Presidenten [12:45:27 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil sju replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:45:56 ] (ordfører for saken):
Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av saken.
Reindriftsavtalen 2025/2026 ble inngått mellom staten
og Norske Reindriftssamers Landsforbund, NRL, den 14. februar 2025.
Komiteen bemerker at proposisjonen ble overbrakt til Stortinget
for behandling først den 15. mai, tre måneder etter at avtalen var
inngått.
Proposisjonen gir oversikt over grunnlaget
for reindriftsavtalen, inneværende avtale, forhandlingene og innholdet
i reindriftsavtalen 2025/2026. Proposisjonen gjør rede for utviklingen
i reindriften og noen sentrale politikkområder knyttet til reindrift.
Det overordnede politiske målet er at reindriften skal være økologisk,
økonomisk og kulturelt bærekraftig.
I avtalen er det enighet om en ramme for reindriftsavtalen
2025/2026 på 250 mill. kr, en økning på 25 mill. kr. Hovedprioriteringen
er direkte tilskudd, ivaretakelse av reindriftens arealer, rådgivning
for reindriften, klimatilpasning og beredskap. Hovedprioriteringen
skal styrke rammevilkårene for de reineierne som har reindrift som
hovedvirksomhet.
Komiteen merker seg at partene mener at prioriteringen
av dagens tilskuddsordninger støtter opp om de aktive reindriftsutøverne
i den familiebaserte reindriften, og bidrar til en stimulering til
økt produksjon og slakting av rein. Det er positivt at partene er
enige om at distriktene skal kunne håndtere en beitekrise i 30 dager før
det kan innvilges ekstraordinært tilskudd. Det forutsettes at distriktenes
beredskapsfond bygges opp, og avtalen legger opp til det.
Det er også positivt at det etableres en tilskuddsordning
for kompensasjon av veibruksavgift for bensin for ikke-veigående
kjøretøy, som snøscooter, ATV og terrengmotorsykkel. Det er et skritt
i riktig retning for å likestille reindriften med landbruket, og
det er faktisk noe som Fremskrittspartiet har foreslått gjentatte
ganger tidligere.
En enstemmig komité understreker viktigheten
av at avtalen viderefører arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen
som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et
langsiktig perspektiv, og påpeker også viktigheten av at økologisk,
økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt.
Hele komiteen, unntatt partiet Rødt, mener
det er viktig å sikre et stabilt reintall, i samsvar med beiteressursene.
I dag er det meste av beitekapasiteten utnyttet maksimalt. Reindriftsnæringen
må derfor øke produksjonen og lønnsomheten gjennom andre driftstilpasninger
enn gjennom et økt dyretall.
Jeg tar opp mindretallsforslagene i saken.
Presidenten [12:48:50 ]: Representanten
Bengt Rune Strifeldt har tatt opp de forslagene han refererte til.
Nils T. Bjørke (Sp) [12:49:03 ] : Eg vil starta med å takka
saksordføraren for godt samarbeid i saka, og eg er glad for at ein
har fått inngått ein avtale mellom staten og reindriftsnæringa som
kan sikra stabile vilkår for reindriftsnæringa framover.
Reindriftsnæringa er viktig for å sikra matproduksjon,
men òg for den kulturelle satsinga i samiske område og for å lyfta
det samiske miljøet. Samtidig er me opptekne av at ein får sett
i gang ein gjennomgang av beiteområde, slik at ein får eit reintal
som passar til dei enkelte reindistrikta, og at dei samsvarar endå
meir med beiteressursane. Det har me dessverre ikkje fått fleirtal
for, men eg trur det er viktig for å styrkja reindriftsnæringa framover.
Det er òg viktig at ein får etablert sperregjerde der det trengst,
slik at ein får mindre konflikt mellom reindriftsnæringa og landbruket.
Til slutt: Ein må gjennomgå dei vedtekne bestandsmåla
for rovvilt i reindriftsområda, med sikte på å redusera måltala
og redusera bestandane i tråd med det, slik at ein får mindre tap
og lettare drift for reindriftsnæringa.
Geir Jørgensen (R) [12:50:50 ] : I en tid hvor vi snakker om
hvordan vi produserer maten vår, og hva slags ressurser, hva slags
innfaktor og hva slags utfaktor det skal være på norsk kjøttproduksjon,
må vi si at reindriften er de som kommer best ut. Det er et klimavennlig kjøtt
og i tillegg en viktig kulturbærer og en stor næring enkelte steder,
ikke bare med primærutøvere, men også med en leverandørindustri
og et næringsliv rundt reindriften. Det bør vi ta med oss videre,
og så har vi en framforhandlet avtale her, men i komitéinnstillingen finner
vi et slags negativt syn på reindriften. Man kan få følelsen av
at de bare skal få lov til å holde på om de ikke plager andre, og
det er spesielt Senterpartiets merknader som går i den retningen.
Jeg hadde trodd at Senterpartiet som et distriktsparti ville stå
opp for en av landets aller viktigste beitenæringer, men sammen med
Fremskrittspartiet fortsetter de med fortellingen om at det er altfor
høye reintall, som om reindriften i Finnmark ikke har gått gjennom
en tung og krevende trinnvis reintallsreduksjon fra 2014, som har
pågått lenge, og hvor antallet dyr er redusert.
Det er noen ting vi ikke har snakket om til
nå, og det er arealsituasjonen og nedbyggingen av reindriftsarealene.
Som det var referert fra saksordfører her, står ikke Rødt inne i
den komitémerknaden om at man må sikre et stabilt reintall i samsvar
med beiteressursene. Det kan umiddelbart høres ut som en selvmotsigelse
at vi ikke vil være med på det, men hva er det som er det faktiske resultatet?
Jo, resultatet her er jo at for enhver som reduserer sin flokk og
går ut av næringen, ligger landet åpent for en helt annen arealbruk,
med vindturbiner, med forurensende gruver, med kraftledninger, med
alt dette andre. Vi kan ikke holde på sånn og ensidig si at det
er for mye rein, når vi vet at når reineierne blir presset ut av sine
områder, kommer det andre og mer forurensende næringer inn. Det
må vi få en annen politikk på framover. Til slutt vil jeg ta opp
de forslag som Rødt står inne i. Takk.
Ola Elvestuen (V) [12:53:52 ] : Jeg får også knytte noen ord
til dette. Venstre støtter reindriftsavtalen, og vi støtter – som
i en tidligere diskusjon om dette – at vi har dette instituttet
også med en avtale. Vi inngår en avtale, og det er en regjerings
ansvar å ta dette. Stortinget skal være med i diskusjonen, men vi
støtter opp under det.
Og så har jeg lyst til å si at dette er en
reindriftsnæring som er under hardt press på mange områder. Vi hadde
jo hele konflikten omkring Fosen-dommen og den lange prosessen før
man fikk en enighet. Jeg kunne godt sagt mye om den, uten at jeg
skal gå inn på det. Når det gjelder dem som protesterte, er det
en prosess i Høyesterett i morgen om dette.
Vi har også diskusjonen omkring Melkøya. Jeg
får gjenta det, for Venstre var enige i at vi ikke skal avvikle de
avtalene som var på Melkøya, men dermed er vi slett ikke enige i
at det skal være det kraftløftet med vindkraftutbygging i Finnmark
som en del av det. Det som må være løsningen for å dekke det økte
kraftbehovet i Finnmark, må være gasskraftverk med karbonfangst
og lagring i tilknytning til Melkøya. Vi har stemt imot den prosessen
som regjeringen ønsker å framskynde på Nordkinnhalvøya, og det kommer
vi til å fortsette å slåss imot. Det er av hensyn til reindriften
der. Her er det altfor store områder. Jeg har selv vært og sett
på dette. Det er altfor store områder som vil gå ut over reindriften.
Så en liten kommentar til dette med rovdyr,
som kommer opp her også. Jeg er helt enig og Venstre er enige i
at du holder nede rovdyrbestandene i reindriftsområder, og det gjøres
også i dag. Man holder nede, men det må ses innenfor en helhet.
Ser vi Norge under ett, er det muligheter for å ha økte bestander
i deler av landet, uten at det blir økt tap av beitedyr på det.
Ikke minst går det an for jerv, og det vil det også gjøre for gaupe,
som er de som tar mest innenfor reindriften. Her må det også være en
helhet, og ikke den ensidige politikken som Senterpartiet og andre
fører: at alle steder skal rovdyrtallene ned, og alle steder skal
vi bekjempe rovdyr. Innen reindriftområder kan det holdes nede,
men det gjør at vi må se på en helhet hvor dette også er livskraftige
bestander.
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [12:57:04 ] : Støre-regjeringen
har hatt som mål å bruke reindriftsavtalen aktivt for å styrke rammevilkårene
for reindriftsnæringen, og regjeringen har økt reindriftsavtalens
ramme, fra 164,5 mill. kr til 250 mill. kr i løpet av denne stortingsperioden.
Dette tilsvarer en økning på 52 pst.
De direkte tilskuddene har fått en betydelig
økning og er særlig rettet inn mot dem som har reindrift som hovedvirksomhet.
Klima- og beredskapstiltak har fått økt oppmerksomhet, og tjenestetilbudet
er betydelig styrket. Her kan jeg trekke fram et par eksempler:
Reinhelsetjenesten og HMS-tjenesten er gjort til permanente ordninger.
Det samme er NRLs rådgivningstjeneste i arealsaker.
Den 14. februar ble avtalepartene enige om
en ny reindriftsavtale. Det er for meg viktig at det ble enighet om
en avtale, for i likhet med den foregående saken, med jordbruksavtalen,
er det en del av den norske modellen at vi finner løsninger sammen,
næringene og staten. Det en modell som vi, som sagt, vil bidra til
å forsterke.
I reindriftsavtalen for 2025–2026 er det viktig
at vi også forsterker den ordinære satsen for kalvetilskuddet, og
at det innføres et kvalitetstillegg på ytterligere 100 kr for kalveslakt
i klasse O+ eller høyere. Årsaken til dette er at en premiering
av kalv med god kjøttfylde styrker grunnlaget for god kvalitet og
stimulerer til tidligere kalveslakt. Tidligere uttak av kalv er
både ressursøkonomisk gunstig og vil svare ut en del av det forbrukerne
ønsker, med tilgang til ferskt reinkjøtt gjennom høsten. Dette kan
igjen legge til rette for økt omsetning og lønnsomhet i næringen.
Det er, som allerede nevnt fra talerstolen,
en ny tilskuddsordning for kompensasjon for veibruksavgift for ikke-veigående
kjøretøy. Det har vært et mangeårig krav fra reindriften og er nå
en del av denne avtalen.
Jeg vil til slutt trekke fram det arbeidet
som er gjort over flere år, som vi ser resultatet av, nemlig å posisjonere
reinkjøttet som et smakfullt og sunt kjøttslag. Og med de dyktige
kokkene som tar med seg reinkjøtt ut i verden og deltar i internasjonale
konkurranser, ser vi at dette er en framtidsrettet produksjon.
Presidenten [13:00:05 ]: Det åpnes for
replikkordskifte.
Geir Jørgensen (R) [13:00:18 ] : I høst behandlet dette Stortinget
Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Den dagen vi gjorde
vedtak her i Stortinget, satt politikere fra samtlige partier i
lavvoer utenfor her, spiste reinkjøtt og sa at forsoningen starter
nå.
Men i helga har Norske Reindriftssamers Landsforbund
hatt landsmøte, og en av deltakerne, Ellinor Guttorm Utsi fra Čorgaš
reinbeitedistrikt, sa til NRK: «Noen ganger føler jeg at dette er
et umenneskelig liv. De frarøver meg livet mitt». Dette ble sagt
i forbindelse med elektrifiseringen av Melkøya. Hun og dette distriktet
har fått sju planlagte vindkraftanlegg i sitt beiteland.
Hvordan vil statsråden løse det store problemet med
at de som faktisk produserer mat på sitt eget tradisjonelle land,
blir fratatt sine næringsarealer?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:01:21 ] : Jeg takker for
et godt spørsmål.
Jeg var selv til stede i Kirkenes på Norske
Reindriftssamers Landsforbunds landsmøte og hørte innlegget. Jeg
fikk også gode innspill både til det temaet og til andre deler av
reindriftens virksomhet.
Så til den konkrete saken som representanten
tar opp. Dette ligger under en annen statsråds ansvarsområde, men
jeg kan i hvert fall svare litt overordnet på det som var inngangen
til spørsmålet til representanten. Fra regjeringens side er i opptatt
av å bedre sameksistensen, det har vært tydelig også fra statsministerens
side. Og i tiltakspakken for reindrift og energi ligger det flere
konkrete punkter som regjeringen rapporterer til Stortinget på,
som knytter seg til det representanten tar opp.
Geir Jørgensen (R) [13:02:18 ] : Det er som statsråden her
sier i sitt svar, at dette ligger under et annet departement. Dette
har reindriftsutøvere i generasjoner fått høre. Det kan være arealtap
som følge av saker og vedtak i Samferdselsdepartementet, i Klima-
og miljødepartementet eller i enkelte kommuner og fylkeskommuner,
men summen for den enkelte reineier er den samme: De ser landet
og arealet sitt forsvinne bit for bit, slik at andre aktiviteter
kan komme på dette landet.
Når kommer det en samordnet plan for å ta vare
på reinbeitene, kalvingslandene og de flyttleiene som vi har igjen
her i landet?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:03:11 ] : Vi følger opp
de vedtakene som gjort i Stortinget og de avtalene som er inngått.
Jeg viste bl.a. til tiltakspakken for reindrift og energi som et
eksempel.
Arealforvaltningen i Norge er noe bl.a. Kommunal- og
distriktsdepartementet har et medansvar for, så her er det mange
statsråder, og mange deler av forvaltningen har betydning for dette
i stort. Men det som i hvert fall er sikkert, er at både statsministeren
og regjeringen er veldig klar over at det er behov for areal, og
vi har sameksistens som det viktige målet for reindriftspolitikken og
andre interesser. Norge har også noen mål for å produsere mer fornybar
kraft, så her er det snakk om å balansere ulike vedtak som Stortinget
har gjort, opp mot hverandre.
Presidenten [13:04:09 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til replikk.
Irene Ojala (PF) [13:04:26 ] : Jeg har lagt merke til at komiteen
viser til at reindriftsavtalen og reindriftsloven er viktige redskaper
for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.
Det overordnede politiske målet er at reindriften skal være økologisk, økonomisk
og kulturelt bærekraftig. Komiteen viser videre til Meld. St. 32
for 2016–2017, Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter. Det
er noe jeg mener er inkonsekvent her, og jeg skal si litt om det.
Denne regjeringen har snakket mye om det grønne skiftet
og Melkøya. Melkøya hører til et annet departement, men Norge henger
sammen, og det gjør vel regjeringen også. Da må vi jo snakke sammen.
Regjeringen har stått knallhardt på at elektrifisering av Melkøya
er viktig for det grønne skiftet. Andre mener at elektrifisering
har en stor grad av symbolikk som skjuler en dobbel belastning for
både klima og natur og strømnettet.
Når gassturbinene på LNG-anlegget på Melkøya
en gang stopper, må denne energien erstattes med strøm fra land.
Derfor øker forbruket på Melkøya til hele 3,6 TWh i året, tilsvarende
hele dagens strømforbruk i Finnmark. Det vil igjen gi en dobbeltbelastning
for både naturen og strømnettet, og det uten å ta hensyn til reindriftens
sommerbeitearealer. Det rare er at ingen snakker om økologisk bærekraft
knyttet til aktiviteten på Melkøya. Det gjøres inngrep i urørte
områder, og det øker presset på reindriften og andre arealkrevende
næringer. Det er en konsekvens som sjeldent løftes fram.
Når disse inngrepene gjøres, sier de at det
er nødvendig fordi vi skal nå det grønne skiftet. Norsk lovgivning
pålegger at reindriften som blir berørt av vindindustriens utvikling
av Finnmark, skal følge pålegg om økologisk, økonomisk og kulturelt
bærekraftig drift. Da spør jeg: Er det reindriftsutøverne som har
rein og kjører snøscooter og ATV i forbindelse med reindriften,
som er de største synderne mot moder jord i f.eks. Finnmark? Eller
er det vindindustriens aktivitet, med bygging av tilfartsveier og
vindturbiner produsert i Kina, fraktet til Norge med store utslipp,
som sender mikroplast ut i naturen, dreper fuglene og forurenser
både vann og viddene våre – de samme viddene reinen beiter på –
som er problemet? Reindriften skal være økologisk bærekraftig –
men staten? Jeg har prøvd å lete etter de økologiske bærekraftregnskapene,
men jeg har faktisk ikke funnet dem. Det synes jeg er veldig rart.
Er det noen her i denne salen som kan si noe om hvorvidt det finnes
et økologisk bærekraftregnskap for aktiviteten i reinbeiteland,
som skal være økologisk bærekraftig?
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:07:34 ] : I dag vil jeg igjen
utbringe store gratulasjoner til reindriftsnæringen, men jeg burde
kanskje heller kondolere. Aldri før har reindriftsnæringen vært
så subsidiert som nå. Reindriftsavtalen har de siste seks årene
økt med formidable 126,9 mill. kr og er doblet til årets historisk
høye tilskudd på 250 mill. kr. Det er fantastisk når man tar utgangspunkt
i at det er en næring bestående av kun 953 årsverk.
En enstemmig komité er enig i at reindriftsavtalen må
videreføre arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell,
markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv,
men det er få partier som er villig til å gjøre de nødvendige grepene
for å nå de målene.
En enstemmig komité er også enig i viktigheten
av at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt,
men det er få partier som er villig til å gjøre de nødvendige grepene
for å nå de målene. Det virker heller å være en politisk villet
handling å gjøre denne viktige næringen og kulturbæreren mer og
mer tilskuddsavhengig, framfor å utvikle reindriftsnæringen som
en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig
perspektiv. Fremskrittspartiet mener det er bekymringsfullt at det
legges opp til så betydelig økning i tilskudd, som vil gjøre reindriftsnæringen
ytterligere avhengig av statstilskudd.
Reindriftsnæringen er en arealavhengig næring,
og tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for
at næringen oppnår målene om økt produksjon og lønnsomhet. De siste
tiårene har mediebildet av reindriften vært preget av beitekrise,
nedbygging av natur og beiteområder, og at reindriften må sikres
tilgang til nødvendige arealer. Det er en sannhet med store modifikasjoner.
Det er avgjørende at reintallet er tilpasset
beitegrunnlaget for å nå målet om bærekraftig reindrift. Det er
i den sammenheng viktig å påpeke at reintallet i Finnmark er doblet
fra 1970 og fram til 2019. Vi kan i stor grad konkludere med at
den store økningen i reintall er reindriftens største utfordring,
uten at det er politisk vilje til å gjøre de nødvendige grepene.
I dag er det meste av beitekapasiteten utnyttet utover det som er
bærekraftig, og med de siste års gjentatte beitekriser er det tvingende nødvendig
å gjøre nye vurderinger av om reintallet er i samsvar med beiteressursene.
I store deler av Finnmark er naturen såpass nedbeitet at man burde
vurdert å rødliste reinlav, det framstår som arktisk ørken.
Det er dessverre ikke politisk vilje i denne
salen til å gjøre de nødvendige grepene, så for hvert år som går,
blir reindriften mindre og mindre økologisk bærekraftig, mindre
og mindre økonomisk bærekraftig og vil som følge av det over tid
også tape sin kulturelle bærekraft – med Stortingets velsignelse.
Det er kanskje en villet politisk handling.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten [13:10:29 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.
Dermed er dagens kart ferdig debattert. Stortinget tar
nå pause, og som annonsert kalles det inn til votering klokken 15.
Stortinget tok pause i forhandlingene
kl. 13.11.
-----
Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.
President: Svein Harberg