Stortinget - Møte onsdag den 11. oktober 2023

Dato: 11.10.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [12:47:56]

Redegjørelse av statsministeren om situasjonen i Midtøsten

Talere

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Som så mange i Norge og i hele verdenssamfunnet er jeg rystet over Hamas’ grufulle terrorangrep i Israel. Min og regjeringens dypeste medfølelse går til ofrene – til de som har mistet sine kjære, de som har opplevd vold, drap og mishandling, og til de som nå lever i uvisshet om det som skal komme.

Bildene og beretningene er hjerteskjærende. Uskyldige sivile, fra små babyer til de aller eldste, er angrepet, drept, skadet eller tatt til fange, i strid med alle folkerettens lover, normer og prinsipper.

Omfanget er sjokkerende. Det kan ikke beskrives som annet enn terror, som krigsforbrytelser.

Vi har fordømt terrorangrepet og voldshandlingene fra Hamas på det sterkeste. Vi har fra første stund oppfordret til at de må stoppe, og vi bruker alle anledninger vi har, til å understreke at gislene som holdes, må løslates umiddelbart.

Det som har skjedd i Israel, er svært dramatisk, og det er skremmende.

I Israel beskrives helgens voldelige angrep som det mest rystende i landets 75-årige historie. Grusomhetene har vekket til live noen av de mørkeste kapitlene i det jødiske folkets historie. Det som har skjedd, vil derfor etterlate dype sår. Det vil få varige følger – for politikken og for nasjonens samhold. Hamas’ gjerninger har skapt en dyp følelse av utrygghet, ikke bare i det daglige, men det vil også påvirke synet på framtiden.

Norge viser dyp medfølelse med det israelske folk. Til Israels ledere og til det israelske folk har vi uttrykt vår solidaritet i denne mørke stunden.

Israel står ikke alene. Vi står med dem.

Israel har rett til å forsvare seg mot væpnede angrep, til å beskytte sitt folk fra vold og trusler.

Norge forsvarer denne retten. Vi understreker samtidig at tiltakene må være nødvendige og forholdsmessige. De må utøves på en måte som er i tråd med krigens folkerett, og det må skilles mellom militære mål og sivilbefolkningen.

Vi ser nå at angrepene mot Hamas på Gazastripen har omfattende konsekvenser i form av drepte, sårede og ødelagte bygninger og infrastruktur. Det er Hamas som er ansvarlig for det brutale angrepet mot israelske sivile – ikke den palestinske sivilbefolkningen, ikke palestinske selvstyremyndigheter.

Det som skjer nå, er at Hamas’ omfattende angrep leder til israelske motreaksjoner, som igjen fører til store lidelser og påkjenninger for hardt prøvede sivile i Gaza. Det er lidelser som Hamas bærer et tungt ansvar for, og som de med stor sannsynlighet har regnet med.

I denne stund kan ikke vi straffe det palestinske folket for Hamas’ ugjerninger. Noe annet ville være å gjennomføre en kollektiv avstraffelse av et helt folk. Derfor vil vår linje være å finne den rette inngangen til å sikre fortsatt støtte og bistand til det palestinske folket. Men la meg understreke: Ikke under noen omstendigheter vil norsk bistand gå til Hamas eller via Hamas-kontrollerte institusjoner.

Som leder av giverlandsgruppen for Palestina er det viktig for Norge å understreke at støtten til institusjonsbyggingen og tostatsløsningen ligger fast.

Det er åpenbare mangler og svakheter i det palestinske styresettet, men med et mulig unntak for Hamas og deres støttespillere, ser jeg ingen – i de palestinske områdene, i Israel eller i regionen – som vil se seg tjent med et sammenbrudd i de palestinske selvstyremyndighetene.

Å kutte støtten til selvstyremyndighetene og stoppe annen humanitær hjelp vil kun føre til ytterligere eskalering, til mer radikalisering og en forverret situasjon for bl.a. de så langt nesten 200 000 palestinere i Gaza som har måttet flykte fra sine hjem. De har ingen steder å dra.

Mange har søkt ly på FN-skoler. Disse er overfylte. De er ikke utstyrt for å hjelpe alle som kommer dit, og slike skoler blir også truffet i de mange luftangrepene.

Det er stort behov for medisinsk assistanse, husly, mat, vann og beskyttelse. Og der skal vi bidra med humanitær bistand.

Vi jobber med å få oversikt over behovene og over hvem som er best egnet til å hjelpe. Flere norske organisasjoner som er på plass i Gaza, har signalisert at de planlegger ytterligere innsats. Det gjør også FN og Røde Kors-bevegelsen.

Israels rett til selvforsvar vil kunne omfatte nødvendige og forholdsmessige tiltak for å hindre tilførsel av våpen og andre angrepsmidler til Gaza. Det støtter Norge.

Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan eller hvor slike tiltak utøves. Humanitærrettens regler gjelder. Det betyr bl.a. at nødhjelpssendinger må slippe igjennom.

Vi støtter derfor EUs appell om at Israel ikke bør innføre en full blokade av strøm, vann, mat og andre varer som er livsnødvendige for sivilbefolkningen i Gaza. Tilgangen til humanitær hjelp for sivilbefolkningen må opprettholdes.

Både utenriksministeren og jeg er i kontakt med israelske og palestinske ledere.

Jeg har vært i direkte kontakt med Israels president og snakket i går med palestinernes president Abbas.

Vi er i løpende kontakt med kolleger i nabolandene og internasjonalt om utviklingen. Og vi er i tett kontakt med FN og EU.

I kraft av vårt mangeårige engasjement og vår tilstedeværelse har vi etablert mange kontaktflater inn mot parter og aktører. Disse kontaktene bruker vi nå aktivt.

Vi framfører, inkludert overfor Hamas, tydelige budskap hvor vi fordømmer terrorangrepene. Vi maner til at partene må unngå videre eskalering. Vi understreker at krigens folkerett må respekteres, at sivilbefolkningen må beskyttes, og at humanitær tilgang må sikres.

Det er ingen tvil om at også Norge påvirkes av det vi nå ser utspille seg. Mange norske borgere i Israel og Palestina befinner seg i en svært krevende situasjon, og mange ønsker å komme hjem til Norge. Familiemedlemmer er urolige for sine kjære.

Å bistå disse har nå høyeste prioritet for oss. UD har satt krisestab, og rundt 50 mennesker – samt utenriksstasjonene våre i regionen – jobber for fullt med å håndtere denne krisen.

Vi arbeider aktivt med å finne utreisemuligheter for nordmenn som vil hjem. Mange har lyktes i å reise hjem de siste dagene, men det har vært utfordrende å sikre seg plass på kommersielle flyvninger. Flyplassene i Israel er fremdeles åpne, men det går langt færre fly enn vanlig – og en rekke flyvninger har blitt kansellert.

Regjeringen setter derfor opp et første fly i dag som kan bistå med å frakte norske statsborgere hjem. Flyet vil etter planen gå fra flyplassen Ben Gurion i Tel Aviv i kveld, og UD har sendt ut melding til registrerte borgere for å informere om denne muligheten.

UD har videre skjerpet reiserådene for Israel og Palestina. Det skyldes at sikkerhetssituasjonen er krevende og uoversiktlig. Vi oppfordrer alle til å nøye vurdere egensikkerheten ved forflytninger i dette området. Norge har i mange år frarådet reiser til Gaza. Vi har ingen tilstedeværelse der, men vurderer situasjonen som svært alvorlig.

Grensen fra Gaza til Israel er stengt. Den eneste gjenværende grenseovergangen mellom Gaza og Egypt – Rafah – ble midlertidig stengt tirsdag morgen på grunn av luftangrep. Vi er i dialog med egyptiske myndigheter om muligheter for utreise fra Gaza over Rafah skulle grensen bli åpnet.

Vi vet ikke med sikkerhet hvor mange nordmenn som befinner seg i regionen, for det er ikke plikt til å registrere seg, men i overkant av 400 norske borgere har registrert at de befinner seg i Israel, og i underkant av 100 i Palestina. Det er imidlertid grunn til å tro at det reelle tallet er høyere siden reiseregistrering er frivillig.

Med konflikt i både Ukraina og Midtøsten på samme tid forverres det internasjonale konfliktbildet ytterligere.

En videre eskalering av konflikten vil kunne føre til en tilspissing av forholdet mellom Israel og Iran og mellom USA og Iran. Det man har sett av framdrift i normaliseringsprosessen mellom land i Midtøsten, vil kunne lide tilbakeslag. Dette er en utvikling som bekymrer oss.

Konflikten kan bidra til en forsterkning av eksisterende geopolitiske skillelinjer – med økende friksjon i forholdet mellom vestlige land, arabiske land og Russland. Det vil kreve oppmerksomhet og ressurser. Det vil kunne skape negative ringvirkninger i den globale økonomien, og det vil kunne ytterligere svekke samholdet internasjonalt når vi faktisk trenger det som mest, for å styrke innsatsen mot klimakrisen og for å løse andre globale utfordringer.

Avslutningsvis: I år er det er 30 år siden Oslo-avtalen ble inngått. Norge har gjennom vekslende tider stått fast ved behovet for en politisk løsning mellom Israel og Palestina, og gjennom skiftende regjeringer støttet arbeidet for å realisere en tostatsløsning – selv om det har sett fryktelig vanskelig ut. Dette står fortsatt fast, selv om utsiktene er alt annet enn tydelige for fredens vei.

I et slikt historisk øyeblikk kan vi ikke gi opp håpet og innsatsen for fred. Historien har vist at dramatiske vendepunkter kan bli starten på noe nytt, og skulle slike muligheter komme, må vi bidra der vi kan, til at de gripes.

Vi forblir overbevist om at det ikke finnes en militær løsning på denne konflikten. En fredsprosess må gjenopptas av hensyn til begge parters langsiktige sikkerhet.

Det som utspiller seg nå, understreker utfordringene for både Israel og palestinerne ved politikken som har vært ført. Det påligger begge parter et ansvar for å søke diplomatiske og politiske løsninger til beste for land og folk.

Norge vil bruke alle våre politiske og humanitære virkemidler for å understøtte det.

Med den pågående krigen i Ukraina, ny vold og konflikt i Midtøsten forstår jeg at mange i vårt land er urolige. Det er mange i landet vårt med sterk tilknytning og sterke familiære bånd til Israel og Palestina. For dem er det som skjer nå, særlig følsomt. Det skaper frustrasjon, sorg og frykt.

I dette bildet er det viktig at vi tar vare på hverandre og særlig har våkenhet og oppmerksomhet for de yngste, at vi møter hverandre med respekt, og at vi sammen sørger for at alle vi som lever her, kan oppleve trygghet og tilhørighet. Det er et ansvar som hviler på både enkeltmennesker, organisasjoner og myndigheter, og som vi må favne om i tiden som kommer.

Presidenten []: Presidenten vil nå, i henhold til Stortingets forretningsorden § 45, åpne for en kommentarrunde begrenset til ett innlegg på inntil 5 minutter fra hver partigruppe og et avsluttende innlegg fra statsministeren.

Rigmor Aasrud (A) []: Takk til statsministeren for en god redegjørelse.

La meg starte med å uttrykke Arbeiderpartiets fordømmelse av Hamas’ grufulle handlinger mot israelske sivile. Hamas jaktet og massakrerte israelske ungdommer der de følte seg som friest og tryggest – på en festival. Vi ser mødre og fedre på tv som ikke vet hva som skjer med ungene deres, som er holdt som gisler av Hamas i Gaza.

La det ikke være tvil: Målrettede drap på sivile er terror. Måten angrepene ble utført på, er uakseptabel og kan ikke rettferdiggjøres. Disse handlingene kan kun betegnes som terrorhandlinger og krigsforbrytelser. Vi står sammen med det israelske folk i sorgen. På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg uttrykke vår medfølelse med ofrene, med dem som har mistet noen de er glad i, og med dem som frykter at morgendagen blir verre.

Det er uakseptabelt at Hamas bruker uskyldige mennesker i Gaza som levende skjold når raketter blir skutt mot Israel. Arbeiderpartiet oppfordrer til umiddelbar stans i krigshandlingene og løslatelse av gislene.

Det tegner til å bli en alvorlig opptrapping av en konflikt som har preget regionen altfor lenge. Israel har en legitim og folkerettslig rett til å forsvare seg mot terrorhandlinger.

Statsministeren er i sin redegjørelse tydelig på at det er Hamas som har ansvaret for angrepene mot Israel, ikke den palestinske sivilbefolkningen. Derfor er det også riktig å videreføre norsk støtte til det palestinske folket. Vi kan ikke straffe den palestinske befolkningen for handlingene til Hamas. Det tjener ingen om palestinske institusjoner kollapser og Vestbredden destabiliseres. Da vil vi ende opp med å gjøre vondt verre for både palestinerne og israelerne.

Jeg er glad for at statsministeren er så tydelig på at Norges støtte og hjelp til folket her skal fortsette. Sivile skal ikke lide unødig på grunn av grusomme voldshandlinger hvis mål er å skape frykt og splittelse.

Alle selvforsvarstiltak må være forholdsmessige, og framgangsmåten innenfor internasjonale forpliktelser. En full blokade av Gaza, som israelske myndigheter nå har varslet, vil medføre enorme lidelser for befolkningen der. En full blokade, som altså omfatter å kutte tilgangen til strøm, vann, mat og andre varer som er nødvendige, er uakseptabel. Det er livsviktig at folk i Gaza har mat og medisiner. Israel har plikt til å slippe igjennom nødvendig nødhjelp og opprettholde tilgangen til humanitær hjelp for sivilbefolkningen i Gaza. Noe annet vil være i strid med humanitærretten. De humanitære prinsippene om å avhjelpe nød og hindre død gjelder. Arbeiderpartiets klare holdning er at alle parter nå må avstå fra handlinger som bidrar til å eskalere situasjonen ytterligere.

Vi må gjøre alt vi kan for å unngå en voldsspiral i regionen. Det er viktig at Norge holder kontakt med både det israelske og det palestinske lederskapet i tillegg til andre ledere i regionen. Nå må vi bruke de diplomatiske kanalene vi har for å roe ned situasjonen, og vi må bidra det vi kan for at konflikten kan finne sin politiske løsning. Vårt budskap er at fredsprosessen må gjenopptas, og tostatsløsningen realiseres.

Jeg vil rette en takk til alle nordmennene som står i denne situasjonen: FNs spesialutsending for Midtøsten, som koordinerer en viktig innsats i regionen, humanitære organisasjoner som gjør alt de kan for å ta vare på sivile, og den norske utenrikstjenesten, som bistår norske statsborgere med informasjon og praktisk hjelp. Mange norske borgere i Israel og Palestina befinner seg i en svært uoversiktlig situasjon. Regjeringen setter i dag inn et norsk fly som kan ta med nordmenn hjem til Norge. Det er bra.

Terrorangrepene Hamas har gjennomført, rammer mange mennesker hardt. Vi fordømmer Hamas’ ugjerning på det aller sterkeste. Det er en tragedie for både israelere og palestinere. Konflikten skaker en hel region. Arbeiderpartiet understreker at angrep mot sivile er helt uakseptabelt, at volden må stanses, og at de politiske forhandlingene er veien til fred. Vår solidaritet er hos sivilbefolkningen i Israel og i Palestina, som lider.

Erna Solberg (H) []: Jeg vil få lov å takke statsministeren for redegjørelsen og også utenrikstjenesten for arbeidet de nå gjør med å hjelpe de nordmenn som trenger hjelp til å komme hjem, til å kunne komme hjem til Norge.

Det vi ser nå, er dødstall som i både Israel og Gaza stiger, time for time. Situasjonen er svært dramatisk, spesielt for de mange sivile som blir rammet.

På vegne av Høyre vil jeg gjerne få lov å fordømme Hamas’ terrorangrep på det sterkeste og understreke at Israel har rett til å forsvare seg. Hamas har med sine grusomme handlinger nå gjort det klart for alle at de er villig til å bruke ren terror for å oppnå målene sine. Helt siden terrorangrepet lørdag, har Høyre vært tydelig på at Hamas kan karakteriseres som en terrororganisasjon. Jeg mener det er viktig at regjeringen gjør det samme. Det er regjeringen som må foreta vurderinger av listeføring, men jeg mener det sender et viktig signal til både Hamas og omverdenen å beskrive klart hva slags organisasjon Hamas opererer som.

Hamas har på brutalt vis drept et stort antall sivile, barn og voksne, og de har tatt over 130 mennesker som gissel. Gislene er kvinner, barn, eldre og soldater. På en musikkfestival ble 260 unge mennesker regelrett henrettet. Hamas må avslutte angrepene umiddelbart og slippe gislene fri, for å sikre at dette ikke blir en voldsomt eskalerende situasjon. Begge parter oppfordres til å gjøre alt de kan for å unngå ytterligere eskalering av konflikten og mer lidelse for sivilbefolkningen. Hamas har vist at de er villig til å la den hardt prøvede palestinske sivilbefolkningen i Gaza i stikken for å nå sine mål. De påføres nå store lidelser som en konsekvens av Hamas’ aggresjon.

Alvoret i situasjonen er tydeliggjort ved at Israel nå har kalt inn 300 000 reservister. Dette kan ende med en bakkeinvasjon i Gaza, som er et enormt risikoprosjekt for både sivile og militære. Det er dessverre liten grunn til å tro at denne krigen går over på kort tid. Vi må forvente at situasjonen og de menneskelige lidelsene bare blir verre fremover. Det er også en risiko for spredning av konflikten, og regionale aktører må bidra konstruktivt for at det ikke skjer.

Høyre forventer at regjeringen nå kritisk og grundig gjennomgår all bistand til Palestina. Det er spesielt viktig å forsikre seg om at Norge ikke finansierer aktører som støtter Hamas’ terrorhandlinger. Samtidig må Norge stille opp med akutt nødhjelp gjennom internasjonale humanitære organisasjoner til de svært mange sivile på begge sider av konflikten som nå blir rammet. En kritisk og grundig gjennomgang er ikke det samme som umiddelbart å stoppe all bistand til palestinske selvstyremyndigheter på Vestbredden. Norsk bistand til palestinske selvstyremyndigheter er bl.a. innrettet til helse- og skoletilbudet for sivilbefolkningen, og det kan være gode grunner til å fortsette den støtten i ulike former.

Så er det viktig å ikke skjære alle palestinere over én kam. Hamas er ikke representativ for alle palestinere, og de palestinske selvstyremyndighetene er heller ikke Hamas.

Norge har et langvarig engasjement i Midtøsten, og vår støtte til tostatsløsningen har ligget fast gjennom skiftende regjeringer. Akkurat nå, mens angrepene pågår, er ikke tidspunktet for å diskutere en full omlegging av norsk Midtøsten-politikk, men det vi ser, er et terreng som er dramatisk endret, og diskusjonen om innretningen av norsk innsats vil og må komme etter det som nå har skjedd.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg vil gjerne takke statsministeren for redegjørelsen.

For meg har det gjennom de siste dagene – som sikkert gjelder for alle andre i denne salen også – gjort utrolig vondt å se på lidelsene og de mange angrepene på sivile i Israel som har foregått. Den 7. oktober kommer til å bli stående som en svært mørk dag i Israels historie. Noen av hendelsene framstår som rene henrettelser og rene massakrer.

De menneskelige lidelsene er store, og de kommer til å være store også i tida framover. Denne dagen innevarsler nok et historisk vendepunkt i denne konflikten. Jeg tror vi alle frykter høye tapstall og store lidelser for sivile på begge sider i dagene og tida framover. Situasjonen er dramatisk.

Konflikten mellom Israel og Hamas har dype røtter, med parter på begge sider som føler stor urett, men i en situasjon der Israel er under angrep, er det i deres fulle rett å forsvare seg. Jeg har likevel lyst til å understreke det statsministeren sa om at sjølforsvar må følge de rammene som settes i folkeretten, og at sivile må skånes.

Hamas har det hele og fulle ansvaret for de terrorhandlingene de har utført de siste dagene – det er det ingen tvil om. Hamas bærer også ansvaret for en alvorlig omdreining i denne konflikten. Jeg har forståelse for at regjeringen forholder seg til den listeføring av terrororganisasjoner som FN har, men Senterpartiet som parti har ikke noe problem med å slå fast at Hamas er en terrororganisasjon. Samtidig er det grunn til å understreke at Hamas ikke er ensbetydende med det palestinske folket og de palestinske sjølstyremyndighetene.

I en slik konflikt er det bestandig de sivile som rammes hardest, og et angrep på og en blokade av Gaza og den sivile befolkningens forsyning av elektrisitet, mat, vann og drivstoff kommer også til å ramme de aller mest sårbare. Derfor vil jeg understreke at norsk humanitær bistand bør bestå. De norske bistandsbevilgningene går til både humanitær hjelp, institusjonsbygging og ulike former for helsestøtte, noe som er helt avgjørende i den tida vi antagelig har foran oss. Den konflikten vi nå ser foran oss, gjør det humanitære arbeidet mer krevende. Det er viktig at vi nå får oversikt over behovene og hvordan vi på best mulig måte kan innrette den norske bistanden til særlig det palestinske sivilsamfunnet.

Sjøl om konflikten som nå utspiller seg på bakken i Israel og på Gazastripen, vil få ringvirkninger i de landene og i hele regionen, har det også potensial for en ytterligere konflikt. Som statsministeren presiserte, vil det vi nå er vitne til, kunne bidra til økte geopolitiske spenninger både regionalt og globalt. Det er meget urovekkende.

Akkurat nå virker en tostatsløsning langt unna. Vi i Senterpartiet står fast på behovet for en politisk løsning på konflikten. I Norge vil vi bestandig oppfordre til dialog og støtte diplomatiske prosesser, sjøl om jeg må være så ærlig å si at i den akutte situasjonen som nå utspiller seg, virker dialog både fjernt og usannsynlig.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Terrororganisasjonen Hamas’ nedslakting av tilfeldige ofre i Israel er det verste angrepet på jøder siden holocaust under annen verdenskrig. Barn og spedbarn har blitt massakrert, hele familier har blitt utslettet – stilt opp og henrettet på kloss hold. Likevel vil ikke den norske regjeringen kalle Hamas en terrororganisasjon, slik EU, USA, Canada og Storbritannia har gjort. Jeg forstår ikke hvordan dette er mulig. At Palestinakomiteen og andre nærmest rettferdiggjør denne terrorhandlingen med situasjonen i Gaza, er horribelt.

Drap på sivile i deres eget hjem, på musikkfestivaler eller på tur i byen kan ikke rettferdiggjøres. Terror kan ikke rettferdiggjøres. Å sammenligne Hamas med «gutta på skauen» er rett og slett sjokkerende, men dette er dessverre hvordan en del miljøer i Norge ser på det som skjedde på lørdag.

Terrororganisasjonen Hamas ble etablert i 1987. I charteret fra året etter slo de fast at målet er en fullstendig utslettelse av staten Israel. Allerede i 1993 begynte de å bruke selvmordsbombere. De har sterke bånd til Iran, som er deres største støttespiller, både militært og finansielt. Dette er de kaldblodige morderne statsministeren og regjeringen ønsker dialog med, og som de nekter å definere som en terrororganisasjon. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hva skal til for at regjeringen kaller Hamas det de er – en terrororganisasjon? Holder ikke 1 000 drepte, 2 500 skadde og 150 gisler?

Fremskrittspartiet støtter regjeringens linje om at det ikke skal være noen kontakt med Russland utover det helt nødvendige som naboland. Men hvorfor pleier regjeringen omgang og har dialog med terrorregimer som Taliban, Iran og Hamas, som også er kaldblodige mordere? Hva er egentlig forskjellen på Russlands stadige angrep på uskyldige ukrainere, ISIS’ og Al Qaidas bestialiteter og Hamas’ blodige terrorangrep på uskyldige sivile?

Et grunnleggende spørsmål jeg stiller meg etter disse dagene, er nok en gang: Hvorfor er denne regjeringen alltid på hælene? Den dagen dette grusomme terrorangrepet fant sted, nektet utenriksministeren å si at det var et terrorangrep. Det gikk en dag før statsministeren i det hele tatt anerkjente det. Land etter land har hentet sine egne borgere hjem igjen. Dette er ikke en ordinær situasjon; dette er krig.

Beskjeden til nordmenn i området har inntil i dag vært at de skal greie seg selv, mens flere og flere land har tatt ansvar og hentet hjem sine. I dag skjønte regjeringen at de ikke kommer utenom, og nå ser det ut til at det viktigste for utenriksministeren er å få fram at de som skal hjem, skal betale for det selv. Hvis de ikke har muligheten til å betale, skal de da stå igjen der nede. Betalingen må vel være helt underordnet i den situasjonen vi står i nå.

Land etter land stopper bistanden til de palestinske selvstyremyndighetene og vil gå igjennom resten, men fra regjeringen har heller ikke det vært aktuelt. Man oppfordrer heller resten av verden til å fortsette bistanden. Vi mener at vi må gi nødhjelp gjennom internasjonale organisasjoner, men vi må være sikre på at våre penger ikke går til å støtte opp om terroristene. Vi vil ha slutt på at våre penger går til å støtte en skole og en undervisning i de palestinske områdene som bruker lærebøker som promoterer jihad og martyrer, som ikke engang har Israel og israelske byer på kartet, og som forfekter rent jødehat.

Det er en rød tråd i regjeringens linje. Vi er nesten sist ute med å gjøre det riktige, som å bistå desperate og redde nordmenn som vil hjem fra en krigssone, kalle Hamas det de er – en terrororganisasjon – og stoppe bistanden. Men vi er som vanlig tidlig ute med å ta til orde for dialog med terroristene i Hamas, og vi har, som jeg nevnte, en utenriksminister som oppfordrer til å fortsette bistanden. Nå må naiviteten ta slutt.

Fremskrittspartiet fremmer to forslag i Stortinget. Det første er at Norge skal stoppe bistanden til palestinske selvstyremyndigheter. Det andre er at Norge skal definere Hamas som det organisasjonen er: en kaldblodig terrororganisasjon som ofrer egne sivile i Gaza fordi hatet mot Israel og jødene er mye sterkere enn omsorgen for deres eget folk. Taperne er de sivile på begge sider.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg vil takke for statsministerens redegjørelse og tydelighet her i dag. SV er rystet over terroren mot israelske sivile på lørdag, og vi står samlet i fordømmelsen av forbrytelsene. Vi fordømmer også Israels bombing av en innesperret befolkning i Gaza, som nektes vann, mat og bevegelsesfrihet.

Over én million unger i Gaza er i ferd med å gå tomme for drikkevann. Tusenvis av sårede mennesker kommer på båre inn på sykehusene, men legene får ikke reddet liv fordi de knapt har strøm. Hjelpearbeidere i Flyktninghjelpen, Leger Uten Grenser og Norsk Folkehjelp får ikke hjelpen fram. De gjøres maktesløse.

200 steder ble bombet i Gaza i natt og enda flere natt til i går. Gaza er, som vi vet, et lite og tettbebygd område der over to millioner mennesker, halvdelen av dem unger, lever omringet av mur og hav.

Bombene blir varslet noen minutter før, sånn at sivile skal kunne flykte, men hvor skal de flykte når de er innesperret? Den eneste veien ut har vært grenseovergangen til Egypt, men den er nå stengt etter trefninger. Mange har søkt tilflukt i FN-skolene, som blir regnet som de tryggeste stedene å være, men også skolene blir truffet. Så langt melder FN om at fire skoler har blitt rammet av bombing.

Mer enn 100 israelske kvinner, barn og menn er også redde. De er gisler og frykter bomberegnet, og de er redde for hva gisseltakerne vil gjøre med dem. Det vet vi ikke. Det vet heller ikke deres familier.

Situasjonen menneskene på begge sider av Gazas grenser nå står i, er helt forferdelig. Norge har historisk hatt en aktiv rolle i Midtøsten. Den må gjenreises nå. Derfor mener vi fra SVs side at regjeringen må jobbe langs tre spor. Det ene er at sivile må beskyttes. De humanitære korridorene må åpnes, hjelpen må komme fram. Det andre er at bistanden til den palestinske befolkningen må opprettholdes og styrkes. Jeg er glad for statsministerens tydelighet på det her i dag. Det tredje er at krigsforbrytelsene som nå begås, må dokumenteres, etterforskes og tiltales.

Nå er det viktig at vi gjør det vi kan for at volden ikke skal eskalere. Våpnene må legges ned. Angrepene på sivile i Israel og Gaza må stoppe. Regjeringen må bruke alle kanaler for å legge press på partene til våpenhvile. Inntil full våpenhvile er på plass, må det opprettes humanitære korridorer, frisoner inne i Gaza, sånn at hjelpen kan komme fram og hjelpearbeiderne ikke risikerer livet. Alle angrep på den humanitære korridoren mellom Gaza og Egypt må opphøre. Israel må oppheve blokaden umiddelbart. Det er en klar krigsforbrytelse å stenge en sivilbefolkning inne og nekte dem mat og vann.

Jeg er glad for at den norske regjeringen veldig tidlig tok initiativ til dokumentasjon av krigsforbrytelser i Ukraina. SV ønsker at statsministeren skal ta det samme initiativet overfor hovedanklageren i den internasjonale krigsforbryterdomstolen, sånn at krigsforbrytelsene kan etterforskes, og også sånn at Hamas og israelske myndigheter blir holdt ansvarlig for sine brutale angrep på sivile.

Vi har sviktet det palestinske folk i mange tiår, og lørdag ble det klart at vi også har sviktet det israelske folk. Heller ikke israelerne kan være trygge så lenge undertrykkelsen og okkupasjonen fortsetter. Derfor er vårt viktigste budskap i dag: Rett opp i uretten og stå konsekvent opp for folkeretten.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Også jeg vil takke statsministeren for en god redegjørelse.

Jeg vil si noen ord om fortvilelse. For når jeg ser videoene av damer som blir banket opp og fraktet bort i biler, blir jeg fortvilet. Når jeg leser om israelske ungdommer som blir drept mens de danser, føler jeg fortvilelse. Og det er fortvilelse jeg føler når jeg nå hører at ungene i Gaza ikke har rent drikkevann, og at hjemmene deres utsettes for det mest intense bombeangrepet noensinne, som allerede har kostet mange hundretalls sivile liv. La meg være helt tydelig: Det finnes ingenting som kan rettferdiggjøre krigsforbrytelser og terrorangrep.

I likhet med FN ser Rødt på Israels 16 år lange blokade av Gaza som en okkupasjon i strid med internasjonal rett. Å holde 2,3 millioner mennesker, halvparten av dem er unger, innesperret på et område som er mindre enn Oslo kommune, og nekte dem mat og vann er en krigsforbrytelse. FN har også avklart at alle parter skal følge Genèvekonvensjonene, og at brudd på dem er krigsforbrytelser. Å rykke inn i en kibbutz og drepe hele familier er en krigsforbrytelse. Rødt fordømmer alle krigsforbrytelser og vil at de ansvarlige på begge sider skal dømmes, i internasjonal rett.

Vi som sitter her i dag, vi graver ikke ut likene av ungene våre fra sønderknuste bygninger i Gaza. Vi bærer ikke likposer med halshugde kvinner ut av Kfar Aza. Vi sitter i Norge, og vårt ansvar er å diskutere hvordan Norge kan bidra til å stoppe ytterligere voldsspiraler og angrep mot alle sivile. FN varsler at Gaza nå kun har mat og vann for under to uker. Medisinene vil ta slutt i løpet av ett døgn. Strømmen kan forsvinne hvert øyeblikk. En talsperson fra det israelske militære sa i går morges at fokuset ligger på å gjøre skade, ikke presisjon. Dette er en kollektiv avstraffelse av sivile som Norge må gjøre alt vi kan for å stoppe.

Jeg vil derfor be regjeringen om å formidle til Israels regjering at de må vise tilbakeholdenhet og respektere humanitærretten. Sivile liv og infrastruktur må vernes, og livsnødvendige forsyninger må slippe inn.

Enkelte ser dessverre sitt snitt til å stille hele det palestinske folket ansvarlig for Hamas’ avskyelige ugjerninger og vil stoppe all bistand fra Norge. Det er en avgjørende bistand som vi må verne om, og den går bl.a. til nødhjelp, til palestinske fagforeninger, til kvinnebevegelse og til menneskerettighetsforkjempere. EUs utenriksminister sa i går at nødhjelpen vil fortsette, og at å fryse all bistand vil være en gavepakke til Hamas. Vi er derfor veldig glade for signalene fra den norske utenriksministeren og regjeringen så langt.

Blokaden av Gazastripen og Israels undertrykkelse av palestinerne generelt er en humanitær katastrofe for palestinerne. Den skaper heller ikke sikkerhet for israelerne. Norge må bidra til å få avsluttet okkupasjonen, og Rødt har fremmet et forslag, som utenriks- og forsvarskomiteen nå behandler, med formål om å bidra til det. Norges nåværende posisjon, der vi anerkjenner Israel som stat, men ikke anerkjenner Palestina som egen stat, er uholdbar. Norge bør tilslutte seg FNs apartheid-konvensjon. Det vil markere at Norge vil arbeide internasjonalt mot apartheid uansett hvem som står ansvarlig. Vi ønsker også at Norge skal bidra til å gjenopprette FNs spesialkomité mot apartheid, for å identifisere og bekjempe all systematisk forskjellsbehandling på etnisk eller nasjonalt grunnlag.

Guri Melby (V) []: Jeg vil takke statsministeren for en god redegjørelse. Ethvert menneske er et mål i seg selv og aldri bare et middel for å nå andre interesser. Det sa Immanuel Kant allerede i 1785, og det er et grunnleggende liberalt og humant prinsipp at hver og en ses som seg selv og ikke som en gruppe, som en historie, som et land eller som politikk. Ethvert uskyldig menneske som blir drept, er en tragedie.

Vi har alle grunnleggende menneskerettigheter. Retten til liv og til å være fri fra lidelse og vilkårlig vold tilhører hver og en av oss, hver israeler og hver palestiner. Når 260 israelere ble massakrert mens de var på musikkfestival, er det en brutal og grusom terrorhandling som må fordømmes sterkt og tydelig – punktum og ingen men. Alle sivile som dør i Gaza, er en tragedie – punktum og ingen men.

Det er sivile som lider, og vi lider med dem, og tankene våre går til deres familie, venner, dem som har mistet sine kjære, og til alle dem som nå frykter hva som vil skje de nærmeste dagene, ukene og månedene. Vi i Venstre vil slå ettertrykkelig fast at Israel har rett til å forsvare seg. Hamas’ angrep på Israel er et av de blodigste angrepene de og vi har opplevd noensinne. Brutaliteten er ubeskrivelig, og mangelen på respekt for menneskeliv gir frysninger. Hamas’ ledelse har nå oppfordret til drap på jøder verden over. Dette kan ikke verdenssamfunnet akseptere. Jeg vil si til jøder i Norge spesielt at vi står sammen med dem, og jeg forventer at politiet i Norge gjør det som trengs for å beskytte jøder og jødiske steder i Norge.

Når Israel nå skal forsvare seg, krever vi, som vi gjør av alle land, at de følger krigens folkerett når de gjør det. Det er ikke noen tvil om at Hamas ikke er Palestina, og de sivile palestinerne må tas hensyn til. Når Israel stenger grensene til Gaza, vil det føre til enorme lidelser. De fleste palestinere er ikke-stridende og skal folkerettslig behandles som sivile. Hamas er derimot en terrororganisasjon, og vi ser heller ingen grunn til ikke å definere dem som det. De brutale angrepene de nå har gjennomført i Israel, er i seg selv nok til å bevise det. Det er en terrororganisasjon som Israel har rett til å bekjempe.

Nettopp fordi vi vet at det vil komme et blodig motsvar fra Israel, blir det også helt feil å skulle kutte i bistanden til Palestina nå, slik enkelte har tatt til orde for. Land i regionen advarer sterkt mot det og mener det potensielt vil skape en svært farlig situasjon. Det vil også føre til en ytterligere flyktningstrøm og at konflikten kan spre seg. Venstre mener at bistanden til palestinske selvstyremyndigheter må opprettholdes, og er glad for at statsministeren er tydelig på dette. Det er gjennom støtte til det palestinske selvstyret innen områder som helse, kvinners rettigheter, utdanning o.l. at vi kan bidra til at unge som vokser opp i Palestina, ikke ser terror og radikalisering som en vei for livet sitt. Avmakt er veien til mer lidelse.

Det gjelder ikke minst også humanitær bistand, som det ikke er noen tvil om at må øke i tiden som kommer. Leger Uten Grenser har nå advart om at sykehusene i Gaza allerede er overfylt og har store mangler på medisiner, utstyr og elektrisitet. Verdens helseorganisasjon har også bedt om en humanitær korridor for Gaza, noe Venstre støtter.

Ikke så lenge før statsministerens redegjørelse fikk vi varsler i media om at Israel angriper libanesisk territorium fordi raketter har blitt skutt mot Israel fra Libanon. Dette minner oss om hvor lett krigen mellom Israel og Palestina kan få større regionale og internasjonale ringvirkninger. Jeg vil i den forbindelse på det sterkeste oppfordre alle parter til å unngå mer eskalering enn det vi allerede er vitne til.

Jeg vil avslutte med å si at til syvende og sist er det ingen tvil om at den langvarige konflikten mellom Palestina og Israel må bli løst gjennom en tostatsløsning. Vi er langt unna å få det til nå, men det er ingen andre løsninger vi kan se for oss, for alle andre løsninger innebærer enten at Israel opphører som en jødisk stat, eller at palestinerne må fordrives fra områder. Ingen av disse alternativene er akseptable. Derfor må vi fortsette å jobbe mot en tostatsløsning på lang sikt.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Jeg vil starte med å takke statsministeren for en god redegjørelse om den alvorlige situasjonen som utspiller seg i Israel og Palestina nå, og hvordan Norge forholder seg til den.

Miljøpartiet De Grønne fordømmer Hamas’ angrep på sivile i Israel. Dette er grusomme, bestialske terrorangrep som minner om det vi tidligere har sett fra terrorgrupper som IS. Hundrevis av deltakere på en musikkfestival ble drept. Sivile har blitt kidnappet og trues med henrettelse. Det siste døgnet har vi fått grufulle historier fra bosettinger nær grensen, som kibbutzen Kfar Aza, der titalls uskyldige mennesker skal være drept, inkludert kvinner, eldre, barn og babyer, i det som framstår som en totalt hensynsløs massakre.

Dette er det blodigste angrepet på Israel siden jom kippur-krigen for 50 år siden. Det er forståelig at Israel nå ønsker å slå hardt tilbake, men det er nettopp det vi må forsøke å bidra til å unngå.

Det viktigste for meg nå er situasjonen her og nå, og hvordan vi kan bidra til å beskytte sivile, uansett om de bor i Israel, på Gazastripen eller på Vestbredden. Motreaksjonene fra Israel nå og de nærmeste dagene og ukene vil gjøre den humanitære situasjonen på Gaza helt prekær.

På Gazastripen bor det 2,3 millioner mennesker på et område som er mindre enn Oslo by. Den allerede folkerettsstridige blokaden har nå blitt total. Det er ingen vei ut eller inn for kritisk medisinsk utstyr eller sivilbefolkningen. Det er ingen bomberom eller trygge steder å gjemme seg i et av verdens tettest befolkede områder. Samtidig slipper Israel nå hundrevis av bomber. Det er hjerteskjærende å tenke på at 1,1 millioner av befolkningen på Gazastripen er barn. Den totale blokaden vil gjøre at livsnødvendige forsyninger nå blir stanset. Det er en kollektiv avstraffelse, og det er i strid med folkeretten.

Jeg er skuffet over at Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foreslår å fryse bistanden til Palestina. Det er knapt mulig å ta mer feil. Sivile som rammes, må få hjelp, og derfor er jeg også glad for at utenriksministeren og statsministeren har sagt at de vil opprettholde bistanden.

Miljøpartiet De Grønne mener også at Norge, som leder av giverlandsgruppen for Palestina, bør ta initiativ sammen med andre giverland til at giverlandsgruppen samles for å forberede en så god respons som mulig i den prekære humanitære krisen som utspiller seg i Gaza. Å bo i Gaza er ekstremt farlig nå. FN bør få mandat til å legge til rette for muligheter for sivile, kvinner og barn til å komme seg ut av Gaza. I mellomtiden må hjelpeorganisasjonene få humanitære korridorer på plass, slik at livsnødvendig utstyr, medisiner, mat og vann kommer inn i Gaza.

Israel har blitt angrepet og har rett til å forsvare seg og beskytte sine egne borgere innenfor internasjonalt anerkjente grenser, men dersom krefter i Israel nå gir etter for den overveldende trangen til å ta hevn, betyr det enda mer meningsløs død og lidelse for uskyldige mennesker og en voldsspiral som kan spinne enda mer ut av kontroll.

Israel har nå sagt at de vil bombe alle mål knyttet til Hamas. Det er mange hundre mål, og mange sivile vil kunne rammes. Jeg håper at regjeringen oppfordrer til besinnelse, og at Israel får en sterk påminning om krigens folkerett. Sivile skal beskyttes så langt det er mulig, også i krig. Alle former for kollektiv avstraffelse er uakseptabelt og ulovlig. Israel må vise respekt for folkeretten og krigens regler. Jeg håper at regjeringen også bruker vår humanitære troverdighet for å jobbe for en resolusjon i Sikkerhetsrådet som sier at sivilbefolkningens grunnleggende overlevelsesbehov må sikres.

Situasjonen vi står i i dag, reflekterer at forholdet mellom Israel og Palestina står uløst. Dagens situasjon gir åpenbart ikke varig fred og trygghet, verken for israelere eller for palestinere. På lengre sikt må den folkerettsstridige blokaden av Gaza, den aggressive bosettingspolitikken på Vestbredden og den systematiske, grove diskrimineringen av palestinere opphøre. Jeg håper Norge i tiden som kommer, kan bidra til å få partene tilbake til forhandlingsbordet og samtidig være tydelig overfor både Israel og palestinske representanter på at Norge tar fullstendig avstand fra urettferdighet og vold som rammer uskyldige.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Først har jeg lyst til å takke statsministeren, som kommer hit og holder en viktig redegjørelse for Stortinget.

Bildene som vi har sett de siste dagene, gjør enormt sterkt inntrykk. Beretningene er rett og slett grusomme, og det er ikke over. Mange sivile liv vil gå tapt på begge sider de neste dagene.

Realitetene er det enighet om. Likevel slet altså Norges statsminister og utenriksminister med å bruke de rette og faktiske ordene om det som har skjedd. For det er terror når hundrevis av Hamas-krigere, slik vi så på lørdag, går inn i Israel i et koordinert, målrettet og godt planlagt angrep på 27 småbyer, flere steder fra dør til dør, og vilkårlig henrettet, torturerte og seksuelt mishandlet sivile.

Utenriksministeren famlet og holdt tydelig igjen og ville først ikke bruke ordet terror. Den vurderingen tok altså nesten ett og et halvt døgn. Utenriksministeren og statsministeren, som har bedre tilgang på etterretning og sikre kilder enn noen andre i Norge, må ha visst bedre enn noen hvilke grusomme handlinger Hamas utførte. Så jeg må få spørre hva som var bakgrunnen for at statsministeren i sin første uttalelse til NRK presterte å si – og jeg siterer:

«Jeg tror det holder i dag å kalle dette for en organisasjon som nå er ansvarlig for å ha utført terrorhandling.»

Hva kan grunnen være for å tenke og si at «jeg tror det holder»? Jeg undres på om den tilbakeholdenheten fra regjeringen kunne skjedd etter et slikt grusomt terrorangrep i noe annet land og i noen annen kontekst. Det er rett og slett uforståelig at utenriksministeren og statsministeren, som er godt informert, bruker så lang tid på å skjønne det – og fortsatt vil altså ikke statsministeren kalle Hamas en terrororganisasjon. Når Hamas skyter ned og massakrerer 1 200 mennesker og tar langt over hundre gisler, kjører rundt med lemlestede, nærmest nakne kvinner, og folk jubler og filmer og sprer det, da er det ingen tvil om at dette er en terrororganisasjon. Det har faktisk noe å si hva vi kaller det.

Sist vi sjekket, var det vel omtrent bare Syria, Tyrkia, Russland, Iran og Kina igjen – sammen med Norge – på listen over land som ikke har satt så tydelige ord på det fra myndighetenes side. Det er altså ikke FN som pålegger oss å følge deres liste; det er regjeringen selv som har bestemt det. Derfor mener vi at det å gjemme seg bak FN er – slik vi ser det – både uforståelig og feil.

Etter den grusomme terroren mener Kristelig Folkeparti at det ikke er riktig at norske skattepenger skal gå til palestinske selvstyremyndigheter uten at vi kan være helt sikre på hva pengene faktisk går til – at de ikke direkte eller indirekte bidrar til terroren og krigføringen fra Hamas. Derfor ber vi om frys av denne delen av støtten til Palestina og en fullstendig gjennomgang. Det siste forstår vi vil ta tid, men det første må skje nå. Bare i inneværende år er det ca. 300 mill. kr som ikke er utbetalt. Kapasitetsbygging og ren budsjettstøtte er deler av det som ikke er utbetalt. Regjeringen skriver at de neste år vil prioritere 519 mill. kr til palestinske selvstyremyndigheter. Dette er altså myndigheter som ennå ikke har tatt avstand fra terroren – tvert imot. Det betyr ikke at den humanitære støtten skal fryses. La meg være tydelig: Behovet for humanitær støtte, for humanitær korridor osv., vil dessverre bare øke, og her gjør organisasjoner på bakken en svært viktig og avgjørende jobb.

La meg få avslutte med dette: Utenriksministeren mente i morges at det jeg nå har delt, er en ny linje fra Kristelig Folkeparti. Vet du hva? Når realitetene endrer seg så brutalt som nå, må også politikken følge etter. Da Russland invaderte Ukraina, gjorde det at et nærmest samlet storting umiddelbart kom sammen og besluttet å sende våpen til Ukraina. Det som nå har skjedd, er et ekstremt terroranslag, og det krever den samme tydeligheten. Det er bakgrunnen for at vi mener at frys av deler av støtten er riktig, og at vi trenger en full gjennomgang. Det handler faktisk om å stå opp for de grunnleggende ideene og verdiene som vi tror på, og som verden må bygges på, og det handler om troverdigheten for innsatsen og den livsviktige humanitære bistanden som vi må – og skal – bidra med også videre.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: I denne dramatiske tiden er jeg glad for at vi har avtegnet en bred felles linje i denne salen. Vi kan stå sammen, hører jeg, i en tydelig fordømmelse av terroren som er utført mot sivile i Israel. Jeg er glad for at vi står sammen i å understreke den sårbarheten som er for sivile i Gaza, og betydningen av å se det når det nå pågår militære angrep der. Jeg er glad for at vi bredt her har sagt at Israel har rett til å forsvare seg selv, og at vi også har understreket at det er en forholdsmessighet i folkeretten som vi må minne om. Jeg er glad for at vi hører i salen at vi holder Hamas ansvarlig, men at Hamas ikke er ensbetydende med palestinere i stort, og at Hamas ikke er ensbetydende med de palestinske selvstyremyndighetene.

Jeg er også glad for at et bredt flertall støtter at vi fortsetter støtten til de palestinske selvstyremyndighetene. Representanten Ulstein sier: La oss gi humanitær støtte, men stoppe all annen støtte, for å ha en gjennomgang. Norske myndigheter, ulike regjeringer, har hatt veldig stort fokus på støtten til PA gjennom flere år og har gått gjennom den for å forsikre seg om at vi kan stå inne for den støtten. Det er ikke nytt. Hamas er ikke nytt, og vi har siden min tid som utenriksminister lagt vekt på at vi ikke gir støtte til Hamas i noen form. Det fortsetter.

Men det humanitære er ett spor. Utdanning, helse og noenlunde fungerende institusjoner er et annet. Det å stoppe all støtte til PA vil være å underminere selvstyremyndighetene og bidra til deres kollaps. Som jeg sa: Jeg tror ingen andre enn Hamas vil være tjent med det. Derfor er ikke det Norges linje.

Jeg er også glad for at det er såpass bred støtte til at vi under denne ekstremt vanskelige situasjonen og disse omstendighetene fortsatt skal gi og bidra med humanitær bistand til Gaza.

Representanten Solberg snakket om at terrenget er dramatisk endret, og at vi må diskutere innretningen. Det er jeg helt enig i. Det er nødvendig, for dette kartet kommer ikke til å se ut på samme vis når dette nå får utvikle seg.

Jom kippur-krigen i 1973, da Israel ble angrepet av Egypt og Syria samtidig, var et meget dramatisk øyeblikk som noen av oss husker. Så gikk det tre år, og det var et værskifte i Midtøsten i retning av et mer håpefullt spor rundt Camp David-avtalen osv. Det er vanskelig å se et slikt øyeblikk nå, men poenget er at det kommer et nytt kart, og vi må diskutere vår tilnærming. Man har lenge sagt: Hva er poenget med å støtte en tostatsløsning når alt trekker mot en enstatsløsning? I min samtale med president Abbas i går – da han for øvrig var helt tydelig på å legge ansvaret på Hamas og ta avstand fra det i klare ordelag – fikk jeg igjen den sterke følelsen av at vi ikke kan være de som nekter en tostatsløsning som visjon, når palestinerne kjemper for sin stat.

Jeg har fra første stund når jeg har kommentert denne saken, sagt at dette er terror mot Israel. La meg gjøre det helt klart: En organisasjon som har planlagt, gjennomført og tatt ansvar for slike terrorhandlinger, må kunne karakteriseres som en terrororganisasjon – punktum, ferdig snakket. Så forholder Norge seg diplomatisk til FNs lister. Det er klokt å gjøre. Det gir Norge som aktør muligheten til å snakke, ha kontakter i svært vanskelige situasjoner. Midtøsten er kjent. Det at Norge har kunnet snakke med alle parter, også parter vi tar sterkt avstand fra – hva de står for, hvem de er, hvordan de opptrer – har vært viktig og har kunnet spille en rolle over tid. At Norge har kunnet spille en rolle i Colombia, er tilsvarende. Jeg tror det er et dårlig trekk fra nasjonen Norge – med våre muligheter, der vi kan bidra – å sette oss i en situasjon hvor det ikke er mulig. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke tar den fulle avstand fra terror, vil at de som har begått terrorhandlinger, skal holdes ansvarlig, kaller det krigsforbrytelser og sier at det må vurderes, når vi kommer videre, at folk skal stilles til ansvar. Det er et veldig klart budskap fra både utenriksministeren og meg, og jeg har gjort det klart her nå. Jeg tror også det er bred støtte til den linjen i denne salen.

Presidenten []: Kommentarrunden er dermed avsluttet.

Presidenten vil foreslå at statsministerens redegjørelse om situasjonen i Midtøsten vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.