Stortinget - Møte fredag den 8. desember 2023

Dato: 08.12.2023
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:32:30]

Interpellasjon fra representanten Bård Hoksrud til helse- og omsorgsministeren: «Stortinget har vedtatt at Flekkefjord sykehus skal ha akutt- og traumefunksjoner, men Sørlandet sykehus HF planlegger permanent nedleggelse av disse funksjonene. Norske lokalsykehus sliter med helsepersonellmangel. Tynset sykehus har løst dette med en «nordsjø-turnus», uten bruk av eksterne vikarer, og har sett et fall i sykefraværet. Denne modellen er vurdert av Statens helsetilsyn og oppfyller krav til faglig forsvarlighet. Vil statsråden støtte lignende turnusordninger tilpasset Flekkefjord sykehus for å sikre stabil rekruttering?»

Talere

Bård Hoksrud (FrP) []: Situasjonen ved Flekkefjord sykehus er kritisk og krever umiddelbare tiltak. Stortinget har vedtatt at det skal være akutt- og traumefunksjoner ved Flekkefjord sykehus gjennom nasjonal helse- og sykehusplan. Dette er et vedtak som handler om å sikre våre borgere kvalitetsomsorg i kritiske tider.

Likevel står vi overfor en overhengende trussel hvor styret ved Sørlandet sykehus HF planlegger en permanent nedleggelse av disse livsviktige funksjonene ved Flekkefjord sykehus. Dette er ikke bare i strid med Stortingets vedtak, men det underminerer også tilliten til helsevesenet.

Administrerende direktør ved Sørlandet sykehus anbefaler ikke å gjenåpne akuttkirurgi ved sykehuset i Flekkefjord når saken skal behandles av styret i Sørlandet sykehus HF neste onsdag. Dette er jeg overrasket over, og jeg mener det er veldig i strid med Stortingets vedtak.

Fremskrittspartiet mener vi må se på andre løsninger for å rekruttere helsepersonell, sånn at man kan opprettholde livsviktige helsetilbud. Vi ser eksempler på suksessfulle løsninger andre steder, som ved Tynset sykehus, hvor utfordringen med mangel på helsepersonell er blitt løst gjennom innovative tilnærminger, bl.a. en nordsjøturnus. Denne modellen har vist seg å være både faglig forsvarlig og effektiv og er godt kjent av Statens helsetilsyn.

Det er et stort spørsmål hvorfor vi ikke da kan anvende den samme eller en lignende løsning ved sykehuset i Flekkefjord. Det er på tide å tenke nytt hvis andre mindre sykehus kan lykkes med rekruttering til akuttkirurgistillinger. Vi kan ikke lenger vandre i gamle spor, men vi må utforske nye veier, som f.eks. nordsjøturnus, for å sikre videre drift og ikke minst oppfylling av Stortingets vedtak.

Tynset-modellen møter de faglige kravene og kan også være velegnet for andre mindre sykehus. Dette er ikke bare en sak for Flekkefjord, men en sak for lokalsykehus i hele landet. Industrien i regionen har uttrykt sterk bekymring over mangelen på risiko- og sårbarhetsanalyse. En eventuell fjerning av akuttkirurgi kan ha alvorlige konsekvenser for både næringslivet og regionen. Dette er ikke en risiko vi har råd til å ta. Jeg har selv pratet med folk i næringslivet i regionen som sier at dette er noe man er opptatt av når man skal få kontrakter og personell osv. fra andre deler av verden. Dette betyr utrolig mye.

Som en direkte utfordring til statsråden krever man derfor lokalt at statsråden og Sørlandet sykehus HF engasjerer seg, i dialog med næringslivet og berørte kommuner, om en plan for gjenåpning av akuttkirurgien. Det er avgjørende at en grundig vurdering av akuttfunksjonenes betydning for både næringsliv og befolkning i regionen blir foretatt.

Til slutt: Dette er mer enn bare en administrativ beslutning, det er en beslutning som påvirker livet til hver og en av oss. Fremskrittspartiet vil kjempe for at våre lokalsykehus fortsatt kan tilby den nødvendige omsorgen, og for å opprettholde integriteten i helsevesenet. For å lykkes med det er vi nødt til å tørre å tenke nytt, og vi må se nye muligheter. Hvis jeg ikke husker veldig feil, er jeg temmelig sikker på at helseministeren var med da Stortinget fattet vedtaket om at man skulle opprettholde disse tjenestene på Flekkefjord sykehus, så jeg ser veldig fram til svaret.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: I forbindelse med behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan i 2016 ba Stortinget den daværende regjeringen sørge for at sykehus som hadde akuttkirurgiske tilbud, fortsatt ville ha det når hensynet til pasienten gjorde det nødvendig og kvaliteten og pasientsikkerheten var ivaretatt. Vedtaket ble fulgt opp gjennom krav i foretaksmøtet, som i 2017 vedtok at

«utviklingsplanen i Sørlandet sykehus HF skal utarbeides med utgangspunkt i at dagens akuttfunksjoner ved Flekkefjord sykehus videreføres».

Helse sør-øst RHF skal etter loven sørge for at alle i regionen tilbys nødvendige spesialisthelsetjenester. Sykehusene må innrette tjenestene sine på en sånn måte at de ivaretar lovens krav til forsvarlighet. Sørlandet sykehus gjør sine vurderinger i tråd med disse kravene og har vurdert en rekke tiltak for å kunne tilby forsvarlige tjenester innen akutt generell kirurgi og traume ved Flekkefjord sykehus. Så langt har det ikke lykkes å få på plass personell som gjør det mulig. Samtidig er det etablert nye pasientforløp og iverksatt tiltak som ivaretar pasientenes behov for helsehjelp. Det ligger fast.

Klinikk for somatikk Flekkefjord har siden 2017 hatt vedvarende utfordringer med å rekruttere både fast ansatte, leger innen generell kirurgi samt vikarer til å dekke tjenester innen elektiv behandling, øyeblikkelig hjelp og traume – dette til tross for at sykehuset har jobbet systematisk med rekruttering av nødvendig kompetanse og vurdert andre tiltak, herunder andre turnusordninger.

Jeg vil først bemerke at dersom det skal etableres arbeidstidsordninger som avviker fra reguleringer i lov og avtaleverk, må det framforhandles mellom partene, og det må etableres individuelle avtaler mellom sykehus og ansatte.

Jeg har mottatt informasjon fra Helse sør-øst om at Sørlandet sykehus har gjort grundige vurderinger av om modellen som det vises til ved Tynset sykehus, kan fungere ved Flekkefjord sykehus. På bakgrunn av tilsynssaker ved sykehuset fra Statens helsetilsyn og en egen rotårsaksanalyse som påpekte betydelige pasientsikkerhetsutfordringer, vurderer Sørlandet sykehus at en såkalt nordsjøturnus alene ikke vil være forenlig med god pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene ved Flekkefjord sykehus. De vurderer det dithen at dersom det er to fast ansatte leger i den aktuelle avdelingen som kan overvåke kvalitet og pasientsikkerhet, vil de resterende fire legestillingene kunne dekkes med mange forskjellige typer rotasjoner og stafetter.

Sommeren 2022 vurderte Sørlandet sykehus det som utfordrende å gjennomføre forsvarlig drift innen generell kirurgi. Akuttkirurgi og traume ble derfor, som vi alle vet, stengt ved Flekkefjord sykehus. I august samme år ble situasjonen vurdert som så prekær at administrerende direktør 1. september vedtok midlertidig stenging av traumemottak og akuttkirurgi ved sykehuset. Det ble da satt i gang et arbeid med en midlertidig driftsmodell for elektiv kirurgi ved sykehuset, noe som i november 2022 ble besluttet av administrerende direktør og fortsatt er gjeldende.

Styret ved Sørlandet sykehus skal i styremøtet 13. desember ta stilling til om det er grunnlag for muligheten til å gjenoppta aktivitet i generell kirurgi og traumemottak, eller om en midlertidig stenging må forlenges.

Jeg vil presisere at sykehuset i Flekkefjord er et akuttsykehus med øyeblikkelig hjelp innen fagområdene indremedisin, ortopedisk og gynekologisk kirurgi og føde, og med anestesilege i døgnvakt. For å ivareta øvrige funksjoner innen akuttkirurgi og traume har Sørlandet sykehus utarbeidet nye pasientforløp og iverksatt flere risikoreduserende tiltak, herunder styrket bemanning i prehospitale tjenester også ved sykehuset i Kristiansand.

Bård Hoksrud (FrP) []: Et av spørsmålene mine var om og når statsråden ble informert om vedtaket som man sannsynligvis fort kan finne på å fatte på onsdag. Jeg håper at man ikke gjør det. Så registrerer jeg at statsråden svarte at Sørlandet sykehus ikke følte at Tynset-modellen var noen løsning man kunne bruke, men spørsmålet mitt er jo, og det var noe av det som var hele hensikten: Mener statsråden at en modell à la Nordsjø-modellen er en modell man bør se på ved flere lokalsykehus, og som kan være fornuftig og riktig? Jeg opplever at man ikke gjør det på Sørlandet sykehus.

Jeg har også lyst til å utfordre statsråden på det med å ha mer dialog også med lokalt næringsliv, kommuner osv. fra Sørlandet sykehus’ side, for etter å ha møtt representanter fra både kommune og næringsliv opplever jeg at de ikke oppfatter at det er den gode dialogen som det bør være mellom lokale myndigheter og sykehuset og ledelsen ved sykehuset. Man oppfatter kanskje også at fordi sykehuset ligger et annet sted enn der ledelsen for hele sykehuset er, er det en liten brist der også. Dette betyr utrolig mye. Når man ser det engasjementet som er i lokalmiljøet fra både næringsliv, kommune og politikere, er det ikke tvil om at dette er viktig, og at det betyr noe. Det handler om sikkerheten og tryggheten for innbyggerne og for næringslivet.

Det er også interessant å høre med statsråden om man har utfordret tilbake når man har fått disse opplysningene, om man f.eks. har sett på muligheten til å kunne få gode løsninger der, og kanskje inngå noe samarbeid med Helse vest, som har Stavanger sykehus. De kunne kanskje vært med og bidratt og hjulpet til, slik at man hadde fått på plass den rette kompetansen for å sikre at man kunne opprettholdt disse viktige funksjonene på sykehuset i Flekkefjord.

Så tror jeg at jeg skal vente og høre på svaret til statsråden og høre på debatten. Jeg håper statsråden også ser viktigheten av å sikre at vi har et sykehus i Flekkefjord som har disse tjenestene. Nå svarte ikke statsråden på det, men jeg tror statsråden var med og stemte for at dette fortsatt skulle være på sykehuset i Flekkefjord, og at det også skal være der i framtiden.

Nå skal man jo snart få en ny helse- og samhandlingsplan, tidligere helse- og sykehusplan. Sånn er det jo. Jeg er også spent på hvorfor man fatter et sånt vedtak rett før regjeringen har tenkt å legge den fram. Hvis regjeringen hadde lagt fram denne planen, hadde de vel kanskje lagt den fram på samme dag. Men det vet vi ikke, for det er regjeringen som bestemmer når de legger fram en sånn plan. Det er likevel viktig å få vite hva statsråden tenker rundt dette, så jeg ser fram til svaret.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er tilgangen på personell som kommer til å være hovedutfordringen vår i årene som kommer. Det er derfor vi også satte ned helsepersonellkommisjonen, for å få en presis analyse og anbefaling om tiltak som gjør at vi kan sikre nødvendig helsehjelp og ikke minst god bærekraft i tjenestene våre.

Jeg kan først si lite grann om Tynset, i og med at den sammenligningen er gjort. Flekkefjord og Tynset har sikkert noen likheter, men det er også to forskjellige lokalsamfunn. Når det gjelder tilbudet ved Tynset sykehus, gjennomføres det ikke såkalte åpne bukoperasjoner på vakt der. Det overføres til Hamar sykehus.

Det bemerkes også at opptaksområdet på Tynset er ganske lite, 23 000 innbyggere. Det vil si at aktiviteten er såpass begrenset på vakt at lange vaktperioder kan være forsvarlig. Det har også Helsetilsynet påpekt. Opptaksområdet for Flekkefjord er nesten det dobbelte, 46 000 innbyggere. Tid med ambulanse under utrykning fra Tynset til Hamar er 120 minutter, altså to timer, mens tid med ambulanse under utrykning fra Flekkefjord til Kristiansand er én time. Tynset etablerte også denne modellen i en ganske annen tid, helt tilbake i 1997, og har vært heldige og hatt stabilt personell.

Så vil jeg påpeke at det er gjort et omfattende rekrutteringsarbeid for å få på plass tilstrekkelig personell. Det jeg merker meg, er et særlig samarbeid med Flekkefjord kommune, Smaabyen Flekkefjord og også kompetansemiljø i området, Relocation Agder. Det er gitt en jobbgaranti fra Lister Næringsforening som 13 bedrifter har stilt seg bak, altså en garanti for partnerjobb. Det gjelder for partnerne til leger som ønsker spesialisering innen kirurgi, og som er fast ansatt på sykehuset i Flekkefjord.

Det har vært veldig stor aktivitet på ulike rekrutteringsmesser, og det har vært en betydelig dokumenterbar innsats for å få tak i fagfolk. Vi ser også i andre eksempler andre plasser i landet hvor det er behov for en særskilt type kompetanse, at det er kamp om de gode kreftene. Jeg skal være avventende til styremøtet, men jeg mener dette er viktig å jobbe med, og sånn som det framstår, jobbes det aktivt med dette.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg vil starte med å rose representanten Hoksrud for at han tar opp bekymringen rundt akutt- og traumefunksjonene ved Flekkefjord sykehus i denne interpellasjonen.

Det har over tid vært mye uro ved Sørlandet sykehus, i både Flekkefjord og Arendal, en uro ledelsen ikke har vært i stand til å stagge. Derfor er det helt naturlig at det igjen blir en krevende situasjon når sykehusledelsen anbefaler overfor styret at det «ikke er mulig å gjenåpne akuttkirurgi og traumemottak [...] nå». I dette ligger det en erkjennelse av at man ikke får til å drifte akuttkirurgi og traumemottak igjen, samtidig som det er uvisst hva som legges i det siste ordet – «nå». Skal det jobbes for en gjenåpning? Hvordan skal det i så fall gjøres, og når er det snakk om?

Man kan godt spørre om det er blitt gjort nok, og ikke minst om det er gjort riktige grep når det gjelder rekrutteringen av leger til akutt- og traumekirurgien. Vi må også ta inn over oss at både i Flekkefjord, på Sørlandet og i store deler av resten av landet har vi en stor utfordring når det gjelder rekruttering av spesialisert kompetanse til sykehusene våre. Den utfordringen har ikke kommet over natten. Her bør også representanten Hoksrud erkjenne at den regjeringen hans parti var en del av, ikke gjorde nok på utdanningssiden.

Det er derfor avgjørende at vi nå sørger for at kapasiteten på feltet rustes opp til så langt som mulig å møte etterspørselen vi ser, både i sykehusene og i resten av helsetjenesten. Ellers vil dette bare være forsmaken på hva vi kommer til å oppleve å stå i av utfordringer i årene framover.

Det kan også være verdt å minne om at Bård Hoksrud og hans parti selv satt i en regjering som foreslo å avvikle akuttfunksjonene ved sykehuset i Flekkefjord, før Stortinget overstyrte det forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre. Det er derfor ingen grunn til å gjøre seg politisk høy og mørk i denne saken, selv om jeg altså er glad for det initiativet Hoksrud nå har tatt med å sette Sørlandet sykehus på dagsordenen her i stortingssalen.

Som egd har jeg vært en av dem som i mange år har vært bekymret over opplevelsen av at de to sykehusene i Arendal og Flekkefjord blir nedprioritert for å bygge opp sykehuset i Kristiansand – i strid med Stortingets vedtak om at både Arendal og Kristiansand skal være likeverdige som «stort akuttsykehus», og at Flekkefjord skal være et sykehus med akuttfunksjoner. Utarmer man lenge nok, vil det være enkelte krefter i miljøet ved Kristiansand som likevel får viljen sin. Det er her jeg tror den store frykten ligger, både øst og vest i Agder.

Jeg tror derfor det er nødvendig at helseministeren selv gir tydelige signaler om at styret og ledelsen ved Sørlandet sykehus må sørge for en mer aktiv politikk for å utvikle både sykehuset i Arendal og i Flekkefjord framover. Det vil også være helt i tråd med Hurdalsplattformen, som sier:

«Regjeringen vil utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus, og styrke den lokale akuttberedskapen.»

I saken som styret i Sørlandet sykehus skal behandle til onsdag, blir det foreslått at man skal bygge opp et spesialisert senter for elektiv kirurgi i Flekkefjord. Det kan være et godt grep, men det må ikke framstå som at man med det har begynt ferden mot å gjøre om Flekkefjord til et rent elektivt sykehus. For det er altså fortsatt akuttfunksjoner ved sykehuset. Flekkefjord har tross alt både øyeblikkelig hjelp, døgnvakt innenfor indremedisin, muligheter for å behandle en rekke skader og føde/gynekologi. Det må ikke settes på spill.

Samtidig må vi unngå kannibalisme ved Sørlandet sykehus: Om man bygger opp de elektive funksjonene i Flekkefjord, må det ikke skje på bekostning av Arendal. Jeg har forstått det slik at både brokk og galle ved Arendal kan komme i spill og risikere flytting til Flekkefjord i denne prosessen. I Arendal er det allerede nå helt vesentlig at man får til en styrking av gastrokirurgien. Dette har jeg fått innspill om at kunne bli gjort f.eks. gjennom at man i team med Kristiansand hadde fått ansvar for koloncancer-operasjoner. Men man må i alle fall ikke legge opp til en intern kannibalisme, der man flytter funksjoner fra øst til vest, som svekker dagens grunnlag innenfor gastrokirurgi i Arendal. For dette henger igjen svært tett sammen med forutsetningene for å kunne drive Arendal videre som et stort akuttsykehus, i tråd med det Stortinget har slått fast i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Sykehuset i Flekkefjord har gjennom de siste årene vært utsatt for ganske brutal medieomtale, og mye av det har vært svært berettiget. Dette har også Fremskrittspartiets folk på helsefeltet bidratt til. Det har vært en avgjørende debatt for at man skal sikre at folk på Sørlandet alltid skal få forsvarlig og god helsehjelp på sykehusene våre.

Samtidig bør man ikke utelukke at det også kan ha gjort noe med motivasjonen til folk utenfra når det gjelder å søke seg til ledige stillinger ved sykehuset der. Derfor tror jeg det er helt nødvendig at man nå får mest mulig ro rundt sykehuset og viser at det fortsatt skal være drift og utvikling der – minimum med de akuttfunksjonene man nå har. Jeg er overbevist om at en gjenoppbygging av omdømmet, med stabilitet, og med pasienthistorier om god kvalitet på behandlingen, vil virke positivt inn på rekrutteringen til sykehuset i neste runde.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Takk til interpellanten for at han tar opp denne interpellasjonen.

Det er ingen tvil om at det er viktig for oss å ha trygghet for gode sykehustjenester nær oss. Det er også viktig, som interpellanten var inne på i sitt innlegg, at dette handler om et større bilde. Det handler også om det totale lokalsamfunnet eller den totale byen og de mulighetene som ligger i at man har tilgang på helsetjenester nær seg.

Dagens små lokalsykehus – hvis jeg kan få si det slik – har veldig mange kvaliteter som det er viktig å bevare. Vi må selvfølgelig sikre at det er kompetent og trent personell, slik at pasienter over hele Norge får et likeverdig tilbud. Men der hvor pasientvolumet er tilstrekkelig, vil de små sykehusene kunne levere tjenester av like god – og på noen områder kanskje også bedre – kvalitet som på større sykehus. Store sykehus er store, og de kan fort bli uoversiktlige og kompliserte å drive. Så det å legge til rette for gode akuttsykehus som har en lokal forankring, har vært og er viktig for Høyre.

Så vil jeg si til representanten Mørland at jeg synes det er litt friskt å si at vår regjering la frem forslag om å legge ned Flekkefjord sykehus. I forkant av Nasjonal helse- og samhandlingsplan var det en rekke scenarioer som var oppe til diskusjon, som Stortinget til slutt fastslo gjennom behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Noe av grunnen til at vi måtte ta den jobben, var at det ikke hadde vært gjort en grundig jobb på veldig mange år med å se konkret på sykehusene og på hvilke akuttjenester som skulle bestå ved de ulike sykehusene.

Jeg synes Mørland var god og tydelig på hvilke funksjoner som i dag er ved Flekkefjord sykehus, og at man må hegne om og ta vare på dem. Det var Stortinget, gjennom arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan som vår regjering la frem til en demokratisk debatt i stortingssalen, som slo fast den sykehusstrukturen og de ulike tilbudene som sykehusene skulle ha i Norge. Ofte trekker motstandere av helseforetaksmodellen frem at den er en stor utfordring, at det ikke er nok demokratisk forankring, men vi gjorde nettopp det gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Da fikk Stortinget ta stilling til det, og vi opprettet også egne, nye kategorier for sykehusene for at det skulle være trygghet for det. For oss var det viktig å ta den krevende jobben nettopp fordi det må skapes ro. Det er helt umulig å få stabilisert helsepersonell og få bygd opp både de sykehusnære tjenestene og egentlig hele miljøet rundt sykehus som er viktig for et helhetlig helsetilbud i de ulike delene av landet, hvis det ikke er ro rundt disse beslutningene og man kan være trygg på at det ikke stadig kommer omkamper.

Jeg mener det er viktig at det skapes tillit. Der er det mange som har ansvar, men kanskje særlig de store sykehusene i regionene, for det er store sykehus og mindre sykehus. Det må skapes tillit til at man ønsker å gjøre hverandre gode. Det må skapes tillit til at man faktisk ønsker å dele oppgaver. Det var også noe av det som ble drøftet veldig nøye i Stortinget da vi behandlet Nasjonal helse- og sykehusplan for ganske mange år siden – nettopp den viljen som store sykehus har til å dele oppgaver med mindre sykehus. Det er helt avgjørende viktig hvis vi skal ha lokale akuttsykehus. Vi må fortsatt understreke at den tilliten må være der. Jeg mener vi i Stortinget fortsatt må slå fast at samhandlingen, dialogen og ønsket om å gjøre hverandre gode må være til stede i alle prosesser av denne typen.

Det er også riktig, som statsråden sa i sitt innlegg, at da Stortinget vedtok Nasjonal helse- og sykehusplan i 2016, ble det slått fast at sykehus som i dag har akuttkirurgisk tilbud, fortsatt skal ha det, selvfølgelig med de forutsetningene som må være viktige i norsk helsetjeneste – når hensynet til pasienten gjør det nødvendig, og når kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Jeg synes det er litt rart at Fremskrittspartiet kommer på banen nå, når dette problemet har vært der siden før Sylvi Listhaug kom inn i Helsedepartementet. Nå skal de liksom lytte til lokale innspill når det gjelder sykehus; det gjorde de ikke da de gikk inn for å innføre helseforetaksmodellen. Jeg håper dette er en trend vi vil fortsette å se dersom Fremskrittspartiet igjen får muligheten til å ta stilling til videre styring av sykehusene.

Helseforetaksmodellen gjør det krevende for oss å ta politisk styring over sykehusene. Denne saken viser det tydelig. Vi har et stortingsvedtak som sier at det skal være akuttkirurgi ved sykehuset i Flekkefjord, og likevel klarer ikke Sørlandet sykehus HF å følge det opp med nødvendige tiltak. Varig nedlegging av dette tilbudet vil ha store konsekvenser. Det er sterkt kritikkverdig at Sørlandet sykehus ikke følger opp Stortingets vilje.

I Lister-regionen bor det om lag 40 000 mennesker, og tar vi med nærliggende områder i Rogaland, snakker vi om godt over 50 000. Det er klart at så mange mennesker skal ha et fullverdig sykehustilbud.

Sykehusstyret har kommet med sin innstilling til styremøtet 13. desember, om at akuttkirurgi- og traumemottak ikke skal gjenåpnes per nå. De holder med andre ord funksjonen midlertidig stengt på ubestemt tid. På denne måten unngår Sørlandet sykehus at § 30 i helseforetaksloven blir utløst, nemlig at vedtak som kan endre virksomhetens karakter, må legges fram for departementet. Å endre sykehusdrift fra akuttkirurgi til bare elektiv kirurgisk behandling vil være en endring av virksomhetens karakter.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har i Hurdalplattformen eksplisitt sagt at vi skal utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, vi skal flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehusene, og vi skal styrke den lokale akuttberedskapen. Det som skjer nå, er at beredskapen svekkes.

Bakgrunnen for den midlertidige nedleggelsen handler om at sykehuset sliter med å rekruttere generell-/gastrokirurger til Flekkefjord, og derfor kan de ikke gjenåpne akuttkirurgi og traumemottak nå.

Vi har hørt om en rekke tiltak som foretaket opplyser de har gjennomført for å rekruttere. Men når vi snakker med lokale innbyggere, folkevalgte og næringsliv, er det et annet bilde vi blir presentert. Inntrykket lokalt er at sykehusledelsen ikke har benyttet seg av det potensialet som både kommuner og næringsliv har tilbudt, bl.a. når det gjelder tilbud om bolig og jobbgaranti for partner. Derimot kan det være positivt at foretaket ikke har vedtaksfestet at de vil legge ned akuttkirurgi og traumebehandling per nå. Da er det naturlig at sykehuset vil fortsette med å intensivere arbeidet med rekruttering og har et mål om gjenåpning. Det framkommer dessverre ikke i sakspapirene som foreligger til førstkommende styremøte.

Jeg merker meg også at sykehusledelsen ønsker å styrke den elektive behandlingen på sykehuset i Flekkefjord. Det er vi i Senterpartiet veldig positive til, og vi heier fram det arbeidet. Ved å styrke den elektive behandlingen kan man tenke seg at rekrutteringen til akuttkirurgi og traumebehandling vil bli enklere, og at dette arbeidet kan foregå parallelt. Regjeringen skal snart legge fram for Stortinget en ny nasjonal helse- og samhandlingsplan. Her vil det bli foreslått endringer som kan og vil ha konsekvenser for helseforetakene. Dette blir et svært viktig arbeid for den videre styringen av sykehusene.

Jeg vil avslutte med å si at Senterpartiet forventer at styret i Sørlandet sykehus finner løsninger som støtter opp om Stortingets vedtak om at Flekkefjord sykehus skal ha akutt- og traumefunksjoner.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Jeg vil begynne med å takke representanten Hoksrud for å sette Sørlandet sykehus Flekkefjord på dagsordenen i Stortinget i dag. Sørlandet sykehus Flekkefjord er viktig, ikke bare for innbyggerne i Flekkefjord, men også for menneskene i kommunene rundt. Derfor vil jeg bare understreke betydningen av at sykehuset får ha funksjoner knyttet til akuttkirurgi og traumemottak, sånn som Stortinget vedtok i 2017.

Nærhet til sykehus er for mange selve tryggheten de trenger for å velge å bo nettopp der de bor, og det gjelder naturligvis også for oss som bor i Agder, men sykehusene må ha ansatte for å være den tryggheten. Vi vet at arbeidslivet er i stor endring, og der må helsetjenestene henge med. Turnusarbeidet er krevende å stå i over tid, og det er viktig at vi ser på hvordan vi kan tilrettelegge turnusordninger, sånn at flere trives i yrker som krever det. Sykehusene trenger ansatte hele døgnet, men det er jo ikke en naturlov at vi må beholde den tredelte turnusen mange av oss ser for oss når vi snakker om turnusarbeid.

Før det gjøres store endringer i et viktig tilbud på sykehusene, må alle muligheter være prøvd, inkludert endringer i turnus. Ulike andre turnusordninger er testet ut flere steder, og jeg mener derfor at det er helt naturlig at Flekkefjord sykehus kan få teste f.eks. en nordsjøturnus. Hvis det har de effektene det hadde på Tynset, vil det være godt, både for ansatte og for innbyggerne i området.

Når regjeringen på nyåret legger fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan, regner Kristelig Folkeparti med at den vil inneholde flere ulike tiltak for å møte mangelen på helsepersonell. Å la dem jobbe litt annerledes på en måte de selv vil, kan ikke være uprøvd i møte med de utfordringene helsetjenestene skal møte i tiden framover.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Takk for at det kom en så viktig interpellasjon.

Jeg synes det er litt dumt å se tendenser til opposisjons- og posisjonsargumentasjon. Jeg kan huske at i 2016 valfartet alle partier – alle partier – til Flekkefjord og ville redde Flekkefjord.

Sykehuset på Tynset, som det vises til i interpellasjonen, og som har hatt alternativ turnus, har også en annen verdi som ingen har nevnt her. Det er det sykehuset som LIS1-stillingene gir best karakter for å være på, fordi de får være med på oppgaver som de ikke får være med på i de store sykehusene. Tynset står øverst og Narvik som nummer to. For begge de to sykehusene diskuterer en nå akuttkirurgien. Det er disse som er best til å ta vare på LIS1-legene, som er utrolig viktige for å klare å rekruttere videre. Jeg synes vi skal lytte litt til akkurat dem, for det er de som skal velge videreutdanning og være på de sykehusene vi trenger folk på.

Jeg kan ikke fatte og begripe at det ikke skal være lov til å tenke litt annerledes. Jeg hører hva statsråden sier. De er halvparten av befolkningen, har ikke så mye akutt – alt dette – men det må være lov å prøve om én type turnus kan gjøre at en opplever det annerledes.

Jeg hører statsråden si at de har ortopedi og indremedisin. Det hjelper likevel lite å komme til sykehuset og få fikset hoften hvis en blør skrekkelig i magen og må kjøre videre til Kristiansand for å få gjort noe med magen. Det handler jo om å ivareta hele pasienten, hvis noe først er galt. Derfor tenker Kristelig Folkeparti at vi må gjøre det vi kan for å stå opp for det som var vårt felles vedtak i 2017: å sikre at det finnes akuttkirurgi på de sykehusene vi faktisk vedtok det for. Alternative turnuser kan være én måte å tenke på.

Det andre som kan være en måte å tenke på, er slik en har gjort det i Voss. I Voss har de fått et tett samarbeid med Haukeland. Der har de kunnet beholde begge deler fordi de har hatt elektive operasjoner som krever vaktberedskap på kvelden. Det har også gjort at en har flyttet leger dit, noe som sikrer at en får brukt operasjonskapasiteten, og at det blir mer enn små operasjoner. Det gjør at en får brukt den samtidig som en ivaretar akuttberedskapen. Det tror jeg er et kinderegg og en kvalitet som flere må få lov til å bruke. Jeg vet at direktøren i Flekkefjord forsøkte det, men fikk nei i neven.

Jeg har lyst til å ta med en ting til slutt, som ingen har sagt. En av de for oss kanskje største utfordringene, som gjør at vi ikke klarer å ha de små sykehusene og akuttberedskapen, er at Norge etter hvert blir et av få land som ikke har generelle kirurger. I mange andre land i Europa gikk det mot veldig mye spesialisering, og de så at de også måtte ivareta det med generell kirurgi. Det er noe vi også bør vurdere for å komme videre. Vi må bruke kompetansen på en annen måte, men kvalitetsmessig like godt, og ikke minst sikre at en har ferdigheter til å kunne ta imot de pasientene som skal komme til Flekkefjord sykehus for framtiden.

Carl I. Hagen (FrP) []: Debatten har stort sett dreid seg om Flekkefjord og om sykehuset på Tynset, men slik jeg leser interpellasjonen, dreier den seg først og fremst om å prøve såkalt nordsjøturnus andre steder. Jeg synes det kan utvides fra bare å være om sykehus til også å dreie seg om sykehjem. Vi vet det er mange sykehjem rundt omkring i landet som også sliter med rekruttering av personell, både helsefagarbeidere og sykepleiere, så hvorfor ikke vurdere bruk av andre turnusordninger generelt sett?

I Oslo hadde vi for 15 år siden sykehjem som ikke hadde noen problemer med å skaffe nok sykepleiere, fordi de brukte nordsjøturnus som et tilbud til de sykepleiere som ønsket det. Resultatet var i realiteten at en del svenske sykepleiere bosatt over grensen, i Sverige, tok jobb på sykehjem i Oslo. Da hadde de sin familie i Sverige, kom hit og bodde på en rimelig hybel, jobbet 12 timer i døgnet hver dag i 14 dager, og så hadde de fri 14 dager. Da reiste de selvsagt hjem og var sammen med familien. Nordsjøturnus kan også tiltrekke seg utdannet personell som ikke er permanent bosatt i Norge.

Der hvor det f.eks. er relativt rimelig transport, vil det likevel kunne være en fordel for dem som ellers kanskje ikke ville hatt jobb i det hele tatt, som ville hatt en dårligere betalt jobb, eller av andre årsaker ville synes det var attraktivt å reise frem og tilbake til en jobb i Norge. Det er ikke bare her nede i sør. Også i nord ville man kanskje kunne rekruttert sykepleiere fra Sverige og Finland. Tidligere har det, som vi vet, kommet en god del folk fra andre land, som selvsagt har måttet lære seg norsk og gå på norskkurs på forhånd, slik at de kunne stelle pasienter – også fra Polen og Danmark og de baltiske land. Det er mange arbeidere i bygg og anlegg fra disse landene. Vi kunne få utvidet det til også å være jobber for helsepersonell.

Det å få en vurdering av selve ordningen med nordsjøturnuser ville i seg selv vært meget fornuftig, for å avhjelpe den krisen vi har med mangel på helsepersonell og rekrutteringsproblemer. Det gjelder både sykehjem, hjemmesykepleie og helsefagarbeidere mange steder i landet. I tillegg ville det være fornuftig å prøve å løse problemene for Flekkefjord på den samme måten, slik interpellanten og andre har tatt til orde for.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg er glad for at representanten Hoksrud er opptatt av gode tilbud i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Det er vi i Senterpartiet også, men mens Senterpartiet plusser på i sykehusbudsjettene, gjør Fremskrittspartiet det helt motsatte – i år og til neste år. Fremskrittspartiet kutter i basisbevilgningene til helseforetakene. I Fremskrittspartiets budsjett for 2024 får Helse sør-øst et kutt på 115 mill. kr. Fremskrittspartiet vil bruke pengene på private tilbud.

Det er minst tre store problem med det. Det ene er at de private klinikkene ikke har noen akuttberedskap. De private klinikkene har heller ingen fødetilbud, og de private klinikkene – som Fremskrittspartiet vil styrke, ved å svekke og ta penger fra helseforetakene – utdanner ikke helsepersonell. De utdanner ikke legespesialister eller noe som helst.

Når Fremskrittspartiet sier de vil satse på Flekkefjord sykehus, er det i stor grad ord, for det de egentlig gjør, er å svekke både Helse sør-østs og andre helseforetaks mulighet til å drive akuttberedskap, fødetilbud og utdanning av helsepersonell.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg tenkte egentlig å unnlate å kommentere innlegget til den forrige representanten, men hun har i hvert fall ikke lest Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Vi plusser på over 1,1 mrd. kr til de offentlige sykehusene, og det er mye mer enn det representanten prøver seg på. Vi ønsker å fjerne de regionale helseforetakene, og der tror jeg vi er ganske enige med Senterpartiet.

Den andre senterpartirepresentanten, Ninasdotter Abusland, tror jeg også må gå litt tilbake. Jeg satt nemlig i helsekomiteen den gangen vi behandlet dette, og da var jeg ganske aktivt med i Flekkefjord og med våre partifeller der nede. Jeg har også lyst til å trekke fram Hans Fredrik Grøvan og Olaug Vervik Bollestad fra Kristelig Folkeparti, som den gangen var svært opptatt av å sørge for at Flekkefjord sykehus, med disse viktige funksjonene, kom inn i Nasjonal helse- og sykehusplan, sånn at den faktisk ble som den ble. Jeg tror det er viktig å ha med.

Jeg kunne gjort det samme som Vervik Bollestad og begynt å kommentere alle dem som prøver å drive partipolitisk argumentasjon her, men jeg har ikke lyst til det, for jeg tar dem heller på ordet i det de sier. Jeg forutsetter nå at Senterpartiet kommer til å stemme for Fremskrittspartiets merknad som ligger til behandling i statsbudsjettet. Jeg forutsetter at Arbeiderpartiet kommer til å følge det opp, når vi vet at de nå har stått på denne talerstolen og pratet varmt for Flekkefjord sykehus.

Fredag 8. desember kunne man lese i Avisen Agder:

««Kritikkverdig»

Senterpartiet har den seneste tiden kommet på banen når det gjelder akuttberedskap.

Da parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet deltok i Debatten sist torsdag ble hun spurt om sykehusprosessene som nå pågår kan føre til regjeringskrise.

Hun svarte da: – Jeg tror ikke det. Jeg tror vi kan finne en løsning der vi beholder akuttberedskap.

Helsepolitisk talsperson Lisa Marie Ness Klungland i Senterpartiet mener det er kritikkverdig at ikke Sørlandet sykehus følger Stortingets vilje (…).»

Dette er klar og tydelig kost, så jeg gleder meg til at statsråden skal svare opp hva hun kommer til å gjøre nå for å følge opp styret i Sørlandet sykehus. Er dette i tråd med det å følge opp Stortingets vedtak, eller vil statsråden gripe inn og sørge for at Sørlandet sykehus sørger for at man har gode tjenester også på sykehuset i Flekkefjord, med akutt- og traumebehandling, sånn det ble vedtatt i Nasjonal helse- og sykehusplan?

Som sagt er jeg glad, og jeg skal passe på referatet fra alle representantene som har vært oppe og pratet varmt i dag. Jeg ser fram til debatten videre framover og gleder meg til statsråden skal sørge for å følge opp dette, sånn at det fortsatt skal være traume- og akuttfunksjoner på Flekkefjord sykehus. Jeg tror, som representanten fra Senterpartiet sa, at det er fullt mulig, men det handler om vilje. Jeg tror viljen dessverre har vært litt for liten, og kannibalisme – som representanten fra Arbeiderpartiet var inne på – tror jeg også skjer her. Det er litt den store som ikke vil at den lille skal lykkes. Vi må sørge for at den lille lykkes, og da må vi stå sammen og sørge for å følge opp.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Han klarte å holde seg lenge!

Styret ved Sørlandet sykehus skal ha styremøte den 13. desember og ta stilling til om det er grunnlag for å gjenoppta aktivitet i generell kirurgi og traumemottak, eller om man må fortsette med en midlertidig stenging. Jeg vil presisere at sykehuset i Flekkefjord er et akuttsykehus. Det har øyeblikkelig hjelp innen fagområdene indremedisin, ortopedi, gynekologisk kirurgi og føde, og det har anestesilege i døgnvakt. For å ivareta disse øvrige funksjonene innen akuttkirurgi og traumemottak har man utarbeidet nye pasientforløp, og pasientene blir ivaretatt ved sykehuset i Kristiansand.

Jeg vil si til representanten Carl I. Hagen at nordsjøturnus brukes mange plasser i Norge, med gode erfaringer. Et godt eksempel er i Bjørnafjorden. Der har de to legevakter. Den ene bemannes ved at fastlegene i sentrum i Os går vakt, og den andre, inne i fjorden, bemannes med nordsjøturnus. Altså er det to ulike løsninger innenfor samme kommune. Dette vil bli en større del av tjenesten, også langvakter på sykehjem. Flere har langvakter og kan få til den gulroten det er for sykepleiere og helsefagarbeidere å kunne jobbe f.eks. hver fjerde helg. Det som er utgangspunktet for disse gode løsningene, er jo å følge arbeidslivets spilleregler, og det kommer denne regjeringen til å gjøre. Partene må bli enige og lage de gode løsningene lokalt gjennom gode avtaler.

Jeg har bare lyst til å si at innen ortopediområdet har helseforetaket Sørlandet sykehus lyktes med å etablere ordninger med rotasjon, med ortopeder fra Kristiansand til Flekkefjord. Det har vært mulig fordi man har hatt god tilgang på ortopeder. Innenfor gastrokirurgi og traumefunksjon har bemanningen vært marginal, og det har vært vanskeligere å få tak i fagfolk med akkurat den kompetansen.

Den faglige forsvarligheten kan vi aldri kompromisse på. Stortinget har vedtatt hva målene er, men ansvaret for å ivareta pasientene har Stortinget også rammet inn i lov og gitt til kompetente ledere lokalt. En løsning med nordsjøturnus alene ville ikke vært tilstrekkelig. Så et nikk til Bård Hoksrud – nordsjøturnus er bra, men alene ville det ikke hjulpet på utfordringen.

Presidenten []: Interpellasjonsdebatten i sak nr. 7 er omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel