Stortinget - Møte fredag den 8. desember 2023

Dato: 08.12.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 115 S (2023–2024), jf. Dokument 8:260 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [09:22:37]

Innstilling fra helse - og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Tone Wilhelmsen Trøen, Sandra Bruflot, Anne Kristine Linnestad og Tage Pettersen om å skape et mer demensvennlig samfunn (Innst. 115 S (2023–2024), jf. Dokument 8:260 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) [] (ordfører for sak nr. 2): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet. Det er et enormt engasjement ute blant folk, og ut fra talerlisten tror jeg de andre partiene kommer til å redegjøre godt for sine synspunkt, så jeg går rett til Fremskrittspartiets syn.

I dag står vi ved et viktig veiskille i vårt samfunn: Hvordan rigger vi oss best for å ta vare på en aldrende befolkning, som i tiden framover vil kreve betydelige ressurser og tjenester?

Jeg er helt sikker på at vi alle er ganske enige om situasjonsbeskrivelsen av hvor vi er, men når det gjelder hva de forskjellige partiene vil gjøre for å følge opp ønskene og behovene, mener jeg faktisk at både meldingen og veldig mange av merknadene fra mange av partiene ikke står til troende, når man ser regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 og de andre partienes alternative budsjetter.

Først og fremst er det en offentlig oppgave å sikre en verdig og rettferdig eldreomsorg. Fremskrittspartiet har lenge ment og mener fortsatt at ansvaret for å finansiere eldreomsorgen må flyttes fra kommunene til staten. Dette er ikke bare et spørsmål om tilgjengelige midler, men om å sikre likhet og kvalitet over hele landet. En god eldreomsorg bør ikke være avhengig av kommunens økonomiske styrke eller vilje, men være en nasjonal forpliktelse.

Dessverre står Fremskrittspartiet helt alene på dette området. Vi mener på bakgrunn av de gode erfaringene fra prøveprosjektet om statlig finansiering av eldreomsorg at det bør rulles ut til alle landets kommuner.

Det er som sagt liten eller ingen vilje til å se på dette som en del av løsningen på eldreomsorgen i tiden framover. Det er også synd at Fremskrittspartiet er det eneste partiet som setter av betydelige summer i sitt budsjett til å møte det faktiske behovet i kommunehelsetjenesten.

Fremskrittspartiet vil ha slutt på at eldre blir behandlet som en utgiftspost, en bølge eller et problem, for eldre er ikke det. Det er fantastisk bra at vi både lever lenger og er friskere lenger, og så må vi sørge for at man får hjelp når man trenger det.

Det er en ideologisk kamp. Vi vil gi folk frihet til å velge tjenester basert på behov og ønsker. Stadig flere vil trenge pleie- og omsorgstjenester i årene som kommer.

Fremskrittspartiet er enig i at vi skal legge til rette for at våre eldre kan bo hjemme så lenge som mulig, om de ønsker det og det er forsvarlig. Samtidig må vi erkjenne behovet for alternative boformer som helsehus eller trygghetsboliger, som kan fungere som mellomledd mellom det å bo hjemme og det å komme på institusjon. Disse løsningene må balansere individets behov og tilby støtte til dem som trenger det mest. Spesielt de med dårlig råd eller de som bor i mindre verdifulle eiendommer, vil ha problemer med det regjeringen nå legger opp til.

Valgkampens ønsker og lovnader forsvant som dugg for sola så fort valget var over og velgerne hadde stemt. Vi i Fremskrittspartiet synes det er synd at løftet om 1 500 nye sykehjemsplasser neste år fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ender opp som 1 500 plasser totalt til både omsorgsboliger og sykehjemsplasser, og at de i tillegg skal kunne benyttes til å rehabilitere gamle plasser. Det betyr at resultatet kan bli få nye plasser, men kanskje en del opprustning av gamle plasser. Det er selvfølgelig bra for dem som får de nye oppussede plassene, men det betyr jo at muligheten til å møte den store veksten som vi vet kommer av personer som trenger en sykehjemsplass, vil være veldig begrenset, og at sjansen dessverre er veldig stor for at enda flere skal måtte stå i en enda lengre kø før å få plass.

Statistisk sentralbyrå anslår at vi trenger 13 000 nye heldøgnsplasser innen 2030. Dette er en utfordring vi ikke kan ignorere. Likeledes kan vi ikke overse kritikken mot manglende investeringer i sykehjemsplasser og de ofte dårlige forholdene ved mange sykehjem. Vi må handle raskt for å rette opp i disse manglene, med økte budsjetter og friske midler. Dessverre står Fremskrittspartiet alene om en skikkelig satsing.

De som utvikler demens, vil i løpet av kort tid ha behov for et tilbud på sykehjem, og med prognosene framover er vi tvingende nødt til å ruste oss for det behovet vi trenger å dekke.

De pårørendes rolle er uvurderlig, men vi som et velferdssamfunn kan ikke basere oss bare på pårørende. Det er et samfunn som skal stille opp. De pårørende yter en enorm innsats, og det er på høy tid at dette anerkjennes og støttes både økonomisk og gjennom bedre støtteordninger og tjenester.

Avslutningsvis har jeg lyst til å si at det det egentlig handler om, ikke bare er alle de fine og flotte ordene og virkelighetsbeskrivelsen, men om vilje til å prioritere og bruke penger. Fremskrittspartiet foreslår å bevilge over 1 mrd. kr ekstra i eldreomsorgen i 2024. Pengene skal bl.a. brukes til å styrke bemanningen i eldreomsorgen med 600 mill. kr, tiltak for matglede og ernæring, aktivitetstilskudd og økte investeringer til heldøgns omsorgsplasser. Mens de andre partiene i stor grad løper fra valgkampløftene sine til de eldre, følger vi opp med konkret å prioritere eldreomsorgen. Oppsummeringen av denne stortingsmeldingen er store ord og lite handling.

Jeg tar opp de forslagene som Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tove Elise Madland (A) []: Representanten Hoksrud og Framstegspartiet løftar stadig opp statleg finansiert eldreomsorg som ei veldig god ordning. No har jo Framstegspartiet, partiet til representanten Hoksrud, vanlegvis eit litt anna syn på staten, der staten er noko som held oss tilbake, og delvis held ei klam hand over oss. Mitt spørsmål til representanten Hoksrud er då om han kan forklara meg kva det er som er så veldig bra med statleg eldreomsorg. Kvifor skal det vere statleg i tenestene til dei eldre, men f.eks. ikkje i dei andre tenestene ein har i kommunen?

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg vil takke representanten for at hun stiller akkurat det spørsmålet. Dette handler ikke om at staten skal styre og bestemme, det handler om at staten skal sørge for at pengene følger den enkelte, sånn at når man trenger en sykehjemsplass, får man de pengene. Det er staten som betaler, men det er fortsatt kommunen, private eller ideelle som skal drive. Da får man en valgmulighet, men man får altså pengene, de følger etter.

Jeg vil ta et eksempel på hvor dumt det er i dag. Man bor i én kommune, hele familien er i en annen kommune, og man ønsker å få muligheten til å flytte fra den helseinstitusjonen man bor på i sin kommune, til en i den andre kommunen. Da sier den kommunen man skal flytte til: Nei, dette er vanskelig, du må ha botid her før du kan få lov til å flytte. I den kommunen man skal flytte fra, klapper de selvfølgelig bare i hendene og sier vær så god. Det er realitetene der ute. Man er avhengig av om den kommunen man skal flytte til, vil at man skal få flytte dit eller ikke. Den kommunen man flytter fra, synes selvfølgelig det er helt greit at man flytter. Hvis pengene hadde fulgt den enkelte, hadde man fått den plassen uavhengig av hvilken kommune den var i. Det er det statlig finansiering handler om, at folk faktisk får den plassen de trenger, når de trenger den, og der de vil.

Tove Elise Madland (A) []: Eg fortset litt med statleg finansiert eldreomsorg, for KS er veldig tydeleg på at dette er ei ordning som ikkje vil vera berekraftig inn i framtida. Ein er òg veldig tydeleg på at ordninga bryt med den kommunale sjølvråderetten. Då vel eg igjen å spørja representanten Hoksrud og Framstegspartiet: Dei er vanlegvis veldig opptekne av sjølvråderetten og den friheita menneske har til å bestemma sjølve. Her vil ein ha ei ordning der ein går inn og styrer veldig rigid. Kan Hoksrud forklare meg litt betre kvifor dette er så veldig bra?

Bård Hoksrud (FrP) []: Ja, det er null problem. Det morsomme er at de som ikke har vært med på dette, er de som er mest skeptiske og negative. Alle kommunene som var med i den statlige forsøksordningen, var kjempefornøyde. Både ansatte, ledelse, politikere, beboere og pårørende var veldig godt fornøyde fordi man faktisk fikk tjenester, og man fikk det ut fra behovet. Man behøvde ikke å være avhengig av om man får penger, har penger, kan gjøre dette, eller om det er de kommunale budsjettene som prioriterer. Nei, pengene kom hvis behovet var der. Da fikk man tjenestene. Som en dame som jobbet på et sykehjem på en av disse plassene, sa: Jeg håper virkelig at dere ikke kutter ut dette, for nå kan vi faktisk hente inn personale når noen trenger mer behandling og mer hjelp, og vi er ikke redde for om budsjettet vårt holder eller ikke. Det blir finansiert fordi behovet er der og man tilfredsstiller kravene. Da får man pengene. Det er bra for beboerne.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Representanten Hoksrud fikk meg til å ta en replikk. Jeg vil også stille spørsmål om statlig finansiert eldreomsorg.

Prøveprosjektet ble fulgt opp, og en hadde en rekke evalueringer av prosjektet. Det var flere ting der som var bra, bl.a. det som handlet om likebehandling, som var en av de tingene som ble trukket fram i evalueringen. Det som også ble trukket fram i evalueringen, var at en bare så på noen kommuner som hadde statlig finansiert eldreomsorg. En sa også at det vil være en utfordring å ha en nasjonal dimensjonering av dette, hvis alle landets kommuner skal ha det. Jeg synes representanten Hoksrud bør svare litt tydeligere på hva Fremskrittspartiet mener det vil koste hvis alle norske kommuner skal ha statlig finansiert eldreomsorg. Det regner jeg med at representanten Hoksrud allerede har sjekket ut, når en går så hardt inn for dette, opp mot det som står i evalueringen. Hva vil det koste at alle kommuner skal ha statlig finansiert eldreomsorg?

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er hyggelig at Høyre-representanten vil møte meg her, for han ville ikke møte meg til debatt tidligere i dag.

Jeg er veldig glad for spørsmålet. Ja, det kommer til å koste flere milliarder ekstra, men det handler faktisk om hvorvidt man er villig til å bruke de pengene man trenger for å sikre at alle får den verdige, trygge eldreomsorgen de har behov for og trenger. Som sagt ga statlig finansiert eldreomsorg i de kommunene som hadde det, fantastisk bra resultater. De var strålende fornøyde. Man fikk mer like gode tilbud. Det morsomme er at både Høyre-ordførere, Senterparti-ordførere og alle de som var med, var strålende fornøyde fordi man kunne gi bedre tjenester til innbyggerne sine. Problemet er at Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og de andre partiene her ikke er villig til å bruke de pengene vi trenger for å sørge for en skikkelig, trygg, verdig og god eldreomsorg til alle dem som sitter hjemme. Det er 3 000 som venter på en plass, viste TV 2 i august i år. De får ikke den plassen de trenger. Det er det det handler om: La de få den plassen de trenger.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg er helt enig med representanten Hoksrud i at vi må ha flere sykehjemsplasser. Derfor er jeg veldig glad for at Høyre og Fremskrittspartiet i regjering bidro til bl.a. bygging og modernisering av 20 000 flere heldøgns omsorgsplasser.

Det er jo kun Fremskrittspartiet i denne salen som ønsker å ha en statlig finansiert eldreomsorg. Da vil jeg gjerne utfordre representanten Hoksrud på andre typer forslag og tiltak som Fremskrittspartiet har. Hvis en ikke får igjennom statlig finansiert eldreomsorg, hvordan skal Fremskrittspartiet da bidra til at vi kan bygge flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger og den typen ting?

Bård Hoksrud (FrP) []: For det første var det sånn at i de årene Fremskrittspartiet satt i regjering, bevilget vi penger til over 2 200 plasser i gjennomsnitt. I det øyeblikket Fremskrittspartiet gikk ut av regjering, datt antallet bevilgninger til å bygge nye sykehjemsplasser – med Høyre i regjering. Høyre var ikke villig til å sørge for en skikkelig satsing. Det er det som er forskjellen på Høyre og Fremskrittspartiet. Når Fremskrittspartiet ikke får gjennomslag for full statlig finansiert eldreomsorg, hva gjør vi da? Jo, vi foreslår mer penger i statsbudsjettet, for vi vil bygge flere plasser, ansette flere, sørge for bedre bemanning og for at flere får sykehjemsplass. Det er det det handler om.

Dessverre opplever jeg at ingen andre partier i denne salen er villige til å være med på det. Da blir denne bo trygt hjemme-reformen mye floskler og mange flotte og fine ord, men lite handling, for det er pengene som avgjør om vi klarer å forbedre og forsterke tilbudet ytterligere. Det er det Fremskrittspartiet er opptatt av.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Tove Elise Madland (A) [] (ordførar for sak nr. 3): Først og fremst vil eg takka komiteen for godt samarbeid med Dokument 8:260 S for 2022–2023, om eit demensvenleg samfunn.

I dag debatterer vi noko veldig, veldig viktig, for eldreomsorg handlar om verdigheit og menneskeverd og det å bli sett. Våre eldre – våre ein million eldre – er ein svært viktig ressurs og medspelar i morgondagens eldreomsorg.

«En er svak og en er sterk, vi er alle mesterverk – vi lever», song Demenskoret i Oslo då Meld. St. 24 for 2022–2023, Fellesskap og meistring – Bu trygt heime, blei lagd fram ved Dronning Ingrids hage i Oslo. Ja, akkurat slik er det: Vi lever!

Fellesskap og meistring – Bu trygt heime handlar om akkurat dette, nemleg livet, å leva livet, og moglegheiter til å meistra livet og ha autonomi. Meistring er viktig for menneske, meistring handlar om å skapa eit godt sjølvbilete.

Difor er levande lokalsamfunn viktig i eldreomsorga: det å kjenna at ein høyrer til, det å bety noko for nokon, det å vera ein deltakar i frivilligheita og i eit fellesskap, det å sjå at nokon har bruk for ein. Eit levande lokalsamfunn handlar òg om at ein der ein bur, har moglegheit til å til å koma seg fram, sjølv om ein er avhengig av hjelpemiddel – at det er mogleg å delta på seniortreffet, at lokalsamfunnet er både aldersvenleg og demensvenleg.

For regjeringa og for meg handlar eldreomsorg om tryggleik. Difor handlar òg bustad og korleis ein bur, om tryggleik. Eg er glad for at det i denne stortingsmeldinga blir peikt på ulike bustadtypar – akkurat like varierte som du og eg er. Eit eige bustadprogram som tek høgd for òg å kunna rehabilitera eksisterande bustader, gjer det mogleg å kunna bu lenger heime om ein vil og kan. Det handlar òg om å leggja til rette for dei tilsette i heimetenesta, slik at dei kan ha ein god arbeidsplass.

Det å ha tilsette med rett kompetanse som blir vist tillit i yrkesutøvinga si, er òg heilt avgjerande. Difor har regjeringa styrkt heimetenesta. Ute i kommunane våre går titusenvis av dedikerte tilsette på jobb kvar einaste dag, og dei ser den eldre og gjev fyrsteklasses pleie. Nokre av desse er utan den formelle kompetansen, og difor er eg veldig glad for at Arbeidarpartiet legg til rette gjennom bl.a. Fagbrev på jobb og Menn i helse, slik at fleire kan få ei fagutdanning. Tørn og Jobbvinner er òg gode verkemiddel for å skapa ein god arbeidskvardag og ikkje minst gjera at dei tilsette blir i jobben sin.

Arbeidarpartiet ser og tek vare på dei tilsette – og det er eg utruleg stolt av – gjennom å styrkja rettar gjennom både tillitsreform og heiltidsreform. Denne stortingsmeldinga er eit verktøy for å vidareutvikla eldreomsorga. Så veit eg at det kvar einaste dag blir gjeve veldig god pleie ute i dei enkelte kommunane.

Dei pårørande, dei som står den eldre nærmast, er vi heilt avhengige av. Difor må dei òg kjenna på tryggleik. Dei må vita at den dagen dei har behov for avlasting, er ho der. Vi har pårøranderettleiar, pårørandeavtalar og pårørandeskule – alle gode verktøy. Den eldre har behov for ein føreseieleg kvardag og eit aktivitetstilbod, og difor blir det no ein nasjonal aktivitetsgaranti.

For meg handlar god og føreseieleg eldreomsorg om tre ting, nemleg tryggleik, tillit og dei tilsette. Utan at den eldre kjenner på tryggleik, utan at den eldre har tillit til tenesta, og utan at vi har gode, kompetente tilsette, vil ein ikkje kjenna på fellesskap, meistra kvardagen eller bli sett for den ein er.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Først vil jeg gratulere representanten Madland med at regjeringen har lagt fram sitt første statsbudsjett hvor de ikke kutter i sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Men det regjeringen gjør i dette statsbudsjettet, er å fjerne kravet om at kommunene skal øke det totale antallet sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det gjør at jeg blir veldig bekymret, for vi vet at vi trenger flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i årene framover for å møte de behovene som vil finnes. Når en da fjerner kravet om å øke det totale antallet heldøgns omsorgsplasser, blir det en utfordring. Spørsmålet mitt til representanten Madland er: Hvilken garanti kan hun gi for at eldre faktisk vil få en sykehjemsplass i sin kommune i årene framover, når en fjerner kravet om å øke det totale antallet sykehjemsplasser for å få tilskudd gjennom investeringstilskuddet?

Tove Elise Madland (A) []: Fyrst og fremst: Tusen takk for spørsmålet frå representanten Svardal Bøe.

Gjennom denne stortingsmeldinga får kommunane eit viktig verktøy til å byggja ut og vidareutvikla ein god eldreomsorg. I den eine innsatsfaktoren, som handlar om bustadprogram, ligg det fleire viktige ting. Det handlar ikkje berre om å byggja sjukeheimsplassar, det handlar om å byggja tryggleiksbustader og omsorgsbustader, og det handlar om å rehabilitera. Den enkelte kommunen har her eit verktøy – og eg meiner det er eit godt verktøy – til å kunna byggja vidare.

Eg veit ikkje om ein lov nødvendigvis er det som løyser dette, og som gjer at det vil bli bygd fleire bustader i dei enkelte kommunane. No er verktøyet her, kommunane får det, og det følgjer pengar med det. Dette er det verktøyet som kommunane no har til å kunna byggja vidare på og utvikla ein god eldreomsorg, ut frå dei behova som er i dei enkelte kommunane. Nokre kommunar er store, og nokre er små.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg registrerer at representanten fra Arbeiderpartiet ikke kan gi en garanti til landets eldre om at det vil bli flere sykehjemsplasser når en fjerner det kravet som ligger i statsbudsjettet. Det er bekymringsverdig i seg selv, for det var akkurat det som var mitt spørsmål – om en kan gi en garanti for at det vil øke det totale antallet sykehjemsplasser. Jeg registrerer at vi har en regjering som ikke kan gjøre det.

Jeg hører også at representanten Madland nevner trygghetsboliger. Det er jeg helt enig i – Høyre er for trygghetsboliger. Vi la også inn penger til det i vårt siste statsbudsjett, men det første Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjorde da de kom i regjering, var å kutte hele tilskuddspotten til å bygge trygghetsboliger. En har altså både fjernet kravet om at det skal bli flere sykehjemsplasser, og kuttet i pengene til å bygge flere trygghetsboliger for eldre i kommunene. Da er mitt spørsmål: Hva er grunnen til at vi nå har en regjering som skal bygge flere trygghetsboliger, men som samtidig fjerner tilskudd og midler – konkrete penger i statsbudsjettet – til faktisk å kunne gjøre det?

Tove Elise Madland (A) []: Ein av dei viktige innsatsfaktorane i denne stortingsmeldinga er innsatsfaktor nummer to, som handlar om bustader. Me skal byggja tryggleiksbustader. Eg oppfatta Høgre slik at dei hadde ein pilot. Me ønskjer å byggja tryggleiksbustader i heile landet, i alle kommunane i landet.

Bård Hoksrud (FrP) []: I gårsdagens debatt om opptrappingsplanen for psykisk helse var representanten Even A. Røed i overkant ambisiøs og skrøt av at det i den planen var satt av 3 mrd. kr de neste ti årene. «Bo trygt hjemme» er løftet fram som en stor reform med mange tiltak og ønsker, men det store spørsmålet til Arbeiderpartiet blir jo: Hvor er pengene? Dersom man ser på statsbudsjettet for 2024, er det ikke mange konkrete tiltak, annet enn litt til rehabilitering, oppussing og nybygg av ca. 1 500 plasser, pluss litt smådrypp i tillegg. Etter alle løftene i valgkampen ble det ikke mye penger til alle de fine ordene. Så jeg vil si: «Show me the money!» Eller tror representanten at man kan bygge eldreomsorg på luft og ingen penger?

Tove Elise Madland (A) []: Det følgjer pengar med denne stortingsmeldinga, og ho er tverrsektoriell. Å byggja og skapa ei god eldreomsorg ute i dei ulike kommunane handlar ikkje berre om helse. Det handlar også om mange andre ting. Ta berre det å byggja ein bustad: Ein må ha gode ordningar for det i kommunane gjennom lovverket. Så dette handlar om så mykje meir, og det følgjer pengar med.

Einsemd og eldre er òg ein viktig del av denne stortingsmeldinga. Regjeringa ser dei eldre, ser dei eldre som er einsame, og tek det på alvor.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Eldre i dag er friskere og sprekere enn før og kan bidra i samfunnet på en helt annen måte. Det forteller at vi har fått bedre helse, men også at vi må gjøre endringer på en rekke områder. Det å skape et mer aldersvennlig samfunn var en av hovedprioritetene da Høyre i regjering la fram kvalitetsreformen Leve hele livet. For Høyre handler det å skape et mer aldersvennlig samfunn om hva vi som samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine i møte med alderdommens utfordringer og muligheter. Det skal ikke være sånn at fordi du blir gammel, skal du oppleve å ikke få bidra eller delta i samfunnet. Vi må tilpasse samfunnet til eldre på en bedre måte, sånn at det blir mer aldersvennlig.

Det handler om å få ned det digitale utenforskapet mange eldre opplever. I et stadig mer digitalisert samfunn blir det for mange eldre ikke bare et spørsmål om å mestre digitale verktøy, men også om friheten til å være en del av samfunnet. Derfor vil Høyre gi tilbud om mer digital opplæring og digital hjelp i kommunene. Det handler om at vi må forebygge og redusere ensomhet hos eldre. Fire av ti eldre over 80 år føler seg ensomme. Ensomhet kan være vondt, og det kan redusere livskvalitet og gi psykisk uhelse. Derfor må vi skape flere møteplasser og bygge flere bofellesskap. Det handler også om at alle kommuner skal ha en plan for å skape et mer aldersvennlig samfunn, og at flere kommuner må gjennomføre forebyggende hjemmebesøk.

Vi har alle vært sårbare en gang i løpet av livet. Vi vet at når vi er på vårt mest sårbare, er det også tidspunktet vi har mest behov for å kjenne på trygghet rundt oss – trygghet for å få den sykehjemsplassen vi trenger når vi blir syke, trygghet for at de som skal hjelpe oss hjemme, har den riktige kompetansen til å gjøre det, og trygghet for at de som står oss nærmest som pårørende, ikke sliter seg ut i en motbakke mot systemet, men får god avlastning og hjelp.

NRK Brennpunkts dokumentar «Omsorg bak lukkede dører» gjorde inntrykk på oss alle. Den viste forhold i norsk eldreomsorg som er uakseptable, og behovet for å styrke eldreomsorgen i årene framover. Høyre vil ha et kvalitetsløft i hjemmetjenesten, med flere faglærte, og legge til rette for flere typer boliger for eldre. Eldre skal oppleve trygghet, trivsel og kvalitet i hjemmetjenesten, som er en viktig forutsetning for å kunne bo lengst mulig hjemme. Høyre vil bygge flere sykehjemsplasser og vil ikke at sykehjemmene skal være et oppbevaringssted, men et sted for å leve et godt og aktivt liv. Derfor mener vi at alle eldre på sykehjem skal tilbys minst én times aktivitet hver dag. Høyre vil også ha et mer systematisk arbeid mot underernæring, overmedisinering og ensomhet i sykehjemmene og i hjemmetjenesten.

I valgkampen sa statsminister Jonas Gahr Støre at eldre skal «være trygg på at fellesskapet stiller opp med omsorgsbolig eller sykehjemsplass når du trenger det». Det er en uttalelse jeg er helt enig i, men det er et problem at vi har en regjering som ikke stiller opp, som først kutter, og deretter reverserer egne kutt. Det bidrar til tapt tid i norsk eldreomsorg. Regjeringen foreslo kutt i midlene til bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, fjernet tilskuddsordningen for trygghetsboliger for eldre i distriktene, avviklet eldreombudet som en kritisk stemme i norsk eldreomsorg, fjernet fritt brukervalg, sånn at eldre får bestemme mindre, kuttet i midlene til digital hjelp og veiledning, og har svekket en av sivilsamfunnets grunnsteiner, nemlig helsefrivilligheten. Dette er en regjering som fører eldrepolitikken i feil retning, og som ikke evner å forberede landet på at det blir flere eldre. Vi så det også i valgkampen, da Arbeiderpartiet var mer opptatt av å skremme folk med private og ideelle aktører enn å snakke om de tingene som faktisk betyr noe for hvordan vi får en bedre eldreomsorg, som at vi må bygge flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, som at vi må sikre pårørende god avlastning og hjelp, og som at vi må bekjempe underernæring, overmedisinering og ensomhet hos eldre.

Høyre mener at alle eldre skal få oppleve et godt og meningsfullt liv, og at vi skal ha en eldreomsorg som folk er trygge på å bli en del av og ikke gruer seg til. Høyre vil skape et aldersvennlig samfunn.

Med det tar jeg opp Høyres forslag i saken.

Presidenten []: Da har representanten Erlend Svardal Bøe tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Even A. Røed (A) []: Helsepersonell er vår viktigste ressurs i helsetjenestene, og vi vet at det er en av de største knapphetene i framtida. I valgkampen gikk diskusjonen om organisering av eldreomsorgen. Høyre ønsker å privatisere i en rekke kommuner – en organisering som betyr dårligere lønns- og arbeidsvilkår for helsepersonellet. Man kan vanskelig se for seg at flere vil jobbe i eldreomsorgen av at lønna blir dårligere og arbeidsvilkårene svekket. Det er heller ikke lett å se for seg at det vil medføre at flere vil utdanne seg innen feltet. Vi påpekte at lønns- og arbeidsvilkår var vesentlig dårligere i den private eldreomsorgen enn i det offentlige. Svaret da var at det ikke var noe problem, for det var bare å stille krav. Det betvilte vi at ville fungere. Hva har skjedd siden da som gjør at representanten nå er medforslagsstiller på et forslag her i Stortinget som ber regjeringen utrede dette? Det var altså ikke så lett – når det nå må utredes hvordan man kan gjøre det. Er ikke representanten like sikker på at dette er mulig?

Erlend Svardal Bøe (H) []: Først vil jeg si at vi er helt enig i at vi har utfordringer med helsepersonell. Det er også grunnen til at Høyre har vært åpen for å få til et forlik om helsepersonellkommisjonen, for vi mener at vi er nødt til å ha tiltak som også står seg over tid.

Det er helt riktig at vi har fremmet et forslag i Stortinget, for vi mener at det i dag er en mulighet til å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår, f.eks. i ulike anbudsavtaler, og jeg mener regjeringen bør være interessert i å se på om det faktisk er en mulighet.

Vi er opptatt av å sørge for at vi har gode vilkår for helsepersonell. Det handler også om andre ting. Det handler om etter- og videreutdanning, det handler om å ha god ledelse på sykehjemmene, det handler om å få flere praksisplasser, og det handler om å satse på kompetanseløft. Jeg er veldig glad for at regjeringen viderefører Kompetanseløft 2025, som Høyre fikk til i regjering, der også heltid var en viktig del.

Vi mener det viktigste er at eldre får gode tjenester, tjenester med god kvalitet, og det er ingen tvil om at helsepersonell er en viktig del av det.

Even A. Røed (A) []: Det er litt vanskelig å forstå dette, for samtidig som representanten nå mener at dette må utredes, betyr det jo at det ikke er klart. Høyre sa til sine velgere rundt omkring i Kommune-Norge at dette kommer til å gå helt fint, at de ansatte i de nye privatiserte eldreomsorgstjenestene kommer til å få like arbeidsvilkår. Det var sayingen da. Nå sier representanten at det er behov for å utrede det samme. Det er vanskelig å forstå at man kunne si det på det tidspunktet – og nå mener at man må utrede muligheten for det. Da mener jeg at man har ført velgerne bak lyset og ført de ansatte, som har stemt på sine arbeidsgivere, bak lyset.

Spørsmålet er fortsatt: Hva er det som har endret seg, siden man da mente at dette var fullt mulig? Høyre er i gang med å privatisere allerede. Det var fullt mulig, men nå må man utrede muligheten for dette. Det er vanskelig å forstå, og jeg mener at velgerne fortjener et svar på hvorfor Høyre nå er nødt til å gå nye runder for å gjøre dette mulig.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Vi mener det er en mulighet i dag. Hvis det er sånn at Arbeiderpartiet er bekymret for det å bruke private ideelle aktører, bør jo Arbeiderpartiet og regjeringen benytte seg av den muligheten – når en snakker om å ha private og ideelle aktører til å levere viktige og gode tjenester innen helse og omsorg.

Høyre gikk også til valg på at vi skal ha flere faglærte. Vi har sagt at det å ha flere faglærte også gir mer kvalitet. Derfor har vi sagt at vi skal ha 10 pst. flere faglærte innen 2030. Det er et tydelig krav og en tydelig forventning fra oss framover. Vi mener at den muligheten ligger der. Hvis det er sånn at Arbeiderpartiet er usikker på muligheten til å kunne stille krav til lønns- og arbeidsvilkår i anbudsavtaler, bør en kanskje støtte det forslaget som Høyre har lagt fram i Stortinget.

Siv Mossleth (Sp) []: Høyre sier at de er opptatt av å unngå ensomhet, men de skapte en veldig stor usikkerhet for frivilligsentralene, som egentlig er det virkelig gode virkemiddelet mot ensomhet. Høyre vil jo kutte frivilligsentraler over hele landet.

I Vevelstad er det en frivilligsentral som driver transport av eldre. Dette er blitt utrolig vanskelig etter at Høyre-regjeringen rullet ut taxireformen. Man kan ikke lenger kjøre som før. De gamle som ønsker å hjelpe dem som er enda eldre, har fått dårligere muligheter til å kjøre opp og få løyve på grunn av sentralisering. Det er bare på fire plasser i Nord-Norge at det går an å kjøre opp til taxiløyve, det er i Mo, i Bodø, i Tromsø og i Alta. Hva er grunnen til at man har ødelagt gode tiltak, som DistriktsMobilen?

Erlend Svardal Bøe (H) []: Dette høres mer ut som valgkampretorikk, for den politikken Senterpartiet har ført i regjering, er at de i statsbudsjettet har kuttet i tilskuddsordningen for å bekjempe ensomhet. En har kuttet i støtten til Livsglede for Eldre, en har kuttet i muligheten til å bygge trygghetsboliger for eldre i distriktene, og i tillegg har en nå sørget for å kutte tilskudd til helsefrivilligheten ved å endre kriterier og ta ned tilskuddsordningene. Jeg tror kanskje representanten bør gå gjennom egen politikk før en begynner å kritisere Høyre for det.

Når det gjelder frivilligsentralene, er det riktig at det var en debatt i 2018 om hvor en skulle legge innbyggertallet for å få tilskudd til frivilligsentralene. Det var en del av kommuneproposisjonen, men Høyre slo den gang fast at en fortsatt skulle ha den samme organiseringen av frivilligsentralene. Representanten Mossleth bør kanskje se tilbake på hvordan det faktisk ble løst den gangen. Når vi snakker om kutt og ensomhet, tror jeg representanten bør gå gjennom egne budsjett og egne prioriteringer – når en sitter i regjering og har muligheten til å gjøre det.

Bård Hoksrud (FrP) []: Tidligere i år gjorde TV 2 en større kartlegging av sykehjemskøene. Kartleggingen viste at noen hadde ventet i månedsvis på ledig plass, mens andre hadde ventet i flere år. Representanten Trøen fra Høyre uttalte følgende til TV 2: At det finnes 3 000 mennesker som bør ha sykehjemsplass og ikke får det, er en stor utfordring for den enkelte, de pårørende og de som skal gi god pleie ute i kommunene.

Dette var i august. Da er det påfallende at Høyre ikke bevilger én eneste krone ekstra utover regjeringens 1 500 sykehjemsplasser, som inkluderer rehabilitering og oppussing. De har foreslått 3,3 mill. kr for å reversere kuttet til Livsglede for Eldre. Ja, det var en storveis satsing.

Hva er grunnen til at Høyre ifølge sitt alternative statsbudsjett ikke vil bygge flere nye sykehjemsplasser, når Trøen ifølge oppslaget i TV 2 sa at det var sjokkerende? Sjokket har kanskje lagt seg, for valget var jo i september, men det hjelper ikke alle dem som ikke får en plass – eller hva, Høyre?

Erlend Svardal Bøe (H) []: Da Høyre og Fremskrittspartiet var i regjering, bidro vi til å få realisert 20 000 flere heldøgns omsorgsplasser. Det er klart at det var en kraftig økning, som har bidratt til at flere eldre får sykehjemsplass og omsorgsbolig. Vi har i vårt budsjett lagt til rette for 1 500 flere sykehjemsplasser, men også vi mener at behovet kommer til å være større i årene framover. Det er derfor vi mener det er så feil at en nå i statsbudsjettet fjerner kravet om å øke det totale antallet sykehjemsplasser, for konsekvensen kan bli at det blir færre sykehjemsplasser ute i kommunene.

Jeg synes det er spesielt av representanten fra Fremskrittspartiet å latterliggjøre at vi reverserer kuttet til Livsglede for eldre, at vi reverserer kutt i tilskuddsordninger for å bekjempe ensomhet. Jeg mener helsefrivilligheten er en kjempeviktig aktør for nettopp å bidra til aktivitet og fellesskap for eldre, både hjemmeboende eldre og eldre som er på sykehjem. Jeg er sikker på at Høyre og Fremskrittspartiet er enige om at vi skal bygge flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i årene framover. Det viste vi at vi fikk til i regjering. Det er derfor vi må ha en ny regjering i landet vårt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Siv Mossleth (Sp) []: Venninnen min og jeg går minst én tur i fjellet i året. Vi har med telt, sovepose og gjerne en flaske champagne. Men vi skjønner jo at disse turene ikke kan vare evig. Vi har begynt å planlegge for framtida. Foreløpig er det ingen andre som vet om dette, for dette er sånt som vi har snakket om rundt primusen når vi steker kjøttboller, eller den gangen da en champagnekork spratt så høgt i den lyse sommernatta at vi aldri fant den igjen.

Vi tenker at når vi blir så gamle at vi ikke klarer å gå i fjellet, så skal vi alltids klare å komme oss på hytta mi. Det er bilvei nesten helt fram, og den siste biten tror vi at vi skal klare å gå med rullator – lenge – kanskje med en liten flaske champagne i korga framme. I tankene våre er det en selvfølge at vi skal bo lenge hjemme. Vi har familie nært, og jeg ser for meg at det er mulig å få litt hjelp.

De pårørende er en viktig ressurs, men det er viktig at de ikke blir en sovepute for dem som er ansvarlig for helse- og omsorgstjenestene, og dette er pekt på i stortingsmeldinga som vi debatterer i dag.

Kontoret i første etasje kan jeg gjøre om til soverom. Da har jeg alt jeg trenger på ett plan, og trappa kan bygges om til rampe, slik at jeg kan gå ut og inn med rullatoren. Eller kanskje kan jeg kjøre opp rampa med et snertent lite kjøretøy.

Bedriften Hepro i hjembygda mi Saltdal ble opprettet på midten av 1980-tallet. De har lang erfaring med tekniske og teknologiske hjelpemidler og er en moderne og framtidsrettet kompetansebedrift som utvikler, produserer og selger hjelpemidler og velferdsteknologi av høy kvalitet. Designet er sånn at du vil ha produktene både i stua og på badet ditt. Kunstig intelligens kan kanskje hjelpe meg til å ta medisinen til rett tid om jeg surrer litt med klokka og tellinga etter hvert. Kanskje trenger jeg ikke helsepersonell innom hver dag? Kanskje kan jeg heller få besøk tre ganger i uka på en halvtime i stedet?

Når venninnen min og jeg ikke lenger kan komme oss på hytta mi eller dra alene på besøk til hverandre, vil det være veldig fint å ha andre tilbud. Jeg kjenner til en gård hvor det er et tilbud til eldre to ganger i uka. Gården er en godkjent Inn på tunet-gård. Det er Bodø kommune som kjøper tjenesten, og eldre møtes der. De blir kjørt og hentet. De som klarer det, går i fjøset. De steller og stryker dyrene. De som klarer det, steller i kjøkkenhagen, tar opp gulrøtter eller gir av kunnskapen sin etter et godt og langt liv. Noen er med på å lage mat. Alltid spiser de i lag, snakker, er en del av et fellesskap. De blir godt kjent. Bonden sa at de gamle blir som en del av familien. Noen har demens. Alle kan bo lenger hjemme på grunn av tilbudet om aktivitet, og ensomheten holdes på avstand. En nasjonal aktivitetsgaranti er bra.

Frivilligheten er kjempeviktig på alle områder i samfunnet, også når det gjelder mestring og fellesskap. Mange seniorer kan gjøre nytte for seg og ha glede av å delta i frivillig arbeid. Jeg pratet med en venn på 80 år. Han har det ganske travelt. Jeg arbeider gratis, sa han, nå som han har pensjon. Han er primus motor i historielaget, turlaget, trekkspillklubben og sangkoret, og så hjelper han naboen med å gjete sauene i tillegg.

Jeg er stolt og glad over at Senterpartiet har vært med på å berge frivillighetssentralene i hele landet. Det er blitt flere av dem. Jeg er også stolt over at frivillighetens krav nummer én, full momskompensasjon, ble innfridd med en gang det ble regjeringsskifte og nytt stortingsflertall etter valget i 2021. Frivilligheten kan hjelpe til med alt fra redning i fjellet til besøkstjeneste ved sykesenga.

Aktivitet er viktig, og kanskje blir det i alderdommen at jeg endelig får egen PT, en personlig trener som kan inspirere og motivere oss til å beholde muskelmassen, trene, spise sunt og klare de daglige oppgavene mye lenger enn om vi blir sittende framfor en skjerm.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Først må jeg si at jeg liker fremtidsperspektivene til representanten Mossleth. Det er viktig å ha en positiv innstilling til det å bli eldre, og det skal mange av oss bli, heldigvis.

Det er mange av oss som bor i distriktene. Til og med jeg, som bor i valgdistriktet Akershus, vil si at jeg har distrikt og grisgrendte områder i min region. Er det noe vi vet om dem som bor i de typer deler av landet, er det at det kan være veldig krevende når man blir eldre hvis man bor i en bolig som ikke er tilrettelagt godt nok for å bli gammel i. Da trenger man mulighet til å kunne selge den boligen, men allikevel ha mulighet til å kjøpe seg noe som er mer praktisk. Det er vanskelig, og det er i hvert fall veldig stor avstand mellom det regjeringen sier i meldingen, og det de faktisk gjør i praksis. Jeg har lyst til å spørre representanten om hvorfor man ikke følger opp med tilskudd til trygghetsboliger i statsbudsjettet for 2024.

Siv Mossleth (Sp) []: Alternativet til å bli eldre er ganske dårlig. Det ønsker vi selvfølgelig ikke for noen av oss. Det å ha en frisk og god alderdom er utrolig viktig.

Senterpartiet er veldig opptatt av at vi skal ha små sosiale og geografiske forskjeller. Det er viktig for oss at vi har et helsevesen som tar vare på og er tilpasset både dem med god råd og høy inntekt og dem som har det vanskelig økonomisk. Det er tilskudd på ulike felt i statsbudsjettet til ulike deler, som er beskrevet i eldremeldingen. Det skal lages planer for boligbygging, både ved hjelp av Husbanken for dem som trenger det, og ved andre tilskudd. Dette vil være tilskudd som blir bevilget i årene som kommer.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Da tolker jeg det dit hen at regjeringen vil følge opp det Høyre la inn i budsjettet allerede for 2022, nemlig at det gis tilskudd til kommunene til bygging av trygghetsboliger, slik som vi gjør til heldøgns omsorgsplasser. Jeg regner med at med de ordene fra representanten så kan vi være trygge på at utsettelsen av tilskudd til trygghetsboliger kanskje bare er to eller tre år med denne nye regjeringen.

Representanten snakket mye om frivillighet. Da er det ganske uforståelig at man kutter i tilskuddet til Livsglede for Eldre. Jeg husker at da jeg var sykepleierstudent, var jeg så imponert over at det faktisk var et tilbud som var skapt av sykepleierstudenter fordi de så at det var altfor lite aktivitet for eldre i kommunene. Regjeringen kutter i Livsglede for Eldre, de kutter i ordningen som mobiliserer mot ensomhet, og de svekker tilskuddene til frivilligheten generelt ved å endre tilskuddsordningene. Det står veldig i kontrast til Siv Mossleths innlegg, som handlet mye om frivillighetens betydning.

Siv Mossleth (Sp) []: Nå er det kommet 32 nye frivillighetssentraler og bevilgningene til frivillighetssentralene er økt. Det er også mulig for en rekke organisasjoner som har et tilbud til eldre eller andre frivillige tiltak, å søke om tilskudd. Noe av det viktigste denne regjeringa gjorde, var å gi full momskompensasjon. Det er utrolig viktig for alle eldre.

Når vi snakker om det å bo i distriktene, å ha mulighet til en god omsorg uansett hvor man bor, og det å ha folk nært, synes jeg det er veldig merkelig at Høyre har kuttet på en rekke tiltak. Representanten Svardal Bøe snakket om digitalisering. Dere kuttet 200 mill. kr for å digitalisere, for å bygge ut bredbånd. Dere kuttet – nei, der er taletida mi ute. Jeg hadde en lang liste over hva dere kuttet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Mulighet til å søke, sier representanten, men kutter til Livsglede for Eldre. Det er Senterpartiet for.

Senterpartiet var i valgkampen stolte av at regjeringen bevilget penger til 1 500 nye sykehjemsplasser, som skrumpet inn til, ja, det vet vi ikke helt ennå, men i hvert fall ikke 1 500 nye plasser. Samtidig vet vi at det allerede står flere tusen i kø for å få sykehjemsplass. I Norge vil vi fram mot 2030 få ca. 40 000 nye demente, og erfaringene tilsier at for en som får konstatert diagnosen demens, tar det tre år før man trenger en institusjonsplass.

Hvordan skal Senterpartiet møte de enorme framtidige behovene som kommer til å være der, enten man skal prøve å få folk til å bo trygt hjemme, eller ikke, med denne planen og de små ambisjonene man har for bygging av nye sykehjem og omsorgsboliger?

Siv Mossleth (Sp) []: Denne stortingsmeldingen fokuserer på at folk skal bo lenger hjemme. Mange ønsker det. Det var jeg veldig tydelig på i mitt innlegg. Det er ingen motsetning mellom dette og det å bygge flere sykehjemsplasser, omsorgsboliger og trygghetsboliger, eventuelt andre boformer. Dette er det planer for, og det er tilskuddsordninger som kan brukes til det.

Så må det i hvert budsjett i tida framover bestemmes hvor mye som skal brukes. Det er også viktig, som det står i meldinga, å bruke Husbanken mer aktivt for å legge til rette for at flere kan bo hjemme, og det frigjør også midler til tilskuddsordninger for andre typer boliger. Dette er en plan for at det skal være gode ordninger uansett hva slags økonomi du har.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er hyggelig med planer. Problemet er at planer er planer. Det er budsjettene som bestemmer hva man gjør. I forbindelse med dette årets budsjett foreslo altså Senterpartiet null kroner i det opprinnelige statsbudsjettet – null kroner til bygging av nye sykehjem og omsorgsboliger.

I tillegg vet vi at det vil være 40 000 nye demente, og veldig mange av dem, 85–90 pst., vil i løpet av tre år etter at man har fått konstatert at man har diagnosen demens, ha behov for en institusjonsplass. Med det lite ambisiøse vedtaket både i budsjettet i fjor og i dette budsjettet, for neste år, om 1 500 plasser som skal gå både til rehabilitering og til å bygge nye plasser, hvordan har Senterpartiet tenkt at man skal møte det? Denne planen har jo ingen som helst ambisjoner for å kunne klare å dekke opp et så stort behov for institusjonsplasser. Er Senterpartiet stolt av at veldig mange flere skal måtte stå i kø for å få en sykehjemsplass i dette landet?

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiet er stolt av at vi ønsker små sosiale og geografiske forskjeller også i eldreomsorgen. Senterpartiet er stolt av at det skal gis tilbud til demente, at demensplanen skal følges opp, og at det skal være mulig å bo lenger hjemme med aktivitetstilbud selv om du har fått demens. Vi er tydelige på at fellesskapet skal stille opp dersom du har fått en demenssykdom, eller om du som gammel blir rammet av psykiske lidelser.

Ambisjonene er store i planen, og som jeg har sagt tidligere, må det følges opp økonomisk, budsjett etter budsjett.

Fremskrittspartiet har jo et ganske urealistisk forhold til penger. I NTP hadde de 400 mrd. kr mer enn alle andre (presidenten klubber), og det sier seg selv at det ...

Presidenten []: Tiden er ute, og replikkordskiftet er omme.

Marian Hussein (SV) []: Bo trygt hjemme er en reform som er viktig for framtidens eldreomsorg, men kanskje også en viktig reform for å få hentet de kloke tankene knyttet til hvordan vi må endre måten vi tenker på framover.

Eldre og folk i Norge lever mye lenger enn før. Det er takket være en god offentlig velferd, en satsing på folkehelse og gode helsetjenester. Vi lever ikke nødvendigvis lenger som friske – det er kanskje overvurdert – for vi ser at sykdommer som folk andre steder i verden kanskje dør av, behandles i Norge. Betydelig flere av oss lever lenger med ganske kompliserte sykdommer. Mange vil komme til å ha et langt liv som syke, og noen vil trenge hjelp.

Den største utfordringen framover vil trolig være den dramatiske økningen vi ser når det gjelder demens. Mens vi i dag har rundt 100 000 personer i Norge med demens, er det beregnet at man i 2050 vil ha 240 000 med demens. Demens er en sykdom som kommer sakte, og er noe det tar tid å diagnostisere, og jo lenger sykdommen har kommet, jo større funksjonsfall får man. Dette kommer til å stille helse- og omsorgstjenestene våre overfor store og nye utfordringer.

Demens kan heller ikke behandles som en pakke. Demens betyr ikke det samme for hver eneste person. Vi har alle ulikt liv, ulike forutsetninger og ulik progresjon når det gjelder den typen sykdom. Så det er viktig at vi fortsatt jobber med å gi folk mulighet til å leve et godt liv uansett hvilke forutsetninger de har. Derfor er også en fortsatt god satsing på et tilgjengelig offentlig helsevesen som kan gi den hjelpen man trenger, når man trenger det, viktig.

Ensomhet er også en utfordring som veldig mange eldre får. Jeg snakket med en tidligere aktiv dame tidligere denne uken, og hun sa at det å bli pensjonist var veldig rart, for plutselig er det ingen som spør deg hva du mener. Det er plutselig ingen som lurer på hvilken faglig kompetanse man har. Det at vi fortsetter å bruke de gode ressursene veldig mange av landets pensjonister har, er kjempeviktig for å forebygge ensomhet blant eldre. Når jeg reiser rundt i Norge og besøker de ulike frivilligsentralene, er det stort sett pensjonister som bidrar. De skaper møteplasser, sangstunder og diverse aktiviteter for de eldre. Det er viktig at vi fortsetter å bruke denne ressursen.

Veldig mange av de eldre får kanskje også eldre barn som er passert 70 år når mor eller far havner på sykehjem. Da er det viktig at vi fortsatt tar vare på de pårørende.

Alternative boformer, nettverk og sosiale fellesskap er særs viktig, både for å forebygge ulike sykdommer og for å ivareta fellesløsningene. Vi kan snakke om å bo trygt hjemme, men denne tryggheten blir ikke reell om man ikke er trygg på at fellesskapet stiller opp for deg når man trenger det, og at man enten får nødvendig hjelp av hjemmesykepleien, eller at man får sykehjemsplass når man trenger det. Det blir viktig at bo trygt hjemme-reformen ikke får som konsekvens at vi tøyer strikken for langt, at vi ikke bygger nok helse- og omsorgskapasitet i kommunene, og at mange opplever å få avslag på søknad om sykehjemsplass.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sandra Bruflot (H) []: I 2020 gikk Forbrukerrådet gjennom Kommune-Stat-Rapporteringen, eller KOSTRA som vi pleier å kalle den her på huset. Den viste at fire av ti kommuner ikke gjennomfører systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem. Vi undersøker hva foreldrene synes om barnehagen barna går i, vi undersøker hvordan elevene har det i skolen, men blant de eldre som ikke kan bo hjemme, og som bor på sykehjem, er det mange som ikke får gitt tilbakemelding om hvordan de har det. Det gjør også at det blir vanskeligere for kommunen å gjøre det bedre. SV vil ikke sikre at alle kommuner har bruker- og pårørendeundersøkelser, så mitt spørsmål blir derfor:

Hvordan vil representanten sørge for at eldre får gitt tilbakemelding om hvordan de har det, og hva de synes om tilbudet de får?

Marian Hussein (SV) []: SV tror ikke at det å innføre flere og flere undersøkelser kommer til å gjøre noe med kvaliteten på de tjenestene. I Norge har vi tilsyn på de ulike sykehjemmene. Det er noe alle kommuner er pålagt. Det var en del av min jobb som folkevalgt da jeg var valgt inn fra en bydel her i Oslo. Vi har også eldreråd i hver eneste kommune, som gir tilbakemeldinger, og som har kontakt med de ulike delene av kommunens helsetjenester. Vi tror at det å gjøre tjenestene gode nok handler om flere ting enn bare enda en undersøkelse som de ansatte, som allerede er presset på tid, er nødt til å gjennomføre, og hvor man får målenheter som ikke sier noe om den faktiske kvaliteten på tjenestene. Så vi tror ikke på å innføre flere brukerundersøkelser.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det var interessant. Jeg hadde egentlig tenkt å stille et annet spørsmål, men så hørte jeg det siste svaret fra representanten fra SV, som ikke ville ha mer pårørende- og brukerundersøkelser, fordi man mener at de ansatte som jobber i pleie- og omsorgstjenesten, ikke skal gjøre det. Det er jeg enig i. Det er noen andre som må gjennomføre den undersøkelsen. Jeg mener det er viktig at man er klar over hvilken kvalitet man leverer i kommunen sin, og at man sørger for at alle som får enten hjemmetjenester, sykehjemstjenester eller andre ting, skal føle at man kan være trygg på at dette er det god kvalitet på.

Jeg må bore litt mer: Det holder ikke bare å si at vi har eldreråd, for i mange kommuner klarer ikke eldrerådene å følge med på den typen ting. Hvordan skal representanten fra SV forsikre seg om at man faktisk leverer de gode, trygge og varme tjenestene som vi forventer at folk skal få, når man ikke vil la dem som er pårørende, og dem det gjelder, få lov til å svare i en slik undersøkelse?

Marian Hussein (SV) []: Jeg lurer på om representanten fra Fremskrittspartiet her blander sammen litt ulike ting, for når det gjelder å se på kvaliteten og å ha faglige kvaliteter i ulike tjenester, får man indikasjoner på på andre måter enn ved å ha en bruker- og pårørendeundersøkelse. Mennesker er også veldig ulike, og veldig mange av oss som har hatt barn i barnehage, og som har svart på sånne undersøkelser, vet jo at de ikke tar inn over seg det komplekse tilbudet som en barnehage er. Helsetjenestene våre er faktisk enda mer komplekse og kan ikke reduseres til en sånn flyplass-smiley eller et surt fjes, som preger markedstankegangen. Jeg tror ikke de kommunale helse- og omsorgstjenestene kan reduseres til en smiley eller noe annet. Dette er komplekst, og vi ser overalt at jo mer komplekse sykdommer folk har, jo mer komplekst tilbud trenger de også.

Bård Hoksrud (FrP) []: Dette blir mer og mer interessant. Alle er selvfølgelig enig i at faglig kvalitet er viktig. Representanten sier at mennesker er unike, og at mennesker har forskjellige behov. Da ville det vel være veldig smart å få vite hva som er menneskenes ønsker, hva de mener er viktig, og hvilke tjenester som er viktig for den enkelte. Det ønsker altså ikke representanten fra SV å få vite; man sier at man ikke vil ha denne informasjonen. Hvordan kan man mene at man ikke vil ha den typen informasjon? Mener du at Livsglede for Eldre er et dårlig tiltak, siden du i statsbudsjettet for neste år har vært med på å sørge for at det blir over 3 mill. kr mindre til et fantastisk bra tilbud, som nettopp sørger for god livskvalitet og god stemning rundt omkring på norske sykehjem? Det er det Livsglede for Eldre handler om, og som jeg opplevde at representanten pratet varmt om fra talerstolen, men som hun nå sørger for at får redusert støtte.

Presidenten []: Presidenten vil bare minne om at «du» ikke er en tillatt tiltaleform i stortingssalen.

Marian Hussein (SV) []: Nå blir dette litt sånn god stemning, og det blir sagt mye ulikt her. Jeg har ikke noe imot at det skal være god stemning, men når det handler om eldretjenesten, som skal sørge for å gi omsorg til folk som har komplekse sykdommer, er det viktig at vi klarer å ta dette så seriøst som det krever. Det å spørre dem som bor på ulike steder og mottar helsetjenester, er faktisk første prioritet: Hva trenger du, hva ønsker du hjelp til? Dette skal gjelde enten man har behov for hjemmetjenester, eller man er på sykehjem. Det er en forutsetning for et godt helse- og omsorgstilbud, og det trenger vi ikke en brukerundersøkelse for å innføre. Alle som har jobbet i helsevesenet, som jeg har, vet at når man kommer inn i et rom med en eldre bruker som kanskje trenger hjelp, skal man spørre: Ønsker du at vi skal gjøre dette eller dette? Det er første prioritet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Seher Aydar (R) []: Det finnes en generasjon som har bygd den velferden vi nyter godt av, og som vi mange ganger må kjempe for å beholde og ikke minst styrke. Den generasjonen begynner å bli gammel, og noen trenger at den velferden de var med på å bygge, stiller opp for dem.

Det er noe vakkert med velferd. Det handler om at du skal være trygg på at du ikke faller alene om du blir gammel eller syk, men blir tatt imot av kompetente hender som gir pleie og helsehjelp. Det er den velferden vi er nødt til ikke bare å beholde, men også styrke. Problemet er at vi ikke ser kun vakre bilder med hensyn til velferd. Problemet er at for mange opplever at de ikke blir tatt imot når de faller. Det er altfor mange som opplever å få avslag når de trenger sykehjemsplass.

Nå er det vår tur. Nå er det vi som må bygge opp velferden vår, og det er vi som må bygge den videre. Det er mye jobb å gjøre etter åtte år. Med en høyreregjering som har bygd ned velferden, trenger vi å brette opp ermene skikkelig. Altfor lenge har kortsiktig økonomi fått sette rammene for eldreomsorgen. Nå må vi sette behovene i befolkningen først.

Samtidig som vi har fått flere eldre, har andelen mennesker over 80 år som bor på sykehjem, sunket. Tusenvis venter på plass. Det er ingen naturkraft eller uforutsett hendelse som er grunnen til manglende sykehjemsplasser. Det er en konsekvens av politiske valg som i hovedsak de store partiene står for. Problemet er at dette ikke bare innebærer at de som vil bo lenger hjemme, kan gjøre det, med hjelp. Det innebærer også at de som trenger sykehjemsplass, ikke får det.

La det være klart: Rødt støtter tilrettelegging for at eldre kan bo hjemme lenger hvis de ønsker det, men det må ikke brukes som sparetiltak eller unnskyldning for å kutte plasser på sykehjem eller andre institusjoner for dem som trenger det. Når det bestemmes politisk at flere skal bo hjemme med alvorlig sykdom og svekkelser, må det sikres en bemanning som gjør det trygt både for de ansatte og for de eldre.

Kommunehelsetjenesten er blitt oversvømt av nye oppgaver i takt med økonomisk motiverte effektiviseringstiltak i sykehusene. Ressursene har ikke fulgt. Det er ikke sånn at folk ute i kommunene ikke skjønner at de eldre bør ha besøk av faste folk, eller at de ansatte ikke tror at det er viktig at eldre spiser eller får byttet bleie. Problemet er at oppgavene og kravene i kommunehelsetjenesten ikke står i forhold til ressursene.

Kommunehelsetjenesten er underfinansiert. Fagfolkene våre har ikke tid til å gjøre jobben sin. De må prioritere sykepleiere og helsefagarbeidere til pasienter med store medisinske behov der det er nødvendig med formell kompetanse. Da ender eldre som først og fremst har pleiebehov, med å få korte besøk og stadig nye vikarer på døra. Da er ikke problemet løst ved bare å vedta at pasienten skal ha faste team. Det løses først og fremst ved å styrke bemanningen. Nå har vi havnet i en negativ spiral der vi mister fagfolk og helsepersonell fordi arbeidsdagene er for tøffe, og de ansatte opplever å ikke strekke til.

Én ting er helt sikkert: Kampen for en bedre eldreomsorg må gå veien om kampen for bedre arbeidsforhold i helsetjenesten. Da må vi være villig til å betale det det koster.

Alle eldre er ikke like. Mange eldre har dårlig økonomi, og de er ikke i en situasjon der de kan ta ansvar for å tilpasse bolig eller flytte til en mer egnet bolig. Eldreomsorg må være for alle, også for dem med lave pensjoner. Egenandel på hjemmehjelp, trygghetsalarm, matutlevering og andre tiltak som skal gjøre det trygt å bo hjemme, er en økonomisk barriere for mange eldre. Derfor mener Rødt at det trengs en tiltakspakke som sikrer eldre med trang økonomi en trygg alderdom.

Vi kan ikke snakke om eldre uten å snakke om pårørendes omsorgsarbeid. Jeg mener helt bestemt at vi ikke kan støtte oss på pårørende når vi snakker om eldreomsorg. Samtidig må vi jo vite og legge opp til at de faktisk finnes, og det må legges bedre til rette for at man kan være pårørende samtidig som man er aktiv i arbeidslivet.

Kvinnehelseutvalget påviser at dette pårørendearbeidet ofte blir lagt til kvinner, og at denne omsorgsbyrden kan utgjøre en trussel både mot kvinners helse i form av økt belastning og for deres økonomiske situasjon ved at omsorgsarbeidet presser dem ut av arbeidslivet.

Det er viktig for alle landets pårørende at forslaget vårt, som ber om regelverk for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer eller falle ut av arbeidslivet, i dag får flertall. Jeg skulle selvfølgelig ønske at det var enstemmig, men jeg er glad for det flertallet vi får.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Masud Gharahkhani hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Da har representanten Seher Aydar tatt opp de forslagene hun viste til.

Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) []: Rødt er et parti som er imot alt som kan lukte av private i eldreomsorgen, og snakker alltid om at pengene forsvinner i privates lommer og ikke kommer tilbake til samfunnet. Når vi vet at det er 3 000 mennesker som ikke har sykehjemsplass fordi kommunen ikke har plass, må jeg bare spørre representanten fra Rødt: Er det bedre at de ikke får en plass, enn at de kan få lov til å komme til en fantastisk bra kommersiell aktør som leverer kjempetjenester og sørger for at man får en trygg, god og verdig eldreomsorg? Eller er det bedre at de skal stå og vente og ikke få plassen?

Seher Aydar (R) []: Det er interessant at representanten Bård Hoksrud tror valget står mellom at private skal ha et sykehjemtilbud, og at det ikke skal være noen ting. Poenget her er at det offentlige må stille opp og sørge for at alle eldre som trenger helsehjelp, får det.

Jeg må understreke for representanten Hoksrud en gang til at det finnes en forskjell mellom private. Det finnes private kommersielle og private ideelle. De ideelle driver uten å ta penger fra driften. Det støtter vi. Så finnes det kommersielle, som tar penger som skulle gått til helsehjelp til de eldre eller til ansattes lønninger, i egen lomme. Det har vi sett eksempler på gang på gang. Der Oslo kommune nå har tatt tilbake sykehjemmene, går de ansatte opp 100 000 kr i lønn. Det er der pengene har forsvunnet.

Helt til slutt må jeg si at de kommersielle ikke oppretter noen nye sykehjemsplasser. Det vi ser i Oslo, som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har blitt enige om, er at de sykehjemsplassene som allerede finnes, som er offentlige, skal gjøres om til kommersielle. Det gir ikke en eneste ekstra sykehjemsplass.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg hadde håpet representanten var litt mer redelig. Det er altså mange tusen, over 3 000, som ikke får en sykehjemsplass, og så sier representanten at det offentlige skal stille opp og sørge for det.

Rett borti Lier er det noe som heter Villa Skaar, som driver fantastiske omsorgstjenester og har ledige sykehjemsplasser som kommunen ikke bruker, fordi den har den ideologiske skylappen om at man er imot det som er privat, det som ikke er i offentlig regi. Det er der jeg ønsker å utfordre Rødt: Er det bedre at en bestemor eller bestefar ikke får en sykehjemsplass, enn at de får lov til å bruke Villa Skaar eller andre fantastisk gode tilbud som sånne som representantens parti stemmer imot rundt omkring i kommunestyrer i hele landet? Hva er det viktigste – er det at folk faktisk får hjelp, eller ideologien og at man skal stå og vente på å få en plass? Her er jeg nødt til å få utfordre representanten fra Rødt, og nå får hun svare ordentlig: Er det bedre at folk skal stå og vente?

Seher Aydar (R) []: Det er veldig interessant at representanten har sittet med finansministeren år etter år etter år og visst at vi kommer til å ha flere eldre i samfunnet vårt, uten å forberede det offentlige, uten å sørge for at kommunene har nok ressurser og økonomi til å møte det som i dag kalles eldrebølgen – som egentlig er en positiv ting, siden folk lever lenger – og så kommer han etterpå og sier at det er et problem. Selvfølgelig er det et problem, og det er et problem han har vært med på å skape.

Jeg må understreke at det er viktig for oss i Rødt at alle penger bevilget til velferd går til velferd, at alle penger vi bevilger til våre eldre, går til våre eldre, og at man ikke presser de ansatte på lønns- og arbeidsvilkår for at de kommersielle aktørene skal tjene mer penger. Det er ikke uten grunn at de kommersielle har blitt noen av Norges rikeste samtidig som helsefagarbeidere er lavtlønnede. Det må vi snu, og da må vi sørge for at det offentlige stiller opp. Det er derfor Rødt bevilger 9 mrd. kr til kommunene, der Fremskrittspartiet svikter.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det er ingen tvil om at Rødt og Høyre – eller Rødt og Fremskrittspartiet, som vi så akkurat nå – har helt ulikt syn på hvordan vi skal løse de store velferdsutfordringene fremover, og at vi mener det skjer i et godt samarbeid mellom en sterk offentlig sektor, sterke kommuner og private og ideelle.

Jeg biter meg merke i at hver gang man snakker om lønnsforskjeller, bruker Rødt eksempler fra Oslo og sier at når sykepleiere går fra privat sektor til offentlig sektor, går de veldig mye opp i lønn. Reflekterer Rødt noen gang over at Oslo kommune faktisk er lønnsledende? Jeg har ikke noe imot at sykepleiere tjener godt, det er viktig for å ivareta den kompetansen, men alle kommunene rundt Oslo har utfordringer fordi Oslo lønner sykepleiere mye høyere enn alle andre. Hvordan ser man på den konkurransen? Er det bærekraftig at man skal avgi sykepleiere fra alle andre kommuner til Oslo?

Seher Aydar (R) []: Det er et godt spørsmål, og jeg skulle selvfølgelig ønske at både sykepleiere, helsefagarbeidere og annet helsepersonell i sykehjemmene våre og kommunehelsetjenesten fikk bedre betalt over hele landet. Det er egentlig det som er utfordringen. Veldig mange opplever at de har for høy belastning og for lav lønn i forhold til den jobben de står i, og det gjelder spesielt i kommunehelsetjenesten.

Det er helt riktig at tariffavtalen til Oslo kommune er annerledes enn i resten av landet når det gjelder kommunehelsetjenesten. Det har også en sammenheng med at levekostnadene i Oslo er annerledes, noe som gjør at de kommer bedre ut av det – heldigvis for dem som jobber her.

Samtidig som man snakker om at sykepleierne har høyere lønninger, er det sånn at veldig mange sykepleiere og helsefagarbeidere ikke engang har råd til å bo i byen de jobber i. Vi har kjempestore problemer med lønninger, men jeg tror ikke problemet er at Oslo har høyere lønninger. Problemet er at lønningene er for lave over det hele.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Om man – som Rødt har gjort når de har vært med og hatt flertallet i Oslo – velger å samarbeide med private og ideelle og inngår disse avtalene, noen av dem over veldig mange år, ser representanten da utfordringen ved at man trekker frem at det er dårligere lønnsvilkår hos private og ideelle fordi kommunen lønner høyere? Disse avtalene er inngått på et tidspunkt hvor Oslo kommune lønnet lavere, og de som skal levere, om de er private kommersielle eller ideelle, har levert på et anbud som ikke har hensyntatt den lønnsøkningen som skjer i Oslo kommune. Blir det ikke litt søkt hele tiden å bruke det som et eksempel på at man lønner lavere hos private og ideelle? Det er jo egentlig kommunen som kjøper den tjenesten som faktisk ikke legger opp til anbudskonkurranse på like vilkår.

Seher Aydar (R) []: For det første vet jeg ikke helt hva representanten mener med private og ideelle – hun mener nok private kommersielle og private ideelle. Vi har ikke sagt noe om de ideelle, det er de kommersielle som lønner for lavt.

Jeg må si at det selvfølgelig er et problem med de kommersielle aktørene, f.eks. Norlandia – det er for så vidt noen av Norges rikeste som eier det – som driver et sykehjem hvor lønnsutviklingen er dårligere enn i kommunen. Det er jo et problem med hvordan de driver, når de faktisk har en dårligere lønnsutvikling og ikke minst dårligere pensjon enn kommunen har. Da er det et problem. Da må vi utfordre dem på hvor de henter pengene sine fra. Når flere ansatte ender med å gå opp 100 000 kr i lønn i året, betyr det at det er 100 000 kr som skulle gått til de ansatte, men som i stedet har gått til eierne. Det må vi ta tak i. Det er et problem som finnes, der ansattes lønns- og arbeidsvilkår blir dumpet for at noen kommersielle aktører skal tjene penger på å drive omsorg.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Som representant for eit parti som ikkje sit i helsekomiteen, er det ganske interessant å sitje og høyre ein debatt med så høg temperatur og tilsynelatande enorme forskjellar i ei sak der det – viss ein skal vere heilt ærleg – er ganske brei semje om både problemskildringa, verkelegheitsoppfatninga og hovudlinjene i løysinga, som det er i denne saka frå regjeringa, Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Sanninga er at dei overordna måla regjeringa skisserer opp i denne saka, er det faktisk brei semje om på tvers av det politiske spekteret – iallfall viss vi ser vekk frå parti på dei ytste fløyene, som ønskjer å gjere alt til ein debatt om privat eller offentleg.

Det er semje om at viss det i framtida skal vere mogleg å leve eit godt, trygt liv langt ut i alderdomen i ei framtid med ein annan demografi enn i dag, er det heilt grunnleggjande og avgjerande å jobbe nede på grunnplanet, på lokalsamfunnsnivå, med levande og aldersvenlege lokalsamfunn.

Eg trur òg det er viktig at vi tek eit felles politisk ansvar for ikkje å lage meir politisk polemikk enn nødvendig på eit par sentrale område. Det eine er det helseministeren har sagt, som har utløyst til dels store debattar, om at det i framtida blir viktig at så mange som mogleg av oss tek større ansvar for eigen alderdom, for sånn er det. Det vil ikkje bli like mange tilsette i helsevesenet per pensjonist eller per tenestebrukar i framtida, og måten vi riggar omsorg og tenester på, kjem til å bli ganske annleis i framtida enn i dag – ikkje nødvendigvis dårlegare, men annleis, og det trur eg er viktig å innsjå. Eg trur det er viktig at vi ikkje går inn i ein rein polemikk med éin gong om mange av oss må ta større ansvar for eigen alderdom eller ikkje i framtida. Eg trur berre vi må slå fast at sånn er det.

Tilsvarande gjeld det som har med teknologi å gjere. Meir bruk av teknologi er og må vere ein del av svaret på korleis vi skal møte framtida. Det er ikkje politisk nødvendig å prøve å gjere dette til ein debatt der ein anten er for varme hender, eller så er ein for å pumpe kald teknologi inn i helse- og omsorgstenestene. Framtida kjem til å vere ein kombinasjon av begge delar. Det er ikkje snakk om at vi skal ha anten helsepersonell og menneske eller teknologi, det er snakk om at vi på alle nivå skal ha helsepersonell som har ei god verktøykasse med digitale hjelpemiddel, at verktøy som kunstig intelligens faktisk kan bidra til å frigjere sjukepleiarar og helsefagarbeidarar si tid til fagleg arbeid av høgare verdi. Det er snakk om vi skal ha folk i helsevesenet som har tilgang til gode digitale verktøykasser, eller ikkje ha det. Det er vår jobb å sørgje for at dei har det, og det må vere ein felles del av løysinga. Det trur eg vi har eit felles politisk ansvar for å få fram.

I all hovudsak er det viktig for meg og Venstre å få fram at det er brei semje om dei fleste løysingane. Det er eitt område der eg kan sjå ein tydeleg politisk skilnad mellom – kall det – ei borgarleg side og ei raud side, og det er nok i synet på samspelet med dei frivillige, med private krefter, det at vi må ta alle gode krefter i bruk. Vi er nøydde til å få det til å vere mykje sterkare og tydelegare. Vi må skjerpe opp moglegheitene for pårørande til å bidra, vi må få til eit sterkare samspel med frivilligheita over heile landet i å skape ein god kvardag for eldre anten vi snakkar om Livsglede for Eldre, Frivillighet Noreg, Raudekrossen, Norske Kvinners Sanitetsforening eller andre, og vi må få til eit tettare og meir forpliktande samarbeid også med private krefter.

Eg skal kome nærmare tilbake til stemmeforklaring, men eg vil avslutningsvis rose særskilt Framstegspartiet og Bård Hoksrud for å ha teke gode initiativ til korleis vi konkret kan kome vidare med eit tettare samspel med frivilligheita og private krefter.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Det var så spennende å følge med på replikkvekslingen mellom representantene Seher Aydar og Tone Trøen at jeg bare må stille samme spørsmål til representanten fra Venstre – selv om representanten ikke ønsker politisk polemikk rundt områder vi egentlig er særdeles enige om, sies det.

Jeg skal ikke spørre om representanten er for eller imot. Jeg skal spørre om hvordan representanten reflekterer rundt det faktum at ansatte i Oslo gikk opp tilnærmet 100 000 kr i lønn da Arbeiderpartiet styrte. Det ble lovet fra de borgerlige før de gikk inn i byrådslokalene at dette lønnsnivået skulle det ikke rokkes ved. Deretter har man gått tilbake på det, og dette er et flertall Venstre har vært med på å sikre.

Det jeg lurer litt på, er: Hvilke refleksjoner gjør representanten fra Venstre seg rundt lønnsnivået blant ansatte, og hva slags forhold har hans partikollegaer i Oslo tenkt å tilrettelegge for?

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg kan ikkje nok om situasjonen i Oslo til at eg kan eller ønskjer å gå inn og kommentere han spesielt, men eg vil iallfall på det sterkaste tilbakevise at dette bildet er så eintydig som det her blir sagt.

Det som også blir framheva frå dei som er motstandarar av private helsetenester, er at private helsetenester tømmer dei offentlege helsetenestene for personell, fordi personell heller går til dei private og frivillige tenestene. Det ein høyrer frå f.eks. sjukepleiarar og legar som har valt å jobbe på private sjukehus kontra offentlege sjukehus, er at eit viktig argument har vore at jobbkvardagen er betydeleg betre organisert.

I det offentlege helsevesenet organiserer vi tenestene på ein dårleg måte. Legar og sjukepleiarar føler at dei ikkje får utnytta sin kompetanse godt nok, fordi vi ikkje greier å rigge det godt i det offentlege, mens private og frivillige aktørar har klart å organisere det slik at folk skal ha ein betre arbeidskvardag og kanskje òg betre turnusordningar og betre løn. Dette bildet er ikkje svart-kvitt.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Dette er selvfølgelig helhetlig, og jeg er sikker på at organisering og andre typer faktorer også spiller inn, men er lønn irrelevant? Er det det representanten fra Venstre prøver å si?

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Nei, løn er definitivt ikkje irrelevant. Det er ein del av det store bildet. Likevel, å prøve å framstille det som at vi i dag har eit så høgt og fantastisk lønsnivå i det vanlege kommunale helsevesenet, og at det blir opplevd som den største attraksjonen for å jobbe i det offentlege for ein helsefagarbeidar eller ein sjukepleiar, trur eg ikkje organisasjonane for desse gruppene vil vere einig i, for å seie det diplomatisk.

Eg trur nok ikkje at løn er irrelevant, men då har vi ein felles jobb å gjere i faktisk å prioritere utdanning og løne utdanning i lønssystema i det offentlege. Eg trur ikkje vi skal slå oss til ro med at så lenge tenestene er offentlege, er lønsnivået godt nok, og at folk då berre må vere fornøgde.

Siv Mossleth (Sp) []: Venstre vil øke strømprisene til folk med over 1 mrd. kr i budsjettforslaget sitt. Hvis strømmen blir dyrere i vinter, får folk mindre strømstøtte. Venstre kutter strømstøtten fra 90 til 80 pst., og det er ikke bra for de gamle som fryser lett. Venstre vil også ha dyrere strøm i det kalde nord. For oldemor, som verken klarer å hugge eller bære ved, blir det dyrere når hun skal fyre i huset. I Karasjok er det gjerne under 35 minusgrader vinterstid, og oldemor og alle andre skal betale 25 pst. mer for strømmen i landsdelen der solen er borte og vinteren både lang og kald. Jeg synes det er hjerterått. Hva er grunnen til at det skal bli dyrere strøm for folk flest, og spesielt i nord?

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg trur vi kan vere einige om at viss vi skal begynne å ta ei og ei særordning for seg og overby kvarandre, vil ikkje heilskapen hengje i hop for korleis vi får betra økonomien til folk. Venstres heilskaplege opplegg for statsbudsjettet handlar om å la alle, også dei eldre, sitje igjen med meir på botnlinja, slik at ein har meir pengar i eigen kvardag, pluss at vi gjer det som verkeleg monnar i det lange løp. Vi går nemleg inn med betydeleg meir pengar til Enova, for at dei kan hjelpe vanlege folk som bur i vanlege hus – ikkje minst eldre – til å få sett bustaden sin i stand, ruste han opp, få ned straumforbruket og straumrekninga. Vi er med på den felles dugnaden, som også Senterpartiet snakkar om i alle samanhengar, nemleg at vi er nøydde til å hushaldere betre med straumressursane våre. Vi vil hjelpe eldre både til å bli betre i stand til å spare straum i eigen kvardag og med økonomien.

Siv Mossleth (Sp) []: Det henger jo ikke sammen. Venstre er i budsjettet ganske tydelig på at de vil tømme distriktene. Det er ikke bra for verdiskapingen, ikke bra for nasjonen og ikke bra for de eldre som ikke kan flytte. Venstre vil øke barnehageprisene med 6 000 kr i året der jeg bor. De vil øke ferjeprisene og flyprisene. De vil øke kostnadene for pendlerne. De vil kutte i landbruket, skogbruket, grendeskolene, politiet og folkestyret. Dette fører til at flere unge flytter fra bygda, og det blir større press på byboligene. Det blir dyrere for alle, også de eldre.

Det representanten sa i stad, er ikke riktig sett opp mot det som står i budsjettet. Venstre avvikler også det statlige bidraget til AFP og krymper pensjonen for gifte og samboende. Det henger ikke på greip. Hvorfor vil Venstre gjøre det så mye dyrere for de eldre, med både strøm og kutt i pensjonene?

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Her er det så mykje å ta tak i at det er veldig vanskeleg å ta alt på eitt minutt. Først til det som er totalt feil: Venstre vil ikkje gjere ferjene dyrare enn i dag. Vi er for å gjere flyprisane i Nord-Noreg billegare enn i dag – ikkje dyrare. Problemet i Distrikts-Noreg i dag er at Senterpartiet har hatt hegemoni på distriktspolitikken. No byrjar folk i distrikta å gje opp. Særleg i Nord-Noreg gav folk ved haustens val tydeleg beskjed. Ein trur ikkje lenger på Senterpartiet. Ein trur ikkje lenger på desse frasene. Vårt svar er ikkje å satse mindre på distrikta, men å satse annleis.

Vi gjev 1 mrd. kr ekstra til å ruste opp fylkesvegane i distrikta. Dei forfell, og Senterpartiet gjev ikkje pengar til det i regjering. Vi vil gje skattelette til det å skape nye jobbar i Distrikts-Noreg, til alle dei små bedriftene som no skal skape jobbane som gjer at unge folk ønskjer å bu i distrikta, noko som igjen er ein føresetnad for dei levande lokalsamfunna som skal gjere det godt for eldre å bu der. Det er eit distriktsnæringsliv som no gjer opprør mot Senterpartiet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Den siste måneden har jeg fulgt tre gamle, gode venner til graven, fra 85 til 90 år. Den ene har jeg fulgt siden 2008 og til livet ebbet ut. Hun bodde hjemme inntil for tre år siden. Da gikk det ikke lenger, for redselen ble for stor, vrangforestillingene ble for mange, og ensomheten ble ikke til å holde ut. Hun slet ut både venner og naboer. Hun holdt det gående i telefonen, så lenge hun klarte det – og jeg fikk mange av de telefonoppringningene etter at hun var kommet på sykehjem.

En aktiv og meningsfull hverdag er viktig for alle, enten man bor hjemme, på sykehjem eller i bofellesskap. Det å sitte hjemme alene når man ønsker å delta i et fellesskap, blir ikke mindre ensomt selv om man snart må bruke tre hender for å telle tiårene man har levd. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti at alle som ønsker det, skal få et tilbud om å delta i i hvert fall én aktivitet i uka. Å ha et sted å gå der noen gleder seg til å se en og savner en hvis man ikke dukker opp, trenger vi hele livet.

Vi blir stadig flere eldre, og da blir det også flere som får demens. Jeg tror de forebyggende tiltakene blir ekstremt viktige. I tillegg blir det viktig å se på hvordan vi tilrettelegger for å leve med demens. Det er et stort ansvar som vi alle må ta. Jeg er stolt over at da Kristelig Folkeparti sist hadde eldrebyråden, i forrige byråd på ikke-sosialistisk side, bygde vi Dronning Ingrids hage. Det er en demenslandsby med rom for enkeltpersoner – og ikke minst åpenhet og bruk av frivilligheten. Vi trenger flere av disse.

En god plass å bo er viktig. Mange steder i Distrikts-Norge synker til og med nye hus – som koster like mye å bygge som i resten av landet – utrolig mye i verdi med det samme man setter nøkkelen i døra. Da blir det vanskelig å forlenge den norske boligreisen, for på et punkt må vi videre fra eneboligene våre. Her mener jeg og Kristelig Folkeparti at Husbanken må spille en større og viktigere rolle enn i dag, sånn at vi får tilrettelagt for gode bosamfunn i hele landet, der vi kan bo og ønsker å leve livet vårt helt ut.

Det er mange her som har snakket om pårørende. De pårørende utgjør 140 000 stillinger i landet vårt. Jeg håper at statsråden også vil legge til rette for disse, for hvis de sier opp, får vi virkelig personalmangel. De fleste i denne salen har ikke tatt til orde for å legge til rette for ordninger som gjør at man kan ha pårørendedager, og at man kan ha permisjonsordninger som sikrer at man faktisk får både lønn og pensjon når en bidrar for sine, og samtidig være en del av arbeidsfellesskapet. Vi trenger ikke en ordning som skal overta alt det offentlige gjør, men vi trenger å verdsette de pårørende slik at de fortsatt er en del av arbeidsfellesskapet, samtidig som de får gjøre det de har lyst til, nemlig å følge sine. Min gode venn som jeg traff som ordfører, og som jeg fulgte til graven, hadde jeg lovet følgende: Du skal ikke gå ut av livet uten å ha en hånd å holde i.

Det tror jeg mange pårørende ønsker, og da må vi legge til rette for det. Det blir et samfunn der vi kan leve hjemme så lenge som mulig.

Med dette tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag.

Presidenten []: Representanten Olaug Vervik Bollestad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi er alle godt kjent med samfunnsutviklingen framover, med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Det store spørsmålet er hvordan vi skal møte samfunnsendringen på en god måte. En del av løsningen er vår bo trygt hjemme-reform.

I Norge er vi så heldige at vi har en solid bunnplanke i form av en velferdsstat, et solidarisk fellesskap, hvor vi stiller opp for hverandre og spleiser på vår felles velferd. Ikke minst har vi, sammenlignet med andre land, god helse og høy levealder, mye takket være gode levekår, tilgang på helse- og omsorgstjenester, høy tillit og likhet.

Mange satsinger de siste årene har gjort at tjenestene har jobbet systematisk og godt. Regjeringen ønsker å forsterke det som virker, og videreføre gode tiltak. Samtidig skal vi vri innsatsen mot nye og flere områder.

En rød tråd i regjeringens politikk er å bidra til inkludering og motvirke sosiale forskjeller gjennom gode fellesskapsløsninger. Kjernen i vår bo trygt hjemme-reform er å bidra til et aldersvennlig samfunn preget av inkludering, trygghet og fellesskap. Vi skal sørge for at flest mulig opplever mestring og lever et godt og selvstendig liv.

Vi må tenke nytt og sørge for at hele samfunnet, alle sektorer, jobber for å fremme et aldersvennlig samfunn. Bo trygt hjemme-reformen er derfor utviklet i nært samarbeid med flere departementer. Vi har fått verdifulle innspill fra eldre selv, frivilligheten, ansatte, kommunene og forskningsmiljøer. Det er den helhetlige innsatsen som blir avgjørende for å skape endring framover.

Reformen skal sørge for en mer helhetlig tilnærming og har fire innsatsområder:

  • Det første er at et levende lokalsamfunn er grunnmuren for at innbyggerne våre får mulighet til å leve et godt og selvstendig liv i nabolag med gode møteplasser. Aktivitet og bevegelse er den beste forebygging mot ensomhet og for bedre helse. Eldre innbyggere skal involveres i planleggingen av lokalsamfunnet.

  • En egnet bolig er en forutsetning for å kunne bo trygt i eget hjem. Vi foreslår å opprette et eget eldreboligprogram som skal bidra til at alle har tilgang til en egnet bolig i et aldersvennlig bomiljø. Sentrale tiltak er å styrke Husbanken og stimulere til flere sosiale boformer.

  • Vi må legge til rette for bedre bruk av fagfolkene i tjenestene gjennom en effektiv organisering og en riktig oppgavedeling, slik helsepersonellkommisjonen har pekt på. Vi har derfor utvidet Tørn-prosjektet til å gjelde for hele helse- og omsorgstjenesten.

  • En forutsetning for at flere skal kunne bo hjemme lenger, er at den enkelte og pårørende kjenner seg trygg på at det finnes et godt tjenestetilbud når behovene oppstår. Vi vil trygge og videreutvikle vår felles helsetjeneste for dagens og framtidens eldre. Derfor peker meldingen mot det vi har kalt «den nye hjemmetjenesten». Vi har også etablert en helseteknologiordning og sørget for investeringstilskudd til 1 500 plasser i 2024, og vi videreutvikler ordningen med pårørendeavtaler.

Hovedinntrykket fra innstillingen er at det er bred oppslutning i komiteen for en helhetlig politikk for våre eldre innbyggere. Eldre er viktige bidragsytere i samfunnet og fellesskapet vårt. De skal inkluderes, og vi som fellesskap skal sørge for at det tilrettelegges for god helsehjelp, mestring og livskvalitet.

Vi har klart store omstillinger før i dette landet, og vi skal klare det igjen. Når meldingen nå er godt forankret i Stortinget, gir det en felles retning for et mer aldersvennlig og inkluderende samfunn. Det gir trygghet, men det gir også bedre bærekraft. Vi kan altså med trygghet si at ikke bare den generasjonen som har bygd landet, men også den generasjonen som skal bygge landet, kan få en trygg og god alderdom.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Hvert år gjennomfører Kantar et helsepolitisk barometer, og i årets barometer er det overveldende enighet i befolkningen, der 71 pst. mener at regjeringen ikke gjør nok for å møte det at vi blir flere eldre, og at vi får en økende sykdomsbyrde. Det er en kraftig økning fra f.eks. 2018, da den andelen lå på rundt 50 pst.

Når 71 pst. av befolkningen mener at regjeringen ikke gjør nok i eldrepolitikken, og en her har lagt fram bo trygt hjemme-reformen, lurer jeg på hva statsråden mener om at befolkningen ikke tror på den reformen regjeringen har lagt fram.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg synes det må være en tolkning som står for representanten Svardal Bøes regning, at man ikke tror på de tiltakene som ligger i stortingsmeldingen Stortinget behandler i dag. Da er jeg i hvert fall overrasket over at Høyre gir så bred tilslutning som det de faktisk gjør.

Jeg har bare lyst til å minne representanten Svardal Bøe om noen fakta. I 1946 fikk vi det største barnekullet som noen gang er registrert i Norge, de såkalte gledesbarna etter krigen. De var 71 år og ganske friske i 2018. De er ganske mye eldre nå, og de store barnekullene som kommer etter, merkes i tjenestene i bygd og by.

Jeg synes kanskje det litt mer retoriske spørsmålet representanten Svardal Bøe burde stille seg, er hva han gjorde da han satt i det departementet jeg leder, for å forberede denne store samfunnsendringen som vi har kjent til veldig lenge.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er ikke en tolkning jeg gjør, det er et spørsmål som er stilt ute blant folk. Det er folk som har gjort den tolkningen, det er folk som har gitt den tilbakemeldingen om hva man synes om den politikken regjeringen fører.

Hva er det en ser? Jo, en ser en regjering som fjernet en kritisk stemme i norsk eldreomsorg, med eldreombudet. En fjernet tilskudd for å bygge flere trygghetsboliger. En hadde i utgangspunktet en intensjon om å kutte i bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Jeg skjønner at folk reagerer på den politikken ute i samfunnet vårt, når 71 pst. sier at en ikke tror regjeringen kan løse de utfordringene vi står overfor.

Det jeg vil utfordre statsråden på, er at regjeringen nå har bygd ned helsefrivilligheten, som er en viktig grunnstein i sivilsamfunnet vårt, med kutt innen tiltak mot ensomhet og endring av kriterier for helsefrivilligheten. En skriver i meldingen at aldersvennlig helsefrivillighet er viktig. Det er jeg helt enig i, men spørsmålet er: Hva er grunnen til at regjeringen mener det er riktig å kutte i helsefrivilligheten, f.eks. med tanke på ensomhet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det representanten uttrykker, stemmer ikke med de tallene som ligger i det statsbudsjettet Stortinget behandlet for i år, og heller ikke i forslaget Stortinget skal behandle for neste år. Det er ikke sånn at man kan ta fram ett tiltak som får redusert sin støtte fordi Helsedirektoratet har vurdert måloppnåelsen som middels, og si at det er et nedtrekk i støtteordningene til å forebygge ensomhet og styrke helsefrivilligheten.

Høyre har en tendens til å gifte seg med enkelttiltak. Når vi har gjort en endring i hvordan vi tildeler tilskudd, er det fordi vi ønsker mulighet til å få inn nye tiltak og at det skal være en rettferdig fordeling av tilskudd, mens Høyre var mer glad i navngitte tilskuddsmottakere som sto trygt og godt på statsbudsjettet.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er klart det har noe å si for organisasjonene at de har mistet støtte. Når Livsglede for eldre mister en tredjedel av sin støtte til å kunne gi hjelp til eldre på sykehjem, til å kunne forebygge ensomhet og den type ting, har det selvfølgelig noe å si.

Det jeg også har lyst til å utfordre statsråden på, er at en nå i statsbudsjettet fjerner kravet om å øke antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene for å kunne få investeringstilskudd. Tall fra bl.a. KS viser at kommunene har planlagt 5 000 flere heldøgns omsorgsplasser de neste tre årene. Hva slags garanti kan statsråden gi – som representanten fra Arbeiderpartiet tidligere ikke kunne gi – for at eldre som trenger det, skal få en sykehjemsplass, når regjeringen fører en politikk som bidrar til at konsekvensen kanskje blir at en ikke får en total økning av sykehjemsplasser? Hvilken garanti kan statsråden gi for at eldre som trenger det, skal få sykehjemsplass, når en fjerner det kravet i statsbudsjettet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi mener at den fleksibiliteten som ligger i investeringstilskuddet, er riktig. Det mener også kommunene vi snakker med, som har henvendt seg til oss, og det mener også KS. Det at man kan sette inn et ekstra bad og gjøre om et dobbeltrom til enkeltrom, er en kvalitetsheving.

Denne regjeringen ønsker en rettferdig tildeling av ressursene. Vi har kommuner som har bygd ut et stort antall institusjonsplasser før staten begynte å gi investeringstilskudd. Vi er avhengige av å ha en rettferdig tildeling. Det kommer til å komme veldig mange nye plasser. Jeg tipper at når vi skal regne opp de prosjektene som søker, vil ikke den fleksibiliteten som ligger inne, gjøre at vi beveger oss lenger unna målet, sånn som Høyre framstiller det. Vi vil ha beveget oss mye nærmere målet, og det er sånn vi ønsker å samarbeide med norske kommuner.

Bård Hoksrud (FrP) []: Statsråden skal ha honnør for at meldingen er en god virkelighetsbeskrivelse og analyse. Men det stopper der. Med de store utfordringer vi har framfor oss, og søyler som peker til værs, er den ikke verdt papiret den er skrevet på, når regjeringen ikke setter av midler for å møte dette.

De som ønsker det, skal få bo hjemme så lenge de ønsker det, og det må det legges til rette for, men det skal ikke være en hvilepute med tanke på at det ikke skal bygges flere sykehjemsplasser, som er sårt nødvendig. Vi mangler helsepersonell, og vi mangler sykehjemsplasser. Har ikke regjeringen vilje til å sette av midler til dem som har bygd landet? Eller forstår ikke regjeringen alvoret i det som beskrives i deres egen stortingsmelding? Man ser hvor gnien man er på penger til å sørge for å følge opp denne planen i statsbudsjettet for neste år, hvor det nå er 1 500 plasser – og vi vet at behovet fram til 2030 er 13 000 nye plasser. Regjeringen har ikke dette, men de kan reise rundt og dele ut penger rundt omkring i verden. Kanskje burde de gitt litt penger til de eldre også?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg vil oppfordre representanten Hoksrud til å lese statsbudsjettet som regjeringen legger fram, og også lese den budsjettenigheten som er landet med SV. Hvis han hadde gjort det, ville han ha sett at det ligger penger i neste års statsbudsjett til alle innsatsområdene i denne stortingsmeldingen. Det er en stortingsmelding som følges opp med virkemidler, med penger, og som kommunene, som har ansvaret for disse innbyggerne, har meldt tilbake at de mener treffer godt. Når stat og kommune samarbeider om å løse utfordringene – ja, da beveger vi faktisk samfunnet framover. Det som er statens oppgave, er å legge til rette for god virkemiddelbruk, som kommunene kan benytte seg av når de skal ivareta sine eldre innbyggere.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg må utfordre statsråden. Arbeiderpartiet og regjeringen har hele tiden hevdet at det kommer 1 500 nye sykehjemsplasser til neste år. Er det sånn at man er så lemfeldig med fakta og sannheten når man står i et valg, og at når valget er over, kommer sannheten fram, at det i realiteten ikke blir 1 500 nye sykehjemsplasser? Vi vet ikke hvor mange sykehjemsplasser det blir til neste år, for regjeringen har sagt at de pengene også skal kunne gå til omsorgsboliger, og de skal kunne gå til rehabilitering. Som før og tidligere år fikk man inn en ordning som sa at det skulle være nye plasser også, for å sikre at det blir flere plasser med de enorme behovene som er der. Hvordan vil statsråden sikre at man imøtekommer at flere av de 3 000 som allerede i dag ikke har en sykehjemsplass, faktisk får det? Og mener statsråden at det er bedre at kommunene nå leier private enn at mennesker må stå i kø, når det er ledig kapasitet hos private? Eller er det fortsatt sånn at ideologi og aversjonen mot private er det som gjelder?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Historien vil jo fortelle. Vi kjenner historien om da Fremskrittspartiet satt i regjering og utviklingen av sykehjemsplasser. Det er fakta, historiske fakta, og det vil også komme historiske fakta når denne regjeringen en gang skal gjøre opp regnskap. Men den fleksibiliteten som ligger i tildelingen av investeringsmidler til 1 500 nye sykehjemsplasser, vil norske kommuner forvalte godt. Hvis du gjør om et dobbeltrom til et enkeltrom, har du bedret kvaliteten lokalt. Hvis du setter inn et bad, kan du gjøre om et rom til en bolig, og hvis du investerer i nytt, vil det komme spiller ny kapasitet til gode. Mange kommuner har gjort dette i ulik takt, og den fleksibiliteten som ligger her, mener vi er en tillit til kommunene, og de kommer til å vise at de løser dette veldig godt.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Som eg sa i innlegget mitt, og som eg trur statsråden og eg er einige om, er det ei ganske brei einigheit om det bildet vi teiknar opp for framtida her. Men eg vil trekkje fram eitt område som eg er bekymra for om vi greier å få nok fart i for å møte utfordringane. Det gjeld det som går på god bruk av teknologi, ikkje berre innan dei spissa sjukehustenestene og i spesialisthelsetenesta, men nede i dei daglege omsorgstenestene ute i kommunane. Vi ser det blir gjort veldig mykje godt pilotarbeid rundt i norske kommunar. Eg opplever at det er ei veldig stor interesse og eit ønske blant helsefagarbeidarar og sjukepleiarar om å ta i bruk nye digitale verktøy. Men det kan verke som om vi manglar politikk og mekanismar for å få dette ut i stor stil, å rulle det ut sånn at det kan ha effekt utover heile landet.

Kva grep ser statsråden for seg at det er mogleg å gjere for å få fart på utrullinga av teknologi nede i tenestene, ute i heimane?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er veldig glad for å få det spørsmålet, for denne regjeringen har endret hele e-helsepolitikken, bort fra de store, komplekse prosjektene til det lettbeinte forbedringsarbeidet. Når vi kjenner teknologien og vet at den er trygg, ønsker vi å ta den raskt i bruk. Derfor ligger det i statsbudsjettet en helt ny helseteknologiordning, 150 mill. kr som kommunene kan få til risikoavlastning når de oppnår gode samarbeid med en villig leverandørindustri. Vi ser at vi i Norge har gode leverandører som kan utvikle trygg teknologi som vil være både besparende for fagfolkenes arbeidstid og trygg å bruke for våre eldre.

Så har vi det som er statens eget ansvar, det å sørge for at våre journalsystemer snakker sammen. Der har vi Pasientens legemiddelliste, Pasientens prøvesvar, vi har dokumenter i kjernejournal (presidenten klubber), og vi har Digital hjemmeoppfølging, som vi nå skal rulle ut i hele landet. Det ligger også i statsbudsjettet. – Beklager, president!

Presidenten []: Det er en lang liste, jeg skjønner det.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Regjeringen skal ha honnør for at de har lagt mer penger inn i Husbanken for å sikre mer fleksible ordninger. Men mitt spørsmål er: Er fleksibiliteten stor nok for en boligreise for en person som har bygd på bygda og bodd på bygda hele livet, der prisen for deres bolig er veldig lav? Hvis de vil flytte til sentrale strøk – noe som er bra for kommunen, for da kan de ha samlede tjenester – vil de ikke ha råd til det.

Så mitt spørsmål er: Vil regjeringen endre på innretningen hos Husbanken, slik at de kan hjelpe folk med boligreisen, hjelpe dem til å få råd til å kjøpe seg en leilighet i sentrale strøk – og bruke Husbanken?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er veldig enig med representanten Bollestad i det hun sa i sitt innlegg fra talerstolen om at vi må gjenreise Husbanken som det boligsosiale virkemiddelet det var ment å være. Derfor er jeg veldig glad for at kommunal- og distriktsministeren kommer til å gi et oppdrag til Husbanken til neste år om å utvikle eldreboligprogrammet. Så vil også kommunal- og distriktsministeren legge fram en egen boligmelding i løpet av 2024.

Det representanten Bollestad påpeker, er en utfordring som må løses politisk – det at man har en veldig lav annenhåndsverdi på store hus i grisgrendte strøk, når vi ønsker å få til nybygg og mer aldersvennlige boliger. Her har det vært satt i verk forsøk tidligere, men vi er nødt å utvikle en målrettet boligpolitikk, og regjeringen vil svare opp det i boligmeldingen som kommer neste år.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Å kunne bo trygt hjemme er en fin ambisjon for norsk eldreomsorg og norsk demensomsorg, men det blir bare tomme ord hvis vi ikke forstår at alt vi gjør i lokalsamfunnene våre, har betydning for om hver enkelt kjenner på at det er trygt å bo hjemme. Da tenker jeg på julesangen Romjulsdrøm. Vi må passe oss for ikke å romantisere dette for mye, for veien er ikke alltid så lett å gå, ikke alle bikkjer er inne, og ikke alle biler står.

Det kommer nye utfordringer med det at vi lever lenger. Mange opplever at venner og nære faller fra. De opplever praktiske hindringer, også fordi helsen svikter, som gjør at det å flytte på seg, være i aktivitet og bevegelse er mer krevende. Mange opplever også at helsen svikter både fysisk og mentalt. Vi vet at mange vil rammes av en demensdiagnose som gjør hverdagen og livet mye vanskeligere.

Så er spørsmålet om regjeringens bo trygt hjemme-reform treffer. Ja, den treffer på mye, og vi deler mange av ambisjonene, kanskje særlig der regjeringen slår inn åpne dører og viderefører Høyres løsninger fra da vi satt i regjering – vår satsing på kompetanseløft, vår store satsing på leve hele livet-reformen. Det er vi glad for å se.

Jeg vil gjerne nevne fire punkter jeg mener det er viktig å ivareta i norsk eldreomsorg framover. Det første er at vi må ivareta valgfriheten for den det gjelder. Det andre er at vi må møte den økte sykdomsbyrden med faglig sterke helsetjenester. Det tredje er at vi må anerkjenne pårørende bedre, og det fjerde er at vi må legge til rette for at frivilligheten får bidra mest mulig.

Det er ingenting som tyder på at eldre som trenger bistand, ikke ønsker å få velge selv. De er gamle nok til å bestemme selv, og de er gamle nok til å velge. Derfor bør man gjeninnføre godkjenningsmodellen for fritt brukervalg i hjemmetjeneste og hjemmesykepleie.

Vi må møte den økende sykdomsbyrden med mer oppmerksomhet på kompetanse. Sykepleiere er den største helsepersonellgruppen i helsetjenesten. Vi må sikre at de får spesialisering og videreutdanning, sånn at de kan møte de utfordringene som kommer. Vi må sørge for at det bygges tverrfaglige tjenester, sånn at vi møter alle med riktig kompetanse. Det handler om bl.a. fysioterapeut, lege, psykolog, ernæringsfysiolog og helsefagarbeidere. Så må alle kommuner ha en helt tydelig plan for hvordan man møter pårørende. Det er tomt prat å snakke om at pårørende er en ressurs hvis vi ikke sørger for at det er en fornybar ressurs, og det gjør vi bare ved å ta dem på alvor.

Så til det med frivillighet og aktivitet: Her svikter regjeringen. Man kutter til bl.a. Livsglede for Eldre. Vi er nødt til å sørge for at den frivilligheten vi har, får livsvilkår til å leve, sånn at de får gitt de tjenestene vi trenger at de bidrar til.

Tove Elise Madland (A) []: Då eg skulle takka komiteen i mitt førre innlegg, miste eg orda. Det gav meg nokre sterke refleksjonar over korleis det kan vera å bli ramma av ein demenssjukdom.

Nokre eldre blir svært sjuke og ramma av demenssjukdom. Desse sårbare menneska treng mykje hjelp og omsorg. I den omsorga er det viktig å sjå mennesket. Kven er mennesket bak sjukdommen? Jo, det er f.eks. lærar Marta. Då må våre tilsette ha kompetanse om demens og kompetanse om kommunikasjon. Me må kjenna Marta si livshistorie og treffa henne der ho er. Det krev rett og viktig kompetanse.

Mange demenssjuke blir så sjuke at helsepersonell må inn og kompensera og hjelpa i daglegdagse gjeremål. Å gje personssentrert omsorg krev mykje. Den tilsette må kjenna og forstå pasienten. Den demenssjuke må i kvardagen sin vera i omgjevnader som skaper tryggleik og gjev tillit, og som fjernar stigma.

Eg er glad for at regjeringa gjennom denne stortingsmeldinga set demenssjukdom på dagsordenen og tek det på alvor gjennom nettopp faste og heile stillingar, gjennom å sikra den demenssjuke eit dagtilbod, gjennom å byggja nok bustader til dei aller sjukaste og å sikra god samhandling med pårørande. Me må utdanna, rekruttera og behalda våre tilsette. Dei er gullet i vår helseteneste og vår eldreomsorg.

Me lever alle livet vårt ute i kommunane. Det er der hjelpa er nærast. Difor må kommunane våre ha føreseielege og gode rammer for nettopp å kunna skapa ei god eldreomsorg. I denne stortingsmeldinga ligg dei viktige verkemidla for å kunna skapa akkurat det og gje den hjelpa dei sjukaste av dei eldre treng. Det hastar. Me har inga tid å mista.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Jeg vil løfte fram noe jeg liker, noe jeg ikke liker, og noe jeg er litt bekymret for, men som jeg øyner håp for.

Det som gleder meg mest med denne eldrereformen, er at den skaper grunnlag for tillitsbasert styring og økt tillit til ansatte og ledere i tjenestene gjennom faglig myndighet, ansvar, åpenhet, dialog, kompetansehevingstiltak og forankring. På denne måten får medarbeidere brukt sitt faglige skjønn for å gi eldre en bedre og mer forutsigbar hverdag. Her er arbeidsvilkår også like relevant, selv om det er uenighet i salen om det. Selv kommer jeg fra Oslo, som var blant de første kommunene i Norge som virkelig satset på tillitsbasert styring og ledelse i helse- og omsorgstjenestene.

For det andre liker jeg ikke at jeg tidvis ser i denne salen at det for enkelte partier er lett å snakke om, eller late som, at helsepersonellkommisjonen aldri ble satt ned, og at det ikke står på tilgangen til nettopp helsepersonell. Da forholder vi oss ikke til den samme virkeligheten, og det får konsekvenser når vi diskuterer helse- og omsorgstjenestene. Det betyr ikke at vi trenger ramaskrik, men vi trenger politikkutvikling, slik vi gjør i dag, og planlegging som tar utgangspunkt i realitetene.

Til det tredje, som jeg er litt bekymret for, men øyner håp for i dag: Eldre er mangfoldige grupper. De har kanskje innvandrerbakgrunn, som meg og mine foreldre. De er kanskje skeive som har stått på barrikadene i mange år. Demenssykdommen vil ramme oss forskjellig. Vi vet at en del eldre gruer seg til å møte de ulike tilbudene i Helse-Norge. «Lange liv på barrikadene skal ikke krones med å tre inn i skapet igjen som senior», sa en tillitsvalgt i FRI en gang. Så hva hvis foreldrene mine blir demente og bare kan snakke tamilsk? Hva hvis skeive går inn i skapet igjen, når minnene om at rettighetene ble kjempet fram, ikke lenger er der, og når tryggheten ikke er der? For det er trygghet det handler om. Dagens eldrereform legger et godt grunnlag med tillitsbygging, kompetanseheving, realistisk tilnærming til helsepersonellkommisjonen og samtidig teknologioptimisme. Menneskene lever ikke livet sitt i ett politisk tiltak. Mennesker lever i helheten, og helheten må igjen bli det viktigste i denne sal.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det er 100 000 mennesker som lever med en demenssykdom i Norge i dag. Når vi lever lenger, og det blir flere eldre, vil også flere utvikle demenssykdom i årene framover. Å få en demenssykdom kan være vanskelig, og mange forteller om fortvilelse, frykt, sorg og usikkerhet. Det er fortsatt for lite åpenhet og kunnskap om demenssykdom i samfunnet vårt, og det gjør at mange kommer sent i kontakt med helse- og omsorgstjenesten for å få informasjon og hjelp. Det er viktig å legge til rette for at mennesker med en demenssykdom fanges opp til rett tid, og at hjelpetilbudet er godt og tilpasset.

Høyre i regjering bidro til at Norge var et av de første landene i verden som la fram en egen plan for tjenestetilbudet til mennesker med en demenssykdom. Demensplanen 2015, Demensplanen 2020 og Demensplanen 2025 ble alle lagt fram av Høyre, og jeg er glad for at regjeringen har valgt å videreføre de planene. Men selv om vi har vedtatt planer for å følge opp mennesker med en demenssykdom, er det også behov for å fortsette å utvikle politikk som følger opp demensplanene og bidrar til å skape et mer demensvennlig samfunn.

På tirsdag var jeg på besøk hos Voksenskolen for personer med demens i Grimstad – en fantastisk gjeng. Det er Norges første demensskole, og alle som er elever her, er utredet og tidlig i sykdomsforløpet for demens. Demensskolen skal bidra til å vedlikeholde eksisterende funksjoner, gi bedre livskvalitet og gi elevene et rom for erfaringsdeling. En av dem jeg traff, var blide Torunn på 73 år. Hun har demenssykdom og har vært med siden oppstarten av Demensskolen i 2018, og som hun sier selv: Hun skulker aldri. Torunn var tydelig på hvor mye Demensskolen har betydd for henne, og et av hennes største ønsker er at flere skal oppleve å få gå på en demensskole. Det er Høyre helt enig med Torunn i, og det er også grunnen til at vi foreslår flere lavterskeltilbud innen demenssykdom, f.eks. flere demensskoler.

Vi vet at demenstilbudet varierer rundt omkring i kommunene, både for den som får en demenssykdom og for dem som står rundt som pårørende. Høyre fremmer i dag flere forslag på demensfeltet. Høyre vil utrede og innføre et pakkeforløp for demenssykdom som skal bidra til å sikre en mer helhetlig og forutsigbar demensomsorg. Et pakkeforløp kan bidra til raskere diagnostisering og behandling og sikre at det ikke blir unødvendig ventetid, og at pasienter ikke blir kasteballer i systemet. Vi foreslår et eget boligprogram for mennesker med demenssykdom og at alle kommuner skal ha en plan for hvordan de skal skape et mer demensvennlig samfunn.

Det er skuffende å se at ikke flere partier, bl.a. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, også støtter de forslagene, som vil bidra til å skape et demensvennlig samfunn, og jeg håper at de gjør det i voteringen.

Siv Mossleth (Sp) []: Stortingsmeldinga som vi debatterer nå, er klar på at hvis det er utviklet demens, skal det bli fulgt opp av kommunen. Er det mistanke om at en er i ferd med å utvikle en psykisk lidelse, skal det bli fulgt opp. Regjeringas opptrappingsplan for bedre psykisk helse ble debattert i Stortinget i går, men mange må selvsagt jobbe i helse- og omsorgssektoren i tida framover. Situasjonen er kritisk, og det har vært påpekt lenge. Forrige regjering ryddet ikke opp.

Nå er det en stor satsing på allmennlegeordningen gjennom å styrke basistilskuddet, det er opprettet 45 nye medisinstudieplasser i nord på to år, og generalistkompetanse verdsettes høyere. Arbeidet med å gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor er i gang. Tidstyver som unødvendige kontrollsystemer og høy grad av detaljstyring skal vekk. Ufrivillig deltid skal vekk. Folk skal kunne ta opp lån og etablere seg. Vi skal ha rett person med rett kompetanse på rett plass. Utdanning av helsepersonell, også i distriktene, er viktig.

Kanskje dør jeg med fjellskoene på, kanskje blir jeg liggende lenge syk og svak, uten mulighet til å stå opp alene, koke kaffe og smøre på en brødskive. Uansett er ikke målsettingen om at flere skal bo hjemme lenger, noen motsetning til flere sykehjemsplasser, omsorgsboliger, trygghetsboliger eller andre gode boformer. Stortingsmeldinga «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime» handler om å gi alle eldre, både fattige og rike, en mulighet til å klare seg selv og oppleve mestring, verdighet og livskvalitet.

Jeg har lyst til å presisere litt når det gjelder Venstres budsjett: Venstre øker fylkesveiferjeprisene for folk med 613 mill. kr. Så kutter de 50 mill. kr i budsjettet til riksveiferjene, sånn at det blir et dårligere tilbud, og i tillegg må folk betale 338 mill. kr mer for riksveiferjebilletten. Flypassasjeravgiftene i Venstres budsjett var 430 mill. kr høyere enn i regjeringas budsjett. Det gir høyere flypriser, og det slår hardest ut på kortbanenettet.

Presidenten []: Det er mangfold i debatten i helsekomiteen (munterhet i salen).

Even A. Røed (A) []: Denne reformen er en fantastisk god nyhet for landets eldre, både de som er eldre i dag, og de som er eldre i morgen.

Det er også interessant å høre representanten Hoksrud snakke om investeringstilskuddet. Han presenterer en virkelighet som er ganske merkelig, for det høres ut som at det eneste som betyr noe, er flere plasser, mens kvaliteten på de plassene vi har, er det ikke så farlig med.

Hjemme hos meg, i min hjembygd Rollag, skal man nå bygge et nytt sykehjem. Det sykehjemmet må erstatte et gammelt sykehjem, skal man ha råd til å bygge det. Man vil kanskje øke med et par plasser, men resten vil være til erstatning for det gamle, som ble bygd for veldig mange år siden, og som er av veldig lav kvalitet. Med representanten Bård Hoksruds løsning vil ikke Rollag kommune ha råd til å bygge det sykehjemmet. De har ikke mulighet til å gjøre den investeringen, for det vil være veldig få nye plasser, men kvaliteten på de plassene som vil komme fordi vi har gjort de justeringene vi har gjort i denne ordningen, gjør at man kan bygge.

Flere kommuner er i samme situasjon, for det er ikke alle kommuner som trenger hundrevis av nye plasser, men bare noen nye plasser. Derfor må man kunne ha to tanker i hodet på én gang. Man må kunne se på kvaliteten på de plassene vi har i dag, og så må vi sørge for at vi får den økningen i plasser vi trenger i morgen. Om man ensidig fokuserer på kun det ene og ikke det andre, vil det føre til at vi i denne salen om noen år diskuterer hvor dårlig det står til med de plassene som aldri ble rehabilitert, fordi representanten Hoksrud fikk gjennomslag for sitt forslag.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg har brukt tida på å leite litt etter kvar ferjepolitikk står omtalt i denne meldinga om bu heime-reforma. Det har eg foreløpig ikkje funne ut, men eg kan i alle fall avvise at Venstre bruker 650 mill. kr på å gjere ferje dyrare neste år. Det vi gjer, er at vi omprioriterer pengar frå å gjere ferje endå billegare til å bruke pengane på å ruste opp vegane i distrikta. Det trur vi er bra for både gamle, unge og alle midt imellom. Det er tilsvarande for flyprisar: Det er heller ikkje korrekt, det som er sagt om det. Det viktige grepet for å få ned flyprisane i distrikta i statsbudsjettet for neste år er å redusere maksprisane på anboda på kortbanenettet. Det grepet støttar Venstre 100 pst. Difor går vi inn for lågare flyprisar i distrikta på statsbudsjettet for neste år.

Så til saka: Sidan vi ikkje sit i komiteen, ønskjer eg å gå raskt igjennom vår votering på framlegga frå komitéinnstillinga. Når det gjeld sjølve reforma, altså sak 2, kjem Venstre til å støtte framlegg nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti, om kvalitetsindikatorar for medisinbruk på sjukeheim. Vi kjem vidare til å støtte framlegga nr. 2–11, frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. Vi støttar framlegg nr. 13, frå Høgre og Framstegspartiet, om Husbankens låne- og tilskotsordningar. Vi støttar framlegg nr. 16, frå Høgre, om ein nasjonal standard for korleis den enkelte sjølv kan leggje betre til rette for ein aldersvenleg kvardag. Vi støttar framlegg nr. 18, frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, om betre samarbeid mellom Husbanken og private initiativ. Når det gjeld Framstegspartiets framlegg nr. 19–29, støttar vi framlegga nr. 19, 21, 24, 25 og 27.

Når det så gjeld sak 3, om Høgres representantframlegg om eit meir demensvenleg samfunn, vil eg berre kort på vegner av Venstre rose Høgre for det initiativet, for eit godt representantframlegg og for gode framlegg. Venstre kjem til å støtte alle dei seks mindretalsframlegga som ligg her frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og delvis Pasientfokus.

Truls Vasvik (A) []: Først og fremst er jeg oppriktig glad for at denne saken og eldreomsorg i stort skaper et stort og ektefølt engasjement. Det er jo enda bedre at vi stort sett er enige. Vi må ikke glemme det, selv om vi skal skape debatt her i salen.

Jeg vil prate litt om pårørende. Pårørende er en uvurderlig ressurs som vi som storsamfunn må ta vare på og anerkjenne. Det betyr bl.a. at vi må sikre god nok avlastning når det er behov – en avlastning som er reell og altså skaper trygghet for både den pårørende og brukeren.

Noen av oss var invitert til Hamarregionen demensforening. Der fikk vi høre om noen som hadde mistet sin kjære til demenssykdommen. Det er sånn det kan føles, at en mister sin livsledsager eller forelder til demenssykdommen. Det er ekstremt krevende og vondt å komme i en slik pårørendesituasjon. Derfor må vi passe på de pårørende og ikke minst ta høyde for at en veldig brått kan komme i en livssituasjon en aldri hadde forestilt seg.

Jeg er derfor glad for at denne meldingen i stor grad fokuserer på de pårørende ved at det skal lages pårørendeavtaler, og vi skal sikre god informasjon, følge opp pårørendestrategien og utrede modeller for systematisk oppfølging av bruker- og pårørendeundersøkelser.

Ikke minst er jeg glad for at det på tirsdag blir flertall for at regjeringen skal gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter. Eldreomsorg er også pårørendeomsorg; det må vi aldri glemme.

Så et par andre ting: Høyre fikk veldig mange nye lokalpolitikere og ordførere ved høstens valg. Jeg vil gå så langt som å påstå at det var altfor mange, hvis man spør meg. Det jeg derimot synes er rart, er at det virker som Svardal Bøe ikke har et fnugg av tillit til at hans lokalpolitikere og ordførere gjør gode valg for sine eldre i sine kommuner uten at det er stilt krav om det i denne sal. Det er både rart og egentlig litt trist på vegne av lokaldemokratiet, og jeg kan garantere mine lokalpolitikere fra Arbeiderpartiet at vi stoler på dem.

Så til Hoksrud og statlig eldreomsorg: Fremskrittspartiet er stiftet på skepsis og motstand mot statlig styring. I Fremskrittspartiets program står det:

«Kommunal tjenesteproduksjon skal skje med høyest mulig kvalitet til lavest mulig kostnad.»

Da er det interessant at evalueringen som omhandler statlig eldreomsorg, slår fast at det er blitt en betydelig utgiftsvekst i de deltagende kommunene. Det er diametralt forskjellig fra det Fremskrittspartiet pleier å si.

Hvordan Fremskrittspartiet skal svare ut statlige kostnadsøkninger til sine velgere, får de finne ut av selv. Verre er det derimot at KS og Hoksruds samfylking Gunn Marit Helgesen regelrett slakter forsøket ved å si at KS ikke støtter det fordi det bryter med prinsippet om lokal selvråderett, og at det heller ikke er realistisk å oppskalere dette forsøket til nasjonalt nivå og samtidig være troverdig. Det er harde ord, og jeg er glad for at det bare er Fremskrittspartiet som er på den galeien.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Vi har nå i ganske lang tid diskutert meldingen «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime» og forslaget om å skape et mer demensvennlig samfunn.

For veldig mange år siden kom jeg inn hjemme og skulle besøke min mor, og så kjente jeg en veldig rar lukt. Jeg tenkte: Hun har jo besøk av hjemmesykepleien hver dag. Det var vinter, og det var altså store sår bakpå leggene hennes, for hun hadde ikke fått på varmepumpen eller klart å fyre i ovnen, og fått brannsår bakpå strømpebuksene fordi hun hadde funnet fram den grønne stråleovnen med sånne riller oppå som vi hadde før.

Det første jeg gjorde, var å ta en hvit løgn og si: Lensmannen har ringt og sagt at vi ikke har lov til å ha sånne ovner lenger, så den må jeg ta. Det som ble hjelpen for oss, var at vi hadde en fastlege som kjente mor. Det var sykepleiere i primærhelseteamet – eller det som er forhistorien til primærhelseteamet, vil jeg si – som kjente mor.

Når vi snakker om et demensvennlig samfunn, når vi snakker om å klare å bo hjemme, må vi også snakke om sammenhengende tjenester. Vi må snakke om at det må være noen som kommer innom og ser etter endringer. Vi må snakke om at fastlegen er et nav. Vi må snakke om primærhelseteam som ser ting med ulike øyne, og vi må invitere frivilligheten inn, sånn at folk ikke går og suller hjemme alene og tror at de har funnet den beste hjelpen ved f.eks. å finne fram stråleovnen. Det er det det handler om når vi snakker om å mestre å bo lenger hjemme eller å ha et samfunn som er vennlig tilrettelagt for dem som får en demenssykdom.

Derfor handler disse sakene om alle de andre sakene også. Nå er det flere som er gått inn i fastlegeordningen, det viser tallene, men det er ennå mange som ikke har det. Vi ser også gode resultater av de primærhelseteamene som har vært rundt i landet. De har tjent pasientene, de gamle pasientene som har sammensatte lidelser. Jeg ber om at regjeringen tar de erfaringene med seg og sikrer at en faktisk har finansiering til å ha dette lenger enn neste år. Dette handler om de beste tjenestene for å kunne bo hjemme lengst mulig.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg er helt enig med dem som sier at de som jobber i disse tjenestene, er gullet vårt og gjør en fantastisk viktig jobb. Som tidligere pårørende vet jeg definitivt hva det betyr å ha gode, flinke folk som gjør jobben der ute i førstelinjetjenesten. Det tror jeg vi alle er enige om.

Jeg mener også at pårørende er utrolig viktige. Derfor er jeg litt overrasket over at det store flertallet i denne saken ikke støtter forslaget fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Pasientfokus om at også de som bor hjemme, skal få muligheten til én aktivitet i uken. Det ville i hvert fall bety at man fikk muligheten til å komme seg ut, og det kunne bety at de som er pårørende – og mange av dem gjør en fantastisk innsats – faktisk kunne få et lite pusterom i en periode.

Så skjønner jeg at Arbeiderpartiets representant Røed enten hører dårlig eller ikke vil høre, eller ikke vil lese det som er fakta. Det var nemlig to ordninger. Fremskrittspartiet foreslår 1 500 nye plasser, i tillegg til at vi ikke har foreslått å gjøre noen endringer på det som kommer fra regjeringen. Det betyr at vi har to tanker i hodet på en gang, men vi sørger også for at det kommer nye plasser. Det vi så da vi satt i regjering og bevilget til over 2 200 nye plasser, var at det var mange som kom på rehabilitering fordi det var utrolig mange dårlige plasser rundt omkring. Det vil vi fortsatt gjøre noe med. Derfor foreslår vi en løsning med begge deler, hvor det blir flere nye plasser.

At statsråden ikke skjønner at det tar litt tid å bygge flere sykehjemsplasser – ja, det får være statsrådens problem. Hun sier at vi har fakta på hva som skjedde under Fremskrittspartiet i regjering: Ja, man bygger ikke det samme året som man gir tilskuddet. Det kommer etterpå, og etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering, så man at det ble flere sykehjemsplasser, med bakgrunn i at det var gitt tilskudd.

Jeg var også i Hamar, på det samme som representanten Truls Vasvik var på. Det var ganske rørende å høre hvordan pårørende opplevde det å miste den man har levd store deler av livet sammen med, og at de følte at det var vanskelig å få tak i de rette og gode tilbudene. Det tror jeg man må ta på alvor, og det er det viktig at vi følger opp videre.

Til Arbeiderpartiet, som ikke skjønner hva statlig finansiering er: Ja, det betyr at det ble dyrere i de kommunene, men det betyr også at flere fikk plass. Jeg synes det er fantastisk. Jeg ønsker at alle som trenger det, skal få den plassen. Der handler det ikke om at staten skal styre, annet enn at vi skal sørge for at pengene følger dem som har behovet. Jeg skjønner at flertallet i denne sal ikke ønsker at alle som trenger det, skal få plass, fordi kommunene må prioritere innenfor de rammene de har til rådighet – men med en statlig finansiert eldreomsorg følger pengene den som trenger pleien og omsorgen, og da får man det.

Truls Vasvik (A) []: Vi skal ikke forlenge debatten mer enn nødvendig, men når det blir sagt usannheter fra Stortingets talerstol, tenker jeg det er greit å påpeke det. Evalueringen viser, dessverre for Fremskrittspartiet, ikke at flere fikk hjelp, men at hver plass ble dyrere. Det viser evalueringen.

Presidenten []: Presidenten ser på hele Hoksrud at han ønsker ordet. (Munterhet i salen)

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg synes det er viktig å ha med seg erfaringer fra dem som gjorde dette, og fra de kommunene som var med i forsøket, både politikere, ansatte og administrasjon. Jeg vet at det var mange folk i administrasjonen rundt omkring i de ti–elleve kommunene som ble med i forsøket som var veldig skeptiske før man ble med, men som var strålende fornøyd etter at man ble med.

Så må jeg litt innom representanten fra Høyre også, for man må slutte å prate om at da vi satt i regjering, ble det mange, mange flere tilskudd. Ja, det ble mange, mange flere tilskudd de årene Fremskrittspartiet satt i regjering. Da Fremskrittspartiet gikk ut av regjering, gikk det ned til 1 500 plasser, det gikk ned til drøye 900 plasser, og det gikk ned til 500 det siste året, som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fulgte opp i 2022-budsjettet. Det viser at det ikke er vilje til en virkelig satsing. Jeg synes det er trist. Det er det som er problemet med den saken som vi har i dag. Det er mange gode ønsker, mange gode og flotte, fine ting som ligger i planen, men det er statsbudsjettene som avgjør og viser viljen til faktisk å gjøre noe. Dessverre for de fleste andre partiene gleder jeg meg til budsjettdebatten om ikke lenge, og da ser man at realiteten er at viljen til å bruke mer penger knapt er til stede.

Presidenten []: Representanten Erlend Svardal Bøe har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg skal ikke bruke så mye tid på representanten Hoksrud, men jeg vil bare si helt til slutt at det er mange ting her som vi er enig i, både videreføring av pårørendestrategi og demensplan, det som går på trygghetsboliger og faste team, og det som har å gjøre med digitalisering.

Jeg vil også si at det er noen viktige prioriteringer i norsk eldreomsorg som skiller Høyre og den rød-grønne siden. Når en foreslår kutt i sykehjem og trygghetsboliger, mener Høyre at vi skal bygge flere sykehjem og trygghetsboliger. Når en avvikler Eldreombudet, mener Høyre at vi fortsatt skal ha en kritisk stemme i norsk eldreomsorg. Når en kutter i helsefrivilligheten, mener Høyre at vi må ha mer penger til helsefrivilligheten, og når en fokuserer mer på private aktører i norsk eldreomsorg, velger Høyre å være mer opptatt av det som faktisk betyr noe, som er å bekjempe underernæring, overmedisinering og ensomhet. Det er mye vi kan være enige om, men vi mener at hovedretningen er feil.

Helt til slutt vil jeg bare få takke for en god debatt.

Presidenten []: Representanten Truls Vasvik har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Truls Vasvik (A) []: Det er snart helg – det er tydeligvis mange som har tenkt å være her i helgen.

Til poenget som Hoksrud nevner om at det er så mange som følte at dette forsøket i kommunene var fint: Evalueringen går på å telle antall brukere som får hjelp. Det var ikke flere brukere som fikk hjelp – det er liksom greia. KS konstaterer, ved leder Helgesen:

«Problemet er at det verken er bærekraftig at alle kommuner skulle få en slik oppfølging» – som de fikk ekstra midler til fra Fremskrittsparti-regjeringen – «fra en statlig aktør, eller at det over tid er mulig å skjerme pleie- og omsorgssektoren fra omprioriteringer og endringer som andre lovpålagte tjenester også må forholde seg til. Kommunene må ha handlingsrom til selv å prioritere.»

Jeg gjentar: Vi har tillit til våre lokalpolitikere.

Presidenten []: Tenk på hvordan dere fordeler saksordføreroppgavene!

Bård Hoksrud (FrP) []: Da skal jeg begrense meg til 1 minutt, i hvert fall prøve!

Gunn Marit Helgesen i KS mener at dette ikke er det rette, men Gunn Marit Helgesen er fra et helt annet parti enn Fremskrittspartiet. Derfor kan vi ha helt forskjellige meninger om dette. For Fremskrittspartiet er det aller viktigste at folk får hjelp når de trenger det. Det gjør man aller best når man lar pengene følge den enkelte og sørger for at når den enkelte trenger gode pleie- og omsorgstjenester, får man det, uavhengig av hvor man bor, hvilket postnummer man har, og hvilken kommune man bor i. Det er det det handler om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.

Votering, se tirsdag 12. desember