir omsynet til barns beste trekt fram. Felles barn vil ofte kunne
indikere at ein ekteskap er ein realitet. Dette blir det også vist
til i UNES praksisnotat. SV meiner det som ein hovudregel ikkje
bør reagerast med utvising der det er barn i forholdet. Vedtak om
utvising rammer barn svært hardt, og omsynet til barns beste må
vere det mest tungtvegande når utvisingsvedtak skal vurderast.
I saker som omfattar barn, meiner vi det heller
bør ileggjast tilleggstid for permanent opphaldsløyve enn utvising.
Difor føreslår SV primært at denne lova bør sendast tilbake til
departementet for å innarbeide ein tekst med ein hovudregel om at
barns beste skal gjelde også i desse sakene.
SV støttar det grunnleggjande i denne innstillinga. Difor
stemmer vi primært for dei to forslaga våre og sekundært for regjeringas
forslag. Vi støttar ikkje forslaget frå mindretalet.
Presidenten [13:13:02 ]: Vi representanten
ta opp forslag?
Presidenten [13:13:05 ]: Då har representanten
Birgit Oline Kjerstad teke opp forslaga frå Sosialistisk Venstreparti
og Raudt.
Tobias Drevland Lund (R) [13:13:16 ] : Det er viktig med en
klarere tydeliggjøring av vurderingstema for utvisning ved omgåelsesekteskap,
og at det også understrekes at utvisning krever at en har hatt urettmessig opphold
med grunnlag i omgåelsesekteskap, og omgåelsen anses som bevisst
og grov.
Likevel, som gjengitt fra denne talerstolen,
har Rødt egne forslag sammen med SV i denne saken. Rødt mener at
noe mangler ved dette forslaget som ligger på bordet, og som det
bør rettes opp i. Vi mener det bør sikres i lovverket at et avslag
ikke kan gis i saker om utvisning på grunn av omgåelsesekteskap
med unntak av helt klare proformatilfeller uten av partene gis mulighet
til å forklare seg om saken. Og utvisning bør brukes i tilfeller
der det er helt klart at ekteskapet ikke er ment å være en realitet.
Det bør også slås tydelig fast at i saker der
felles barn er involvert, skal hovedregelen være at det ikke reageres med
utvisning, men heller andre reaksjoner.
Det blir sagt at man allerede har forholdsmessighetsvurderinger,
og at man allerede tar hensyn til barnets beste i dag, men det er
nok av eksempler som man kunne brukt fra denne talerstolen på det
motsatte, der vi vet at barn rammes uforholdsmessig hardt av dagens politikk
når det gjelder utvisningssaker der barn er involvert. Derfor har
også Rødt fremmet et forslag om dette, som komiteen skal behandle
senere. Vi venter også i spenning på behandlingen av Baumann-utvalget
i departementet, som ikke kan bli gjort raskt nok, nettopp for å
løse opp i det urettmessige i sakene som gjelder utvisninger, der
også barn er involvert og rammes svært hardt av dagens politikk.
I saker som omfatter barn, bør det heller ilegges
tilleggstid f.eks. til permanent oppholdstillatelse eller andre
reaksjonsformer som bøter og andre måter å reagere på enn med utvisning,
som man driver med i utstrakt grad i dag.
Jeg viser til slutt til de forslagene som Rødt
har sammen med SV. Rødt kommer likevel til å stemme subsidiært for
komiteens tilråding her i dag, så er også det sagt.
Statsråd Emilie Mehl [13:15:43 ] : De såkalte omgåelsesekteskapene
kan gjelde rene proformatilfeller hvor ekteskapet ikke er ment å
ha noen realitet mellom partene, tilfeller hvor begge parter er
innforstått med at hovedhensikten bare er å sikre den ene parten
oppholdstillatelse, eller tilfeller hvor herboende har et genuint
ønske om et ekteskapelig samliv, men hvor det legges til grunn at
søkerens hovedhensikt er å få oppholdstillatelse.
Formålet med lovforslaget er å sikre at det
foretas en særskilt vurdering av hvorvidt formålet om å få oppholdstillatelse
er spesielt framtredende, og om forholdet framstår som så klanderverdig
at et avslag eller tilbakekall av tillatelse bør suppleres av et
vedtak om utvisning og framtidig innreiseforbud.
Med unntak for representantene fra Fremskrittspartiet
synes alle i komiteen – også representantene fra Høyre – å støtte
denne hensikten med lovforslaget. Sivilombudet har bemerket at forslaget
vil
«gi bedre sammenheng i reglene og bidra
til at vedtak om utvisning står i et rimelig forhold til årsaken
til utvisningsvedtaket».
Jeg er trygg på at lovforslaget vil bidra til
et tydeligere og bedre lovverk for å videreføre praksis i samsvar med
de justeringene som allerede er gjennomført av UDI og UNE. Jeg finner
ikke grunn til uro over at UNE «ikke kan utelukke» at det kan finnes
enkeltsaker hvor forslaget til en mer rettssikker lovregulering
kan få praktiske konsekvenser. Det er viktig at man leser UNEs høringssvar
i sin helhet på dette punktet.
Det framgår at det sentrale grunnlaget for
UNEs forbehold er at de ikke har foretatt noen full gjennomgang som
med sikkerhet kan avklare om alle vedtak som treffes i dag, er fullt
i samsvar med Sivilombudets synspunkter eller formuleringene i lovforslaget.
I tillegg er det slik at UNE ofte uttrykker denne typen forbehold
fordi de ikke kan uttale seg med forpliktende virkning for de framtidige
avgjørelsene til UNEs uavhengige beslutningsfattere. Denne typen
usikkerhet gir imidlertid ikke grunn til å unnlate forbedringer
i lovverket.
Jeg er også innforstått med at noen partier
ikke bare vil forbedre lovverket, men i tillegg ønsker å justere praksis
og heve terskelen for utvisning. Det er det imidlertid ikke flertall
for.
Presidenten [13:18:00 ]: Då er det klart
for replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [13:18:13 ] : Takk til statsråden for
gjennomgangen, som også tar opp bekymringen fra UNE. Vi har selvfølgelig
lest UNEs høringssvar i sin helhet.
Det som står i høringsnotatet til lovforslaget,
er litt endret sammenlignet med det forslaget vi nå har på bordet.
I høringsnotatet til lovforslaget står det nå at omgåelsen må være
«bevisst og grov». Det som i utgangspunktet ble skrevet, var at
det skulle være et «bevisst og grovt forsøk» på å få opphold i landet.
Jeg skjønner at det er mange forbehold knyttet til at UNE gir den
formen for uttalelser, men jeg er likevel bekymret for at terskelen for
utvisning og reaksjon vil heves med det forslaget. Det forstår jeg
at statsråden også gjør, men slik jeg forstår henne, er det ofte
at UNE har den formen for forbehold, og derfor legger ikke statsråden
så stor vekt på det.
Kan statsråden si hvordan hun nå kan forsikre
at terskelen for utvisning ikke senkes med lovforslaget som ser
ut til å få flertall her i dag?
Statsråd Emilie Mehl [13:19:19 ] : Hensikten med dette forslaget
er å få et bedre regelverk, klargjøre reglene, gjøre det lettere
å praktisere og sikre at man får en reell, særskilt vurdering av
hva som var formålet med omgåelsesekteskapet. Det er ikke ment å
senke terskelen for utvisning sammenlignet med det som er dagens praksis.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:19:57 ] : Å ta godt vare på
barn materielt og psykisk er det viktigaste vi kan gjere for å skape
eit godt og trygt samfunn i framtida. Det gjeld også asylsøkjarar.
Lovverket er svært viktig for å setje ein overordna standard for
korleis menneske kan handsamast med sine grunnleggjande rettar.
Vi får ikkje no fleirtal for vårt forslag om å sende tilbake denne
lova for å få innlema tydelege formuleringar om barns beste, men
korleis vil statsråden arbeide for at barns beste blir teke inn
som eit grunnleggjande prinsipp i forvaltninga, sjølv om det ikkje
står tydeleg i denne lovteksten?
Statsråd Emilie Mehl [13:20:37 ] : Jeg er litt usikker på om
jeg forsto spørsmålet riktig, men jeg skal prøve å si noe om forholdet
til barnets beste. Det er jo et forslag og en mening fra SV og Rødt
i denne saken om at vi må komme tilbake igjen til dette med en hovedregel
i saker med felles barn om at man ikke skal reagere med utvisning.
Det ønsker vi ikke å ha som en absolutt regel. I saker hvor det
er felles barn, vil det imidlertid i den konkrete saken være et
vektig argument for at det ikke er tale om et rent omgåelsesekteskap,
at det faktisk har vært i hvert fall en viss realitet.
Jeg mener det er bedre at man har en tilnærming hvor
barnets beste går inn i en helhetsvurdering som et grunnleggende
hensyn – det er en generell tilnærming i utlendingsretten, og selv
om ikke det er uttrykkelig skrevet i loven, er det slik utlendingsforvaltningen
fungerer – heller enn at man skal ha en slik absolutt regel, som
jeg forstår at SV ønsker.
Presidenten [13:21:39 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se tirsdag 9. april