Tina Bru (H) [09:15:51]: Som vi hørte i innlegget fra representanten, har det ikke manglet på ting man har brukt penger på, verken i dette forliket eller i statsbudsjettet som kom før jul, eller i det forliket som var et resultat av den behandlingen. Likevel: Ifølge Finansdepartementet mangler det altså 25 mrd. kr for neste års budsjett for å innfri alle de forpliktelsene man nå har pådratt seg gjennom diverse forlik og politiske prioriteringer, som representanten sa.

Hvis Arbeiderpartiet da klarer å holde det de lover, inn i dette valget, nemlig skattefrys – som jeg kanskje ikke har all verdens store tro på, må jeg innrømme – må jo det bety at dette overhenget ikke kan finansieres av f.eks. økte skatteinntekter. Det må bety at de er nødt til å kutte noe. Spørsmålet mitt til representanten er: Hva ser representanten for seg at hun skal kutte for å finansiere det overhenget på 25 mrd. kr neste år?

Tuva Moflag (A) [09:16:50]: Det aller viktigste for Arbeiderpartiet er å mobilisere arbeidsstyrken. Vi har et klart mål om at vi skal få flere folk inn i jobb. Det betyr at vi får høyere skatteinntekter, det betyr at trygdene reduseres, og vi har også et mål om å få ned sykefraværet i Norge. Det vil frigjøre penger til å bruke på andre viktige ting, som bl.a. de tingene vi har blitt enige om i dette forliket.

Jeg skjønner at høyresiden er bekymret for at vi styrker velferden, for den regningen blir jo vanskeligere for Høyre å dekke inn dersom de skulle vinne valget. Det er Høyre som går til valg på å svekke statens inntekter med godt over 20 mrd. kr, og hvis vi legger på det Fremskrittspartiet lover, er det godt over 30 mrd. kr. Det er Høyre som har problemer med å få regnestykket til å gå opp, ikke Arbeiderpartiet.

Tina Bru (H) [09:17:41]: Det er litt derfor jeg har lyst til å ha denne diskusjonen, for nettopp det representanten nå sa, er veldig typisk. Det blir sagt at det f.eks. er helt umulig å kutte formuesskatten på arbeidende kapital, som utgjør rundt 20 mrd. kr, inn i neste periode, for da må man kutte i velferd, da må man legge ned sykehus – som er et argument jeg ofte får høre. Nå vet vi altså at det allerede mangler 25 mrd. kr bare neste år. Vi vet at når man ser på valgløftene til Arbeiderpartiet og gjør et grovt anslag av det, ligger det rundt 40 mrd. kr i årlige kostnader i de løftene de har i programmet sitt. De skal også bygge Nord-Norge-banen, som koster 259 mrd. kr.

Jeg er veldig for å bake kaken større – det er et argument også jeg ofte bruker for nettopp å argumentere for at det er mulig å ta ned skattetrykket i Norge, fordi vi skal ha flere i jobb, og vi skal ha vekst i økonomien. I tillegg mener jeg at Høyre har en bedre politikk for å få vekst i økonomien enn det Arbeiderpartiet har.

Jeg må nesten spørre igjen: Noe må man jo kanskje kutte, da, også fra Arbeiderpartiets side, hvis man skal følge resonnementet til representanten helt ut?

Tuva Moflag (A) [09:18:43]: Jeg mener vi at vi i denne perioden har bevist at vi klarer å bake kaken større. Vi har sett et investeringsnivå blant norske bedrifter som fortsatt ligger på et rekordhøyt nivå, til tross for at det har vært krevende tider med høy rente. Vi har fått 150 000 flere i jobb, og vi ser at bedriftenes overskudd øker. Det betyr at det er handlingsrom til å gjøre de grepene vi har gjort i budsjettet.

Med det forliket som vi får på plass i dag, viser vi også at vi klarer å bli enig med Senterpartiet og SV uten å bruke én eneste ekstra oljekrone. Jeg vil igjen påpeke at jeg ville ha vært mer bekymret hvis jeg var Høyre, som går til valg på å kutte statens inntekter betraktelig, enn jeg ville bekymre meg for at Arbeiderpartiet vil styrke velferden for vanlige folk.

Tina Bru (H) [09:19:31]: Hvis det er handlingsrom, som representanten sier, til f.eks. å levere på 40 mrd. kr i diverse løfter, finne 25 mrd. kr til overheng som man trenger, og bygge Nord-Norge-bane til 259 mrd. kr, tror jeg det også er handlingsrom til å ta ned skattetrykket for norske bedrifter og også det norske folk, som fortjener å få lov til å beholde mer av egne penger.

Jeg må nesten spørre en gang til: Er det noe Arbeiderpartiet ser for seg å kutte for å klare å innfri på alt dette andre man ønsker å levere på?

Tuva Moflag (A) [09:20:02]: Vi har jo også bidratt med skattekutt for folk som er i jobb, i denne perioden. Over 10 mrd. kr har vi brukt på å senke skattene på lave og middels inntekter, så det er ikke sånn at Arbeiderpartiet ikke kan gjøre endringer på skatt, men vi er uenig i Høyres skattepolitikk. Høyre vil bruke de store pengene på dem som har de sterkeste skuldrene fra før. Det er en politikk Arbeiderpartiet ikke støtter. Vi mener at vi har gjort gode grep i denne stortingsperioden, som jeg var inne på i mitt innlegg, ved at vi satser på studiestøtte, barnehage og SFO. Det er å gjøre hverdagen lettere for folk. Det har vi også vist at vi har råd til, og at vi klarer å finansiere på en trygg og ansvarlig måte, og det rentekuttet som Høyre truet med at ikke ville komme, det kom faktisk allerede i går.

Bård Hoksrud (FrP) [09:21:04]: Vi trenger flere sykehjem og heldøgns pleieplasser, men nok en gang viser regjeringen og Arbeiderpartiet sitt sanne ansikt. Det kuttes nesten 200 mill. kr i tilskudd til sykehjemsplasser, til tross for at antall sykehjemsplasser faktisk gikk ned i fjor.

Ifølge KS trenger Norge 13 000 nye sykehjemsplasser eller heldøgns pleieplasser innen 2030. Derfor setter Fremskrittspartiet av penger til flere sykehjemsplasser i vårt alternative budsjett og sier at vi de neste fire årene må sette av penger til 4 000 nye plasser hvert år. I motsetning til for regjeringen er det viktig for oss i Fremskrittspartiet at eldre skal ha et godt sted å bo i livets siste fase. Dersom Arbeiderpartiet vinner valget, vil det bli bygget 13 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns pleie for å møte de kravene vi kommer til å stå overfor?

Tuva Moflag (A) [09:21:52]: Etter å ha vært kollega med Bård Hoksrud i helsekomiteen tidligere er det ikke noen tvil om at vi deler engasjementet for norsk eldreomsorg. Noe av det aller viktigste vi gjør for å lykkes med den store utfordringen vi står overfor i Norge framover, er å mobilisere mer arbeidskraft. Det er svaret på veldig mange av spørsmålene som stilles i denne salen.

Demografien i Norge snus på hodet. Det blir langt færre i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist og bak hver person som trenger en sykehjemsplass. Vi skal fortsette å bygge sykehjemsplasser, vi skal ha gode botilbud for eldre i norske kommuner, men det aller viktigste vi gjør, er å sørge for at vi har nok folk som kan jobbe i eldretjenesten framover.

Bård Hoksrud (FrP) [09:22:38]: Det er ikke bare de eldre som skal ta regningen for regjeringens prioriteringer, for mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV satser på VM i vektløfting – det er jo gøy det – eller kirke på Svalbard og opera i Østfold, kutter de altså over 130 mill. kr i helse i budsjettforliket sitt. Jeg tror alle pasienter, eldre og ansatte i helsevesenet er utrolig skuffet.

Etter ett år med ventetidsløftet har regjeringen klart å redusere ventetiden til første konsultasjon noe, og det er bra, men det er jo etter den konsultasjonen behandlingen faktisk begynner. Skal vi tro på pasienter og helsepersonell som har tatt kontakt eller vært i avisen, er ventetiden for faktisk å bli frisk lengre enn den noen gang har vært. Hvorfor er det viktigere for Arbeiderpartiet å forbedre statistikken for første konsultasjon enn faktisk å sørge for at folk raskt blir behandlet og kommer ut av helsekøen og blir friske?

Tuva Moflag (A) [09:23:29]: Her synes jeg representanten Hoksrud kanskje kan ta en titt på tallene en gang til. Noe av det vi har blitt enige med Senterpartiet og SV om i dette forliket, som selvfølgelig ligger på toppen av det som lå i RNB-forslaget i utgangspunktet, er å styrke kommuneøkonomien med 1,1 mrd. kr. Det er det aller viktigste vi gjør for å sørge for at det er gode helsetjenester og god bemanning i barnehage, skole og eldreomsorg. Det handler om den generelle kommuneøkonomien, og her viser vi retning sammen. Vi framskynder nå en styrking av kommuneøkonomien, og det er det aller viktigste for å sikre førstelinjen i velferdsstaten.

Sveinung Rotevatn (V) [09:24:23]: Forlika som Arbeidarpartiet har inngått i denne perioden, har ikkje akkurat vore prega av å prioritere noko ned for å prioritere noko anna opp. Dei har vore prega av at ein finn eingongspengar for å pådra seg langvarige forpliktingar og dekkje det inn med auka oljepengebruk i neste budsjett.

Men i dette budsjettforliket er det nokre ting som er prioriterte ned. Eg synest det er litt interessant, for dei har ein fellesnemnar. Kva er det ein kuttar i? Det er i forsking, i skulemiljøteam, i lesing og skulebibliotek og i støtte til gründerar og småbedrifter. Er det ein grunn til at når ein først finn noko å kutte, så er det i kunnskaps-, forskings- og innovasjonssatsing? Og er det den same grunnen til at dette faktisk er eit av dei få områda i statsbudsjetta dei siste åra som ikkje har opplevd nokon satsingar, men tvert imot reelle svekkingar?

Tuva Moflag (A) [09:25:13]: Jeg forstår godt spørsmålet knyttet til f.eks. skolemiljøteam og skolebibliotek. Det er tiltak vi mener er veldig gode. Det har vært tildelinger til det nå, som har blitt godt tatt imot i kommunene. Når vi nå velger å trekke inn de pengene i dette forliket, handler det om at vi styrker kommuneøkonomien med 1,1 mrd. kr. Det er langt mer enn de 22 mill. kr som var satt av til skolebiblioteker og skolemiljøteam. Det betyr at kommunene nå har full anledning til å prioritere tiltakene hvis de ønsker det, for dette er en kraftig styrking av kommuneøkonomien, som en del av dette forliket.

Så synes jeg representanten er litt lettvint når han sier at man kutter i forskning. Dette handler om en driftsbevilgning på Forskningsrådets budsjett. De har fått en ny budsjetteringsmodell. Dette går ikke ut over forskningen, men det blir litt mindre penger å bruke til administrasjon i Forskningsrådet.

Mani Hussaini (A) [09:31:27]: Velgerne fortjener å vite hva en eventuell Frp-ledet regjering med Høyre som støtteparti har tenkt å gjøre i de store spørsmålene. I snart fire år har vi sett at Høyre har inntatt en kommentatorrolle i debatten om strømpriser. Jeg husker et av de første forslagene Høyre kom med, som for så vidt også var det eneste forståelige forslaget. Det var 1 000 kr i strømstøtte til alle husholdninger, og siden har de støttet regjeringens gode strømstøtteordning.

I januar foreslo arbeiderpartiregjeringen norgespris, en fastprisavtale på strøm på 40 øre pluss moms – en nyhet som veldig mange har tatt veldig godt imot, og da gikk Høyre ut 31. januar – ved representant og leder i Høyre, Erna Solberg – og sa at de kom til å støtte forslaget, at de kom til å gi flertall for forslaget om norgespris. Spørsmålet er: Hva er det som har skjedd med Høyre siden 31. januar?

Tina Bru (H) [09:32:31]: Jeg må si at det er veldig spesielt å bli beskyldt for at Høyre har inntatt en kommentatorrolle når det gjelder strømpriser. Vi var blant de første partiene – det var ikke bare oss, det var flere partier i Stortinget – som leverte konkrete forslag på bordet før regjeringen til slutt endelig klarte å komme med strømstøtteordningen som det tok veldig lang tid å få på plass. Vi har på ingen måte hatt noen kommentatorrolle. Tvert om har vi levert konkrete forslag, og vi har også levert vårt eget konkrete forslag som et alternativ til norgespris, som det er store utfordringer med.

Det er ingenting som har endret seg, for det vi var opptatt av da regjeringen kom med sin løsning med norgespris, var å si: Ja, vi støtter en tanke om at man skal få til en fastpris på strøm for forbrukerne og husholdningene. Jeg tror det er kjempeviktig at folk har en mulighet til å sikre seg eller forsikre seg mot store svingninger i strømprisen. Spørsmålet er hvordan man gjør det. Det er der vi har ment at den løsningen regjeringen har lagt opp til, er helt feil. De burde heller ha basert seg på en markedsmessig måte å få til en fastprisavtale på, sånn som regjeringen f.eks. har gjort mot næringslivet.

Mani Hussaini (A) [09:33:36]: Mange vil karakterisere det Høyre har gjort fra 31. januar og fram til i dag, som vingling. Først sier de at de er for en fastprisordning, og når det blir en realitet og man stemmer over det på Stortinget, velger de å gå imot det. Da strømprisene begynte å øke i 2021, brukte regjeringen to måneder på å innføre en strømstøtteordning som er forståelig, som har veldig høy tillit i befolkningen, og som fungerer godt. Jeg vil si at to måneder er helt innafor å bruke på en så stor sikringsordning som strømstøtten var. Mange har sagt at svingningene i strømprisene bidrar til uforutsigbarhet, og derfor er norgespris en riktig løsning. Men jeg skal gi representanten en sjanse. Jeg har forsøkt å forstå hva Høyres alternativ er. Tryggpris høres veldig fint ut, men kan representanten prøve å forklare hva tryggpris er for noe?

Tina Bru (H) [09:34:39]: Det kan jeg gjerne gjøre. Jeg har ingen problemer med å forklare det. Høyres løsning er ganske enkel. Tryggpris innebærer egentlig langt på vei det samme som norgespris, bare at det er basert på markedsmessige vilkår. Det betyr at det er strømselskapene som skal levere det. Dette er samme prinsipp som regjeringen egentlig har lagt til grunn for næringslivet. Grepet man må gjøre, er å se på skattereglene. Det er fullt mulig å få til, og jeg registrerer også at veldig mange tunge fagmiljøer har pekt på at det er en mye bedre løsning enn det norgespris er. Resten av forslaget vårt er tilsvarende enkelt. Det betyr folkeutbytte, som betyr – litt sånn som strømstøtteordningen – at når prisene er veldig høye og staten tjener ekstraordinært mye på strøm, skal folk få tilbake pengene direkte på strømregningen sin, for å vise at man får noe igjen for at Norge tjener mye penger på strøm. Og den siste delen av forslaget vårt er kabelkompensasjon, som egentlig bare betyr at de områdene som rammes hardest av prissmitte fra kablene, også skal få mer nytte ved at man senker nettleien for både folk og bedrifter i de områdene. Dette er det store problemet med regjeringens løsning: Man har ingen løsning for bedriftene.

Mani Hussaini (A) [09:35:44]: Det stemmer ikke. Noe av det første vi gjorde, var å endre skattereglene sånn at også små bedrifter kunne få tilbud om lave fastprisavtaler. Bare her i østlandsområdet kan en bedrift tegne avtaler ned til 50 øre på grunn av skatteendringene. Det med flaskehalsinntekter, som representanten var inne på, altså kabelutbytte, gjør vi allerede i dag. Sett at jeg hadde vært en velger nå og skulle velge mellom norgespris – som er tydelig, det er 40 øre pluss moms og nettleie – og Høyres alternativ, som jeg fortsatt sliter med å skjønne hva betyr. Hva betyr det på strømregningen? Jeg synes at velgerne fortjener å få vite det, og Høyre har vært tydelig: Vinner de valget, skal de fjerne norgespris. Det siste spørsmålet mitt til representanten er: Hvis Høyre vinner valget, når skal Høyre fjerne norgespris på strøm?

Tina Bru (H) [09:36:41]: Dette er veldig merkelig. Det er veldig merkelig først å bli kritisert for at Høyre ønsker en lignende ordning for husholdninger som representanten nettopp står og skryter av at de har på plass for næringslivet. Det er akkurat samme prinsipp. Det er fastprisavtaler på mer markedsmessige vilkår for husholdningene, nettopp som den skatteendringen dere gjorde for næringslivet for å få det til. Hvorfor det er så komplisert å forstå, skjønner jeg ikke.

Forslaget vårt kan ikke ha vært så utrolig dårlig, for hva var det dere foreslo å ikke gjøre da dere lanserte norgespris? Dere foreslo ikke å gjøre noe med elavgiften. Isteden skulle dere redusere momsen, og etter at Høyre la frem sitt forslag, skjønte dere kanskje at det ikke treffer næringslivet. Det er mye smartere å ta elavgiften, sånn som Høyre har foreslått, og så har dere rettet opp i det, og nå gjør dere heldigvis det, bortsett fra at dere har utsatt den reduksjonen i elavgiften for å spare penger, for å smøre andre enheter i dette forliket. Jeg er rett og slett ikke med på denne kritikken. Jeg mener den er hul.

Ole André Myhrvold (Sp) [09:37:50]: Tina Bru har en historie som østfolding. I Tina Brus fødekommune, Moss, lå det an til en budsjettsprekk på 23 mill. kr før enigheten i revidert nasjonalbudsjett. De folkevalgte er sterkt bekymret over de langsiktige økonomiske utfordringene.

I Tina Brus nåværende hjemkommune, Stavanger, kunne vi høre om et driftsunderskudd etter første tertial på 349 mill. kr, ifølge Stavanger Aftenblad av 28. mai. Dette er ikke symptomatisk for kommuner som Bru har et forhold til, men dessverre for store deler av Kommune-Norge.

Høyre har i sitt forslag til revidert vist at de ikke ønsker å øke kommunebudsjettet. Men det er i kommunene livet leves, og Høyre velger å lukke øynene for situasjonen i sitt alternative budsjett.

Hvilket budskap har Tina Bru til Høyre-ordføreren i Moss og Høyre-ordføreren i Stavanger, som nå står overfor kutt i skole, eldreomsorg og oppvekst?

Tina Bru (H) [09:38:52]: Jeg tror det våre ordførere er veldig klar over, er at da Høyre styrte landet, var det også en mye bedre kommuneøkonomi enn det det har vært de siste årene. Det er en forståelse veldig mange Høyre-ordførere har.

Når det er sagt, svaret på det konkrete spørsmålet er: Vi støtter også de endringene som ligger i forliket når det gjelder kommuneøkonomien. Vi har lagt inn de pengene i forslaget vårt her i dag, så vi er med på det. Vi mener det er viktig å gi kommunene penger nå for å kunne håndtere særskilte utfordringer. Her har vi egentlig ingen uenighet.

Ole André Myhrvold (Sp) [09:39:24]: Representanten Bru snakker om tidene da det var godt i Kommune-Norge, men nok en gang lukker Høyre øynene for situasjonen de siste fire årene, hvor vi har vært på vei ut av en pandemi, vi har fått en krig i Ukraina, vi har fått rentestigning, flyktninger har kommet, og vi har fått lavere skatteinngang som følge av situasjonen.

Det som også er interessant å spørre Tina Bru om, er den endringen i inntektssystemet Senterpartiet bidro til i regjering. Høyres kommunalpolitiske talsperson, Mudassar Kapur, har sagt at Høyre ønsker å reversere dette opplegget. Kan Tina Bru bekrefte at Høyre, hvis de kommer i regjering, vil igangsette en slik reversering, slik at pengene igjen flyter fra Østfold til Asker og Bærum?

Tina Bru (H) [09:40:19]: Det er ingen tvil om at Høyre har vært, og vil fortsette å være, uenig i Senterpartiets linje om at storbyene og de større byområdene ikke betyr noe, og at de ikke har særskilte utfordringer som de også trenger hjelp med å løse. Det har vært en helt annen prioritering under denne regjeringstiden. Man har prioritert f.eks. politikontor på små plasser, som ikke trengs, i stedet for å få gjort noe med gjengkriminaliteten i de store byene, hvor vi ser at volden øker.

Representanten Myhrvold var inne på noe interessant. Hva er det som betyr kanskje aller mest for kommuneøkonomien akkurat nå? Det er renten. Veldig mange kommuner har investert i store prosjekter, de har stor gjeld, og når renten er høy er det kjempekrevende. Mange kommuner feiret i går den lille rentenedgangen som kom. Men da skulle vi kanskje ønsket at vi hadde sett en litt raskere rentenedgang i Norge hvis regjeringen ved hjelp av Senterpartiet ikke hadde ført en så ekspansiv finanspolitikk som de har gjort, og som har gjort at alle andre land setter ned renten, bortsett fra Norge.

Roy Steffensen (FrP) [09:41:31]: Regjeringens sammensetning er endret, men politikken i revidert nasjonalbudsjett ser ut til å være mye av det samme. Det brukes fortsatt mye penger på en lang rekke formål, f.eks. subsidier til grønn industri og klimatiltak med varierende effekt. Her er nok ikke Fremskrittspartiet og Høyre enige om alt, men vi er enige om at den offentlige pengebruken må ned. Hvis vi skal klare å få til nødvendige skattereduksjoner, må vi prioritere.

I Høyres forslag ser jeg at de nå vil kutte i grønn industrifinansiering og tilskudd til grønne bedrifter. Dette er nye toner fra Høyre og gjør at jeg ser lysere på en framtid hvor Fremskrittspartiet og Høyre kan samarbeide om å stanse offentlig forbruk og heller få redusert skattene.

Kan man forstå Høyres små, nye budsjettprioriteringer som et tegn på at Høyre og Fremskrittspartiet lettere kan bli enige om at det offentlige ikke er den rette til å plukke vinnerne i næringslivet?

Tina Bru (H) [09:42:28]: Jeg tror det kommer til å være like lett å bli enige om det fremover som det har vært for oss å bli enige om det frem til nå. Jeg mener dette er noe som Fremskrittspartiet og Høyre har vært enige om lenge. Vi har aldri ment at vi er tjent med en aktivistisk næringspolitikk hvor staten plukker vinnerne. Vi tror begge to på at det er mye bedre å senke skattene og slippe næringslivet fri og la dem få lov til å plukke vinnerne. Jeg har god tro på at vi skal bli enige her.

Bare fordi det er gøy å ha litt diskusjon, vil det fortsatt være ting som vi ikke kommer til å være 100 pst. enige om. For eksempel synes jeg det er synd at Fremskrittspartiet, etter å ha vært med i syv år i regjering på å modne frem det utrolig bra og vellykkede prosjektet Langskip, som nettopp ble lansert denne uken, mener det var dumt å gjøre. Det er det ikke. Det er et kjempebra prosjekt. Jeg er veldig stolt av det vi fikk til der. Og dette er forskjellen – Langskip er teknologiutvikling, det er noe som er avgjørende for at verden skal lykkes med det vi er nødt til å lykkes med for å unngå store klimaendringer. Men det er noe annet enn å plukke vinnere og pøse ut statlige subsidier. Så vi er enige, men vi kan bli enige om mer, tror jeg.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [09:43:45]: I løpet av disse budsjettforhandlingene hadde jeg møte med en rekke organisasjoner, Aleneforeldreforeningen, Unicef, Redd Barna, og de var veldig bekymret for den økonomiske situasjonen veldig mange småbarnsforeldre står i i Norge. En av fire må kutte i nødvendige innkjøp til barna. 14 barnehageregninger i uken i Tromsø går til inkasso, 20 i uken i Trondheim. Det var da viktig for oss å sørge for å redusere barnehageregningen, få en stor regning til å bli mindre.

I en tid der veldig mange har det tøft, er det Høyre har foreslått for budsjettåret 2025, å øke barnehageregningen til 3 000 kr. Riktignok skal enkelte få en halv barnehageplass, gratis kjernetid, men det disse organisasjonene sier til oss, er at det er veldig mange som sliter og har det tøft i dag. Hvorfor mener Høyre det er riktig å tredoble barnehageregningen for de aller fleste i Norge?

Tina Bru (H) [09:44:46]: Det representanten Unneland ikke sa, som vi egentlig har vært enige om, er å øke barnetrygden. Det er en ganske vesentlig del av vår pakke når det gjelder nettopp barnehage også. For når man øker barnetrygden og i tillegg øker inntektsgrensen for når man kan få gratis kjernetid, treffer man dem som har det aller tøffest mye bedre enn hvis man bare generelt setter ned barnehageprisen for alle. For dem som allerede har gratis kjernetid og ikke betaler makspris, drar ingen nytte av denne reduksjonen. Så jeg vil argumentere for at vår løsning er mye mer treffsikker sosialt og hjelper flere. Jeg opplever også at ting er blitt dyrere, men jeg lever med å betale litt mer for min barnehageplass enn alenemammaen, som ikke klarer å få endene til å møtes. Da bør vi prioritere henne. Det er en diskusjon hva man prioriterer. Jeg synes vi skal treffe dem som trenger det mest i stedet for å spre det ut til alle, som kanskje ikke har samme behov.

Mahmoud Farahmand (H) [09:50:44]: 19. mai i år var Senterpartiets viktigste sak å redusere matmomsen. Det var så viktig at man nærmest var villig til å bryte forhandlingene da man leste avisoverskriftene. Dette har endret seg ganske drastisk på fire uker. Det var altså ikke en hvem som helst i Senterpartiet som tok til orde for å redusere matmomsen. Det var den tidligere finansministeren, som gikk ut av finanskontoret i januar. Er det slik at tidligere finansminister bløffet – beklager ordbruken, president – eller var kreativ med sannheten, eller er det slik at Senterpartiet har innsett at det å redusere matmomsen, har en negativ effekt på folks virkelighet?

Geir Pollestad (Sp) [09:51:26]: Redusert matmoms vil gje lågare matvareprisar. Difor føreslo Senterpartiet det. Som eg gjorde greie for i innlegget mitt, var det ein del tekniske utfordringar for å få det på plass, men me hadde òg andre satsingar på lokal velferd og å utvikla heile Noreg. Me gjekk vidare i forhandlingane på det, men me fekk ei einigheit om at systema skal klargjerast sånn at me seinare kan ta kampen for dette.

Det er òg andre ting som påverkar matvareprisane. Senterpartiet er oppteken av eit godt jordbruksoppgjer som bidrar til å halda matvareprisane i Noreg nede. Der registrerer me år etter år at Høgre stemmer imot inngåtte jordbruksavtalar, som vil bidra til at matvareprisane og norsk matproduksjon vert dyrare. Senterpartiet sitt ønske om både å ha meir norsk mat og billegare mat til folk, står fast, og me har fått på plass ei rekkje andre tiltak i dette budsjettet som vil senka kostnadene for folk.

Mahmoud Farahmand (H) [09:52:26]: Det som står i budsjettenigheten om matmomsen, er like vagt som når mine barn lover at de skal rydde rommet sitt. Det er like vage lovnader. Det må vi være enige om. Vi er ikke enig i at matmomsen er det saliggjørende. Flere der ute sier at reduksjon av matmomsen neppe vil komme forbrukerne til gode. Det vil falle i lommene på matvaregigantene.

Hva landbruksoppgjøret angår, kan jeg jo spørre representanten: Dersom det er slik at økt pengebruk på landbruket vil gi lavere matpriser, hvorfor er det slik at forbrukerne ikke har fått lavere matpriser med historisk høye oppgjør?

Geir Pollestad (Sp) [09:53:11]: No er eg litt usikker på om me skal diskutera revidert nasjonalbudsjett eller jordbruksoppgjeret. Eg har stor glede av begge delar, men det er openbert at det er ein samanheng mellom dette. Det er openbert at ein reduksjon i matvareprisane vil gje reduserte matprisar. Det er det brei einigheit om. Noreg er eit land der det er dyrt å produsera mat, og om ein dekkjer kostnader gjennom jordbruksavtalen, slepp forbrukarane å dekkja dei. Det er logikken i dette.

Merknaden me har fått på plass, er at det skal klargjerast eit system, sånn at ein raskt kan få på plass redusert matmoms. Senterpartiet meiner framleis det er rett å redusera matmomsen. Difor vil me fortsetja den kampen, og vårt mål er å få det på plass frå neste år. Litt om historikken: Då Noreg fekk redusert matmoms, var det gjennom eit krav frå Senterpartiet i 2001 til dåverande statsminister Jens Stoltenberg. Me fekk gjennomslag for det, og eg er heilt trygg på at moms har gjeve lågare matprisar.

Mahmoud Farahmand (H) [09:54:17]: Som sagt: Til tross for alt representanten sier, opplever norske husholdninger historisk høye matpriser.

Med det sagt: For tre og et halvt år siden sto jeg her, og da var det en senterpartistatsråd som lovet å dekke alle utgiftene for kommunene ved kommuneoppløsning. Senterpartiet har gjennom årene gitt mange lovnader som de ikke har fulgt opp. Matmomsen faller inn i samme trend. Er det slik at man nå igjen skal love noe til forbrukerne som man ikke klarer å holde, gjennom denne svært vage formuleringen i enigheten?

Geir Pollestad (Sp) [09:54:48]: Eg undrar meg litt over at Høgre er veldig oppteken av at me ikkje gjer noko som dei er imot. Dei burde jo eigentleg vera litt glade for det.

Det skal ikkje vera nokon tvil: Senterpartiet ønskjer å redusera matmomsen. Eg meiner at me kan oppsummera denne stortingsperioden med at Senterpartiet har gjort mange ting som me ikkje har lova. Me lova ikkje i valkampen at det skulle verta gunstigare ordningar for nedskriving av studielån i distrikta. Me lova ikkje i starten av denne stortingsperioden at barnehageprisane i distrikta skulle ned til 700 kr. Sånn vert det no, og det er fordi Senterpartiet heile tida, kvar dag i denne stortingsperioden, har jobba med å utvikla heile Noreg og gjera kostnadene for folk lågare. Til samanlikning er det sånn at me såg ein kraftig vekst i avgiftene under Siv Jensen. Med Senterpartiet har me hatt ein nedgang i folks avgifter.

Roy Steffensen (FrP) [09:55:57]: Fremskrittspartiet er opptatt av kutt i matmoms fordi det ville gitt billigere mat for alle. Det ville redusert grensehandelen. Det ville vært et bra tiltak, også for dem som bor på Utsira eller i Sirdal, og det ville kommet vanlige folk til gode.

Et tegn på at dette bare har vært spill for galleriet fra Senterpartiet, er at hadde de vært opptatt av eller brydd seg med å jobbe med dette mens de faktisk satt i regjering, beredt grunnen for at dette kan skje, burde tidligere finansminister Vedum, da han gikk ut i media og sa at dette er den viktigste saken for Senterpartiet, visst – som representanten Pollestad sier – at dette ikke var teknisk mulig å gjøre i midten av året.

Er ikke dette et bevis for at Senterpartiet ikke har jobbet og brydd seg med dette mens de satt i regjering, men at dette var et forslag som kom opp nå tilfeldig i vår?

Geir Pollestad (Sp) [09:56:56]: Senterpartiet har heile denne stortingsperioden vore oppteke av å redusera avgiftene til folk. Då Siv Jensen var finansminister, auka avgiftene med 6,3 mrd. kr. I denne perioden har me fått på plass ei rekkje tiltak for å betra kvardagsøkonomien til folk. Viss ein f.eks. tenkjer at ein familie på Jørpeland skal på skiferie, kan dei anten ta den gratis ferja mellom Hjelmeland og Nesvik for å reisa og stå på ski i Gullingen, eller dei kan køyra gjennom Ryfast-prosjektet – som frå 1. juli vert 33 pst. billegare – på veg til Sirdal for å stå på ski.

Her er det ei rekkje tiltak som treffer folk i kvardagen. Me tenkjer på heile breidda, og det er det som er viktig for folk – anten ein bur i Oslo, om ein bur i Nord-Noreg, om ein bur i Sirdal eller om ein bur i Time kommune, som eg gjer.

Sveinung Rotevatn (V) [09:58:07]: Ut frå innlegget til Pollestad verkar det som Senterpartiet no har funne seg godt til rette som støtteparti i Stortinget, som flikkar litt på sluttresultatet i staden for å styre landet. Det er interessant, all den tid statsministeren no var ute denne veka og sa at han ikkje såg det som naturleg med noka ny Arbeidarparti–Senterparti-regjering, med mindre ein fekk fleirtal – noko ingenting tyder på.

Då vert spørsmålet: Kva er det eigentleg Senterpartiet går til val på? Er det ei ny Arbeidarparti-regjering, med Senterpartiet som støtteparti, der ein skal få gjennomslag for 5 millionar her og 10 millionar der til ulike lokale prosjekt, og har gjeve opp å styre landet og sitje i regjering?

Geir Pollestad (Sp) [09:58:48]: Senterpartiet går til val på eit størst mogleg Senterparti som skal få gjennomslag for viktige saker for oss, som å ha gode tenester i heile landet, utvikla heile Noreg osv.

Representanten høyrest no litt ut som ein aviskommentator som er mest oppteken av det politiske spelet. Når eg høyrer på innlegga frå høgresida, tenkjer eg at det er litt som om verda ikkje har endra seg i denne perioden. Innlegga deira er kliss like det dei var hausten 2021, men det har skjedd svært mykje. Senterpartiet har vore med og teke ansvar i den tida, klart å styra landet gjennom det, utan å få vekst i arbeidsløysa, som har vore mål nummer éin.

Undervegs i dette har Venstre, Høgre og Framstegspartiet hatt akkurat dei same argumenta. Me har vore nøydde til å gjera nokre tøffe grep for å oppnå nettopp dei måla me skal: å sikra bedriftene gjennom dette, sikra at arbeidsløysa er låg, sikra at ein utviklar heile Noreg. Eg trur at når det gjeld politiske realitetar, har Senterpartiet levert svært mykje betre i denne perioden enn det Venstre har gjort.

Maria Aasen-Svensrud (A) [10:04:42]: For Arbeiderpartiet har det vært viktig med en helhetlig innsats for å forebygge og bekjempe kriminalitet, særlig blant barn og unge. Vi har etablert hurtigdomstoler, og vi har styrket én-til-én-oppfølgingen av unge lovbrytere, slik at kriminalitet blant barn og unge får raskere og tydeligere konsekvenser. Fremskrittspartiet ønsker på sin side å senke den kriminelle lavalderen fra 15 år til 14 år og innføre lukkede institusjonsregimer for svært unge lovbrytere.

Hvordan veier Fremskrittspartiet ønsket om strengere straffer mot behovet for å forebygge eskalering gjennom oppfølging og rehabilitering? Hva svarer dere på forskningsbasert kritikk og erfaringer fra andre land, bl.a. Danmark, som sier at slike tiltak som Fremskrittspartiet foreslår, kan skyve ungdom enda lengre ut i kriminalitet?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:05:37]: Fremskrittspartiet er opptatt av forebygging, men det vi dessverre opplever nå, er en økning i ungdomskriminaliteten. Det ser vi på mange områder. Fremskrittspartiet legger inn mer penger nå for å etablere hurtigdomstoler i hele landet, ikke bare i Bergen, som regjeringen og dens partnere gjør. Vi er helt avhengig av at vi har et apparat og et system som både klarer å avdekke ungdomskriminalitet og ikke minst har de riktige reaksjonene for å avskrekke flere fra å søke den kriminelle løpebanen.

Det er ganske dramatisk når vi hører at svenske gjengkriminelle rekrutterer unge mennesker, ungdommer, til å begå alvorlige voldshandlinger i Norge. Da er det noe som forteller oss at vi er nødt til å stramme til, og da er hvert fall ikke løsningen å bygge ned politiet og ha færre politifolk, som regjeringen har gjort i denne perioden.

Maria Aasen-Svensrud (A) [10:06:41]: Jeg er enig med representanten i at det er bekymringsverdig når vi ser ungdomskriminalitet. Det er godt å høre at også Fremskrittspartiet enig i at hurtigdomstoler er viktig. I løpet av vår tid i regjering har vi spisset innsatsen mot gjenglederne og bakmennene og mot nyrekrutteringen, som skal stanses. Kriminalomsorgen har blitt styrket for å forhindre ny kriminalitet, vi har styrket politiet, og vi ser helheten mellom politiet, Nav, PST, skatteetaten og tolletaten.

Fremskrittspartiet legger derimot stor vekt på skjerpede straffer, foreldreansvaret og innvandringsreduserende tiltak for ungdomskriminalitet. Hvordan sikrer de samtidig langsiktig inkludering og balanse? Hvordan vil Fremskrittspartiet unngå at de ender med tiltak som isolerer og marginaliserer ungdom ytterligere, istedenfor å bygge opp rundt støttende strukturer som skole, fritidstilbud, oppfølging og barnevern – tiltak som Arbeiderpartiet har styrket i vår periode?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:07:45]: Fremskrittspartiet er veldig opptatt av skolen. Vi mener at skal vi få gjort noe med ungdomskriminalitet og ikke minst det store utenforskapet blant unge mennesker, er vi nødt til å starte i skolen. Resultatene fra dagens norske skole er ikke gode nok, og derfor har vi en helt alternativ skolepolitikk. Det er det ene.

Det andre er at vi er nødt til å skjerpe straffereaksjonene. Når vi ser at det er flere og flere som rekrutteres inn i en kriminell løpebane, må vi for det første styrke ressursene til politiet. Det er et faktum at det i denne fireårsperioden har blitt 500 færre operative politifolk ute i politidistriktene enn det var i 2021. Det betyr at mens kriminaliteten øker, har regjeringen bidratt til å svekke politiets ressurser og politiets evne til å avdekke kriminalitet. Det er en politikk som Fremskrittspartiet ikke kan støtte.

Maria Aasen-Svensrud (A) [10:08:51]: I dag har justisminister Astri Aas-Hansen lagt fram vår nye stortingsmelding for kriminalomsorgen. Bemanning for å styrke det rehabiliterende tilbudet, styrket fagkompetanse og tilrettelagte soningsforhold har lenge vært nøkkelen for å forhindre tilbakefall til ny kriminalitet, noe vi ofte har lykkes godt med her i Norge. Fremskrittspartiet på sin side argumenterer stadig for straff som svir framfor straff som virker. Lengre straffer, mer innlåsing og mer isolasjon skal visstnok forhindre folk fra å være mer kriminelle når de forlater murene. Et samlet fagmiljø protesterer kraftig.

Hva er det som får Fremskrittspartiet til å tro at denne typen politikk, denne typen straff-som-svir-holdning, skal skape mindre kriminalitet? Hvor er det Fremskrittspartiet henter sitt kunnskapsgrunnlag fra, når nær sagt alle fagmiljøer protesterer, og våre kollegaer i sammenlignbare land advarer?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:09:55]: Det siste er en påstand som jeg ikke tror representanten har belegg for, for i sitt første spørsmål viste hun til Danmark. Fremskrittspartiet henter mange av sine forslag fra Danmark fordi vi ser at danskene har hatt en håndtering av kriminalitet som har vært vellykket. Nå er det blitt slik at svenskene også drar til Danmark for å lære kriminalitetsbekjempelse. Det tyder på at de har gjort noe som er bra, og Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag om det som har gitt resultater der.

Det er litt typisk at representanten begynner med å vise til en melding, for det som preger denne regjeringen, er at det er så mange meldinger og strategier. Det vi trenger nå, er konkrete handlinger. Vi trenger å tilføre ressurser, ikke bare til politiet, men også til påtalemyndigheten og kriminalomsorgen. Det må inn penger og større bevilgninger for å få den effekten vi ønsker. Meldinger løser ikke de kriminalitetsutfordringene i Norge står overfor i dag.

Geir Pollestad (Sp) [10:11:11]: I dette reviderte budsjettet ligg det òg inne ein nedgang i avgifter. Me veit at då Framstegspartiet og Siv Jensen sat i Finansdepartementet, gjekk ikkje avgiftene ned – dei gjekk opp med 6,3 mrd. kr.

Kva tenkjer representanten Limi er viktigast for folk når det gjeld avgiftspolitikk – er det godt gjort eller godt sagt?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:11:42]: Det viktigste for folk nå er at de får lettelser, for det er veldig mange som har utfordringer med sin privatøkonomi. Det er derfor Fremskrittspartiet er opptatt av å redusere avgiftene, for det er det som betyr mest for dem som har minst.

Det er også greit å minne Pollestad om at i vår regjeringsperiode ble skatter og avgifter redusert med 35 mrd. kr, og at skatter og avgifter i Pollestads regjeringsperiode har blitt økt med rundt 40 mrd. kr brutto. Senterpartiet har bidratt til å øke en rekke avgifter. De har vært med på økningen av CO₂-avgiften og økt bilavgiftene voldsomt. Så det har gått feil vei, og det har bare bidratt til å forsterke de utfordringene mange opplever knyttet til sin privatøkonomi, dessverre.

Geir Pollestad (Sp) [10:12:31]: Eg registrerer at Framstegspartiet alltid snakkar om skatt og avgift, og då er det viktig å ha med seg at skattene på inntektene til folk i denne perioden har gått kraftig ned.

Til matmoms: Då me gjekk inn i dette årtusenet, var matmomsen på 24 pst. Senterpartiet har over tid vore oppteke av redusert matmoms. Han er i dag på 15 pst.

Kor mange av desse nedgangane i prosent har Framstegspartiet bidrege til?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:13:04]: Jeg registrerte at representanten brukte uttrykket «kraftig ned» om reduksjoner i skatt. Én krone per dag lå det vel i budsjettet for 2025, og jeg vil ikke karakterisere det som et kraftig skattekutt, men i sum har det blitt noen kroner. Spørsmålet er om det merkes i folks lommebok, for det mer enn oppveies av andre økninger, bl.a. avgiftsøkninger. Vi ser også at prisveksten og renten har bidratt til at folks økonomi har blitt vesentlig dårligere. På Senterpartiets vakt har kjøpekraften faktisk gått ned. Det burde være noe som bekymrer Senterpartiet. Jeg ser ikke veldig mye i budsjettforliket som Senterpartiet nå har inngått, som bidrar til å hjelpe folk i hverdagen. Det ble ikke noen reduksjon i matmomsen, som var forespeilet. Det er også få andre tiltak som bidrar til å hjelpe folk nå.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:14:21]: Dei siste tala frå SSB viser at dei berekna investeringane i olje og gass i 2025 vert nesten seks gonger større enn i all anna industri til saman. Dette betyr at Noreg held fram å satsa veldig mykje av både ressursar, kompetanse og kapital på olje og gass, og at resten av næringslivet framleis er veldig sårbart og avhengig av ei enkelt næring.

Meiner representanten Limi at det er klokt at Noreg har så få bein å stå på?

Hans Andreas Limi (FrP) [10:14:52]: Vi skal være veldig glade for at vi har olje- og gassnæringen, som har både bragt oss både eventyrlig rikdom og ikke minst bidratt til en teknologiutvikling og en innovasjon som har smittet over på en rekke andre næringer. Det håper Fremskrittspartiet skal fortsette i mange, mange tiår, for det er Norge helt avhengig av, og det er positivt for Europa også. Miljøpartiet De Grønne har jo det motsatte utgangspunktet. De vil jo fjerne olje- og gassaktiviteten vår. Likevel registrerer jeg at Miljøpartiet De Grønne i sine budsjetter bruker av inntektene fra olje- og gassektoren. Så spørsmålet er hvordan Miljøpartiet De Grønne skal finansiere sine budsjetter hvis olje- og gassnæringen, petroleumsnæringen, blir borte, og hvis vi skal overlate det markedet til andre aktører i andre land, som kanskje ikke har de samme forutsetningene til å kunne gjøre det på riktig måte.

Helge Orten (H) [10:21:06]: Representanten har selvfølgelig behov for å få markedsført alle sine gode gjennomslag i budsjettavtalen, og det skal jeg ha respekt for. Samtidig er det sånn at en tar et ansvar for helheten når en går inn i en sånn budsjettavtale.

Jeg merket meg i slutten av mai at representanten Haltbrekken sa at han gjerne ville ha norgespris, men at han ville forhandle med regjeringa for å sikre at det ikke svekket innsatsen for energieffektivisering. Han var også bekymret for å begynne å sponse både boblebad og luksusforbruk. Det går an å skjønne det resonnementet, men hvis en ser på konsekvensen av budsjettforliket og for så vidt forhandlinga om norgespris, har taket økt fra 4 000 kW til 5 000 kW. Mener representanten at det bidrar til økt energieffektivisering?

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:21:56]: Det er klart at en budsjettavtale er som en twistpose. En kan jo vurdere om det kokos eller banan alt som ligger der, men det er tydelig for SV at vi har ønsket et annet system i strømpolitikken enn det som det har vært politisk flertall for i Norge – et som vil sikre mer stabilitet og mer tydelig kontroll over kraften. Det norgespris gjør som er bra, er at det sikrer forutsigbarhet for folk.

Det er viktig for SV å ha et sterkt fokus på energieffektivisering. Da det lå i det opprinnelige forslaget fra regjeringen at man skulle frikoble Enova-avgiften fra den finansieringsordningen vi hadde, var det derfor viktig å sørge for at det ikke skjedde, og at vi har den koblingen som sørger for at det også går til energieffektivisering når man betaler for strømregningen.

Så er det en del andre ting som ligger her om krav til industrien, krav til gjenbruk av varme i datasentre og andre ting som nettopp vil styrke energieffektiviseringen i samfunnet, for kraften er noe av det mest dyrebare vi har.

Helge Orten (H) [10:22:58]: Vi er absolutt enige om at det er mange gode tiltak man kan gjøre for å styrke energieffektiviseringen. Mitt spørsmål var mer i retning av om den enigheten som kom på norgespris, bidrar til å stryke energieffektiviseringen. En hovedkritikk mot hele ordningen har nettopp vært at en fjerner insentiver til energieffektivisering. Sånn sett er SV indirekte eller direkte med på å øke taket, noe som bidrar til det motsatte. Jeg spør igjen: Mener representanten at den enigheten om norgespris bidrar til økt energieffektivisering?

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:23:28]: Jeg mener at budsjettavtalen bidrar til energieffektivisering. Så har SV vært ærlige på at vi har ønsket et annet system enn regjeringens forslag til norgespris.

Vi mener man kunne fått en bedre balanse mellom både energieffektivisering og det å sikre folk stabilitet. Vi har bl.a. pekt på noe som har vært et viktig krav fra fagbevegelsen, som er et statlig strømsalgsselskap – Statstrøm – som ville løst en del utfordringer for folk ved å kutte ut mellomleddet med de private selskapene og kunne gitt folk langsiktige kraftkontrakter, hvis man skal forklare det litt enkelt, og det ville løst noen utfordringer for næringslivet. Det er klart at her er det flere som har det tøft, både folk og næringsliv. Det å ha gode, stabile og lave kraftpriser er viktig, men samtidig må man sørge for å ha et system for energieffektivisering.

Helge Orten (H) [10:24:29]: Jeg tror det aller viktigste for å sikre at vi faktisk har insentiver til energieffektivisering, er å ivareta en del av markedsmekanismene som ligger i strømmarkedet, som betyr at folk faktisk tilpasser forbruket sitt ut fra både pris og tilbud og etterspørsel.

Litt av hovedkritikken mot ordningen slik som den er nå, er nettopp at en fjerner alle insentiver som måtte foreligge, knyttet til det at økt forbruk ikke koster ekstra. Så tenker jeg at hvis SV også er opptatt av energieffektivisering, burde en også vært opptatt av å ha et velfungerende marked som faktisk håndterte dette og gjorde at folk tilpasset forbruket sitt ut fra det som er fornuftig – ut fra et marked med tilbud og etterspørsel.

Er representanten villig til å se nærmere på hvordan en kan få markedsmekanismene til å fungere best mulig også i strømmarkedet?

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:25:32]: Vi er alltid klar til å diskutere og se på og komme med svar på hvordan vi kan bidra både til å sikre folk stabilitet og til energieffektiviseringen.

Så må det i rettferdighetens navn bli sagt at den strømprisen man nå setter i norgespris, er på et betydelig høyere nivå enn det man ville akseptert for en del år siden. Det har skjedd veldig mye i utviklingen av hvordan strømprisen har vært. I tillegg skal det sies at det alltid vil være en effekt av at bruker man veldig mye strøm, må man betale for det. I tillegg har man andre ting som går på effekten man tar ut når man bruker mye strøm; der har man også ønsket å vri forbruket. Det er ikke sånn at absolutt alle insentiver for energieffektivisering er borte med dette. Ja, det har noen ulemper, men det har også store fordeler.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:26:36]: SV hevder at partiet er opptatt av ulikheter, og har en rekke ganger påpekt at ulikhetene øker. Det skjer i en tid hvor SV sitter med hånden på rattet i finanspolitikken i kraft av å være regjeringens budsjettpartner. Sist SV satt i regjering, hadde de et mål om å utrydde fattigdommen, men fattigdommen økte. I de seneste årene har partiet blitt mer og mer opptatt av å ta de rike, heller enn å løfte frem dem som man definerer som fattige.

I den tiden SV har vært budsjettpartner, har skattene økt kraftig, og over 500 bedriftseiere og enorme verdier har forlatt landet. Er det sånn at SVs nye strategi for å redusere forskjellene er å jage ut dem som skaper verdier her i landet?

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:27:41]: Det går godt i Norge. Alle tall tilsier det. Og det mangler ikke penger i Norge, men det mangler politisk prioritering for å løse de store utfordringene folk føler på. Det er derfor SV er opptatt av de økende økonomiske ulikhetene, for en får mennesker på toppen som lever helt andre liv enn det vanlige folk gjør. Når det er sånn at 20 barnehageregninger i uken går til inkasso i Trondheim, har vi et ansvar for å sørge for at folks regningsbunker blir mindre.

Man kan se på kontrasten til da Fremskrittspartiet hadde en hånd på rattet. Da økte fattigdommen i barnefamilier i Norge hvert eneste år. Siden SV fikk en hånd på rattet, har den gått ned hvert eneste år. Det er fordi vi nå gjør barnehagen betydelig billigere, vi har gjort SFO gratis fra første til tredje klasse, vi er i gang med en tannhelsereform, og vi har nærmere doblet barnetrygden. Det betyr mye for lommeboken til folk i Norge.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:28:44]: Dette er ikke en riktig beskrivelse av virkeligheten. Selv om det har vært svakt stigende ulikheter, har Norge over tid, gjennom tiår, vært et av de mest likestilte landene i verden når det kommer til inntekt og formue. Det er et faktum, så den krisemaksimeringen stemmer dårlig – og i hvert fall når Fremskrittspartiet satt i regjering. Det virker som at SV i sin maniske opptatthet av disse tingene er mer opptatt av å fremskaffe mistillit mot dem som er rike, som skaper verdier, bygger bedrifter og skaffer oss arbeidsplasser, enn man er av dem som er nederst på den rangstigen. Ser ikke SV at partiet selv, gjennom sin hodeløse åpning i innvandringspolitikken, har bidratt til nettopp de problemene med økt ulikhet som man ser? Det er jo nettopp manglende arbeidsdeltakelse fra ikke-vestlige innvandrere som har bidratt til problemet.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:29:48]: Det ligger et premiss i Fremskrittspartiets resonnement her om at de eneste som skaper verdier i samfunnet, er de som eier bedrifter, aksjemeglere og toppledere, men det er en virkelighetsbeskrivelse jeg ikke er enig i. Jeg mener at de som jobber ute på verft i Norge, de som jobber i industrien, i barnehager, i skolen, i helsesektoren, de skaper verdier i dette samfunnet. Den jobben de gjør, er helt avgjørende for at dette samfunnet skal gå rundt. Så en måte å beskrive samfunnet på – hvem det er som skaper verdier – der man kun ser på menneskene på toppen, får stå for Fremskrittspartiets regning.

Jeg er opptatt av et samfunn med små økonomiske forskjeller og store muligheter for alle, og det er nettopp det som har vært nøkkelen til at Norge er et så godt samfunn som det er. At vi har en sterk fellesskole, at vi nå har en ekstremt billig barnehage, som vi ønsker å gjøre gratis, at vi har et helsesystem der vi tar vare på hverandre, det er nettopp det som gjør Norge til det landet vi lever i.

Sveinung Rotevatn (V) [10:31:00]: SV starta stortingsperioden med å seie at deira jobb var å gjere budsjetta raudare og grønare. Eg synest å ha sett ei utvikling der det er det raude som står i fokus. Det var eitt hovudkrav i denne forhandlinga, og det var gratis barnehage. Det får vi karakterisere som eit raudt krav. Ingen grøne krav.

SV har fått gjennom ein del ting. Eg les gjennom dei ulike satsingane, som kjem på 3,7 milliardar, og det er sikkert masse SV er stolt av. Det er null av dei kronene som går til klimatiltak. Null. Så er det eit oppmodingsvedtak om fossil fyring i industrien, som skal på høyring og er så fullt av unntak og atterhald at vi får no sjå kva det resulterer i.

Det er sant, som representanten seier, at utsleppa går ned. Det er bra. Det kjem særleg av to ting. Det eine er elektrifisering av sokkelen med straum frå land. Det er SV imot. Det andre er elbilpolitikken, som har vart lenge, og det einaste som har skjedd i denne perioden, er at elbil har vorte gjort dyrare gjennom budsjettforlika. Spørsmålet er: Kva er det eigentleg som står igjen som det grøne fotavtrykket, både etter dette RNB-et og meir generelt?

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:32:04]: Det er et faktum at utslippene har gått mer ned i løpet av disse fire årene mens SV har hatt en hånd på rattet, enn de gjorde i åtte år mens høyresiden styrte. Det er langt ifra nok, siden klimakrisen er så presserende som den er. Det er ingen hemmelighet at partier som SV og en del andre klimapartier på Stortinget gjerne har lyst til å gjøre betydelig mer, men det er en del ting i denne budsjettavtalen som får konkrete utslipp ned. For eksempel kommer de kravene til industrien som nevnes her, til å kutte 400 000 tonn ekstra. Det tilsvarer utslippene fra 200 000 biler i året. I tillegg stilles det krav om utnyttelse av overskuddsvarme i industri og datasentre og nye virksomheter. Det er også viktig. Energi er en av de mest dyrebare ressursene vi har, og det at det sløses med den, kan vi ikke akseptere. Derfor er det viktig. I tillegg handler det bl.a. om å ta vare på Oslofjorden og andre miljøer som er viktige for folk.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:33:20]: Eg deler fullt ut SV sitt engasjement for å få ned forskjellane i Noreg, og i motsetning til Framstegspartiet forstår me i MDG veldig godt at enorm personleg rikdom også er eit problem for eit land, for både samfunnslimet og demokratiet. I denne budsjettbehandlinga var det veldig viktig for SV med gratis barnehage, og eg vil gratulera dei med å ha fått ned maksprisen. Samtidig er denne maksprisen høgare enn det dei fattigaste i Oslo uansett betaler, for eksempel. Det ein i praksis no gjer, er å bruka fellesskapet sine midlar på å gjeve middelklassen og overklassen billigare barnehage. Regjeringa si ekspertgruppe for barn i fattige familiar sa tydeleg at barnetrygda er den enkeltytinga som har størst betydning for å redusera låg inntekt blant barnefamiliar i Noreg. Miljøpartiet Dei Grøne har føreslått å dobla barnetrygda og skattleggja ho, sånn at dei som har minst, sit igjen med meir. Eg lurer på om representanten kan forklara kvifor ikkje SV har valt å prioritera eit sånt treffsikkert tiltak?

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:34:21]: Det kan jeg svare på. Det er jo en ideologisk forskjell på Miljøpartiet De Grønne og SV her, som man hører i premisset i spørsmålet. Her ønsker man blant annet å skattlegge barnetrygden, og man synes at det å redusere maksprisen på barnehage for alle ikke er treffende. Det handler om hvordan vi ser på velferdsstaten. På samme måte som skole er gratis, er vårt mål at barnehagen også skal bli det. Og på samme måte som barnetrygden er universell, ønsker vi at den fortsatt skal være det. Det handler om hvordan vi mener samfunnet er best organisert, men også om at livet er uforutsigbart. Man kan miste jobben i morgen, man kan bli syk, det kan skje ting som man ikke forutså. Da skal velferdsstaten være et sikkerhetsnett som ikke krever vanvittig byråkrati, behovsprøvde ordninger eller søknader som det tar tid å behandle. Det skal være det som en bunnplanke som skaper trygghet i menneskenes liv, og det er jo det som er vårt politiske prosjekt. Det er derfor vi jobber på den måten vi gjør, og jeg er veldig stolt over at vi nærmest har doblet barnetrygden i løpet av denne perioden. Det betyr mye for barna i Norge.

Tobias Hangaard Linge (A) [10:46:35]: Når vi går ut av denne stortingsperioden, legger vi bak oss noen turbulente år for både Norge og verden med pandemi og krig på vårt kontinent, og nå har USA en ny administrasjon som mildt sagt gjøre det spennende å leve. For oss i Arbeiderpartiet har det vært viktig med trygg økonomisk styring i en urolig tid, og resultatet av den politikken er tydelig. Inflasjonen har gått ned fra over 7 pst. på det meste til 2,8 pst. nå i mai. Norske bedrifter har satt både investeringsrekord og overskuddsrekord i perioden. Arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå, og i fjor var det høyeste reallønnsvekst på over ti år. Til tross for dette uttaler Venstres partileder:

«AP, SV og SPs avtale om RNB i dag gav oss mindre av det som skal til for at renta kuttes.»

Dette var for ordens skyld to dager før renten ble kuttet.

Mener representanten Rotevatn at denne uttalelsen står seg godt i dag, all den tid renten ble kuttet i går?

Sveinung Rotevatn (V) [10:47:38]: Lat meg først få takke representanten for det som er Arbeidarpartiets valkampbodskap. Det har vi høyrt før. Men no har vi høyrt det ein gong til.

Når det gjeld det konkrete spørsmålet, er det for det første slik at Noregs Bank ikkje har oppdatert analysane sine etter revidert nasjonalbudsjett. Det skriv dei sjølv i Pengepolitiske rapport. Der står det f.eks. at kuttet i barnehageprisar ikkje er ein del av berekningane som ligg der.

Når det er sagt, har vår kritikk heile vegen ikkje vore at det aldri vil kome rentekutt. Spørsmålet er kor raskt dei kjem, og kor store dei blir. I går sa Noregs Bank to ting. Det eine var at dei sette ned renta. Det var bra og gledeleg. Det andre var at dei heva den langsiktige rentebanen og sa tydeleg at det ikkje er grunn til å forvente at ein kjem ned på eit så lågt rentenivå som dei sa ved førre anledning. Det er ganske interessant og verdt å merke seg.

Utfordringane har uansett vore heile vegen at ein klarer å få ned prisveksten på grunn av høg rente, og at det f.eks. går tråare i næringslivet, men det offentlege motverkar heile vegen det gjennom høg offentleg pengebruk og det gjer dei også i dette budsjettet. Så kritikken står ved lag.

Tobias Hangaard Linge (A) [10:48:40]: Til å være det gamle næringspartiet, må jeg være ærlig på at Rotevatns svar har begrenset læringsutbytte for min del. Men for å plukke tak i problemstillingen fra en annen side er det jo viktig å påpeke at oljepengebruken i denne enigheten ligger fast. Oljepengebruken skyldes, som vi alle er godt kjent med, en økning som hele Stortinget har stilt seg bak, i støtten til Ukraina. Men det er vanskelig å få ta tak i hva det er Venstre faktisk vil gjøre annerledes for å endre rentebanen, som representanten selv viser til her. Og da blir spørsmålet til representanten: Er det å fjerne norgespris på strøm som gir forutsigbarhet for norske familier? Er det å redusere de historiske bevilgningene til studentene? Er det å begrense lønnsutviklingen til folka som går på jobb hver eneste dag? Hva er det Venstre vil gjøre mindre av i tiden framover?

Sveinung Rotevatn (V) [10:49:36]: Det kan representanten lese om på side 47 i innstillinga vi behandlar. Heile rekka med kuttforslag anbefaler eg også før ein tek replikk. Når ein kritiserer oljepengebruken her, og det gjer vi, er det ikkje berre for at han er rekordhøg, men fordi ein tek ein rekke midlertidige inntekter, midlertidige anslagsendringar og bruker dei til å jekke opp det langsiktige utgiftsnivået. Det er òg grunnen til at vi no ser at det kjem ei rekning neste år på godt over 20 mrd. kr, som ein skyv foran seg. Det gjeld alt frå barnehage til elavgifta og andre ting, noregspris, ikkje minst, når det gjeld vert stilt spørsmål om, og det må betalast. Vi kan godt inngå eit veddemål om det kjem til å bli betalt av oljepengar eller ikkje. Eg er ganske sikker på at eg kjem til å vinne det veddemålet.

Venstre gjennomfører ei rekke fornuftige endringar i offentlege utgifter i våre opplegg. Dei bør vere velkjente. Vi er ikkje like opptekne som Arbeidarpartiet av at vi f.eks. skal gi grendeskuletillegg, kutt i ferjeprisar eller det som handlar om å opprette lensmannskontor ingen har bedt om, ein del nye fylkeskommunar eller alt det denne regjeringa brukar pengar på.

Tobias Hangaard Linge (A) [10:50:43]: Det er som nevnt vanskelig å gripe fatt i hva det er Venstre vil gjøre helt annerledes. Et viktig poeng her er at norsk økonomi går veldig godt. Som jeg nevnte i min første replikk, er det satt både investeringsrekorder og overskuddsrekorder, og det er rekordlav arbeidsledighet. En av hovedbegrunnelsen fra Norges Bank for at renten ikke ble satt ned i mars, som mange hadde ventet, var at Norges Banks bedriftsnettverk meldte om at det var positive utsikter til både vekst og investeringer i 2025, altså at temperaturen i norsk økonomi er så god. Da blir det litt paradoksale spørsmålet som jeg blir nødt til å stille Venstre:

Mener representanten Rotevatn at norske bedrifter gjør det for godt i 2025?

Sveinung Rotevatn (V) [10:51:31]: Viss det er så vanskeleg å forstå kva Venstre vil gjere annleis, vil eg anbefale at ein les forslaga til Venstre. Det er dei vi behandlar. Men eg kan jo lese litt, viss det er av interesse.

Vi vil f.eks. redusere utgiftene til CO₂-kompensasjonsordninga. Vi føreslår ei stor reform av sjukelønsordninga for å få ned utanforskapet, men det vil også redusere statens sine utgifter. Vi føreslår eit moderat ABE-kutt. Vi føreslår å ikkje bruke like mykje pengar på reduserte bompengetakstar – og eg kunne haldt fram. Summen av dette er 9,1 mrd. kr, så det er eit ganske betydeleg beløp i eit revidert nasjonalbudsjett.

Til spørsmålet om eg synest at norske bedrifter gjer det for bra: Mi hovudutfordring er at eg synest det er for lite innovasjon og nyskaping, og at det er for lite norsk privat kapital som investerer i bedrifter. Det har bl.a. med skattlegginga av kapital å gjere. Det er heller ikkje til å kome vekk frå at denne regjeringa aukar skattetrykket med om lag 30 mrd. kr. Hadde representanten Linge besøkt ei einaste bedrift og ein einaste privat norsk eigar, trur eg han ville ha fått ein ganske tydeleg beskjed om kva det gjer med investeringsviljen. Og ja, det synest eg er bekymringsfullt.

Erlend Wiborg (FrP) [10:52:38]: I motsetning til andre har jeg med interesse lest Venstres forslag i dag, og noe av det Venstre foreslår der, er å øke antall kvoteflyktninger betydelig. Det er et forslag Fremskrittspartiet er sterkt imot. Vi mener det er feil vei å gå i en tid hvor kommunene allerede sliter med å gi grunnleggende tjenester til dem som bor der, og det er et forslag som gjør det vanskeligere for Norge å kunne fortsette å ta imot ukrainske flyktninger, noe vi alle ønsker. Det er ikke bærekraftig å øke innvandringen fra resten av verden gjennom kvotesystemet, samtidig som vi ser økende press på helsevesen, skole og boligmarked. Mitt spørsmål er om Venstre mener det er ansvarlig å pålegge norske lokalsamfunn enda større byrder uten å ta hensyn til kapasitet og integreringsutfordringer.

Sveinung Rotevatn (V) [10:53:31]: Då regjeringa saman med SV vedtok å kutte talet på kvoteflyktningar dramatisk, vart det grunngitt med at det var svært høge anslag for mottak av ukrainske flyktningar. Det er ei grunngjeving ein kan vere einig eller ueinig i, men det er mogleg å forstå. No er anslaget for ukrainske flyktningar langt lågare enn det var då ein gjorde det vedtaket, og likevel er det ingen teikn til – frå SV eller andre eller regjeringa – at ein ønskjer å ta imot litt fleire kvoteflyktningar. No føreslår Venstre at vi skal ta imot 1 500. Det er halvparten av det nivået som Venstre saman med Framstegspartiet stod for då vi sat i regjering saman. Eg trur det må vere mogleg å gjennomføre dette, i og med at vi saman har gjort det doble. Viss ein er heilt imot å ta imot kvoteflyktningar, er det sjølvsagt veldig greitt. Men eg trur at i ei verd der det er altfor mykje irregulær migrasjon, er det viktig at nokon står opp for kvoteflyktningsystemet, som faktisk er for folk som treng beskyttelse. Viss ingen land gjer det, vil det systemet totalt kollapse, og eg synest Noreg bør vere med på det.

Erlend Wiborg (FrP) [10:54:33]: De senere årene har Norge hatt en historisk høy innvandring. Det har aldri vært tatt imot flere flyktninger enn de senere årene. For høy innvandring skaper utfordringer for integrering, og Fremskrittspartiet er ikke alene om å si dette. Nestlederkollega i Venstre, Abid Raja, var ute i VG og fryktet parallellsamfunn og mente at nå måtte man sette bremsene på. Han ville ha flyktningstopp i deler av Oslo øst, Lillestrøm og Drammen, samtidig som Venstre stemte imot forslag som er ordrett det Venstres landsmøte har vedtatt. Det stemte de imot i forrige uke her i Stortinget. Men nestleder Abid Raja sa også at nå må vi sette bremsene på. Hvordan harmonerer det med Venstre i dag, som foreslår å øke antall kvoteflyktninger i en tid der vi har hatt og delvis også har historisk høy innvandring?

Sveinung Rotevatn (V) [10:55:35]: For det første er jo bremsene på i den forstand at det no kjem langt færre ukrainske flyktningar enn det som opphavleg var anslaga. Det har bl.a. noko med innstramminga i ordninga å gjere, men også andre ting. Poenget er at det går nedover. Eg skjøner at Framstegspartiet sitt mål er at alt skal gå nedover veldig raskt, sannsynlegvis til null. Men Venstre meiner at det er viktig at vi har eit kvoteflyktningsystem, blant anna for at ein skal unngå for mykje irregulær migrasjon. Vi er einige i at det ikkje er ønskjeleg, men då må ein støtte opp om kvoteflyktningsystemet, som Venstre gjer, og som Framstegspartiet dessverre ikkje gjer.

Det er viktig at vi også er bekymra for integreringa. Vi meiner at det er altfor mange indikatorar som viser at ting ikkje fungerer godt nok, og det handlar blant anna om – som representanten seier – at vi må sørgje for spreidd busetjing og for ein aktiv busetjingspolitikk og sørgje for at det ikkje vert for mange enkeltområde der dei ikkje kan norsk, f.eks. Vi er heilt einige i det. Men eg trur ikkje ein kan gå frå det til å seie at Noreg ikkje skal ta imot ein einaste kvoteflyktning, som eg oppfattar er Framstegspartiet sin posisjon. I så fall er vi ikkje einige i at det skal vere konklusjonen.

Geir Pollestad (Sp) [11:02:20]: Det er ingen tvil om at Miljøpartiet Dei Grøne både er og ønskjer å vera eit parti utelukkande for Oslo og dei sentrale stroka. Men Noreg er eit land der me treng å utvikla heile landet. Også i distrikta er det folk som kjenner på utryggleik, og Senterpartiet har vore oppteke av å ha politi i heile Noreg. Viss ein ser på Miljøpartiet Dei Grøne sitt alternative forslag her, er ei av inndekningane å kutta polititilbodet i distrikta. Det meiner eg er veldig uklokt å gjera, og det er noko Senterpartiet er sterkt imot. Det er ikkje godt nok at ein politibil køyrer gjennom store delar av landet av og til. Me treng eit politi som er til stades. Kva er grunnen til at Miljøpartiet Dei Grøne ønskjer å basera tryggleiken i distrikta på eit bilbasert politi?

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [11:03:17]: Det som først og fremst trugar tryggleiken til norske distrikt akkurat no, er klima- og naturkrisa. Norske bønder er dei som står i førstelinja, og som no ser insektdøden, som ser flaumane og tørketida som no kjem. Det trugar norske lokalsamfunn i heile landet. Det er ekstremt alvorleg. Me har lagt fram eit alternativt budsjett som prioriterer dei store og viktige tinga, og som prioriterer smart. Og det er ikkje sånn som Senterpartiet ofte lèt som, at det er ei motsetning mellom å føra ein god bypolitikk og ein god distriktspolitikk. Tvert imot er det sånn at dersom du for eksempel får ned bilbruken i byane, dersom du brukar plassen og pengane i byen på det som er smart, og som skaper gode liv i byen, får du meir overskot som du kan bruka f.eks. på å skapa arbeidsplassar i distrikta. Eg er ikkje einig i at det er ei motsetning mellom ein god urban politikk og ein god distriktspolitikk.

Geir Pollestad (Sp) [11:04:15]: Det vert jo spesielt å seia til folk i Distrikts-Noreg som kjenner på utryggleik, og som er bekymra for narkotika og vald, at klima er ein større trugsel, sånn som det vert gjort no. I svaret her vert òg omsynet til norske bønder trekt fram. Det set eg pris på, men me veit at Miljøpartiet Dei Grøne er eit parti som ivrar for norsk EU-medlemskap, som vil bety at dei viktigaste vilkåra for å ha eit landbruk i Noreg forsvinn. Tollvernet forsvinn. Overføringane til jordbruket må reduserast dramatisk. Kva er Miljøpartiet Dei Grøne sin beskjed til norske bønder om kva som er lykka med å melda Noreg inn i EU? Eg trur at er det éin ting landbruket er veldig einig om, er det at dei vil verta hardt ramma ved eit norsk EU-medlemskap.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [11:05:07]: Først til narkotikapolitikk. Eg trur det skremselsbiletet som Senterpartiet har vore med på å skapa, er grunnen til at kanskje nokon rundt i landet trur at narkotika er det som trugar norsk ungdom mest, og at straff verkar, som òg er beviseleg feil. Me treng ein meir human og fornuftig ruspolitikk i dette landet og ein meir fornuftig justispolitikk.

Til spørsmålet. Resultatet av ei eventuell EU-forhandling vil visa kva dei resultata vert. Og så må ein undra seg. Det er jo ikkje sånn at norske bønder har hatt ein draumesituasjon dei siste tiåra. Tusenvis av bønder har måtta leggja ned arbeidet sitt fordi det ikkje har vore mogleg å overleva som bonde i Noreg. Tusenvis av dekar matjord vert bygd ned kvart einaste år på Senterpartiet si vakt. Eg trur ikkje at skremselspropaganda om narkotika eller EU er det som tener verken norske byar eller bygder.

Geir Pollestad (Sp) [11:06:09]: Ein av dei tinga Senterpartiet har fått gjennomslag for i budsjettavtalen, er ein strengare politikk for å få handtert narkotikakriminalitet, blant anna ein auka innsats for å senda ut folk som er dømde for narkotikabrotsverk. Synest Miljøpartiet Dei Grøne at det er eit bra forslag?

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [11:06:28]: Nei, det synest me ikkje. Me meiner f.eks. at kriminalisering av lett narkotikabruk er dårleg politikk. Me skulle ønskja at det norske Stortinget forlengst hadde fått på plass ei skikkeleg rusreform som hadde hatt prinsippet om hjelp og ikkje straff. Og så meiner me òg at kriminaliseringa av lettare rusmiddel, som marihuana, er med på å skapa ein illegalt marknad som pressar folk ut i kriminalitet, og me ser òg – for igjen å ta eit byperspektiv – at me i Oslo har ein ekstremt delt by, der ein rusar seg på kokain på Vestkanten og kanskje på hasj på Austkanten. Me ser at dei som vert straffa hardast, ikkje er advokatsonene på Vestkanten, som driv med den hardaste forma for narkotika, men at det er dei fattige, som må vera mykje ute i bybiletet fordi dei f.eks. er trangbudde. Den narkotika- og justispolitikken me har no, er heilt fullstendig feilslått.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [11:12:43]: Denne regjeringen har i løpet av perioden gjort store løft for barnefamiliene. Barnetrygden er nesten blitt doblet i løpet av perioden, og barnehageprisen går nå til en makspris på 1 200 kr, mot en makspris som bare steg og steg under forrige regjering og lå på 3 300 kr i 2021. SFO-ordningen er også blitt betydelig styrket, og den gjennomsnittlige prisreduksjonen er på over 20 000 kr per barn i året. I dette budsjettet gjeninnfører regjeringen og Senterpartiet og SV det ekstra barnetrygdtillegget i tiltakssonen på 500 kr ekstra per barn i måneden, som Kristelig Folkeparti stemte for å fjerne, og barnehagen er gjort gratis i tiltakssonen. SSBs statistikk viser at antallet barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt går ned. Så jeg vil spørre representanten Ropstad om han tror denne prioriteringen av barnefamiliene ville fått plass i prioriteringene i samarbeid med Fremskrittspartiet, der prisene bare økte?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:13:39]: Takk for en viktig replikk. Jeg tror dette er noe som viser litt av skillelinjene i norsk politikk, og så er vi er uenige om svarene.

For det første vil jeg si at jeg er veldig glad for den økningen i barnetrygden som er kommet i denne perioden, og jeg vil ydmykt si at det er på grunn av Kristelig Folkepartis arbeid med å starte økningen. Den sto stille i over 20 år. Vi kjempet fram den første økningen og videre opptrapping, og jeg er veldig glad for det bl.a. SV har kjempet inn i budsjettene, for jeg tror ikke Arbeiderpartiet har økt i noen av sine runder.

Når det gjelder barnehageprisene, mener jeg at barnehage er ekstremt viktig, og det å ha trygge, gode barnehager og mulighet til å få barnehageplass er kjempeviktig for familiene. Men Kristelig Folkepartis tilnærming er at det ikke nødvendigvis er billigst mulig barnehage som har vært det viktigste, men å satse på billig for dem som har dårlig råd, og derfor er det sånn at en får gratis kjernetid hvis en har under 670 000 kr i inntekt. Derfor mener jeg at en mye bedre prioritering hadde vært å satse mer på bemanning, styrke den, og så heller økt taket, sånn at enda flere får gratis barnehage.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [11:14:42]: Jeg registrerer holdningene og takker også for anerkjennelsen vi får for de budsjettene vi har lagt fram sammen med SV og Senterpartiet, som det er enighet om.

Jeg vil gjerne vise til SSBs statistikk som viser at det har vært en endring etter at denne regjeringen tiltrådte, der antallet barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, har gått ned.

Jeg kjenner igjen ønskene, men når vi ser tilbake på perioden mellom 2013 og 2021, kjenner jeg ikke igjen beskrivelsen av ønskene og gjennomslagene. Kristelig Folkeparti var på den tiden større enn i dag, så hva er det som har endret seg nå – eller burde ikke representanten heller bidratt i en fortsatt rød-grønn regjering, sånn som tidligere leder Knut Arild Hareide tok til orde for? Og kan man garantere at man ikke vil fjerne det ekstra tillegget i Finnmark, som man har gjort tidligere?

Jeg vil også benytte anledningen til å takke representanten for hans arbeid på Stortinget og i komiteen, i fellesskap, og ønske lykke til på veien.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:15:44]: Tusen takk for det, og takk for veldig godt samarbeid.

Statistikken over vedvarende fattigdom kjenner jeg veldig godt. Den har jeg vært veldig opptatt av i veldig mange år, og som barne- og familieminister måtte jeg også svare for økningen. Statistikken måler over tre år, og den ligger litt tilbake i tid. Den steg og steg og steg, og det som gleder meg veldig på siste dag i Stortinget, er at den knekken som kom, ifølge SSB kom på grunn av den økningen i barnetrygd som vi fikk til.

Så tror jeg nok at de neste årene, på grunn av økt innvandring, vil vise at det ikke nødvendigvis er sånn at den knekken kommer på samme måte, for vi vet at det å integrere tar tid, og det vil også kunne gi utslag på denne statistikken. Men at økt barnetrygd er ekstremt viktig for valgfriheten til familiene, ikke minst de som har svak økonomi, er jeg ikke i tvil om, så jeg håper, uavhengig av hvem som vinner valget, at en iallfall klarer å få til en fortsatt opptrapping av barnetrygden.

Bård Hoksrud (FrP) [11:16:57]: Tidligere denne uken skrev dag Inge Ulstein et innlegg i VG som har gjort vondt for mange dødssyke pasienter og pårørende. Vi kan være dypt uenige om aktiv dødshjelp. Det er en vanskelig debatt, og det er helt legitimt. Men når Kristelig Folkeparti-lederen sammenligner et politisk standpunkt med å ta livet med egne hender og spør om Sylvi Listhaug vil sette sprøyter selv, handler det ikke lenger om en sak. Jeg mener det er uverdig, ikke for Fremskrittspartiets del, vi står trygt i det vi mener, men for de menneskene denne debatten faktisk gjelder: de som er uhelbredelig syke og ønsker en trygg og verdig avslutning på livet.

Stiller Ropstad seg bak partilederens retorikk, som møter disse med sarkasme og spissformuleringer i stedet for respekt?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:17:40]: La meg først si at debatten om aktiv dødshjelp er jeg enig i at må tas grundig, og den må også tas forsiktig. Samtidig reiser den noen grunnleggende etiske og kanskje forskjellige synspunkter på menneskelivet. Det interessante når en diskuterer aktiv dødshjelp, er at en veldig lett kan finne eksempler der en er helt enig i at dette er krevende, og dette er kanskje det ene eksempelet som gjør at en kunne sett annerledes på regelverket.

Når en ser land etter land som har innført aktiv dødshjelp, er det viktig med dette med skråplaneffekten – kanskje dette er det beste eksempelet på at det åpnes opp for noen snevre tilfeller, og så blir det veldig mange til slutt.

Det er kanskje en farlig innrømmelse, men jeg har ikke lest innlegget av min partileder. Det burde jeg selvsagt ha gjort, det er sikkert et veldig godt innlegg. Det er klart at overskriftene om Listhaug ville vært villig til å sette sprøyter selv, handler vel om at noen må gjøre den jobben. Hvis vi som politikere pålegger det, er det vel det som har vært forsøkt løftet.

Bård Hoksrud (FrP) [11:18:44]: Som representanten Ropstad sier: Det kan være enkelt å finne noen eksempler, og de menneskene står i noen vanskelige dilemmaer. Men vi blir ofte beskyldt fra Kristelig Folkeparti for at vi bl.a. ikke vil gi nok palliativ behandling og eldreomsorg – det var også dratt inn eldreomsorgen og eldre.

Vi blir ofte beskyldt fra Kristelig Folkeparti for at vi ikke er villige til å bevilge penger for å sikre god palliativ behandling. Det jeg har lyst til å utfordre representanten på: Hvor i Fremskrittspartiets budsjetter har det stått at vi ikke vil like mye på palliativ behandling? Og hvor i Fremskrittspartiets budsjetter står det at vi ikke vil satse på eldreomsorg? Vi foreslo faktisk 1 mrd. kr i revidert budsjett til å styrke eldreomsorgen ute i kommunene, noe jeg ikke kan finne i Kristelig Folkepartis budsjetter. Det er bra at dere ønsker å ha flere sykehjemsplasser eller heldøgns pleieplasser. Det er vi veldig enige om, og ikke minst om Eldreombudet, men på akkurat de andre tingene, må representanten vise hvor vi skiller lag med hensyn til det å sikre folk en verdig og god avslutning på livet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:19:49]: Jeg tror ikke jeg har beskyldt Fremskrittspartiet for å ikke ville satse på verken eldreomsorg eller palliativ behandling. Tvert imot har jeg fått lov til å sitte i regjering med Fremskrittspartiet og stått skulder ved skulder, enten det har vært ved opprettelse av Eldreombudet, som jeg var veldig enig i at var et viktig ombud for de eldre, eller det har gjeldt sykehjemsplasser. Vi har hatt et helt annet tempo og vært opptatt av det sammen, så der føler jeg faktisk at vi står veldig samlet.

Det er klart at hovedargumentet mitt for å være mot aktiv dødshjelp er at jeg mener det aller meste er mulig å lindre og lindre på en god måte. Da vi f.eks. opprettet hospitsplasser oppe i Malvik, noe som denne regjeringen dessverre har lagt ned, var det derfor et eksempel på hvordan vi kunne legge til rette for at det skulle være enda bedre palliativ behandling.

Vi vil satse på aktiv livshjelp, og der håper vi fellesskapet, uavhengig av hva Stortinget vedtar, klarer å gjøre det enda bedre, sånn at ingen mennesker ønsker å avslutte livet, og at vi klarer å ta vare på det på en best mulig måte.

Tina Bru (H) [11:28:57]: Jeg har også lagt merke til at finansministeren har sagt i mediene at han gjerne fortsetter som finansminister i neste stortingsperiode hvis Arbeiderpartiet vinner valget. Tidligere i dag spurte jeg representanten Moflag om denne ubetalte regningen på 25 mrd. kr som Finansdepartementet opplyser at vi har for neste år. Jeg spurte representanten hva hun tenker vi da må kutte i for å ha råd til den regningen og alle de andre valgløftene til Arbeiderpartiet, gitt at Arbeiderpartiet også går til valg på en skattefrys, altså å ikke øke skattene for å betale for det. Jeg lurer på om finansministeren har noen andre svar enn det Moflag hadde, på hvordan vi skal betale den regningen.

Statsråd Jens Stoltenberg [11:29:40]: Jeg hadde gleden av å være statsminister i åtte år da vi hadde nøyaktig det samme skatteløftet, nemlig at de samlede skattene og avgiftene skulle være uendret – de skulle ikke øke. Ved hver eneste reviderte budsjettbehandling var det en del utgifter som hadde overslag på neste år, og hver gang var man urolig for hvordan det skulle håndteres, og hver gang ble det håndtert.

Jeg tror ikke jeg skal starte budsjettbehandlingen for 2026-budsjettet nå i dag. Vi skal jobbe med det i regjeringen og legge det fram, og jeg er helt trygg på at vi kommer til å legge fram et budsjett som er i tråd med handlingsregelen, som er ansvarlig, og som betaler for de satsingene vi legger fram.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:30:32]: I et intervju med TV 2 denne uken åpner finansministeren for å redusere formuesskatten, i hvert fall å diskutere formuesskatten. Det er kanskje en erkjennelse når man ser resultatene av den skattepolitikken som Støre-regjeringen har ført i denne fireårsperioden, men finansministeren understreker også det som er Arbeiderpartiets valgløfte, og det er at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke skal øke. Det betyr at hvis én skatt eller avgift går opp, skal en annen gå ned. Da må man vel tro at det også er motsatt. Hvis én skatt går ned, må en annen skatt eller avgift økes. Hvis finansministeren mener dette med å redusere formuesskatt, hvilken skatt eller avgift vil man da øke?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:31:19]: For det første er det ikke første gang i det intervjuet i TV 2 jeg åpner for å drøfte også kapitalbeskatning inkludert eierbeskatning. Det gjorde jeg i forslag til mandat for den skattekommisjonen vi ønsket at vi skulle ha en bred sammensetning av, der også Fremskrittspartiet ble invitert til å delta for å få i gang arbeidet med et skatteforlik. Dessverre sa Fremskrittspartiet nei til å delta i det samarbeidet, hvor vi også pekte på formuesskatten. Vi pekte på ulike alternativer med uendret, men også lavere skattenivå. Jeg fortsetter å tro at dersom vi skal få store omlegginger av skattesystemet, dersom vi skal få mer forutsigbarhet, bør vi gjøre på nytt det vi har gjort før med stort hell i Norge, nemlig å få til brede forlik. Det står i mandatet som ble lagt fram, det var vel i februar. Det står vi selvfølgelig fortsatt ved. Men det er helheten som avgjør, for formuesskatten gir oss store inntekter og sosial profil. Hvis vi reduserer den, må vi sikre sosial profil og inntekter på andre måter.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:32:22]: Fremskrittspartiet er også opptatt av et bredt forlik når det gjelder skatteendringer, slik som vi gjennomførte i 2016. Da ble også Arbeiderpartiet med på bl.a. en reduksjon i formuesskatten. Men akkurat sånn i forkant av eller midt i valgkampen er kanskje ikke det riktige tidspunkt når skatt er et veldig sentralt tema. Men jeg tolker jo svaret fra finansministeren positivt på Stortingets siste dag. Finansministeren er egentlig innstilt på å gjøre noe med formuesskatten. Nå er det kanskje fordi man har sett alle de negative utslagene som har skjedd nå i denne fireårsperioden, bl.a. med at vi har fått en ny – kall det utvandring av verdiskapere som flytter fra Norge fordi de opplever at skattebelastningen blir for høy i Norge sammenlignet med en del andre land.

Statsråd Jens Stoltenberg [11:33:11]: Alle skatter er en belastning. Alle skatter har virkning på økonomien, så det krever ikke mye analytisk kapasitet å komme fram til at det er hyggelig å redusere skatter. Det som krever kapasitet, eller litt tenkning, er: Hvordan finansierer vi denne reduksjonen? For de skattene som har en belastning på økonomien, gir oss noe annet. De gir oss inntekter til å finansiere barnehager, sykehus, skoler og veier, og de gir oss sosial, rettferdig fordeling. Spørsmålet er ikke om det er hyggelig å redusere skatter. Spørsmål er: Hvis du reduserer en skatt eller noen skatter, hvordan sikrer du da fortsatt sosial fordeling, hvordan sikrer du da fortsatt finansiering av velferden? Det mener jeg hadde vært bra å diskutere for et bredt forlik. Det er hyggelig at Fremskrittspartiet fortsatt vil delta i det forliket. Det er synd at de sa nei til å begynne med det arbeidet i februar og heller vil vente til etter valget. Men vi er klare også etter valget til å sette oss ned og diskutere et slik forlik. Og igjen: Alle skatter er en belastning, men skatter gir oss noe tilbake: fellesskap og sosial rettferdighet. Og da er det spørsmål om vi kan vri eller få til en annen sammensetning, sånn at vi oppnår det samme med andre skattesystemer.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:34:18]: Jeg er enig i at alle skatter er en belastning, men det er noen som er mer belastende enn andre. Det har jo bl.a. regjeringens eget finanspolitiske råd påpekt når det gjelder formuesskatten, og vi har sett hva som skjer når skattenivået i Norge, både nivå og innretning, blir vesentlig mer ufordelaktig enn det man har i andre land. Altså: Kapitalen kan flyttes. Dessverre følger det også kompetanse med, og etter hvert kan det også ryke arbeidsplasser. Men med det utgangspunktet som finansministeren har, er det jo nesten grunn til å konkludere med at finansministeren ikke ser noen mulighet for å redusere offentlige utgifter eller effektivisere offentlig forvaltning for å finansiere nødvendige skattelettelser.

Statsråd Jens Stoltenberg [11:35:08]: Jeg tror vi må huske at det samlede skattenivået i Norge om lag er på linje med våre naboland Sverige og Danmark og de andre landene i vårt nabo-område. Men de har en annen innretning. De fleste av dem har ikke formuesskatt, men de har f.eks. arveavgift. Det har to tredjedeler av OECD-landene. Det er en annen måte å beskatte formue på. I Sverige har de ikke formuesskatt, men de har 31 pst. arbeidsgiveravgift på alle ansatte, mer enn dobbelt så mye som den høyeste satsen i Norge, og de har en vesentlig høyere eiendomsbeskatning. Så igjen: Det er ikke bare et spørsmål om enkeltsatser. Det er spørsmål om sammensetning av hele skattesystemet for å få et bedre skattesystem. Og å redusere offentlige utgifter – vel, jeg tror at ingen av oss er i stand til å redusere offentlige utgifter når vi skal betale for økt pensjon og økt helse, men vi kan redusere veksten i offentlige utgifter, og ingen har bidratt mer til det enn den arbeiderpartiledede regjeringen, som gjennomførte pensjonsforliket.

Sveinung Rotevatn (V) [11:36:29]: Dette er det siste budsjettforliket vi diskuterer i denne perioden, så då kan det vere greitt å sjå litt tilbake på kva som har skjedd før. I tidlegare budsjettforlik har regjeringa funne nokre eingongspengar som har stått på ein konto ein plass og brukt dei til å finansiere varige utgiftsaukingar. Det har vorte kritisert frå opposisjonen. Vi har fått beskjed om å slappe av, dette går heilt fint – men kva har skjedd kvar gong? Jo, ein kjem tilbake ved neste korsveg, neste budsjett, utgiftene held fram, inntektene er borte, og ein aukar oljepengebruken for å dekkje det inn. Det er det som har skjedd kvar gong.

No ber regjeringa oss tru på at det ikkje kjem til å skje no, når dei har funne fram nokre eingongspengar i garantiar til Norwegian og fleire postar på dette budsjettet for å finansiere varige utgiftsaukingar. Den samla rekninga ein dyttar vidare til neste år no, er på over 20 mrd. kr. Gitt at regjeringa ikkje har ein stor plan om å auke skatte- og avgiftsnivået betydeleg, legg eg til grunn at det kjem til å skje gjennom auka uttak frå pensjonsfondet. Har finansministeren ein alternativ plan?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:37:33]: I alle budsjetter er det en lang rekke engangsutgifter og varige utgifter, som det i alle budsjetter er en lang rekke engangsinntekter og varige inntekter. Det er gjerne slik at det i revidert blir litt flere av engangsutgiftene enn av de varige inntektene. Det er helt riktig, men igjen: Det er det vi håndterer neste år. Jeg synes det er litt urimelig å forhåndsdømme budsjettet for 2026 nå. Vi står overfor den situasjonen som regjeringen alltid står overfor, nemlig at man skal lage et budsjett for ett år, og så skal man ha nye satsinger og betale for satsinger som er vedtatt året før. Hva som blir den endelige sammensetningen av det budsjettet, kan jeg dessverre ikke si noe om nå, for vi er ikke ferdig med det arbeidet, men jeg er veldig trygg på at vi kommer til å gjøre det innenfor ansvarlige økonomiske rammer og innenfor handlingsregelen. Det er jeg trygg på fordi vi har greid det i så mange år før. Ja, vi påfører oss selv noen utgifter, men vi greier å håndtere dem.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [11:38:46]: Handlingsregelen er meint å sikra ansvarskjensle og prisstabilitet ved å setja ei grense for kor mykje pengar ein kan pumpa inn i norsk økonomi. Dei siste åra har geopolitisk uro ført til at Noreg som olje- og kraftnasjon har tent fleire tusen milliardar kroner ekstra – helt ekstraordinære inntekter. Denne krigsprofitten har vorte lagt merke til internasjonalt, og me i Miljøpartiet Dei Grøne meiner at dette er pengar som burde koma fleire enn oss sjølve til gode. Det kan framstå som om regjeringa misbrukar handlingsregelen når ein argumenterer for at den er ei hindring for å auka bistand og finansiering av klima- og naturtiltak i andre land.

Eg lurar på om statsråden er einig i at det kunne ha vore eit godt grep for å bidra til nettopp den prisstabiliteten som handlingsregelen er meint å sikra, å bruka dei ekstraordinære inntektene til fredsbevaring, konfliktdemping og klimatilpassingstiltak i utlandet, som igjen vil kunne ha prisdempande effektar her i Noreg.

Statsråd Jens Stoltenberg [11:39:44]: Handlingsregelen er ikke til hinder for internasjonal solidaritet, eller for å støtte lands frihetskamp. Derfor er Norge nå blant de landene som gir aller mest støtte til Ukraina. I tillegg er vi nå blant de ytterst få – kanskje det eneste landet – som når målet om 1 pst. av BNP i bistand. Den kombinasjonen av å ligge helt på topp i militær støtte til Ukraina og helt på topp når det gjelder bistand, muliggjøres av handlingsregelen og at vi har satt til side alle oljeinntektene. Vi har ikke brukt noen oljeinntekter. Vi har spart alle, og så har vi brukt avkastningen. Siden fondet er stort, har vi penger til både bistand og f.eks. militær støtte.

Representanten Carl I. Hagen sitter i salen, og han har jo alltid slåss for et utenlandsbudsjett. Dette er noe litt annet. Dette er at vi innenfor handlingsregelen bruker penger på disse formålene i utlandet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:40:51]: I løpet av denne perioden har Arbeiderpartiet senket barnehageprisene, men en har ikke selv tatt initiativ til å øke barnetrygden, som jeg var inne på i mitt innlegg. Det mener vi er et veldig, veldig viktig tiltak, spesielt for de ungene som vokser opp i vedvarende fattigdom. Det som er litt spesielt, er at når det er en felles inntektsgrense på ca. 670 000 kr for å få gratis kjernetid i barnehage, vil en jo ikke nyte godt av den gratis barnehagen på samme måte som en ville gjort av f.eks. økt barnetrygd. Når en nå har et vedtak om at en skal ha, eller iallfall se på, muligheten for gratis barnehage framover, som vel har en totalkostnad på 6 mrd. kr, er mitt spørsmål: Er det sånn å forstå at Arbeiderpartiet synes det er viktigere med gratis barnehage enn økt barnetrygd? Det er opplagt at for Kristelig Folkeparti er det viktig at en heller øker barnetrygden og satser på bemanning i barnehager. Billig barnehage er fint, men en bør også øke valgfriheten gjennom barnetrygden. For noen er det ikke nødvendig å skulle bruke barnehagen hele tiden, fordi en av ulike grunner ikke ønsker det, men en må også nå dem med dårlig økonomi.

Statsråd Jens Stoltenberg [11:41:55]: Arbeiderpartiet tar ansvar for alle de elementene som har vært i de ulike budsjettene vi har vedtatt og de budsjettforlikene vi har inngått. Man må noen ganger gjøre prioriteringer, så det er ikke i alle budsjetter man får råd til alt, men vi har – sammen med andre partier her – stemt for økt barnetrygd. Den er nesten doblet i løpet av vår regjeringsperiode. Vi har i tillegg fått en betydelig reduksjon i barnehageprisene. Fordelen med reduserte barnehagepriser er ikke minst barn at som trenger barnehage aller mest, får det. Vi er opptatt av at man ikke skal skape fattigdomsfeller der behovsprøvd prising gjør det dyrt å gå i jobb eller få inntekt for folk som har plass i barnehage. Fordelen med barnetrygd er at det kommer alle til gode. Vi er egentlig for begge deler, og vi skal ta ett skritt av gangen – innenfor ansvarlige økonomiske rammer.