Sveinung Stensland (H) [12:25:53 ] : Tenk deg at to av tre
produkter du kjøper på nett, er utrygge. Dette er ikke et skremmescenario,
men et funn fra undersøkelser i Europa. Når vi handler på store
internasjonale nettmarkedsplasser som Temu og andre, tar vi en risiko med
tanke på både helse, miljø og sikkerhet. Hele 95 pst. av produktene
som selges på disse plattformene, bryter EUs kjemikalieregler. Ni
av ti funn av ulovlige kjemikalier i produkter kommer fra land utenfor
Europa. Når det gjelder leketøy, er tallene like skremmende. 95 pst.
av leketøy fra Temu bryter EUs sikkerhetsregler, ifølge en annen
undersøkelse.
Disse nettmarkedsplassene opererer i en gråsone. De
har ikke samme ansvar som vanlige importører for å sikre at produkter
er trygge og følger europeiske regler. Dette skaper ikke bare en
helserisiko for forbrukerne, men også en urettferdig konkurransesituasjon
for seriøse europeiske bedrifter. Situasjonen er ikke holdbar. Det er
ingen ansvarlig representant for denne omsetningen som har produktansvar.
Nettmarkedsplassene må få samme ansvar som importører og tollmyndigheter,
og tollmyndighetene må få bedre verktøy for å stoppe ulovlige produkter
ved grensen. Dette handler ikke bare om forbrukersikkerhet, det
handler om å beskytte europeisk industri og europeiske arbeidsplasser
mot urettferdig konkurranse fra aktører som ikke følger spillereglene.
Hver dag klikker tusenvis av nordmenn seg inn
på nettbutikker som Temu, Shein og AliExpress. De lokker med priser
som virker for gode til å være sanne, og det er akkurat det de er,
for bak disse lokkende prisene skjuler det seg en ubehagelig sannhet.
Varene er ofte billige fordi de produseres med kjemikalier som er
forbudt i Norge, eller under forhold som bryter med grunnleggende miljø-
og arbeidsrettigheter. Mens norske bedrifter følger strenge regler
for bærekraft og kjemikaliebruk, får disse kinesiske gigantene operere
nærmest fritt i vårt marked. De slipper til og med å betale toll
på tekstilvarer opp til 3 000 kr, mens våre egne butikker må betale
over 10 pst. toll på sine importvarer.
Dette er ikke bare urettferdig konkurranse,
det undergraver hele den grønne omstillingen vi kjemper for i vår
del av verden. Vi risikerer å eksportere våre klimagassutslipp og
miljøproblemer til land med svakere regulering, mens vi samtidig
setter våre egne arbeidsplasser i fare. På toppen av dette ser vi
at tilgangen på flyfrakt går ned, fordi billige varer fyller opp
den globale flyfraktkapasiteten. Hvor bærekraftig er egentlig det?
Tiden er overmoden for handling. Vi trenger
strengere kontroll og like spilleregler for alle som vil selge varer
i det norske markedet, uansett hvor i verden de kommer fra.
Digitale markedsplasser har raskt fått fotfeste
i Norge. Disse aktørene opererer på måter som skaper urettferdig
konkurranse og truer både bærekraft og forbrukersikkerhet. Miljødirektoratet
og EU dokumenterer at mange varer bryter med våre kjemikalie- og
sikkerhetsstandarder. Vi har også eksempler på at de heller ikke bryr
seg om åndsverkloven, om patentrettigheter og andre ting.
Jeg har lyst til å nevne et eksempel fra min
hjemkommune: Garnbutikken Garnius, Norges største forhandler på
nett av strikkegarn, har egne designere som lager mønster. De selger
garnpakker, som er en god forretningsmodell, og de har mange arbeidsplasser
i Norge, basert på norskprodusert garn, bl.a. De opplevde i høst at
deres produkter var til salgs, ferdig strikket fra Kina i en helt
annen kvalitet, billigere enn de garnpakkene de selv selger. Når
dette blir påtalt gjennom diverse medieoppslag, fjerner da Temu
eklatant dette fra sin nettside – men slik holder de på. Dette undergraver
alle modeller og alle rammer vi har for trygg handel i verden, og
dette er noe vi må ta tak i.
De unngår altså toll, de driver med aggressiv
markedsføring, samtidig som Kongressen i USA advarer om risiko for
tvangsarbeid i produksjonen. Så jeg lurer egentlig på hvilke tiltak
statsråden vil iverksette for å håndtere denne utfordringen.
Statsråd Cecilie Myrseth [12:30:03 ] : Først vil jeg takke
interpellanten for nok en aktuell problemstilling som tas opp her,
og også ønske godt nytt år, siden det er første gang vi ses i salen.
Plattformer som Temu, Shein og Wish har raskt
tatt av, og det har uten tvil flere problematiske sider ved seg. Det
er også dårlig for klimaet. Hver dag går det tilsvarende 100 lastefly
fra Temu og Shein til hele verden. Det er dårlig for miljøet og
for forbrukerne. Varene kan altså inneholde ulovlige og giftige
stoffer, og varene kan være produsert under dårlige arbeidsforhold,
så jeg vil anbefale veldig sterkt at folk tar bevisste valg også
om hvor man kjøper klærne sine fra.
Når det gjelder denne typen utfordringer, er
også samarbeidet med andre land veldig viktig, for handel med andre
land er grunnleggende for verdiskapingen i norsk økonomi og også
for velferden i samfunnet. Det er avgjørende at norsk næringsliv
har tilgang til viktige markeder, og at norske bedrifter kan konkurrere
i internasjonale markeder på mest mulig like vilkår. Arbeidsplassene
våre er avhengig av det. Norge er også avhengig av import. Importen
har bidratt til velstandsvekst ved å skape bedre utvalg, økt konkurranse
og lavere priser for alle.
Deltakelsen i det indre markedet og samarbeidet med
EU er sentralt for å håndtere disse raske endringene i handelsnæringen,
bl.a. økt handel over digitale plattformer. Regjeringen jobber også
for å innføre EUs nye regelverk om digitale tjenester, også kalt
DSA. Regelverket skal sikre et tryggere internett for forbrukerne,
beskytte grunnleggende rettigheter og bidra til en åpen og rettferdig
plattformøkonomi. Pliktene gjelder også for digitale tjenester fra
tredjeland som tilbys til brukere i EØS. Her har også kommisjonen
pekt på Temu som en av de veldig store plattformene som er underlagt
den strengeste reguleringen i DSA, og med brudd på DSA kan plattformer
i denne kategorien ilegges bøter på inntil 6 pst. av årlig global
omsetning.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
forbereder nå innlemmelsen av DSA i EØS-avtalen og nasjonal gjennomføring
av forordningen, for de problemstillinger som tas opp her, er det
mange departementer som bærer ansvaret for, som regjeringen som
helhet selvfølgelig tar på alvor.
Den nye loven om bærekraftige produkter og
verdikjeder gjør at vi kan gjennomføre EØS-regelverket om at produktene
bl.a. skal vare lenger, repareres enklere, skape mindre avfall og
redusere utslipp av klimagasser og annen forurensning. Det vil også
gjelde produkter som plasseres på markedet i EU/EØS gjennom nettsider
som Temu. De offisielle miljømerkene Svanen og EU Ecolabel er virkemidler
som gjør det enklere for forbrukerne å ta gode miljøvalg. Regjeringen
har også gitt ekstra midler til Stiftelsen Miljømerking i Norge
for å synliggjøre Svanen som verktøy for en mer sirkulær og bærekraftig økonomi.
I Norge har vi strenge krav til produktsikkerhet,
som er regulert bl.a. i produktkontrolloven. Den nye forordningen
om sikkerhet for forbrukerprodukter har nylig trådt i kraft i EU.
Formålet er å sikre et høyt sikkerhetsnivå for forbrukerprodukter,
og regelverket skal bl.a. ivareta utfordringene med ny teknologi
og veksten i nettsalget. Forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen
og er ikke gjennomført i norsk rett, men det pågår nå et arbeid
knyttet til det.
Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for
grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i
forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Loven
gjelder for større norske virksomheter og større utenlandske virksomheter
dersom de tilbyr varer og tjenester i Norge, og dersom de er skattepliktige
i Norge, og det er jo ofte ikke tilfellet for utenlandske plattformer
som Temu, Shein og Wish. Men Barne- og familiedepartementet vil
også se nærmere på hvordan EUs nylig vedtatte aktsomhetsdirektiv kan
innarbeides i norsk rett.
Regjeringen er opptatt av å skape gode rammevilkår for
næringslivet og at konkurransen mellom virksomheter foregår på like
vilkår. Vi ønsker handel velkommen. Vi vil ha det i Norge, på tvers
av landegrenser, men vi er opptatt av det skal skje på like vilkår,
og at lover og regler skal følges.
Sveinung Stensland (H) [12:35:23 ] : Det er bra at statsråden
peker på en del problematiske sider, som jeg jo også gjorde i mitt
innledende innlegg, om klima, miljø og ulovlige og farlige stoffer,
og også dette med dårlige arbeidsforhold for dem som produserer
disse. Det er strengt tatt en utfordring også når det gjelder andre
varer som importeres fra enkelte land, men her har man en handelsplattform
der det er fri flyt.
Statsråden er helt på linje med meg – og sikkert
med hele Høyre – når det gjelder at handelen med andre land er grunnleggende
for verdiskapingen i det hele tatt og for at Norge eksisterer som
en rik og bærekraftig nasjon. Men denne handelen er også avhengig
av et sett regler, og litt av mitt poeng er at her har vi noen som
«bypasser» ganske mange av disse reglene, som gjør at de unngår
en del krav som andre, som vil drive lovlydig i vår del av verden,
må forholde seg til.
EU har mye bra på gang her, men mitt utgangspunkt er
om vi gjør noe mer enn å vente på EU. Jeg synes det er bra at statsråden
stoler på EU. Jeg er jo glad i EU og vil gjerne at vi melder oss
inn i EU, så det kan vi fort gjøre, men jeg skulle gjerne hørt litt
mer om hva statsråden mener om hvordan vi skal gjennomføre dette
med produktansvar for produkter som selges gjennom slike plattformer.
Det er ingen å ta tak i hvis produktansvar kommer til anvendelse,
fordi dette er videreformidling av andres produkter.
Når det gjelder toll: Hvordan skal det følges
opp? Vi har nå en situasjon der en blir oversvømt av enkeltforsendelser.
Det er én og én pakke til én og én kunde, framfor normal regulær
import, som jo er større kvanta via andre aktører. Når det gjelder
patentrettigheter, som vi har sett flere tilfeller av – jeg nevnte
Garnius i Haugesund: Hvordan skal vi angripe dette når aktører bare overser
det? Det samme gjelder andre brudd på åndsverksloven.
Jeg mener at åpenhetsloven er en fornuftig
lov, men den legger store begrensninger, og det er en ganske kostbar
lov å innføre for en del virksomheter. Vi ser at konsulentbransjen
lever godt med egne åpenhetslovteam, eller ESG – er det det det
heter? Jeg husker ikke, men det er i hvert fall team som jobber
med dette. Vi kan ikke ha det slik at det vi gjør for å få en bedre
verden, ender opp med å bli en konkurranseulempe for dem som driver virksomhet
i vår del av verden. Dette er noe jeg egentlig forventer at regjeringen
ser litt mer nøye på, at ikke økte kostnader gjennom bedre produktkvalitet,
bedre produktsikkerhet og mindre klimaavtrykk blir en konkurransefordel
for dem som ikke bryr seg i det hele tatt om hvordan dette ser ut
i framtiden.
Statsråd Cecilie Myrseth [12:38:28 ] : Interpellanten tar opp
veldig mange viktige og riktige utfordringer, problemstillinger
og dilemmaer. Her er det ingen kvikkfiks hvor det finnes én ting
– og så har vi fikset alt som er utfordrende. Det man alltid må
gjøre når man står overfor komplekse utfordringer, er også å vurdere konsekvensene
av grep man tar.
Jeg vil avvise at vi er handlingslammet, eller
ikke tar tak i disse utfordringene. Vi er i gang med mye av det
arbeidet jeg nevnte i mitt hovedinnlegg. Her sitter vi ikke og venter
og ser; vi jobber jo også med implementering av et viktig regelverk.
Digitale markedsplasser må altså følge gjeldende
regelverk, og det er viktig at det slås ned på aktører som bryter
loven. Det styrker forbrukernes posisjon også i møte med digitaliseringen.
Norge deltar også i felleseuropeiske initiativer om Temu, Shein
og Wish, og fra 2023 har Norge hatt en samordnet innsats både for
markedstilsyn og for å harmonisere regelverk. Det bidrar til et styrket
markedstilsyn som legger bedre til rette for at produkter som er
tilgjengelige i Norge, oppfyller kravene i relevante regelverk.
Miljødirektoratet gjør f.eks. stikkprøvekontroller
av varer som selges i nettbutikker og på plattformer, og ser om
de er i tråd med regelverket for helse- og miljøfarlige stoffer,
uavhengig av om de er lokalisert i eller utenfor EØS-området.
Så det pågår mye regelverksutvikling i EU som
vil gjøre oss bedre rustet til å håndtere utfordringene med digitale
markedsplasser. Derfor jobber vi også så tett med andre land og
med EU for å følge opp det. Så følger vi selvfølgelig med på utviklingen,
vi jobber med tiltak, og vi er også åpne for nye grep for å møte
de utfordringene som representanten Stensland klokt trekker fram.
Rasmus Hansson (MDG) [12:40:47 ] : Takk til representanten
Stensland for at han tar opp en veldig viktig og konkret sak for
både norsk varehandel, norsk miljø og framfor alt for norske forbrukere.
Det vi tydeligvis alle er helt enige om, er
at Temu og Shein er alt vi ikke vil ha. Det er produkter som er
laget med ekstremt stor risiko for tvangsarbeid. Det er produkter
som er laget med giftige og miljøfarlige stoffer, og som inneholder
giftige, miljøfarlige og helsefarlige stoffer når kundene kjøper
dem i Norge. Og det er produkter som er en del av en bruk-og-kast-kultur,
en spydspiss i en bruk-og-kast-kultur som alle partier på Stortinget
er mer eller mindre enige om at vi må komme oss forbi.
Disse selskapene har i rasende fart fått 15 pst.
av markedet for norsk netthandel, og de vokser fortsatt i rasende
fart. De har to konkurransefordeler. Den ene er tollfritak, som
gjør at de i tillegg til at de produserer på uforsvarlig billige
måter, kan underby alle norske konkurrenter som holder seg til norske
og internasjonale regler. Den andre fordelen er altså at Temu, Shein
o.l. ikke bryr seg om de reglene vi har laget for marked og produkter
her i Norge for å beskytte forbrukere, våre egne produsenter og
miljø.
Spørsmålet er hva vi gjør med dette, og når.
Det er fint med statsrådens redegjørelse om en rekke prosesser og
tiltak som er i gang, men Temu og Shein jobber nå i den farten de
har jobbet, og vokser i den farten de har gjort, på bekostning av
alt det vi har snakket om her i Norge. Skal vi vente til disse prosessene
har kommet i mål – med et resultat vi er mer eller mindre sikre
på hva kommer til å bli – eller skal vi foreta oss noe som norske forbrukere
og norsk varehandel venter, nemlig å få stoppet Temu, Shein o.l.
før de gjør for stor skade på det norske markedet og på norske forbrukere.
Miljøpartiet De Grønne kommer til å legge fram
et forslag på Stortinget om et midlertidig forbud mot Temu og Shein,
og så vil statsråden selvfølgelig påpeke at det er fryktelig innviklet
og det hele, men av og til har vi som politikere en forpliktelse
til å levere resultatet først, og så får vi gjøre jobben med å rake
kastanjene ut av glørne med de eventuelle følgeproblemene som dette måtte
få, etterpå. Norske forbrukere og norsk næringsliv trenger ikke
å få vite at det foregår veldig mange prosesser veldig mange steder
som man ikke vet resultatet av, og som man ikke vet når kommer.
Vi trenger å få stoppet Temu og Shein.
Det betyr at jeg håper det blir en seriøs behandling av
det forslaget vi kommer til å legge fram her på Stortinget. Det
setter saken på spissen: Gjør vi noe, og når kommer resultatet?
Eller henviser vi til prosesser med et ukjent resultat og et ukjent
tidspunkt for når det kommer, mens Temu og Shein fortsetter å vokse
på bekostning av norsk næringsliv, norske forbrukere og norsk miljø?
Solveig Vitanza (A) [12:45:06 ] : Jeg vil gjerne få takke Stensland
for å komme med en god interpellasjon. Dette er nemlig en kamp jeg
står i i det daglige. Jeg har to tenåringsdøtre, så jeg argumenterer
for dette daglig. Hadde de fått bestemme, hadde jeg fått en pakke
fra Temu annenhver dag, vil jeg tro.
Jeg er helt enig med næringsministeren i hvordan
vi skal gjøre dette med tanke på regelverksutviklingen. Der må vi
forholde oss til norske rammer og at vi skal ha import og eksport
som gagner hele Norges næringsliv. Det har vært gode argumenter
her for hvor skadelig dette er for internasjonale arbeidsforhold.
Det er jo kampsak nummer én for Arbeiderpartiet å sikre at alle
får grunnleggende gode arbeidsforhold.
En av de kanskje største utfordringene er miljøkonsekvensene.
Det ene er selvfølgelig miljøgiftene og helsefarene og slikt som
kommer av de materialene som blir brukt, men det er først og fremst
bruk-og-kast-mentaliteten som er den største miljøutfordringen,
fordi det fører til at vi handler inn så store kvanta av helt unødvendige
ting, og det er så billig at det ikke gjør noe om det som kommer
fram, ikke passer eller er feil størrelse. Fordi det var så billig,
spiller det ingen rolle. Det er miljøutfordring nummer én.
Det er det jeg mener kanskje er noe vi alle
har ansvar for å gjøre noe med. Regjeringen har ansvar for regelverksutviklingen
og slikt, men vi må gjøre noe med den kulturen som er i dag, den
kulturen mine barn vokser opp med, der bruk og kast tydeligvis er
helt greit, der de gjennom kanaler blir påvirket av alt mulig som
er nyttig og unyttig å ha. Jeg er veldig glad for at vi i Norge
har vært pådrivere i forbindelse med utformingen av EU-regelverket
med tanke på at reklame mot barn og unge skal være ulovlig, men
de blir allikevel påvirket gjennom influensere, TikTok, osv., som
vi ikke kan regulere på samme måte. Så jeg håper alle politikere
og hele samfunnet for øvrig kjenner sin besøkelsestid og bidrar
til å endre litt på denne kulturen, at vi både i utdanning og på
alle andre plattformer legger vekt på at vi må tenke på miljøet
først og fremst, ikke bare når det gjelder akkurat hvilket produkt
vi velger, men at bruk-og-kast-mentaliteten må vekk.
Sveinung Stensland (H) [12:48:06 ] : Takk til alle som har
vært med i debatten. Det er tydelig at dette engasjerer noen få,
men det engasjerer de få ganske mye.
Så er det nok sånn at det ligger i menneskets
natur, i alle fall i en nordmanns natur, alltid å oppsøke et godt tilbud.
Jeg har ikke noe imot at folk får billigere varer, bedre tjenester
og en enklere hverdag. Jeg har ikke noe imot at det finnes elektroniske
handelsplattformer som har direkteimport – det er ikke det det handler
om. Men som statsråden sier, er det viktig at det slås ned på aktører
som bryter loven, og mitt poeng er hvordan vi gjør nettopp det.
Hvordan slår vi ned på dem som bryter loven?
Representanten Rasmus Hansson sier, som jeg
uansett hadde tenkt å si, at 15 pst. av netthandelen er på de omtalte
plattformene. I utgangspunktet har jeg ingenting imot at nye aktører
lykkes og har nye forretningsmodeller som treffer markedet og får
kunder. Det er bra med nye måter å gjøre ting på, men det er jo
ikke et fremskritt når det baserer seg på at en bryter reglene, som
alle andre er nødt til å følge. Det forutsetter jo at de følger
de samme reglene hvis det skal være bra, og et fritt marked krever
nettopp en tydelig regulering. En har ikke et fritt marked hvis
det ikke er en viss regulering av konkurransen.
Jeg noterer at Miljøpartiet De Grønne varsler
et forslag om forbud mot disse handelsplattformene. Jeg er langt
fra sikker på at det vil få flertall med vår støtte, men jeg ser
frem til å få det forslaget og få en diskusjon rundt det. Vi er
nødt til å gjøre noe med dette.
Et tilleggsmoment: Jeg leste i Klassekampen,
var det vel, rett før jul, at nå er det så vanskelig å få tak i
transportfly for blomsterbransjen at det hver dag destrueres tonnevis
med blomster i Kenya fordi de ikke får tak i flyfrakt. Det sier
noe om hvor fort dette har kommet opp. Det er stor forskjell på
varer som sendes med fly én til én – dette er ikke business til
business, dette er rett til sluttforbruker – og varer som kommer
i større kvanta, med mer effektive transportformer.
Jeg vil takke for debatten, og jeg håper at
statsråden lykkes, sammen med EU, i å få en rask regulering av dette.
Statsråd Cecilie Myrseth [12:50:56 ] : Hadde politikk bare
vært å knipse med fingrene, og så hadde vi fått fikset alt som er
krevende, hadde jeg også jublet, men så enkelt er det dessverre
ikke. Ting er som regel mer kompliserte. Derfor er det viktig, når
vi skal tak i store utfordringer som vi kommer ut for – det kommer
nye hele tiden – at vi er sikre på at de tiltakene vi gjennomfører, ikke
har utilsiktede konsekvenser.
Jeg er glad for at vi diskuterer dette, for
det er utrolig viktig på så mange punkter. Når det gjelder sirkulærøkonomi
og det å bruke og kjøpe mer brukte gjenstander, og ikke minst det
å ta vare på avfallet vårt, har denne regjeringen også levert. Vi
hadde i vår en diskusjon her om en ny brukthandellov, som vi nå
har fått, som gjør det enklere å kjøpe brukt. Fra 1. januar innførte
vi også nye regler som gjør at man ikke kan drive og kaste tekstil
i restavfallet. Det skal leveres til egne returpunkt, noe som er
viktig.
Når vi diskuterer handel, har jeg behov for
å si at vi er i en særdeles krevende tid, også i verden for øvrig,
når det gjelder handel. Å ivareta den regelstyrte handelen i verden,
er ekstremt viktig. Våre handelspartnere og våre handelsavtaler
er utrolig viktige, ikke minst for norske arbeidsplasser, og det
jobber vi mye med.
Handelsnæringen er av veldig stor betydning
for norsk økonomi og verdiskaping. Næringen sysselsetter 366 000
personer og bidrar med rundt 10 pst. av verdiskapingen i Norge.
Selv om norske forbrukere handler klart mest i norske, fysiske butikker,
er det helt riktig at netthandelen er i vekst, og vi er nødt til
å jobbe med regelverk for å sikre at det skjer på skikkelige måter,
og slik at vi vet hva som kommer inn i landet vårt, og at det er
i tråd med de regelverkene vi har. Jeg tar de problemstillingene
som reises her, i en viktig interpellasjon, på det største alvor,
og vi jobber selvfølgelig med saken. Dette er ikke noe vi sitter
og venter på; vi jobber med ulike regelverk, som jeg har vist til
tidligere. Det er viktig at vi tar stilling til ulike problemstillinger
som kommer opp – også med tanke på forbrukerne – i møte med digitaliseringen.
Det å sikre gode forbrukerrettigheter og ikke minst håndhevingssystemer
er viktig for at man skal kunne føle seg trygg i en kjøpssituasjon.
Jeg ser fram til flere diskusjoner. Jeg hører
også nye forslag til hvordan man kan løse dette, og vi skal gjøre det
vi kan, ut fra vår posisjon, og vi skal gjøre det sammen med dem
vi står nærmest, som jo er EU.
Presidenten [12:53:59 ]: Da er debatten
i sak nr. 4 avsluttet.