Sak
nr. 4 [10:45:51]
Initiativdebatt om utviklingen av
politiet (initiativ fra justiskomiteen)
Presidenten [10:45:58 ]: Etter ønske
fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra partienes hovedtalere og inntil sju replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
Helge André Njåstad (FrP) [10:46:36 ] (leiar i komiteen):
Å ha initiativdebatt er noko som står i Stortingets forretningsorden,
men som ikkje blir brukt så veldig ofte. Justiskomiteen har likevel
gleda av å bruka denne moglegheita til å setja ei dagsaktuell sak
på dagsordenen og ha ein open debatt med replikkar og full pakke
i salen, om eit tema som er veldig viktig.
Bakteppet er at me lever i urolege tider. Eg
trur dei aller fleste av oss som er i denne salen, aldri har opplevd meir
både urolege og spennande tider å vera folkevalde i. Me vaknar kvar
einaste dag til ulike hendingar som har skjedd på andre sida av
Atlanteren og i resten av verda, som pregar det ordskiftet me har,
og som understrekar det alvoret me står i.
Det som er heilt sikkert, uansett kva som måtte
skje i framtida, er at det er den sivile delen av befolkninga som
først vil måtta handtera kvar form for trussel og kvar form for
aktivitet. Det er politiet som skal vera førstelinja for å beskytta
innbyggjarane og handtera alt det som skjer.
For berre nokre få dagar sidan fekk me ei lokal
trusselvurdering frå politiet i Nordland. Dei fortel at berre sidan
krigen i Ukraina starta, har dei hatt 650 hendingar som dei kategoriserer
som slikt som kan trua samfunnssikkerheita vår. 650 hendingar berre
i Nordland – det fortel noko om kva politiet vårt står overfor,
og om det bakteppet som politidirektøren i sitt faglege råd skisserte
opp som viktig for politiet framover.
Det er difor komiteen set dette på dagsordenen
som ein initiativdebatt, for det er første gong me har fått politidirektøren
sitt faglege råd, som er eit nybrottsarbeid i politiet, og som òg
godt kan eigna seg til ein debatt i Stortinget. Slik kan me setja
søkjelyset på at me treng ein opplyst debatt om politiet si rolle
og om korleis politiet skal organisera seg i framtida.
Mitt inntrykk, etter å ha lese det første faglege
rådet frå politidirektøren, er at det er ein god start på å få ein opplyst,
god debatt om kva politiet skal vera. Vårt mål og ønske – og eg
trur eg har med meg alle parti på det – er at dette rådet skal munna
ut ei stortingsmelding, og så i ein langtidsplan, slik at me òg
innanfor den sivile delen kan ha ein langtidsplan, slik Forsvaret
har fått. Forsvarssjefen sitt faglege råd er jo vorte ein innarbeidd
rutine. Eg håpar at politidirektøren sitt faglege råd òg kan bli
det, og at planlegging for politiet kan bli litt meir langsiktig enn
det me har hatt så langt. Politibudsjetta blir dessverre prega av
brems og gass – av at det kjem aukar i nysalderinga og i revidert
statsbudsjett.
Det er ikkje enkelt å vera politileiar. Av
og til manglar dei pengar. – Så er det litt ironisk at ein høyrer
politisirener utanfor her, akkurat no mens eg held dette innlegget.
Det fortel berre kor dagsaktuelt dette er, og kva komplekse situasjonar
politiet står i, på alle moglege kantar.
Det eg hadde tenkt å seia om korleis politileiarar skal
driva budsjettering, er at dei hadde trengt meir langsiktigheit,
det å sleppa den brems-og-gass-politikken, den jojopolitikken –
av og til manglar dei pengar, og av og til manglar dei folk. No
ser me òg at nokre politidistrikt manglar folk, andre politidistrikt
manglar pengar, og mange sit og lurer på kvifor pensjonen skal vera
så uføreseieleg og vanskeleg å planleggja. Difor hadde det vore
veldig lurt med ein langtidsplan. Der kunne me sagt både kva me
ønskjer av ressursar framover, og kva me ønskjer at oppdraget skal
vera. Me kan òg leggja inn utdanninga, slik at me sørgjer for å
utdanna alle dei folka me treng, og som me treng endå fleire av.
Politidirektøren sitt faglege råd gjev oss
mange gode råd og mange framtidsvisjonar. Eit av dei viktigaste
råda er at digitalisering blir viktigare. Me veit at dei kriminelle
er langt framme i å ta i bruk digitalisering, og då kan ikkje politiet
møta situasjonen utan å ha nok kompetanse og ressursar. Me må rigga
oss med nok utstyr. At vårt eige saksbehandlingssystem skal vera
frå OL på Lillehammer, er heller ikkje godt nok. Me er nøydde til
å jobba vidare, og me får mange gode råd frå politidirektøren som
eg synest fortener både ein debatt og ei oppfølging.
Det er aller viktigaste svaret vårt er at me
treng ein langtidsplan, slik at politiet kan få den debatten og
den arenaen som dei treng.
Presidenten [10:51:38 ]: Det blir replikkordskifte.
Ragnhild Male Hartviksen (A) [10:51:49 ] : Takk for første
innlegg i denne viktige debatten. Jeg har et spørsmål om at Fremskrittspartiet
gjentatte ganger har gått til valg på å gi nyutdannede politistudenter
jobbgaranti. Ingen av de syv justisministrene de hadde i forrige periode,
innførte imidlertid den garantien. Da Tor Mikkel Wara fra Fremskrittspartiet
var justisminister, gikk han til og med til det skritt å avlyse
hele jobbgarantien. Kan representanten Njåstad fortelle om Fremskrittspartiet
har tenkt å love en jobbgaranti igjen før dette valget og avlyse
det etterpå?
Heidi Greni hadde
her overtatt presidentplassen.
Helge André Njåstad (FrP) [10:52:25 ] : Det er viktig når me
inviterer unge studentar til å utdanna seg til å bli politi, at
me har ein jobb i andre enden. Hadde Framstegspartiet sitt alternative
budsjett for dette året vorte vedteke, hadde me hatt 800 fleire
politifolk som kunne fått jobb. Me hadde stått i ein situasjon der
me hadde sørgt for at budsjetta var meir langsiktige og dimensjonerte,
slik at me klarte å gje jobb til alle dei me inviterte til å utdanna
seg. Fordi dagens regjering har skapt usikkerheit om det er jobb
til dei, er situasjonen dessverre slik at mange har valt å jobba
andre plassar. Dei har fått midlertidige jobbar i staden for faste
jobbar, og mange har rett og slett gjeve opp draumen om å få jobba
som det dei utdanna seg til. Me står no i ein situasjon der det
ikkje er nok folk til å jobba. Spesielt i nord er det vanskeleg
å fylla stillingane. Me ønskjer ein heilt annan politikk enn det
den regjeringa som representanten støttar, står for.
Sandra Borch (Sp) [10:53:29 ] : Representanten Njåstad var
i innlegget sitt inne på bemanningssituasjonen i nord – det bekymrer
også oss – men realiteten er at Fremskrittspartiet kuttet opptaket
til Politihøgskolen med 150 personer i 2019. Da sa sittende statsråd
fra Fremskrittspartiet:
«Vi er nødt til å tilpasse inntaket
ut fra hvor mange politifolk vi vil ha i Norge i for eksempel 2025».
Senterpartiet i regjering økte dette med 100
personer i 2022 og satte også i gang et pilotprosjekt i Alta som skal
ha oppstart i 2025. Mener Fremskrittspartiet fortsatt at det var
rett å kutte i antall studenter på Politihøgskolen da de satt i
regjering, og er de enig i at det var rett prioritering fra Senterpartiet
i regjering å øke antallet for opptak på Politihøgskolen?
Helge André Njåstad (FrP) [10:54:46 ] : Eg registrerer at alle
spørjarane frå den regjeringa som har vore no, vel å sjå bakover
heller enn framover, sjølv om denne debatten handlar om framtida.
Ser ein framover, bør ein samanlikna dei alternative budsjetta.
Då er det ingen tvil om at Framstegspartiet sitt alternative budsjett har
lagt opp til meir pengar til politiet, slik at ein kan tilsetja
800 fleire politifolk, enn det regjeringa Senterpartiet var ein
del av, la på bordet, og som dei fremja i sitt budsjettforslag.
Eg trur me vil oppleva det same denne gongen, at det kjem meir pengar
til politiet i revidert, men det er nettopp det som er problemet
med den gass-og-brems-politikken som på ein måte har vore kjenneteiknet
for Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering. Ein har styrkt
politiet litt i revidert, og så har ein ikkje klart å bruka pengane,
og ein har ikkje klart å setja av nok pengar i statsbudsjetta. Det
er bekymringsfullt.
Når det gjeld antalet på Politihøgskolen, trur
eg me må ha endå fleire i framtida for å dekkja det samfunnsbehovet
me har.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:56:05 ] : Jeg takker for representantens
innlegg. Det er jo vanligvis slik at Fremskrittspartiet snakker
i veldig store ord om hvordan kriminaliteten utvikler seg i samfunnet.
Realiteten er heldigvis at kriminaliteten i stort har gått dramatisk ned
de siste tiårene. For eksempel da representanten Helge André Njåstad
var ung, på 1980- og 1990-tallet, var det vanlig med rundt 40 drap
i året, mens vi nå er nede på 30, samtidig som befolkningen har
økt med 1 million. Det er en stor suksess, det skal vi glede oss over.
Jeg synes det er litt viktig i disse kriminalitetsdebattene at vi
også fokuserer på hva vi gjør som er riktig. Det er der jeg ønsker
å utfordre Fremskrittspartiet, for man snakker ofte litt som en
dommedagsprofet om hvordan det går med kriminalitetsbekjempelsen
i Norge. Hva ønsker Fremskrittspartiet å trekke fram som man mener
er bra at vi gjør i dag for å bekjempe kriminalitet?
Helge André Njåstad (FrP) [10:56:59 ] : Eg kunne nesten starta
med å ta det som ei fornærming at representanten seier at eg berre
var ung på 1980- og 1990-talet! Eg har følt meg ung mykje lenger,
men eg skal ikkje trøytta forsamlinga med å laga eit stort nummer
av det.
Elles må det vera nesten berre representanten
frå SV som snakkar om at kriminaliteten er historisk låg. Eg trur
dei aller fleste som føler kriminalitet og utryggleik på kroppen,
ikkje les statistikk og tenkjer at det har vore ei anna utvikling
tidlegare. Eg trur dei føler at kriminaliteten er for høg akkurat
her og no.
Viss ein skal sjå på kva ein kan trekkja fram
som er bra, er det mykje. I innlegget mitt i førre sak anerkjende eg
eit godt tverrpolitisk samarbeid om partnardrapskommisjonen, om
vald i nære relasjonar. Det er eit område som eg føler har fått
auka merksemd. Me hadde òg stor semje om økonomisk kriminalitet,
inndraging, så det er mange felt der det politiske Noreg har gjort
slikt som eg synest er bra, og som Framstegspartiet synest er bra.
Vår hovudutfordring er at me har for lite ressursar til at politiet
kan gjera samfunnsoppdraget sitt. Det er der me skil oss mest frå
SV og andre parti.
Presidenten [10:58:07 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Hadia Tajik (A) [10:58:17 ] : Endeleg har me fått eit fagleg
råd frå politidirektøren, og det er nyttig at me diskuterer det
her i plenum. Kriminalitetsbildet har endra seg vesentleg dei siste
åra. Ikkje minst har den internasjonale sikkerheitssituasjonen fått
ringverknader òg i Noreg. Det legg beslag på tida og kapasiteten
til politiet. Komitéleiaren viste til situasjonen i Nordland politidistrikt
sidan Ukraina-krigen, som har fått offentleg omtale. I kontakten
med andre politidistrikt har eg forstått at dei òg opplever at dei
må utvisa ein annan type vaktsemd no enn dei har vore vane med i
Noreg i fredstid.
Samtidig ser me ein meir grensekryssande organisert
kriminalitet som krev ein heilt annan type kompetanse hos politiet
enn før, både digital kompetanse og god økonomisk innsikt, for at
det skal vera mogleg for politiet å kunna gå ordentleg etter den
kriminelle infrastrukturen til dei organiserte aktørane. Me har
òg sett ei utvikling i enkelte ungdomsmiljø der gjentakande alvorleg
kriminalitet er med på å skapa ganske stor bekymring. Alt dette
krev noko anna av politiet no enn det gjorde før.
Bakgrunnen for at me no har fått eit fagleg
råd frå politidirektøren, er at DFØ, Direktoratet for forvaltning og
økonomistyring, tidlegare har anbefalt at innspel og vurderingar
frå POD, Politidirektoratet, bør samlast og strukturerast betre.
Det vil kunna gje grunnlag for meir heilskaplege avgjerder for politiet
frå politisk hald. DFØ-rapporten har òg gjeve andre anbefalingar
som eg ser fram til å sjå resultata av.
Eg vil gjerne nemna tre strukturelle endringar
me meiner at me må ta tak i på vegen vidare.
For det første vart det førre politirolleutvalet
oppretta i 1976. Det er snart 50 år sidan, og då er det behov for
å setja ned eit nytt arbeid som ser på korleis endringane i kriminalitetsbildet
påverkar forventningane til kompetansen, ressursane og verktøya
til politiet. Me er nøydde til å sjå på korleis endringar i politioppdraget
òg har betyding for politirolla i dag. I den gamle politiinstruksen
frå tidleg på 1900-talet stod det i § 2 at politiet skal «skride
inn advarende og regulerende». Det verkar unekteleg litt gamalmodig.
No har den instruksen vorte oppdatert, men oppdateringa i seg sjølv
er 35 år gammal. Me er nøydde til å sikra at politiet sine føresetnader
for å løysa samfunnsoppdraget i dag og i framtida er godt til stades,
og eit politirolleutval vil kunna bidra til det.
For det andre: Etatsstyringa i politiet har
fått mykje kritikk for å ha vore for fragmentert og lite langsiktig,
og det er ein kritikk som rammar skiftande regjeringar. Det er noko
som òg kan svekkja gjennomføringsevna til politiet, og det viser
betydinga av at ein har meir langsiktig styring av politiet. Stortinget
har allereie vedteke at politiet skal ha fleirårige planar, og i
tillegg vil regjeringa sjå behova til den sivile beredskapen meir
i samanheng med ein eigen langtidsplan. Då kan ein òg sikra at kapasitetane
deira vert sette meir i samanheng, slik at det er betre samtrening
og betre dimensjonering av ressursar.
For det tredje: No er det meir enn ti år sidan
politiet måtte midlertidig væpnast i ein lengre periode på grunn av
trusselsituasjonen. No har norsk politi omfattande erfaring med
væpning, særleg i dei store byane. Maktmidla til politiet har òg
vorte utvida med elektrosjokkvåpen dei siste åra. I kombinasjon
med eit endra kriminalitetsbilde er det heilt rimeleg å ta ein større
diskusjon om væpning når tida er inne for det. Eg meiner det er
naturleg å sjå den diskusjonen i samanheng med samfunnsoppdraget
til politiet, og at det difor høyrer heime i politirolleutvalet.
Til slutt: Politiet er det sivile maktapparatet
i landet. Det er dei einaste som kan utøva makt overfor innbyggjarane
i fredstid. Debatten om korleis politiet skal vera, korleis dei
skal framstå, og korleis dei skal utføra oppgåvene sine, tilhøyrer
ikkje berre politiet, men heile det samfunnet som politiet hentar
mandatet sitt frå. Det er samfunnsoppdraget til politiet som òg
gjer dette til ein større diskusjon, for gjennom dei rammene me
set for politiet, formar me òg landet vårt. Difor er det nyttig
at politidirektøren sitt faglege råd er offentleg tilgjengeleg, og
difor bør større endringar knytte til politiet forankrast breitt
på tvers av partia for å kunna stå seg godt over tid.
Det er òg noko av bakteppet for at eg er oppteken
av at den endra sikkerheitssituasjonen i seg sjølv ikkje skal bidra
til ei militarisering av politiet, men at ein heller skal jobba
for å få ein meir effektiv avgjerdsstruktur og myndiggjorde tenestepersonar
som har kompetansen og ressursane til å løysa dei oppgåvene dei
står overfor.
Presidenten [11:03:12 ]: Det blir replikkordskifte.
Ingunn Foss (H) [11:03:28 ] : Et spørsmål til Arbeiderpartiet
er: Hva tenker de, nå når de styrer alene, om beslutningen om å
opprette nye polititjenestesteder i distriktene? Politiet har selv
uttrykt at dette ikke er ønskelig, og at ressursene heller bør brukes
på operativt arbeid og etterforskning. Kan vi håpe på en retningsendring
her?
Hadia Tajik (A) [11:03:53 ] : Arbeidarparti-regjeringa har
ikkje planar om å oppretta fleire nye tenestestader. Vår prioritet
framover er å styrkja politiet i føresetnadene dei har for å løysa
oppgåvene sine.
Eg la òg merke til at representanten Foss la
stor vekt på at politiet ikkje sjølve har bedt om desse tenestestadene.
Då vil eg minna om at politiet sjølve heller ikkje har bedt om visitasjonssoner,
som representanten Foss og partiet hennar har vore med på å danna
fleirtal for.
Helge André Njåstad (FrP) [11:04:31 ] : Eg lurte eigentleg
òg på litt av det same som Ingunn Foss stilte spørsmål om. I dei
tre og eit halvt åra der det har vore ei Senterparti- og Arbeidarparti-regjering,
har engasjementet frå politisk leiing i Justisdepartementet vore veldig
stort når det gjeld å oppretta nye tenestestader i distrikta, og
så har ein ikkje vore like engasjert i andre spørsmål innanfor sektoren.
Ein har altså nesten følt at dette har vore det viktigaste.
Eg har òg følt at engasjementet har vore større
i Senterpartiet enn i Arbeidarpartiet. Når ein no har hatt – eg veit
ikkje om ho har vore lykkeleg, men iallfall – ei skilsmisse, er
det naturleg å spørje Arbeidarpartiet: Er det riktig forstått at
det er Senterpartiet som har pressa på plass desse tenestestadene?
Og vil Arbeidarpartiet no ha eit heilt anna fokus med tanke på kva
politiet treng framover, enn at ein skal påleggja politidistrikt
å ha kontor der det nesten ikkje kjem folk på besøk?
Hadia Tajik (A) [11:05:28 ] : Viss dette var ei skilsmisse
mellom Arbeidarpartiet og Senterpartiet, er det iallfall viktig
at me ikkje endar med ei veldig vanskeleg barnefordelingssak, med
mykje debatt om korleis me no skal handtera vegen vidare. Det vil
heilt sikkert koma ei tid for evaluering av dei oppretta polititenestestadene,
men eg trur ikkje eg skal ta på meg å evaluera det frå denne talarstolen.
Det som er viktig for oss vidare, er å styrkja
politiet i føresetnadene dei har til å gjera det som har vorte ei endå
meir krevjande oppgåve for dei i ein svært endra sikkerheitssituasjon
som legg beslag på tida og ressursane deira, samtidig som hovudoppdraget
deira framleis er å førebyggja og unngå at kriminalitet finn stad
i utgangspunktet. Det å sikra at dei har kompetansen og ressursane
til å kunna gjera det, er det Arbeidarparti-regjeringa kjem til
å prioritera.
Presidenten [11:06:15 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Mari Holm Lønseth (H) [11:06:27 ] : Politidirektørens faglige
råd gir oss et godt grunnlag for å diskutere de utfordringene politiet
og vi som samfunn står foran. Vi gjør mye rett i å lytte til de
rådene som kommer fra dem som har skoen på. Utfordringsbildet som
kommer fra politidirektøren, som han tegner opp, er gjenkjennelig,
og det er også mye der som Høyre har påpekt over tid.
For eksempel pekes det på at kriminelle nettverk har
fått for stort fotfeste, ungdomskriminaliteten har blitt mer alvorlig
og volden mer brutal. Sakene politiet må håndtere, blir stadig mer
komplekse, f.eks. økonomisk kriminalitet og bedrageri, og ny teknologi
gir nye plattformer som kriminelle kynisk utnytter. Vi ser også at
tillitsbaserte ordninger blir utnyttet til fulle av kriminelle.
En endret sikkerhetspolitisk situasjon gjør også at oppdragsmengden
til politiet øker, uten at andre oppdrag for politiet har blitt
nedprioritert. Samlet sett gjør det at ressursene til politiet blir
satt på strekk.
Styringen av politiet har de siste årene vært
for lite langsiktig og strategisk. Alle disse utviklingstrekkene som
politidirektøren peker på, er utviklingstrekk vi er nødt til å ta
på alvor. Da er det bekymringsfullt at det de siste årene har vært
en jojo-styring av politiet, noe som har ført til at vi har fått
færre politifolk i politidistriktene samtidig som kriminaliteten
har økt og blitt mer alvorlig. Det er altså nå færre politifolk
i politidistriktene som skal håndtere flere hendelser og også trusler
som ligger rett under terskelen for militær konflikt, enten det handler
om sikring av kritisk infrastruktur som kraftforsyning, telefon
og internett, områder rundt militærbaser e.l., og håndtere både
spionasje og sabotasje. Derfor trenger vi også en kraftig styrking
av politiet i Norge framover.
Når kriminaliteten og truslene endrer seg,
må også politikken endre seg. Politiet må rustes bedre for å håndtere
dagens og morgendagens kriminalitet. Det trengs en tydeligere prioritering
av politiet, og vi trenger flere politifolk i Norge framover. I
tillegg til at vi trenger flere politifolk, trenger vi også flere
som jobber med både påtale og etterforskning, hvis vi skal sørge
for at kriminalitet får konsekvenser. Kompetansen i politiet er
også nødt til å svare til de utfordringene vi ser. Da trenger vi
ikke bare politifolk, vi trenger også økonomer, teknologer og IT-kyndige
for å ta kriminelle nettverk og økonomisk kriminalitet og for å
stoppe rekruttering av unge inn i kriminelle miljøer. Det er også
særlig viktig at politiet får folkene som trengs, når saksomfanget
øker. Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever en massiv opprustning
av Forsvaret vårt, men det krever også en opprustning av den sivile
beredskapen vår.
I dag fører også i praksis den økte oppgavemengden til
at andre viktige saker for politiet ikke får den prioriteten de
skal ha. Jeg er veldig bekymret for at oppklaringsprosenten er fallende,
og særlig er jeg bekymret for at det også gjelder i saker om mishandling
i nære relasjoner. Saksbehandlingstiden er for lang, og vi ser også
at det er for mange saker som henlegges.
Politiet er nødt til å få ressursene og folkene
som trengs, men de er også nødt til å få verktøyene som trengs.
Derfor er det nødvendig med en rekke lovendringer. For eksempel
mener både jeg og Høyre at politiet må få muligheten til å bruke
fotlenke i større grad, for å holde dem som begår kriminalitet,
borte fra områder hvor det blir begått kriminalitet.
At stadig yngre ungdommer også begår mer alvorlig vold
og kriminalitet, krever at systemet vårt rigges annerledes enn i
dag. Derfor er det helt nødvendig at vi får på plass institusjonstilbud
også for dem som er under kriminell lavalder, hvor man får tett
oppfølging, og hvor det også er mulighet til å låse dørene for å
få disse ungdommene bort fra gaten. Det handler om å beskytte samfunnet
vårt, men det handler også om å ta hensyn til hva som er til barnets
beste. Det er ikke til barnets beste å være i områder hvor det blir
begått kriminalitet, hvor det også er mer rekruttering. Dette er
virkemidler som politiet i flere deler av landet nå også sier det
er behov for.
De siste tre et halvt årene har vi hatt en
regjering som ikke nødvendigvis alltid har lyttet til dem som har hatt
skoen på: fagfolkene våre. Tvert imot har det f.eks. mot politifaglige
råd blitt opprettet lensmannskontor. Nå håper jeg at vi heller lytter
til politiet for å styrke beredskapen i Norge.
Presidenten [11:11:23 ]: Det blir replikkordskifte.
Benjamin Jakobsen (A) [11:11:34 ] : I 2015 lanserte Solberg-regjeringen
den såkalte nærpolitireformen. Siden har rapport etter rapport fastslått
at reformen medførte mer sentralisering og mindre politi ute i gatene.
Politiets Fellesforbund har konsekvent nektet å kalle det en nærpolitireform
og mener det er det stikk motsatte som har skjedd. Kan representanten
fra Høyre forklare hva som egentlig er nært med Solberg-regjeringens
nærpolitireform, og er reformen et godt bilde på politikken vi kan
forvente av Høyre i tiden framover?
Mari Holm Lønseth (H) [11:12:11 ] : Jeg kan lese fra politidirektørens
faglige råd 2025, som går gjennom litt av det som var politireformen:
«Det siste tiåret har politiet vært
gjennom en omfattende politireform og fått tilført betydelige midler.
Blant annet er beredskapen i politiet styrket, polititjenestene
er blitt mer enhetlige, politiet har fått bedre kompetanse og sterkere
fagmiljøer, og innsatsen er mer målrettet innenfor forebygging, etterforskning
og beredskap.»
Sitatet refererer til evalueringsrapporten
av politireformen som Solberg-regjeringen gjennomførte. Den førte
også til at vi fikk 2 500 flere operative politifolk i Norge. Samtidig
har vi de siste årene sett at det dessverre har blitt en reduksjon
i antall politifolk. Det å få til en massiv styrking av beredskapen,
flere politifolk, er helt klart noe Høyre vil videreføre hvis vi
kommer i regjering fra høsten av.
Sandra Borch (Sp) [11:13:25 ] : Jeg har lyst til å utfordre
representanten fra Høyre på bemanningssituasjonen i nord. Vi så
at alle de tre nordligste politidistriktene var ute med en bekymringsmelding.
Ikke for å gjenta meg selv: Høyre og Fremskrittspartiet kuttet i
opptaket til Politihøgskolen med 150 studenter. Det tror jeg vi også
må si er litt av utfordringen med tanke på hvorfor vi mangler personell
nå.
Høyre var imot å etablere politiutdanning i
Alta, som har oppstart i 2025. Representanten var i sitt innlegg
inne på den sikkerhetspolitiske situasjonen. Spenningen i nord er
alvorlig og utfordrende. Mitt spørsmål til Høyre er om de fortsatt
er imot å etablere politiutdanning i Alta.
Mari Holm Lønseth (H) [11:14:16 ] : Jeg er veldig bekymret
for bemanningssituasjonen vi ser i nord, og jeg er kanskje særlig
bekymret for at det er et høyt gjennomtrekk av folk. Det er veldig
viktig at vi tar bedre vare på dem som står i jobb, og at det blir
mer attraktivt å bli værende i nord, sånn at man opprettholder bemanningen
der. Vi har i vårt forslag til alternativt statsbudsjett ikke foreslått
å gjøre noen endringer for inneværende år i politiutdanningen som
ligger i Alta.
Helge André Njåstad (FrP) [11:14:54 ] : Representanten Lønseth
sa at politikken må endra seg, og det synest me er riktig, spesielt
når han endrar seg i rett retning. Eg må seia at i den seinare tida
har Høgres politikk på dette feltet endra seg veldig i retning av
Framstegspartiets på ein del felt. Det gleder oss veldig, men det
er framleis område der me ønskjer at Høgre skal endra seg i retning
av Framstegspartiet. Det gjeld væpning av politiet. Me veit at elleve
av tolv politimeistrar er tydelege på at dei vil bli væpna. Dei
tillitsvalde og alle forbunda vil det. Framstegspartiet har vilja
det lenge, og me registrerer at det er ein debatt i Høgre. Det er
berre eit mindretal der som ønskjer det, men heldigvis er representanten
ein del av det mindretalet. Det heile Noregs politifolk no lurar
på, er om ein kan stola på Høgre når det gjeld at væpning blir ein
realitet i løpet av året.
Mari Holm Lønseth (H) [11:15:47 ] : Nå er det to–tre uker til
Høyres landsmøte, der dette vil bli debattert. Som representanten
Njåstad peker på, ønsker jeg at politiet skal få mulighet til å
ha generell bevæpning, og jeg kommer til å gjøre det jeg kan på
landsmøtet for at Høyre skal gå inn for det. Høyre er per nå ikke
for generell bevæpning, men jeg håper at det er et standpunkt som
vil endre seg, rett og slett fordi kriminalitetsbildet har endret
seg. Det er flere politimestre som ber om dette virkemiddelet, og
det er flere faglige råd som peker på at det nå er nødvendig å gå
inn for dette. Jeg håper vi sammen kan bidra til at det blir en
realitet, men det er klart det er viktig at Høyre går inn for det
først.
Presidenten [11:16:26 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Else Marie Rødby (Sp) [11:16:43 ] : La meg innledningsvis takke
initiativtagerne i komiteen for å fremme en initiativdebatt om politidirektørens
faglige råd. Når de nå kommer for første gang, er det fint at Stortinget får
anledning til å reflektere over dem og diskutere dem.
Det faglige rådet belyser fem utviklingsområder som
politidirektøren anser som sentrale for å møte samfunns- og kriminalitetsutviklingen,
og hvilke forutsetninger som må være på plass for at politiet skal
kunne oppfylle samfunnsoppdraget sitt, nemlig å ivareta samfunnets
og innbyggernes trygghet og sikkerhet.
Jeg mener at Senterpartiet og Arbeiderpartiet
i regjering har stått for viktige og betydelige bevilgninger til politiet
i en krevende økonomisk tid. Politibudsjettet ble økt med 10 pst.
i statsbudsjettet for 2025, en økning i en lang rekke økninger over
flere år. Politibudsjettet i sin helhet har økt med 10 mrd. kr på
ti år – tror jeg – og det er snakk om store summer, men selvfølgelig
også store oppgaver.
På et overordnet nivå tror jeg det er bred
konsensus om de fem anbefalingene som skisseres i rapporten. Jeg merker
meg at politidirektøren skriver at rådet «konsentrerer seg om anbefalinger
politiet ikke kan adressere alene», og at interne tiltak politiet
selv kan håndtere, er utelatt. Det er for så vidt forståelig og
greit, men kan også gi en litt ufullstendig debatt. Jeg minner om
at bakgrunnen for at det nå er utformet et politifaglig råd, bl.a.
er DFØs gjennomgang av Politidirektoratet i 2023, der konklusjonen
bl.a. var at man så et behov for å rendyrke direktoratets kjerneoppgaver
og overføre oppgaver til andre deler av etaten, og en anbefaling
om å utarbeide faglige råd for å synliggjøre utfordringene politiet
står i.
Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge og
bekjempe kriminalitet og skape trygghet for oss som befolkning.
Det er åpenbart at dette ikke ensidig kan løses av politiet, men
at det må skje i et samarbeid mellom ulike instanser og etater.
Vi inviteres også med disse faglige rådene
til en forventningsavklaring. Hva kan innbyggere og samfunn forvente
av politiet, og hvilke ressurser må være på plass for å kunne innfri
forventningene og ambisjonene? Det siste året har særlig kriminalitetsbildet
når det gjelder ungdom, dominert debatten. Det har vært viktig,
men de faglige rådene inviterer oss jo egentlig til å diskutere et
større bilde.
Forsvaret rustes nå kraftig opp, og det er
åpenbart at det er rett og nødvendig. Samtidig må politiets kraft
og ressurser rustes opp, både med bevilgninger og rammer. Vi er
i en situasjon hvor det ikke er krig i Norge – heldigvis – men vi
står heller ikke helt i en dyp fred, sånn som vi har gjort tidligere.
Da står vi på mange måter i en ny situasjon i vår tid, og helgens
oppmerksomhet om den økende trusselsituasjonen i nord er ett av
eksemplene på det.
Er politiet i stand til å ivareta samfunnsoppdraget også
i den tiden vi står i? Det er det store spørsmålet som vi er invitert
til å diskutere, et nødvendig spørsmål når vi etter hvert skal gå
inn i debattene om langtidsplan og politirolleutvalg. Har vi organisert
politiet på en hensiktsmessig måte?
Bare så det er sagt: Jeg tar ikke til orde
for en ny politireform – der er det fortsatt sånn at vi håndterer
etterdønningene etter den forrige – men vi må vel innse at vi har
en ganske tungrodd organisasjon i politiet. Det oppleves å være
langt fra førstelinjen til Politidirektoratet. Vi har omstendelige
og langvarige budsjettprosesser, som flere har vært inne på tidligere
i debatten. Jeg har stor forståelse for at politiet er en stor og
kompleks organisasjon, og at et stort skip beveger seg saktere enn et
lite. Likevel mener også jeg grunnleggende sett at det er problematisk
at penger som bevilges i statsbudsjettet det ene året, i praksis
ikke er tilgjengelige for politidistriktene før over halvveis ut
i det neste året. Vi må nok snakke om hvordan vi bruker pengene,
også i denne sektoren.
Større bevilgninger vil åpenbart være nødvendig også
framover, men også en bevisst budsjettpolitikk er avgjørende. Jeg
tror kortere beslutningslinjer og færre nivåer hadde vært fornuftig.
Jeg tror politimesterne burde ha hatt større handlingsrom. Jeg har
stadig opplevelsen av å besøke en førstelinje i politiet som ikke
har sett eller hørt noe til satsinger som har kommet gjennom Stortingets
budsjettprosesser. Det handler om tillit til at politiske vedtak
og bevilgninger faktisk kan løse de utfordringene førstelinjen opplever,
men det handler også om forholdet og tilliten mellom sektoren og
oss som ansvarlige politikere.
Svaret mange har pekt på, er langtidsplan som
løsning på problemene. Også politidirektøren selv peker på langvarig
og helhetlig styring som et premiss til sine råd, og det er jeg
enig i. Samtidig må også en langtidsplan være rustet for det umiddelbare.
Den må kunne ta opp i seg både det langsiktige og det kontinuerlige,
men den må også ha verktøy for å agere og snu seg relativt raskt.
Bare se på hvordan verden har endret seg de siste fem årene, med
pandemi, krig og global ustabilitet – og USAs opptreden bare de
siste ukene – for å nevne noe.
Presidenten [11:21:48 ]: Det blir replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [11:22:02 ] : Politidirektøren er i sine
faglige råd tydelig på at det trengs mer internasjonalt samarbeid
for å forebygge, avdekke og oppklare kriminalitet. Det trekkes også
fram at Norges posisjon som Schengen-medlem gjør at politiet i Norge
har gjort betydelige framskritt i det internasjonale politisamarbeidet.
I sitt forslag til partiprogram ønsker Senterpartiet å melde Norge
ut av Schengen, et samarbeid som politiet trekker fram som positivt.
Jeg mener heller at politiet burde utnytte handlingsrommet som er
i Schengen for å føre en effektiv grensekontroll, stoppe ukontrollert
migrasjon og raskt returnere dem som ikke har opphold i Norge.
Ser representanten problemene med å gå bort
fra internasjonalt samarbeid og Schengen-samarbeidet når hun leser
politidirektørens faglige råd?
Else Marie Rødby (Sp) [11:22:54 ] : Jeg la veldig godt merke
til at et av fem områder politidirektøren peker på, er mer internasjonalt
samarbeid. Justiskomiteen har også vært på reise, bl.a. i Europa,
og sett gode eksempler på hvordan norsk politi greier å samhandle
og samarbeide, og hvor viktig det samarbeidet er når det gjelder
den grenseoverskridende kriminaliteten. Vi står i en tid som byr
på helt nye utfordringer, og som representanten Lønseth var inne
på i sin replikkveksling i forrige runde, skal vi inn i landsmøtedebatter
og diskusjoner fram mot valgkampen om hva slags handlingsrom som
er det mest konstruktive, og hvor vi kan få mest igjen for de ressursene
vi legger inn. Jeg er helt enig i politidirektørens faglige råd
når det gjelder mer internasjonalt samarbeid, og så må vi komme
tilbake til hvordan det konkret og best kan skje.
Presidenten [11:23:58 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:24:15 ] : Jeg er glad for denne
muligheten til bredt å diskutere politiet. Politiet forvalter en
kjerneoppgave på vegne av samfunnet: å forhindre at kriminalitet
skjer, avdekke kriminalitet som har skjedd, og sikre at den som
har begått kriminalitet, ender i en domstol. Politiet skal sikre
trygghet, og de nyter stor tillit i den norske befolkningen. Det
er bra, for politiet forvalter en stor tillit på vegne av samfunnet.
For å sikre høy tillit er det viktig med kontroll
av maktutøvelsen. Politiet forvalter et maktmonopol, og da skal
man være trygg på at mer makt enn nødvendig aldri brukes mot befolkningen.
Tillit skapes også av at vi har et kompetent politi. Norge må sies
å ha en av de beste politiutdanningene i verden, og det skal vi
hegne om.
Samfunnet er i kontinuerlig endring. Det er
også kriminaliteten. Heldigvis går mye i riktig retning. Kriminaliteten
i Norge har sunket drastisk de siste tiårene. Ta for eksempel her
i Oslo, som har fått 200 000 flere innbyggere de siste 20 årene,
samtidig som kriminaliteten har gått ned – det er en suksesshistorie.
Om vi ser på den mest alvorlige voldskriminaliteten, drap, var det
på 1980- og 1990-tallet gjennomsnittlig 40 drap i året – dette i
en tid da Norge hadde en million færre innbyggere enn i dag. Snittet
for antall drap de siste fem årene er 30 i året. Justert for befolkningstall
er det en reduksjon på rundt 40 pst. Vi bør huske på at vi tross
alt gjør mye rett, selv om hvert eneste drap er ett for mye.
Et av mine hjertesukk som justispolitiker er
at kriminalitetsdebatten ofte blir for snever. De gangene media
vil snakke med en justispolitiker, utspiller det seg ofte slik:
En forferdelig hendelse har skjedd. Det er brutalt, hjerteskjærende
og opprørende. Politikere krangler om hvem som kan være hardest
og tøffest i møte med denne hjerteskjærende saken, og på den måten
skape et bilde av å være mest handlekraftig. Sånn skapes en «tough
on crime»-spiral, som jeg mener er en del av forklaringen på at
straffenivået i Norge for alle lovbrudd i snitt har økt med 52 pst.
siden 2010. Norge er det landet i Norden som har økt straffene mest
de siste ti årene. Det er et dyrt tiltak som ikke nødvendigvis har
stor effekt, og der mangler man en debatt om vi kunne brukt de ressursene
på en mer effektiv måte, f.eks. til kriminalitetsbekjempelse og
til politiet. Disse straffeøkningene har skjedd uten at man har
sett på helheten i straffesystemet. Derfor er det på sin plass med
en helhetlig gjennomgang av straffesystemet for å se på om straffenivået
er riktig.
Kriminalitetsbildet er i endring, og selv om
det faller i stort, får vi indikasjoner på økende gjengkriminalitet blant
unge. Det skal tas på største alvor. Det er bra at politiet nå målrettet
arbeider for å bekjempe den økende kriminaliteten. Det målrettede
arbeidet Oslo-politiet gjør, er riktig og viktig, f.eks. med mer
tilstedeværelse i områder der politiet før bare rykket ut til hendelser. Med
tilstedeværelse viser man at man kan bygge tillit og relasjoner
til befolkningen.
Vi ser også at kriminelle blir mer teknologiske.
Kriminalitet som før skjedde på gaten, skjer nå i den digitale sfæren.
Dokumentaren «Den sorte svane» viser hvordan økonomisk kriminalitet
er tett bundet til legal virksomhet i de øvrige lag av samfunnet.
Vi vet også at fremmede makter bruker kriminelle til sabotasjeaksjoner.
Et endret trusselbilde internasjonalt betyr også et endret kriminalitetsbilde
nasjonalt. Politiet må være rustet for dette. Derfor er en langtidsplan
for politiet viktig. Det har SV vært en pådriver for, og jeg er
glad for at justiskomiteen støttet SVs forslag da vi foreslo det
i behandlingen av stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet.
I tillegg er det viktig at et politirolleutvalg
kommer på plass. Det er lurt med et politirolleutvalg fordi politiets
hverdag og oppgaver har endret seg mye siden 1980-tallet. I tillegg
har kriminalitetsbildet endret seg. Vi trenger et bredere perspektiv
for å diskutere hva politiet skal være, og hvordan de skal løse
samfunnsoppdraget sitt.
Jeg håper at de partiene som nå ønsker å gå
inn for permanent bevæpning av norsk politi, klarer å holde hodet
kaldt og nettopp tenke på de lange linjene før man endrer norsk
politi fundamentalt. Vi har i over et århundre hatt et politi med
et sivilt preg, i sterk kontrast til land med et mer militaristisk
preg. Jeg mener det har tjent oss godt, og da skal man være forsiktig
med å endre det. Det er nettopp ved sånne veivalg at man trenger
et godt kunnskapsgrunnlag før man gjør noe med det. Min sterke oppfordring
er at vi nå ser på hva politirolleutvalget definerer og kommer med
anbefalinger om at politiet skal være, før man foreslår radikale
endringer.
Presidenten [11:29:14 ]: Det blir replikkordskifte.
Ingunn Foss (H) [11:29:30 ] : SV er ofte kritiske til å gi
politiet de fullmaktene de etterspør, og de begrunner det ofte med
personvern. Spørsmålet er: Hvordan balanserer SV hensynet til personvern
med behovet for å bekjempe alvorlig kriminalitet, som f.eks. alvorlig
vold og organisert kriminalitet?
Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:29:53 ] : Takk for et godt
spørsmål. Jeg synes det er et av de grunnleggende spørsmålene når
vi diskuterer hvilke virkemidler politiet skal ha, for det er også
et spørsmål om hvilket samfunn vi ønsker å leve i. Man kan jo tenke
seg at vi går helt til «1984» og innfører helt enorme hjemler til politiet
– vi kunne hatt politi på hvert gatehjørne, overvåket absolutt alle
og hatt overvåkningskameraer overalt. Men er det det samfunnet vi
vil leve i?
Jeg mener at det som har tjent Norge godt,
er at vi nettopp klarer å ha en balanse mellom individets rettigheter
og det å gi politiet de rettighetene de trenger for å bekjempe kriminalitet.
Det er helt riktig at det er en avveining, og jeg mener at SV står
for en god balanse i nettopp det, som sørger for at vi har et effektivt
politi som kan bekjempe den kriminaliteten som skader samfunnet
mest, uten å gå på akkord med de rettighetene vi mener er verdt
å forsvare, og som gjør Norge til et så bra samfunn å leve i.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:31:04 ] : SVs linje overfor
ungdomskriminalitet er ikke lett å fatte. Alle partier er for forebygging,
men SV virker å være utelukkende for det og imot tiltak som visitasjonssoner.
Da jeg foreslo visitasjonssoner i Gjøvik som eksempel på tiltak
politiet kan ha mot en potensiell voldsspiral i kjølvannet av det
vi i dag ser – som mer ungdomskriminalitet og mer narkotika – sa
Kjetil Bjørklund, som representerer SV i kommunestyret i Gjøvik:
«Dette er et veldig inngripende og stigmatiserende
tiltak som synes uklokt. Vi ønsker selvsagt kriminalitetsforebyggende
tiltak, men dette er ikke veien å gå.»
Hvis politiet kommer til den konklusjonen at
de ønsker dette som en konsekvens av en økende voldsspiral og en
bekymring de ønsker å ta tak i, er SV imot det selv da?
Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:31:58 ] : Takk for et godt
spørsmål, og takk for et veldig godt SV-sitat. Jeg synes det oppsummerer
situasjonen godt. Når det gjelder visitasjonssoner, skal vi huske
på at politiet selv ikke har ønsket dette, og hvis man ser på erfaringene
fra Danmark, peker forskerne nettopp på at det kan gjøre mer skade
enn nytte. Det skader tilliten hos menneskene i områdene med kriminalitetsutfordringer,
og det man har sett fra andre typer undersøkelser, er at hvis mennesker
har lav tillit til politiet, lar de være å tilkalle politiet når
de selv har problemer. Da kan ikke politiet gjøre jobben sin, og
jeg er opptatt av å ha et politi som faktisk kan gjøre jobben sin.
Så er jeg ikke enig i beskrivelsen av hvordan
SV er i kriminalitetsbekjempelsen. Ja, vi skal være tøffe mot årsakene
til kriminalitet. Derfor er jeg stolt over at vi er tydelige på
å forhindre og forebygge kriminalitet, for det beste vi kan gjøre,
er å forhindre at kriminalitet skjer. SV har jo vært den tydeligste
pådriveren for et hurtigspor i domstolene, så vi sørger for at de
ungdommene som begår kriminalitet, får raske reaksjoner, til beste
for seg og samfunnet.
Helge André Njåstad (FrP) [11:33:10 ] : Representanten skal
ha for at han våger å stå aleine. Han er kanskje den einaste i dette
landet som meiner at kriminaliteten går ned, og som fortel den historia
som han fortel, mens både regjeringa, media, opposisjonen og alle
andre peiker på aukande kriminalitet. Òg statistikken peiker på
aukande kriminalitet. Viss ein berre ser på antal meldingar, kan
ein lesa at kroppskrenking, inkludert grov kroppskrenking, har stige
med 5,5 pst. frå i fjor til i år, kroppsskade har gått 7 pst. opp,
truslar 5 pst. opp, ran og utpressing 50 pst. opp og omsynslaus
åtferd og personforfølging 11 pst. opp. Det bildet SV forsøkjer
å teikna om at me har historisk låg kriminalitet, er det eigentleg
berre SV som snakkar om. Kva er grunnen til at ein ikkje tek statistikken,
som er så tydeleg på at kriminaliteten stig frå år til år, på alvor?
Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:34:07 ] : Takk for et godt
spørsmål. Det er ikke meningen å la fakta ødelegge en god, følelsesdrevet
debatt. Jeg er jo enig i det Helge André Njåstad sa tidligere, om
at folk føler at kriminaliteten øker. Det er riktig at vi nå ser
en liten økning for noen kriminalitetsgrupper, og det skal vi ta
på alvor, men den store fortellingen om hva som har skjedd de siste
tiårene i Norge og i de fleste andre land, er at kriminaliteten
går ned. Det skal vi være glad for.
Derfor er det litt viktig at man klarer å holde
hodet kaldt når man skal diskutere hva de riktige tiltakene er, når
vi ser et endret kriminalitetsbilde. Da mener jeg det er viktig
med mer tilstedeværende politi, målrettet innsats, satsing på forebygging
og raske reaksjoner – som vi har vært veldig tydelige på. Det jeg
prøver å ta til orde for, er at vi skal ha en fakta- og kunnskapsbasert
debatt om dette, og at man ikke skal prøve å male et bilde om at alt
er på vei utfor et stup, for det er ikke riktig. Det som er sant,
er at vi gjør veldig mye bra, og så har vi noen utfordringer, og
dem skal vi ta på alvor.
Presidenten [11:35:08 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:35:23 ] : Politiet er samfunnets
førstelinje i håndhevingen av rettsstaten og demokratiet. Det er
helt tydelig at kriminalitetsbildet er i endring: Vi ser en økt
internasjonalisering, vi ser kriminelle nettverk som blir stadig
mer profesjonaliserte, og som kjøper og selger tjenester av hverandre,
og at nettverkene blir stadig mer infiltrerte i hverandre og stadig
mer komplekse å ta. Det gjør noe med hvordan politiet skal løse
sitt samfunnsoppdrag knyttet til bekjempelse og forfølging av kriminalitet.
En annen utvikling som påvirker politiets rolle svært
mye, er den sikkerhetspolitiske situasjonen. Som politidirektøren
skriver, utsettes vi «for kriminalitet og mulig sikkerhetstruende
hendelser mot kritisk infrastruktur og grunnleggende nasjonale funksjoner,
under terskelen for militær konflikt» – det som vi kaller for hybrid
krigføring. PST vurderer det som sannsynlig at russisk etterretning
vil forsøke å utføre sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i 2025, og
politidirektøren beskriver at «som en konsekvens av den tilspissede
sikkerhetssituasjonen må politiet prioritere stadig mer av sine
ressurser til beredskap mot alvorlige samfunnstrusler». Det i seg selv
gjør det nødvendig og klokt å se på politiets rolle: Hva skal vi
kunne forvente av politiet? Hva skal politiet skal gjøre mer av
– og kanskje også gjøre mindre av?
Disse utviklingstrekkene som vi ser, og som
påvirker politiets mulighet til å løse sine samfunnsoppdrag, gjør det
både nødvendig, svært ønskelig og ikke minst klokt å prioritere
langsiktig. Derfor er Venstre veldig glad for at det er flertall
for en langtidsplan for politiet, basert på nettopp disse faglige
rådene, og ikke minst at man skal se på politiets rolle.
Nå som vi har fått sett disse første faglige
rådene, er det heldigvis mye som er gjenkjennelig, og som vi allerede
har diskutert. Det er veldig bra, for det betyr at politiet og andre
fagpersoner har vært gode til å nå oss politikere med det faktagrunnlaget
som er nødvendig og riktig. Dette er et veldig godt kunnskapsgrunnlag
for den videre diskusjonen og for at vi skal ha en felles situasjonsforståelse.
Et av de fem sentrale utviklingsområdene som
politidirektøren trekker fram, er behovet for at bekjempelse av
kriminalitet bør være en tydelig felles, nasjonal oppgave. Ungdomskriminalitet
trekkes fram som et høyaktuelt eksempel på nettopp hvordan flere
aktører spiller en viktig rolle, og at forebygging og bekjempelse
av ungdomskriminalitet krever at alle relevante aktører tar ansvar
der de har påvirkning.
Dette er også noe som vi har diskutert i Stortinget, og
som Venstre og jeg selvfølgelig er helt enig i. Dette er noe av
grunnen til at vi allerede i 2023 foreslo å opprette tverrfaglige
team rundt barn og ungdom som har høy risiko for å begå alvorlige
lovbrudd.
Politidirektøren gjør også gjeldende flere
områder hvor det er viktig at sivile og i noen tilfeller også private aktører
bidrar til forebygging og avdekking av kriminalitet. Dette er fem
utfordringsområder og anbefalinger som gir god mening, og som oppleves
som veldig treffende og relevante, både i de diskusjonene som vi
til dels allerede har hatt, og i den diskusjonen som vi skal ha
videre.
Jeg vil avslutte med en beskrivelse fra politidirektørens
innledning:
«Fundamentet for hvordan norsk politi
løser sitt samfunnsoppdrag er ideen om at politiets makt hviler
på en samfunnskontrakt mellom politiet og befolkningen. I denne
samfunnskontrakten bygger ikke politiets makt på frykt, men nesten
utelukkende på innbyggernes samarbeid med politiet. Dette samarbeidet
skapes ved at politiets handlinger fremmer respekt og samarbeid
med innbyggerne. Innbyggernes tillit til myndighetene og politiet
står dermed helt sentralt for en polititradisjon som bygger på denne
samfunnskontrakten.»
Det maner jeg til at vi som politikere skal
huske. Vi er med og forvalter denne tilliten som politiet er helt
avhengig av, og dermed er det spesielt viktig at de tiltakene vi
er med og innfører, bygger på et godt kunnskapsgrunnlag, og at de
ikke går for langt, slik at vi risikerer å bygge ned den tilliten.
Presidenten [11:40:35 ]: Det blir replikkordskifte.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:40:48 ] : Venstre står på
med potensiell liberalisering av narkotikapolitikken, uten bekymring
for konsekvensene det har for ungdom, skoler og samfunnet samlet
sett. Alt i dag har skoler knappe nok ressurser om de ikke også
må hanskes med økende omløp av narkotika, selv om nettopp det er
tilfellet. Jeg har pratet med ansatte på Gjøvik videregående skole,
der de eksempelvis har ansatt tidligere politiansatte til å følge
opp ungdom tettere i skolehverdagen, fordi de har mer erfaring med
kriminalitet enn skoleansatte. Vi har også Raufoss videregående skole,
som ikke lenger ringer politiet ved uro, fordi politiet ikke får
visitert eller sanksjonert.
Mener Thorsvik at det er bra å la politiet
vurdere behovet for dette dersom det oppstår en voldsspiral, eller tar
ikke Venstre bekymringene for økt rekruttering til vold og narkotika
så tungt?
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:41:46 ] : Jeg oppfattet egentlig
ikke helt spørsmålet, altså hva vi eventuelt tar til orde for. Det
kan representanten kanskje komme tilbake til i del to, for det var
ganske mye å ta tak i, i det som representanten var innom i spørsmålet
sitt.
Venstre ønsker å gå fra straff til hjelp, og
det er ingenting som tilsier at det å gå fra straff til hjelp vil
føre til noen økende narkotikabruk. Jeg må minne om at den utviklingen
som vi ser nå, er en utvikling som skjer nettopp mens narkotika
er kriminalisert. Det er ingen som ønsker at barn og unge skal bruke
narkotika, og det de trenger, er nettopp hjelp. Heldigvis er det
sånn at man ikke trenger en anmeldelse for å hjelpe et barn og en ungdom.
Det man risikerer med en anmeldelse, er nettopp å støte bort dem
man ønsker å hjelpe. Det vi ser, er bl.a. undersøkelser som viser
at ikke bare barn og ungdom, men alle, kan vegre seg for å oppsøke
hjelp også i akutte situasjoner, nettopp fordi man er bekymret for straff.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:42:52 ] : Det er bl.a. diskusjonen
om visitasjonssoner og ikke minst det justissporet for rusreform,
som vi ser fram til at Stortinget skal få på bordet denne våren,
som er sentralt i det jeg tar opp. Ikke minst løfter Venstre gjerne
diskusjoner knyttet til ressurser og prioriteringer i skolen. Da
mener jeg at hvordan vi faktisk har håndtert kriminalitet i stort,
er ekstremt viktig, særlig når vi får rapporter fra flere og flere
skoler om at narkotika er et økende problem. Jeg har nylig fått
statistikk fra politiet som peker på at nettopp ungdomskriminaliteten
øker i omfang og alvorlighetsgrad. Da mener jeg at Venstre tar for
lett på bekymringene rundt dette, enten det gjelder diskusjonen
om visitasjonssoner eller hvilke virkemidler politiet har i stort,
ikke minst muligheten politiet har til å visitere og sanksjonere
når det er særlig bekymring for dette, og når det er et godt virkemiddel.
Spørsmålet er om Venstre ikke tar dette så tungt.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:43:58 ] : Det var litt sammenblanding
av mye forskjellig her: visitasjonssoner og skole. Er det sånn at
Senterpartiet ønsker visitasjonssoner på skoler? Det var ikke helt
lett å forstå. Det er også litt rart å vise til visitasjonssoner
som en løsning, all den tid man ikke har peiling på hva det fører til.
Danmark har hatt dette i over 20 år, og de har ikke undersøkt en
eneste gang hva det fører til, ei heller av negative virkninger.
Det er akkurat som om det presenteres som at
politiet ikke har mulighet til å visitere for våpen, som jo visitasjon
skal brukes til. Det skal brukes til å visitere for våpen, ikke
narkotika eller andre ting; da heter det ransaking. Politiet har
jo muligheten til det. Hvis de tror at jeg, representanten eller
noen andre går med våpen, kan politiet fortsatt stoppe folk og sjekke
etter det. Her er det snakk om soner hvor man, selv om man ikke
har noen indikasjon på at folk bærer våpen, skal kunne stoppe alle
som går der, allikevel. Det er ikke særlig treffsikkert.
Jo, Venstre tar det på alvor, men vi ønsker
en mer kunnskapsbasert tilnærming med tiltak som faktisk fungerer.
Presidenten [11:45:03 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Astri Aas-Hansen [11:45:21 ] : Arbeiderparti-regjeringen
er opptatt av at politiet også i framtiden skal ha de folkene og
det utstyret som trengs for å kunne bekjempe kriminalitet effektivt.
Hvordan politiet skal utvikle seg i årene framover, er derfor en
viktig debatt.
Grunnlaget for debatten også her i dag er politidirektørens
faglige råd. Det er avgjørende at vi som har ansvar for å styrke
og utvikle politiet, tar våre avgjørelser basert på et solid kunnskapsgrunnlag,
for å sikre folks trygghet.
Temaene som tas opp i det politifaglige rådet,
kan ikke behandles separat, det må ses i et bredere perspektiv.
Som flere har påpekt, står Norge i en forverret sikkerhetspolitisk
situasjon, og Norge blir mer digitalisert. Dette må man ta i betraktning
når vi diskuterer politiet framover.
Som perspektivmeldingen peker på, vil Norges
hovedutfordring fram mot 2060 være nok folk i arbeid til å gjøre
de oppgavene som trengs. Dette er situasjonen Norge står i. Vi som
har ansvar for drift og utvikling av Norge, må være oss det bevisst.
Det gjelder også med hensyn til politiet, selv
om vi har noen klare mål: Folk i Norge skal være trygge. Kriminaliteten
i Norge skal bekjempes. Når en begår lovbrudd, skal en møtes med
en rask reaksjon. Vi må forebygge bedre for å hindre at kriminalitet
begås til å begynne med.
Jeg oppfatter at det er mange partier som står
bak disse målene, bl.a. reflektert ved at Arbeiderpartiet bidro
til åtte av ni flertall for å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet
20. februar i år, etter et godt arbeid i justiskomiteen.
Politiet er sentralt her, og Politidirektoratet
har en sentral rolle i å tilrettelegge for en kunnskapsbasert og langsiktig
utvikling av politiet. En systematisk og kontinuerlig kunnskapsbygging
om politiets virksomhet er viktig for å kunne identifisere spørsmål
av prinsipiell og verdimessig karakter, bl.a. knyttet til politiets
verktøy, metoder og hjemmelsgrunnlag. Det at vi legger til rette for
en god, demokratisk behandling av disse spørsmålene, er av stor
betydning for å bevare befolkningens tillit til politiet.
Jeg er derfor positiv til at Politidirektoratet
har utgitt en første versjon av rapporten Politidirektørens faglige råd.
Politidirektørens faglige råd tar opp viktige områder, og det er
allerede iverksatt arbeid som omfatter flere av disse, i noe ulik
grad. Det kommende politirolleutvalget vil f.eks. kunne bidra til
å belyse forhold knyttet til politiets samvirke med andre sektorer.
Det samme vil det pågående arbeidet med å utvikle en langtidsplan
for sivil beredskap og arbeidet med å tydeliggjøre politiets rolle
ved hendelser høyt i krisespekteret, som totalberedskapsmeldingen
varslet om.
Videre er det behov for et digitaliseringsløft
for politiet. Det er en problemstilling jeg følger tett, og som
nå er gjenstand for en konseptvalgutredning.
Når det gjelder politiets behov for handlingsrom
til selv å styre innsatsfaktorer som best ivaretar overordnede mål
og krav, er dette noe som følges opp i arbeidet med å innføre flerårige
planer for politiet. En sentral målsetting med dette arbeidet er
nettopp å gi politiet nødvendig handlingsrom og insentiver til å
utvikle seg innenfor overordnede rammer og politiske føringer.
Jeg er glad for denne diskusjonen i dag. Jeg
er glad for at vi sammen kan ta politidirektørens faglige råd opp til
debatt, og at vi kan se framover.
Presidenten [11:49:32 ]: Det blir replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [11:49:46 ] : Jeg er veldig bekymret
over at vi de siste årene har fått færre politifolk i politidistriktene
våre, og at det er en fallende oppklaringsprosent. Det blir mer
bekymringsfullt når vi også vet at politiet skal håndtere stadig
flere oppdrag, også med mer kompleks kriminalitet. Når færre skal
gjøre mer, sier det seg selv at politiet kommer litt på strekk. De
som jobber i politiet, gjør hver eneste dag en fantastisk god jobb
for å trygge oss – de skulle bare vært flere på jobb.
Jeg mener det er på høy tid at vi får en gjennomgang av
politiets oppgaver og hvordan de skal prioritere i tiden framover.
Flere har i sine innlegg vært inne på særlig at når den sikkerhetspolitiske
situasjonen er som den er, og man får mange flere oppdrag knyttet
til det, gjør det kanskje at andre oppdrag blir nedprioritert. Det
er jo noe av bakgrunnen for at Stortinget har vedtatt at vi ønsker
et politirolleutvalg og en politirollemelding, for å avklare noe
av dette. Nå er det snart et år siden Stortinget fattet vedtak om
å nedsette et politirolleutvalg. Hvorfor er ikke det gjort ennå?
Statsråd Astri Aas-Hansen [11:50:53 ] : Det jeg kan si til
representantens spørsmål, er at politirolleutvalget er, som det
påpekes, vedtatt av Stortinget, og det vil bli nedsatt.
Mari Holm Lønseth (H) [11:51:08 ] : Det er veldig bra at det
vil bli nedsatt. Det var vel i juni i fjor Stortinget vedtok at
det skulle skje. Det er i forbindelse med statsbudsjettet også pekt
på at dette må ses i sammenheng med langtidsplanen, som flere har
vært inne på, som er nødvendig for å følge opp at politiet skal
ha mer langsiktig strategisk styring, noe man dessverre ser at politiet
ikke har hatt de siste årene, som også flere rapporter peker på.
Det er bra at det sies at Stortingets vedtak skal følges opp, det
regner jeg jo med, det skulle bare mangle. Kan statsråden da si
noe om når det vil skje? Trenger man virkelig enda lenger tid enn
et år bare på å få satt ned et utvalg som skal komme tilbake med
faglige råd til politisk behandling?
Statsråd Astri Aas-Hansen [11:51:59 ] : Stortingets vedtak
skal selvfølgelig følges opp, det er representanten og jeg helt
enige om.
Som sagt: Regjeringen skal sette ned et politirolleutvalg.
Det er viktig at en får sett dette i sammenheng. Jeg mener også
at i lys av bl.a. politifaglige råd og den sikkerhetspolitiske situasjonen
som vi nå ser utvikle seg, er det viktig både at en får det på plass,
og at en ser dette i sammenheng med bl.a. de oppfølgingene som totalberedskapsmeldingen
vil gi oss.
Sandra Borch (Sp) [11:52:56 ] : Nord-Norge blør personell sørover
og klarer ikke å bemanne stillingene sine. De tre nordligste politidistriktene
er bekymret for utviklingen og har kommet med en rekke forslag til
Politidirektoratet til hvordan dette skal løses. Der Høyre og Fremskrittspartiet
har prioritert ned opptak til politiutdanningen, har heldigvis Senterpartiet
og Arbeiderpartiet prioritert dette opp de siste årene. Samtidig
ser vi en stor utfordring i nord. Bekymringen er stor, og mitt spørsmål
til statsråden er: Hva er planen – med tanke på bekymringen til
de tre politidistriktene i nord?
Statsråd Astri Aas-Hansen [11:53:40 ] : Jeg deler representanten
Borchs bekymring. Jeg er glad for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet
sammen prioriterte å øke opptaket til Politihøgskolen, og at en
har fått på plass piloten med utdanning i Alta. Jeg ser også at
det er et stort behov for ikke bare å rekruttere til nord, men særlig
å beholde politiressursene i nord. Her har Politidirektoratet akkurat
mottatt en rapport som jeg legger til grunn at de vil gå nøye inn
i. Det er de som har ansvar for å fordele midler mellom distriktene
i tråd med de føringene Stortinget gir, og det er de som må se på
hvordan man kan løse de utfordringene man står i.
Vi skal sikre bemanning i nord, og samtidig
skal vi sikre den kraftinnsatsen som vi også trenger på områder Stortinget
har pekt ut, som den organiserte og grenseoverskridende kriminaliteten.
Sandra Borch (Sp) [11:54:40 ] : Takk for svaret.
Jeg vet ikke om statsråden har satt seg inn
i de tiltakene som de tre politidistriktene har sendt inn til direktoratet;
det er i hvert fall interessant å lese. Så er det ingen tvil om
at det å få flere unge fra nord til å søke på politiutdanning er
litt av løsningen her. De vil også være i nord. Hvordan jobber statsråden
på tvers av flere departementer for å få den piloten i Alta til
å bli en suksess framover?
Statsråd Astri Aas-Hansen [11:55:15 ] : Jeg er veldig spent
på å se hvordan søkertallene er til piloten i nord. Jeg var på besøk
på Politihøgskolen i Bodø, jeg tror det var i forrige uke. De var
veldig positive og regnet med at det ville bli et godt søkergrunnlag.
Jeg ser også, som det påpekes av representanten,
at hvor studentene studerer, har betydning for hvor de slår seg
ned. Jeg fikk opplyst at syv av ti studenter som studerer i Oslo,
blir i Oslo, og at syv av ti som studerer i Bodø, blir i Nord-Norge.
Så det er klart at det å satse på utdanningstilbudet i Nord-Norge
vil være én viktig faktor inn mot å rekruttere og beholde politifolk
i Nord-Norge.
Helge André Njåstad (FrP) [11:56:24 ] : Det er hyggeleg at
replikkordskiftet iallfall slår fast at Stortinget sine vedtak skal
bli gjennomførte. Det set me sjølvsagt stor pris på.
Det ligg ofte ting i detaljane, og eg merkar
meg med interesse ordbruken til statsråden. Ho snakkar om ein langtidsplan
for sivil sektor, og så snakkar ein om meir langsiktig planlegging
knytt til politiet. Kan ein då lesa det slik at ein ikkje har tenkt
å gjennomføra Stortinget sitt vedtak om ein langtidsplan for politiet,
at det då skal leggjast saman med sivil beredskap i stort – at ein
ikkje får ein eigen langtidsplan basert på politidirektøren sitt faglege
råd, og at ein ikkje skal sjå meir langsiktig på organiseringa av
politiet? Var det ein grunn til at statsråden ordla seg på den måten,
eller har ein framleis tenkt å følgja opp Stortingets vedtak om
ein langtidsplan for politiet?
Statsråd Astri Aas-Hansen [11:57:21 ] : Jeg er litt bekymret
for at statsråden ikke er helt god i sine formuleringer og litt
rusten når det gjelder å drive med politikk og replikkvekslinger.
Jeg kan understreke veldig tydelig at vedtaket følges opp. Stortingets
vedtak følges opp. Regjeringen har varslet i Prop. 1 S for 2024–2025
at departementet arbeider med å berede grunnen for langtidsplaner
for politiet. Der er vi helt avhengige av at Politidirektoratet
spiller inn sine analyser og vurderinger.
Jeg vil også understreke at en langsiktig planlegging ikke
bare er noe som skal gjøres på sentralt nivå. Det skal følges opp
og gjøres på sentralt nivå, men også i politidistriktene. Jeg var
på besøk i Agder, hvor de har jobbet med flerårige planer i form
av strategier, og hvor de forteller om hvilken effekt det har for
deres prioriteringer og deres langsiktige arbeid å sette retning
og få en god, prioritert innsats.
Helge André Njåstad (FrP) [11:58:28 ] : Eg takkar for den avklaringa,
som var veldig nyttig for alle som kjempar for ein langtidsplan
for politiet.
Eg har eit anna spørsmål òg. Me har vore litt
inne på væpningsdebatten når det gjeld norsk politi. Me veit at det
er ein stor debatt i politiet. Alle tillitsvalde vil det. Elleve
av tolv politimeistrar vil det. Regjeringa sitt maktmiddelutval
anbefaler det, og ein har bedt om råd. Ein har no ein debatt i mange
parti, og mange landsmøte blir spennande. Arbeidarpartiet har justisministeren, men
programmet deira seier ingenting om dette. Det er lite debatt å
spora i det partiet, så eg lurer eigentleg på om justisministeren
kunne delt litt tankar om kva syn ho har på væpninga av norsk politi,
når ein no har fått klare og tydelege faglege råd. Fagfolka ønskjer
dette. Fleire og fleire av opposisjonspartia har dette på dagsordenen.
Kvifor er det ikkje meir debattert i Arbeidarpartiet? No gjev eg
iallfall justisministeren eit minutt til å reflektera litt om væpninga
av norsk politi.
Statsråd Astri Aas-Hansen [11:59:25 ] : Jeg ønsker å starte
med å si at jeg har dyp respekt for politifolk i operativ tjeneste,
som hver eneste dag går på jobb med det viktige ansvaret det er
at alle vi andre skal føle oss trygge og være trygge. Det innebærer
også en risiko for de ansatte i politiet, og jeg vet at de er seg
denne risikoen veldig bevisst.
Jeg er opptatt av at politifolk skal ha de
tiltakene de trenger for å bekjempe kriminalitet og for å være trygge i
det arbeidet de utfører. Jeg har bedt departementet om å få en faglig
vurdering av generell bevæpning basert på både gamle og nye innspill
fra politiet. Vi trenger solid kunnskap for å ha en god og grundig
debatt om dette, og det vil jeg bidra til.
Svein Harberg hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:00:43 ] : Agder politidistrikt,
både statsrådens og mitt politidistrikt – iallfall tidligere – er
politidistriktet med flest anmeldelser i landet, etter Oslo, i rene
tall. Det er også politidistriktet som topper statistikken med flest
straffesaker per jurist, med 449 saker per jurist i 2023. De tillitsvalgte
slår alarm, og de er bekymret for at det går ut over rettssikkerheten
for dem som er involvert i straffesaker, at politijuristene har
en så stor straffesaksbyrde som de har. Mener statsråden at det
er problematisk med en så stor straffesaksportefølje per jurist,
og vil hun i så fall gjøre noe for å forbedre denne situasjonen
i Agder politidistrikt?
Statsråd Astri Aas-Hansen [12:01:38 ] : Jeg er også bekymret
for hvordan en i politidistriktene klarer å balansere de ulike delene
av politiets samfunnsoppdrag. Når det gjelder Agder, ble det også
pekt på av politimesteren der nede at den strategiplanen de lagde,
hjalp dem å se på hvordan de skulle balansere sine ressurser og
stå i sine utfordringer. Det er Politidirektoratet som har ansvaret
for å fordele midler mellom politidistrikter og andre enheter, i
tråd med Stortingets føringer – eller departementets føringer, gitt
gjennom tildelingsbrev som viser tilbake til Stortinget. Det er
politimesteren i det enkelte distrikt som må disponere ressursene effektivt
og etter behov. Nå er politibudsjettet styrket, inkludert til både
etterforskning og påtale. Hvordan det blir framover, må vi sammen
jobbe med.
Presidenten [12:02:44 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Johan Aas (FrP) [12:03:03 ] : Dette har vært en meget viktig
debatt, og det har vært mange gode intensjoner, men dessverre er
ikke intensjonene og realitetene bestandig like sammensatt. Jeg
blir egentlig ganske lei meg og provosert når mediene må sette dagsordenen for
å få politiet til å benytte ressurser på tyveri- og voldssaker.
På Kongsvinger, som er min hjemby, var det
en lokal kjøpmann som ble overfalt fordi flere skulle stjele fra butikken
hans. Han ble utsatt for vold, og det sto i lokalavisen:
«Politiet henla tyveri og voldshendelse
uten en gang å se på videobevis.»
Det ble en del rabalder i lokale medier og
sosiale medier. Videre skrev lederen i lokalavisen:
«Hva gjør denne henleggelsen med folks
allmenne rettsfølelse?»
Det må vi tenke på. Det gikk så langt at påtalelederen
i Innlandet politidistrikt måtte skrive et tilsvar til lederen i
avisen, og jeg vil sitere noe av svaret han kom med:
«Årsaken til våre kapasitetsutfordringer
henger sammen med flere faktorer. Mengden av saker som gjelder alvorlig
kriminalitet, som vi må og er pålagt å gi prioritet, saker hvor
ofre og pårørende er utsatt for store belastninger eller hvor samfunnsinteresser og
velferdsstatens fellesgoder er truet. Dette dreier seg blant annet
om voldssaker, voldtekter og andre seksuelle overgrep, mishandling
i nære relasjoner, alvorlig økonomisk kriminalitet, organisert kriminalitet,
grov narkotikakriminalitet og også ungdomskriminalitet. Mange av
disse sakene krever omfattende etterforskning og påtalearbeid. Vi
er også fortsatt påvirket av de mange drapssakene politidistriktet
opplevde fra slutten av 2023 og ut i 2024. Politidistriktet har
ikke budsjettmessig handlingsrom til å ansette tilstrekkelig antall
etterforskere og påtalejurister, og det gjøres en prioritering innenfor
tilgjengelige ressurser til enhver tid.»
Dette viser utfordringene som politidistriktene
lider under. Det er for lite ressurstilførsel, som det har vært
under foregående regjering. Senest 11. februar ble det da – etter
påtrykk fra mediene – bestemt at saken skulle gjenopptas, og at
politiet skulle se på den.
Politiet må prioriteres med mer ressurser,
slik at vi kan sikre folks rettsfølelse og trygghet. Senterpartiet opprettet
i sin tid symbolske tjenestesteder, som bl.a. i Engerdal. Det trengs
mer ressurser, og symbolpolitikken må reverseres.
Presidenten [12:06:08 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4. Dermed er dagens kart ferdig debattert.
I samsvar med annonsert dagsorden vil det bli
kalt inn til votering kl. 15.
Stortinget tok pause i forhandlingene
kl. 12.07.
----------
Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.
President: Morten Wold