Presidenten
[11:21:59 ]: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten,
og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten
i salappen.
Endringene
var som følger:
Spørsmål nr. 1,
fra representanten Lan Marie Nguyen Berg til utenriksministeren,
er trukket tilbake.
Spørsmål nr. 2,
fra representanten Frank Edvard Sve til samferdselsministeren, må
utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål
1
Fra representanten
Lan Marie Nguyen Berg til utenriksministeren:
«Utenriksministeren
har frarådet norske selskaper handel eller investeringer som bidrar
til folkerettsstridige israelske bosetninger. Oljefondet har investert
4 mrd. kr i selskaper som bidrar til opprettholdelsen av disse bosettingene.
Utenriksministeren har sagt at det er opp til Etikkrådet å avgjøre
saken. Regjeringen ba fondet om å trekke seg ut av Russland etter
invasjonen av Ukraina.
Hva skal til for
at regjeringen gir Oljefondet instruks om å trekke seg ut av selskaper
som bidrar til ulovlige israelske bosettinger?»
Presidenten
[11:22:02 ]: Spørsmålet er trukket.
Spørsmål
2
Fra representanten
Frank Edvard Sve til samferdselsministeren:
«Vi ser no eit
gryande folkeopprør mot bompengenivået i fleire prosjekt rundt omkring
i landet, slik som til dømes Ryfast. I Møre og Romsdal fablar nokon om
såkalla «bu- og arbeidsmarknad» som argument for opprettinga av
prosjektet Møreaksen til fleire titals milliardar kroner som folket
ikkje vil ha, og som kostar 490 kr tur–retur i bompengar.
Kan statsråden
forklare korleis det er mogleg å skape ein såkalla «bu- og arbeidsmarknadsregion»
med bompengenivå på ca. 2 500 kr i veka, 10 000 kr i månaden i prosjektet
Møreaksen, og korleis Statens vegvesen har tenkt kring dette?»
Presidenten
[11:22:05 ]: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
Spørsmål
3
Bård Hoksrud (FrP) [11:22:25 ] : «Mange kvinner med brystkreft
stilles overfor vanskelige valg, nemlig om de skal velge cellegift
eller ikke. Nå finnes det tilgjengelig en godt dokumentert gentest
(Oncotype DX) som med stor sikkerhet kan forutsi hvem som har nytte av
cellegift og dermed bidra til å styre riktig (persontilpasset) behandling.
Igjen er behandlingen av denne saken blitt utsatt.
Hvorfor prioriteres
ikke slike viktige nyvinninger, slik at norske kvinner med brystkreft
kan få tilgang til denne testen uten forsinkelser?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:22:55 ] : Regjeringen vil at færre
skal få kreft, at flere skal overleve kreft, og at det skal legges
godt til rette for dem som rammes av kreft. I regjeringens nye kreftstrategi,
som legges fram i år, vil vi bedre forebygging og tidlig diagnostikk.
Bedre behandlingstilbud og oppfølging vil også være sentrale mål. Brystkreft
rammer stadig flere kvinner, men heldigvis dør færre av det, særlig
fordi resultatet etter behandling har bedret seg gjennom mange år.
Innen persontilpasset
medisin er kreftområdet det fagområdet som har kommet aller lengst.
Behandlingen kan i økende grad tilpasses den enkelte pasient basert på
risikofaktorer, markører og genprofiler. Nye metoder for diagnostikk
og behandling gjøres tilgjengelige gjennom ulike systemer, avhengig
av dokumentasjonsgrunnlaget for metodene og fase i utviklingsløpet.
Den diagnostiske
metoden representanten Hoksrud viser til, er en genprofilanalyse
som kan brukes til å forutse nytten av kjemoterapi for enkelte brystkreftpasienter.
Metoden er til vurdering i systemet for nye metoder, bl.a. for å
vurdere denne testen sammenlignet med det som allerede er tatt i
bruk i tjenesten. Metodevurderingen er ferdigstilt, men framgangen
videre avhenger av at produsenten leverer inn nødvendige opplysninger
og tilbud. Som for alle nye metoder vi ønsker at skal tas i bruk
i tjenesten, skal også beslutninger om innføring av diagnostikk
baseres på vurderinger av prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk
og alvorlighet – som representanten Hoksrud også sluttet seg til.
For medisinsk
utstyr og diagnostiske tester skal det i tillegg være andre forhold
som beslutningstakere må ta hensyn til. Det kan være nødvendig kompetanse
og infrastruktur for likeverdig tilgang til diagnostikken og faglige
og anskaffelsesmessige vurderinger. Det er helseregionene våre som
har sørge-for-ansvaret for å gi pasienter på tvers av sykdomsgrupper
et godt og likeverdig tjenestetilbud. De har også ansvaret for å
vurdere om og når ny diagnostikk skal tas i bruk, og jeg har tillit
til at de gjennomfører denne oppgaven i tråd med Stortingets føringer
om prioritering i helsetjenesten.
Bård Hoksrud (FrP) [11:25:37 ] : I mitt skriftlige spørsmål
til helseministeren 19. februar viste jeg til brystkreftrammede
Karen Elise Amrati-Løvås som fortalte sin sterke historie på TV2-nyhetene
lørdag den 10. februar – om sitt umulige valg.
En stor andel
med tidlig stadium av brystkreft får kjemoterapi og har beviselig
liten eller ingen nytte av slik behandling. Behandlingen gir en
rekke alvorlige bivirkninger og kan gi varige senskader med nedsatt
livskvalitet og arbeidsevne som resultat.
Det finnes i dag,
som sagt, en genprofiltest kalt Oncotype DX, som er tilgjengelig
i over 90 land og som er utprøvd på mer enn to millioner brystkreftpasienter
i verden, og som er dokumentert gjennom noen av de største kliniske
studiene gjennomført i den aktuelle pasientgruppen. Testen er den
eneste testen som for tiden kan forutsi om pasientene vil ha nytte
av cellegift eller ikke. Testen vil kunne redusere lidelser for
mange pasienter og vil også bidra til betydelige besparelser i helsevesenet
og for samfunnet.
Søknaden har ligget
inne i over to og et halvt år i Nye metoder, og fortsatt har ikke
Beslutningsforum tatt stilling. Kan vi forvente at helseministeren
vil følge opp denne saken, slik at saksbehandlingen nå blir prioritert?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:26:43 ] : Helseinnovasjon kan
bidra til bedre helse og bedre og mer effektive tjenester. Denne
nye gentesten kan være et alternativ til det etablerte tilbudet
for pasienter som Karen og andre.
Den videre framdriften
i denne saken vil, etter det jeg vet, avhenge av at produsenten
leverer inn nødvendig dokumentasjon og opplysninger. Det tok over
ett og et halvt år før leverandøren leverte en fullstendig dokumentasjonspakke
– det må også nevnes. Nye metoder venter nå på flere opplysninger
som er nødvendig for å kunne vurdere prisen, så vi oppnår en god
pris, slik at flest mulig pasienter kan få nytte av nye helseinnovasjoner.
Bård Hoksrud (FrP) [11:27:33 ] : Tidligere i denne uken snakket
jeg med Simon Holt, som er onkolog i England, som fortalte om utrolig
gode resultater ved bruk av testen i flere år i England, og at mange
kvinner nå slipper en tøff cellegiftkur fordi de får tatt denne
testen. I dag er denne testen kun tilgjengelig i det private helsetilbudet
i Norge, og blir dermed et tilbud til de rike eller de som har helseforsikring.
Jeg lurer på hvordan
statsråden kan forsvare at man skal bruke så lang tid på å få godkjent
noe som virkelig ville betydd en stor forskjell for mange kvinner
når det gjelder hvilken behandling man skal ha. Hvordan forsvarer
helseministeren at tilbudet bare blir brukt til å diagnostisere
rike mennesker eller de som har helseforsikring i Norge?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:28:24 ] : Jeg tror det er viktig
å presisere når det gjelder denne nye gentesten – det har ikke betydning
for deg om du er fattig eller rik, men om den treffer din genprofil.
Det er det som avgjør hvor god nytte pasientene har av det. Her
i Norge ønsker vi at alle pasienter som kan ha nytte av den, får
tilgang på den. Derfor må vi foreta gode anskaffelser. Vi har lagt
til grunn de prioriteringskriteriene som Stortinget har vedtatt,
som også representanten Hoksrud stiller seg bak, nemlig nytte, ressursbruk
og alvorlighet.
Mitt mål er at
vi oppnår gode priser hos produsentene, slik at vi raskest mulig
kan tilby viktige helseinnovasjoner til de pasientene som kan ha
nytte av dem. Og for å gjenta: Det er ikke om du er fattig eller
rik som betyr noe, det er om denne testen treffer deg.
Spørsmål
4
Mahmoud Farahmand (H) [11:29:39 ] : «I juni 2023 ble Skien
fengsel omgjort til et rent kvinnefengsel. Ansatte forteller nå
om et svært krevende arbeidsmiljø med høy grad av psykisk og fysisk
vold. I en kommentar til NRK vedgår statsråden at kvinnelige innsatte grunnet
rus og psykiatri er en mer krevende gruppe.
Hvilke tiltak
vil statsråden iverksette for å gjøre hverdagen bedre ved Skien
fengsel, både for innsatte og ansatte?»
Statsråd Emilie Mehl [11:30:06 ] : Takk for spørsmålet. Aller
først vil jeg si at forholdene for kvinnesoning i Norge har vært
krevende over mange år, og de har dessverre vært vesentlig dårligere
enn forholdene for menns soning. Det er utgangspunktet for at regjeringen ønsker
å forbedre forholdene ved Skien fengsel, men også mer generelt.
Situasjonen ved
Skien fengsel tar vi på aller største alvor. Fengselet ble i 2023
gjort om til et kvinnefengsel som et strakstiltak fordi vi var nødt
til å redusere belegget ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt
på grunn av veldig dårlige forhold der – det har det også vært over lang
tid. Sammen med at vi økte bemanningen og gjorde flere kompetansehevende
tiltak har det bidratt til at soningsforholdene har blitt bedre
for kvinnelige innsatte. Og så har Kriminalomsorgsdirektoratet besluttet
at man i 2024 skal gjøre en budsjettmessig omdisponering innenfor
egne rammer for å styrke tilbudet til kvinnelige innsatte.
Dette er veldig
krevende, bl.a. fordi kvinnelige innsatte ofte har en høyere forekomst
av psykiske lidelser og en historikk med rus. Det er kjent at det
er utfordringer med selvskading og selvmordsforsøk, og derfor har jeg
stor forståelse for at de ansatte i Skien føler at dette er veldig
vanskelig, særlig i en overgangsperiode. Jeg setter veldig pris
på den jobben de gjør for oss, for den må gjøres av staten, og det
er de som står i førstelinjen og håndterer det som er krevende for
alle.
Vi mener at grepet
med å gjøre om Skien fengsel til et kvinnefengsel var helt nødvendig.
Samtidig er ikke det nok. Vi har fortsatt Bredtveit fengsel som
en utfordring, og vi jobber nå med å se på hva vi skal gjøre for
å erstatte Bredtveit på mer permanent basis. Det ble midlertidig
stengt 1. mars. Derfor har jeg gitt Statsbygg og KDI i oppdrag å
utrede hva framtiden skal være for kvinnesoning, f.eks. med et nytt
fengsel, eller at man gjør forbedringer på Bredtveit. Kriminalomsorgen
generelt har hatt en anstrengt økonomisk situasjon i mange år, etter flere
år med kutt. Det har vært viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet
i regjering å snu denne utviklingen og prioritere kvinneomsorgsbudsjettene
hvert år siden vi tiltrådte i 2021.
Mahmoud Farahmand (H) [11:32:39 ] : Jeg takker for svaret som
statsråden gir, og jeg støtter fullt og helt det skrytet statsråden
gir til de ansatte ved Skien fengsel. Det som jeg ønsker å påpeke
her, er at – som statsråden er inne på – soningsforholdene for kvinner
og situasjonen rundt det var kjent før man gjorde strakstiltaket.
Det er gjennomført en rekke undersøkelser og forskning, og man visste
om situasjonen ved Bredtveit fengsel, som statsråden påpekte.
Og så er jeg litt
bekymret for dette strakstiltaket, og at man ikke gjorde et godt
nok forberedende arbeid – som ansatte og tillitsvalgte ved Skien
fengsel også har påpekt, at de ikke var godt nok forberedt. Da lurer
jeg på hvorfor man ikke heller gjorde noen kompenserende tiltak
før man gjennomførte overføringen til Skien fengsel – hvorfor man
ikke iverksatte kompenserende tiltak og forberedte fengselet litt
bedre på den situasjonen de skulle møte.
Statsråd Emilie Mehl [11:33:35 ] : Det kan jeg godt ha forståelse
for, at man gjerne skulle hatt mer tid i forkant til å forberede
en slik type overgang. Slik som jeg husker tilbake til i fjor, var
det en ganske kritisk situasjon på Bredtveit, og den har vært der
i mange år – både under vår regjering og under tidligere regjeringer
med Høyre. Vi kom til et punkt hvor Sivilombudet var der og kom
med noen uttalelser som jeg ikke klarer å gjengi her og nå, men
som var veldig graverende, og vi trengte en annen løsning. Da hadde
vi rett og slett ikke ubegrenset med tid. Jeg er veldig glad for
at vi klarte å stille om raskt og få Skien fengsel oppe og gå som
et kvinnefengsel.
Og igjen: Takk
til de ansatte som står i det, jeg vet at det er vanskelig. Og så
er det fortsatt etter mitt syn en bedre løsning enn å skulle fortsatt
driften på Bredtveit som den var. Bredtveit ble også i etterkant
midlertid stengt på grunn av brannsikkerhetsforhold. Det viser egentlig
bare hvor utfordrende denne situasjonen er.
Mahmoud Farahmand (H) [11:34:35 ] : Igjen takker jeg for svaret.
Så må jeg stille spørsmål om noe som påpekes av de ansatte og av
kriminalomsorgen, rundt spesielt kvinnelige innsatte. Det er et
stort behov for å få inn andre arbeidsgrupper i fengselet. Veldig
mange ansatte sier at de nærmest fungerer som psykiatere, psykologer
og sjelesørgere på et lavt nivå. Det som da er spørsmålet, er: Har
man tenkt å få inn andre arbeidsgrupper, og hvordan har man tenkt
å løse det? Med «man» mener jeg det er regjeringen og statsråden
i dette tilfellet. Er det kanskje et behov for å styrke psykiatrien
i denne sammenhengen, slik at fengselet ikke fungerer som en psykiatrisk
anstalt for å bruke det ordet?
Statsråd Emilie Mehl [11:35:15 ] : Ja, det er en klar plan
om det. Vi skal etablere en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling,
som det heter, for kvinner ved Skien fengsel. Det blir et viktig
løft, for dette har vi allerede for menn nå, men vi trenger det
også for kvinner. Det kommer i Skien fengsel og er i gang. Det er
satt av 55 mill. kr til tiltaket, og det skal stå ferdig og klart
til bruk i 2025. Det ser jeg veldig fram til, og det blir et historisk
stort løft. På den avdelingen kan, som representanten er inne på,
helsekompetanse jobbe sammen med kriminalomsorgens ansatte for å
følge opp dem som har det aller vanskeligst. Det ser ut til å være
veldig gode erfaringer med den forholdsvis nye enheten som er etablert
for menn på Ila. Vi kan ikke ha det slik at menn skal ha det tilbudet
når kvinner ikke har det, og derfor er jeg glad for at det kommer
også i Skien fengsel.
Spørsmål
5
Mímir Kristjánsson (R) [11:36:20 ] : «På Helleland sør i Rogaland
planlegger Norge Mining, som ikke har noe med staten Norge å gjøre,
å anlegge en enorm gruve. Gruveprosjektet vil medføre nedbygging
av 6 kvadratkilometer jordbruksjord og 2 kvadratkilometer matjord.
Det utgjør hele den årlige kvoten som Stortinget har vedtatt i sitt
jordvernmål. Likevel vil ikke statsråd Pollestad, som altså er landbruks- og
matminister og ikke steinminister, avvise gruveplanene.
I dagens situasjon,
med krig i Europas kornkammer i Ukraina, hvor fornuftig er det å
bygge ned mer norsk matjord?»
Statsråd Geir Pollestad [11:37:02 ] : Eg må fyrst starta med
å oppklara at eg er statsråd for dei steinane som finst på matjord.
Det er svært viktig
å ta vare på matjorda. Det er bakgrunnen for at regjeringa har lagt
fram ein ny jordvernstrategi med eit nytt og skjerpa jordvernmål,
der me skal ned til maksimalt 2 000 dekar omdisponert innan 2030. Statistikken
viser at me er på rett veg. Foreløpige tal frå KOSTRA viser at me
har ei nedbygging på 2 751 dekar i 2023. Det er òg for høgt, men
det er ei retning, og det er innafor det målet som var gjeldande,
på 3 000 dekar.
I ein farlegare
sikkerheitspolitisk situasjon treng me mat, men me treng òg mineral.
Det er viktig at me i demokratiske land greier å vera mest mogleg
sjølvforsynte med mineral. Eg meiner det vert heilt feil av meg,
når dette er eit prosjekt som er tidleg i prosessen, å konkludera
med kva som er svaret i behandlinga. Eg trur eit godt jordvern føreset
at me fylgjer dei spelereglane, dei framgangsmåtane som er, og det
er ein eigen prosess for framgangsmåte og kva ein må ha av løyve
og konsesjonar for å vinna ut mineral. I det arbeidet vil eg sjølvsagt delta
i regjering, og eg vil vera veldig oppteken av å vareta jordvernet
i den prosessen.
Mímir Kristjánsson (R) [11:38:50 ] : Jeg takker statsråden
for svaret.
Dette er et spesielt
omfattende prosjekt. Går man med på bare dette ene prosjektet, har
man fylt opp hele den kvoten som Stortinget har vedtatt, og som
statsråden med rette skryter av. Hvis man skal ha en ekte politikk
for jordvern, må man jo ta utgangspunkt i at man ikke skal akseptere
prosjekter som er så omfattende og voldsomme som det dette blir.
Spørsmålet til
statsråden er i hvilken grad man tror det går an å erstatte dette
på andre måter. Ser statsråden for seg at man kan bruke hele jordvernkvoten
for ett år på dette ene prosjektet?
Statsråd Geir Pollestad [11:39:31 ] : Eg skal ikkje saksbehandla
dette spørsmålet her. Eg ser at sånn som planane ligg no, er dei
svært krevjande opp mot det jordvernmålet som er.
I dei sakene der
me har lykkast i jordvern, ta f.eks. IKEA-saka, er det fordi me
har fylgt den prosessen som har vore. Nokre vil kanskje ønskje at
me skulle teke avgjerda tidlegare. Me tok avgjerda då det var rett
tid å gjera det. Ein av grunnane til at eg er skeptisk til å hoppa bukk
over den prosessen som er lagd, er spørsmålet om kva me då skal
gjera i ein motsett prosess, der det er eit prosjekt som representanten
Kristjánsson er veldig for – om det skulle vera ei jernbanestrekning
eller eit industribygg han er veldig for. Skulle me då òg hoppa
over dei prosessane som er, for det var jo så fornuftig at det openbert
måtte løysa seg? Eg trur det er svært viktig, både for jordvernet
og for dei næringsdrivande, at me fylgjer dei prosessane som er
fastlagde for denne typen prosjekt.
Mímir Kristjánsson (R) [11:40:34 ] : Representanten Kristjánsson
er jo mot nesten alt, så det skal godt gjøres å finne et prosjekt
representanten Kristjánsson er for (munterhet i salen). Når det
er sagt, er dette også et spørsmål om lokalbefolkningen i Helleland,
den bygda som står i fare for å forsvinne dersom dette gruveprosjektet
blir noe av, de bøndene som har bosatt seg der, og som prøver å
satse på landbruk i tråd med de strategiene og de ønskene som Senterpartiet
har i regjering, og om lokalmiljøet i Dalane i stort. Det gjelder
for så vidt også dette selskapet, Norge Mining. Hvor lenge skal
man akseptere at de bruker penger og tar prøver og alt mulig, uten
å gi dem en avklaring på hva som egentlig er mulig? Ser ikke statsråden
at det er en slags fordel å få klargjort ganske tidlig at så stor
nedbygging av matjord kan vi ikke akseptere i det området?
Statsråd Geir Pollestad [11:41:26 ] : Eg er ikkje no i stand
til å veta kor dette prosjektet endar til slutt, men eg er oppteken
av at me skal ha eit sterkt jordvern. Helleland i Eigersund kommune
er eit flott landbruksmiljø, og eg har møtt mange av bøndene. Eg
har fleire gonger vore på landbruksutsalet på Helleland på møte.
Eg veit at det er eit aktivt landbruksmiljø der. Sjølvsagt er det
viktig å vareta det. Mi oppgåve i regjering er jo å vera ein talsperson
for nettopp dyrkamarka, fordi ho treng eit større vern enn det ho
har hatt så langt.
I fare for å gjenta
meg sjølv: Eg trur det beste for jordvernet faktisk er om ein fylgjer
dei reglane som er lagde. Mi bekymring for selskapet er ikkje særleg
stor. Dei må forhalda seg til konsesjonsprosessen uavhengig av kor mykje
resursar dei legg ned i å planleggja dette prosjektet.
Spørsmål
6
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:42:37 ] : «Regjeringa endra i 2022
dei statlege retningslinene for lokalisering av statlege arbeidsplassar
slik at større byar i andre landsdelar enn det sentrale Austlandet
kom på same «fy-liste» som Oslo. Våren 2023 bad Stortinget regjeringa endre
dette og fjerne byar som Bergen og Trondheim frå «fy-lista». Ifølgje
Bergens Tidende 4. april 2024 er dette enno ikkje følgt opp av regjeringa,
slik at til dømes Fiskeridirektoratet framleis vil unngå Bergen
som lokaliseringsstad for nye stillingar.
Stemmer dette,
og korleis og kor raskt vil statsråden rydde opp?»
Statsråd Erling Sande [11:43:30 ] : Det har i lang tid vore
brei politisk semje om at statlege arbeidsplassar bør vere spreidde
geografisk og kome heile landet vårt til gode. Statlege arbeidsplassar
er viktige for utviklinga og attraktiviteten i regionale arbeidsmarknader
i heile landet, og ulike regjeringar har hatt statleg lokaliseringspolitikk
på agendaen.
Likevel er det
slik at staten i stor grad er lokalisert i sentrale område, og sidan
2013 har sentraliseringa auka. Dei minst sentrale kommunane har
fått vesentleg færre statlege sysselsette, mens veksten har vore
sterkast i dei mest sentrale kommunane. Sjølv om ulike regjeringar
i dei siste tjue åra har flytta ut og etablert fleire tusen statlege
arbeidsplassar, har desse for det meste blitt lagde til store og
middels store byar.
Ei betre geografisk
fordeling av statlege arbeidsplassar er altså ikkje nokon kvikkfiks,
men vi kan påverke dette gjennom å vere bevisste på kva lokaliseringsalternativ
vi vurderer i kvar enkelt sak. Når vi etablerer nye eller endrar
lokaliseringa av eksisterande statlege stillingar, må vi få fram
moglegheitene for lokalisering også i mindre sentrale kommunar.
Samtidig må det alltid vurderast om det er særskilde behov for lokalisering i
større byar. Dette er difor førmålet med retningslinjene for statleg
lokalisering.
I retningslinjene
har regjeringa tydeleggjort krava til å vurdere eit breiare spekter
av lokaliseringsalternativ enn tidlegare. Samtidig vil det alltid
vere statlege verksemder som vil vere avhengige av å vere lokaliserte i
dei største byane. Regjeringa har difor også tydeleggjort at lokalisering
i dei største byane må vurderast særskilt og grunngjevast. Praktiseringa
av retningslinjene er framleis at ein vurderer lokalisering til
Oslo og dei andre større byane i kvar enkelt sak, ut frå sektorpolitiske
og lokaliseringspolitiske mål. Dette inneber ikkje ei sidestilling
med andre større byar i Noreg.
Det er fagstatsråden
sitt ansvar å sjå til at saka blir greidd ut i tråd med retningslinjene,
og det er fagstatsråden som tek den endelege avgjerda om lokalisering
av den statlege verksemda. Slik har det også vore i saka om Fiskeridirektoratet.
Det er mitt ansvar å vurdere om fagdepartementet har greidd ut saker
om strukturendringar i tråd med dei lokaliseringspolitiske retningslinjene.
Eg registrerer
at endringane i Fiskeridirektoratet har skapt diskusjon om statleg
lokaliseringspolitikk. Utviklinga i dei siste åra viser ei tydeleg
sentralisering av staten. Denne regjeringa meiner at statlege arbeidsplassar
bør vere spreidde geografisk og kome heile landet til gode. Statlege
arbeidsplassar er ettertrakta i alle arbeidsmarknader fordi dei
bidreg til mangfald og tilgang på kompetansearbeidsplassar. Dette
gjev attraktive arbeidsmarknader og påverkar tilflyttinga og busettinga
rundt om i landet vårt. Eit førmål med ein aktiv statleg lokaliseringspolitikk
er å gje ei betre fordeling av statlege arbeidsplassar som medverkar
til å styrke lokale fagmiljø i ulike delar av landet. Difor reviderte
vi også retningslinjene i 2022.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:46:31 ] : Eg takkar for svaret,
som var omfattande og inneheldt mykje informasjon, diverre kanskje
ikkje så mykje av den informasjonen eg spurte etter i mitt spørsmål.
Det er noko påfallande når statsråden her for det første argumenterer veldig
tungt for at det er viktig å ikkje lokalisere statlege arbeidsplassar
i nokon av dei større byane utover i landet, samtidig som han bereknar
at Oslo og dei andre større byane no er likestilte i reglementet
for lokalisering av statlege arbeidsplassar. Det er jo nettopp det
dei er. Tidlegare i reglementet for lokalisering av statlege arbeidsplassar,
slik det var fram til 2022, stod det at «nye og omlokaliserte statlege
verksemder i hovudsak blir lokaliserte utanfor Oslo og sentrale
kommunar i Oslo-området».
Så endra regjeringa
Støre regelverket ved å føye til orda «eller andre av dei største
byane». No står det gjennomgåande i heile regelverket at andre større
byar også skal unngåast på linje med Oslo-området – i heile regelverket.
Det har Stortinget bedt om blir endra ved at ein stryk formuleringa
«andre av dei største byane». Er det gjort, eller det ikkje gjort?
Statsråd Erling Sande [11:47:37 ] : Premissen for dette spørsmålet
er at regjeringa ikkje lokaliserer arbeidsplassar til dei andre
store byane. Det gjer vi jo – ikkje sant? Det er fleire konkrete
eksempel på det. Eit av dei er Kyrkjebevaringsfondet som er lagt
til Trondheim. Det er statlege arbeidsplassar til Trondheim, og
det skjer med dagens reglement. Så det er ikkje mogleg å hevde at
vi ikkje flyttar arbeidsplassar til dei store byane. Og i nokre
tilfelle blir det også aktuelt i framtida, heilt klart.
Det som har vore
målet frå regjeringa si side, er også å løfte lokaliseringsalternativ
utanfor storbyane, rett og slett for å få også dei mindre kommunane
vurderte når ein vurderer spekteret av lokaliseringsalternativ –
anten ein skal lokalisere ut eller opprette statleg verksemd.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:48:35 ] : Statsråden seier at premissen
for mitt spørsmål er at regjeringa ikkje lokaliserer statlege arbeidsplassar
til dei andre større byane. Nei, premissen for mitt spørsmål er
at det står i regjeringa sine retningslinjer at ein ikkje skal lokalisere
statlege arbeidsplassar til Oslo eller andre av dei største byane.
Så sa Stortinget i 2023, for å seie det veldig enkelt, at orda «andre
av dei største byane» skal strykast frå retningslinjene. Det skal
ikkje stå «Oslo-området (...) eller andre av dei største byane».
Det skal stå «Oslo-området». Og då er mitt spørsmål enkelt og greitt:
Er denne justeringa i tråd med det Stortinget har sagt, gjort eller ikkje
gjort i retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar?
Og vidare, når det gjeld Fiskeridirektoratet særskilt, bekreftar
statssekretæren i Fiskeridepartementet til Bergens Tidende at det
i instruksen til Fiskeridirektoratet frå departementet står at det
ikkje skal etablerast nye statlege arbeidsplassar med hovudkontor
i Bergen, men i distrikta eller i nordnorske byar. Er det i tråd
eller er det ikkje i tråd med retningslinjer for lokalisering av
statlege arbeidsplassar?
Statsråd Erling Sande [11:49:40 ] : La meg fyrst understreke,
akkurat som også forgjengaren min gjorde frå denne talarstolen,
at endringane i Fiskeridirektoratet kunne også vore gjennomførte
utan den siste revisjonen av retningslinjene.
Når det gjeld
ordlyden i retningslinjene, og no registrerer eg at Stortinget har
gjeve ei klar uttale på det også, skal eg sjølvsagt følgje opp det
som Stortinget ber om. Det er jo her makta sit og skal vere. Men
til det som omhandlar den store lokaliseringspolitikken, skulle
eg ønskje at eg såg tilsvarande engasjement frå Bjørlo og andre
for dei områda i landet som har tapt statlege arbeidsplassar dei
siste åra. Desse mellomstore og større byane som er aktuelle for
lokalisering av statlege arbeidsplassar, har trass alt hatt vekst
i statlege arbeidsplassar. Men i store delar av landet har ein ikkje
hatt slik vekst, og nettopp difor er det utruleg viktig at vi i
alle desse sakene også får vurdert slike kandidatar.
Spørsmål
7
Jan Tore Sanner (H) [11:50:58 ] : «I Stortingets muntlige spørretime
onsdag 6. desember 2023 fredet statsråden eksamen på ungdomsskolen
etter at et offentlig utvalg hadde skapt usikkerhet om hvorvidt
ordningen skulle videreføres.
Vil statsråden
også sikre at man fortsatt skal ha en form for nasjonale prøver
på ungdomsskolen?»
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:51:23 ] : Ja, og nå jobber
vi med å følge opp kvalitetsutviklingsutvalgets forslag til utforming
av framtidens prøver. Jeg er i likhet med representanten opptatt
av at vi må ha god kunnskap om elevenes læringsresultater og om
skolemiljøet. Både nasjonalt og lokalt trenger vi relevant og oppdatert
kunnskapsgrunnlag for å utvikle kvaliteten i skolen. Det skal vi
ha.
En av de tingene
vi må kunne være enige om, er at informasjonen som skal brukes til
å utvikle skolen og politikken, skal være riktig. Det er uheldig
at analyseverktøyet som ble tatt i bruk i 2014 og brukt fram til 2021
– et verktøy representanten sikkert kjenner godt til – inneholdt
feil og ga upresis informasjon om norsk skole. Vi skal ha riktig
informasjon om norsk skole, og skolen trenger et system for god
kvalitetsutvikling tilpasset dagens og ikke minst også framtidens
behov.
Det har skjedd
mye i norsk skole de siste 20 årene, siden nasjonale prøver ble
innført. Løsningene som ble utviklet tidlig på 2000-tallet, er ikke
nødvendigvis verktøyene som ivaretar det behovet vi har i skolen
for å fremme læring og trivsel nå og i framtidens skole.
Som varslet i
Hurdalsplattformen satte regjeringen ned det utvalget for å gjennomgå
kvalitetsvurderingssystemet i skolen, og i høst fikk vi anbefalingene.
Utvalget mener det er behov for et nytt system for kvalitetsutvikling
som legger bedre til rette for dialog og tillit mellom aktørene
i skolen. Utvalget peker også på flere utfordringer med de nasjonale
prøvene. Hovedutfordringen er at prøvene ikke gir god nok støtte
til lærerens faglige, pedagogiske arbeid, og at det er for mange
lærere som opplever for liten nytte av prøvene.
De nasjonale prøvene
har i dag et dobbelt formål. De skal både gi støtte til lærerens
underveisvurdering av elevene og gi grunnlag for kvalitetsutvikling
på alle nivå i skolen. Det kommer fram av utvalgets gjennomgang
at det er krevende å forene disse to formålene i dagens nasjonale
prøver.
Som jeg har informert
Stortinget om tidligere, er det også avdekket feil på de nasjonale
prøvene i perioden 2014 til 2021. Resultatene har ikke gitt et presist
bilde av hvordan elevenes ferdigheter har utviklet seg over tid. Utvalget
foreslår at dagens nasjonale prøver erstattes av nye, læringsstøttende
prøver. Formålet med disse prøvene skal være å gi informasjon om
elevenes grunnleggende ferdigheter, til bruk i det faglige, pedagogiske
kvalitetsutviklingsarbeidet.
Utvalget er delt
i synet på om prøvene også skal gi styringsinformasjon til skoleeier
og nasjonale myndigheter. Dette forslaget har nå vært på høring.
Mange har engasjert seg, og det setter jeg stor pris på. Vi går
nå gjennom alle høringsinnspillene og har dialog med partene i skolen.
Jeg vil komme tilbake igjen med tilbakemelding før jeg konkluderer.
Jan Tore Sanner (H) [11:54:29 ] : Jeg er glad for at statsråden
vedstår seg sine uttalelser i Stortinget 6. desember 2023. Jeg er
også enig i at det selvsagt har skjedd mye i skolen i løpet av de
siste 20 år. Når jeg allikevel stiller dette spørsmålet, er det
fordi Arbeiderparti-representanter og Arbeiderparti-lag skaper usikkerhet
ved om Arbeiderpartiet fortsatt vil opprettholde nasjonale prøver
– kall det gjerne noe annet – med det doble formålet at det skal
både være læringsstøttende og gi informasjon til skolemyndigheter
og oss som samfunn.
Mitt spørsmål
er om statsråden kan bekrefte om hun fortsatt vedstår seg det hun
sa i Stortinget: «La meg være tydelig på at vi ikke vil avslutte
bruken av de nasjonale prøvene.»
Er det et sitat
statsråden vedstår seg?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:55:38 ] : Det er viktig at
vi fortsatt har mye av den informasjonen de nasjonale prøvene har
gitt, men det som også er helt tydelig med det kunnskapsgrunnlaget
vi har foran oss i dag, er at det må bli gjort på en annen måte,
som sikrer oss bedre styringsverktøy og ikke minst også sikrer lærerne større
faglig, pedagogisk tilbakemelding i sitt kvalitetsutviklingsarbeid.
Det viktigste for meg er å fremme elevenes læring.
Når det gjelder
den konkrete innretningen av hvordan de nye prøvene skal se ut,
vil jeg komme tilbake igjen til det etter at jeg har fått vurdert
innspillene fra partene i skolen, før jeg konkluderer om veien videre.
Jan Tore Sanner (H) [11:56:28 ] : Statsråden konkluderte fra
Stortingets talerstol etter at utvalgsrapporten var lagt frem. Da
sa statsråden: «La meg være tydelig på at vi ikke vil avslutte bruken
av nasjonale prøver.»
Og videre: «Jeg
mener det er viktig med den kunnskapen og informasjonen som testene
gir.»
Med andre ord:
Statsråden var tydelig på at nasjonale prøver skal videreføres,
og at det doble formålet skal videreføres – ikke bare det læringsstøttende,
men også den kunnskapen testene gir.
Vedstår statsråden
seg sitatet om at de nasjonale prøvene også skal bidra med kunnskap
og informasjon til oss som skolemyndigheter, og oss som samfunn?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:57:29 ] : Jeg står helt klart
bak det. Vi vil ikke avslutte bruken av nasjonale prøver, men det
er helt åpenbart at vi i lys av det vi nå vet, må ha en annen innretning
enn det som har vært bruken og innretningen fram til i dag. Det
er helt åpenbart – for å sikre elevenes læring.
Spørsmål
8
Margret Hagerup (H) [11:58:12 ] : «Statsråden har ved flere
anledninger fått spørsmål fra Høyre i Stortinget om opplæringskontorenes
adgang til å drive opplæring, uten å komme med en avklaring. I stedet
velger statsråden å avklare dette i en rekke leserbrev, hvor hun i
tillegg snakker usant om Høyres politikk.
Kan statsråden
nå også bekrefte i Stortinget at Stortingets intensjon skal følges,
og at en ikke skal frata opplæringskontorene muligheten til å drive
opplæring?»
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:58:41 ] : Ny opplæringslov
anerkjenner at opplæringskontorene spiller en viktig rolle for fag-
og yrkesopplæringen, og jeg kan forsikre om at forskrift til ny
opplæringslov vil understøtte dette. Til sammen vil lov og forskrift
sikre tydeligere ansvarsforhold og rolledeling i samarbeidet mellom
lærebedrift, opplæringskontor og fylkeskommune.
Departementet
har nå mottatt direktoratets høringsoppsummering og forslag til
forskrift til den nye opplæringsloven. Dette arbeidet er omfattende.
Det vil ta noe tid å ferdigstille forskriften, men det er ikke nødvendig
at det skal være usikkerhet om dette. Regjeringen vil sikre at opplæringskontorene
fortsatt kan drive med opplæring. Lærebedrifter og opplæringskontor
har i lang tid samarbeidet om opplæring, og det skal vi med den
den nye forskriften ramme inn på en god måte, som gjør at man fortsatt
kan samarbeide om gjennomføring av opplæring. Jeg anser det som
ekstra nødvendig å avklare dette, for det er veldig viktig at det
ikke spres en annen historie der ute. Det er viktig at vi nå ikke
skaper unødvendig usikkerhet rundt opplæringskontorenes rolle –
til tross for at det er bred politisk enighet i Stortinget. Regjeringen
sendte Utdanningsdirektoratets forslag til forskrift ut på høring,
og nå er tiden inne for politisk beslutning.
Margret Hagerup (H) [12:00:05 ] : Statsråden skriver i leserbrev
at hun opplever at Høyre skaper unødvendig usikkerhet. Men det kunne
statsråden ha avverget hvis en ikke hadde sendt dette på høring.
Statsrådens eget direktorat har kun foreslått alternativ hvor opplæringskontor
ikke skal drive med nettopp opplæring, og da er spørsmålet: Er det
direktoratets tolkning, eller er det leserbrevene som blir grunnlag
for gjeldende politikk? Stortinget trenger klarhet i hvordan regjeringen vil
sikre at Stortingets krystallklare intensjon følges opp. I utkastet
til høring står det at en skal kunne gi opplæring under forutsetning
av å være godkjent lærebedrift. Det vil fjerne opplæringskontorenes
mulighet til å drive opplæring. Så spørsmålet blir: Kan statsråden bekrefte
at opplæringskontorene skal kunne gi opplæring uten selv å ha produksjon
og være godkjent som lærebedrift?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:00:54 ] : Som jeg sa i mitt
innlegg, og for å være helt tydelig: Regjeringen vil sikre at opplæringskontorene
fortsatt kan drive med opplæring. Det er utrolig viktig at vi har
en anstendig og ansvarlig linje i denne debatten og ikke bidrar
til å hausse opp unødvendig usikkerhet i saken, usikkerhet som kun
tjener dem som ønsker politisk spill, men som kan ramme rekruttering
av lærlinger, instruktører og bedrifter. Det trenger vi, det er
helt nødvendig, dem er vi helt avhengige av for å utdanne fagarbeiderne
landet vårt trenger framover. Opplæringskontorene er viktige for
å sikre et bredt tilbud av lærlingplasser av høy kvalitet over hele
landet blant både små og store arbeidsgivere. Vær sikker: Regjeringen
jobber på mange fronter for å styrke fag- og yrkesopplæringen.
Margret Hagerup (H) [12:01:49 ] : Med respekt å melde er det
statsråden som driver med politisk spill, eller snarere sagt dårlig
håndverk. For å sikre opplæringskontorene må statsråden ta ansvar
og overstyre direktoratets omkamp mot Stortinget. Spørsmålet er om
statsråden vil fylle ordene i leserbrevet med substans, for her
trengs det handling og ikke fagre ord. Denne uken møtte rogalandsbenken
på rogalandstinget, hvor vi fikk et klart budskap fra Linda, som
er spesialrådgiver for opplæring i fylkeskommunen. Ministeren vet
at Rogaland er svært gode på yrkesfag, og at det jobbes godt fra
mange kanter. Linda ba oss å huske én ting fra hennes innlegg, og
det er: Den hemmelige ingrediensen for å lykkes er opplæringskontorene,
det er de som er bindeleddet.
Det er statsråden
som sitter på virkemidlene for å gjøre dette, og jeg håper at statsråden
vil ta grep snarere enn å avklare dette i leserbrev. Så spørsmålet
blir: Vil statsråden sørge for god dialog med partiene i Stortinget som
har behandlet denne saken, og sikre at Stortingets intensjon følges
opp og opplæringskontorenes rolle består?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:02:53 ] : Jeg opplever at vi
har felles engasjement og interesse i denne saken, at vi ønsker
høy kvalitet over hele landet og et bredt tilbud av lærlingplasser
blant små og store arbeidsgivere. Regjeringen jobber som sagt på
mange fronter for å styrke fag- og yrkesopplæringen, og det er vår
aller viktigste jobb faktisk å få sikre at opplæringskontorene har
gode rammer og godt mandat for den virksomheten de gjør. Det er
vi er helt avhengige av.
Så er det sånn
at vi i tillegg faktisk styrker satsingen med midler – betydelige
midler brukes nettopp i dette arbeidet fra regjeringens side. Ikke
minst ser vi nå av resultatene at det er flere som velger nettopp
denne yrkesveien. Jeg er utrolig glad for at innsats faktisk lønner
seg, og vi har resultat.
Spørsmål
9
Kari-Anne Jønnes (H) [12:04:03 ] : «Til Utdanningsnytt har
statsråden uttalt at hun forventer at skolene forbyr russegensere
hvis det går ut over skolemiljøet.
På hvilken måte
mener statsråden at en russegenser påvirker skolemiljøet?»
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:04:20 ] : Det er ingen tvil
om at mange elever opplever russefeiringen og planleggingen av denne
som en vanskelig periode. Elever, foreldre og andre aktører melder
om utenforskap, de melder om kjøpepress, og de melder om ekskludering.
Dette skjer i forbindelse med russefeiringen – og dessverre stadig
oftere mange år før selve feiringen.
Skolen har ansvar
for elevenes rett til å tilhøre et godt og inkluderende skolemiljø.
Russetiden representerer for mange nå det motsatte. I helgen kunne
vi lese om at elever på en skole i Oslo deler seg inn i A-, B-,
C- og D-grupper etter status. Vi vet at det er skoler der elever med
høyere status tar de beste plassene i kantinen, mens elever som
ikke er en del av en russebuss eller vandregruppene, låser seg inne
på toalettene i friminuttene. Sånn kan vi ikke ha det.
Kari-Anne Jønnes (H) [12:05:14 ] : Det er åpenbart at ikke
alle føler seg inkludert. Det er også åpenbart at vi har et felles
ansvar for å løse det, men det er en utfordring staten ikke kan
ta ansvar for alene. Det må skje over tid gjennom et godt samarbeid
lokalt mellom elever, foreldre og skole. Når en statsråd regulerer
hva en elev skal ha på seg på skolen, må hun også være i stand til
å svare på hva ved det plagget som er ekskluderende. Det er jo et
ganske inngripende tiltak. Kan statsråden redegjøre mer for det?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:05:57 ] : Klær i seg selv skaper
ikke utenforskap, og det er jeg ganske sikker på at representanten
og jeg skjønt er enige om. Derimot er eksklusive klær for en bestemt
gruppe symboler som manifesterer og forsterker ekskludering. Det
er genserne, klistremerkene og bannerne som tydeliggjør hvem som
er med, og – verre – hvem som ikke er det.
Jeg tror de aller
fleste russ, enten de har russeklær på eller ikke, er opptatt av
sine venner og medelever og ikke ønsker å bidra til utenforskap,
men noen ganger trengs det tydeligere rammer og regler selv for
unge på terskelen til voksenlivet.
Skolens ordensreglement
er ment å være en rettesnor for adferd på skolen. Skoleeier kan
delegere utformingen av ordensreglementet til den enkelte skole,
og vurderingen av hvilke regler som skal gjelde, må skje i dialog
med elevene og foreldrene og vurderes opp mot de rettighetene elevene
har. Det er viktig at skolene jobber helhetlig og langsiktig med
å få et godt skolemiljø, og russeklær er en del av dette.
Kari-Anne Jønnes (H) [12:06:55 ] : Som statsråden bemerket
i det første svaret til meg, starter dette ganske tidlig nedover
i årsklassene. Både som skolepolitiker og som forelder kan jeg dele
bekymringer om mange ting, men når statsråden er så tydelig i sitt
svar på at eksklusive klær og også russeklær er en del av problemet,
betyr det da at statsråden åpner for å regulere hva elever skal ha
på seg, også nedover i skoleløpet? Hvilke grep tenker statsråden
at en regjering og staten skal gå inn med for å regulere skolemiljøet?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:07:44 ] : Det må vurderes helt
konkret ved den enkelte skole hva som fremmer et godt skolemiljø
hos dem.
Fra høyresiden
hører vi at russegensere ikke er problemet. Det synes jeg viser
at høyresiden ikke forstår russetiden eller rett og slett vil legge
en beskyttende hånd over bransjen bak genserne, klistremerkene,
bannerne og russesangene som tilbys og kjøpes for store penger i
mange år før selve russetiden. Det er genserne, klistremerkene og
bannerne som tydeliggjør hvem som er med, og – verre – hvem som
ikke er det, fordi vi tillater dem brukt på skolen.
Tenk om vi hadde
gjort det samme på arbeidsplassen – at de av oss som også hadde
relasjoner på fritiden, gikk i gruppeklær med gruppenavn i kontorfellesskapet og
satte egne klistremerker på bordene i lunsjen. Det er uhørt å tenke
seg det. Både verneombudet og lovverket ville selvsagt sikret at
sånn virksomhet ville blitt slått ned på av hensyn til arbeidsmiljøet.
Gruppegensere,
klistremerker og bannere er nå en viktig del av grupperingen på
skolen, og det er bare på skolen man gjennom en sånn uniformering
får vist hvem som er med, og hvem som ikke er det. Vi kan ikke la
det frie markedet drive utenforskapet. Vi må heller sette ned foten
og sikre inkludering av alle.
Presidenten
[12:08:55 ]: Dermed er den ordinære spørretimen omme.