Presidenten
[11:24:26 ]: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten,
og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten
i salappen.
Endringene
var som følger:
Spørsmål 2, fra
representanten Mímir Kristjánsson til arbeids- og inkluderingsministeren,
er trukket tilbake.
Spørsmål 3, fra
representanten Hårek Elvenes til forsvarsministeren, må utsettes
til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 4, fra
representanten Stig Atle Abrahamsen til forsvarsministeren, er trukket
tilbake.
Spørsmål
1
Olve Grotle (H) [11:24:44 ] : «I vår vedtok Stortinget grunnrenteskatt
på havbruk. Som kjent er det òg fastsett at det skal opprettast
eit prisråd, og i juni sende Finansdepartementet eit forslag om
prisråd for havbruk og inntektsfastsetting i grunnrenteskatten på
høyring. Det er nå nokre få veker til prisrådet skal fungere, men endå
er ikkje forskrifta vedtatt, medlemmene oppnemnt, rammene lagt og
viktige spørsmål avklart.
Kva tid kan havbruksnæringa
vente å få ei avklaring på prisrådet og alle spørsmål knytt til
det?»
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:25:32 ] : Grunnrenteskatt
på havbruk går inn i en lang norsk tradisjon der fellesskap og lokalsamfunn
får en andel av verdiene som skapes, ved at noen får bruke våre
felles naturressurser og ha en ekstra avkastning på det. Det begynte
med vannkraft, vi har hatt det på olje og gass, og nå har vi det
også på havbruk.
Når svært lønnsomme
næringer bidrar litt mer gjennom en grunnrenteskatt, kan andre og
mer vridende skatter reduseres. Det bidrar til å styrke vekstevnen
til norsk økonomi. For at grunnrenteskatten skal virke godt, må
den treffe overskuddet i havbruksvirksomheten.
Prisen på fisken
skal svare til markedsverdien ved merdkanten av solgt laks, ørret
og regnbueørret. I juni sendte jeg derfor på høring forslag om et
prisråd for havbruk. Prisrådet vil forenkle skattefastsettingen
og være ressursbesparende både for næringen og for skattemyndighetene.
Ikke minst vil det være forenklende for oppdrettere som er skjermet
av bunnfradraget. I tillegg vil det redusere muligheten for skattemotiverte
tilpasninger. Det skal gi rett skatt for selskapene.
Vi har lang og
god erfaring med prisråd i Norge – som petroleumsprisrådet, som
ble opprettet allerede i 1976. Forslaget til prisråd for havbruk
bygger på denne modellen, men med tilpasninger for særtrekkene ved oppdrett.
Jeg vil minne
om at målet om markedsverdi ved merdkanten gjelder uavhengig av
om det er selskapene selv eller rådet som fastsetter prisene. Inntil
rådet er nedsatt og i full aktivitet, vil det være selskapene selv som
må fastsette denne prisen. I 2024 legger vi som varslet opp til
at fastpriskontrakter skal kunne fastsettes enten av rådet eller
– hvis de ønsker det – av selskapene selv, sånn at de ikke trenger
å være bekymret for å inngå ulike fastpriskontrakter.
Høringen om prisrådet
ble avsluttet 4. september og er bl.a. fulgt opp i budsjettet for
2024. I oktober ba vi en bredde av organisasjoner, fylker og andre
om innspill til aktuelle kandidater til prisrådet. Vi har fått mange
og gode innspill og er trygge på at vi skal få på plass et godt prisråd.
Akkurat som med petroleumsprisrådet har jeg stor tro på at prisrådet
for havbruk vil være en god ordning for selskapene og for fellesskapet.
Olve Grotle (H) [11:27:57 ] : Det er fascinerande å høyre på
finansministeren si utlegging om grunnrenteskatten og kor positiv
den er, og så høyre kva næringa sjølv seier, og ikkje minst ordførarar
frå Senterpartiet, i alle fall dei som – av same grunn – ikkje lenger
er ordførarar frå Senterpartiet.
Det blir ikkje
oppgjeve ein dato for kva tid vi får på plass dette prisrådet, og
det er problemet. Ei stor og viktig distriktsnæring er altså i ein
situasjon der dei ikkje veit kva dei faktisk skal betale til neste
år. Dei veit ikkje eingong kva tid dei får vite det. Dei veit ikkje
kva dei skal rapportere til myndigheitene. Dei veit ikkje kva dei
skal betale skatt av. Dei veit heller ikkje kva kostnader dei vil bli
pålagde, og dei veit altså ikkje korleis rådet skal fungere.
Dette er ein vanskeleg
og nærmast uhaldbar situasjon for næringa, og eg må stille statsråden
spørsmålet om han heilt forstår kva situasjon næringa er i.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:29:01 ] : Heldigvis har
vi en veldig sterk havbruksnæring i Norge. Vi ser også at mange
i havbruksnæringen nå gjennomfører og har varslet store og tunge
investeringer. Året i år, som Høyre valgte å beskrive at kom til
å bli et veldig mørkt år for norsk havbruksnæring, har vært et rekordår
for veldig mange selskaper. Det er veldig god inntjening. Det gleder
oss alle.
Fra regjeringens
side mener vi det er riktig med den produksjonsavgiften som kommer
kystkommuner og kystfylker direkte til gode. Vi mener at det er
et godt grep. De anslagsvis ekstra 3 mrd. kr som vi får inn gjennom
grunnrenteskatt, har vi sagt at vi ønsker å målrette mot landets
barnefamilier gjennom lavere barnehagepris – fra 3 000 kr til 2 000 kr,
og en pris på 1 500 kr for barn som bor i sentralitetsklasse 5 og
6.
Høyre var imot
det samme regelverket for vannkraft på starten av 1900-tallet, Fremskrittspartiet
var imot det for olje og gass på 1970-tallet, og begge partiene
er imot nå, men når dette setter seg, tror jeg det vil være en forutsigbar
og trygg ordning, og vi kommer til å ha en fantastisk næring som
skal ha store overskudd ved kysten vår.
Olve Grotle (H) [11:30:07 ] : Eg vil helst halde meg til det
som er temaet for spørsmålet, nemleg prisråd. Høyringssvara som
er komne inn, viser nærmast ein unison motstand mot prisrådet, og
det er vist til ei rekkje vanskelege sider ved det.
Mitt spørsmål
til statsråden vil difor vere: Vil regjeringa òg vurdere, slik Høgre
har føreslått, å leggje vekk normprisrådet til embetsverket av omsyn
til føreseielegheita og stabiliteten til ei stor og viktig distriktsnæring, som
etter vårt syn har blitt lemfeldig behandla det siste året? Eller
vil ein framleis dure på, utan å ta omsyn til dei innspela næringa
har kome med?
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:30:56 ] : Jeg er helt uenig
i at vi har duret på. Vi har hatt veldig mange møter og hatt tett
kontakt med mange i næringen. Noe av det vi har vært opptatt av,
og som vi også gjorde for i år, er det med fastpriskontrakter. I
fjor høst var det usikkerhet hos noen av selskapene om man kunne
inngå fastpriskontrakter, og hvilken beskatning det skulle ha, noe
også Høyre valgte å prøve å skåre billige politiske poenger på.
Jeg avklarte det. Den prisen de selv har fått fram i fastpriskontraktene,
kunne da legges til grunn.
Jeg har også vært
helt tydelig på – også i stad, men jeg tror ikke Grotle hadde så
lyst til å høre på det øret – at når det gjelder den typen kontrakter
som inngås nå, har vi sagt at de kan legges til grunn for skattleggingen
i 2024, nettopp fordi vi ønsker forutsigbarhet og trygghet.
Når det gjelder
det som ikke har fastpris, skal det selvfølgelig være rett pris
på merdkanten. Det er det som legges til grunn for beskatningen,
og det kommer til å gjøres i samråd med næringen.
Spørsmål
2
Frå representanten
Mímir Kristjánsson til arbeids- og inkluderingsministeren:
«På Nav-konferansen
ble det presentert en ny undersøkelse om sosialhjelp. Lokale Nav-kontor
har gitt tilbakemelding om at det er økt pågang, og det blir problematisert
at det har blitt kommunisert at alle som trenger hjelp, kan komme
til Nav. Et Nav-kontor fortalte at de ikke hadde tilstrekkelige
ressurser til å håndtere den økte pågangen, og kontrasterte det
med perioden under pandemien, da Nav ble tilført mer ressurser for
å behandle søknader om dagpenger. Mener statsråden at Nav lokalt
har tilstrekkelige ressurser?»
Presidenten
[11:31:59 ]: Dette spørsmålet er trekt.
Spørsmål
3
Frå representanten
Hårek Elvenes til forsvarsministeren:
«I avtalen om
å anskaffe ammunisjon fra Nammo AS innebærer kontrakten på om lag
4,7 mrd. kr kun 75 mill. kr til investeringer i økt produksjonskapasitet. Nammo
AS viser i sitt høringssvar til at «[d]et utgjør imidlertid ikke
mer enn ca. 0,5 pst. av det som må investeres i artilleriproduksjon.
Og størrelsen på det som i dag finnes av bestillinger fra norske
myndigheter, gir heller ikke noe grunnlag for større investeringer».
Hvilke konkrete planer har regjeringen for å øke produksjonskapasiteten
utover dagens nivå?»
Presidenten
[11:32:01 ]: Dette spørsmålet er utsett til neste spørjetime.
Spørsmål
4
Frå representanten
Stig Atle Abrahamsen til forsvarsministeren:
«I Bergensavisen
21. oktober 2023 kunne vi lese om en krigsveteran. Han ble skadd
under oppdrag for Norge i Bosnia da bilen han satt i, veltet, og
han fikk en hjerneskade som følge av denne ulykken. På grunn av
hjerneskaden var ikke veteranen i stand til å søke på kompensasjonsordningen
i Statens pensjonskasse. Nå i 2023 er saken foreldet, slik at han
ikke kan få erstatningen han har krav på. Vil statsråden vurdere
regelendringer som gjør at fysiske skader behandles på lik linje
med psykiske skader hos veteraner?»
Presidenten
[11:32:02 ]: Dette spørsmålet er trekt.
Spørsmål
5
Frank Edvard Sve (FrP) [11:32:17 ] : «Yr gjorde jobben sin
og varslet om snø og vanskelige kjøreforhold, men det ser ut til
å være grunnleggende mangler ved beredskapen for å holde norske
veier åpne vinterstid. Statens vegvesen har åpenbart ikke hatt god
nok kontroll på utenlandske vogntog som mandag 30. oktober stoppet
trafikken i timevis på nedslitte sommerdekk. I Oslo hadde bare 40
av 183 busser fått på vinterdekk. Jeg forstår ikke hvordan vinteren
kan komme overraskende på norske myndigheter.
Kan statsråden
forklare hvordan det er mulig at Norge stopper opp ved snøfall,
og hvor er beredskapen?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:32:55 ] : Utfordringene vi så
30. og 31. oktober, minner oss på hvor sårbare vi er. Det er viktig
at folk tar hensyn til vær og føre når de skal ut og ferdes på vinterstid.
For å sikre framkommelige og trygge veier må både trafikantene og
myndighetene bidra. Trafikantene har ansvar for å sikre både egen
og andres framkommelighet og sikkerhet gjennom egen kjøreadferd
og bruk av riktig utstyr. På vinterføre har bilistene ansvar for
at kjøretøyet er skodd med vinterdekk. Tunge kjøretøy skal ha med kjettinger
og bruke disse når det er nødvendig. Det er også bilførernes ansvar
å tilpasse fart og kjøreadferd etter vær og føreforhold.
Mandag 30. oktober
var svært mange biler ikke skodd for vinterføre. Dette er dessverre
noe vi ofte opplever ved årets første snøfall, og som gjentatte
ganger fører til store trafikale utfordringer. Som representanten Sve
også sa, var snøværet i år godt varslet på forhånd i ulike kanaler
til trafikantene, og entreprenørene var i beredskap.
Når det gjelder
veieiers og myndighetenes bidrag før og under hendelsen, har jeg
bedt Statens vegvesen om å evaluere hendelsene den 30. oktober.
Statens vegvesen har gjennomført en intern gjennomgang og konkludert
med flere oppfølgingspunkter.
Når det særlig
gjelder dekkutrustningen til busser i Oslo, er det Oslo kommune
og Ruter som er nærmest til å svare for det. Kravene til dekkutrustning
er like for alle tunge kjøretøy.
Det er viktig
at de tunge kjøretøyene på veiene våre, både norske og utenlandske,
er godt rustet for vinterføre. Kontroll av vinterutrustning er derfor
prioritert av både Vegvesenet og politiet gjennom vinteren. Statens vegvesen
utførte kontroller både før og under hendelsene den 30. og 31. oktober.
Kontrollene ble utført på grenseovergangene og lenger inn i landet.
Selv om de fleste
norske og utenlandske tungbiler benytter seg av den dekkutrustningen
det stilles krav om – de oppfyller altså kravene – kan dessverre
et fåtall mangelfullt utrustede kjøretøyer skape store utfordringer.
Ved kontroll kan kjøretøy bli holdt tilbake der det etter føreforholdene
ikke er tilstrekkelig sikret veigrep. Her skal det gjøres en vurdering
tilpasset føreforholdene i hvert enkelt tilfelle.
Det er også grunn
til å nevne at dersom det er mangler ved kjetting eller dekk, kan
det ilegges overtredelsesgebyr, og kjøretøyet kan om nødvendig bli
holdt tilbake til det er stilt sikkerhet for at gebyret blir betalt.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:35:38 ] :
«Det snør, det
snør,
tiddeli bom.
De´r det det gjør,
tiddeli bom.
Nå snør det mye
mer enn før
tiddeli bom og
huttemei tu.»
Er det sånn Statens
vegvesen opererer inne på kontora sine når det lavar ned med snø
og bilane krasjar? Det er jo ikkje sånn at det berre er bilistane
sin feil, for den 19. november 2023, altså førre søndag, small det igjen
på E18. Det var kø overalt, det var glatte vegar, og Vegvesenet
og politiet skreiv sjølve at det ikkje hadde vore noko kritikkverdig
på dei involverte køyretøya.
Det var svært
glatt, men kvar var Statens vegvesen og brøyta, strødde og salta
for å unngå kø den 19. november? Statsråden seier at det er bilistane
sitt problem. Kvar var beredskapen?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:36:35 ] : Jeg tror representanten
fikk med seg hva jeg sa i mitt opprinnelige innlegg. Jeg sa ikke
at det bare var trafikantenes ansvar. Jeg sa at det er både–og.
Men det er ikke til komme bort fra at vegtrafikkloven legger et
veldig tungt ansvar på sjåførene og dem som skal ut i trafikken.
Hvis ikke det var sånn, hadde vi hatt betydelige trafikale utfordringer i
større grad enn det representanten er inne på nå.
Det som er sikkert
med denne hendelsen, som med andre hendelser, er at det alltid er
noe å lære. Derfor har Statens vegvesen gjort et stykke arbeid på
oppdrag fra meg. De har i rapport bl.a. sagt at det skal vurderes
tiltak på vei for å unngå at situasjoner oppstår og sikre at det kan
håndteres raskt, f.eks. med havarilommer, kjettingplass, driftsåpning
i midtrekkverk og utvidet veiskulder – for å nevne noe. Det er en
rekke tiltak – som representanten selv kan gå inn og lese om på
Statens vegvesens sider – man nå går igjennom for å sikre at vi
har enda bedre beredskap neste gang en slik hendelse oppstår.
Frank Edvard Sve (FrP) [11:37:35 ] : Eg skal ikkje inn og lese
om Statens vegvesen sine vurderingar og kva dei planlegg. Eg ønskjer
at Statens vegvesen er ute på norske vegar og held dei ved like
på vinterstid: strør, saltar og gjer slik at bilistane kan kome
fram.
Ja, det er bilistane
sitt ansvar. Når eg reiser frå Sunnmøre og hit til Oslo, er det
kjempebra på Møre. Der kan dei brøyte, for der snøar det, og dei
veit at det snøar. Dei brøyter og dei strør. Så kjem eg ned Gudbrandsdalen,
og i Skjåk, Otta og nedigjennom strør dei og brøyter. Dei kan dette.
Så kjem eg til Austlandet. Her er det mest bilar, og her er den
dårlegaste beredskapen. Dei er jo ikkje ute før etter denne «tiddeli
bom og huttemei tu» og snøen er komen.
Det er denne beredskapen
eg er på jakt etter. Eg er på jakt etter det næringslivet etterlyser:
beredskap for å stoppe utanlandske vogntog, beredskap for å strø
og faktisk å møte det Yr melder. Har statsråden verkeleg tenkt å
gjere noko med det?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:38:33 ] : Svaret på det er ja,
og svaret er også at det er slik det er, det er beredskap. Gjennomgangen
Statens vegvesen har gjort av om de som har kontraktene, oppfylte
de kravene som lå der, viser at ja, de gjorde det.
Det er selvfølgelig
grunnlag for å se på om det er noe en skal gjøre med kontraktsforholdene,
om det er noe man skal skjerpe inn for framtiden. Blant annet er
en av utfordringene som oppsto, at det ikke var tilstrekkelig med
bergingsbiler tilgjengelig. Det skapte store problemer. Derfor skal
Statens vegvesen nå avklare om veitrafikksentralene skal ha myndighet
til å bestille bergingsbil, eventuelt om det skal stå bergingsbiler
i beredskap ved værhendelser på kjente steder med utfordringer – for
å nevne noe.
Selvfølgelig er
det sånn at når det oppstår slike hendelser, må vi lære av det,
se om det er forbedringspunkter. Det er ikke grunnlag for å kritisere
den beredskapen som var avtalt på forhånd.
Spørsmål
6
Presidenten
[11:39:38 ]: Me får sjå om det kjem noko i verseform no òg.
Morten Wold (FrP) [11:39:44 ] : Jeg lover at det ikke skal
komme noe verken i verseform eller som sang.
«Den 14. november
var verdens diabetesdag. Dagens Medisin publiserte en sak der Diabetesforbundet
roper et varsko om diabetesbehandlingen i Norge. Forbundet peker
på urimeligheten ved at pasienter med diabetes type 1 får kontinuerlig
glukosemåler, mens de om lag 50 000 pasientene som har diabetes
type 2, og som bruker insulin, ikke har en slik rett.
Vil statsråden
sørge for at sensor for måling av glukose blir innvilget gjennom
blåreseptforskriften, slik at alle mennesker som bruker insulin,
får lik tilgang til moderne diabetesteknologi?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:40:23 ] : Diabetes er en potensielt
alvorlig sykdom, og det er bra at det innføres nye behandlinger
som kan hindre komplikasjoner, senskader og tidlig død. Stortinget
har sluttet seg til prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og
alvorlighet i prinsippene for prioritering i helse- og omsorgstjenesten.
Det er prinsippene for prioritering som ligger til grunn for beslutninger
i systemet Nye metoder, og disse har til hensikt å bidra til rettferdig
tilgang til helsetjenester.
Beslutningsforum
i system for Nye metoder godkjente høsten 2017 bruk av såkalt CGM,
altså kontinuerlig glukosemåling, som ofte også kalles «flash»,
til pasienter under 18 år med diabetes type 1. Samtidig har mange
voksne med diabetes også tatt i bruk CGM.
Kostnadene til
CGM har økt betydelig de siste årene. Fra 2017 til 2022 har kostnadene
økt fra 125 mill. kr til 450 mill. kr. Det utgjør nesten en firedobling.
Den store utgiftsveksten skyldes ikke bare flere brukere, men også at
det tas i bruk mer kostbart CGM-utstyr. Ifølge de regionale helseforetakene
er det usikkert om det mer kostbare utstyret gir bedre medisinsk
effekt.
Finansieringsansvaret
for CGM-utstyr er plassert hos spesialisthelsetjenesten, og offentlig
finansiering er for tiden til vurdering hos Folkehelseinstituttet.
I påvente av vurderingen har fagdirektørene i helseregionene besluttet
at CGM-utstyr likevel kan tildeles pasienter med diabetes type 1
og type 2 etter bestemte kriterier.
Det er nødvendig
at Folkehelseinstituttet vurderer offentlig finansiering av CGM
for å sikre at bruken er i tråd med prioriteringsprinsippene Stortinget
har vedtatt. CGM-utstyr kan fremdeles tildeles pasienter ved god
medisinsk indikasjon, men dette må vurderes for hver enkelt pasient.
Morten Wold (FrP) [11:42:36 ] : Jeg takker statsråden for svaret.
I Norge har vi forbud mot usaklig forskjellsbehandling, og vi har
et likhetsprinsipp som stadfester at like tilfeller skal behandles
likt. Jeg hører statsråden gi en forklaring, men jeg er ikke helt
fornøyd med den. Jeg kan ikke se at det foreligger saklige grunner
som skulle kunne forklare forskjellsbehandlingen av diabetespasienter
som medisinsk behandles likt.
Helseministeren
svarte 24. juni i fjor på et skriftlig spørsmål fra meg om sensor
for kontinuerlig glukosemåling, forkortet CGM, eller blodsukkermåling,
som mange gjerne kaller det. I det svaret skrev ministeren:
«Det er opp til helseregionene å
sørge for at de helsetjenester som tilbys og ytes er forsvarlige».
Da blir spørsmålet:
Vil helseministeren fortsette å skyve ansvaret for forskjellsbehandlingen
over på spesialisthelsetjenesten, eller vil helseministeren ta ansvar
og sørge for at alle pasienter med diabetes type 2 som bruker insulin,
får lik tilgang til kontinuerlig glukosemåler?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:43:37 ] : Det som er statsrådens
ansvar, er å passe på at Stortingets prioriteringskriterier blir
brukt til å gi en god og rettferdig helsetjeneste. Jeg hører ofte
fra Fremskrittspartiet at det må være en individuell vurdering når
pasienter skal få behandling, men i denne sammenhengen mener Fremskrittspartiet
at alle som har diabetes type 2, skal ha samme behandling. Jeg synes
ikke det er en helt konsistent kritikk. Jeg håper at også Fremskrittspartiet
vil stå ved de prioriteringskriteriene de har stemt for i Stortinget.
Morten Wold (FrP) [11:44:21 ] : Jeg forstår selvfølgelig det
statsråden sier om en individuell vurdering, og det ligger til grunn
for veldig mye. Da jeg sa «alle pasienter med diabetes type 2»,
kunne jeg ha utelatt ordet «alle», men forskjellsbehandlingen må
vi til livs.
I Kristiansand
bor det en pasient som heter Ole. Han er 39 år gammel, har type 2
diabetes og jobber som kokk. Han har nylig også hatt ondartet kreft
i den ene nyren, noe som gjorde at han måtte fjerne store deler
av den. Ole har gitt sitt tilsagn til at vi kan bruke hans navn her
i dag.
Han bruker metoden
med å stikke seg i fingeren, og det gjør han mellom åtte og tolv
ganger om dagen. Han har søkt om å få kontinuerlig glukosemåler,
som ville kostet halvparten av hva de mange stikkene i fingrene gjør,
men han får avslag hver gang. To av hans kolleger, som sokner til
andre sykehus, har derimot en enklere hverdag med hver sin kontinuerlige
glukosemåler.
Spørsmålet blir
derfor: Hva tenker helseministeren om at denne pasienten, med alle
hans utfordringer, ikke får en slik kontinuerlig glukosemåler? Mener
statsråden det er bedre for samfunnet at Ole på 39 år (presidenten klubber)
blir sykemeldt og får komplikasjoner av sin diabetes, (presidenten
klubber igjen) enn at han får tilgang til en billig sensor for digital
glukosemåling?
Presidenten
[11:45:29 ]: Me må prøva å halda oss innanfor tida.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:45:31 ] : Jeg ønsker at Ole blir
fulgt opp på en god måte. Det å være diabetespasient og måtte måle
blodsukkeret hver dag, er en belastning. Det kan ikke være noen
tvil om at det er viktig for Ole å passe på diabetessykdommen sin
når han har bare én fungerende nyre igjen i kroppen, men det er ikke
jeg som helseminister som skal behandle ham. Det skal legen hans
gjøre. Det er den beste måten å ivareta pasientene i Norge på, både
Ole og andre. Type 2-pasienter får en CGM-måler når det er gjort
en individuell vurdering.
Jeg ønsker Ole
lykke til med en hverdag som er krevende, og jeg håper han får best
mulig behandling, men jeg som statsråd kan ikke ta over ansvaret
for den behandlingen. Det ville ikke være bra for Ole.
Spørsmål
7
Bård Hoksrud (FrP) [11:46:41 ] : «Helse- og omsorgsministeren
har tidligere uttalt at avslag på søknad om kontinuerlig glukosemåler
begrunnet med økonomi ikke skal forekomme. I mars sendte fagdirektørene
i de regionale helseforetakene et brev til sykehusene som i praksis
stoppet all tildeling av kontinuerlig glukosemåler til pasienter
med diabetes type 2. Bakgrunnen for dette var, etter fagdirektørenes
syn, manglende tilførte økonomiske midler. Vil statsråden stå inne
for en praksis ved sykehusene der økonomi styrer tildeling av medisinsk
utstyr og ikke pasientens reelle medisinske behov?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:47:18 ] : De regionale helseforetakene
skal innrette tjenestetilbudet til pasientene i tråd med de prinsippene
vi har for prioritering. Det er nytte, ressursbruk og alvorlighet.
Beslutningsforum
i system for nye metoder godkjente, som vi vet, høsten 2017 bruk
av CGM til pasienter under 18 år med diabetes type 1. Samtidig har
mange voksne med diabetes også tatt i bruk CGM. I mitt svar på spørsmål
til skriftlig besvarelse nr. 2322, i juni i år, viser jeg til at
kostnadene til CGM har økt voldsomt – fra 125 mill. kr i 2017 til
450 mill. kr i 2022. Det er nesten en firedobling. De regionale
helseforetakene opplyser at grunnen til økningen er flere brukere,
men også at det tas i bruk mer kostbart CGM-utstyr. Ifølge de regionale helseforetakene
er det usikkert om det mer kostbare utstyret gir en bedre medisinsk
effekt. Bakgrunnen for brevet representanten Hoksrud refererer til,
er derfor en foreløpig vurdering av effekt på sykdomsutviklingen opp
mot ressursbruk ved bruk av CGM.
Pasientgruppen
med diabetes er ulik. Blant annet varierer alvorlighetsgrad og forventet
sykdomsutvikling stort mellom diabetespasienter. Basert på tilgjengelig dokumentasjon
kan CGM tilbys alle pasienter under 18 år med diabetes type 1, og
det skal også være god klinisk indikasjon for tildeling av CGM til
voksne pasienter med type 1.
CGM til pasienter
med diabetes type 2 bør, ifølge de regionale helseforetakene, brukes
etter særskilte kriterier. CGM-utstyr kan fremdeles tildeles disse
pasientene ved god medisinsk indikasjon, men det vurderes for hver
enkelt pasient.
Prioritering handler
om å gi et godt, rettferdig og likeverdig tilbud innenfor de ressursene
vi har til rådighet. Potensielt kan høye priser og høy budsjettkonsekvens
ved innføring av nye metoder være utfordrende for de samlede ressursene
i helsetjenesten, og da kan det gå ut over andre pasienter.
Jeg har tillit
til at de regionale helseforetakene gjør vurderinger om innføring
av ny helseteknologi i tråd med Stortingets vedtatte prinsipper
for prioritering.
Bård Hoksrud (FrP) [11:49:57 ] : Jeg registrerer at statsråden
ikke vil svare på et enkelt spørsmål om hvorvidt økonomi skal ha
avgjørende betydning.
Under Arendalsuka
i august traff jeg på Kjell. Han bruker både hurtigvirkende og langsomtvirkende
insulin. Kjell har en krevende jobb som gjør at han får svingende
blodsukker. Hans fastlege har henvist ham til Sørlandet sykehus
mange ganger for at han skal få en CGM, da han er redd for at Kjell
blir sykemeldt dersom han ikke får kontroll på blodsukkeret sitt.
Kjell har også fallende nyrefunksjon og begynnende øyekomplikasjoner.
Sykehuset har avslått alle henvisningene fra fastlegen til Kjell.
Tenker helseministeren
det er bedre at Kjell og andre i hans situasjon blir sykemeldt og
må gå på Nav, i stedet for å få en billig CGM? En CGM vil bedre
livskvaliteten kraftig for Kjell og alle andre som er i samme situasjon,
som opplever å få avslag med bakgrunn i økonomi.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:50:49 ] : Jeg ønsker at Kjell
skal få den beste behandlingen. Han følges best opp når leger vurderer
hva han har behov for. Det å delegere enkeltpasienters behandlingstilbud
til statsråden tror jeg faktisk ikke Fremskrittspartiet mener. Jeg tror
det er et såkalt retorisk poeng.
Det er ikke riktig
at jeg ikke svarte på spørsmålet. Når det gjelder nytte, ressursbruk
og alvorlighet, er ressursbruk også økonomi, men det er nytte og
alvorlighet sammen som skal utgjøre prioriteringskriteriene. Det har
vist seg å være en god måte å prioritere på. Vi har kunnet ta i
bruk dyre behandlinger til få pasienter fordi vi har alvorlighet
som et av prioriteringskriteriene. Hvis Fremskrittspartiet ønsker
andre prioriteringskriterier, er jeg åpen for å diskutere det. Vi
har nå satt ned tre arbeidsgrupper som skal forberede neste prioriteringsmelding.
Bård Hoksrud (FrP) [11:51:52 ] : Vi ser fram til at den stortingsmeldingen
kommer til Stortinget.
Under interpellasjonsdebatten
i Stortinget den 28. april 2022 uttalte helseministeren:
«Men har man behov for kontinuerlig
blodsukkermåling, og det er vurdert av fastlegen, og man er henvist
til spesialisthelsetjenesten – ja, så skal man få det.»
Det er, for å
si det forsiktig, litt i motstrid med det statsråden akkurat har
svart.
Som sagt: Fastlegen
til Kjell har henvist ham til sykehuset flere ganger for å få en
CGM. Alle henvisninger har blitt avslått. Sykehuset har dermed en
praksis som går imot helseministerens egne ord, hvis helseministeren fortsatt
står for det. Nå har det gått over halvannet år. For statsråd Kjerkol
er det vel bedre å være kjent som handlingsminister enn somleminister?
Hvor lenge skal
Kjell og andre vente før statsråden tar grep og faktisk følger opp
det hun har sagt i denne salen?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:52:44 ] : Selv om representanten
Hoksrud pakker inn budskapet sitt i litt mer konfronterende ordelag,
endrer ikke det på det faktum at spesialisthelsetjenesten har denne
oppgaven, og det var det jeg sa fra talerstolen på den datoen representanten
Hoksrud refererte til. Hvis det er sånn at representanten Hoksrud
mener vi ikke skal prioritere i helsetjenesten, tror jeg ikke det
blir en rettferdig og god ressursbruk, og da tror jeg nok dessverre
at de mest sårbare pasientene, de som ikke har like god tilgang
til de talerstolene som representanten Hoksrud og jeg har, vil bli
lidende. Jeg mener det er riktig av et fellesskap å vedta klare
prinsipper, forankre det i Stortinget, slik vi har gjort i Norge.
Så må man faktisk stå for det, også i enkeltsaker, og overlate de
faglige vurderingene til dem som har kompetansen. Det er ikke oss,
dessverre.
Spørsmål
8
Seher Aydar (R) [11:54:02 ] : «[H]vilket sykehus har de store
bemanningsutfordringene og i forhold til hvilke typer stillinger?
Den oversikten har vi ikke fått». Dette forteller Bjørn Bremer,
medlem av arbeidsgruppe 1 i Helse nords omorganiseringsprosess.
Han var én av fem i gruppa som tok dissens. Også tillitsvalgte,
fagmiljøer og kommunen forteller om en prosess med svakt faktagrunnlag
og for liten tid til faktisk involvering av de ulike aktørene. Hvor
mye vekt vil statsråden legge på en anbefaling som er gjort uten
at alt dette har vært på plass?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:54:36 ] : Helse nord står i en
krevende situasjon, hvor mangelen på fagfolk er kritisk. Situasjonen
er ikke bærekraftig, og det er behov for omstillinger. Oppdraget
som er gitt i foretaksmøte om å se på oppgave- og funksjonsfordelingen
i helseregionen, er godt begrunnet og skal bidra til at det fortsatt skal
kunne gis gode spesialisthelsetjenester til befolkningen i nord.
Arbeidsgruppene
som ble nedsatt av Helse nord, har jobbet med ulike temaer og har
nylig avlevert sine delrapporter. Rapportene blir nøye vurdert og
er viktige innspill til en helhetlig plan som Helse nord senere
skal behandle og sende på en bred høring, der alle interessenter
har mulighet til å gi innspill. Det er et omfattende arbeid som
er gjennomført, og arbeidsgruppenes anbefalinger støtter seg på
et bredt og sammensatt kildemateriale. Det vil bli gjennomført risiko-
og sårbarhetsanalyser.
Helse nord har
sett behov for å skaffe seg en bedre oversikt over bemanningssituasjonen
i de ulike helseforetakene. Det er ikke slik å forstå at de helt
har manglet kunnskap eller oversikt over det samlede bildet, men
de har sett behov for å kartlegge og forstå nærmere hvordan situasjonen
er i de ulike helseforetakene og på de ulike sykehusene i Nord-Norge.
Først i april
neste år skal en samlet plan behandles av styret i Helse nord, før
den så blir sendt til Helse- og omsorgsdepartementet for en endelig
beslutning. Det er altså langt fram til noen endelige avgjørelser
– med muligheter for å gi innspill og støtte seg på kunnskap.
Bemanningsutfordringer
i nord er ikke av ny dato, men situasjonen nå er mer prekær, og
det er behov for å sette inn tiltak som kan gi både bærekraft og
gode tjenester i framtiden, på linje med de sykehustjenestene resten
av landets befolkning får.
Seher Aydar (R) [11:56:43 ] : For det første sier statsråden
at det er langt fram til en avgjørelse. Det stemmer jo. Men spesielt
for befolkningen som bor i de kommunene og i de områdene som nå
blir rammet, og kanskje kan miste både fødeavdelinger og akuttfunksjoner,
lokalsykehuset sitt, er dette viktig, for dette handler om at man
tør å bo på ulike steder i landet vårt. Vi kan ikke ha det sånn
at det skal være opp til styrene i helseforetakene hvor det skal
være trygt å bo i Norge.
Helse nord risikerer
å rive opp solide og nødvendige miljøer og miste fagfolkene på veien.
Det er veldig vanskelig å forstå hvorfor en god oversikt over de
faktiske bemanningsproblemene, brukket ned på sykehuslokasjon og
yrkesgrupper, ikke lå på bordet før denne prosessen ble satt i gang.
Dersom mangelen på helsepersonell er grunnen til at Helse nord blir
bedt om å omstrukturere, er det ikke da avgjørende at de som skal
gi de anbefalingene, vet hvor rekrutteringsproblemene er størst?
Det er egentlig det som er spørsmålet mitt. Hvorfor er ikke tallgrunnlaget
en del av arbeidet til å begynne med?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:57:46 ] : Det er jo en del av
grunnlaget til Helse nord. Helse nord har anslått at de har vel
1 000 ubesatte stillinger i hele regionen. Helse nord har nylig
utarbeidet en analyse for å få bedre kunnskap om hvordan behovet
for arbeidskraft dekkes, hvor de har tatt utgangspunkt i de budsjetterte
faste stillingene. Analysen gir dem en mer detaljert oversikt og
kunnskap om hvordan utfordringene fordeler seg på ulike organisatoriske
enheter, funksjoner og hva slags type fagfolk dette gjelder, hvor
mye overforbruk man har, og hvor mye innleie man har. Jeg er fornøyd med
at helseregionen har tatt tak i dette – kanskje burde de tatt tak
i det langt tidligere. Helse nord har uttalt at de har hatt for
dårlige systemer for å framskaffe gode data over bemanningsutfordringene,
og styrker seg nå på det for å kunne gjøre riktige vurderinger for
å bygge framtidens helsetjeneste i nord, slik at ikke den nordlige
befolkningen får en dårligere tjeneste enn befolkningen i de andre
helseregionene.
Seher Aydar (R) [11:58:52 ] : Problemet er at anbefalingene
foreløpig legger opp til at befolkningen i de nordlige delene av
landet vårt skal få dårligere helsetilbud enn resten av befolkningen.
La meg understreke at dette tallgrunnlaget – som også de som har
tatt dissens i arbeidsgruppa, mener ikke fantes da de begynte arbeidet
– er avgjørende viktig. I 2020 ble det etter en grundig utredning
bestemt at det skal være to akuttsykehus på Helgeland. I anbefalingen
fra arbeidsgruppa blir det nå foreslått at det bare skal være ett.
I tillegg foreslås det at Narvik og Lofoten skal miste sine akuttfunksjoner.
I akuttmedisin er tid den helt klart mest avgjørende faktoren, og
sentralisering er ikke svaret i en landsdel med store avstander.
En desentralisert sykehusstruktur må til for å sikre alle trygge
og gode tjenester der de bor. Det var begrunnelsen for å ha to akuttsykehus
på Helgeland, da det ble vedtatt for ikke så lenge siden. Det samme
kan vi lese i Hurdalsplattformen, altså «utvikle og styrke det desentraliserte
sykehustilbudet». Er det fortsatt det som er regjeringens politikk,
altså å styrke den lokale akuttberedskapen?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:59:55 ] : Hurdalsplattformen slår
tydelig fast at alle, uansett hvor man bor eller hva man har på
kontoen, skal ha gode og likeverdige helsetjenester i Norge. Det
er også bakgrunnen for at vi må gjøre endringer i Helse nord. Når
man har 1 000 ubesatte stillinger som enten bemannes av at folk
jobber overtid eller ved dyr vikarinnleie, er ikke det en bærekraftig
framtid.
Jeg oppfatter
at representanten Seher Aydar debatterer arbeidsgruppenes anbefalinger
som om de var beslutningen. Det er de ikke. Det er fortsatt langt
igjen. Det Helse nord nå skal gjøre, er å risikovurdere og kvalitetssikre
anbefalingene, og så vil man gjøre egne vurderinger før man legger
fram sin anbefaling til meg som helseminister.
Spørsmål
9
Geir Jørgensen (R) [12:01:04 ] : «Akuttmottaket i Lofoten har
mer enn 3 000 innleggelser for øyeblikkelig hjelp i året. Lofoten
har en voksende lokalbefolkning, og mye turisme, tidvis av typen
som medfører høy risiko for sykdom eller skade. Sykehuset på Gravdal
er i tillegg akuttberedskap for mannskapene om bord i de mange hundre
fiskebåtene som hver vinter deltar i lofotfisket. Også dette er
arbeid med høy risiko. Sykehuset danner grunnlaget for at det skal
være trygt å leve, føde og jobbe i Lofoten. Hva tenker statsråden
om de samfunnsmessige konsekvensene av å svekke akuttberedskapen
i Lofoten?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:01:44 ] : Det er viktig å sikre
et godt rustet helsetilbud i Nord-Norge både i dag og i framtiden.
Det er bakgrunnen for det oppdraget jeg ga Helse nord i november
i fjor, og som også er omtalt i statsbudsjettet for i år. Jeg er
kjent med at den ene arbeidsgruppen i forrige uke anbefalte at sykehuset
i Lofoten skal omgjøres til et distriktsmedisinsk senter med polikliniske
tjenester, døgnfunksjon og fødestue, og det har jeg stor forståelse
for at skaper utrygghet og engasjement. Jeg har vært med på sykehusdebatter
før, og det er ingenting som treffer oss så nært innpå livet som disse
diskusjonene. Nå skal Helse nord sette sammen anbefalingene fra
de ulike arbeidsgruppene til en helhetlig plan, og så skal den risiko-
og sårbarhetsanalyseres og vurderes av styret før den sendes ut
på en bred høring. Styret skal endelig behandle saken i april før den
sendes til meg, slik at jeg kan vurdere dette opp mot det oppdraget
jeg ga.
Akuttberedskapen
i nord skal ivaretas uansett hvilke endringer som vurderes. De prehospitale
tjenestene har endret seg vesentlig, og det er viktig å vurdere
organiseringen i hele helseregionen for å sikre at man blir møtt
av riktig kompetanse når man har behov for helsehjelp – alt fra
de nære tjenestene, som må være raskt til stede, til de mer avanserte.
Her vil både de små og de større sykehusene i nord være viktige
i framtiden.
Hvilke endringer
styret i Helse nord ender opp med å foreslå og oversende meg i april
neste år, vet jeg ikke nå. Det jeg vet, er at det er viktig at prosessen
som er satt i gang, fortsetter. Når det gjelder utfordringene med
å bemanne Helse nord med de nødvendige funksjonene og den nødvendige
kompetansen, må man vurdere mange tiltak. Den medisinske utviklingen
og den medisinske spesialiseringen krever flere fagfolk enn tidligere, fagfolk
som Helse nord trenger. Derfor må vi se på måten vi har organisert
tjenestene i dag på, og om de er gode nok for framtiden.
Geir Jørgensen (R) [12:03:54 ] : Det er ingenting i veien med
folk i Lofoten, og befolkningen har allerede risiko- og sårbarhetsanalysert
dette vi snakker om her i dag. Hva er situasjonen akkurat nå, mens
vi står her? Jo, flyene på Leknes lufthavn har vært innstilt i dag,
veiene har vært stengt, og det er ingen hurtigbåter eller ferger som
går. Nå klokken 9 kom det melding om at en turistbuss med 26 personer
om bord hadde kjørt utfor veien, og dette kom i tillegg til mange
andre kritiske hendelser det siste døgnet.
Akuttberedskapen
er lik all annen beredskap, man må ha den før man trenger den. Derfor
blir det ganske meningsløst å snakke om hva som er den aktuelle
situasjonen med bemanningen på Lofoten sykehus i dag. Dette må vi
ha på plass.
Spørsmålet til
statsråden er: Hvorfor tar hun ikke bare og stanser denne prosessen
nå og gir befolkningen trygghet?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:04:59 ] : Denne prosessen er bestilt
av Stortinget fordi vi må sikre innbyggerne i den nordlige landsdelen
trygghet. Akuttfunksjonene er en viktig del av det, men også andre,
mer spesialiserte tilbud er viktige for å ivareta liv og helse.
Det bor også mange innbyggere i Lofoten som trenger sykehusbehandling
andre plasser enn på Gravdal. Det er ikke sånn at man ikke får kreft
og andre sykdommer i Lofoten, og da trenger man et godt sykehustilbud
i tillegg til det tilbudet som blir gitt på Gravdal. Det er hele
Helse nord sitt tilbud vi må se på for å sikre alle typer pasienter
riktig behandling for alle typer lidelser, sånn at vi ikke har en
landsdel som får en dårligere spesialisthelsetjeneste enn resten
av landet.
Geir Jørgensen (R) [12:05:56 ] : Det er ikke riktig, som det
blir framstilt her, at denne prosessen er bestilt av Stortinget.
Dette er et oppdrag som er gått ut fra Helsedepartementet, som statsråden
leder. Målet for hele den situasjonen vi står i nå, med den utryggheten
som er, er rene økonomiske mål, der Helse nord er pålagt av departementet
å gjennomføre en kuttprosess. Det er fortvilende å se at når man
mislykkes i rekrutteringsstrategier og sånt, går man ikke løs på
det som er problemet, eller en del av problemet, nemlig mangel på folk.
Nei, man nedskalerer altså helsetilbudet til befolkningen sånn at
tilbudet skal passe til den bemanningssituasjonen vi har. Dette
er et kappløp mot bunnen når det gjelder helseberedskapen i nord.
Igjen må jeg spørre
statsråden: Hadde det ikke vært fint bare å skjære gjennom og stoppe
dette nå?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:07:01 ] : Denne regjeringen har
prioritert å gjøre noe med nettopp utfordringen med fagfolk i nord.
Ingen annen regjering har økt antall medisinstudieplasser i nord
mer enn denne. Universitetet i Tromsø vil utdanne et rekordhøyt
antall leger, og det må jo være et mål også for representanten Jørgensen
at disse framtidige legene kan gjennomføre sin spesialistutdanning
i sykehusene i Nord-Norge.
Spesialistutdanningen
til legene våre er bygd opp med læringsmål, og så må man ha så og
så mange prosedyrer. Hvis det ikke er sånn at vi klarer å ha et
sykehustilbud i Nord-Norge hvor man også kan bli spesialist, vil nok
Nord-Norge tape rekrutteringskampen. Denne regjeringen har startet
spiralen i den andre enden, med å bygge opp kompetanse og satse
på de fagfolkene Nord-Norge trenger.
Spørsmål
10
Mari Holm Lønseth (H) [12:08:12 ] : «Oslo-politiet slår alarm.
De frykter mer kriminalitet som en følge av at det har blitt vanskeligere
å raskt utvise kriminelle utlendinger. Politiet anslår at 50 pst.
færre kriminelle utlendinger nå sendes ut av landet. Dette dreier
seg om ulike typer kriminalitet. UDIs retningslinjer om bortvisning
av tredjelandsborgere med opphold i et annet Schengen-land omtales
av UDI som «midlertidige». UDI oppgir at de venter på ev. instruks
og regelverksendring.
Vil statsråden
komme med en instruks eller forslag til lovendring slik at politiet
kan utvise kriminelle utlendinger raskt?»
Statsråd Emilie Mehl [12:09:07 ] : Det er flere årsaker til
nedgangen i uttransporteringen i kategorien bortviste og utviste.
For det første har det skjedd visse justeringer i den nedre terskelen
for utvisning av EØS-borgere i de minst alvorlige tilfellene. Det
har vært nødvendig for å sikre at norsk rett utvikler seg i samsvar
med EØS-retten, og derfor er det også blitt noen færre uttransporteringer.
For det andre
ble det tidligere i år satt i kraft et nytt Schengen-regelverk,
som har til hensikt å samordne Schengen-landenes arbeid med å bekjempe
ulovlig opphold i Schengen-området. Gjennomføringen av de nye Schengen-reglene
skapte noen uklarheter og utfordringer, både for Norge og for andre
Schengen-land, i tilfeller hvor det er tale om tredjelandsborgere
med lovlig opphold i et annet Schengen-land. Det gjelder altså ikke EØS-borgere
eller tredjelandsborgere uten lovlig opphold i annet Schengen-land.
Hovedutfordringen
har først og fremst vært knyttet til dem som bortvises for brudd
på utlendingsloven. Overfor dem som blir ilagt straff for alminnelig
kriminalitet, og utvist på det grunnlaget, følger UDI spesielle hurtigprosedyrer,
også når utlendingen har lovlig opphold i et annet Schengen-land.
Det har også vært
usikkerhet knyttet både til fristregler, for at utlendingen skal
kunne reise tilbake til det aktuelle Schengen-landet, og til muligheten
for at politiet ved unndragelsesfare skal kunne holde på utlendingen
fram til utreise dit. Det har UDI nå gjort noe med og justert rundskrivet
sitt på det området for å klargjøre fristreglene.
Departementet
mener også at det kan ligge mer handlingsrom innenfor det nye rammeverket
enn det som har vært lagt til grunn, både når det gjelder fristregler,
og når det gjelder muligheten for å holde på en utlending fram til
utreise til en annen oppholdsstat i Schengen har skjedd. Nå har
vi sendt over våre vurderinger til fagetatene for å få kommentarer.
Vi avventer deres vurderinger for å se om det er behov for ytterligere avklaringer
før vi skal fremme en lovproposisjon, med sikte på en mer samlet
beskrivelse og klargjøring.
Mari Holm Lønseth (H) [12:11:15 ] : Takk til statsråden for
svaret. Det er viktig at man tar godt tak i dette, slik at man ikke
har ineffektive regler som gjør at personer som skal utvises fra
landet på grunn av at de begår kriminalitet, blir værende her. Slik
jeg forstår svaret fra statsråden, peker hun også på at det er et
større handlingsrom her enn hva som er lagt til grunn nå. Det er også
slik jeg forstår politiet, som sier at andre land har tolket dette
annerledes enn oss.
Så forstår jeg
at det kan være aktuelt å komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon
som gjør at man igjen kan utvise kriminelle utlendinger mer effektivt. Har
statsråden noe tidsperspektiv på når det kan være aktuelt å komme
til Stortinget med dette?
Statsråd Emilie Mehl [12:12:05 ] : Det er riktig forstått,
og det er også noe vi har meddelt Stortinget. Opprinnelig var planen
å komme med en proposisjon i desember. Det har blitt litt forsinkelser
i det arbeidet, så jeg må komme tilbake til tidspunktet, men dette
er noe departementet jobber med.
Mari Holm Lønseth (H) [12:12:21 ] : Det ser vi selvfølgelig
fram til, og vi skal bidra til at den behandles raskt, slik at vi
kan få effektiv utvisning av dem som eventuelt skal utvises. Jeg
mener at det er viktig for å beholde tilliten til at de som kommer
fra utlandet og skal ha opphold i Norge, også får det, og at man
raskt utviser dem som begår kriminelle handlinger. Dette er jo én del
man kan gjøre for at det blir gjort mer effektivt, men man kan også
tenke seg at andre tiltak kan være aktuelle for raskere å kunne
utvise personer som begår kriminalitet.
Har regjeringen
per nå noen andre planer, f.eks. i denne lovproposisjonen, om å
komme med noen ytterligere tiltak for å kunne gjøre dette mer effektivt
enn i dag?
Statsråd Emilie Mehl [12:13:06 ] : Noe av det vi jobber med
i forbindelse med lovproposisjonen, er f.eks. å se på å endre utgangspunktet
i loven om minimum sju dagers utreisefrist for de tilfellene hvor
det er en utlending som skal tilbake til et annet Schengen-land.
Retur er jo viktig når vi snakker om disse reglene, men også på generelt
grunnlag. Det er kanskje litt på siden av temaet for akkurat dette
spørsmålet, som var veldig konkret, men vi jobber – også der – tett
sammen med andre land i Europa både for å få til enda flere returer
fra Norge, selv om vi ligger ganske høyt sammenlignet med mange
andre, og også for at flere land skal bli gode på det. Det er viktig
for Schengen-området totalt sett.
Spørsmål
11
Tobias Drevland Lund (R) [12:14:05 ] : «Lovforslaget om å innføre
bestemmelsen i § 26 tredje ledd i statsborgerloven, om at barn ikke
skal rammes av foreldrenes eller besteforeldrenes handlinger, ved
for eksempel at disse har oppgitt uriktige opplysninger, ble etter
behandling i Stortinget enstemmig vedtatt.
Vil statsråden
iverksette tiltak for å sørge for at den samme vurderingen, at barn
ikke skal rammes av familiemedlemmers handlinger, gjøres i saker
som omhandler tilbakekall av midlertidige og permanente oppholdstillatelser?»
Statsråd Emilie Mehl [12:14:41 ] : Både statsborgerloven § 26
og utlendingsloven § 63 har regler om tilbakekall når det bevisst
er gitt uriktige opplysninger til norske myndigheter. Ved bevisst
omgåelse av utlendingsregelverket er det viktig at vi kan reagere
med tilbakekall, også dersom det er barn i familien. Etter utlendingsloven
opprettes tilbakekallssaker ofte hvis utlendingen har fått tillatelse
etter en søknad om asyl, og det er jo noe som kommer til uttrykk
i mange saker. Det er viktig at vi overholder de reglene for å opprettholde tilliten
til asylinstituttet. For at vi skal kunne gi beskyttelse til dem
som faktisk trenger det, må vi også ha mulighet til å reagere på
misbruk.
Statsborgerloven
har, som representanten viser til, en regel om at tilbakekall som
hovedregel ikke kan skje der barnets statsborgerskap er ervervet
på grunn av uriktige opplysninger, gitt mot bedre vitende av foreldre eller
besteforeldre. Bestemmelsen åpner også for at man kan kalle tilbake
et barns statsborgerskap når barnet ikke har en sterk tilknytning
til riket.
Når det gjelder
tilbakekall av tillatelser etter utlendingsloven, er den faktiske
situasjonen en annen. Jeg har f.eks. ikke kjennskap til at det er
opprettet tilbakekallssak på grunn av uriktige opplysninger fra
besteforeldre. Barn og foreldre vil normalt ha en langt kortere botid.
De har dermed ofte også en svakere tilknytning til Norge enn man
har i statsborgersakene. At det er barn i en familie, kan i seg
selv ikke være til hinder for tilbakekall, som jeg også allerede
har vært inne på. Hvis det er grunnlag for tilbakekall, skal det
også alltid vurderes om det kan gis en oppholdstillatelse etter
§ 38 i utlendingsloven. Det kan man gjøre hvis det foreligger sterke menneskelige
hensyn eller en særlig tilknytning til riket, og da vil også hensynet
til barnets beste alltid bli vurdert som et grunnleggende hensyn.
Jeg vil også nevne
at det er gitt spesielle føringer i utlendingsforskriften for vektleggingen
av barnets tilknytning til riket. Jeg ser i utgangspunktet ikke
behov for å ta en tilsvarende bestemmelse som den i statsborgerloven inn
i utlendingsloven. Det er uansett sånn at saker i utlendingsforvaltningen
er nødt til å vurderes konkret. Det er veldig viktig at hensynet
til barns beste, tilknytningen og hvilken situasjon barnet er i,
blir vurdert før man eventuelt må returnere barn til hjemlandet.
Jeg har også nylig fått en rapport fra NOAS som gjelder tilbakekall,
hvor det er anbefalt endringer i utlendingsloven paragraf § 63,
som Justis- og beredskapsdepartementet vil bruke noe tid på å vurdere
nærmere.
Tobias Drevland Lund (R) [12:17:25 ] : Bakgrunnen for spørsmålet
mitt handler om Zarina Saidova. Da hun var 13 år gammel, i 2005,
kom hun og moren til Norge og meldte seg til politiet. Da sa moren
at de var fra Tsjetsjenia og ikke Kasakhstan. De fikk oppholdstillatelse
og bodde i en kommune i Helgeland. Moren til Zarina ble helsefagarbeider
og begynte å jobbe på sykehjem. Zarina tok grunnskole og videregående
og flyttet så til Trondheim, fikk seg kjæreste og startet opp et
eget tegneserieforlag. Hun har jo bodd her i over 20 år, noe som
vil kunne sies å være en sterk tilknytning til riket. Om statsråden
ikke vil foreta en lovendring, lurer jeg på om det kan være aktuelt
å foreta en forskriftsendring til bestemmelsen om tilbakekall, f.eks.
lydende: Tillatelse som ble gitt da personen var under 18 år, og
som er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger gitt
av foreldre, besteforeldre eller øvrige omsorgspersoner som utlendingen
var under omsorgen til, skal som hovedregel ikke tilbakekalles –
slik som NOAS peker på.
Statsråd Emilie Mehl [12:18:29 ] : Som representanten kjenner
til, kan jeg ikke gå inn i enkeltsaker eller kommentere dem. Det
er Utlendingsnemnda som behandler enkeltsaker, som i dette tilfellet,
og jeg må vise til det. Det er viktig at det gjøres en konkret vurdering
i hvert enkelt tilfelle. Det er ingen planer om å gjøre noen forskriftsendringer
nå.
Tobias Drevland Lund (R) [12:18:55 ] : Da takker jeg for svarene.
Det viser seg at man verken vil gjøre en forskriftsendring eller
en lovendring, og det er greit nok, men i NOAS’ rapport, som statsråden
også viser til i sitt innlegg, kommer det klare anbefalinger, bl.a.
om å sørge for at forvaltningen foretar en forholdsmessighetsvurdering
i saker om tilbakekall av oppholdstillatelse på samme måte som for
statsborgerskap, eller eventuelt sørge for at forvaltningen foretar
en reell skjønnsmessig kan-vurdering i disse sakene. NOAS foreslår også
at ny tillatelse etter utlendingsloven § 38 ikke erstatter en reell
forholdsmessighetsvurdering, eller kan-vurdering, i tilbakekallssaker.
NOAS mener dette best kan ivaretas ved at det tas inn i loven, eller
at det innføres en forskriftsbestemmelse til bestemmelsene om tilbakekall,
slik jeg pekte på. Jeg hører at statsråden ikke vil gjøre noen av
delene, men da er mitt aller siste spørsmål: Mener statsråden at
det er forholdsmessig å tilbakekalle oppholdet til en kvinne som
har bodd over 20 år i Norge, som har familie, venner, kjæreste og
jobb, og sende henne til et land hun ikke har bodd i på over 20 år?
Statsråd Emilie Mehl [12:20:00 ] : Som jeg sa i mitt forrige
svar, kan jeg ikke gå inn i enkeltsaker, og det gjelder fortsatt.
Spørsmål
12
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:20:19 ] : «Etter 18 år i Norge
mistet en kvinne oppholdstillatelsen sin, etter at hun og moren
selv oppsøkte politiet og tilsto å ha oppgitt uriktig nasjonalitet
i sin asylsøknad. UDI oppgir at kvinnens tilknytning til Norge gjennom
18 år, fra hun var 13 år, er opparbeidet på uriktig grunnlag, og dermed
tillegges liten vekt.
Hvordan mener
statsråden at barn som kommer til Norge skal ha et insentiv for
å rydde opp i uriktigheter, dersom tilknytningen ikke skal tillegges
vekt og konsekvensene blir dramatiske?»
Statsråd Emilie Mehl [12:20:56 ] : Som jeg også sa til forrige
representant i forrige spørsmål, tar spørsmålet utgangspunkt i en
enkeltsak. Den kan jeg ikke gå inn i eller kommentere, og så vidt
jeg er kjent med, ligger den til behandling i Utlendingsnemnda,
som er det uavhengige klageorganet.
Jeg har tidligere,
både på skriftlig spørsmål fra representanten Tobias Drevland Lund
og nå i spørretimen om det samme, svart med noen generelle kommentarer til
de dilemmaene som oppstår når foreldre med mindreårige barn gir
falske forklaringer. Som jeg framhevet skriftlig i svaret mitt til
Drevland Lund tidligere – og for så vidt også i den muntlige runden
vi akkurat hadde – er det helt grunnleggende for at innvandringspolitikken skal
fungere, at de som kommer hit og fremmer søknader om opphold og
beskyttelse, gir riktige opplysninger. Det er fortsatt en alvorlig
utfordring at det er et ikke ubetydelig antall som ikke gjør det,
men gir falske opplysninger, bl.a. om identiteten sin og nasjonaliteten
sin. Jeg tror vi alle er enige om at det er noen veldig vanskelige dilemmaer
og vonde situasjoner som oppstår for folk når helt uskyldige barn
blir skadelidende, kanskje etter mange år, hvis en familie har fått
opphold på uriktig grunnlag.
De forskjellige
sakene i utlendingsforvaltningen, og også i det konkrete temaet
vi er inne på nå, kan være veldig ulike. Det kan være veldig store
variasjoner i hvor tungtveiende hensyn som taler for det ene eller
det andre utfallet i saken. Andre momenter kan være: På hvilket
tidspunkt ble disse tingene avdekket, var det mens barna var små,
eller etter at de hadde nådd voksen alder? Det er fortsatt viktig
at vi ikke legger opp til en praksis som gir store fordeler til
familier som forklarer seg falskt, eller en praksis som oppfordrer
til at barn rett og slett kan utnyttes til å skaffe seg opphold
på uriktig grunnlag.
Det er heller
ikke helt sånn at tilknytning ikke skal tillegges vekt, sånn som
man kan lese litt ut av premisset til representanten. I alle saker
hvor det er noen som har oppnådd en sterk tilknytning til Norge
etter at man har kommet som barn, blir det foretatt en avveining
av hensynet til den enkeltes tilknytning opp mot bl.a. innvandringsregulerende
hensyn når det skal vurderes om det er grunnlag for å gi fortsatt
opphold. Som representanten er kjent med, må det gjøres konkret
i hvert enkelt tilfelle, og det kan ikke jeg gjøre. Det er noe som
– i samsvar med det Stortinget har lagt til grunn – er delegert
til UDI og Utlendingsnemnda.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:23:46 ] : Jeg er glad for at
justisministeren tydeliggjør at nettopp tilknytningen skal ilegges
vekt, og jeg har forståelse for at ministeren ikke kan gå inn på
Zarinas sak.
Vi har noen prinsipper
i rettssystemet i Norge, f.eks. i straffeprosessloven § 122. Der
gjøres det et unntak fra plikten til å forklare seg, bl.a. for barn.
Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at nære pårørende skal slippe
den belastningen det vil innebære å bidra til en domfellelse av
nære slektninger. Det grenser opp mot det tilfellet man står overfor
her, men dette prinsippet gjelder tydeligvis ikke for mennesker
som kom til Norge som barn og risikerer å føre til foreldrenes utsendelse. Det
bryter ikke bare med dette prinsippet dersom Zarina måtte melde
sin mor, men det manifesterer egentlig arvesynden i asylpolitikken.
Mener justisministeren
at mennesker som kom til Norge som barn, må angi foreldrene sine?
Eller synes ministeren at arvesynd er et godt prinsipp for norsk asylpolitikk?
Statsråd Emilie Mehl [12:24:56 ] : Jeg mener på generelt grunnlag
at det er viktig at vi har et system som gjør at vi kan avdekke
de tilfellene hvor det er gitt opphold eller andre rettigheter på
uriktig grunnlag, hvor det er gitt falske opplysninger, og at vi
ikke må tilrettelegge for at foreldre kan utnytte barna sine til
å skaffe seg opphold eller beholde opphold man har fått ulovlig.
Samtidig skjønner jeg veldig godt at det kan oppstå veldig krevende
situasjoner og også krevende dilemmaer, og det er derfor vi har
et regelverk som ivaretar andre typer hensyn – som hensynet til
barnets beste hvis det er snakk om barn, tilknytningen man har,
og at det skal gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:25:40 ] : Jeg skjønner ikke
hvordan det skal hindre at barn blir utnyttet, ved at man mener
det fremdeles er riktig å utvise barn. Å utvise barn som er oppvokst
og har bodd store deler av livet sitt i Norge, er rett og slett
urimelig, spesielt når man utvises til et land man ikke føler eller
har noen særlig tilknytning til.
Et annet viktig
prinsipp i strafferetten er at når man erkjenner kriminelle handlinger,
får man normalt strafferabatt. Zarina, for å ta hennes eksempel,
oppsøkte politiet uoppfordret for sammen med moren å rydde opp i en
uriktig forklaring gitt av moren 18 år tidligere. Da er vi tilbake
til mitt opprinnelige spørsmål, og jeg vil spørre ministeren igjen:
Mener man virkelig at man skaper et godt system når barn av asylsøkere
ikke har noe insentiv for å rydde opp i saken sin når konsekvensene kan
bli så dramatiske som de blir i denne saken?
Statsråd Emilie Mehl [12:26:36 ] : Igjen kan jeg ikke gå inn
på enkeltsaker, som ligger veldig sterkt i det representanten spør
om. Samtidig vil jeg si at det er mange måter det går an å utnytte
barn på i asylpolitikken. Vi har også problemstillingen med barn
som sendes i forveien for å kunne søke familiegjenforening på et
senere tidspunkt. Det er generelt viktig at vi har et system som
balanserer de ulike hensynene her. Det mener jeg vi har. Jeg er
også glad for at vi har et system hvor man har rett til en konkret
vurdering i hvert enkelt tilfelle, for det er nettopp det som gjør
at det er mulig å få fram alle de ulike perspektivene som kan være
i disse sakene. Noen er mer sjeldne enn andre, og da er det bra
at man har mulighet til å legge fram hele historien sin og også bli
vurdert på alt den innebærer.
Spørsmål
13
Sofie Marhaug (R) [12:27:41 ] : «Når regjeringen ikke klarer
å sikre stabile, rimelige strømpriser til folk og foredling, vokser
misnøyen med den rådende politikken. Statsråd Terje Aasland hadde
en annen forklaring i Brussel: «In Norway for instance, nationalistic
and populistic solutions are becoming increasingly popular, and
it is difficult to gain support for the long term perspectives.»
Hvorfor tror statsråden at nærmere 70 pst. ifølge Nettavisen svarer
at de ikke har tillit til at politikerne klarer å få ned strømprisene?»
Statsråd Terje Aasland [12:28:23 ] : Regjeringen har tatt flere
grep i møte med de høye strømprisene. Vi har gjort en rekke grep
på kort sikt, bl.a. fått på plass en korrigering av strømprisen
i form av strømstøtteordningen for husholdningene, som gir bedre
forutsigbarhet for folk. Vi har ordninger for frivilligheten og
jordbruks- og veksthusnæringen, og vi har lagt til rette for bedre
tilgang på fastprisavtaler, sagt nei til nye utenlandskabler og
lagt fram nye verktøy for å trygge kraftforsyningen vår, noe som
gir mer politisk kontroll. Vi bruker flaskehalsinntekter bl.a. for
å holde nettleien nede i de områdene hvor strømprisen er høy.
Vi følger opp
det utvalgsarbeidet som har vært foreslått med raskere utbygging
av nett, vi mener å ha lagt et godt fundament for at vi kan få investeringer
i mer fornybar energi, og i fortsettelsen skal vi også følge opp strømprisutvalget.
Det eneste som virker på lengre sikt, er mer kraft, mer nett og
mer energieffektivisering. Det finnes ingen enkle løsninger.
Jeg har forståelse
for at folk er utålmodige. Det er jeg også. Jeg skulle ønske at
det gikk fortere, men vi har noen demokratiske retningslinjer som
det er greit å følge.
Regjeringen har
gjort mye for å sette fart på energiomstillingen, men tempoet må
ytterligere opp. Vi skal lykkes med det. Vi skal kutte klimagassutslipp.
Vi skal sikre arbeidsplasser og realisere muligheter over hele landet.
Da må nettet og kraften være der når vi trenger det. Det er ingen
liten oppgave, men en oppgave denne regjeringen tar på alvor og
er godt i gang med.
Sofie Marhaug (R) [12:29:59 ] : I markedsteorien er det riktig
at å bygge ut mer kraft vil gi lavere strømpriser, men i praksis
og i virkeligheten er det ikke slik det fungerer, bl.a. på grunn
av den enorme prissmitten som gjør at forholdet mellom størrelsene
tilbud og etterspørsel ikke er slik som statsråden kanskje tenker,
og som i skrivebordsteorien, men også fordi det innenfor et markedssystem
ikke vil være lønnsomt for utbyggerne å bygge ut hvis det bare gir
mye lavere priser.
Det som kan fungere
på kort sikt, og som statsråden var inne på, er å ta i bruk flaskehalsinntekter.
Så langt i år har man tilbakebetalt 2,3 mrd. kr av disse, men vi
har altså hatt flaksehalsinntekter på nærmere 9 mrd. kr. Er statsråden
villig til å bruke noen av disse i Sør-Norge for å dempe prisene?
Statsråd Terje Aasland [12:31:04 ] : Aller først veldig konkret
til det vi gjør med flaskehalsinntektene: Vi har tilbakeført 8,2 mrd.
kr for å dempe konsekvensene av høye strømpriser i de områdene som
har høy strømpris. Det går på nettleiesystemet. Så ja, vi er villig
til det, vi gjør det, og vi kommer til å gjøre det også i fortsettelsen.
Jeg er glad for at Rødt er enig med regjeringen i at vi skal bruke
flaskehalsinntektene på akkurat den måten.
Så er jeg uenig
i teoriene til representanten. Det verste vi kan gjøre for å garantere
for høye strømpriser over tid, er at vi ikke gjør noe. Er det noe
som kjennetegner Rødt i energipolitikken, er det at en har valgt
ikke å gjøre noe, ikke være for massiv utbygging av nett. Vi trenger vesentlig
mer ny fornybar kraftproduksjon, både oppgradering av vannkraft,
vindkraft på land og offshore vind. Jeg kan ikke se entusiasmen
eller gleden eller noe som helst når det gjelder perspektivene i
tiden framover fra Rødts side på det området.
Sofie Marhaug (R) [12:32:08 ] : Alle skjønner at det statsråden
kommer med her, er retorisk tull. Det er riktig som Rødt sier, det
går ikke an å bygge seg ut av strømprisen – ikke på kort sikt, ikke
på mellomlang sikt, og kanskje heller ikke på lang sikt så lenge
det er dagens markedsbaserte system vi baserer oss på. Det tror
jeg egentlig at de aller fleste skjønner. Det kan kanskje hende
at det er derfor nærmere 70 pst. sier at de ikke har tillit til
politikerne med tanke på at de skal klare å få ned strømprisene.
Så sa statsråden
at han har brukt mye mer enn det som er oppgitt på nettsidene til
NVE og Statnett. Det er interessant. Det skal jeg stille skriftlig
spørsmål om, for jeg har fått oppgitt andre tall fra statsråden
i et annet skriftlig spørsmål.
Jeg har et siste
spørsmål: Mener statsråden at de nye Danmark-kablene er fysisk nye
kabler, siden han sa nei til nye utenlandskabler som et tiltak mot
høye strømpriser?
Statsråd Terje Aasland [12:33:16 ] : Når det gjelder Danmark-kablene,
har vi de Danmark-kablene vi har. Jeg har ikke tenkt å sette i gang
konsesjonsbehandling av nye kabler til Danmark eller andre steder.
Tvert om er vi veldig tydelige på at vi ikke skal bygge flere nye utenlandskabler
i denne stortingsperioden.
Når representanten
tillater seg å bruke uttrykk som at det jeg sier er «retorisk tull»,
tror jeg kanskje det største tullet i hele energidebatten er å tro
at en kan innføre en makspris uten at det får negative konsekvenser,
spesielt så lenge en har en tilnærming til energipolitikken hvor
en ikke ønsker å bidra til mer fornybar energiproduksjon i Norge,
og hvor tapte industrielle muligheter, tapte arbeidsplasser og tap
av trygghet over tid vil forsvinne med den politikken Rødt fører.
Vi er opptatt av å få stabil tilgang på rimelig energi til industri,
næringsliv og husholdninger. Da må vi bygge ut mer kraft, vi må bygge
ut mer nett, og vi må bruke energien mer effektivt. Det er det eneste
som lønner seg på lang sikt, og som gjør at vi stabiliserer prisene.
Spørsmål
14
Hege Bae Nyholt (R) [12:34:35 ] : «Næringsrik og nok mat er
en forutsetning for at barn skal kunne utvikle seg og lære. I dag
lever 11 pst. av alle barn i Norge i fattigdom, og mange familier
har faktisk ikke nok mat. Som ordfører i Stavanger prioriterte statsråden
innføring av gratis skolemat høyt.
Vil statsråden
gjøre det samme nasjonalt, og prioritere innføringen av gratis skolemat
i grunnskolen eller i videregående utdanning?»
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:34:59 ] : Et sunt kosthold
er viktig, og gratis skolemåltid kan gi helsegevinster gjennom bedre
kostvaner på sikt. Det er også et potensial for økt trivsel og økt
læring, og det kan derfor være samfunnsøkonomisk nyttig å innføre
gratis skolemåltid.
Det er viktig
å ha kunnskap om hvordan man gjennomfører skolematordninger på best
mulig måte, bl.a. for å sikre oppslutningen blant elever og lærere.
I tillegg må vi være oppmerksomme på å forebygge matsvinn og usunne
mattilbud. I fjor samlet vi erfaringer fra lokale initiativer, oppsummerte
den kunnskapen vi har fra forskning om skolemåltid, og beregnet
de samfunnsøkonomiske gevinstene. I år følger vi opp med å utvikle veiledere
som støtte til det arbeidet med skolemåltider. Lokale initiativer,
som det vi hadde i Stavanger, men også her i Oslo og flere andre
steder, er viktige bidrag til det samlede kunnskapsgrunnlaget om
skolemat og hvordan dette kan innføres på best mulig måte.
Viktige premisser
for innføring av skolemat i Stavanger var at ordningen ble gjennomført
gradvis, at den var etter skolens eget ønske, og at den var godt
finansiert. Dette er viktige prinsipper også for regjeringen.
Mange barn og
unge vokser opp i familier som sliter med økonomien, og i disse
dager er andelen barn i fattige familier økende. Å redusere forskjellene
og forebygge fattigdom er et prioritert område for regjeringen.
Regjeringen har i budsjettet for 2024 derfor foreslått å bevilge om
lag 1,6 mrd. kr til en satsing på lavere maksimalpris i barnehagen,
noe som vil gjøre barnehagen billigere for alle. En ordning med
gratis skolemat vil koste om lag 2,9 mrd. kr i grunnskolen og 845 mill. kr
i videregående for ett skoleår.
Vi er i en situasjon
hvor vi må prioritere hva vi skal bruke pengene på. Vi har valgt
å prioritere billigere barnehager i statsbudsjettet for neste år.
Jeg har tiltro til at kommuner og fylkeskommuner vurderer ulike
varianter av gratis skolemat som en del av skoletilbudet, slik vi gjorde
i Stavanger.
Kunnskapsdepartementet
vil, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, følge med på
lokale ordninger med gratis skolemat og gi råd og veiledning. Om og
i hvilken grad skolemat skal finansieres av staten, må vi vurdere
i de årlige budsjettprosessene.
Hege Bae Nyholt (R) [12:37:33 ] : Det er en del forskning vi
allerede har. For eksempel viser ny forskning fra Fafo at det store
flertallet av dem som står i matkøer, har barn. Ved innføringen
av gratis skolemat i nettopp Stavanger prioriterte man skoler der
mange av familiene til barna sliter med å få endene til å møtes.
Levekostnadene
i hele landet øker. I mange av de store byene har vi nå hatt borgerlig
maktskifte. Vi ser nå at gratis skolemat er noe av det første som
ryker, og at de borgerlige prioriterer såkalt frie midler til skolene.
Dette setter i realiteten den enkelte rektoren i en situasjon der man
må velge mellom mat og bedre bemanning, og vi vet alle hvor den
avveiningen ender.
Er statsråden
enig i at en nasjonal ordning med gratis skolemat ville ha løst
dette problemet?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:38:15 ] : For regjeringen er
det viktig at vi har godt kunnskapsgrunnlag om innføringen av gratis
skolemat, også for at en eventuell utrulling av ordningen fra nasjonalt
hold skal kunne innføres best mulig. Den kunnskapen vi nå har fått fra
ulike kunnskapsinnhentinger, skal bl.a. danne grunnlaget for en
veileder for skoler og skoleeiere som en støtte til arbeidet med
implementering av skolemat.
Likevel, som jeg
var inne på i mitt innlegg nå, er det viktig at om og i hvilken
grad skolemat skal finansieres av staten, er noe vi må vurdere i
de årlige budsjettprosessene. Vi vet også at for kommunene og fylkeskommunene
er det viktig at de har gode inntekter fra de årlige bevilgningene
fra staten, slik at de har rammer til nettopp å gjøre lokale satsinger.
Hege Bae Nyholt (R) [12:39:06 ] : Det er litt fristende å si
at denne regjeringen skyver foran seg behovet for utredninger og
kunnskap til enhver tid. Vi har besøkt de samme skolene og sett
at det faktisk fungerer i Stavanger.
I årets statsbudsjett
fra regjeringen kom det ingenting om skolemat, men i Hurdalsplattformen
er det et uttalt mål, og det støtter Rødt. Faktisk støtter vi det
så mye at vi i vårt alternative budsjett har funnet plass til gratis
skolemat for hele grunnskolen fra skolestart i 2024. Det neste statsbudsjettet
regjeringen skal lage, er det siste i regjeringsperioden. Det betyr
at dette er siste sjanse for gratis skolemat. Er statsråden enig
i det?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:39:41 ] : En nasjonal ordning
med gratis skolemat vil som nevnt være kostnadskrevende, og vi må
derfor være sikre på at vi bruker midlene på en måte som gir best
mulig effekt for barn og unge i hele landet. Dette er som sagt et
prioriteringsspørsmål, og det står nevnt i Hurdalsplattformen, så
det er noe en vil følge med videre på om det er mulighet for å prioritere.
Spørsmål
15
Margret Hagerup (H) [12:40:22 ] : «Kunnskapsministeren (an)befaler
skolene: mobilen skal bort. Her er det ministeren som bestemmer!
Hvor er det blitt
av tilliten til lærerne og skoleeierne?»
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:40:36 ] : Jeg ser ingen gode
grunner til at mobiltelefonen skal få forstyrre elevenes læring
i klasserommet. Forskning og undersøkelser er klare på at bruk av
mobiltelefoner kan ta elevenes oppmerksomhet bort fra skolearbeidet
og påvirke sosialt samspill mellom elevene negativt. Samtidig viser
forskning at mobilforbud har flere positive effekter. Undersøkelser
har vist at forbud mot bruk av mobiltelefoner i ungdomsskolen kan
ha god effekt på elevenes karakterer. Mobilforbud kan bidra til
å redusere mobbing.
Stortingsrepresentanten
Hagerup lurer på hvor det har blitt av tilliten til lærerne og skoleeierne,
og svaret er at tilliten til lærerne og skoleeierne er helt førende
for hvordan vi følger opp denne saken. Jeg mener også at man i spørsmålet
misforstår hva tillit er. Det er ikke slik at nasjonale myndigheter
viser mer tillit til skolen ved å la være å løfte dette temaet og
ved å forholde seg passiv.
Jeg har gitt Utdanningsdirektoratet
i oppgave å lage en veileder om regulering av mobilbruk i skolen.
Veilederen skal gi tydelig anbefaling om regulering av mobilbruk,
slik at skoleeiere og lærere får mer rom til å gjøre kjerneoppgavene
sine, i tråd med tillitsreformens intensjon.
I oppdraget skal
Utdanningsdirektoratet hente inn synspunkter fra andre relevante
aktører som KS, lærer- og skolelederorganisasjonene, Elevorganisasjonen
og Foreldreutvalget for grunnskolen. En anbefaling om regulering
av mobilbruk i skolen medfører ikke at tilliten til lærer og skoleeier
svekkes, tvert imot. Reguleringen vil fortsatt gjøres i de lokale
ordensreglementene, og vi viser derfor fremdeles tillit til at skolene
klarer å regulere mobilbruken selv.
Lokale løsninger
sikrer dessuten at elever og lærere får være med og beslutte hvordan
reglene skal utformes og håndheves, og dette øker reglenes legitimitet.
Anbefalingen fra nasjonalt hold vil gjøre det lettere for skoleeiere
å lage gode regler som svarer til behovene de har, basert på kunnskap.
Skoleeier og skoler får gode argumenter og et godt kunnskapsgrunnlag
til å utforme sine regler lokalt uten å miste muligheten til elevmedvirkning
og involvering av foreldre. Jeg mener denne framgangsmåten ivaretar
tilliten til både skoleeiere, skoler, foreldre og nasjonale myndigheter.
Margret Hagerup (H) [12:43:03 ] : Både som forelder og politiker
kan jeg være enig i at mobilen har fordeler og ulemper. En mye omtalt
rapport fra FN anbefaler ikke mobilforbud, men den løfter det fram
som et mulig tiltak. Den sier samtidig at det kan være andre viktigere
faktorer å ta hensyn til, som å jobbe med teknologien og ulike risikofaktorer
som er forbundet med dette.
Jeg synes det
er underlig at statsråden ikke har tillit til at verken lærere eller
rektorer ser dette, og at det er andre enn statsråden som kan gjøre
gode vurderinger innen dette temaet. FNs rapport løfter også fram
at å skjerme elever mot teknologien kan bli en ulempe for dem når
de kommer ut i arbeidslivet. Skolen har et viktig ansvar i opplæringen
av digital dannelse og digital omtanke.
Da Tonje Brenna
var kunnskapsminister, støttet hun i flere mediesaker lærere som
innførte forbud – det gjorde vi også – samtidig som hun mente at
et nasjonalt regelverk ville være å skjære alle over én kam. Brenna mente
det var best å la skolene bestemme på egen hånd. Da er spørsmålet:
Hva vet vi nå om mobil i skolen som Tonje Brenna ikke visste i august?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:44:06 ] : Jeg er usikker på
hvilken rapport fra FN representanten Hagerup viser til, men jeg
vil kanskje anta at det er UNESCOs rapport om digitalisering av
skolen, der de bl.a. anbefaler mobilforbud i skolen. De viser til
et stort kunnskapsgrunnlag for sin anbefaling. Jeg var så heldig
at jeg fikk være med under UNESCOs generalforsamling for et par
uker siden og fikk snakket med de som har skrevet rapporten, som
jeg vil tro at Hagerup viser til i sitt innlegg. Der snakket de
varmt om hvor viktig det er at man når man f.eks. er lege eller
sjåfør, ikke bruker mobiltelefonen sin i jobbsituasjoner. Det var
et eksempel de brukte, og det synes jeg er ganske interessant at
blir trukket fram.
Jeg har full tillit
til at dette blir håndtert på en god måte, og jeg mener det er viktig
at når vi har oppdatert på kunnskap på dette feltet, forholder vi
oss til det og gjør det som mange lærere, rektorer, foreldre og
elever etterspør, og kommer med en tydelig nasjonal anbefaling.
Margret Hagerup (H) [12:45:09 ] : Vi kan være enige om at det
er mange tilfeller både i klasserom og i arbeidslivet der en mobil
ikke har noe å gjøre, men kravet om mobilfrie skoler har i den offentlige
debatten i stor grad vært drevet av ressurssterke og profilerte
mødre.
Den 10. november
talte kunnskapsministeren til Utdanningsforbundets landsmøte, hvor
hun ba overivrige foreldre om å dempe seg og vise større tillit
til lærerne:
«Jeg tror vi foreldre i større grad
skal lytte, i stedet for å kreve.»
«Jeg mener vi i større grad skal
stole på at dere lærere vet hva dere gjør.»
«Dere skal få forvalte kompetansen
deres med tillit og pedagogisk handlingsrom i ryggen.»
«Jeg mener at hverken foreldre eller
politikere skal legge oss for mye opp i deres daglige arbeid i klasserommet.»
Spørsmålet er:
Er det ikke på tide at statsråden selv demper seg og viser lærere
og rektorer den tilliten som regjeringen hele tiden snakker så varmt
om?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:46:01 ] : I likhet med stortingsrepresentant
og forelder Hagerup kjenner jeg veldig godt til den situasjonen
som er i klasserommet, ikke minst basert på disse ukene jeg har
vært kunnskapsminister. Jeg har fått veldig mange innspill om det
som rører seg ute i organisasjonene. Jeg står fullt og helt bak
at det er viktig, som representanten var inne på i sitt hovedspørsmål,
å vise tillit til lærerne og skoleeierne, og det tenker jeg det
er viktig at vi gjentar i vår kommunikasjon på et så viktig felt
som dette.
Presidenten
[12:46:39 ]: Sak nr. 2 er avslutta.