Presidenten
[09:23:10 ]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere
og inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Bård Hoksrud (FrP) [09:23:50 ] (ordfører for sak nr. 2): Først
vil jeg takke komiteen for samarbeidet. Det er et enormt engasjement
ute blant folk, og ut fra talerlisten tror jeg de andre partiene
kommer til å redegjøre godt for sine synspunkt, så jeg går rett
til Fremskrittspartiets syn.
I dag står vi
ved et viktig veiskille i vårt samfunn: Hvordan rigger vi oss best
for å ta vare på en aldrende befolkning, som i tiden framover vil
kreve betydelige ressurser og tjenester?
Jeg er helt sikker
på at vi alle er ganske enige om situasjonsbeskrivelsen av hvor
vi er, men når det gjelder hva de forskjellige partiene vil gjøre
for å følge opp ønskene og behovene, mener jeg faktisk at både meldingen og
veldig mange av merknadene fra mange av partiene ikke står til troende,
når man ser regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 og de
andre partienes alternative budsjetter.
Først og fremst
er det en offentlig oppgave å sikre en verdig og rettferdig eldreomsorg.
Fremskrittspartiet har lenge ment og mener fortsatt at ansvaret
for å finansiere eldreomsorgen må flyttes fra kommunene til staten. Dette
er ikke bare et spørsmål om tilgjengelige midler, men om å sikre
likhet og kvalitet over hele landet. En god eldreomsorg bør ikke
være avhengig av kommunens økonomiske styrke eller vilje, men være
en nasjonal forpliktelse.
Dessverre står
Fremskrittspartiet helt alene på dette området. Vi mener på bakgrunn
av de gode erfaringene fra prøveprosjektet om statlig finansiering
av eldreomsorg at det bør rulles ut til alle landets kommuner.
Det er som sagt
liten eller ingen vilje til å se på dette som en del av løsningen
på eldreomsorgen i tiden framover. Det er også synd at Fremskrittspartiet
er det eneste partiet som setter av betydelige summer i sitt budsjett
til å møte det faktiske behovet i kommunehelsetjenesten.
Fremskrittspartiet
vil ha slutt på at eldre blir behandlet som en utgiftspost, en bølge
eller et problem, for eldre er ikke det. Det er fantastisk bra at
vi både lever lenger og er friskere lenger, og så må vi sørge for
at man får hjelp når man trenger det.
Det er en ideologisk
kamp. Vi vil gi folk frihet til å velge tjenester basert på behov
og ønsker. Stadig flere vil trenge pleie- og omsorgstjenester i
årene som kommer.
Fremskrittspartiet
er enig i at vi skal legge til rette for at våre eldre kan bo hjemme
så lenge som mulig, om de ønsker det og det er forsvarlig. Samtidig
må vi erkjenne behovet for alternative boformer som helsehus eller trygghetsboliger,
som kan fungere som mellomledd mellom det å bo hjemme og det å komme
på institusjon. Disse løsningene må balansere individets behov og
tilby støtte til dem som trenger det mest. Spesielt de med dårlig
råd eller de som bor i mindre verdifulle eiendommer, vil ha problemer
med det regjeringen nå legger opp til.
Valgkampens ønsker
og lovnader forsvant som dugg for sola så fort valget var over og
velgerne hadde stemt. Vi i Fremskrittspartiet synes det er synd
at løftet om 1 500 nye sykehjemsplasser neste år fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet ender opp som 1 500 plasser totalt til både omsorgsboliger
og sykehjemsplasser, og at de i tillegg skal kunne benyttes til
å rehabilitere gamle plasser. Det betyr at resultatet kan bli få
nye plasser, men kanskje en del opprustning av gamle plasser. Det
er selvfølgelig bra for dem som får de nye oppussede plassene, men
det betyr jo at muligheten til å møte den store veksten som vi vet
kommer av personer som trenger en sykehjemsplass, vil være veldig
begrenset, og at sjansen dessverre er veldig stor for at enda flere
skal måtte stå i en enda lengre kø før å få plass.
Statistisk sentralbyrå
anslår at vi trenger 13 000 nye heldøgnsplasser innen 2030. Dette
er en utfordring vi ikke kan ignorere. Likeledes kan vi ikke overse
kritikken mot manglende investeringer i sykehjemsplasser og de ofte
dårlige forholdene ved mange sykehjem. Vi må handle raskt for å
rette opp i disse manglene, med økte budsjetter og friske midler.
Dessverre står Fremskrittspartiet alene om en skikkelig satsing.
De som utvikler
demens, vil i løpet av kort tid ha behov for et tilbud på sykehjem,
og med prognosene framover er vi tvingende nødt til å ruste oss
for det behovet vi trenger å dekke.
De pårørendes
rolle er uvurderlig, men vi som et velferdssamfunn kan ikke basere
oss bare på pårørende. Det er et samfunn som skal stille opp. De
pårørende yter en enorm innsats, og det er på høy tid at dette anerkjennes
og støttes både økonomisk og gjennom bedre støtteordninger og tjenester.
Avslutningsvis
har jeg lyst til å si at det det egentlig handler om, ikke bare
er alle de fine og flotte ordene og virkelighetsbeskrivelsen, men
om vilje til å prioritere og bruke penger. Fremskrittspartiet foreslår
å bevilge over 1 mrd. kr ekstra i eldreomsorgen i 2024. Pengene
skal bl.a. brukes til å styrke bemanningen i eldreomsorgen med 600 mill. kr,
tiltak for matglede og ernæring, aktivitetstilskudd og økte investeringer
til heldøgns omsorgsplasser. Mens de andre partiene i stor grad
løper fra valgkampløftene sine til de eldre, følger vi opp med konkret å
prioritere eldreomsorgen. Oppsummeringen av denne stortingsmeldingen
er store ord og lite handling.
Jeg tar opp de
forslagene som Fremskrittspartiet er med på.
Presidenten
[09:28:46 ]: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tove Elise Madland (A) [09:29:06 ] : Representanten Hoksrud
og Framstegspartiet løftar stadig opp statleg finansiert eldreomsorg
som ei veldig god ordning. No har jo Framstegspartiet, partiet til
representanten Hoksrud, vanlegvis eit litt anna syn på staten, der
staten er noko som held oss tilbake, og delvis held ei klam hand
over oss. Mitt spørsmål til representanten Hoksrud er då om han
kan forklara meg kva det er som er så veldig bra med statleg eldreomsorg.
Kvifor skal det vere statleg i tenestene til dei eldre, men f.eks.
ikkje i dei andre tenestene ein har i kommunen?
Bård Hoksrud (FrP) [09:29:49 ] : Jeg vil takke representanten
for at hun stiller akkurat det spørsmålet. Dette handler ikke om
at staten skal styre og bestemme, det handler om at staten skal
sørge for at pengene følger den enkelte, sånn at når man trenger
en sykehjemsplass, får man de pengene. Det er staten som betaler, men
det er fortsatt kommunen, private eller ideelle som skal drive.
Da får man en valgmulighet, men man får altså pengene, de følger
etter.
Jeg vil ta et
eksempel på hvor dumt det er i dag. Man bor i én kommune, hele familien
er i en annen kommune, og man ønsker å få muligheten til å flytte
fra den helseinstitusjonen man bor på i sin kommune, til en i den andre
kommunen. Da sier den kommunen man skal flytte til: Nei, dette er
vanskelig, du må ha botid her før du kan få lov til å flytte. I
den kommunen man skal flytte fra, klapper de selvfølgelig bare i
hendene og sier vær så god. Det er realitetene der ute. Man er avhengig
av om den kommunen man skal flytte til, vil at man skal få flytte
dit eller ikke. Den kommunen man flytter fra, synes selvfølgelig
det er helt greit at man flytter. Hvis pengene hadde fulgt den enkelte,
hadde man fått den plassen uavhengig av hvilken kommune den var
i. Det er det statlig finansiering handler om, at folk faktisk får
den plassen de trenger, når de trenger den, og der de vil.
Tove Elise Madland (A) [09:30:57 ] : Eg fortset litt med statleg
finansiert eldreomsorg, for KS er veldig tydeleg på at dette er
ei ordning som ikkje vil vera berekraftig inn i framtida. Ein er
òg veldig tydeleg på at ordninga bryt med den kommunale sjølvråderetten.
Då vel eg igjen å spørja representanten Hoksrud og Framstegspartiet:
Dei er vanlegvis veldig opptekne av sjølvråderetten og den friheita
menneske har til å bestemma sjølve. Her vil ein ha ei ordning der
ein går inn og styrer veldig rigid. Kan Hoksrud forklare meg litt
betre kvifor dette er så veldig bra?
Bård Hoksrud (FrP) [09:31:41 ] : Ja, det er null problem. Det
morsomme er at de som ikke har vært med på dette, er de som er mest
skeptiske og negative. Alle kommunene som var med i den statlige
forsøksordningen, var kjempefornøyde. Både ansatte, ledelse, politikere,
beboere og pårørende var veldig godt fornøyde fordi man faktisk
fikk tjenester, og man fikk det ut fra behovet. Man behøvde ikke
å være avhengig av om man får penger, har penger, kan gjøre dette,
eller om det er de kommunale budsjettene som prioriterer. Nei, pengene
kom hvis behovet var der. Da fikk man tjenestene. Som en dame som
jobbet på et sykehjem på en av disse plassene, sa: Jeg håper virkelig
at dere ikke kutter ut dette, for nå kan vi faktisk hente inn personale
når noen trenger mer behandling og mer hjelp, og vi er ikke redde
for om budsjettet vårt holder eller ikke. Det blir finansiert fordi
behovet er der og man tilfredsstiller kravene. Da får man pengene.
Det er bra for beboerne.
Erlend Svardal Bøe (H) [09:32:58 ] : Representanten Hoksrud
fikk meg til å ta en replikk. Jeg vil også stille spørsmål om statlig
finansiert eldreomsorg.
Prøveprosjektet
ble fulgt opp, og en hadde en rekke evalueringer av prosjektet.
Det var flere ting der som var bra, bl.a. det som handlet om likebehandling,
som var en av de tingene som ble trukket fram i evalueringen. Det
som også ble trukket fram i evalueringen, var at en bare så på noen
kommuner som hadde statlig finansiert eldreomsorg. En sa også at
det vil være en utfordring å ha en nasjonal dimensjonering av dette,
hvis alle landets kommuner skal ha det. Jeg synes representanten
Hoksrud bør svare litt tydeligere på hva Fremskrittspartiet mener
det vil koste hvis alle norske kommuner skal ha statlig finansiert
eldreomsorg. Det regner jeg med at representanten Hoksrud allerede
har sjekket ut, når en går så hardt inn for dette, opp mot det som
står i evalueringen. Hva vil det koste at alle kommuner skal ha
statlig finansiert eldreomsorg?
Bård Hoksrud (FrP) [09:34:03 ] : Det er hyggelig at Høyre-representanten
vil møte meg her, for han ville ikke møte meg til debatt tidligere
i dag.
Jeg er veldig
glad for spørsmålet. Ja, det kommer til å koste flere milliarder
ekstra, men det handler faktisk om hvorvidt man er villig til å
bruke de pengene man trenger for å sikre at alle får den verdige,
trygge eldreomsorgen de har behov for og trenger. Som sagt ga statlig
finansiert eldreomsorg i de kommunene som hadde det, fantastisk
bra resultater. De var strålende fornøyde. Man fikk mer like gode
tilbud. Det morsomme er at både Høyre-ordførere, Senterparti-ordførere
og alle de som var med, var strålende fornøyde fordi man kunne gi
bedre tjenester til innbyggerne sine. Problemet er at Høyre, Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og de andre partiene her ikke er villig til å bruke
de pengene vi trenger for å sørge for en skikkelig, trygg, verdig
og god eldreomsorg til alle dem som sitter hjemme. Det er 3 000
som venter på en plass, viste TV 2 i august i år. De får ikke den
plassen de trenger. Det er det det handler om: La de få den plassen de
trenger.
Erlend Svardal Bøe (H) [09:35:09 ] : Jeg er helt enig med representanten
Hoksrud i at vi må ha flere sykehjemsplasser. Derfor er jeg veldig
glad for at Høyre og Fremskrittspartiet i regjering bidro til bl.a.
bygging og modernisering av 20 000 flere heldøgns omsorgsplasser.
Det er jo kun
Fremskrittspartiet i denne salen som ønsker å ha en statlig finansiert
eldreomsorg. Da vil jeg gjerne utfordre representanten Hoksrud på
andre typer forslag og tiltak som Fremskrittspartiet har. Hvis en
ikke får igjennom statlig finansiert eldreomsorg, hvordan skal Fremskrittspartiet
da bidra til at vi kan bygge flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger
og den typen ting?
Bård Hoksrud (FrP) [09:35:46 ] : For det første var det sånn
at i de årene Fremskrittspartiet satt i regjering, bevilget vi penger
til over 2 200 plasser i gjennomsnitt. I det øyeblikket Fremskrittspartiet
gikk ut av regjering, datt antallet bevilgninger til å bygge nye
sykehjemsplasser – med Høyre i regjering. Høyre var ikke villig
til å sørge for en skikkelig satsing. Det er det som er forskjellen
på Høyre og Fremskrittspartiet. Når Fremskrittspartiet ikke får
gjennomslag for full statlig finansiert eldreomsorg, hva gjør vi
da? Jo, vi foreslår mer penger i statsbudsjettet, for vi vil bygge
flere plasser, ansette flere, sørge for bedre bemanning og for at
flere får sykehjemsplass. Det er det det handler om.
Dessverre opplever
jeg at ingen andre partier i denne salen er villige til å være med
på det. Da blir denne bo trygt hjemme-reformen mye floskler og mange
flotte og fine ord, men lite handling, for det er pengene som avgjør
om vi klarer å forbedre og forsterke tilbudet ytterligere. Det er
det Fremskrittspartiet er opptatt av.
Presidenten
[09:36:46 ]: Replikkordskiftet er omme.
Tove Elise Madland (A) [09:37:09 ] (ordførar for sak nr. 3):
Først og fremst vil eg takka komiteen for godt samarbeid med Dokument 8:260 S
for 2022–2023, om eit demensvenleg samfunn.
I dag debatterer
vi noko veldig, veldig viktig, for eldreomsorg handlar om verdigheit
og menneskeverd og det å bli sett. Våre eldre – våre ein million
eldre – er ein svært viktig ressurs og medspelar i morgondagens
eldreomsorg.
«En er svak og
en er sterk, vi er alle mesterverk – vi lever», song Demenskoret
i Oslo då Meld. St. 24 for 2022–2023, Fellesskap og meistring –
Bu trygt heime, blei lagd fram ved Dronning Ingrids hage i Oslo.
Ja, akkurat slik er det: Vi lever!
Fellesskap og
meistring – Bu trygt heime handlar om akkurat dette, nemleg livet,
å leva livet, og moglegheiter til å meistra livet og ha autonomi.
Meistring er viktig for menneske, meistring handlar om å skapa eit godt
sjølvbilete.
Difor er levande
lokalsamfunn viktig i eldreomsorga: det å kjenna at ein høyrer til,
det å bety noko for nokon, det å vera ein deltakar i frivilligheita
og i eit fellesskap, det å sjå at nokon har bruk for ein. Eit levande
lokalsamfunn handlar òg om at ein der ein bur, har moglegheit til
å til å koma seg fram, sjølv om ein er avhengig av hjelpemiddel
– at det er mogleg å delta på seniortreffet, at lokalsamfunnet er
både aldersvenleg og demensvenleg.
For regjeringa
og for meg handlar eldreomsorg om tryggleik. Difor handlar òg bustad
og korleis ein bur, om tryggleik. Eg er glad for at det i denne
stortingsmeldinga blir peikt på ulike bustadtypar – akkurat like
varierte som du og eg er. Eit eige bustadprogram som tek høgd for
òg å kunna rehabilitera eksisterande bustader, gjer det mogleg å
kunna bu lenger heime om ein vil og kan. Det handlar òg om å leggja
til rette for dei tilsette i heimetenesta, slik at dei kan ha ein
god arbeidsplass.
Det å ha tilsette
med rett kompetanse som blir vist tillit i yrkesutøvinga si, er
òg heilt avgjerande. Difor har regjeringa styrkt heimetenesta. Ute
i kommunane våre går titusenvis av dedikerte tilsette på jobb kvar
einaste dag, og dei ser den eldre og gjev fyrsteklasses pleie. Nokre
av desse er utan den formelle kompetansen, og difor er eg veldig
glad for at Arbeidarpartiet legg til rette gjennom bl.a. Fagbrev
på jobb og Menn i helse, slik at fleire kan få ei fagutdanning.
Tørn og Jobbvinner er òg gode verkemiddel for å skapa ein god arbeidskvardag
og ikkje minst gjera at dei tilsette blir i jobben sin.
Arbeidarpartiet
ser og tek vare på dei tilsette – og det er eg utruleg stolt av
– gjennom å styrkja rettar gjennom både tillitsreform og heiltidsreform.
Denne stortingsmeldinga er eit verktøy for å vidareutvikla eldreomsorga.
Så veit eg at det kvar einaste dag blir gjeve veldig god pleie ute
i dei enkelte kommunane.
Dei pårørande,
dei som står den eldre nærmast, er vi heilt avhengige av. Difor
må dei òg kjenna på tryggleik. Dei må vita at den dagen dei har
behov for avlasting, er ho der. Vi har pårøranderettleiar, pårørandeavtalar
og pårørandeskule – alle gode verktøy. Den eldre har behov for ein
føreseieleg kvardag og eit aktivitetstilbod, og difor blir det no
ein nasjonal aktivitetsgaranti.
For meg handlar
god og føreseieleg eldreomsorg om tre ting, nemleg tryggleik, tillit
og dei tilsette. Utan at den eldre kjenner på tryggleik, utan at
den eldre har tillit til tenesta, og utan at vi har gode, kompetente
tilsette, vil ein ikkje kjenna på fellesskap, meistra kvardagen
eller bli sett for den ein er.
Presidenten
[09:41:07 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [09:41:22 ] : Først vil jeg gratulere
representanten Madland med at regjeringen har lagt fram sitt første
statsbudsjett hvor de ikke kutter i sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Men det regjeringen gjør i dette statsbudsjettet, er å fjerne kravet
om at kommunene skal øke det totale antallet sykehjemsplasser og
omsorgsboliger. Det gjør at jeg blir veldig bekymret, for vi vet
at vi trenger flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i årene framover
for å møte de behovene som vil finnes. Når en da fjerner kravet
om å øke det totale antallet heldøgns omsorgsplasser, blir det en utfordring.
Spørsmålet mitt til representanten Madland er: Hvilken garanti kan
hun gi for at eldre faktisk vil få en sykehjemsplass i sin kommune
i årene framover, når en fjerner kravet om å øke det totale antallet sykehjemsplasser
for å få tilskudd gjennom investeringstilskuddet?
Tove Elise Madland (A) [09:42:21 ] : Fyrst og fremst: Tusen
takk for spørsmålet frå representanten Svardal Bøe.
Gjennom denne
stortingsmeldinga får kommunane eit viktig verktøy til å byggja
ut og vidareutvikla ein god eldreomsorg. I den eine innsatsfaktoren,
som handlar om bustadprogram, ligg det fleire viktige ting. Det handlar
ikkje berre om å byggja sjukeheimsplassar, det handlar om å byggja
tryggleiksbustader og omsorgsbustader, og det handlar om å rehabilitera.
Den enkelte kommunen har her eit verktøy – og eg meiner det er eit godt
verktøy – til å kunna byggja vidare.
Eg veit ikkje
om ein lov nødvendigvis er det som løyser dette, og som gjer at
det vil bli bygd fleire bustader i dei enkelte kommunane. No er
verktøyet her, kommunane får det, og det følgjer pengar med det.
Dette er det verktøyet som kommunane no har til å kunna byggja vidare
på og utvikla ein god eldreomsorg, ut frå dei behova som er i dei
enkelte kommunane. Nokre kommunar er store, og nokre er små.
Erlend Svardal Bøe (H) [09:43:24 ] : Jeg registrerer at representanten
fra Arbeiderpartiet ikke kan gi en garanti til landets eldre om
at det vil bli flere sykehjemsplasser når en fjerner det kravet
som ligger i statsbudsjettet. Det er bekymringsverdig i seg selv,
for det var akkurat det som var mitt spørsmål – om en kan gi en
garanti for at det vil øke det totale antallet sykehjemsplasser.
Jeg registrerer at vi har en regjering som ikke kan gjøre det.
Jeg hører også
at representanten Madland nevner trygghetsboliger. Det er jeg helt
enig i – Høyre er for trygghetsboliger. Vi la også inn penger til
det i vårt siste statsbudsjett, men det første Arbeiderpartiet og
Senterpartiet gjorde da de kom i regjering, var å kutte hele tilskuddspotten
til å bygge trygghetsboliger. En har altså både fjernet kravet om
at det skal bli flere sykehjemsplasser, og kuttet i pengene til
å bygge flere trygghetsboliger for eldre i kommunene. Da er mitt
spørsmål: Hva er grunnen til at vi nå har en regjering som skal
bygge flere trygghetsboliger, men som samtidig fjerner tilskudd
og midler – konkrete penger i statsbudsjettet – til faktisk å kunne
gjøre det?
Tove Elise Madland (A) [09:44:30 ] : Ein av dei viktige innsatsfaktorane
i denne stortingsmeldinga er innsatsfaktor nummer to, som handlar
om bustader. Me skal byggja tryggleiksbustader. Eg oppfatta Høgre
slik at dei hadde ein pilot. Me ønskjer å byggja tryggleiksbustader
i heile landet, i alle kommunane i landet.
Bård Hoksrud (FrP) [09:45:03 ] : I gårsdagens debatt om opptrappingsplanen
for psykisk helse var representanten Even A. Røed i overkant ambisiøs
og skrøt av at det i den planen var satt av 3 mrd. kr de neste ti
årene. «Bo trygt hjemme» er løftet fram som en stor reform med mange
tiltak og ønsker, men det store spørsmålet til Arbeiderpartiet blir
jo: Hvor er pengene? Dersom man ser på statsbudsjettet for 2024,
er det ikke mange konkrete tiltak, annet enn litt til rehabilitering,
oppussing og nybygg av ca. 1 500 plasser, pluss litt smådrypp i tillegg.
Etter alle løftene i valgkampen ble det ikke mye penger til alle
de fine ordene. Så jeg vil si: «Show me the money!» Eller tror representanten
at man kan bygge eldreomsorg på luft og ingen penger?
Tove Elise Madland (A) [09:45:50 ] : Det følgjer pengar med
denne stortingsmeldinga, og ho er tverrsektoriell. Å byggja og skapa
ei god eldreomsorg ute i dei ulike kommunane handlar ikkje berre
om helse. Det handlar også om mange andre ting. Ta berre det å byggja
ein bustad: Ein må ha gode ordningar for det i kommunane gjennom
lovverket. Så dette handlar om så mykje meir, og det følgjer pengar
med.
Einsemd og eldre
er òg ein viktig del av denne stortingsmeldinga. Regjeringa ser
dei eldre, ser dei eldre som er einsame, og tek det på alvor.
Presidenten
[09:46:37 ]: Replikkordskiftet er omme.
Erlend Svardal Bøe (H) [09:47:04 ] : Eldre i dag er friskere
og sprekere enn før og kan bidra i samfunnet på en helt annen måte.
Det forteller at vi har fått bedre helse, men også at vi må gjøre
endringer på en rekke områder. Det å skape et mer aldersvennlig
samfunn var en av hovedprioritetene da Høyre i regjering la fram
kvalitetsreformen Leve hele livet. For Høyre handler det å skape
et mer aldersvennlig samfunn om hva vi som samfunn kan gjøre for
at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine i møte med alderdommens
utfordringer og muligheter. Det skal ikke være sånn at fordi du blir
gammel, skal du oppleve å ikke få bidra eller delta i samfunnet.
Vi må tilpasse samfunnet til eldre på en bedre måte, sånn at det
blir mer aldersvennlig.
Det handler om
å få ned det digitale utenforskapet mange eldre opplever. I et stadig
mer digitalisert samfunn blir det for mange eldre ikke bare et spørsmål
om å mestre digitale verktøy, men også om friheten til å være en
del av samfunnet. Derfor vil Høyre gi tilbud om mer digital opplæring
og digital hjelp i kommunene. Det handler om at vi må forebygge
og redusere ensomhet hos eldre. Fire av ti eldre over 80 år føler
seg ensomme. Ensomhet kan være vondt, og det kan redusere livskvalitet
og gi psykisk uhelse. Derfor må vi skape flere møteplasser og bygge
flere bofellesskap. Det handler også om at alle kommuner skal ha
en plan for å skape et mer aldersvennlig samfunn, og at flere kommuner
må gjennomføre forebyggende hjemmebesøk.
Vi har alle vært
sårbare en gang i løpet av livet. Vi vet at når vi er på vårt mest
sårbare, er det også tidspunktet vi har mest behov for å kjenne
på trygghet rundt oss – trygghet for å få den sykehjemsplassen vi
trenger når vi blir syke, trygghet for at de som skal hjelpe oss
hjemme, har den riktige kompetansen til å gjøre det, og trygghet for
at de som står oss nærmest som pårørende, ikke sliter seg ut i en
motbakke mot systemet, men får god avlastning og hjelp.
NRK Brennpunkts
dokumentar «Omsorg bak lukkede dører» gjorde inntrykk på oss alle.
Den viste forhold i norsk eldreomsorg som er uakseptable, og behovet
for å styrke eldreomsorgen i årene framover. Høyre vil ha et kvalitetsløft
i hjemmetjenesten, med flere faglærte, og legge til rette for flere
typer boliger for eldre. Eldre skal oppleve trygghet, trivsel og
kvalitet i hjemmetjenesten, som er en viktig forutsetning for å
kunne bo lengst mulig hjemme. Høyre vil bygge flere sykehjemsplasser
og vil ikke at sykehjemmene skal være et oppbevaringssted, men et
sted for å leve et godt og aktivt liv. Derfor mener vi at alle eldre
på sykehjem skal tilbys minst én times aktivitet hver dag. Høyre
vil også ha et mer systematisk arbeid mot underernæring, overmedisinering
og ensomhet i sykehjemmene og i hjemmetjenesten.
I valgkampen sa
statsminister Jonas Gahr Støre at eldre skal «være trygg på at fellesskapet
stiller opp med omsorgsbolig eller sykehjemsplass når du trenger
det». Det er en uttalelse jeg er helt enig i, men det er et problem
at vi har en regjering som ikke stiller opp, som først kutter, og
deretter reverserer egne kutt. Det bidrar til tapt tid i norsk eldreomsorg.
Regjeringen foreslo kutt i midlene til bygging av flere sykehjemsplasser
og omsorgsboliger, fjernet tilskuddsordningen for trygghetsboliger
for eldre i distriktene, avviklet eldreombudet som en kritisk stemme
i norsk eldreomsorg, fjernet fritt brukervalg, sånn at eldre får
bestemme mindre, kuttet i midlene til digital hjelp og veiledning,
og har svekket en av sivilsamfunnets grunnsteiner, nemlig helsefrivilligheten.
Dette er en regjering som fører eldrepolitikken i feil retning,
og som ikke evner å forberede landet på at det blir flere eldre.
Vi så det også i valgkampen, da Arbeiderpartiet var mer opptatt
av å skremme folk med private og ideelle aktører enn å snakke om
de tingene som faktisk betyr noe for hvordan vi får en bedre eldreomsorg,
som at vi må bygge flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, som
at vi må sikre pårørende god avlastning og hjelp, og som at vi må
bekjempe underernæring, overmedisinering og ensomhet hos eldre.
Høyre mener at
alle eldre skal få oppleve et godt og meningsfullt liv, og at vi
skal ha en eldreomsorg som folk er trygge på å bli en del av og
ikke gruer seg til. Høyre vil skape et aldersvennlig samfunn.
Med det tar jeg
opp Høyres forslag i saken.
Presidenten
[09:51:36 ]: Da har representanten Erlend Svardal Bøe tatt
opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Even A. Røed (A) [09:51:49 ] : Helsepersonell er vår viktigste
ressurs i helsetjenestene, og vi vet at det er en av de største
knapphetene i framtida. I valgkampen gikk diskusjonen om organisering
av eldreomsorgen. Høyre ønsker å privatisere i en rekke kommuner
– en organisering som betyr dårligere lønns- og arbeidsvilkår for
helsepersonellet. Man kan vanskelig se for seg at flere vil jobbe
i eldreomsorgen av at lønna blir dårligere og arbeidsvilkårene svekket.
Det er heller ikke lett å se for seg at det vil medføre at flere
vil utdanne seg innen feltet. Vi påpekte at lønns- og arbeidsvilkår
var vesentlig dårligere i den private eldreomsorgen enn i det offentlige.
Svaret da var at det ikke var noe problem, for det var bare å stille
krav. Det betvilte vi at ville fungere. Hva har skjedd siden da
som gjør at representanten nå er medforslagsstiller på et forslag
her i Stortinget som ber regjeringen utrede dette? Det var altså
ikke så lett – når det nå må utredes hvordan man kan gjøre det.
Er ikke representanten like sikker på at dette er mulig?
Erlend Svardal Bøe (H) [09:52:47 ] : Først vil jeg si at vi
er helt enig i at vi har utfordringer med helsepersonell. Det er
også grunnen til at Høyre har vært åpen for å få til et forlik om
helsepersonellkommisjonen, for vi mener at vi er nødt til å ha tiltak
som også står seg over tid.
Det er helt riktig
at vi har fremmet et forslag i Stortinget, for vi mener at det i
dag er en mulighet til å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår,
f.eks. i ulike anbudsavtaler, og jeg mener regjeringen bør være
interessert i å se på om det faktisk er en mulighet.
Vi er opptatt
av å sørge for at vi har gode vilkår for helsepersonell. Det handler
også om andre ting. Det handler om etter- og videreutdanning, det
handler om å ha god ledelse på sykehjemmene, det handler om å få flere
praksisplasser, og det handler om å satse på kompetanseløft. Jeg
er veldig glad for at regjeringen viderefører Kompetanseløft 2025,
som Høyre fikk til i regjering, der også heltid var en viktig del.
Vi mener det viktigste
er at eldre får gode tjenester, tjenester med god kvalitet, og det
er ingen tvil om at helsepersonell er en viktig del av det.
Even A. Røed (A) [09:53:50 ] : Det er litt vanskelig å forstå
dette, for samtidig som representanten nå mener at dette må utredes,
betyr det jo at det ikke er klart. Høyre sa til sine velgere rundt
omkring i Kommune-Norge at dette kommer til å gå helt fint, at de
ansatte i de nye privatiserte eldreomsorgstjenestene kommer til å
få like arbeidsvilkår. Det var sayingen da. Nå sier representanten
at det er behov for å utrede det samme. Det er vanskelig å forstå
at man kunne si det på det tidspunktet – og nå mener at man må utrede
muligheten for det. Da mener jeg at man har ført velgerne bak lyset og
ført de ansatte, som har stemt på sine arbeidsgivere, bak lyset.
Spørsmålet er
fortsatt: Hva er det som har endret seg, siden man da mente at dette
var fullt mulig? Høyre er i gang med å privatisere allerede. Det
var fullt mulig, men nå må man utrede muligheten for dette. Det
er vanskelig å forstå, og jeg mener at velgerne fortjener et svar på
hvorfor Høyre nå er nødt til å gå nye runder for å gjøre dette mulig.
Erlend Svardal Bøe (H) [09:54:45 ] : Vi mener det er en mulighet
i dag. Hvis det er sånn at Arbeiderpartiet er bekymret for det å
bruke private ideelle aktører, bør jo Arbeiderpartiet og regjeringen
benytte seg av den muligheten – når en snakker om å ha private og
ideelle aktører til å levere viktige og gode tjenester innen helse
og omsorg.
Høyre gikk også
til valg på at vi skal ha flere faglærte. Vi har sagt at det å ha
flere faglærte også gir mer kvalitet. Derfor har vi sagt at vi skal
ha 10 pst. flere faglærte innen 2030. Det er et tydelig krav og
en tydelig forventning fra oss framover. Vi mener at den muligheten
ligger der. Hvis det er sånn at Arbeiderpartiet er usikker på muligheten
til å kunne stille krav til lønns- og arbeidsvilkår i anbudsavtaler,
bør en kanskje støtte det forslaget som Høyre har lagt fram i Stortinget.
Siv Mossleth (Sp) [09:55:44 ] : Høyre sier at de er opptatt
av å unngå ensomhet, men de skapte en veldig stor usikkerhet for
frivilligsentralene, som egentlig er det virkelig gode virkemiddelet
mot ensomhet. Høyre vil jo kutte frivilligsentraler over hele landet.
I Vevelstad er
det en frivilligsentral som driver transport av eldre. Dette er
blitt utrolig vanskelig etter at Høyre-regjeringen rullet ut taxireformen.
Man kan ikke lenger kjøre som før. De gamle som ønsker å hjelpe
dem som er enda eldre, har fått dårligere muligheter til å kjøre
opp og få løyve på grunn av sentralisering. Det er bare på fire
plasser i Nord-Norge at det går an å kjøre opp til taxiløyve, det
er i Mo, i Bodø, i Tromsø og i Alta. Hva er grunnen til at man har
ødelagt gode tiltak, som DistriktsMobilen?
Erlend Svardal Bøe (H) [09:56:54 ] : Dette høres mer ut som
valgkampretorikk, for den politikken Senterpartiet har ført i regjering,
er at de i statsbudsjettet har kuttet i tilskuddsordningen for å
bekjempe ensomhet. En har kuttet i støtten til Livsglede for Eldre,
en har kuttet i muligheten til å bygge trygghetsboliger for eldre
i distriktene, og i tillegg har en nå sørget for å kutte tilskudd
til helsefrivilligheten ved å endre kriterier og ta ned tilskuddsordningene.
Jeg tror kanskje representanten bør gå gjennom egen politikk før
en begynner å kritisere Høyre for det.
Når det gjelder
frivilligsentralene, er det riktig at det var en debatt i 2018 om
hvor en skulle legge innbyggertallet for å få tilskudd til frivilligsentralene.
Det var en del av kommuneproposisjonen, men Høyre slo den gang fast
at en fortsatt skulle ha den samme organiseringen av frivilligsentralene.
Representanten Mossleth bør kanskje se tilbake på hvordan det faktisk
ble løst den gangen. Når vi snakker om kutt og ensomhet, tror jeg
representanten bør gå gjennom egne budsjett og egne prioriteringer
– når en sitter i regjering og har muligheten til å gjøre det.
Bård Hoksrud (FrP) [09:58:06 ] : Tidligere i år gjorde TV 2
en større kartlegging av sykehjemskøene. Kartleggingen viste at
noen hadde ventet i månedsvis på ledig plass, mens andre hadde ventet
i flere år. Representanten Trøen fra Høyre uttalte følgende til
TV 2: At det finnes 3 000 mennesker som bør ha sykehjemsplass og ikke
får det, er en stor utfordring for den enkelte, de pårørende og
de som skal gi god pleie ute i kommunene.
Dette var i august.
Da er det påfallende at Høyre ikke bevilger én eneste krone ekstra
utover regjeringens 1 500 sykehjemsplasser, som inkluderer rehabilitering og
oppussing. De har foreslått 3,3 mill. kr for å reversere kuttet
til Livsglede for Eldre. Ja, det var en storveis satsing.
Hva er grunnen
til at Høyre ifølge sitt alternative statsbudsjett ikke vil bygge
flere nye sykehjemsplasser, når Trøen ifølge oppslaget i TV 2 sa
at det var sjokkerende? Sjokket har kanskje lagt seg, for valget
var jo i september, men det hjelper ikke alle dem som ikke får en plass
– eller hva, Høyre?
Erlend Svardal Bøe (H) [09:59:02 ] : Da Høyre og Fremskrittspartiet
var i regjering, bidro vi til å få realisert 20 000 flere heldøgns
omsorgsplasser. Det er klart at det var en kraftig økning, som har
bidratt til at flere eldre får sykehjemsplass og omsorgsbolig. Vi
har i vårt budsjett lagt til rette for 1 500 flere sykehjemsplasser, men
også vi mener at behovet kommer til å være større i årene framover.
Det er derfor vi mener det er så feil at en nå i statsbudsjettet
fjerner kravet om å øke det totale antallet sykehjemsplasser, for
konsekvensen kan bli at det blir færre sykehjemsplasser ute i kommunene.
Jeg synes det
er spesielt av representanten fra Fremskrittspartiet å latterliggjøre
at vi reverserer kuttet til Livsglede for eldre, at vi reverserer
kutt i tilskuddsordninger for å bekjempe ensomhet. Jeg mener helsefrivilligheten
er en kjempeviktig aktør for nettopp å bidra til aktivitet og fellesskap
for eldre, både hjemmeboende eldre og eldre som er på sykehjem.
Jeg er sikker på at Høyre og Fremskrittspartiet er enige om at vi
skal bygge flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i årene framover. Det
viste vi at vi fikk til i regjering. Det er derfor vi må ha en ny
regjering i landet vårt.
Presidenten
[10:00:05 ]: Replikkordskiftet er omme.
Siv Mossleth (Sp) [10:00:29 ] : Venninnen min og jeg går minst
én tur i fjellet i året. Vi har med telt, sovepose og gjerne en
flaske champagne. Men vi skjønner jo at disse turene ikke kan vare
evig. Vi har begynt å planlegge for framtida. Foreløpig er det ingen
andre som vet om dette, for dette er sånt som vi har snakket om
rundt primusen når vi steker kjøttboller, eller den gangen da en
champagnekork spratt så høgt i den lyse sommernatta at vi aldri
fant den igjen.
Vi tenker at når
vi blir så gamle at vi ikke klarer å gå i fjellet, så skal vi alltids
klare å komme oss på hytta mi. Det er bilvei nesten helt fram, og
den siste biten tror vi at vi skal klare å gå med rullator – lenge
– kanskje med en liten flaske champagne i korga framme. I tankene
våre er det en selvfølge at vi skal bo lenge hjemme. Vi har familie
nært, og jeg ser for meg at det er mulig å få litt hjelp.
De pårørende er
en viktig ressurs, men det er viktig at de ikke blir en sovepute
for dem som er ansvarlig for helse- og omsorgstjenestene, og dette
er pekt på i stortingsmeldinga som vi debatterer i dag.
Kontoret i første
etasje kan jeg gjøre om til soverom. Da har jeg alt jeg trenger
på ett plan, og trappa kan bygges om til rampe, slik at jeg kan
gå ut og inn med rullatoren. Eller kanskje kan jeg kjøre opp rampa
med et snertent lite kjøretøy.
Bedriften Hepro
i hjembygda mi Saltdal ble opprettet på midten av 1980-tallet. De
har lang erfaring med tekniske og teknologiske hjelpemidler og er
en moderne og framtidsrettet kompetansebedrift som utvikler, produserer
og selger hjelpemidler og velferdsteknologi av høy kvalitet. Designet
er sånn at du vil ha produktene både i stua og på badet ditt. Kunstig
intelligens kan kanskje hjelpe meg til å ta medisinen til rett tid
om jeg surrer litt med klokka og tellinga etter hvert. Kanskje trenger
jeg ikke helsepersonell innom hver dag? Kanskje kan jeg heller få
besøk tre ganger i uka på en halvtime i stedet?
Når venninnen
min og jeg ikke lenger kan komme oss på hytta mi eller dra alene
på besøk til hverandre, vil det være veldig fint å ha andre tilbud.
Jeg kjenner til en gård hvor det er et tilbud til eldre to ganger
i uka. Gården er en godkjent Inn på tunet-gård. Det er Bodø kommune som
kjøper tjenesten, og eldre møtes der. De blir kjørt og hentet. De
som klarer det, går i fjøset. De steller og stryker dyrene. De som
klarer det, steller i kjøkkenhagen, tar opp gulrøtter eller gir
av kunnskapen sin etter et godt og langt liv. Noen er med på å lage
mat. Alltid spiser de i lag, snakker, er en del av et fellesskap.
De blir godt kjent. Bonden sa at de gamle blir som en del av familien. Noen
har demens. Alle kan bo lenger hjemme på grunn av tilbudet om aktivitet,
og ensomheten holdes på avstand. En nasjonal aktivitetsgaranti er
bra.
Frivilligheten
er kjempeviktig på alle områder i samfunnet, også når det gjelder
mestring og fellesskap. Mange seniorer kan gjøre nytte for seg og
ha glede av å delta i frivillig arbeid. Jeg pratet med en venn på
80 år. Han har det ganske travelt. Jeg arbeider gratis, sa han,
nå som han har pensjon. Han er primus motor i historielaget, turlaget,
trekkspillklubben og sangkoret, og så hjelper han naboen med å gjete
sauene i tillegg.
Jeg er stolt og
glad over at Senterpartiet har vært med på å berge frivillighetssentralene
i hele landet. Det er blitt flere av dem. Jeg er også stolt over
at frivillighetens krav nummer én, full momskompensasjon, ble innfridd
med en gang det ble regjeringsskifte og nytt stortingsflertall etter
valget i 2021. Frivilligheten kan hjelpe til med alt fra redning
i fjellet til besøkstjeneste ved sykesenga.
Aktivitet er viktig,
og kanskje blir det i alderdommen at jeg endelig får egen PT, en
personlig trener som kan inspirere og motivere oss til å beholde
muskelmassen, trene, spise sunt og klare de daglige oppgavene mye lenger
enn om vi blir sittende framfor en skjerm.
Presidenten
[10:05:33 ]: Det blir replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:05:43 ] : Først må jeg si at
jeg liker fremtidsperspektivene til representanten Mossleth. Det
er viktig å ha en positiv innstilling til det å bli eldre, og det
skal mange av oss bli, heldigvis.
Det er mange av
oss som bor i distriktene. Til og med jeg, som bor i valgdistriktet
Akershus, vil si at jeg har distrikt og grisgrendte områder i min
region. Er det noe vi vet om dem som bor i de typer deler av landet,
er det at det kan være veldig krevende når man blir eldre hvis man
bor i en bolig som ikke er tilrettelagt godt nok for å bli gammel
i. Da trenger man mulighet til å kunne selge den boligen, men allikevel
ha mulighet til å kjøpe seg noe som er mer praktisk. Det er vanskelig,
og det er i hvert fall veldig stor avstand mellom det regjeringen
sier i meldingen, og det de faktisk gjør i praksis. Jeg har lyst
til å spørre representanten om hvorfor man ikke følger opp med tilskudd
til trygghetsboliger i statsbudsjettet for 2024.
Siv Mossleth (Sp) [10:06:49 ] : Alternativet til å bli eldre
er ganske dårlig. Det ønsker vi selvfølgelig ikke for noen av oss.
Det å ha en frisk og god alderdom er utrolig viktig.
Senterpartiet
er veldig opptatt av at vi skal ha små sosiale og geografiske forskjeller.
Det er viktig for oss at vi har et helsevesen som tar vare på og
er tilpasset både dem med god råd og høy inntekt og dem som har
det vanskelig økonomisk. Det er tilskudd på ulike felt i statsbudsjettet
til ulike deler, som er beskrevet i eldremeldingen. Det skal lages
planer for boligbygging, både ved hjelp av Husbanken for dem som
trenger det, og ved andre tilskudd. Dette vil være tilskudd som
blir bevilget i årene som kommer.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:07:55 ] : Da tolker jeg det dit
hen at regjeringen vil følge opp det Høyre la inn i budsjettet allerede
for 2022, nemlig at det gis tilskudd til kommunene til bygging av
trygghetsboliger, slik som vi gjør til heldøgns omsorgsplasser.
Jeg regner med at med de ordene fra representanten så kan vi være
trygge på at utsettelsen av tilskudd til trygghetsboliger kanskje
bare er to eller tre år med denne nye regjeringen.
Representanten
snakket mye om frivillighet. Da er det ganske uforståelig at man
kutter i tilskuddet til Livsglede for Eldre. Jeg husker at da jeg
var sykepleierstudent, var jeg så imponert over at det faktisk var
et tilbud som var skapt av sykepleierstudenter fordi de så at det var
altfor lite aktivitet for eldre i kommunene. Regjeringen kutter
i Livsglede for Eldre, de kutter i ordningen som mobiliserer mot
ensomhet, og de svekker tilskuddene til frivilligheten generelt
ved å endre tilskuddsordningene. Det står veldig i kontrast til
Siv Mossleths innlegg, som handlet mye om frivillighetens betydning.
Siv Mossleth (Sp) [10:09:03 ] : Nå er det kommet 32 nye frivillighetssentraler
og bevilgningene til frivillighetssentralene er økt. Det er også
mulig for en rekke organisasjoner som har et tilbud til eldre eller
andre frivillige tiltak, å søke om tilskudd. Noe av det viktigste
denne regjeringa gjorde, var å gi full momskompensasjon. Det er
utrolig viktig for alle eldre.
Når vi snakker
om det å bo i distriktene, å ha mulighet til en god omsorg uansett
hvor man bor, og det å ha folk nært, synes jeg det er veldig merkelig
at Høyre har kuttet på en rekke tiltak. Representanten Svardal Bøe snakket
om digitalisering. Dere kuttet 200 mill. kr for å digitalisere,
for å bygge ut bredbånd. Dere kuttet – nei, der er taletida mi ute.
Jeg hadde en lang liste over hva dere kuttet.
Bård Hoksrud (FrP) [10:10:21 ] : Mulighet til å søke, sier
representanten, men kutter til Livsglede for Eldre. Det er Senterpartiet
for.
Senterpartiet
var i valgkampen stolte av at regjeringen bevilget penger til 1 500
nye sykehjemsplasser, som skrumpet inn til, ja, det vet vi ikke
helt ennå, men i hvert fall ikke 1 500 nye plasser. Samtidig vet
vi at det allerede står flere tusen i kø for å få sykehjemsplass.
I Norge vil vi fram mot 2030 få ca. 40 000 nye demente, og erfaringene tilsier
at for en som får konstatert diagnosen demens, tar det tre år før
man trenger en institusjonsplass.
Hvordan skal Senterpartiet
møte de enorme framtidige behovene som kommer til å være der, enten
man skal prøve å få folk til å bo trygt hjemme, eller ikke, med denne
planen og de små ambisjonene man har for bygging av nye sykehjem
og omsorgsboliger?
Siv Mossleth (Sp) [10:11:10 ] : Denne stortingsmeldingen fokuserer
på at folk skal bo lenger hjemme. Mange ønsker det. Det var jeg
veldig tydelig på i mitt innlegg. Det er ingen motsetning mellom
dette og det å bygge flere sykehjemsplasser, omsorgsboliger og trygghetsboliger,
eventuelt andre boformer. Dette er det planer for, og det er tilskuddsordninger
som kan brukes til det.
Så må det i hvert
budsjett i tida framover bestemmes hvor mye som skal brukes. Det
er også viktig, som det står i meldinga, å bruke Husbanken mer aktivt
for å legge til rette for at flere kan bo hjemme, og det frigjør også
midler til tilskuddsordninger for andre typer boliger. Dette er
en plan for at det skal være gode ordninger uansett hva slags økonomi
du har.
Bård Hoksrud (FrP) [10:12:11 ] : Det er hyggelig med planer.
Problemet er at planer er planer. Det er budsjettene som bestemmer
hva man gjør. I forbindelse med dette årets budsjett foreslo altså
Senterpartiet null kroner i det opprinnelige statsbudsjettet – null
kroner til bygging av nye sykehjem og omsorgsboliger.
I tillegg vet
vi at det vil være 40 000 nye demente, og veldig mange av dem, 85–90 pst.,
vil i løpet av tre år etter at man har fått konstatert at man har
diagnosen demens, ha behov for en institusjonsplass. Med det lite ambisiøse
vedtaket både i budsjettet i fjor og i dette budsjettet, for neste
år, om 1 500 plasser som skal gå både til rehabilitering og til
å bygge nye plasser, hvordan har Senterpartiet tenkt at man skal
møte det? Denne planen har jo ingen som helst ambisjoner for å kunne klare
å dekke opp et så stort behov for institusjonsplasser. Er Senterpartiet
stolt av at veldig mange flere skal måtte stå i kø for å få en sykehjemsplass
i dette landet?
Siv Mossleth (Sp) [10:13:17 ] : Senterpartiet er stolt av at
vi ønsker små sosiale og geografiske forskjeller også i eldreomsorgen.
Senterpartiet er stolt av at det skal gis tilbud til demente, at
demensplanen skal følges opp, og at det skal være mulig å bo lenger
hjemme med aktivitetstilbud selv om du har fått demens. Vi er tydelige
på at fellesskapet skal stille opp dersom du har fått en demenssykdom,
eller om du som gammel blir rammet av psykiske lidelser.
Ambisjonene er
store i planen, og som jeg har sagt tidligere, må det følges opp
økonomisk, budsjett etter budsjett.
Fremskrittspartiet
har jo et ganske urealistisk forhold til penger. I NTP hadde de
400 mrd. kr mer enn alle andre (presidenten klubber), og det sier
seg selv at det ...
Presidenten
[10:14:22 ]: Tiden er ute, og replikkordskiftet er omme.
Marian Hussein (SV) [10:14:38 ] : Bo trygt hjemme er en reform
som er viktig for framtidens eldreomsorg, men kanskje også en viktig
reform for å få hentet de kloke tankene knyttet til hvordan vi må
endre måten vi tenker på framover.
Eldre og folk
i Norge lever mye lenger enn før. Det er takket være en god offentlig
velferd, en satsing på folkehelse og gode helsetjenester. Vi lever
ikke nødvendigvis lenger som friske – det er kanskje overvurdert
– for vi ser at sykdommer som folk andre steder i verden kanskje dør
av, behandles i Norge. Betydelig flere av oss lever lenger med ganske
kompliserte sykdommer. Mange vil komme til å ha et langt liv som
syke, og noen vil trenge hjelp.
Den største utfordringen
framover vil trolig være den dramatiske økningen vi ser når det
gjelder demens. Mens vi i dag har rundt 100 000 personer i Norge
med demens, er det beregnet at man i 2050 vil ha 240 000 med demens.
Demens er en sykdom som kommer sakte, og er noe det tar tid å diagnostisere,
og jo lenger sykdommen har kommet, jo større funksjonsfall får man.
Dette kommer til å stille helse- og omsorgstjenestene våre overfor
store og nye utfordringer.
Demens kan heller
ikke behandles som en pakke. Demens betyr ikke det samme for hver
eneste person. Vi har alle ulikt liv, ulike forutsetninger og ulik
progresjon når det gjelder den typen sykdom. Så det er viktig at
vi fortsatt jobber med å gi folk mulighet til å leve et godt liv uansett
hvilke forutsetninger de har. Derfor er også en fortsatt god satsing
på et tilgjengelig offentlig helsevesen som kan gi den hjelpen man
trenger, når man trenger det, viktig.
Ensomhet er også
en utfordring som veldig mange eldre får. Jeg snakket med en tidligere
aktiv dame tidligere denne uken, og hun sa at det å bli pensjonist
var veldig rart, for plutselig er det ingen som spør deg hva du mener.
Det er plutselig ingen som lurer på hvilken faglig kompetanse man
har. Det at vi fortsetter å bruke de gode ressursene veldig mange
av landets pensjonister har, er kjempeviktig for å forebygge ensomhet
blant eldre. Når jeg reiser rundt i Norge og besøker de ulike frivilligsentralene,
er det stort sett pensjonister som bidrar. De skaper møteplasser,
sangstunder og diverse aktiviteter for de eldre. Det er viktig at
vi fortsetter å bruke denne ressursen.
Veldig mange av
de eldre får kanskje også eldre barn som er passert 70 år når mor
eller far havner på sykehjem. Da er det viktig at vi fortsatt tar
vare på de pårørende.
Alternative boformer,
nettverk og sosiale fellesskap er særs viktig, både for å forebygge
ulike sykdommer og for å ivareta fellesløsningene. Vi kan snakke
om å bo trygt hjemme, men denne tryggheten blir ikke reell om man
ikke er trygg på at fellesskapet stiller opp for deg når man trenger
det, og at man enten får nødvendig hjelp av hjemmesykepleien, eller
at man får sykehjemsplass når man trenger det. Det blir viktig at
bo trygt hjemme-reformen ikke får som konsekvens at vi tøyer strikken
for langt, at vi ikke bygger nok helse- og omsorgskapasitet i kommunene,
og at mange opplever å få avslag på søknad om sykehjemsplass.
Presidenten
[10:19:39 ]: Det blir replikkordskifte.
Sandra Bruflot (H) [10:19:49 ] : I 2020 gikk Forbrukerrådet
gjennom Kommune-Stat-Rapporteringen, eller KOSTRA som vi pleier
å kalle den her på huset. Den viste at fire av ti kommuner ikke
gjennomfører systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det
på sykehjem. Vi undersøker hva foreldrene synes om barnehagen barna
går i, vi undersøker hvordan elevene har det i skolen, men blant
de eldre som ikke kan bo hjemme, og som bor på sykehjem, er det
mange som ikke får gitt tilbakemelding om hvordan de har det. Det
gjør også at det blir vanskeligere for kommunen å gjøre det bedre.
SV vil ikke sikre at alle kommuner har bruker- og pårørendeundersøkelser,
så mitt spørsmål blir derfor:
Hvordan vil representanten
sørge for at eldre får gitt tilbakemelding om hvordan de har det,
og hva de synes om tilbudet de får?
Marian Hussein (SV) [10:20:39 ] : SV tror ikke at det å innføre
flere og flere undersøkelser kommer til å gjøre noe med kvaliteten
på de tjenestene. I Norge har vi tilsyn på de ulike sykehjemmene.
Det er noe alle kommuner er pålagt. Det var en del av min jobb som
folkevalgt da jeg var valgt inn fra en bydel her i Oslo. Vi har
også eldreråd i hver eneste kommune, som gir tilbakemeldinger, og
som har kontakt med de ulike delene av kommunens helsetjenester.
Vi tror at det å gjøre tjenestene gode nok handler om flere ting
enn bare enda en undersøkelse som de ansatte, som allerede er presset
på tid, er nødt til å gjennomføre, og hvor man får målenheter som
ikke sier noe om den faktiske kvaliteten på tjenestene. Så vi tror
ikke på å innføre flere brukerundersøkelser.
Bård Hoksrud (FrP) [10:21:57 ] : Det var interessant. Jeg hadde
egentlig tenkt å stille et annet spørsmål, men så hørte jeg det
siste svaret fra representanten fra SV, som ikke ville ha mer pårørende-
og brukerundersøkelser, fordi man mener at de ansatte som jobber
i pleie- og omsorgstjenesten, ikke skal gjøre det. Det er jeg enig i.
Det er noen andre som må gjennomføre den undersøkelsen. Jeg mener
det er viktig at man er klar over hvilken kvalitet man leverer i
kommunen sin, og at man sørger for at alle som får enten hjemmetjenester,
sykehjemstjenester eller andre ting, skal føle at man kan være trygg
på at dette er det god kvalitet på.
Jeg må bore litt
mer: Det holder ikke bare å si at vi har eldreråd, for i mange kommuner
klarer ikke eldrerådene å følge med på den typen ting. Hvordan skal
representanten fra SV forsikre seg om at man faktisk leverer de
gode, trygge og varme tjenestene som vi forventer at folk skal få,
når man ikke vil la dem som er pårørende, og dem det gjelder, få
lov til å svare i en slik undersøkelse?
Marian Hussein (SV) [10:23:01 ] : Jeg lurer på om representanten
fra Fremskrittspartiet her blander sammen litt ulike ting, for når
det gjelder å se på kvaliteten og å ha faglige kvaliteter i ulike
tjenester, får man indikasjoner på på andre måter enn ved å ha en
bruker- og pårørendeundersøkelse. Mennesker er også veldig ulike,
og veldig mange av oss som har hatt barn i barnehage, og som har
svart på sånne undersøkelser, vet jo at de ikke tar inn over seg
det komplekse tilbudet som en barnehage er. Helsetjenestene våre
er faktisk enda mer komplekse og kan ikke reduseres til en sånn
flyplass-smiley eller et surt fjes, som preger markedstankegangen.
Jeg tror ikke de kommunale helse- og omsorgstjenestene kan reduseres
til en smiley eller noe annet. Dette er komplekst, og vi ser overalt
at jo mer komplekse sykdommer folk har, jo mer komplekst tilbud
trenger de også.
Bård Hoksrud (FrP) [10:24:08 ] : Dette blir mer og mer interessant.
Alle er selvfølgelig enig i at faglig kvalitet er viktig. Representanten
sier at mennesker er unike, og at mennesker har forskjellige behov.
Da ville det vel være veldig smart å få vite hva som er menneskenes
ønsker, hva de mener er viktig, og hvilke tjenester som er viktig
for den enkelte. Det ønsker altså ikke representanten fra SV å få
vite; man sier at man ikke vil ha denne informasjonen. Hvordan kan
man mene at man ikke vil ha den typen informasjon? Mener du at Livsglede
for Eldre er et dårlig tiltak, siden du i statsbudsjettet for neste
år har vært med på å sørge for at det blir over 3 mill. kr mindre
til et fantastisk bra tilbud, som nettopp sørger for god livskvalitet
og god stemning rundt omkring på norske sykehjem? Det er det Livsglede
for Eldre handler om, og som jeg opplevde at representanten pratet
varmt om fra talerstolen, men som hun nå sørger for at får redusert
støtte.
Presidenten
[10:25:15 ]: Presidenten vil bare minne om at «du» ikke er
en tillatt tiltaleform i stortingssalen.
Marian Hussein (SV) [10:25:17 ] : Nå blir dette litt sånn god
stemning, og det blir sagt mye ulikt her. Jeg har ikke noe imot
at det skal være god stemning, men når det handler om eldretjenesten,
som skal sørge for å gi omsorg til folk som har komplekse sykdommer,
er det viktig at vi klarer å ta dette så seriøst som det krever. Det
å spørre dem som bor på ulike steder og mottar helsetjenester, er
faktisk første prioritet: Hva trenger du, hva ønsker du hjelp til?
Dette skal gjelde enten man har behov for hjemmetjenester, eller
man er på sykehjem. Det er en forutsetning for et godt helse- og
omsorgstilbud, og det trenger vi ikke en brukerundersøkelse for
å innføre. Alle som har jobbet i helsevesenet, som jeg har, vet
at når man kommer inn i et rom med en eldre bruker som kanskje trenger
hjelp, skal man spørre: Ønsker du at vi skal gjøre dette eller dette?
Det er første prioritet.
Presidenten
[10:26:21 ]: Replikkordskiftet er omme.
Seher Aydar (R) [10:26:35 ] : Det finnes en generasjon som
har bygd den velferden vi nyter godt av, og som vi mange ganger
må kjempe for å beholde og ikke minst styrke. Den generasjonen begynner
å bli gammel, og noen trenger at den velferden de var med på å bygge, stiller
opp for dem.
Det er noe vakkert
med velferd. Det handler om at du skal være trygg på at du ikke
faller alene om du blir gammel eller syk, men blir tatt imot av
kompetente hender som gir pleie og helsehjelp. Det er den velferden
vi er nødt til ikke bare å beholde, men også styrke. Problemet er
at vi ikke ser kun vakre bilder med hensyn til velferd. Problemet
er at for mange opplever at de ikke blir tatt imot når de faller.
Det er altfor mange som opplever å få avslag når de trenger sykehjemsplass.
Nå er det vår
tur. Nå er det vi som må bygge opp velferden vår, og det er vi som
må bygge den videre. Det er mye jobb å gjøre etter åtte år. Med
en høyreregjering som har bygd ned velferden, trenger vi å brette
opp ermene skikkelig. Altfor lenge har kortsiktig økonomi fått sette
rammene for eldreomsorgen. Nå må vi sette behovene i befolkningen
først.
Samtidig som vi
har fått flere eldre, har andelen mennesker over 80 år som bor på
sykehjem, sunket. Tusenvis venter på plass. Det er ingen naturkraft
eller uforutsett hendelse som er grunnen til manglende sykehjemsplasser.
Det er en konsekvens av politiske valg som i hovedsak de store partiene
står for. Problemet er at dette ikke bare innebærer at de som vil
bo lenger hjemme, kan gjøre det, med hjelp. Det innebærer også at de
som trenger sykehjemsplass, ikke får det.
La det være klart:
Rødt støtter tilrettelegging for at eldre kan bo hjemme lenger hvis
de ønsker det, men det må ikke brukes som sparetiltak eller unnskyldning
for å kutte plasser på sykehjem eller andre institusjoner for dem
som trenger det. Når det bestemmes politisk at flere skal bo hjemme
med alvorlig sykdom og svekkelser, må det sikres en bemanning som
gjør det trygt både for de ansatte og for de eldre.
Kommunehelsetjenesten
er blitt oversvømt av nye oppgaver i takt med økonomisk motiverte
effektiviseringstiltak i sykehusene. Ressursene har ikke fulgt.
Det er ikke sånn at folk ute i kommunene ikke skjønner at de eldre
bør ha besøk av faste folk, eller at de ansatte ikke tror at det
er viktig at eldre spiser eller får byttet bleie. Problemet er at
oppgavene og kravene i kommunehelsetjenesten ikke står i forhold
til ressursene.
Kommunehelsetjenesten
er underfinansiert. Fagfolkene våre har ikke tid til å gjøre jobben
sin. De må prioritere sykepleiere og helsefagarbeidere til pasienter med
store medisinske behov der det er nødvendig med formell kompetanse.
Da ender eldre som først og fremst har pleiebehov, med å få korte
besøk og stadig nye vikarer på døra. Da er ikke problemet løst ved
bare å vedta at pasienten skal ha faste team. Det løses først og
fremst ved å styrke bemanningen. Nå har vi havnet i en negativ spiral
der vi mister fagfolk og helsepersonell fordi arbeidsdagene er for
tøffe, og de ansatte opplever å ikke strekke til.
Én ting er helt
sikkert: Kampen for en bedre eldreomsorg må gå veien om kampen for
bedre arbeidsforhold i helsetjenesten. Da må vi være villig til
å betale det det koster.
Alle eldre er
ikke like. Mange eldre har dårlig økonomi, og de er ikke i en situasjon
der de kan ta ansvar for å tilpasse bolig eller flytte til en mer
egnet bolig. Eldreomsorg må være for alle, også for dem med lave
pensjoner. Egenandel på hjemmehjelp, trygghetsalarm, matutlevering
og andre tiltak som skal gjøre det trygt å bo hjemme, er en økonomisk
barriere for mange eldre. Derfor mener Rødt at det trengs en tiltakspakke
som sikrer eldre med trang økonomi en trygg alderdom.
Vi kan ikke snakke
om eldre uten å snakke om pårørendes omsorgsarbeid. Jeg mener helt
bestemt at vi ikke kan støtte oss på pårørende når vi snakker om
eldreomsorg. Samtidig må vi jo vite og legge opp til at de faktisk
finnes, og det må legges bedre til rette for at man kan være pårørende
samtidig som man er aktiv i arbeidslivet.
Kvinnehelseutvalget
påviser at dette pårørendearbeidet ofte blir lagt til kvinner, og
at denne omsorgsbyrden kan utgjøre en trussel både mot kvinners
helse i form av økt belastning og for deres økonomiske situasjon
ved at omsorgsarbeidet presser dem ut av arbeidslivet.
Det er viktig
for alle landets pårørende at forslaget vårt, som ber om regelverk
for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling
og bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra
seg økonomiske problemer eller falle ut av arbeidslivet, i dag får
flertall. Jeg skulle selvfølgelig ønske at det var enstemmig, men
jeg er glad for det flertallet vi får.
Med det tar jeg
opp Rødts forslag.
Masud Gharahkhani hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten
[10:31:25 ]: Da har representanten Seher Aydar tatt opp de
forslagene hun viste til.
Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [10:31:40 ] : Rødt er et parti som er imot
alt som kan lukte av private i eldreomsorgen, og snakker alltid
om at pengene forsvinner i privates lommer og ikke kommer tilbake
til samfunnet. Når vi vet at det er 3 000 mennesker som ikke har
sykehjemsplass fordi kommunen ikke har plass, må jeg bare spørre
representanten fra Rødt: Er det bedre at de ikke får en plass, enn
at de kan få lov til å komme til en fantastisk bra kommersiell aktør
som leverer kjempetjenester og sørger for at man får en trygg, god
og verdig eldreomsorg? Eller er det bedre at de skal stå og vente
og ikke få plassen?
Seher Aydar (R) [10:32:18 ] : Det er interessant at representanten
Bård Hoksrud tror valget står mellom at private skal ha et sykehjemtilbud,
og at det ikke skal være noen ting. Poenget her er at det offentlige
må stille opp og sørge for at alle eldre som trenger helsehjelp,
får det.
Jeg må understreke
for representanten Hoksrud en gang til at det finnes en forskjell
mellom private. Det finnes private kommersielle og private ideelle.
De ideelle driver uten å ta penger fra driften. Det støtter vi.
Så finnes det kommersielle, som tar penger som skulle gått til helsehjelp
til de eldre eller til ansattes lønninger, i egen lomme. Det har
vi sett eksempler på gang på gang. Der Oslo kommune nå har tatt
tilbake sykehjemmene, går de ansatte opp 100 000 kr i lønn. Det
er der pengene har forsvunnet.
Helt til slutt
må jeg si at de kommersielle ikke oppretter noen nye sykehjemsplasser.
Det vi ser i Oslo, som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har
blitt enige om, er at de sykehjemsplassene som allerede finnes,
som er offentlige, skal gjøres om til kommersielle. Det gir ikke en
eneste ekstra sykehjemsplass.
Bård Hoksrud (FrP) [10:33:22 ] : Jeg hadde håpet representanten
var litt mer redelig. Det er altså mange tusen, over 3 000, som
ikke får en sykehjemsplass, og så sier representanten at det offentlige
skal stille opp og sørge for det.
Rett borti Lier
er det noe som heter Villa Skaar, som driver fantastiske omsorgstjenester
og har ledige sykehjemsplasser som kommunen ikke bruker, fordi den har
den ideologiske skylappen om at man er imot det som er privat, det
som ikke er i offentlig regi. Det er der jeg ønsker å utfordre Rødt:
Er det bedre at en bestemor eller bestefar ikke får en sykehjemsplass,
enn at de får lov til å bruke Villa Skaar eller andre fantastisk
gode tilbud som sånne som representantens parti stemmer imot rundt
omkring i kommunestyrer i hele landet? Hva er det viktigste – er
det at folk faktisk får hjelp, eller ideologien og at man skal stå
og vente på å få en plass? Her er jeg nødt til å få utfordre representanten
fra Rødt, og nå får hun svare ordentlig: Er det bedre at folk skal
stå og vente?
Seher Aydar (R) [10:34:29 ] : Det er veldig interessant at
representanten har sittet med finansministeren år etter år etter
år og visst at vi kommer til å ha flere eldre i samfunnet vårt,
uten å forberede det offentlige, uten å sørge for at kommunene har
nok ressurser og økonomi til å møte det som i dag kalles eldrebølgen
– som egentlig er en positiv ting, siden folk lever lenger – og
så kommer han etterpå og sier at det er et problem. Selvfølgelig
er det et problem, og det er et problem han har vært med på å skape.
Jeg må understreke
at det er viktig for oss i Rødt at alle penger bevilget til velferd
går til velferd, at alle penger vi bevilger til våre eldre, går
til våre eldre, og at man ikke presser de ansatte på lønns- og arbeidsvilkår
for at de kommersielle aktørene skal tjene mer penger. Det er ikke
uten grunn at de kommersielle har blitt noen av Norges rikeste samtidig
som helsefagarbeidere er lavtlønnede. Det må vi snu, og da må vi
sørge for at det offentlige stiller opp. Det er derfor Rødt bevilger
9 mrd. kr til kommunene, der Fremskrittspartiet svikter.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:35:43 ] : Det er ingen tvil om
at Rødt og Høyre – eller Rødt og Fremskrittspartiet, som vi så akkurat
nå – har helt ulikt syn på hvordan vi skal løse de store velferdsutfordringene fremover,
og at vi mener det skjer i et godt samarbeid mellom en sterk offentlig
sektor, sterke kommuner og private og ideelle.
Jeg biter meg
merke i at hver gang man snakker om lønnsforskjeller, bruker Rødt
eksempler fra Oslo og sier at når sykepleiere går fra privat sektor
til offentlig sektor, går de veldig mye opp i lønn. Reflekterer
Rødt noen gang over at Oslo kommune faktisk er lønnsledende? Jeg
har ikke noe imot at sykepleiere tjener godt, det er viktig for å
ivareta den kompetansen, men alle kommunene rundt Oslo har utfordringer
fordi Oslo lønner sykepleiere mye høyere enn alle andre. Hvordan
ser man på den konkurransen? Er det bærekraftig at man skal avgi
sykepleiere fra alle andre kommuner til Oslo?
Seher Aydar (R) [10:36:46 ] : Det er et godt spørsmål, og jeg
skulle selvfølgelig ønske at både sykepleiere, helsefagarbeidere
og annet helsepersonell i sykehjemmene våre og kommunehelsetjenesten
fikk bedre betalt over hele landet. Det er egentlig det som er utfordringen.
Veldig mange opplever at de har for høy belastning og for lav lønn
i forhold til den jobben de står i, og det gjelder spesielt i kommunehelsetjenesten.
Det er helt riktig
at tariffavtalen til Oslo kommune er annerledes enn i resten av
landet når det gjelder kommunehelsetjenesten. Det har også en sammenheng med
at levekostnadene i Oslo er annerledes, noe som gjør at de kommer
bedre ut av det – heldigvis for dem som jobber her.
Samtidig som man
snakker om at sykepleierne har høyere lønninger, er det sånn at
veldig mange sykepleiere og helsefagarbeidere ikke engang har råd
til å bo i byen de jobber i. Vi har kjempestore problemer med lønninger,
men jeg tror ikke problemet er at Oslo har høyere lønninger. Problemet
er at lønningene er for lave over det hele.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:37:39 ] : Om man – som Rødt har
gjort når de har vært med og hatt flertallet i Oslo – velger å samarbeide
med private og ideelle og inngår disse avtalene, noen av dem over
veldig mange år, ser representanten da utfordringen ved at man trekker
frem at det er dårligere lønnsvilkår hos private og ideelle fordi
kommunen lønner høyere? Disse avtalene er inngått på et tidspunkt
hvor Oslo kommune lønnet lavere, og de som skal levere, om de er
private kommersielle eller ideelle, har levert på et anbud som ikke
har hensyntatt den lønnsøkningen som skjer i Oslo kommune. Blir
det ikke litt søkt hele tiden å bruke det som et eksempel på at
man lønner lavere hos private og ideelle? Det er jo egentlig kommunen
som kjøper den tjenesten som faktisk ikke legger opp til anbudskonkurranse
på like vilkår.
Seher Aydar (R) [10:38:42 ] : For det første vet jeg ikke helt
hva representanten mener med private og ideelle – hun mener nok
private kommersielle og private ideelle. Vi har ikke sagt noe om
de ideelle, det er de kommersielle som lønner for lavt.
Jeg må si at det
selvfølgelig er et problem med de kommersielle aktørene, f.eks.
Norlandia – det er for så vidt noen av Norges rikeste som eier det
– som driver et sykehjem hvor lønnsutviklingen er dårligere enn
i kommunen. Det er jo et problem med hvordan de driver, når de faktisk
har en dårligere lønnsutvikling og ikke minst dårligere pensjon
enn kommunen har. Da er det et problem. Da må vi utfordre dem på
hvor de henter pengene sine fra. Når flere ansatte ender med å gå
opp 100 000 kr i lønn i året, betyr det at det er 100 000 kr som
skulle gått til de ansatte, men som i stedet har gått til eierne.
Det må vi ta tak i. Det er et problem som finnes, der ansattes lønns-
og arbeidsvilkår blir dumpet for at noen kommersielle aktører skal
tjene penger på å drive omsorg.
Presidenten
[10:39:44 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:40:06 ] : Som representant for eit
parti som ikkje sit i helsekomiteen, er det ganske interessant å
sitje og høyre ein debatt med så høg temperatur og tilsynelatande
enorme forskjellar i ei sak der det – viss ein skal vere heilt ærleg
– er ganske brei semje om både problemskildringa, verkelegheitsoppfatninga og
hovudlinjene i løysinga, som det er i denne saka frå regjeringa,
Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Sanninga er at dei overordna
måla regjeringa skisserer opp i denne saka, er det faktisk brei
semje om på tvers av det politiske spekteret – iallfall viss vi
ser vekk frå parti på dei ytste fløyene, som ønskjer å gjere alt
til ein debatt om privat eller offentleg.
Det er semje om
at viss det i framtida skal vere mogleg å leve eit godt, trygt liv
langt ut i alderdomen i ei framtid med ein annan demografi enn i
dag, er det heilt grunnleggjande og avgjerande å jobbe nede på grunnplanet,
på lokalsamfunnsnivå, med levande og aldersvenlege lokalsamfunn.
Eg trur òg det
er viktig at vi tek eit felles politisk ansvar for ikkje å lage
meir politisk polemikk enn nødvendig på eit par sentrale område.
Det eine er det helseministeren har sagt, som har utløyst til dels
store debattar, om at det i framtida blir viktig at så mange som
mogleg av oss tek større ansvar for eigen alderdom, for sånn er det.
Det vil ikkje bli like mange tilsette i helsevesenet per pensjonist
eller per tenestebrukar i framtida, og måten vi riggar omsorg og
tenester på, kjem til å bli ganske annleis i framtida enn i dag
– ikkje nødvendigvis dårlegare, men annleis, og det trur eg er viktig
å innsjå. Eg trur det er viktig at vi ikkje går inn i ein rein polemikk
med éin gong om mange av oss må ta større ansvar for eigen alderdom
eller ikkje i framtida. Eg trur berre vi må slå fast at sånn er
det.
Tilsvarande gjeld
det som har med teknologi å gjere. Meir bruk av teknologi er og
må vere ein del av svaret på korleis vi skal møte framtida. Det
er ikkje politisk nødvendig å prøve å gjere dette til ein debatt
der ein anten er for varme hender, eller så er ein for å pumpe kald
teknologi inn i helse- og omsorgstenestene. Framtida kjem til å
vere ein kombinasjon av begge delar. Det er ikkje snakk om at vi
skal ha anten helsepersonell og menneske eller teknologi, det er
snakk om at vi på alle nivå skal ha helsepersonell som har ei god
verktøykasse med digitale hjelpemiddel, at verktøy som kunstig intelligens faktisk
kan bidra til å frigjere sjukepleiarar og helsefagarbeidarar si
tid til fagleg arbeid av høgare verdi. Det er snakk om vi skal ha
folk i helsevesenet som har tilgang til gode digitale verktøykasser,
eller ikkje ha det. Det er vår jobb å sørgje for at dei har det,
og det må vere ein felles del av løysinga. Det trur eg vi har eit
felles politisk ansvar for å få fram.
I all hovudsak
er det viktig for meg og Venstre å få fram at det er brei semje
om dei fleste løysingane. Det er eitt område der eg kan sjå ein
tydeleg politisk skilnad mellom – kall det – ei borgarleg side og
ei raud side, og det er nok i synet på samspelet med dei frivillige,
med private krefter, det at vi må ta alle gode krefter i bruk. Vi er
nøydde til å få det til å vere mykje sterkare og tydelegare. Vi
må skjerpe opp moglegheitene for pårørande til å bidra, vi må få
til eit sterkare samspel med frivilligheita over heile landet i
å skape ein god kvardag for eldre anten vi snakkar om Livsglede
for Eldre, Frivillighet Noreg, Raudekrossen, Norske Kvinners Sanitetsforening
eller andre, og vi må få til eit tettare og meir forpliktande samarbeid
også med private krefter.
Eg skal kome nærmare
tilbake til stemmeforklaring, men eg vil avslutningsvis rose særskilt
Framstegspartiet og Bård Hoksrud for å ha teke gode initiativ til
korleis vi konkret kan kome vidare med eit tettare samspel med frivilligheita
og private krefter.
Presidenten
[10:45:05 ]: Det blir replikkordskifte.
Kamzy Gunaratnam (A) [10:45:20 ] : Det var så spennende å følge
med på replikkvekslingen mellom representantene Seher Aydar og Tone
Trøen at jeg bare må stille samme spørsmål til representanten fra
Venstre – selv om representanten ikke ønsker politisk polemikk rundt
områder vi egentlig er særdeles enige om, sies det.
Jeg skal ikke
spørre om representanten er for eller imot. Jeg skal spørre om hvordan
representanten reflekterer rundt det faktum at ansatte i Oslo gikk
opp tilnærmet 100 000 kr i lønn da Arbeiderpartiet styrte. Det ble lovet
fra de borgerlige før de gikk inn i byrådslokalene at dette lønnsnivået
skulle det ikke rokkes ved. Deretter har man gått tilbake på det,
og dette er et flertall Venstre har vært med på å sikre.
Det jeg lurer
litt på, er: Hvilke refleksjoner gjør representanten fra Venstre
seg rundt lønnsnivået blant ansatte, og hva slags forhold har hans
partikollegaer i Oslo tenkt å tilrettelegge for?
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:46:25 ] : Eg kan ikkje nok om situasjonen
i Oslo til at eg kan eller ønskjer å gå inn og kommentere han spesielt,
men eg vil iallfall på det sterkaste tilbakevise at dette bildet
er så eintydig som det her blir sagt.
Det som også blir
framheva frå dei som er motstandarar av private helsetenester, er
at private helsetenester tømmer dei offentlege helsetenestene for
personell, fordi personell heller går til dei private og frivillige
tenestene. Det ein høyrer frå f.eks. sjukepleiarar og legar som har
valt å jobbe på private sjukehus kontra offentlege sjukehus, er
at eit viktig argument har vore at jobbkvardagen er betydeleg betre
organisert.
I det offentlege
helsevesenet organiserer vi tenestene på ein dårleg måte. Legar
og sjukepleiarar føler at dei ikkje får utnytta sin kompetanse godt
nok, fordi vi ikkje greier å rigge det godt i det offentlege, mens
private og frivillige aktørar har klart å organisere det slik at
folk skal ha ein betre arbeidskvardag og kanskje òg betre turnusordningar
og betre løn. Dette bildet er ikkje svart-kvitt.
Kamzy Gunaratnam (A) [10:47:30 ] : Dette er selvfølgelig helhetlig,
og jeg er sikker på at organisering og andre typer faktorer også
spiller inn, men er lønn irrelevant? Er det det representanten fra
Venstre prøver å si?
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:47:47 ] : Nei, løn er definitivt
ikkje irrelevant. Det er ein del av det store bildet. Likevel, å
prøve å framstille det som at vi i dag har eit så høgt og fantastisk
lønsnivå i det vanlege kommunale helsevesenet, og at det blir opplevd
som den største attraksjonen for å jobbe i det offentlege for ein
helsefagarbeidar eller ein sjukepleiar, trur eg ikkje organisasjonane
for desse gruppene vil vere einig i, for å seie det diplomatisk.
Eg trur nok ikkje
at løn er irrelevant, men då har vi ein felles jobb å gjere i faktisk
å prioritere utdanning og løne utdanning i lønssystema i det offentlege.
Eg trur ikkje vi skal slå oss til ro med at så lenge tenestene er
offentlege, er lønsnivået godt nok, og at folk då berre må vere
fornøgde.
Siv Mossleth (Sp) [10:48:49 ] : Venstre vil øke strømprisene
til folk med over 1 mrd. kr i budsjettforslaget sitt. Hvis strømmen
blir dyrere i vinter, får folk mindre strømstøtte. Venstre kutter
strømstøtten fra 90 til 80 pst., og det er ikke bra for de gamle
som fryser lett. Venstre vil også ha dyrere strøm i det kalde nord.
For oldemor, som verken klarer å hugge eller bære ved, blir det
dyrere når hun skal fyre i huset. I Karasjok er det gjerne under
35 minusgrader vinterstid, og oldemor og alle andre skal betale
25 pst. mer for strømmen i landsdelen der solen er borte og vinteren
både lang og kald. Jeg synes det er hjerterått. Hva er grunnen til
at det skal bli dyrere strøm for folk flest, og spesielt i nord?
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:49:55 ] : Eg trur vi kan vere einige
om at viss vi skal begynne å ta ei og ei særordning for seg og overby
kvarandre, vil ikkje heilskapen hengje i hop for korleis vi får
betra økonomien til folk. Venstres heilskaplege opplegg for statsbudsjettet
handlar om å la alle, også dei eldre, sitje igjen med meir på botnlinja,
slik at ein har meir pengar i eigen kvardag, pluss at vi gjer det
som verkeleg monnar i det lange løp. Vi går nemleg inn med betydeleg
meir pengar til Enova, for at dei kan hjelpe vanlege folk som bur
i vanlege hus – ikkje minst eldre – til å få sett bustaden sin i
stand, ruste han opp, få ned straumforbruket og straumrekninga.
Vi er med på den felles dugnaden, som også Senterpartiet snakkar
om i alle samanhengar, nemleg at vi er nøydde til å hushaldere betre
med straumressursane våre. Vi vil hjelpe eldre både til å bli betre
i stand til å spare straum i eigen kvardag og med økonomien.
Siv Mossleth (Sp) [10:51:01 ] : Det henger jo ikke sammen.
Venstre er i budsjettet ganske tydelig på at de vil tømme distriktene.
Det er ikke bra for verdiskapingen, ikke bra for nasjonen og ikke
bra for de eldre som ikke kan flytte. Venstre vil øke barnehageprisene
med 6 000 kr i året der jeg bor. De vil øke ferjeprisene og flyprisene.
De vil øke kostnadene for pendlerne. De vil kutte i landbruket,
skogbruket, grendeskolene, politiet og folkestyret. Dette fører
til at flere unge flytter fra bygda, og det blir større press på
byboligene. Det blir dyrere for alle, også de eldre.
Det representanten
sa i stad, er ikke riktig sett opp mot det som står i budsjettet.
Venstre avvikler også det statlige bidraget til AFP og krymper pensjonen
for gifte og samboende. Det henger ikke på greip. Hvorfor vil Venstre
gjøre det så mye dyrere for de eldre, med både strøm og kutt i pensjonene?
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:52:04 ] : Her er det så mykje å
ta tak i at det er veldig vanskeleg å ta alt på eitt minutt. Først
til det som er totalt feil: Venstre vil ikkje gjere ferjene dyrare
enn i dag. Vi er for å gjere flyprisane i Nord-Noreg billegare enn
i dag – ikkje dyrare. Problemet i Distrikts-Noreg i dag er at Senterpartiet
har hatt hegemoni på distriktspolitikken. No byrjar folk i distrikta
å gje opp. Særleg i Nord-Noreg gav folk ved haustens val tydeleg
beskjed. Ein trur ikkje lenger på Senterpartiet. Ein trur ikkje
lenger på desse frasene. Vårt svar er ikkje å satse mindre på distrikta,
men å satse annleis.
Vi gjev 1 mrd. kr
ekstra til å ruste opp fylkesvegane i distrikta. Dei forfell, og
Senterpartiet gjev ikkje pengar til det i regjering. Vi vil gje
skattelette til det å skape nye jobbar i Distrikts-Noreg, til alle
dei små bedriftene som no skal skape jobbane som gjer at unge folk
ønskjer å bu i distrikta, noko som igjen er ein føresetnad for dei
levande lokalsamfunna som skal gjere det godt for eldre å bu der.
Det er eit distriktsnæringsliv som no gjer opprør mot Senterpartiet.
Presidenten
[10:53:07 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [10:53:20 ] : Den siste måneden
har jeg fulgt tre gamle, gode venner til graven, fra 85 til 90 år.
Den ene har jeg fulgt siden 2008 og til livet ebbet ut. Hun bodde
hjemme inntil for tre år siden. Da gikk det ikke lenger, for redselen
ble for stor, vrangforestillingene ble for mange, og ensomheten
ble ikke til å holde ut. Hun slet ut både venner og naboer. Hun holdt
det gående i telefonen, så lenge hun klarte det – og jeg fikk mange
av de telefonoppringningene etter at hun var kommet på sykehjem.
En aktiv og meningsfull
hverdag er viktig for alle, enten man bor hjemme, på sykehjem eller
i bofellesskap. Det å sitte hjemme alene når man ønsker å delta
i et fellesskap, blir ikke mindre ensomt selv om man snart må bruke
tre hender for å telle tiårene man har levd. Derfor foreslår Kristelig
Folkeparti at alle som ønsker det, skal få et tilbud om å delta
i i hvert fall én aktivitet i uka. Å ha et sted å gå der noen gleder
seg til å se en og savner en hvis man ikke dukker opp, trenger vi
hele livet.
Vi blir stadig
flere eldre, og da blir det også flere som får demens. Jeg tror
de forebyggende tiltakene blir ekstremt viktige. I tillegg blir
det viktig å se på hvordan vi tilrettelegger for å leve med demens.
Det er et stort ansvar som vi alle må ta. Jeg er stolt over at da
Kristelig Folkeparti sist hadde eldrebyråden, i forrige byråd på
ikke-sosialistisk side, bygde vi Dronning Ingrids hage. Det er en
demenslandsby med rom for enkeltpersoner – og ikke minst åpenhet
og bruk av frivilligheten. Vi trenger flere av disse.
En god plass å
bo er viktig. Mange steder i Distrikts-Norge synker til og med nye
hus – som koster like mye å bygge som i resten av landet – utrolig
mye i verdi med det samme man setter nøkkelen i døra. Da blir det
vanskelig å forlenge den norske boligreisen, for på et punkt må
vi videre fra eneboligene våre. Her mener jeg og Kristelig Folkeparti
at Husbanken må spille en større og viktigere rolle enn i dag, sånn
at vi får tilrettelagt for gode bosamfunn i hele landet, der vi
kan bo og ønsker å leve livet vårt helt ut.
Det er mange her
som har snakket om pårørende. De pårørende utgjør 140 000 stillinger
i landet vårt. Jeg håper at statsråden også vil legge til rette
for disse, for hvis de sier opp, får vi virkelig personalmangel.
De fleste i denne salen har ikke tatt til orde for å legge til rette
for ordninger som gjør at man kan ha pårørendedager, og at man kan
ha permisjonsordninger som sikrer at man faktisk får både lønn og
pensjon når en bidrar for sine, og samtidig være en del av arbeidsfellesskapet.
Vi trenger ikke en ordning som skal overta alt det offentlige gjør,
men vi trenger å verdsette de pårørende slik at de fortsatt er en
del av arbeidsfellesskapet, samtidig som de får gjøre det de har
lyst til, nemlig å følge sine. Min gode venn som jeg traff som ordfører,
og som jeg fulgte til graven, hadde jeg lovet følgende: Du skal
ikke gå ut av livet uten å ha en hånd å holde i.
Det tror jeg mange
pårørende ønsker, og da må vi legge til rette for det. Det blir
et samfunn der vi kan leve hjemme så lenge som mulig.
Med dette tar
jeg opp Kristelig Folkepartis forslag.
Presidenten
[10:58:19 ]: Representanten Olaug Vervik Bollestad har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:58:40 ] : Vi er alle godt kjent
med samfunnsutviklingen framover, med flere eldre og færre i yrkesaktiv
alder. Det store spørsmålet er hvordan vi skal møte samfunnsendringen
på en god måte. En del av løsningen er vår bo trygt hjemme-reform.
I Norge er vi
så heldige at vi har en solid bunnplanke i form av en velferdsstat,
et solidarisk fellesskap, hvor vi stiller opp for hverandre og spleiser
på vår felles velferd. Ikke minst har vi, sammenlignet med andre
land, god helse og høy levealder, mye takket være gode levekår,
tilgang på helse- og omsorgstjenester, høy tillit og likhet.
Mange satsinger
de siste årene har gjort at tjenestene har jobbet systematisk og
godt. Regjeringen ønsker å forsterke det som virker, og videreføre
gode tiltak. Samtidig skal vi vri innsatsen mot nye og flere områder.
En rød tråd i
regjeringens politikk er å bidra til inkludering og motvirke sosiale
forskjeller gjennom gode fellesskapsløsninger. Kjernen i vår bo trygt hjemme-reform
er å bidra til et aldersvennlig samfunn preget av inkludering, trygghet
og fellesskap. Vi skal sørge for at flest mulig opplever mestring
og lever et godt og selvstendig liv.
Vi må tenke nytt
og sørge for at hele samfunnet, alle sektorer, jobber for å fremme
et aldersvennlig samfunn. Bo trygt hjemme-reformen er derfor utviklet
i nært samarbeid med flere departementer. Vi har fått verdifulle
innspill fra eldre selv, frivilligheten, ansatte, kommunene og forskningsmiljøer.
Det er den helhetlige innsatsen som blir avgjørende for å skape
endring framover.
Reformen skal
sørge for en mer helhetlig tilnærming og har fire innsatsområder:
Det
første er at et levende lokalsamfunn er grunnmuren for at innbyggerne
våre får mulighet til å leve et godt og selvstendig liv i nabolag
med gode møteplasser. Aktivitet og bevegelse er den beste forebygging
mot ensomhet og for bedre helse. Eldre innbyggere skal involveres
i planleggingen av lokalsamfunnet.
En
egnet bolig er en forutsetning for å kunne bo trygt i eget hjem.
Vi foreslår å opprette et eget eldreboligprogram som skal bidra
til at alle har tilgang til en egnet bolig i et aldersvennlig bomiljø.
Sentrale tiltak er å styrke Husbanken og stimulere til flere sosiale
boformer.
Vi
må legge til rette for bedre bruk av fagfolkene i tjenestene gjennom
en effektiv organisering og en riktig oppgavedeling, slik helsepersonellkommisjonen
har pekt på. Vi har derfor utvidet Tørn-prosjektet til å gjelde
for hele helse- og omsorgstjenesten.
En
forutsetning for at flere skal kunne bo hjemme lenger, er at den
enkelte og pårørende kjenner seg trygg på at det finnes et godt
tjenestetilbud når behovene oppstår. Vi vil trygge og videreutvikle
vår felles helsetjeneste for dagens og framtidens eldre. Derfor
peker meldingen mot det vi har kalt «den nye hjemmetjenesten». Vi
har også etablert en helseteknologiordning og sørget for investeringstilskudd
til 1 500 plasser i 2024, og vi videreutvikler ordningen med pårørendeavtaler.
Hovedinntrykket
fra innstillingen er at det er bred oppslutning i komiteen for en
helhetlig politikk for våre eldre innbyggere. Eldre er viktige bidragsytere
i samfunnet og fellesskapet vårt. De skal inkluderes, og vi som
fellesskap skal sørge for at det tilrettelegges for god helsehjelp,
mestring og livskvalitet.
Vi har klart store
omstillinger før i dette landet, og vi skal klare det igjen. Når
meldingen nå er godt forankret i Stortinget, gir det en felles retning
for et mer aldersvennlig og inkluderende samfunn. Det gir trygghet, men
det gir også bedre bærekraft. Vi kan altså med trygghet si at ikke
bare den generasjonen som har bygd landet, men også den generasjonen
som skal bygge landet, kan få en trygg og god alderdom.
Presidenten
[11:03:31 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [11:03:51 ] : Hvert år gjennomfører
Kantar et helsepolitisk barometer, og i årets barometer er det overveldende
enighet i befolkningen, der 71 pst. mener at regjeringen ikke gjør
nok for å møte det at vi blir flere eldre, og at vi får en økende
sykdomsbyrde. Det er en kraftig økning fra f.eks. 2018, da den andelen
lå på rundt 50 pst.
Når 71 pst. av
befolkningen mener at regjeringen ikke gjør nok i eldrepolitikken,
og en her har lagt fram bo trygt hjemme-reformen, lurer jeg på hva
statsråden mener om at befolkningen ikke tror på den reformen regjeringen
har lagt fram.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:04:42 ] : Jeg synes det må være
en tolkning som står for representanten Svardal Bøes regning, at
man ikke tror på de tiltakene som ligger i stortingsmeldingen Stortinget
behandler i dag. Da er jeg i hvert fall overrasket over at Høyre
gir så bred tilslutning som det de faktisk gjør.
Jeg har bare lyst
til å minne representanten Svardal Bøe om noen fakta. I 1946 fikk
vi det største barnekullet som noen gang er registrert i Norge,
de såkalte gledesbarna etter krigen. De var 71 år og ganske friske
i 2018. De er ganske mye eldre nå, og de store barnekullene som kommer
etter, merkes i tjenestene i bygd og by.
Jeg synes kanskje
det litt mer retoriske spørsmålet representanten Svardal Bøe burde
stille seg, er hva han gjorde da han satt i det departementet jeg
leder, for å forberede denne store samfunnsendringen som vi har kjent
til veldig lenge.
Erlend Svardal Bøe (H) [11:05:45 ] : Det er ikke en tolkning
jeg gjør, det er et spørsmål som er stilt ute blant folk. Det er
folk som har gjort den tolkningen, det er folk som har gitt den
tilbakemeldingen om hva man synes om den politikken regjeringen
fører.
Hva er det en
ser? Jo, en ser en regjering som fjernet en kritisk stemme i norsk
eldreomsorg, med eldreombudet. En fjernet tilskudd for å bygge flere
trygghetsboliger. En hadde i utgangspunktet en intensjon om å kutte i
bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Jeg skjønner
at folk reagerer på den politikken ute i samfunnet vårt, når 71
pst. sier at en ikke tror regjeringen kan løse de utfordringene
vi står overfor.
Det jeg vil utfordre
statsråden på, er at regjeringen nå har bygd ned helsefrivilligheten,
som er en viktig grunnstein i sivilsamfunnet vårt, med kutt innen
tiltak mot ensomhet og endring av kriterier for helsefrivilligheten.
En skriver i meldingen at aldersvennlig helsefrivillighet er viktig.
Det er jeg helt enig i, men spørsmålet er: Hva er grunnen til at
regjeringen mener det er riktig å kutte i helsefrivilligheten, f.eks.
med tanke på ensomhet?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:06:48 ] : Det representanten uttrykker,
stemmer ikke med de tallene som ligger i det statsbudsjettet Stortinget
behandlet for i år, og heller ikke i forslaget Stortinget skal behandle
for neste år. Det er ikke sånn at man kan ta fram ett tiltak som
får redusert sin støtte fordi Helsedirektoratet har vurdert måloppnåelsen
som middels, og si at det er et nedtrekk i støtteordningene til
å forebygge ensomhet og styrke helsefrivilligheten.
Høyre har en tendens
til å gifte seg med enkelttiltak. Når vi har gjort en endring i
hvordan vi tildeler tilskudd, er det fordi vi ønsker mulighet til
å få inn nye tiltak og at det skal være en rettferdig fordeling
av tilskudd, mens Høyre var mer glad i navngitte tilskuddsmottakere
som sto trygt og godt på statsbudsjettet.
Erlend Svardal Bøe (H) [11:07:51 ] : Det er klart det har noe
å si for organisasjonene at de har mistet støtte. Når Livsglede
for eldre mister en tredjedel av sin støtte til å kunne gi hjelp
til eldre på sykehjem, til å kunne forebygge ensomhet og den type
ting, har det selvfølgelig noe å si.
Det jeg også har
lyst til å utfordre statsråden på, er at en nå i statsbudsjettet
fjerner kravet om å øke antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger
i kommunene for å kunne få investeringstilskudd. Tall fra bl.a.
KS viser at kommunene har planlagt 5 000 flere heldøgns omsorgsplasser
de neste tre årene. Hva slags garanti kan statsråden gi – som representanten
fra Arbeiderpartiet tidligere ikke kunne gi – for at eldre som trenger
det, skal få en sykehjemsplass, når regjeringen fører en politikk som
bidrar til at konsekvensen kanskje blir at en ikke får en total
økning av sykehjemsplasser? Hvilken garanti kan statsråden gi for
at eldre som trenger det, skal få sykehjemsplass, når en fjerner
det kravet i statsbudsjettet?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:08:55 ] : Vi mener at den fleksibiliteten
som ligger i investeringstilskuddet, er riktig. Det mener også kommunene
vi snakker med, som har henvendt seg til oss, og det mener også
KS. Det at man kan sette inn et ekstra bad og gjøre om et dobbeltrom
til enkeltrom, er en kvalitetsheving.
Denne regjeringen
ønsker en rettferdig tildeling av ressursene. Vi har kommuner som
har bygd ut et stort antall institusjonsplasser før staten begynte
å gi investeringstilskudd. Vi er avhengige av å ha en rettferdig
tildeling. Det kommer til å komme veldig mange nye plasser. Jeg
tipper at når vi skal regne opp de prosjektene som søker, vil ikke
den fleksibiliteten som ligger inne, gjøre at vi beveger oss lenger
unna målet, sånn som Høyre framstiller det. Vi vil ha beveget oss
mye nærmere målet, og det er sånn vi ønsker å samarbeide med norske kommuner.
Bård Hoksrud (FrP) [11:10:12 ] : Statsråden skal ha honnør
for at meldingen er en god virkelighetsbeskrivelse og analyse. Men
det stopper der. Med de store utfordringer vi har framfor oss, og
søyler som peker til værs, er den ikke verdt papiret den er skrevet
på, når regjeringen ikke setter av midler for å møte dette.
De som ønsker
det, skal få bo hjemme så lenge de ønsker det, og det må det legges
til rette for, men det skal ikke være en hvilepute med tanke på
at det ikke skal bygges flere sykehjemsplasser, som er sårt nødvendig.
Vi mangler helsepersonell, og vi mangler sykehjemsplasser. Har ikke
regjeringen vilje til å sette av midler til dem som har bygd landet?
Eller forstår ikke regjeringen alvoret i det som beskrives i deres
egen stortingsmelding? Man ser hvor gnien man er på penger til å
sørge for å følge opp denne planen i statsbudsjettet for neste år,
hvor det nå er 1 500 plasser – og vi vet at behovet fram til 2030 er
13 000 nye plasser. Regjeringen har ikke dette, men de kan reise
rundt og dele ut penger rundt omkring i verden. Kanskje burde de
gitt litt penger til de eldre også?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:11:16 ] : Jeg vil oppfordre representanten
Hoksrud til å lese statsbudsjettet som regjeringen legger fram,
og også lese den budsjettenigheten som er landet med SV. Hvis han
hadde gjort det, ville han ha sett at det ligger penger i neste
års statsbudsjett til alle innsatsområdene i denne stortingsmeldingen.
Det er en stortingsmelding som følges opp med virkemidler, med penger,
og som kommunene, som har ansvaret for disse innbyggerne, har meldt
tilbake at de mener treffer godt. Når stat og kommune samarbeider om
å løse utfordringene – ja, da beveger vi faktisk samfunnet framover.
Det som er statens oppgave, er å legge til rette for god virkemiddelbruk,
som kommunene kan benytte seg av når de skal ivareta sine eldre
innbyggere.
Bård Hoksrud (FrP) [11:12:18 ] : Jeg må utfordre statsråden.
Arbeiderpartiet og regjeringen har hele tiden hevdet at det kommer
1 500 nye sykehjemsplasser til neste år. Er det sånn at man er så
lemfeldig med fakta og sannheten når man står i et valg, og at når
valget er over, kommer sannheten fram, at det i realiteten ikke blir
1 500 nye sykehjemsplasser? Vi vet ikke hvor mange sykehjemsplasser
det blir til neste år, for regjeringen har sagt at de pengene også
skal kunne gå til omsorgsboliger, og de skal kunne gå til rehabilitering.
Som før og tidligere år fikk man inn en ordning som sa at det skulle
være nye plasser også, for å sikre at det blir flere plasser med
de enorme behovene som er der. Hvordan vil statsråden sikre at man
imøtekommer at flere av de 3 000 som allerede i dag ikke har en
sykehjemsplass, faktisk får det? Og mener statsråden at det er bedre
at kommunene nå leier private enn at mennesker må stå i kø, når
det er ledig kapasitet hos private? Eller er det fortsatt sånn at
ideologi og aversjonen mot private er det som gjelder?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:13:22 ] : Historien vil jo fortelle.
Vi kjenner historien om da Fremskrittspartiet satt i regjering og
utviklingen av sykehjemsplasser. Det er fakta, historiske fakta,
og det vil også komme historiske fakta når denne regjeringen en
gang skal gjøre opp regnskap. Men den fleksibiliteten som ligger
i tildelingen av investeringsmidler til 1 500 nye sykehjemsplasser,
vil norske kommuner forvalte godt. Hvis du gjør om et dobbeltrom
til et enkeltrom, har du bedret kvaliteten lokalt. Hvis du setter
inn et bad, kan du gjøre om et rom til en bolig, og hvis du investerer
i nytt, vil det komme spiller ny kapasitet til gode. Mange kommuner har
gjort dette i ulik takt, og den fleksibiliteten som ligger her,
mener vi er en tillit til kommunene, og de kommer til å vise at
de løser dette veldig godt.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:14:32 ] : Som eg sa i innlegget
mitt, og som eg trur statsråden og eg er einige om, er det ei ganske
brei einigheit om det bildet vi teiknar opp for framtida her. Men
eg vil trekkje fram eitt område som eg er bekymra for om vi greier
å få nok fart i for å møte utfordringane. Det gjeld det som går
på god bruk av teknologi, ikkje berre innan dei spissa sjukehustenestene
og i spesialisthelsetenesta, men nede i dei daglege omsorgstenestene
ute i kommunane. Vi ser det blir gjort veldig mykje godt pilotarbeid
rundt i norske kommunar. Eg opplever at det er ei veldig stor interesse
og eit ønske blant helsefagarbeidarar og sjukepleiarar om å ta i
bruk nye digitale verktøy. Men det kan verke som om vi manglar politikk
og mekanismar for å få dette ut i stor stil, å rulle det ut sånn
at det kan ha effekt utover heile landet.
Kva grep ser statsråden
for seg at det er mogleg å gjere for å få fart på utrullinga av
teknologi nede i tenestene, ute i heimane?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:15:38 ] : Jeg er veldig glad for
å få det spørsmålet, for denne regjeringen har endret hele e-helsepolitikken,
bort fra de store, komplekse prosjektene til det lettbeinte forbedringsarbeidet.
Når vi kjenner teknologien og vet at den er trygg, ønsker vi å ta
den raskt i bruk. Derfor ligger det i statsbudsjettet en helt ny
helseteknologiordning, 150 mill. kr som kommunene kan få til risikoavlastning når
de oppnår gode samarbeid med en villig leverandørindustri. Vi ser
at vi i Norge har gode leverandører som kan utvikle trygg teknologi
som vil være både besparende for fagfolkenes arbeidstid og trygg
å bruke for våre eldre.
Så har vi det
som er statens eget ansvar, det å sørge for at våre journalsystemer
snakker sammen. Der har vi Pasientens legemiddelliste, Pasientens
prøvesvar, vi har dokumenter i kjernejournal (presidenten klubber),
og vi har Digital hjemmeoppfølging, som vi nå skal rulle ut i hele
landet. Det ligger også i statsbudsjettet. – Beklager, president!
Presidenten
[11:16:48 ]: Det er en lang liste, jeg skjønner det.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:17:04 ] : Regjeringen skal
ha honnør for at de har lagt mer penger inn i Husbanken for å sikre
mer fleksible ordninger. Men mitt spørsmål er: Er fleksibiliteten
stor nok for en boligreise for en person som har bygd på bygda og
bodd på bygda hele livet, der prisen for deres bolig er veldig lav? Hvis
de vil flytte til sentrale strøk – noe som er bra for kommunen,
for da kan de ha samlede tjenester – vil de ikke ha råd til det.
Så mitt spørsmål
er: Vil regjeringen endre på innretningen hos Husbanken, slik at
de kan hjelpe folk med boligreisen, hjelpe dem til å få råd til
å kjøpe seg en leilighet i sentrale strøk – og bruke Husbanken?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:17:53 ] : Jeg er veldig enig med
representanten Bollestad i det hun sa i sitt innlegg fra talerstolen
om at vi må gjenreise Husbanken som det boligsosiale virkemiddelet
det var ment å være. Derfor er jeg veldig glad for at kommunal-
og distriktsministeren kommer til å gi et oppdrag til Husbanken
til neste år om å utvikle eldreboligprogrammet. Så vil også kommunal-
og distriktsministeren legge fram en egen boligmelding i løpet av
2024.
Det representanten
Bollestad påpeker, er en utfordring som må løses politisk – det
at man har en veldig lav annenhåndsverdi på store hus i grisgrendte
strøk, når vi ønsker å få til nybygg og mer aldersvennlige boliger.
Her har det vært satt i verk forsøk tidligere, men vi er nødt å
utvikle en målrettet boligpolitikk, og regjeringen vil svare opp
det i boligmeldingen som kommer neste år.
Presidenten
[11:18:58 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:19:17 ] (komiteens leder): Å
kunne bo trygt hjemme er en fin ambisjon for norsk eldreomsorg og
norsk demensomsorg, men det blir bare tomme ord hvis vi ikke forstår
at alt vi gjør i lokalsamfunnene våre, har betydning for om hver
enkelt kjenner på at det er trygt å bo hjemme. Da tenker jeg på julesangen
Romjulsdrøm. Vi må passe oss for ikke å romantisere dette for mye,
for veien er ikke alltid så lett å gå, ikke alle bikkjer er inne,
og ikke alle biler står.
Det kommer nye
utfordringer med det at vi lever lenger. Mange opplever at venner
og nære faller fra. De opplever praktiske hindringer, også fordi
helsen svikter, som gjør at det å flytte på seg, være i aktivitet
og bevegelse er mer krevende. Mange opplever også at helsen svikter
både fysisk og mentalt. Vi vet at mange vil rammes av en demensdiagnose
som gjør hverdagen og livet mye vanskeligere.
Så er spørsmålet
om regjeringens bo trygt hjemme-reform treffer. Ja, den treffer
på mye, og vi deler mange av ambisjonene, kanskje særlig der regjeringen
slår inn åpne dører og viderefører Høyres løsninger fra da vi satt i
regjering – vår satsing på kompetanseløft, vår store satsing på
leve hele livet-reformen. Det er vi glad for å se.
Jeg vil gjerne
nevne fire punkter jeg mener det er viktig å ivareta i norsk eldreomsorg
framover. Det første er at vi må ivareta valgfriheten for den det
gjelder. Det andre er at vi må møte den økte sykdomsbyrden med faglig
sterke helsetjenester. Det tredje er at vi må anerkjenne pårørende
bedre, og det fjerde er at vi må legge til rette for at frivilligheten
får bidra mest mulig.
Det er ingenting
som tyder på at eldre som trenger bistand, ikke ønsker å få velge
selv. De er gamle nok til å bestemme selv, og de er gamle nok til
å velge. Derfor bør man gjeninnføre godkjenningsmodellen for fritt
brukervalg i hjemmetjeneste og hjemmesykepleie.
Vi må møte den
økende sykdomsbyrden med mer oppmerksomhet på kompetanse. Sykepleiere
er den største helsepersonellgruppen i helsetjenesten. Vi må sikre
at de får spesialisering og videreutdanning, sånn at de kan møte
de utfordringene som kommer. Vi må sørge for at det bygges tverrfaglige
tjenester, sånn at vi møter alle med riktig kompetanse. Det handler
om bl.a. fysioterapeut, lege, psykolog, ernæringsfysiolog og helsefagarbeidere.
Så må alle kommuner ha en helt tydelig plan for hvordan man møter
pårørende. Det er tomt prat å snakke om at pårørende er en ressurs
hvis vi ikke sørger for at det er en fornybar ressurs, og det gjør
vi bare ved å ta dem på alvor.
Så til det med
frivillighet og aktivitet: Her svikter regjeringen. Man kutter til
bl.a. Livsglede for Eldre. Vi er nødt til å sørge for at den frivilligheten
vi har, får livsvilkår til å leve, sånn at de får gitt de tjenestene
vi trenger at de bidrar til.
Tove Elise Madland (A) [11:22:33 ] : Då eg skulle takka komiteen
i mitt førre innlegg, miste eg orda. Det gav meg nokre sterke refleksjonar
over korleis det kan vera å bli ramma av ein demenssjukdom.
Nokre eldre blir
svært sjuke og ramma av demenssjukdom. Desse sårbare menneska treng
mykje hjelp og omsorg. I den omsorga er det viktig å sjå mennesket. Kven
er mennesket bak sjukdommen? Jo, det er f.eks. lærar Marta. Då må
våre tilsette ha kompetanse om demens og kompetanse om kommunikasjon.
Me må kjenna Marta si livshistorie og treffa henne der ho er. Det krev
rett og viktig kompetanse.
Mange demenssjuke
blir så sjuke at helsepersonell må inn og kompensera og hjelpa i
daglegdagse gjeremål. Å gje personssentrert omsorg krev mykje. Den
tilsette må kjenna og forstå pasienten. Den demenssjuke må i kvardagen
sin vera i omgjevnader som skaper tryggleik og gjev tillit, og som
fjernar stigma.
Eg er glad for
at regjeringa gjennom denne stortingsmeldinga set demenssjukdom
på dagsordenen og tek det på alvor gjennom nettopp faste og heile
stillingar, gjennom å sikra den demenssjuke eit dagtilbod, gjennom
å byggja nok bustader til dei aller sjukaste og å sikra god samhandling
med pårørande. Me må utdanna, rekruttera og behalda våre tilsette.
Dei er gullet i vår helseteneste og vår eldreomsorg.
Me lever alle
livet vårt ute i kommunane. Det er der hjelpa er nærast. Difor må
kommunane våre ha føreseielege og gode rammer for nettopp å kunna
skapa ei god eldreomsorg. I denne stortingsmeldinga ligg dei viktige verkemidla
for å kunna skapa akkurat det og gje den hjelpa dei sjukaste av
dei eldre treng. Det hastar. Me har inga tid å mista.
Kamzy Gunaratnam (A) [11:24:36 ] : Jeg vil løfte fram noe jeg
liker, noe jeg ikke liker, og noe jeg er litt bekymret for, men
som jeg øyner håp for.
Det som gleder
meg mest med denne eldrereformen, er at den skaper grunnlag for
tillitsbasert styring og økt tillit til ansatte og ledere i tjenestene
gjennom faglig myndighet, ansvar, åpenhet, dialog, kompetansehevingstiltak
og forankring. På denne måten får medarbeidere brukt sitt faglige
skjønn for å gi eldre en bedre og mer forutsigbar hverdag. Her er
arbeidsvilkår også like relevant, selv om det er uenighet i salen
om det. Selv kommer jeg fra Oslo, som var blant de første kommunene
i Norge som virkelig satset på tillitsbasert styring og ledelse
i helse- og omsorgstjenestene.
For det andre
liker jeg ikke at jeg tidvis ser i denne salen at det for enkelte
partier er lett å snakke om, eller late som, at helsepersonellkommisjonen
aldri ble satt ned, og at det ikke står på tilgangen til nettopp
helsepersonell. Da forholder vi oss ikke til den samme virkeligheten,
og det får konsekvenser når vi diskuterer helse- og omsorgstjenestene.
Det betyr ikke at vi trenger ramaskrik, men vi trenger politikkutvikling,
slik vi gjør i dag, og planlegging som tar utgangspunkt i realitetene.
Til det tredje,
som jeg er litt bekymret for, men øyner håp for i dag: Eldre er
mangfoldige grupper. De har kanskje innvandrerbakgrunn, som meg
og mine foreldre. De er kanskje skeive som har stått på barrikadene i
mange år. Demenssykdommen vil ramme oss forskjellig. Vi vet at en
del eldre gruer seg til å møte de ulike tilbudene i Helse-Norge.
«Lange liv på barrikadene skal ikke krones med å tre inn i skapet
igjen som senior», sa en tillitsvalgt i FRI en gang. Så hva hvis
foreldrene mine blir demente og bare kan snakke tamilsk? Hva hvis
skeive går inn i skapet igjen, når minnene om at rettighetene ble
kjempet fram, ikke lenger er der, og når tryggheten ikke er der?
For det er trygghet det handler om. Dagens eldrereform legger et
godt grunnlag med tillitsbygging, kompetanseheving, realistisk tilnærming
til helsepersonellkommisjonen og samtidig teknologioptimisme. Menneskene
lever ikke livet sitt i ett politisk tiltak. Mennesker lever i helheten,
og helheten må igjen bli det viktigste i denne sal.
Erlend Svardal Bøe (H) [11:27:34 ] : Det er 100 000 mennesker
som lever med en demenssykdom i Norge i dag. Når vi lever lenger,
og det blir flere eldre, vil også flere utvikle demenssykdom i årene
framover. Å få en demenssykdom kan være vanskelig, og mange forteller om
fortvilelse, frykt, sorg og usikkerhet. Det er fortsatt for lite
åpenhet og kunnskap om demenssykdom i samfunnet vårt, og det gjør
at mange kommer sent i kontakt med helse- og omsorgstjenesten for
å få informasjon og hjelp. Det er viktig å legge til rette for at
mennesker med en demenssykdom fanges opp til rett tid, og at hjelpetilbudet
er godt og tilpasset.
Høyre i regjering
bidro til at Norge var et av de første landene i verden som la fram
en egen plan for tjenestetilbudet til mennesker med en demenssykdom.
Demensplanen 2015, Demensplanen 2020 og Demensplanen 2025 ble alle
lagt fram av Høyre, og jeg er glad for at regjeringen har valgt
å videreføre de planene. Men selv om vi har vedtatt planer for å
følge opp mennesker med en demenssykdom, er det også behov for å
fortsette å utvikle politikk som følger opp demensplanene og bidrar til
å skape et mer demensvennlig samfunn.
På tirsdag var
jeg på besøk hos Voksenskolen for personer med demens i Grimstad
– en fantastisk gjeng. Det er Norges første demensskole, og alle
som er elever her, er utredet og tidlig i sykdomsforløpet for demens. Demensskolen
skal bidra til å vedlikeholde eksisterende funksjoner, gi bedre
livskvalitet og gi elevene et rom for erfaringsdeling. En av dem
jeg traff, var blide Torunn på 73 år. Hun har demenssykdom og har
vært med siden oppstarten av Demensskolen i 2018, og som hun sier selv:
Hun skulker aldri. Torunn var tydelig på hvor mye Demensskolen har
betydd for henne, og et av hennes største ønsker er at flere skal
oppleve å få gå på en demensskole. Det er Høyre helt enig med Torunn
i, og det er også grunnen til at vi foreslår flere lavterskeltilbud innen
demenssykdom, f.eks. flere demensskoler.
Vi vet at demenstilbudet
varierer rundt omkring i kommunene, både for den som får en demenssykdom og
for dem som står rundt som pårørende. Høyre fremmer i dag flere
forslag på demensfeltet. Høyre vil utrede og innføre et pakkeforløp
for demenssykdom som skal bidra til å sikre en mer helhetlig og
forutsigbar demensomsorg. Et pakkeforløp kan bidra til raskere diagnostisering
og behandling og sikre at det ikke blir unødvendig ventetid, og
at pasienter ikke blir kasteballer i systemet. Vi foreslår et eget
boligprogram for mennesker med demenssykdom og at alle kommuner
skal ha en plan for hvordan de skal skape et mer demensvennlig samfunn.
Det er skuffende
å se at ikke flere partier, bl.a. Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV, også støtter de forslagene, som vil bidra til å skape et
demensvennlig samfunn, og jeg håper at de gjør det i voteringen.
Siv Mossleth (Sp) [11:30:57 ] : Stortingsmeldinga som vi debatterer
nå, er klar på at hvis det er utviklet demens, skal det bli fulgt
opp av kommunen. Er det mistanke om at en er i ferd med å utvikle
en psykisk lidelse, skal det bli fulgt opp. Regjeringas opptrappingsplan
for bedre psykisk helse ble debattert i Stortinget i går, men mange
må selvsagt jobbe i helse- og omsorgssektoren i tida framover. Situasjonen
er kritisk, og det har vært påpekt lenge. Forrige regjering ryddet
ikke opp.
Nå er det en stor
satsing på allmennlegeordningen gjennom å styrke basistilskuddet,
det er opprettet 45 nye medisinstudieplasser i nord på to år, og
generalistkompetanse verdsettes høyere. Arbeidet med å gjennomføre
en tillitsreform i offentlig sektor er i gang. Tidstyver som unødvendige
kontrollsystemer og høy grad av detaljstyring skal vekk. Ufrivillig
deltid skal vekk. Folk skal kunne ta opp lån og etablere seg. Vi
skal ha rett person med rett kompetanse på rett plass. Utdanning
av helsepersonell, også i distriktene, er viktig.
Kanskje dør jeg
med fjellskoene på, kanskje blir jeg liggende lenge syk og svak,
uten mulighet til å stå opp alene, koke kaffe og smøre på en brødskive.
Uansett er ikke målsettingen om at flere skal bo hjemme lenger, noen
motsetning til flere sykehjemsplasser, omsorgsboliger, trygghetsboliger
eller andre gode boformer. Stortingsmeldinga «Fellesskap og meistring
– Bu trygt heime» handler om å gi alle eldre, både fattige og rike,
en mulighet til å klare seg selv og oppleve mestring, verdighet
og livskvalitet.
Jeg har lyst til
å presisere litt når det gjelder Venstres budsjett: Venstre øker
fylkesveiferjeprisene for folk med 613 mill. kr. Så kutter de 50 mill. kr
i budsjettet til riksveiferjene, sånn at det blir et dårligere tilbud,
og i tillegg må folk betale 338 mill. kr mer for riksveiferjebilletten. Flypassasjeravgiftene
i Venstres budsjett var 430 mill. kr høyere enn i regjeringas budsjett.
Det gir høyere flypriser, og det slår hardest ut på kortbanenettet.
Presidenten
[11:33:49 ]: Det er mangfold i debatten i helsekomiteen (munterhet
i salen).
Even A. Røed (A) [11:33:57 ] : Denne reformen er en fantastisk
god nyhet for landets eldre, både de som er eldre i dag, og de som
er eldre i morgen.
Det er også interessant
å høre representanten Hoksrud snakke om investeringstilskuddet.
Han presenterer en virkelighet som er ganske merkelig, for det høres
ut som at det eneste som betyr noe, er flere plasser, mens kvaliteten
på de plassene vi har, er det ikke så farlig med.
Hjemme hos meg,
i min hjembygd Rollag, skal man nå bygge et nytt sykehjem. Det sykehjemmet
må erstatte et gammelt sykehjem, skal man ha råd til å bygge det. Man
vil kanskje øke med et par plasser, men resten vil være til erstatning
for det gamle, som ble bygd for veldig mange år siden, og som er
av veldig lav kvalitet. Med representanten Bård Hoksruds løsning
vil ikke Rollag kommune ha råd til å bygge det sykehjemmet. De har ikke
mulighet til å gjøre den investeringen, for det vil være veldig
få nye plasser, men kvaliteten på de plassene som vil komme fordi
vi har gjort de justeringene vi har gjort i denne ordningen, gjør
at man kan bygge.
Flere kommuner
er i samme situasjon, for det er ikke alle kommuner som trenger
hundrevis av nye plasser, men bare noen nye plasser. Derfor må man
kunne ha to tanker i hodet på én gang. Man må kunne se på kvaliteten
på de plassene vi har i dag, og så må vi sørge for at vi får den
økningen i plasser vi trenger i morgen. Om man ensidig fokuserer
på kun det ene og ikke det andre, vil det føre til at vi i denne
salen om noen år diskuterer hvor dårlig det står til med de plassene
som aldri ble rehabilitert, fordi representanten Hoksrud fikk gjennomslag
for sitt forslag.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:35:51 ] : Eg har brukt tida på å
leite litt etter kvar ferjepolitikk står omtalt i denne meldinga
om bu heime-reforma. Det har eg foreløpig ikkje funne ut, men eg
kan i alle fall avvise at Venstre bruker 650 mill. kr på å gjere
ferje dyrare neste år. Det vi gjer, er at vi omprioriterer pengar
frå å gjere ferje endå billegare til å bruke pengane på å ruste
opp vegane i distrikta. Det trur vi er bra for både gamle, unge
og alle midt imellom. Det er tilsvarande for flyprisar: Det er heller
ikkje korrekt, det som er sagt om det. Det viktige grepet for å
få ned flyprisane i distrikta i statsbudsjettet for neste år er
å redusere maksprisane på anboda på kortbanenettet. Det grepet støttar
Venstre 100 pst. Difor går vi inn for lågare flyprisar i distrikta
på statsbudsjettet for neste år.
Så til saka: Sidan
vi ikkje sit i komiteen, ønskjer eg å gå raskt igjennom vår votering
på framlegga frå komitéinnstillinga. Når det gjeld sjølve reforma,
altså sak 2, kjem Venstre til å støtte framlegg nr. 1, frå Høgre,
Framstegspartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti, om kvalitetsindikatorar
for medisinbruk på sjukeheim. Vi kjem vidare til å støtte framlegga
nr. 2–11, frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. Vi
støttar framlegg nr. 13, frå Høgre og Framstegspartiet, om Husbankens
låne- og tilskotsordningar. Vi støttar framlegg nr. 16, frå Høgre, om
ein nasjonal standard for korleis den enkelte sjølv kan leggje betre
til rette for ein aldersvenleg kvardag. Vi støttar framlegg nr. 18,
frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, om betre samarbeid
mellom Husbanken og private initiativ. Når det gjeld Framstegspartiets
framlegg nr. 19–29, støttar vi framlegga nr. 19, 21, 24, 25 og 27.
Når det så gjeld
sak 3, om Høgres representantframlegg om eit meir demensvenleg samfunn,
vil eg berre kort på vegner av Venstre rose Høgre for det initiativet, for
eit godt representantframlegg og for gode framlegg. Venstre kjem
til å støtte alle dei seks mindretalsframlegga som ligg her frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og delvis Pasientfokus.
Truls Vasvik (A) [11:38:41 ] : Først og fremst er jeg oppriktig
glad for at denne saken og eldreomsorg i stort skaper et stort og
ektefølt engasjement. Det er jo enda bedre at vi stort sett er enige.
Vi må ikke glemme det, selv om vi skal skape debatt her i salen.
Jeg vil prate
litt om pårørende. Pårørende er en uvurderlig ressurs som vi som
storsamfunn må ta vare på og anerkjenne. Det betyr bl.a. at vi må
sikre god nok avlastning når det er behov – en avlastning som er
reell og altså skaper trygghet for både den pårørende og brukeren.
Noen av oss var
invitert til Hamarregionen demensforening. Der fikk vi høre om noen
som hadde mistet sin kjære til demenssykdommen. Det er sånn det
kan føles, at en mister sin livsledsager eller forelder til demenssykdommen.
Det er ekstremt krevende og vondt å komme i en slik pårørendesituasjon.
Derfor må vi passe på de pårørende og ikke minst ta høyde for at
en veldig brått kan komme i en livssituasjon en aldri hadde forestilt
seg.
Jeg er derfor
glad for at denne meldingen i stor grad fokuserer på de pårørende
ved at det skal lages pårørendeavtaler, og vi skal sikre god informasjon,
følge opp pårørendestrategien og utrede modeller for systematisk oppfølging
av bruker- og pårørendeundersøkelser.
Ikke minst er
jeg glad for at det på tirsdag blir flertall for at regjeringen
skal gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter.
Eldreomsorg er også pårørendeomsorg; det må vi aldri glemme.
Så et par andre
ting: Høyre fikk veldig mange nye lokalpolitikere og ordførere ved
høstens valg. Jeg vil gå så langt som å påstå at det var altfor
mange, hvis man spør meg. Det jeg derimot synes er rart, er at det
virker som Svardal Bøe ikke har et fnugg av tillit til at hans lokalpolitikere
og ordførere gjør gode valg for sine eldre i sine kommuner uten
at det er stilt krav om det i denne sal. Det er både rart og egentlig
litt trist på vegne av lokaldemokratiet, og jeg kan garantere mine
lokalpolitikere fra Arbeiderpartiet at vi stoler på dem.
Så til Hoksrud
og statlig eldreomsorg: Fremskrittspartiet er stiftet på skepsis
og motstand mot statlig styring. I Fremskrittspartiets program står
det:
«Kommunal tjenesteproduksjon skal
skje med høyest mulig kvalitet til lavest mulig kostnad.»
Da er det interessant
at evalueringen som omhandler statlig eldreomsorg, slår fast at
det er blitt en betydelig utgiftsvekst i de deltagende kommunene.
Det er diametralt forskjellig fra det Fremskrittspartiet pleier
å si.
Hvordan Fremskrittspartiet
skal svare ut statlige kostnadsøkninger til sine velgere, får de
finne ut av selv. Verre er det derimot at KS og Hoksruds samfylking Gunn
Marit Helgesen regelrett slakter forsøket ved å si at KS ikke støtter
det fordi det bryter med prinsippet om lokal selvråderett, og at
det heller ikke er realistisk å oppskalere dette forsøket til nasjonalt
nivå og samtidig være troverdig. Det er harde ord, og jeg er glad
for at det bare er Fremskrittspartiet som er på den galeien.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:41:56 ] : Vi har nå i ganske
lang tid diskutert meldingen «Fellesskap og meistring – Bu trygt
heime» og forslaget om å skape et mer demensvennlig samfunn.
For veldig mange
år siden kom jeg inn hjemme og skulle besøke min mor, og så kjente
jeg en veldig rar lukt. Jeg tenkte: Hun har jo besøk av hjemmesykepleien
hver dag. Det var vinter, og det var altså store sår bakpå leggene
hennes, for hun hadde ikke fått på varmepumpen eller klart å fyre
i ovnen, og fått brannsår bakpå strømpebuksene fordi hun hadde funnet
fram den grønne stråleovnen med sånne riller oppå som vi hadde før.
Det første jeg
gjorde, var å ta en hvit løgn og si: Lensmannen har ringt og sagt
at vi ikke har lov til å ha sånne ovner lenger, så den må jeg ta.
Det som ble hjelpen for oss, var at vi hadde en fastlege som kjente
mor. Det var sykepleiere i primærhelseteamet – eller det som er
forhistorien til primærhelseteamet, vil jeg si – som kjente mor.
Når vi snakker
om et demensvennlig samfunn, når vi snakker om å klare å bo hjemme,
må vi også snakke om sammenhengende tjenester. Vi må snakke om at
det må være noen som kommer innom og ser etter endringer. Vi må
snakke om at fastlegen er et nav. Vi må snakke om primærhelseteam
som ser ting med ulike øyne, og vi må invitere frivilligheten inn,
sånn at folk ikke går og suller hjemme alene og tror at de har funnet
den beste hjelpen ved f.eks. å finne fram stråleovnen. Det er det
det handler om når vi snakker om å mestre å bo lenger hjemme eller
å ha et samfunn som er vennlig tilrettelagt for dem som får en demenssykdom.
Derfor handler
disse sakene om alle de andre sakene også. Nå er det flere som er
gått inn i fastlegeordningen, det viser tallene, men det er ennå
mange som ikke har det. Vi ser også gode resultater av de primærhelseteamene
som har vært rundt i landet. De har tjent pasientene, de gamle pasientene
som har sammensatte lidelser. Jeg ber om at regjeringen tar de erfaringene
med seg og sikrer at en faktisk har finansiering til å ha dette lenger
enn neste år. Dette handler om de beste tjenestene for å kunne bo
hjemme lengst mulig.
Bård Hoksrud (FrP) [11:45:08 ] : Jeg er helt enig med dem som
sier at de som jobber i disse tjenestene, er gullet vårt og gjør
en fantastisk viktig jobb. Som tidligere pårørende vet jeg definitivt
hva det betyr å ha gode, flinke folk som gjør jobben der ute i førstelinjetjenesten.
Det tror jeg vi alle er enige om.
Jeg mener også
at pårørende er utrolig viktige. Derfor er jeg litt overrasket over
at det store flertallet i denne saken ikke støtter forslaget fra
Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Pasientfokus om at også
de som bor hjemme, skal få muligheten til én aktivitet i uken. Det
ville i hvert fall bety at man fikk muligheten til å komme seg ut,
og det kunne bety at de som er pårørende – og mange av dem gjør
en fantastisk innsats – faktisk kunne få et lite pusterom i en periode.
Så skjønner jeg
at Arbeiderpartiets representant Røed enten hører dårlig eller ikke
vil høre, eller ikke vil lese det som er fakta. Det var nemlig to
ordninger. Fremskrittspartiet foreslår 1 500 nye plasser, i tillegg
til at vi ikke har foreslått å gjøre noen endringer på det som kommer
fra regjeringen. Det betyr at vi har to tanker i hodet på en gang,
men vi sørger også for at det kommer nye plasser. Det vi så da vi
satt i regjering og bevilget til over 2 200 nye plasser, var at
det var mange som kom på rehabilitering fordi det var utrolig mange
dårlige plasser rundt omkring. Det vil vi fortsatt gjøre noe med.
Derfor foreslår vi en løsning med begge deler, hvor det blir flere nye
plasser.
At statsråden
ikke skjønner at det tar litt tid å bygge flere sykehjemsplasser
– ja, det får være statsrådens problem. Hun sier at vi har fakta
på hva som skjedde under Fremskrittspartiet i regjering: Ja, man
bygger ikke det samme året som man gir tilskuddet. Det kommer etterpå,
og etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering, så man at det
ble flere sykehjemsplasser, med bakgrunn i at det var gitt tilskudd.
Jeg var også i
Hamar, på det samme som representanten Truls Vasvik var på. Det
var ganske rørende å høre hvordan pårørende opplevde det å miste
den man har levd store deler av livet sammen med, og at de følte at
det var vanskelig å få tak i de rette og gode tilbudene. Det tror
jeg man må ta på alvor, og det er det viktig at vi følger opp videre.
Til Arbeiderpartiet,
som ikke skjønner hva statlig finansiering er: Ja, det betyr at
det ble dyrere i de kommunene, men det betyr også at flere fikk
plass. Jeg synes det er fantastisk. Jeg ønsker at alle som trenger
det, skal få den plassen. Der handler det ikke om at staten skal
styre, annet enn at vi skal sørge for at pengene følger dem som har
behovet. Jeg skjønner at flertallet i denne sal ikke ønsker at alle
som trenger det, skal få plass, fordi kommunene må prioritere innenfor
de rammene de har til rådighet – men med en statlig finansiert eldreomsorg følger
pengene den som trenger pleien og omsorgen, og da får man det.
Truls Vasvik (A) [11:48:12 ] : Vi skal ikke forlenge debatten
mer enn nødvendig, men når det blir sagt usannheter fra Stortingets
talerstol, tenker jeg det er greit å påpeke det. Evalueringen viser,
dessverre for Fremskrittspartiet, ikke at flere fikk hjelp, men
at hver plass ble dyrere. Det viser evalueringen.
Presidenten
[11:48:30 ]: Presidenten ser på hele Hoksrud at han ønsker
ordet. (Munterhet i salen)
Bård Hoksrud (FrP) [11:48:46 ] : Jeg synes det er viktig å
ha med seg erfaringer fra dem som gjorde dette, og fra de kommunene
som var med i forsøket, både politikere, ansatte og administrasjon.
Jeg vet at det var mange folk i administrasjonen rundt omkring i
de ti–elleve kommunene som ble med i forsøket som var veldig skeptiske
før man ble med, men som var strålende fornøyd etter at man ble
med.
Så må jeg litt
innom representanten fra Høyre også, for man må slutte å prate om
at da vi satt i regjering, ble det mange, mange flere tilskudd.
Ja, det ble mange, mange flere tilskudd de årene Fremskrittspartiet
satt i regjering. Da Fremskrittspartiet gikk ut av regjering, gikk
det ned til 1 500 plasser, det gikk ned til drøye 900 plasser, og
det gikk ned til 500 det siste året, som Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV fulgte opp i 2022-budsjettet. Det viser at det ikke er vilje
til en virkelig satsing. Jeg synes det er trist. Det er det som
er problemet med den saken som vi har i dag. Det er mange gode ønsker,
mange gode og flotte, fine ting som ligger i planen, men det er
statsbudsjettene som avgjør og viser viljen til faktisk å gjøre noe.
Dessverre for de fleste andre partiene gleder jeg meg til budsjettdebatten
om ikke lenge, og da ser man at realiteten er at viljen til å bruke
mer penger knapt er til stede.
Presidenten
[11:50:05 ]: Representanten Erlend Svardal Bøe har hatt ordet
to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Erlend Svardal Bøe (H) [11:50:23 ] : Jeg skal ikke bruke så
mye tid på representanten Hoksrud, men jeg vil bare si helt til
slutt at det er mange ting her som vi er enig i, både videreføring
av pårørendestrategi og demensplan, det som går på trygghetsboliger
og faste team, og det som har å gjøre med digitalisering.
Jeg vil også si
at det er noen viktige prioriteringer i norsk eldreomsorg som skiller
Høyre og den rød-grønne siden. Når en foreslår kutt i sykehjem og
trygghetsboliger, mener Høyre at vi skal bygge flere sykehjem og trygghetsboliger.
Når en avvikler Eldreombudet, mener Høyre at vi fortsatt skal ha
en kritisk stemme i norsk eldreomsorg. Når en kutter i helsefrivilligheten,
mener Høyre at vi må ha mer penger til helsefrivilligheten, og når
en fokuserer mer på private aktører i norsk eldreomsorg, velger
Høyre å være mer opptatt av det som faktisk betyr noe, som er å
bekjempe underernæring, overmedisinering og ensomhet. Det er mye
vi kan være enige om, men vi mener at hovedretningen er feil.
Helt til slutt
vil jeg bare få takke for en god debatt.
Presidenten
[11:51:20 ]: Representanten Truls Vasvik har også hatt ordet
to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Truls Vasvik (A) [11:51:34 ] : Det er snart helg – det er tydeligvis
mange som har tenkt å være her i helgen.
Til poenget som
Hoksrud nevner om at det er så mange som følte at dette forsøket
i kommunene var fint: Evalueringen går på å telle antall brukere
som får hjelp. Det var ikke flere brukere som fikk hjelp – det er
liksom greia. KS konstaterer, ved leder Helgesen:
«Problemet er at det verken er bærekraftig
at alle kommuner skulle få en slik oppfølging» – som de fikk ekstra
midler til fra Fremskrittsparti-regjeringen – «fra en statlig aktør,
eller at det over tid er mulig å skjerme pleie- og omsorgssektoren
fra omprioriteringer og endringer som andre lovpålagte tjenester
også må forholde seg til. Kommunene må ha handlingsrom til selv
å prioritere.»
Jeg gjentar: Vi
har tillit til våre lokalpolitikere.
Presidenten [11:52:28 ]: Tenk
på hvordan dere fordeler saksordføreroppgavene!
Bård
Hoksrud (FrP) [11:52:32 ]: Da skal jeg begrense meg til 1 minutt,
i hvert fall prøve!
Gunn Marit Helgesen
i KS mener at dette ikke er det rette, men Gunn Marit Helgesen er
fra et helt annet parti enn Fremskrittspartiet. Derfor kan vi ha
helt forskjellige meninger om dette. For Fremskrittspartiet er det
aller viktigste at folk får hjelp når de trenger det. Det gjør man aller
best når man lar pengene følge den enkelte og sørger for at når
den enkelte trenger gode pleie- og omsorgstjenester, får man det,
uavhengig av hvor man bor, hvilket postnummer man har, og hvilken
kommune man bor i. Det er det det handler om.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.
Votering, se tirsdag 12. desember