Stortinget - Møte tirsdag den 3. juni 2025

Dato: 03.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 420 S (2024–2025), jf. Dokument 8:232 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [11:17:53]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt, Marie Sneve Martinussen, Seher Aydar og Bjørnar Moxnes om økt grunnbemanning i barnehage (Innst. 420 S (2024–2025), jf. Dokument 8:232 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletiden – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

Elise Waagen (A) [] (ordfører for sakene nr. 4 og 6): Innledningsvis vil jeg takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av både Representantforslag 232 S og Prop. 138 L om ny barnehagelov. Over 20 år etter at det forrige barnehageforliket ble vedtatt, er nå et nytt barnehageforlik på trappene til å bli vedtatt i Stortinget. I over ett år har det vært jobbet med en ny lov i Stortinget. For Arbeiderpartiet har det vært helt avgjørende å få på plass likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i private barnehager og å kunne stille krav i forbindelse med tilskuddene, slik at pengene kommer ungene til gode.

Da vi tok initiativ til et nytt forlik før sommeren 2024, for over ett år siden, var det for å kunne samle oss til det beste for ungene og barnehagene. Jeg er glad for at seks partier nå står sammen om en ny barnehagelov. Alle partier har strukket seg for å få til dette til det beste for ungene. Når loven nå omsider behandles i Stortinget, har veien hit vært usedvanlig lang og kronglete, og flere utredninger, høringer og ekspertutvalg ligger bak.

Loven som nå er til behandling, danner grunnlaget for et nytt system for finansiering og regulering av private barnehager.

Jeg vil takke samtlige partier på Stortinget. Alle har vært involvert i arbeidet. Selv om ikke alle partier står bak loven, har det vært jobbet godt, og det har hos samtlige partier vært en oppriktig vilje til og et ønske om å finne de beste løsningene for barna og barnehagene. Takk for samarbeidet og tålmodigheten i en usedvanlig lang prosess.

Høsten 2024 kom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus til enighet om en avtale om styring og finansiering av barnehager. På bakgrunn av avtalen har regjeringen lagt fram en proposisjon som vi nå har til behandling. Gjennom avtalen slår partiene fast at det nye systemet skal legge til rette for god barnehagedrift, og at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi.

Dagens inndeling med driftstilskudd, pensjonstilskudd og eiendomstilskudd videreføres i nye regler, men med endringer. Partiene er enige om et system som gir mer treffsikre tilskudd. Proposisjonen vi behandler i dag, vil lovfeste at kommunene kan holde ekstraordinære driftsutgifter i en kommunal barnehage som skyldes særlige behov, utenfor grunntilskuddet. Det gjør at man kan få mer treffsikkerhet og treffe behovene der det trengs. Men dersom kommunen holder utgiftene utenfor beregningsgrunnlaget, skal det gis ekstra grunntilskudd til private barnehager med tilsvarende driftsutfordringer eller behov i barnegruppen. Kommunen kan også gi tilleggstilskudd og stille vilkår ved bruken av tilskuddet.

En klar svakhet med dagens regler for tilskudd til private barnehager er at systemet har stått i veien for likeverdige pensjonsvilkår. Ansatte i private barnehager bør ha like gode pensjonsvilkår som ansatte i offentlige barnehager. Det har det vært viktig å rette opp i. Forslaget til lov som vi behandler i dag, gjør det mulig i større grad å differensiere tilskudd på bakgrunn av vilkår. Nå retter vi opp skjevheter, og vi gir mulighet for at vi kan ha likeverdige pensjonsvilkår i private og offentlige barnehager. Vi får også på plass en ordning for barnehager med særlig høye pensjonskostnader gjennom historiske forpliktelser. Det er viktig, og vi vet at dette er utgifter som har vært vanskelige å håndtere for mange barnehager.

Avslutningsvis: At pengene kommer ungene til gode, er avgjørende for Arbeiderpartiet. Forslaget til nye regler i ny barnehagelov stiller tydeligere krav til bruken av tilskudd og foreldrebetaling. Kostnadene skal bare ha et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med ytelsen, og det gjelder både husleie og andre kostnader knyttet til fast eiendom. For Arbeiderpartiet er det viktig at ungene og barnehagene får best mulige forutsetninger for å kunne tilby trygge hverdager, med nok ansatte med tid og kompetanse til å møte behovene til hvert enkelt barn.

Med denne loven får vi på plass et nytt system som er forutsigbart, og som står seg over tid. Det gjør at vi nå framover kan rette all oppmerksomhet og innsats mot å sikre forsvarlig bemanning, redusert sykefravær og flere søkere til barnehagelærerutdanningen.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Takk til forhandlingsleder for en inkluderende prosess.

Jeg er stolt av norske barnehager, stolt av hele den mangfoldige, sammensatte barnehagesektoren vi har, som er bygget opp over tid av ildsjeler, omsorgspersoner og barnehagelærere, av mennesker som vil vel, som vet hvor viktig barnehager er, og som er selve personifiseringen av at en god barndom varer livet ut.

Høyre vil bevare mangfoldet av barnehager. Det er derfor vi har forhandlet, for å få et resultat som legger grunnlag for mangfold, likebehandling og valgfrihet, og som skal bidra til trygghet og forutsigbarhet. Jeg minner om at utgangspunktet var langt ute på venstresiden, men Høyre vil, som Jennie, ha et system som virker, som gir et bærekraftig driftsgrunnlag, og som gjør at hun ikke lenger skal lure på om hun orker å drive barnehagen sin videre.

Selvfølgelig vil vi at barnehagen skal få dekket sine pensjonskostnader. Vi vil at Jørgen skal beholde barnehageplassene han har, ikke at kommunen skal trekke ned antall plasser og derigjennom sette en effektiv stopper for livsverket hans.

Høyre ville ha slutt på at Line og hennes ansatte må pante tomflasker for å bygge en platting til 3 000 kr, og vi vil at hun skal kjøpe utedresser til sine ansatte før vinteren kommer.

Vi vil at Christian fortsatt skal drive bondegårdsbarnehagen sin, og at barna får eventyrlige opplevelser hver dag.

For Høyre er valgfrihet en stor verdi, og selvfølgelig vil vi at Marianne og alle andre foreldre skal få velge barnehage til sine barn. Det skulle bare mangle!

Barnehager er grunnmuren i velferdssamfunnet vårt. Gode barnehager med kompetente ansatte og drivere som kan være pedagogiske ledere og sørge for kvalitet og innhold i tilbudet til barna, dét er tidlig innsats som bidrar til sosial utjevning og gir ulike barn like forutsetninger for å lykkes i skolen og i samfunnet.

Norske barnehager er gode. De leverer et tilbud av høy kvalitet som foreldrene er fornøyde med. Vi har en barnehagesektor andre land ser til for å lære. Likevel har sektoren de siste årene vært preget av uro og usikkerhet. Regjeringens opprinnelige forslag til ny lov om styring og finansiering av private barnehager vakte sterke reaksjoner og var forankret i venstresidens ideologi. Gjennom forhandlinger har regjeringen snudd på punkt etter punkt. Høyre har fått gjennomslag for at dimensjonering av barnehagetilbudet styres best gjennom samarbeid, som det gjøres i svært mange kommuner i dag.

Det skal være et nasjonalt beregnet tilskudd, og det overordnede prinsippet om likebehandling er ivaretatt. Like tilfeller skal behandles likt.

Foreldrenes valgfrihet er ivaretatt, og en utvidet søknadsordning skal sørge for at dokumenterte pensjonsutgifter dekkes.

Halvparten av ungene våre går i private barnehager. De er en helt sentral del av velferdsstaten. Likevel går fire av ti private barnehager med underskudd. Skal vi klare å opprettholde full barnehagedekning og et tilbud til alle barn av høy kvalitet, må barnehagene få dekket sine kostnader. Summen av inntekter må dekke summen av utgifter, samtidig som det må være en bærekraftig og forutsigbar økonomi som gir rom for investering i bygg, lekeapparater og påfyll av kompetanse for de ansatte. Barnehageavtalen danner grunnlaget for at vi skal lykkes med det. Denne proposisjonen er bygget på avtalen, og vi har lykkes med å få på plass en utvidet søknadsordning for pensjon i tillegg til ulike sjablonger for beregning av pensjonstilskudd. Det skal sikre forutsigbarhet og ro i sektoren, noe som er helt avgjørende for at barnehagen skal være en attraktiv arbeidsplass som unge søker seg til, og som dyktige ansatte ønsker å bli værende på.

I dag vedtar vi rammeverket, og fortsatt gjenstår mye jobb med utarbeidelse av forskrift. Det er avgjørende med involvering og godt samarbeid med partene i sektoren. Vi har ikke råd til ikke å lykkes i dette arbeidet. For barnehagene er det helheten som teller ved summen av tilskuddene og forutsigbarheten et nytt lovverk skal gi dem. For foreldrene er det kvaliteten i barnehagen som er viktig. For samfunnet er barnehagene helt uunnværlige.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Dette er en merkedag for barnehagesektoren og for alle som bryr seg om barns oppvekstvilkår i hele landet.

Et bredt flertall på Stortinget står nå bak en ny og viktig enighet om styring og finansiering av barnehagene. Etter flere år der debatten om barnehagesektoren har vært preget av uro og usikkerhet, var det viktig å få en avtale som gir arbeidsro for både private og kommunale barnehager.

For Senterpartiet har målet vært tydelig hele veien: Vi vil sikre gode, trygge og tilgjengelige nærbarnehager i hele landet. Det krever forutsigbar finansiering og likebehandling mellom kommunale og private barnehager. Det handler om trygghet for familiene, gode arbeidsvilkår for de ansatte og en bærekraftig økonomi for barnehagene. Samtidig har vi vært opptatt av at penger bevilget til barna skal gå til barna, og ikke til enorme utbytter til eiere og eiendomsspekulanter.

Vi er særlig glade for at forliket er bredt. Det gir sektoren stabile og langsiktige rammer, uavhengig av hvem som til enhver tid danner flertall på Stortinget.

Jeg kom inn i komiteen sent i prosessen, men inntil nylig har min kollega Marit Knutsdatter Strand på en stødig måte ivaretatt Senterpartiets politikk og bidratt til at dette forliket er en realitet.

Høringsrunden i 2023 viste et sterkt engasjement. Mange uttrykte bekymring, og med god grunn. Vi har lyttet til innspillene, og vi har levert. Senterpartiet har i denne prosessen vært opptatt av kvalitet, ikke ideologi.

Forliket sikrer nå:

  • økt forutsigbarhet for private barnehager

  • et mangfoldig og desentralisert barnehagetilbud

  • valgfrihet for familiene

  • gode arbeidsvilkår for de ansatte

  • og ikke minst: at fellesskapets midler brukes til barnas beste

Senterpartiet har vært særlig opptatt av de små og enkeltstående barnehagene. De er viktige for mangfoldet og for lokalsamfunnene. Nærbarnehager er avgjørende for et godt familieliv og for barnas utvikling. Mange av de beste barnehagene er startet av foreldre selv, og gårds- og naturbarnehager er populære og gir barn unike muligheter for læring og mestring. Disse barnehagene får nå et styrket grunnlag for videre drift.

Nå må vi følge opp med å sikre kommunene bedre økonomi, for det er i kommunene barnehagene drives, og det er der foreldrenes ønsker må kunne realiseres. Gode nærbarnehager må ha gode driftsvilkår – i hele landet.

Dette er et viktig steg for en sterkere, mer rettferdig og bærekraftig barnehagesektor, og jeg er stolt av at Senterpartiet har bidratt til å få dette på plass.

Til slutt vil jeg kort kommentere representantforslaget. I likhet med representantene fra Rødt, som har foreslått å styrke grunnbemanningen i barnehagene, er vi i Senterpartiet helt enig i at god og stabil bemanning er avgjørende for kvaliteten i barnehagetilbudet. Derfor har vi også vært med på å styrke bemanningen i årets statsbudsjett.

Samtidig må vi også forholde oss til virkeligheten slik den er i dag. Mange kommuner sliter allerede med å rekruttere nok kvalifiserte ansatte til barnehagene. I en slik situasjon mener vi det ikke er hensiktsmessig å innføre enda strengere krav til bemanning nå. Det kan faktisk gjøre det vanskeligere å opprettholde et godt tilbud.

Derfor støtter ikke Senterpartiet dette forslaget – ikke fordi vi er uenige i målet, men fordi vi mener veien dit må være realistisk og gjennomførbar.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det er vanskelig å prate om norsk barnehagehistorie uten også å gå litt tilbake i historien. Det er vel litt over 20 år siden et samlet norsk politisk landskap – etter initiativ fra Fremskrittspartiet og SV – ble enige om barnehageforliket, hvor man i løpet av få år fikk bygget ut tusenvis av barnehageplasser og fikk bort barnehagekøene ved å innføre et samarbeid mellom private aktører og det offentlige, noe som gjorde at man i praksis klarte å kvitte seg med barnehagekøene.

Barnehageforliket fra omtrent 20 år tilbake må vel kunne kalles en av de mest vellykkede velferdsreformene i nyere norsk historie. Man så resultater raskt, og det har tjent samfunnet, barnefamilier og Norge som helhet godt.

Så har vi de siste årene sett at det er blitt gjort endringer i denne modellen, primært gjennom kutt til private barnehager. Da Støre-regjeringen tiltrådte i 2021, ble det kuttet i pensjonstilskudd til private barnehager på over 500 mill. kr, og det har vært med og skapt stor uro i sektoren. Omtrent halvparten av de private barnehagene går i dag med underskudd, og det er vel ca. 300 barnehager, omtrent 250 av dem private, som har lagt ned de siste tre årene.

Flere av dem sier at de har lagt ned som en direkte konsekvens av de kuttene regjeringen har innført de siste årene. En av dem er den ideelt drevne barnehagen på Disen gård i Oslo, en gård det har vært barnehagedrift på i 60 år, som valgte å legge ned som følge av disse kuttene. Og vi ser at det ikke er bare private, kommersielle barnehager, men også familiedrevne barnehager og andre ideelle barnehager som sliter kraftig som følge av de kuttene regjeringen har valgt å innføre, og som Fremskrittspartiet har advart sterkt mot.

Regjeringen fulgte deretter opp med en høring for omtrent halvannet år siden. Den ble kraftig slaktet, også av begge regjeringspartiene – den gang Arbeiderpartiet og Senterpartiet – sine egne ordførere. Det var å sette barnehageforliket fullstendig til side. Det ble foreslått at det skulle være tilskudd til de private barnehagene – individuelt laget i hver enkelt kommune. Det forslaget møtte massiv motstand. Jeg er glad for at regjeringen gikk bort fra flesteparten av forslagene i den høringen.

Det ble i fjor sommer invitert til samtaler her på Stortinget om en ny barnehageenighet. Der var også Fremskrittspartiet med i begynnelsen, men vi valgte å trekke oss tidlig i høst, for vi mente at det som lå på bordet, verken garanterte for en styrking av økonomien til private barnehager eller garanterte mot videre kutt til private barnehager.

Det ble likevel inngått en enighet mellom partiene som fortsatte å forhandle, de såkalte avtalepartiene. Det ble på nytt sendt ut en høring fra regjeringen, og det ble lagt fram en proposisjon kun litt over en måned tilbake. Den proposisjonen er etter Fremskrittspartiets mening med på å ødelegge likebehandlingen vi har hatt mellom private og offentlige barnehager. Der lå det forslag som etter vår mening ikke garanterte mot framtidige kutt til private barnehager, og som heller ikke løste opp i det viktige pensjonsspørsmålet, som jo har vært roten til både den økonomiske uroen og nedleggelser blant private barnehager.

Etter at proposisjonen ble lagt fram, fortsatte avtalepartiene å forhandle. Jeg er glad for at flere av tingene som var i den proposisjonen, nå er rettet på, men det som ligger på bordet, er etter Fremskrittspartiets mening fortsatt ikke godt nok.

Det vi har tatt til orde for, som er en omfattende og reell søknadsordning – som har blitt avvist i Stortinget de siste flere årene, som ikke ble tatt med i noen av de to høringene, og som ikke engang ble tatt med i proposisjonen som ble lagt fram i april – er nå heldigvis med i det avtalepartiene har blitt enige om. Det gir jeg dem honnør for, men det har vært en lang kamp for Fremskrittspartiet å prøve å få gjennomslag for det.

Vi ser at spesielt når det gjelder likebehandling, er det man har blitt enige om, fortsatt ikke godt nok. Det gir kommunene rom for å forskjellsbehandle kommunale og private barnehager og er dermed med på å ødelegge for likebehandlingen.

Jeg tror jeg skal tegne meg til enda et innlegg senere, men jeg vil benytte anledningen til å ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten []: Da har representanten Himanshu Gulati tatt opp de forslagene han refererte til.

Grete Wold (SV) []: Det er to store utfordringer vi har i barnehagesektoren i dag, to utfordringer som skaper vanskeligheter, som vi må ta inn over oss, og som vi som lovgivere må agere på.

For å begynne med det alvorligste først: Vi står midt oppe i en bemanningskrise i barnehagene våre. Det er irrelevant om de er kommunale, ideelle eller i denne sammenhengen også kommersielle. Det mangler folk til å gi barna våre det de har krav på hver dag når de er i barnehagen, nemlig et godt tilrettelagt pedagogisk tilbud som inneholder omsorg, læring, lek og mestring.

Det er stadig færre som søker seg til barnehagelærerutdanningen. Det er en bekymring vi som utdanningspolitikere deler. Dessverre kan vi nok også bidra til å forsterke det problemet ved at vi snakker så mye om utfordringene, hvor krevende det er å jobbe i barnehage, at vi snakker ned yrket på en slik måte at færre ser det som en spennende og ikke minst høyst meningsfull jobb.

Likevel kan vi ikke la være å ta opp det som oppleves som en krise rundt i landet. Nylig fikk jeg en telefon fra en partikollega i Troms, som kunne fortelle at de nå hadde sendt 72 avslagsbrev på søknad om barnehageplass. Jeg trenger ikke fortelle dere i denne sal at det faktisk er ulovlig, for dette var barn som hadde krav på en barnehageplass. Realiteten var ikke om man skulle bryte loven, men hvilken lov man skulle bryte. Da valgte man å gi avslag, heller enn å tilby et uforsvarlig barnehagetilbud. Det viser hvor kritisk situasjonen er noen steder.

Dette er også bakteppet for at SV i statsbudsjettet forhandlet inn en halv milliard til økt bemanning i barnehage. Desto mer skuffende er det da at noen kommuner ikke har brukt disse pengene til bemanning. I mitt hjemfylke har to Høyre-styrte kommuner henholdsvis satt disse pengene på fond og nedbetalt gjeld.

Derfor hjelper det ikke kun med penger, de må øremerkes, men det er det ikke flertall for i denne sal. Det viser også hvor viktig det er at vi angriper dette problemet på flere fronter. I tillegg til økte kommunale rammer og øremerkede midler må vi sørge for å øke rekrutteringen, gjøre det attraktivt å jobbe i barnehage og ved det også stoppe flukten fra yrket. Vi trenger flere folk, både med og uten fagutdanning. Vi må lete opp gode tiltak som snur denne utviklingen. Det å lovfeste bemanning og legge klare normer til grunn er et viktig tiltak.

Det at man nå har inngått et forlik mellom regjeringen og høyresiden uten å ta inn over seg denne største utfordringen, er for SV en gåte, og det er en av to årsaker til at vi brøt nettopp disse forhandlingene og tenker at denne loven ikke er god nok.

Det andre området som burde vært håndtert i denne loven, er å stoppe profitten i barnehagesektoren. Dette har nå blitt noe helt annet enn et viktig velferdstilbud til alle småbarnsforeldre i landet, det har blitt en butikk og et sugerør inn i felleskapets kasse, som flertallet ikke synes å være villige til stoppe.

Nylig har vi fulgt en artikkelserie i E24, Utdanningsnytt og VG, som alle viser grelle eksempler på hvordan barnehage raskt har blitt eiendomsforvaltning og spekulasjonsobjekt. SV vil ikke ha barnehagekonsern, vi lever godt med barnehagekjeder som driver barnehage, men ikke med utenlandske investeringsbyrå. Kort oppsummert handler dette helt enkelt om ja til ideelle, gode barnehagekjeder som ønsker å drive gode, pedagogiske barnehager, men nei til kommersielle konsern som driver med investering i eiendom.

Forutsigbarhet for alle småbarnsforeldre, trygghet for at kommunen har et godt tilbud der man bor, og visshet om at barnehagen er der så lenge den trengs – det er for SV det viktigste og det som må gjenspeiles klart i lovverket. Når det ikke er tilfellet, er ikke loven god nok. Derfor vil vi stemme mot denne loven. Det er ikke fordi det ikke er mye bra i den – en del er også bedre enn det vi har i dag – men SV kan ikke gå med på å vedta en lov som ikke rydder opp i de to største utfordringene sektoren har.

Med det vil jeg fremme SVs alternative forslag.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Det er krise i barnehagene. Dette er ikke mine ord, men ordene til lederen av Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll. Hvilken krise er det han advarer om? Jo, den stadig voksende bemanningskrisen. Det er grunnen til at Rødt fremmer et forslag om økt grunnbemanning, som også har fått full støtte fra nettopp Utdanningsforbundet i høring.

Jeg har selv stått med ett barn på hver arm og i desperasjon prøvd å få tak i vikarer fordi noen er syke. For både ansatte og barn blir syke i barnehagen. Sånn er det bare.

Jeg har også sett hvordan bemanningsnormen, som enkelte politikere smykker seg med, helst bare er til pynt. Realiteten er ofte noe annet. I en undersøkelse utført av nettopp Utdanningsforbundet kommer det fram at normen bare oppfylles i 20 pst. av åpningstiden i Akershus. Dette vet alle vi som jobber i barnehage. Det er dessverre ingen grunn til å tro at Akershus er unik i denne sammenhengen.

For lav bemanning rammer både barna og de ansatte. Når du må gjøre mer av alt, raskere, tærer det på kroppen. Det gjør at de ansatte blir utslitt, og de blir sykmeldt. I verste fall forlater de sektoren. Barna på sin side får ikke alltid den oppfølgingen de skal ha. Det blir mindre tid til det pedagogiske og de viktige lærdommene ungene skal ta med seg videre i livet. Derfor var bemanning også viktig for Rødt i forhandlingene om barnehageloven. Bemanning henger sammen med kommersialisering, for velferdsstaten har vist hvordan kommersielle barnehager som har solgt sine bygg til utlandet, bruker mer penger på eiendomskostnader og har tilsvarende lavere bemanning sammenlignet med barnehager som eier byggene selv.

Det er kommersialiseringen jeg vil bruke resten av tiden på. Med 100 mandater til venstre kunne Stortinget i dag endelig fått til en innstramming i barnehagesektoren. I flere år har kommersialiseringen løpt løpsk på bekostning av våre felles skattepenger. De kommersielle konsernene har tappet sektoren for 16,8 mrd. kr, mesteparten gjennom salg av bygg de har fått nærmest gratis av staten. Dette er betydelige summer. Noen av eierne har blitt så rike at de ikke lenger har råd til å bo i Norge, og har derfor pakket sekken og flyttet til Sveits.

Rødts hovedfokus har vært å sikre at pengene vi gir til barnehager, skal gå til barna, ikke til privat profitt. Med den nye finansieringsmodellen vil det i stor grad være «big business as usual». Skattedesertøren Kjell Inge Røkke kan fremdeles forvente god, stabil avkastning med lav risiko for sitt nylige oppkjøp av barnehagebygg.

Stortingets barnehagekameraters barnehageforlik minner mest om et barnehageforlis som ikke evner å løse de store utfordringene i sektoren. Derfor stemmer Rødt mot hoveddelen av loven. Vi er derimot fornøyde med å ha fått gjennomslag for å styrke de ideelle aktørene i det nye lovverket. Vi vil derfor støtte opp om endringene i § 14 knyttet til dette. Vi kommer også subsidiært til å stemme for det nye pensjonstilskuddet, da dette med nok sjablonger vil være nærmere en krone-for-krone-dekning enn dagens system.

Jeg vil avslutte med å si at dette er en forspilt mulighet. Det er nesten litt pinlig å tenke på at så mange år med utredning, strategier, diskusjoner og forhandlinger har ledet fram til minimale justeringer i et ødelagt system.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Da har representanten Hege Bae Nyholt tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Først vil jeg begynne med å takke for tålmodigheten til dem som driver, jobber i, går i eller har barn i private barnehager. Det er ropt varsko om situasjonen i private barnehager over lang tid. Det er gitt tydelig tilbakemelding om at regjeringens opprinnelige forslag til ny lov om private barnehager ville vært kroken på døra for mangfoldet i barnehagesektoren. De tilbakemeldingene har vi i Venstre tatt med oss inn i forhandlingene med regjeringen, sammen med vissheten om at barnehagene bidrar til å levere noe av det aller viktigste i barns oppvekst.

Barnehagen er den aller viktigste arenaen for å utjevne sosiale forskjeller mellom barn. En stor andel norske barn gjør den læringsreisen i en privat barnehage. Private barnehager har vært med på å sørge for gode barnehageplasser av høy kvalitet til tusenvis av barn over flere tiår. Samtidig har de sittet og ventet på at folkevalgte skal ta deres advarsler på alvor og sørge for et system som sikrer finansiering og forutsigbarhet for de ansatte og ikke minst for ungene.

Det er viktig å sørge for likeverdig behandling av private og offentlige barnehager. Det har vært viktig å beholde nasjonalt grunntilskudd. Det er viktig å ha et system som sikrer at totalen er god nok og forutsigbar nok til at de som driver og jobber i private barnehager, kan få konsentrere seg om kvalitet, utvikling og å gi barn en best mulig oppvekst.

Venstres utgangspunkt er at vi ønsker en barnehagesektor med likebehandling, forutsigbarhet og valgfrihet. Vi mener regjeringens opprinnelige forslag til nytt system for styring og finansiering av private barnehager ville vært ødeleggende for barnehagene, foreldrene og barna. Forslaget åpnet for forskjellsbehandling og at foreldrenes valg av barnehage skulle ha mindre betydning.

Særlig er det tre grep i det opprinnelige høringsnotatet som ville fått stor negativ effekt for mangfoldet i sektoren. Et av dem var å gi kommunene mulighet til å redusere antall plasser en privat barnehage er godkjent for, hvert tiende år. Et annet var å gi alle kommuner mulighet til å detaljstyre tilskuddet private barnehager får, flere ganger i året og etter et omfattende og intrikat regelverk som ga lite forutsigbarhet, og gikk bort fra prinsippet om likebehandling. Det er overveiende sannsynlig at dette ville ført til færre private og ideelle barnehager over tid.

Når regjeringen inviterte de andre partiene til samarbeid og dialog, gikk vi inn i den dialogen med to mål: få regjeringen til å snu på de mest inngripende forslagene og sørge for et forutsigbart finansieringssystem. Det mener vi at vi har lyktes med. Det er fortsatt mye jobb som gjenstår, men vi er fornøyde med at vi har kommet flere skritt nærmere å sikre likebehandling og forutsigbarhet for en viktig oppvekstarena for barnehagebarna.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Dette føles langt på vei som en maraton som omsider er ferdig.

Jeg vil også takke komiteen og ikke minst saksordføreren og departementet for vilje til å samarbeide og finne gode løsninger sammen. Jeg vil også rette en spesielt stor takk til representanten Jønnes. Jeg er ganske sikker på at dette ikke hadde vært mulig hvis hun ikke hadde gjort den store jobben som hun har gjort for å samle flertall om de viktige vedtakene som fattes i dag – så en stor takk til henne også.

Vi som har vært opptatt av å sikre mangfoldet i barnehagesektoren, har sittet og sett på at over 300 private barnehager har forsvunnet de siste fem årene. Det er vel ca. 80 kommunale som har forsvunnet i samme periode.

Vi vet at særlig mange små private barnehager har måttet legge ned. Det har vært kutt i pensjonstilskudd, og det har bl.a. vært krav om funksjonelt skille, som mange av barnehagene har pekt på. Derfor har det fra Kristelig Folkepartis side vært veldig viktig å gjøre noe med tilskuddsordningen, slik at vi kan sikre bærekraften i barnehagesektoren og sikre mangfoldet.

Jeg vil også si at vi er utrolig heldige i Norge. Vi har utrolig mange gode barnehager, både kommunale og private og ideelle. Vi har et stort mangfold, og det er nettopp det mangfoldet Kristelig Folkeparti har vært opptatt av å sikre. Derfor har vi også brukt time på time på å sikre bedre kår for private barnehager. De trenger en bærekraftig økonomi, og de trenger forutsigbarhet. Det vil være med på å sikre at det er nok trygge ansatte, som igjen fører til trygge, gode barnehager.

Jeg er også av dem som mener at vi bør ha økt bemanning i barnehagene, og det har Kristelig Folkeparti kjempet for i mange sammenhenger. Men når jeg hører på innleggene her, må jeg bare nevne at når en nå samtidig sitter og forhandler om revidert nasjonalbudsjett, er det spesielt at kravet der er gratis barnehage. Det er hyggelig det, men det kunne også vært et krav om forbedring i bemanningsnorm eller penger til å få bedre bemanning i barnehagene. Så jeg stusser litt over det.

Og når jeg først har sagt det, vil jeg også legge til at flere peker på et barnehageforlik 2.0, eller en oppfølging av det som skjedde for 20 år siden. Jeg kan for så vidt forstå parallellen, men jeg synes også den er litt misvisende, fordi dette har vært mer en ordning for å sikre finansieringen av private barnehager. Hadde vi lagd et veldig stort, bredt forlik på den måten, tror jeg nok at bemanning også hadde vært inne, men det var ikke det som var utgangspunktet for den høringen som regjeringa sendte ut for halvannet år siden.

Når vi ser tilbake på den høringen som kom for vel halvannet år siden, må jeg innrømme at jeg ikke trodde vi kom til å stå her i dag og samles på denne måten som vi gjør. Derfor er jeg glad for at regjeringa har valgt å komme oss i møte, men jeg er også glad for at en har valgt å gå vekk fra mange av de forslagene som flere av mine kollegaer i både Høyre og Venstre har vært inne på. Det ville gjort det veldig vanskelig å drive private barnehager, og min frykt ville også vært at mange ville måtte legge ned.

Fra Kristelig Folkepartis side vil jeg trekke fram spesielt det som har gått nettopp på nedtrekk og dimensjonering, at kommunene ikke kan gjøre noe med det. Det å drive privat barnehage i dag er krevende nok i seg selv. Det handler om å være attraktiv nok og at foreldrene faktisk ønsker å velge din barnehage, og hvis de ikke velger din barnehage, da mister du de plassene. Da kan det være krevende å få det til å gå rundt, eller du vil iallfall miste den lønnsomheten som du kanskje hadde. Så valgfriheten for familiene, at familiene kan søke seg til den barnehagen de ønsker, har vært helt avgjørende for Kristelig Folkeparti. Derfor er vi glad for at det forslaget er tatt av bordet.

Det samme gjelder en nasjonal tilskuddsordning. Vi mener at likebehandlingen er veldig viktig. Jeg tror også at i enkelte kommuner ville det fort blitt – kanskje med gode intensjoner, men resultatet ville iallfall vært, slik vi ser det – en stor forskjellsbehandling av mange av barnehagene. Jeg frykter at det ville gått ut over private og kanskje også ideelle barnehager.

Det samme gjelder pensjon. Jeg er glad for den modellen vi har landet. Jeg tror den vil treffe godt. Og jeg er veldig glad for at vi har fått på plass en sikkerhetsventil, som gjør at dersom en ikke treffer godt nok, er det en søknadsordning som vil være med på å sikre at de private barnehagene får dekket pensjonskostnadene, som også andre har vært inne på, som er med på å sikre at ansatte i private barnehager får gode pensjoner. Det har vært viktig.

Jeg vil også takke for det en har fått til for små, ideelle barnehager. Som nevnt er det mange av dem som har slitt, og jeg er glad for at en spesielt løfter mange av dem. Mange har eldre bygg, men det er også disse historiske pensjonskostnadene, som har vært en mare for veldig mange. At en får på plass en egen forskrift, med liste over de barnehagene som har disse kostnadene, er vi veldig glad for.

Fra Kristelig Folkepartis side kommer vi til å følge nøye med på hvordan dette regelverket kommer til å slå ut. Målet må være at det skal sikre bedre økonomi, at det skal sikre livskraft for det mangfoldet vi er så glad for. Så vi er veldig takknemlige for det samarbeidet som har vært, vi er glad for at vi har fått til disse løsningene, og så håper jeg det slår ut slik vi håper.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Vi har gode barnehager i Norge, både private og kommunale, med dyktige ansatte som bidrar til å gi ungene våre en god start i livet. De siste ti årene, kanskje lenger, har mye – for mye – av det offentlige ordskiftet om barnehage handlet om hvem som eier barnehagen – for mye, for mange andre viktige temaer har havnet i skyggen. De lovendringene Stortinget behandler i dag, vil rydde plass også til andre debatter, for vi løser utfordringene hele barnehagesektoren nå står i, sammen.

Skal barnehagene bidra til at barna våre får en god hverdag og en trygg start i livet, må de også være gode steder å jobbe, og det er vår viktigste oppgave framover. Vi må løse bemanningsutfordringene mange barnehager allerede står i, med både høyt sykefravær og høyt arbeidspress. Vi vet at kampen om arbeidskraften blir tøffere i alle sektorer, og den kampen må vi ta – for de ansatte og for ungene.

Barnehagesektoren har endret seg mye siden barnehageforliket i 2003. Det er bred enighet om behovet for et oppdatert regelverk. Derfor er jeg glad for at et flertall av partiene på Stortinget har blitt enige om de store linjene for hvordan finansieringen og styringen av barnehagesektoren skal se ut framover. Lovforslaget Stortinget behandler i dag, følger opp enighetene partiene kom til høsten 2024, og jeg er glad for at partiene nå også har blitt enige under behandlingen av lovproposisjonen.

Regjeringen foreslår at det fortsatt skal være nasjonale regler for hvordan kommunene skal beregne tilskudd til private barnehager. Private barnehager skal ha rett til et grunntilskudd basert på utgifter til drift i kommunale barnehager. Forslaget tar hensyn til at noen barnehager kan ha særlige driftsforutsetninger eller behov i barnegruppen. Det kan f.eks. være barnehager i levekårsutsatte områder som trenger penger til ekstra bemanning. Private barnehager skal sikres samtidig finansiering ved at kommunene skal finansiere nye krav fra det tidspunktet kravene får virkning for dem. Vi foreslår å videreføre at kommunene skal likebehandle private og kommunale barnehager ved tilskudd til drift, med mindre det er forskjeller som tilsier at finansieringen må være ulik.

Forslaget legger til rette for at ansatte i alle barnehager skal ha gode og likeverdige pensjonsrettigheter. Nå vil tilskuddet til pensjon henge sammen med pensjonsvilkårene til barnehagen. Barnehager som har gode pensjonsvilkår, vil få høyere tilskudd enn dem med dårligere pensjonsvilkår. I tillegg foreslår vi en særregel for private barnehager med historiske forpliktelser basert på avtale om offentlig tjenestepensjon.

Forslaget til nytt eiendomstilskudd skal i likhet med dagens kapitaltilskudd bidra til å kompensere for renter og avskrivningskostnader til barnehagebygget. Vi foreslår å innføre en etableringsgodkjenning, og vi foreslår at kommunen skal få større mulighet til å prioritere ideelle barnehager. Regjeringens forslag stiller også tydeligere krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling. Forslagene skal bl.a. hindre at barnehager pådrar seg urimelig høye husleiekostnader ved salg av eiendom.

Regjeringen foreslår å gi lokalt folkevalgte muligheten til å bestemme lokale forskrifter om åpningstid, krav til bemanning og kompetanse og maksimalt nivå for foreldrepenger. Lokale forskriftskrav som koster penger, skal finansieres av kommunen fra det tidspunktet de innføres.

Utfordringene med å rekruttere og beholde både fast ansatte og vikarer og få ned både sykefravær og arbeidspress er en av de største utfordringene vi har, ikke bare i barnehagesektoren, men – som tidligere nevnt – i hele velferdssektoren. Lovforslaget om styring og finansiering handler ikke om bemanning, men det rydder likevel i et lovverk som i dag står i veien for at både bemanningsutfordringer og barnehager generelt prioriteres høyere lokalt.

Regjeringen har tatt flere grep for å styrke bemanningen. I 2025 er 800 mill. kr av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med bemanningssituasjonen i barnehagene. 14 norske kommuner som har egne områdesatsinger, har fått 209 mill. kr i ekstra øremerkede midler til ekstrabemanning.

Vi legger opp til å styrke kommuneøkonomien ytterligere i 2026. Vi skal gi flere som arbeider i barnehagen, muligheten til å utdanne seg til barnehagelærer i kombinasjon med å jobbe. Fra høsten 2025 kommer 165 flere studieplasser, og i vår la regjeringen også fram en veileder om tilstrekkelig bemanning, som er tydelig på ansvaret som barnehagene har for å sørge for at det er nok ansatte til stede med barna hele barnehagedagen.

Jeg har tro på at de foreslåtte endringene vil gi barn, foreldre, ansatte, kommuner og barnehager et godt og forutsigbart regelverk for framtiden og et bedre utgangspunkt for å løse bemanningsutfordringene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Fire av ti private barnehager går med underskudd. Det er en stor utfordring, og det er også derfor vi har forhandlet, for å sørge for at ikke halvparten av norske unger står uten barnehageplass i nær framtid. Så mitt spørsmål til statsråden er om søknadsordningen i 2026 gir rett til pensjonstilskudd som ikke bare bygger på barnehagenes historiske kostnader to år tilbake i tid, men som også tar med seg nye dokumenterte, varige AFP-utgifter pådratt for året 2026, og om statsråden kan garantere at midlertidige kostnader, som f.eks. medregning i forbindelse med innføringen av AFP i 2026, vil bli dekket av søknadsordningen i 2027.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Stortingets flertall har vært tydelig på at de ønsker å få på plass en ny søknadsordning for pensjonsutgifter. Flertallet har bedt regjeringen om å innføre en ordning som ikke er tidsavgrenset, og har bedt om at ordningen innføres fra 2026. Regjeringen arbeider for tiden med forslag til en ny søknadsordning der vi vil følge opp merknadene fra Stortinget. Vi tar sikte på å innføre en ny søknadsordning fra tilskuddsåret 2026. Forslag til forskriftsregulering av den nye søknadsordningen vil bli sendt på offentlig høring så snart det lar seg gjøre.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Som følge av endringene i tilskuddsordningene vil jo dagens største og viktigste tilskudd for en bærekraftig finansiering av – i hvert fall – private barnehager, nemlig driftstilskuddet, endre navn til grunntilskudd. Kan statsråden forsikre at intensjonene i barnehageavtalen, flertallsmerknadene og dagens praksis følges opp uten endringer, sånn at utgangspunktet for beregning av grunntilskudd til barn i private barnehager skal gjøres ut fra alle ordinære driftskostnader i kommunale barnehager, og at ekstra tilskudd som går utover ordinær drift, skal komme på toppen av grunntilskuddet, når det gjelder både ekstra grunntilskudd og lokalt tilleggstilskudd?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Vi foreslår å videreføre en regel i loven om at kommunen skal likebehandle private og kommunale barnehager ved tilskudd til drift. Det er viktig å synliggjøre at kommunen også framover skal likebehandle kommunale og private barnehager, der det ikke er relevante forskjeller som tilsier at finansieringen må være ulik.

Himanshu Gulati (FrP) []: Både likebehandling og forutsigbarhet har nok vært blant suksessene som har gjort at barnehageenigheten fra vel over 20 år tilbake i tid har gitt de gode resultatene den har gitt. Mitt spørsmål til statsråden er: Kan man utelukke at det nå blir større forskjell i tilskuddene en kommunal og en privat barnehage i samme kommune mottar, enn det som har vært tilfellet fram til nå? Eller kan ikke det utelukkes, slik at vi dermed vil se eksempler på at forskjellen på tilskuddsnivå mellom private og kommunale barnehager i samme kommune øker?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er viktig å synliggjøre at kommunene også framover skal likebehandle kommunale og private barnehager der det ikke er relevante forskjeller som tilsier at finansieringen må være ulik. Jeg tenker også at det som ligger inne med hensyn til pensjon og til relevante forskjeller, nettopp vil føre til en mer treffsikker ordning, ikke minst samtidighetskravet knyttet til finansiering.

Himanshu Gulati (FrP) []: Fremskrittspartiet er veldig glad for at flertallet nå i tolvte time går inn for en omfattende og ikke tidsbegrenset søknadsordning. Dette har Fremskrittspartiet foreslått i januar 2023, våren 2023, høsten 2024, sommeren 2024 og høsten 2024, og det ble ikke tatt med, heller ikke i sist høring eller i proposisjonen som kom for fem–seks uker siden. Vil statsråden være enig i at det at man ikke har hatt en søknadsordning som har gjort at private barnehager har fått dekket sine reelle pensjonskostnader, har vært med på å skape en situasjon hvor nå nesten halvparten av private barnehager går med underskudd?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg vil bare understreke at dette er en ny søknadsordning, og forslaget til Fremskrittspartiet handlet – så vidt jeg har forstått – om dagens ordning. Dette som jeg legger til grunn, er en ny søknadsordning som jeg er glad for at har blitt godt mottatt av både Fagforbundet og Utdanningsforbundet, for at den skal treffe best mulig og sikre de ansatte.

Grete Wold (SV) []: Det er mange som har vist til denne barnehageenigheten for over 20 år siden, og den skulle jo sikre at alle barn har krav på og rett til en barnehageplass. Jeg tror undertegnede og statsråden er enige om at det er et offentlig og kommunalt ansvar å sørge for at alle barn har mulighet til å få en egnet og god barnehageplass.

Så ser vi at enkelte private aktører dessverre skaper uforutsigbarhet i sektoren. Med denne lovgivningen er vi veldig usikre på om vi har fått en lov som sikrer at vi ikke står igjen med kun de store kjedene til slutt. Det er klart at kan man ikke regulere den private sektoren, kan man heller ikke legge ned andre barnehager enn dem man selv eier. Det betyr at vi i realiteten på sikt – med synkende barnetall – kan risikere at man må legge ned den ene kommunale barnehagen etter den andre, som har et særlig ansvar, og at de store aktørene da står igjen, i realiteten de store kjedene, som da kommer til å ha monopol på barnehagesektoren på sikt. Tenker statsråden at denne loven stopper det?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Ja, jeg mener virkelig at denne loven er et viktig skritt i riktig retning. Forslagene til nye regler i barnehageloven stiller tydelige krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling, og det er kostnader som bare skal ha et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen.

Videre endres loven sånn at kravene til transaksjoner med nærstående også skal gjelde for transaksjoner med personer som har felles økonomisk interesse med den som er ansvarlig for barnehagen, eller barnehagens nærstående. Det er viktig for å hindre at man kan inngå avtaler som ivaretar egne økonomiske interesser framfor barnehagens og barnas interesser.

Så vil jeg si at dette forslaget også i større grad ivaretar små og enkeltstående barnehager, nettopp knyttet til driftstilskudd, nettopp knyttet til nye regler om pensjonstilskudd, nettopp knyttet til særregler for private med historiske forpliktelser, og ikke minst nettopp knyttet til det å gi kommunene mulighet til å prioritere ideelle barnehager ved etablering av nye private barnehager. En sånn mulighet har ikke kommunene i dag, og det gir den nye loven ... (Presidenten avbryter.)

Hege Bae Nyholt (R) []: Regjeringens utkast, som ble lagt ut på høring høsten 2023, åpnet for at kommunene skulle kunne ta ned antall barnehageplasser i private barnehager hvert tiende år, med to års varsling. Av enkelte aktører, som Private Barnehagers Landsforbund, ble dette framstilt som et stort overgrep mot foreldrenes valgfrihet. Rødt mener derimot at dette var altfor puslete. Likevel valgte regjeringen å droppe denne viktige muligheten. Hvorfor skal ikke kommunene få muligheten til å styre dimensjoneringen av også private barnehager, og er det slik at statsråden har latt seg lure av påvirkningskampanjene til Private Barnehagers Landsforbund?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Den nye loven gir kommunene det at de faktisk skal ha etablerergodkjenning. Det er nytt fra tidligere. Det er bra, og det vil føre til en bedre dimensjonering. Det vi også får på plass, er et forpliktende samarbeid om dimensjonering. Det er veldig, veldig viktig, for det vi fikk innspill om, bl.a. i den høringen, når det gjelder at en skulle kunne gjøre disse dimensjoneringsvurderingene hvert tiende år, var at det egentlig var for lang tid. Det var gjerne behov for å ha kortere tidsintervaller knyttet til dimensjonering. Derfor er det viktig at vi nå tester ut dette, det forpliktende samarbeidet, og ser om vi kan få til gode nok løsninger. Derfor er jeg helt enig i representantens formål – at det ikke kan være kun de kommunale som har en kommando om å ta ned dimensjoneringen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Margret Hagerup (H) []: Noen av mine første minner om mestring og fellesskap er fra barnehagen. Jeg lagde ting, jeg knyttet vennskap, og jeg møtte voksne som lyttet og var nysgjerrige på historiene jeg fortalte. De ga meg trygghet og en god start i livet. Når vi investerer i barnehager med kompetente ansatte, legger vi grunnlaget for at barn skal lykkes i livet.

I mange år hadde jeg barna mine i det jeg opplevde som verdens beste barnehage. Jeg visste at de ble møtt av trygge voksne. Barnehagen var kommunal, men det var tilfeldig. Altfor ofte handler debatten om privat velferd mer om hvem som driver tjenestene, enn hvordan de drives. Jeg var fornøyd med barnehagen fordi den var god, ikke fordi den var offentlig eid.

Høyre har stått på for barnehagesektoren, for vi har sett hva som står på spill når fokuset vris fra kvalitet til eierskap. Jeg har snakket med barnehageansatte som i sosiale sammenhenger ikke tør å si hvor de jobber, fordi de stemples som velferdsprofitører.

Barnehageløftet hadde ikke vært mulig uten private aktører, og det brede forliket i 2003 var viktig for å sikre full barnehagedekning. I dag er over 40 pst. av barnehagene private. Foreldre med barn i private barnehager rapporterer i snitt høyere tilfredshet, og sykefraværet er lavere. Det viser at vi kan lære av hverandre og styrke sektoren gjennom mangfold. Derfor ble vi bekymret da Støre-regjeringen ville utrede hvordan kommersielle aktører kan fases ut fra velferdstjenestene. Heldigvis gjorde de retrett, men forslaget var et alvorlig signal om at ideologi settes foran barna, og det kom ikke alene.

Støre-regjeringens opprinnelige lovforslag ville gjort det vanskeligere å drive private barnehager og ført til at mange måtte legge ned. Nesten 40 pst. av de private barnehagene gikk med underskudd i 2023, og når økonomien er usikker, blir det vanskeligere å investere og utvikle. For Høyre er det viktig å sikre dette mangfoldet, gi foreldrene valgfrihet og sikre ansatte trygge arbeidsvilkår og pensjon. Da er det en forutsetning at barnehager – uavhengig av eierform – behandles likt.

Vi er glade for at Arbeiderpartiet har snudd og kommet til Høyre for å sikre flertall. Høyre er tydelig: Kommunene skal ikke kunne forskjellsbehandle barn basert på eierform. Vi vil sikre forutsigbare og rettferdige vilkår for alle barnehager, private som offentlige. Vi må likebehandle offentlige, ideelle og private barnehager. Klarer vi det, tar vi vare på bredden i tilbudet, samtidig som vi bidrar til at det offentlige får konkurranse på kvalitet. Vi hever standarden for alle og bevarer viktige arbeidsplasser til barnets beste.

I dag sikrer Høyre et bredt flertall, for barna må stå i sentrum, og ikke ideologien.

Irene Ojala (PF) []: Pasientfokus sitter ikke i utdannings- og forskningskomiteen, og jeg setter stor pris på at vi har fått lov til å være med på hele prosessen, også barnehageforliket, som vi ble enige om for et år siden, et forlik som danner grunnlag for endringene vi i dag har fått i barnehageloven.

Det har vært en interessant prosess, og jeg vil takke saksordfører Elise Waagen for spesielt god ledelse gjennom en lang og tidkrevende prosess. Jeg vil også takke alle de andre i komiteen, fra ulike partier, som med god vilje har jobbet fram disse positive endringene i barnehageloven.

For en førstereis politiker, som jeg jo er, har det vært motiverende å se hvordan god politikk kan skapes hvis viljen er til stede. Jeg er også glad for at jeg har fått lov til å bruke min rådgiver til en del av møtene, for jeg har også mange andre ting å følge med på underveis.

Når Pasientfokus er med på dette brede forliket, er det fordi det har vært tydelig at det er behov for bedre rammevilkår for de private barnehagene, og fordi vi mener at dette brede forliket gir bedre løsninger på dagens problemer enn dagens system. Og så er det slik at et bredt forlik gir forutsigbarhet. Pasientfokus mener at det er bra og viktig at et bredt flertall i Stortinget bidrar til en løsning som står seg over tid, slik sektoren har etterspurt.

Pasientfokus håper og tror at dette skal treffe godt og sikre at små og forskjellige typer barnehager får et samlet tilskudd som er nok til å fortsette en sunn og bærekraftig drift, til beste for barna, familiene og de ansatte.

Vi har mange private barnehager også i Finnmark, og jeg tror at dette vil treffe godt også hos oss. Det er ingen som vet akkurat hvordan et nytt regelverk og system vil slå ut for hver enkelt barnehage, om denne modellen treffer riktig. Derfor er det viktig at vi har fått på plass en sikkerhetsventil med en søknadsordning som skal sikre at den enkelte barnehagen faktisk kostnadsdekkes, slik det kommer fram i komiteens tilråding II, III og IV.

Vi har fått en del kritikk for at vi ikke har avtalt kvalitetsforbedringer, f.eks. økt bemanning. Til det vil jeg si at avtalen vi har inngått, ikke skulle handle om dette. Vi har avgrenset denne prosessen til å handle om styring og finansiering av private barnehager. Det er selvfølgelig masse annet å ta tak i etter hvert i barnehagepolitikken, bl.a. nødvendigheten av å øke bemanningen og forbedre kvaliteten. Men det får Stortinget mange andre anledninger til å diskutere, og jeg ser jo allerede at diskusjonen er i full gang her i salen om det. Endringer i barnehageloven er en avtale som Pasientfokus og jeg har vært med på, og jeg vil stemme for komiteens tilråding i sin helhet.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Politikk er det muliges kunst, og i denne sammenhengen, i barnehagesaken, var det muliges kunst og målet for den å få et forlik som kunne stå seg over tid. Fremskrittspartiets representant snakker om forliket som var den gang da, i 2003, som svært vellykket. Jeg er enig i representanten Gulatis beskrivelse av sektoren som den er per nå, og har vært i noen år, i det senere. Nettopp derfor har Høyre tatt ansvar.

For oss er ungene våre det viktige i hver eneste barnehage i hele landet. For oss har det vært viktig å lytte til dem som jobber i barnehagene, og til dem som har ungene sine i barnehagen – som ønsker at vi politikere skal snakke med hverandre og ikke rope til hverandre, og som ønsker en løsning og et forlik som kan stå seg over tid.

Det har også Høyre ønsket, og derfor forble vi i de forhandlingene. Jeg tør minne om at det som lå på bordet fra regjeringen, hadde flertall. Hvis man vil gjennomføre politikk, må man ta ansvar, og man må sitte der når politikken utformes. Det har vi gjort, for vi vil ikke gamble med norske barnehager. Vi vil ha trygge, forutsigbare rammevilkår som gjør at de som driver barnehagene, og som eier barnehagene, vet hva de har å forholde seg til i dag, i morgen og neste år. Det er det det handler om hvis man vil være et ansvarlig parti. Da må man være der når forlik forhandles.

Så vil jeg minne om at Høyres representanter hele veien har vært helt tydelige på at vi må ha en søknadsordning – en fungerende, utvidet søknadsordning – og det har vi forhandlet inn. Det har vi nå. I tillegg til en sjablongordning vil det sørge for at alle barnehager, som statsråden bekreftet her i stad, får dekket sine dokumenterte pensjonsutgifter. Det er en betydelig trygghet.

I tillegg videreføres det overordnede prinsippet om likebehandling, men det er også sånn at like tilfeller skal behandles likt, og det betyr at der kommunen har ekstra innsats, der skal også de private barnehagene få et ekstra tilskudd på toppen av grunntilskuddet. Det er å ta dagens barnehagesektor på alvor. Det er å ta barnehagene på alvor – både foreldre, ansatte og de som styrer barnehagene. Når vi har sittet i det forhandlingsrommet, er det fordi vi vil ha en vellykket, veldrevet barnehagesektor over tid, og da tar vi ansvar og gjennomfører god politikk.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil gå mer i dybden på hvilke forslag som Fremskrittspartiet fremmer i denne saken. Når det gjelder den proposisjonen som foreligger, og den enigheten man er kommet fram til, mener vi at likebehandlingen fortsatt ikke er godt nok sikret, at den åpner for for mye kommunalt skjønn, og at man vil se en større forskjellsbehandling mellom kommunale og private barnehager. Derfor har Fremskrittspartiet sitt eget forslag, som vi mener styrker og ivaretar likebehandlingen. Det er allerede tatt opp.

Det andre spørsmålet gjelder pensjon. Når det gjelder barnehageøkonomien, er det ganske teknisk og komplisert, men når det gjelder de tre pilarene som utgjør økonomien til private barnehager, må de ses i sin helhet. Det vi mener at forslaget som ligger på bordet, gjør, er å justere én av disse pilarene, nemlig pensjon, noe som gjør at noen barnehager vil få mindre i inntekter, uten at man justerer de andre inntektspilarene. Vi mener at dette derfor ikke er en god løsning, og derfor er vi imot den.

Det tredje jeg vil ta opp, er noe Fremskrittspartiet tok opp allerede i fjor i forbindelse med forhandlingene. Vi har også tatt det opp senere i skriftlig spørsmål og i replikkrunder her i Stortinget. Det er tallgrunnlaget. Vi synes politisk uenighet er både legitimt og bra, men man må kunne ha en lik virkelighetsbeskrivelse og like fakta, og der har vi flere ganger utfordret på hvorfor tallene til regjeringen og tallene som private barnehager selv opererer med, er ulike. Vi mener at det ikke er blitt ryddet opp i, eller kommet fram til, selv i den proposisjonen som er lagt fram, og vi har derfor foreslått at saken sendes tilbake – til man har et omforent tallgrunnlag.

Når det er sagt, er vår konklusjon at dagens lov i sin helhet er bedre enn det flertallet her foreslår. Derfor ønsker vi å beholde dagens lov til fordel for det som her foreslås, men at man retter opp de største svakhetene. Derfor har vi fremmet forslag om en ny søknadsordning og også forslag om en del andre rettelser som vi mener vil rette opp i de svakhetene som i dag er med på å skape usikkerhet for private barnehager, og som også gjør at pengene går til andre ting enn de bør gå til, nemlig primært innhold og kvalitet for barna.

Vi har allerede tatt opp våre forslag. Vi i Fremskrittspartiet går inn for dagens lov, men med en forsterket ny søknadsordning og med en del andre endringer av det som ikke fungerer godt i dag.

Hege Bae Nyholt (R) []: Da jeg stilte til valg, lovet jeg på personalrommet alltid å snakke om bemanning. I mange år var min arbeidsplass på et linoleumsgulv, ikke på rød fløyel. Det gulvet delte jeg med Kari, Elin, Kristine, Johan, Jeanette og Maria. Vi hadde hverdager som handlet om å åpne opp døra, porten og hjertet for de ungene og familiene som kom inn. Det var bleieskift, det var Cherrox, det var brødskiver med leverpostei og det var turer i nærmiljøet – en og annen gang tok vi en buss også. Det skulle være en pedagogisk institusjon, det skulle inneholde læring, og det skulle være magisk. De skulle oppleve glede. Ungene skulle oppleve å bli sett.

Sannheten var at vi ofte sto alene om morgenen, når ungene ramlet inn med søvn i øynene og håret til alle kanter – noen blide og glade fordi de hadde sett en katt på veien, andre rasende fordi de hadde stått opp på den berømte feil foten, og med foreldre som innså at regntøyet lå igjen i gangen, eller at det ikke var mulig å få ungen ut av pysjen. Dere aner ikke hvor mange barn jeg har hjulpet av med pysj og på med bukse. Vi sto der alene, og det blir ikke alltid så bra hvis fire har raserianfall samtidig, og femtemann egentlig har lyst til å snakke om blåveis. Vi serverte mat, løste konflikter og hadde utetid mens andre hadde pausetid, plantid og møter. Da ettermiddagen kom og alle var slitne, sto vi der alene igjen.

I pandemien testet vi oss ved første snufs. Vi lærte oss å vaske Lego med sprit, og vi hadde samlingsstund på Teams for ikke å glemme hvem vi var – vi var jo fortsatt Sneglehuset, Marihøna, Kongla eller Pinnen – og vi levde i kohorter. Vi tenkte: Nå, nå ser de oss. Nå ser de innsatsen – de hadde jo klappet kollektivt en fredag klokken 16.30. Men nei. Med normaliseringen var det igjen tilbake til hverdagen.

Vi har både et foreldreopprør og et barnehageopprør. Det er de foreldrene som er bekymret over nok en gang å levere ungen til en voksen de aldri har møtt før. Det er de foreldrene som når de henter, må si: Barnet mitt, det er han med blå dress der borte. Det er de ansatte som ikke synes at kvaliteten holder, for det er ikke mulig å strekke seg i alle retninger hele tiden.

Jeg syns det er bekymringsfullt at flertallet i denne salen ikke har tatt på alvor og ikke lyttet til Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Barnehageopprøret og Foreldreopprøret. Å satse på bemanning er å satse på ungene, og det er å satse på framtiden. Det er fortsatt tid til å gjøre det.

Elise Waagen (A) []: Det er en bred barnehagesektor som stiller seg bak forliket som et flertall i Stortinget står bak. Det blir sagt fra talerstolen her, bl.a. fra Fremskrittspartiet, at man ønsker å beholde dagens lov. Det er ikke et alternativ å beholde dagens lov. Vi har fått en enstemmig tilbakemelding fra barnehagesektoren om at dagens lov er et system som ikke står seg over tid, og at vi er på overtid med å få ryddet opp i dette. Her snakker vi om årevis med utredninger og høringer. Omsider står vi her i dag, og Fremskrittspartiet ønsker å la muligheten gå fra seg.

Jeg må rette opp i noen ting som har blitt sagt her. Det blir sagt at likebehandling ikke er ivaretatt i loven. Det er feil. Likebehandling må ivaretas, og nå sørger vi omsider for at likebehandling også betyr at like tilfeller kan behandles likt. Det er også blitt hevdet at noen barnehager vil få mindre gjennom nye regler for pensjon. Med det nye pensjonssystemet sørger vi nå for mer treffsikre tilskudd, og at en faktisk nå får pensjonstilskudd ut fra de faktiske kostnadene en har. Dette er med på å sørge for at ansatte i private barnehager kan få likeverdige pensjonsvilkår. Mange barnehager vil også få mer pensjonstilskudd gjennom at man nå får på plass et nytt system.

Jeg vet ikke hvordan spåferdighetene til Fremskrittspartiet er, men det er ingen her som har sagt noe om å slå fast prosentsatser eller hvor mye som skal være tilskudd. Nå slår vi fast loven, og så er det forskriftene som kommer til å slå fast hvor mange prosent og hvor mye penger dette kommer til å utgjøre. Å hevde at noen får mindre tilskudd, har man direkte ikke grunnlag for. Nå sørger vi for at vi får på plass et nytt, treffsikkert system.

Nå står vi omsider her og får på plass en ny lov. Det er en lov som står seg over tid, en lov som sørger for at vi rydder unna mye usikkerhet. Dette er et forlik som vi ikke nødvendigvis er hundre prosent enig i. Det tror jeg ikke noen av partiene som står bak forliket er, men det er det et forlik er: nettopp at vi finner sammen til det beste for barnehagene og ungene og sørger for at vi enes om det som er mulig. Det er norsk politikk på sitt beste – ikke å ri kjepphester eller ta ideologiske kamper.

Nå rydder vi veien. Nå kan vi rette blikket mot nettopp bemanning i barnehagen. Vi kan sørge for at vi får gjort noe med sykefraværet og rekrutteringsutfordringer. Dette er et arbeid som regjeringen allerede er godt i gang med, og jeg er glad for at statsråden allerede har lagt fram en ny veileder for bemanning i barnehagen, nettopp for at denne skal være forsvarlig. Jeg er glad for at dette nå får flertall i dag.

Presidenten []: Representanten Himanshu Gulati har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil også gratulere avtalepartiene med enigheten de har oppnådd, selv om Fremskrittspartiet ikke står bak den.

Det ble sagt nå fra talerstolen at en samlet barnehagesektor står bak den enigheten som er kommet. Det vil jeg gjerne korrigere. Både i høringen og i de møtene vi har hatt i etterkant, sier bl.a. NHO Geneo, som representerer en stor andel av de private barnehagene i Norge, at ingen avtale er bedre enn det de oppfatter som en dårlig avtale.

Det er innholdet som er det viktigste for Fremskrittspartiet. Vi mener at de siste fire årene har representert en politikk som har ødelagt for forutsigbarheten og skapt sterk uro og også økonomiske problemer for den private barnehagesektoren. Vi ønsket samtaler for å rette opp i dette, men når det er to måneder til velgerne skal si sin mening om retningen videre, mener vi at å gå inn i en avtale vi oppfatter som dårlig, er feil vei å gå.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel