Sveinung Stensland (H) [13:07:45]: Regjeringen har varslet at de vil gjennomføre en såkalt tillitsreform i offentlig sektor. Jeg tror ikke så mange helt har fått taket på hva den reformen er for noe. Samtidig ser vi at politiet blir detaljstyrt i større og større grad. En oppretter nye politikontorer – mot faglige råd – en detaljerer bemanningskravene, og plutselig fikk vi en ny politiutdanning i Alta, uten at det har vært særlig debatt om det på forhånd, og samtidig som over 400 personer med politiutdanning står uten jobb. Sist ute er Økokrims bedragerienhet, som ble lagt et sted på tvers av det som ble anbefalt av Økokrim, og med en ekstrakostnad på 15 mill. kr.

Igjen og igjen blir politifaglige anbefalinger satt til side til fordel for politiske hensyn. Vi ser nå en uro i politiet en må langt tilbake i tid for å oppleve. Det er oppsiktsvekkende når både fagforeninger, Kripos, Politidirektoratet og flere politimestre er samstemt om at politiet sliter med å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

Det er behov for å redusere den politiske detaljstyringen av politiet og sikre mer langsiktig og forutsigbar styring. Det har over tid, også under vår regjering, vært for kort perspektiv i ressursbehandlingen i politiet. Det er rett og slett for kort tid fra årets budsjett blir vedtatt, til dette skal materialisere seg som driftsrammer i distriktene. Det gir jojoeffekter, det gir flere midlertidige stillinger, og det blir uforutsigbart både for ledelse og for de ansatte ute i politidistriktene.

Jeg mener at vi, uavhengig av hvor mye som blir bevilget, må tenke annerledes i styringen av politiet. Vi må skape rom for god ledelse i politiet, og vi må gi en lengre horisont. Det er lettere å styre når en har blikket opp og frem. Vi ser stadig tendenser til at politiet styres ad hoc, etter aktuelle saker i samfunnsdebatten, og en mister gjerne blikket for de langsiktige målene for politiet. Politiet har behov for en langtidsplan, gjerne en tilhørende økonomiplan, og om mulig også et investeringsbudsjett som er mer frikoblet fra driftsbudsjettet. Det vil gi en mer stabil styring av politiet. Det vil også fordre en annerledes budsjettmodell. Alt dette er ting som vi ikke kan løse i budsjettdebatten i Stortinget. Det er et langsiktig arbeid, det må gis tid, og det må gjøres fra regjeringshold og ikke herfra.

Det er også behov for en ny debatt om hva slags oppgaver politiet skal ha i samfunnet. Den forrige politirollemeldingen, som alle senere reformer har bygd på, ble lagt frem i 1981 – for 42 år siden. Samfunnet og politiet har utviklet seg etter den tid, og politirollemeldingen er mindre og mindre relevant.

Flere ansatteorganisasjoner i politiet har i et felles brev i september foreslått at det så snart som mulig blir igangsatt arbeid med et nytt politifaglig råd med henblikk på å legge premisser for statsbudsjettet for 2025. De har også foreslått at det settes i gang et offentlig utvalg som blir bedt om å utrede politiets rolle i et bredt samfunnsmessig perspektiv, herunder arbeidsdeling mellom politi og andre offentlige etater og instanser. Dette er gode forslag fra de organiserte. Det gir uttrykk for en konstruktiv linje fra de ansatte. Å ta de ansatte på alvor er å vise tillit. Jeg tror de ansatte i politiet ikke opplever å bli tatt på alvor for tiden. Det hadde vært en god start for bedre tillit å gjøre nettopp det – heller det enn en tillitsreform ingen helt skjønner hva er.

Så da spør jeg: Hvordan vil statsråden arbeide for å redusere detaljstyringen av politiet, og vil statsråden ta initiativ til en langtidsplan for politiet?

Statsråd Emilie Mehl [13:11:54]: Jeg vil starte med å ta opp et par ting som ble sagt i representantens innlegg. Jeg opplever at selv om spørsmålet her dreier seg om redusert detaljstyring i politiet og tillitsreformen, brukes dette som en inngang til å framføre mye av Høyres argumentasjon i politipolitikken. Det spørres også om man vil ta initiativ til en langtidsplan for politiet, noe jeg tidligere har sagt at vi har til vurdering.

Hvis vi går noen år tilbake i tid – da var ikke jeg justis- og beredskapsminister, da var jeg stortingsrepresentant, og Høyre hadde akkurat gjennomført nærpolitireformen – satt vi her i salen og diskuterte ganske mye kritikk mot den daværende regjeringen, med Høyre, fordi man hadde gjennomført en nærpolitireform som ikke var finansiert godt nok. Det gjorde at ja, man fikk bygd opp en del viktige fagmiljøer og enheter i politiet, men det var altfor lite ressurser til å klare å fylle opp strukturen ute i politidistriktene.

Hvis Høyre hadde lagt fram en langtidsplan for politiet da de satt i regjering, altså for litt over to og et halvt år siden, ville den fortsatt ikke hatt mulighet til å ta inn over seg mange av de utfordringene som har oppstått etterpå. Siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjering, har veldig mye skjedd som påvirker politibudsjettene, noe som gjør at vi nå har en veldig krevende økonomisituasjon i politiet som kommer på toppen av den nærpolitireformen som ble gjennomført. Vi fikk en krig i våre nærområder, i Ukraina, veldig kort tid etter at vi kom inn. Det har vært en strømpriskrise. Nå har vi en krig i Midtøsten, og i sommer hadde vi ekstremvær. Mange av de tingene som brukes som argument for å ha en langtidsplan, har skjedd etter Høyres forrige periode, og det er egentlig ikke så veldig lenge siden.

Jeg ville bare si det, sånn at vi har det med oss som et bakteppe i det videre.

Regjeringen vil ha en tillitsreform i offentlig sektor, og det er et viktig prosjekt for oss. Vi jobber med å redusere detaljstyringen og øke handlingsrommet for virksomhetene, men det handler jo ikke om hvorvidt vi skal føre politikk for politiet eller ikke. Det handler bl.a. om hvilke rapporteringskrav vi har i tildelingsbrevene. Tildelingsbrevene har over mange år vært ganske detaljerte og fulle av mange rapporteringskrav. Vi har over tid jobbet for å forenkle og fjerne detaljerte rapporteringskrav.

Tillitsreformen innebærer også at jeg ikke har noen intensjon om å sette i gang nye sentraliserende reformer som skaper store enheter med lange ansvarslinjer fra beslutningstaker til dem som skal gjøre jobben i førstelinjen. For meg handler tillitsreformen mye om at de som er i førstelinjen, har tid og tillit til å gi bedre tjenester. Det betyr at vi må ha få, tydelige og relevante mål for sektoren. Vi må ha en justissektor som forebygger bedre, hvor ressursene er tilgjengelige og finner hverandre, og hvor politiet og nødetatene er til stede i hele landet.

Dialog med virksomhetene og arbeidstakerorganisasjonene er viktig når vi jobber med tillitsreformen, og derfor har vi også gjennomført møter og bedt om skriftlige innspill for hvordan vi kan implementere den i justis- og beredskapssektoren. Også der har det kommet flere innspill om behovet for å redusere detaljstyringen i politiet. Det var bakgrunnen for at vi har gjennomført en spesiell gjennomgang av styringssignaler og rapporteringskrav i politiet, noe som har resultert i færre styringsparametere med definert ambisjonsnivå fra departementet til Politidirektoratet, og at Politidirektoratet også har redusert de interne styringskravene i 2023.

Sveinung Stensland (H) [13:16:12]: Jeg opplever ikke at jeg fikk så mange svar her, annet enn at justisministeren mente jeg snakket om Høyres politikk. Vel, det jeg målbar, er jo det som kommer av innspill fra alle mulige aktører der ute. Når Politidirektoratet, POD, er ute og kritiserer budsjettet for at det er for svakt, blir det som hvis Helsedirektoratet hadde gått ut og sagt at helsebudsjettet er så dårlig at vi ikke kan drive sykehusene. Det er faktisk absurd – jeg vil bruke det uttrykket – når POD gjør nettopp det. Det er ikke politikk, det er bare å oppsummere status. Senest i dag har noen av oss vært i møte med tillitsvalgte i politiet i Rogaland. Det de forteller, er ikke bra.

Når jeg tar opp dette spørsmålet, handler det ikke om hvem som har gjort hva, det handler ikke om hvem som har bevilget hvor mye, det handler ikke om hva som skjer i verden rundt oss, men det handler om hvordan vi kan planlegge bedre. Hvordan kan vi skaffe mer forutsigbarhet? Hvordan kan vi få en litt mer langsiktig styring? Er det rom for å få på plass en langtidsplan? Det opplevde jeg ikke at jeg fikk svar på.

Et begrep som brukes mye, er et litt vanskelig ord: ressursallokeringsmodellen, RAM. Det er interessant. Jeg tar med meg litt fra helsepolitikken: Da vi fastsatte lignende fordeling mellom helseforetakene, var det en stor prosess, og det var skjevheter. Så var det enda en ny, stor prosess, det var innom i regjering, det var innom i storting, det var en politisk og demokratisk prosess rundt det. Men RAM blir bare fastsatt, og det er veldig vanskelig for noen i det hele tatt å skjønne hvordan den blir fastsatt, og det er veldig vanskelig å kontrollere den. Det jeg også stiller spørsmål ved, er: Er det den rette måten å gjøre det på? Hvis vi hadde hatt en god prosess rundt en langtidsplan, på samme måte som vi har med langtidsplanen for Forsvaret, hadde vi kanskje fått et bedre syn på hvordan dette var.

Dette er bakgrunnen for min interpellasjon. Jeg hadde håpet at vi skulle legge vekk partipolitikken i det. Jeg brukte noen eksempler på den misnøyen vi ser der ute, som jeg tror hadde vært mindre hvis folk visste hvor vi skal. Det er det som er noe av hovedkritikken akkurat nå, at det føres en justispolitikk uten retning. Det er det ikke jeg som har funnet på, det er det noen ansatte i politiet som har sagt høyt på NRK.

Statsråd Emilie Mehl [13:19:06]: Stensland begynner sitt andre innlegg med å vise til at POD har sagt at budsjettet er for svakt. Vel, budsjettdebatten skal vi ha senere i høst.

Representanten har lagt fram en interpellasjon om hvordan man skal redusere detaljstyring i politiet, og det var det jeg svarte på i mitt første innlegg. Jeg sa at når det gjelder initiativet til en langtidsplan, er det noe man må vurdere over tid. En av grunnene til at det ikke er helt rett fram, er det budsjettreglementet som vi alle forholder oss til, som ligger til grunn for Stortingets behandling, nemlig et ettårsprinsipp for utarbeidelsen av statsbudsjettet. Vi har et grunnleggende prinsipp i Norge om at statsbudsjettet skal føres for ett år av gangen, og det gjelder for politiet som for andre virksomheter. Det skal sørge for en god oversikt over utgifter og inntekter, og at man kan gjøre tilpasninger hvis noe skjer, som Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering f.eks. har gjort knyttet til den ekstraordinære situasjonen som har oppstått for Ukraina, eller som forrige regjering måtte gjøre på grunn av pandemien.

Det er litt vanskelig å få tak i hva representanten egentlig ønsker å oppnå med denne interpellasjonen. For oss har det i hvert fall vært viktig at vi reduserer rapporteringskrav og detaljstyring, som både binder opp ressurser i byråkrati, og som gjør at det som skal gjøres av jobb ute i politidistriktene, ute i førstelinjen, blir vanskelig. Man har gjort en gjennomgang av styringssignaler og rapporteringskrav. Det er hele tiden en vanskelig balanse mellom hva som skal være de overordnede politiske prioriteringene, og hvor langt vi skal gå inn og gi føringer til politidistriktene.

I sitt innlegg trakk representanten fram som eksempel en tilbakemelding fra tillitsvalgte i politiet i Rogaland, og jeg antar at det var knyttet til Spiderweb. Det er en sak som er besluttet av politiet i Sør-Vest politidistrikt selv, og hvor det ville vært detaljstyring hvis jeg la meg opp i det, så det som kommer fra Høyre i denne saken, er ikke helt ensartet.

Det er i hvert fall viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet å ha en seriøs styring av politipolitikken. Det innebærer at når det skjer endringer i forholdene rundt oss, må vi tilpasse oss, f.eks. i budsjettene, samtidig som vi jobber med å redusere rapporteringskrav som vanskeliggjør politiets arbeid.

Maria Aasen-Svensrud (A) [13:22:00]: En tillitsreform i offentlig sektor er helt nødvendig. Gjennom høyreregjeringens styring over flere år har vi sett en manglende tillit til offentlig sektor. Arbeiderpartiet har tro på offentlig sektor og vet at bl.a. tjenestetilbudene som utgjør vår velferdsstat, er grunnlaget for vårt samfunns resiliens. Arbeiderpartiet har grunnleggende tro på at høy tillit i offentlig sektor fører til bedre kvalitet på tjenestene og mer effektiv oppgaveløsning. Vi tror at det er de som har skoene på, som best vet hvilke oppgaver som kan flyttes ut, hvor avgjørelsene bør tas, og hva som er meningsløs, og hva som er viktig målstyring og rapportering.

Vi tror at dersom ansatte får mer tid og rom til å bruke sin kompetanse på det de først og fremst er ansatt for, vil ressursene i det offentlige bli brukt bedre, og brukerne vil få bedre tjenester. Tillitsreformen kan derfor handle om å legge til rette for at medarbeidere skaper bedre resultater gjennom å utnytte sin kompetanse, ta større ansvar, vise initiativ og kreativitet og å benytte det økte handlingsrommet som en tillitsreform kan skape, i sin egen arbeidshverdag. Derfor er vi bl.a. opptatt av å stoppe uhensiktsmessig kontroll og at regelstyringen reduseres.

Dette er ikke noe regjeringen har kommet opp med kun etter eget forgodtbefinnende. Grunnlaget for tillitsreformen er lagt i et tett samarbeid med de ansattes representanter, som med sitt erfaringsgrunnlag fra arbeidsplassen kunne peke på hva som fungerer, og hva som kan bli bedre.

Med all respekt for interpellanten vil jeg si at det er et blindspor å gå løs på opprettelse av tjenestestedene i denne anledning. Om det skulle gjøres, vil jeg si: Det er da mye mer detaljstyrende å legge ned 122 tjenestesteder enn det er å opprette 20. Derimot er det helt i takt med tillitsreformen at regjeringen jobber med å redusere detaljstyringen og dermed øker handlingsrommet for våre virksomheter. At regjeringen ikke setter i gang sentraliserende reformer som skaper store enheter med lange avstander fra beslutningstaker til dem som utfører jobben i førstelinjen, er også i takt med tillitsreformen.

At regjeringen har tett dialog med virksomhetene og arbeidstakerorganisasjonene, er essensielt for å treffe tiltak i lys av tillitsreformen. Statsråden gjorde rede for dette i sitt innlegg, og vi ser at denne formen for arbeid allerede har gitt gode resultater i sektoren.

Så vil jeg til slutt si et par ord knyttet til langtidsplan for politiet. Det kan være flere gode grunner til å lage et langsiktig planarbeid for politiet, slik bl.a. arbeidstakerorganisasjonene er opptatt av. Da regjeringen opprettet totalberedskapskommisjonen og forsvarskommisjonen, var dette nettopp med tanke på å styrke den langsiktige planleggingen innenfor beredskapsfeltet. Når disse kommisjonenes arbeid nå skal effektueres, er det essensielt at nettopp de berørte sektorene, med partene, er en naturlig del av den videre prosessen. Derfor er jeg glad for at statsråden understreket nettopp dette. Arbeiderpartiet er opptatt av at kommisjonenes arbeid følges opp, og at dette vil føre til langsiktig planlegging, også for den sivile beredskapen, som nettopp politiet står i spissen for.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:25:45]: Norsk politi står i en krise, en krise som – dersom man snakker med ansatte i politiet – aldri har vært tilsvarende til stede i nyere tid. Det forsterkes av det jeg vil definere som en perfekt storm, et sammenfall av forhold som delvis regjeringen og regjeringspartiene er skyldige i, og som delvis handler om eksterne faktorer.

Det handler om en eksplosiv økning i kriminalitet, særlig kriminalitet blant de yngste. Det handler om en nedgang i oppklaringsprosent. Det handler om import av svenske kriminelle nettverk. Det skjer altså samtidig som regjeringen med viten og vilje nedprioriterer og nedbygger norsk politi. Når det skjer samtidig som man detaljstyrer det samme politiet og forteller politiledere hvordan de skal bruke sine budsjetter nesten på mikronivå, er vi på ville veier. Det er det vi ser i dag, det er det vi ser resultatet av i dag. Når slikt som Spiderweb nedlegges, er det fordi man ikke i tilstrekkelig grad har stilt opp med de ressursene politiet trenger for å gjennomføre sitt oppdrag. Samtidig tvinger man altså det samme politiet til å opprette politikontor der det nesten ikke finnes kriminalitet.

Den situasjonen politiet nå står i, er et alvorlig politisk ansvar. Det er i den sammenheng at jeg synes det er forbilledlig av representanten Stensland fra Høyre å ta opp forslag om – eller i hvert fall drøfte – å innføre en langtidsplan for politiet, etter vilkår og modell av det Forsvaret opererer med. Vi har en langtidsplan for Forsvaret som vedtas her i denne sal. Jeg tror det er en forutsetning for å kunne gi politiet den forutsigbarheten som er nødvendig for å kunne drive langsiktig og godt politiarbeid. Det er den nærmeste og mest åpenbare problembeskrivelsen som både Politiets Fellesforbund og ansatte i politiet kommer med; de uforutsigbare betingelsene de opererer under. Da bør man ta dette forslaget på alvor.

Fremskrittspartiet støtter opprettelsen av en langtidsplan for politiet. Vi kommer til å fremme forslag om det i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, og vi håper at det etter hvert også etableres en forståelse som gjør at vi med tid og stunder kan danne flertall for det i Stortinget. Det er en forutsetning for å lykkes, når man ser den jojoeffekten politiet stadig utsettes for, med opp- og nedbemanninger, med uforutsigbare budsjetter og – på toppen av det hele – med detaljstyring fra politisk nivå. Når man samtidig ikke kan prioritere å oppklare saker med kjent gjerningsmann, skjønner man hva som er i ferd med å skje. Tilliten til norsk politi forvitrer, og det er et politisk ansvar at så skjer.

Vi er altså over halvveis ut i denne stortingsperioden. Fremdeles hører vi statsråden og representanter fra regjeringspartiene snakke om forrige regjering, hva forrige regjering gjorde eller eventuelt ikke gjorde, og hva de burde ha gjort. Det handler om at man på et eller annet tidspunkt må skjønne at man har ansvar for den situasjonen Norge står i, den situasjonen justissektoren er inne i, den situasjonen politiet opplever, og ikke minst at borgere i landet opplever at politiet ikke er i stand til å levere på sitt samfunnsoppdrag.

Det nytter ikke å snakke om snøen som falt i fjor. Lytt til de oppsiktsvekkende reaksjonene som kommer. Politidirektoratet sender ut en pressemelding når statsbudsjettet legges fram, om at det er et for dårlig budsjett. Noe tilsvarende har aldri skjedd i norsk historie. Det forteller noe om hvor grunnleggende problematisk situasjonen i norsk politi er. Nå er det på tide å våkne opp, nå er det på tide å se de røde lampene blinke. Det er på tide å ta ansvar, og det er på tide at politiet styrkes og gis forutsigbare rammebetingelser.

Sveinung Stensland (H) [13:30:59]: Selv om moren min er lærer, er jeg ingen god pedagog, virker det som, så statsråden skjønte ikke helt hva jeg ville oppnå med denne interpellasjonen. Det skal jeg fortelle statsråden. Jeg vil ha en langtidsplan for politiet, og jeg lurer på om regjeringen vil igangsette arbeidet med det. Det var vel det jeg spurte om, og jeg har prøvd å beskrive hvorfor vi trenger det. Det er Høyres politikk at vi vil ha en langtidsplan, og det kommer det til å være når vi lager et stortingsprogram, men vi styrer ikke landet nå – dessverre, synes jeg.

Når det er sagt, kunne jeg skrevet under på innlegget til representanten Amundsen. Det er på tide at regjeringen tar inn over seg at de styrer nå, og det oppstår alltid noe. Det er en ting som er sikkert i et samfunn, og det er at det alltid oppstår noe som gjør at vi må legge kursen litt om. Det er egentlig det vi er ute etter. Vi må ha langsiktige mål, men vi må også korrigere kursen underveis når en ser at det dukker opp nye hindringer.

Det ble referert til møtet vi hadde i dag med politiet i Rogaland, dvs. tillitsvalgte i Sør-Vest politidistrikt og Politiets Fellesforbund. De tok opp mye av det som jeg allerede hadde skrevet inn i denne interpellasjonen. Helt tilfeldig hadde vi avtalt dette møtet for flere uker siden, så det er tilfeldig at det var samme dag, men jeg skal kort fortelle om de fire utfordringene jeg fikk, så har jeg overbrakt det med en gang.

De ønsker en langtidsplan for politiet. De vil ha en ny offentlig debatt og utredninger om politiets rolle. De lurte på hvorfor Sør-Vest politidistrikt har en oppklaringsprosent på 37,2 pst. når åtte av tolv politidistrikt har 50 pst. Som innbygger i Rogaland: Det finner jeg meg faktisk ikke i. Sør-Vest politidistrikt har 1,51 politiansatte per 1 000 innbyggere. Sør-Vest politidistrikt er et ganske dynamisk område. Det er mye som skjer, mye inn og ut med arbeidskraft, og de har mye å gjøre.

De ba også om rammer til å ansette flest mulig av de 400 nye politiutdannede uten en stilling i politiet. Det var det de snakket om. Til slutt sa de – og det var representanter fra de fleste partier til stede – at når det gjaldt Spiderweb, hadde de tillitsvalgte i politiet ingen problemer med beslutningen om å avvikle det. Det viktigste for dem var at de var i stand til å etterforske det løpende kriminalitetsbildet, og det er de ikke i stand til. Det var det de ville overbringe til sine representanter på Stortinget. Det var et meget godt møte, og punkt én var en langtidsplan. Jeg noterer at Fremskrittspartiet og Høyre vil ha det, så får vi se hvor mange som hiver seg på.

Takk for debatten.

Statsråd Emilie Mehl [13:34:03]: Jeg synes det er fascinerende å debattere med to erfarne menn som har vært på Stortinget lenge – den ene har til og med vært justis- og beredskapsminister – som ikke klarer å ta inn over seg at når man har gjennomført en kjempepolitireform, ganske nylig, er det fortsatt en viktig del av historien om hvor vi er i dag, og at når vi har en kjempeomfattende flyktningkrise, en krig i våre nærområder, en ny sikkerhetspolitisk situasjon og en inflasjon som har vært mye høyere enn vi trodde den kunne bli, påvirker det politibudsjettene og også forklaringen på hvor vi er i dag. Med en så kortsiktig tenkning som de to forklarer her, argumenterer man for en langtidsplan. Det henger ikke på greip i det hele tatt.

Jeg mener vi må redusere detaljstyring og rapporteringskrav i politiet. Det gjør vi bl.a. i tildelingsbrevene, i hvordan vi styrer politiet, men jeg mener fortsatt at vi skal gjøre politiske prioriteringer, f.eks. i budsjettene, i hva vi velger å gjøre når vi setter i gang arbeidet med stortingsmeldinger. Derfor har f.eks. Senterpartiet og Arbeiderpartiet i budsjettene våre prioritert arbeidet med vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Vi har prioritert økonomisk kriminalitet, vi har prioritert gjengkriminalitet og grensekryssende kriminalitet, og vi har prioritert politidistriktene. Hvis Høyre og Fremskrittspartiet er imot de tingene, vil jeg gjerne høre det, men det er altså det vi prioriterer, som de kaller detaljstyring. Den detaljstyringen vi har jobbet med å redusere, er bl.a. rapporteringskrav som hang igjen fra forrige regjering. Jeg mener at dette også er noen viktige sammenhenger å ha med seg når vi står her og diskuterer dette.