Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Stortinget - Møte onsdag den 3. juni 2026 (under arbeid)
Dato:
President: Morten Stordalen
President: Morten Stordalen
Merknader
Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.
Voteringer
Votering
Morten Stordalen hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten []: Stortinget går da til votering, og vi starter med resterende saker fra Stortingets møte tirsdag 2. juni, dagsorden nr. 83.
Votering i sak nr. 19,
debattert 2. juni 2026
Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius om besøksbidrag som et fast beløp (Innst. 433 L (2025–2026), jf. Dokument 8:269 L (2025–2026))
Debatt i sak nr. 19, tirsdag 2. juni
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet
-
forslag nr. 2, fra Harry Valderhaug på vegne av Kristelig Folkeparti
Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om besøksbidrag.»
Voteringstavlene viste at 70 representanter hadde stemt mot forslaget fra Fremskrittspartiet og 29 representanter hadde stemt for.
Presidenten: Flere fikk ikke stemt. Vi tar voteringen på nytt.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 27 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.01)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Vedtak til lov
om endringer i besøksbidragsloven
I
I lov 20. juni 2025 nr. 104 om besøksbidrag gjøres følgende endring:
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Beregningsgrunnlag
Den kommunale overnattingsavgiften skal beregnes som et fast kronebeløp per person per overnattingsdøgn. Departementet fastsetter beløpet i forskrift.
II
Loven trer i kraft når besøksbidragsloven trer i kraft.»
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 67 mot 33 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.17)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:269 L (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius om besøksbidrag som et fast beløp – vedtas ikke.
Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
Venstre har varslet støtte til innstillingen.
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 68 mot 32 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.50)
Presidenten: Vi går da til votering over sakene på dagens kart.
Votering i sak nr. 1, debattert 3. juni
2026
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om samtykke til godtakelse av deler av forordning (EU) 2024/1358 (Eurodac-forordningen), forordning (EU) 2024/1351 (forordning om asyl- og migrasjonshåndtering) og forordning (EU) 2024/1359 (kriseforordningen) (videreutvikling av Dublin-regelverket) (Innst. 390 S (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget samtykker i godtakelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1358 av 14. mai 2024 om opprettelse av «Eurodac» for sammenligning av biometriske opplysninger for effektiv anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1351 og (EU) 2024/1350 og rådsdirektiv 2001/55/EF og for å identifisere en tredjelandsborger eller statsløs med ulovlig opphold, og om anmodninger om sammenligning med Eurodac-opplysninger fra medlemsstatenes rettshåndhevende myndigheter og Europol for rettshåndhevelsesformål, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1240 og (EU) 2019/818 og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 603/2013 med unntak av artikkel 8 til 11 og kapittel VII og VIII. Forordningen gjelder med de begrensninger som følger av Norges tilknytningsavtale til Dublin-samarbeidet.
II
Stortinget samtykker i godtakelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1351 av 14. mai 2024 om asyl- og migrasjonshåndtering, endring av forordning (EU) 2021/1147 og (EU) 2021/1060 og opphevelse av forordning (EU) nr. 604/2013 (forordning om asyl- og migrasjonshåndtering, AMMR) del III, V og VII.
III
Stortinget samtykker i godtakelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1359 av 14. mai 2024 om håndtering av krisesituasjoner og force majeure på migrasjons- og asylområdet og om endring av forordning (EU) 2021/1147 (kriseforordningen) artikkel 12 og 13, samt artikkel 1 til 6 i den utstrekning de gjelder for artikkel 12 og 13.
Presidenten: Bak innstillingen står Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet.
Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til innstillingen.
Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 90 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.00)
Votering i sak nr. 2,
debattert 3. juni 2026
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det satt fram 14 forslag. Det er
-
forslagene nr. 1–11, fra Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
-
forslagene nr. 12–14, fra Jonas Andersen Sayed på vegne av Kristelig Folkeparti
Det voteres over forslagene nr. 12–14, fra Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at biometrisk registrering av barn etter Eurodac-forordningen gjennomføres på en barnevennlig og skånsom måte, og at bruk av tvang overfor barn bare kan skje helt unntaksvis, etter konkret vurdering og når mindre inngripende tiltak er forsøkt eller åpenbart utilstrekkelige.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at overføring av barn etter regelverket om ansvarlig stat bygger på en konkret og individuell vurdering av barnets beste, og at vurderingen dokumenteres i saken.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at internering av barn i forbindelse med utlendings-, asyl- eller Dublinprosedyrer kun kan skje som siste utvei, for kortest mulig tid, og når mindre inngripende tiltak er vurdert og funnet utilstrekkelige.»
Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.50)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 9 og 11, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at barn unntas fra tvang ved innsamling av biometriske data etter Eurodac-forordningen.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen implementere AMMR artikkel 25 på en måte som sikrer at overføring til en annen medlemsstat kun bør skje dersom det foreligger en konkret og grundig vurdering som klart tilsier at dette er til barnets beste.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at barn aldri interneres i forbindelse med utlendings-, asyl- eller Dublinprosedyrer, herunder ved tydelig å forby frihetsberøvelse av barn som ledd i gjennomføring av AMMR.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 89 mot 10 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.06)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen igangsette en uavhengig evaluering av hvordan EUs asyl- og migrasjonspakt påvirker rettssikkerhet, barns rettigheter og personvern i norsk asylforvaltning.»
Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.21)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 10, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i norsk praksis legge til grunn en restriktiv tolkning av Eurodac-forordningens formål, slik at dataregisteret ikke brukes utover det som er nødvendig for behandling av asyl- og Dublin-saker.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig og helhetlig ordning for juridisk veiledning og bistand i saker etter AMMR, som er tilgjengelig for barn og andre asylsøkere gjennom hele prosessen for fastsettelse av ansvarlig stat, og stille krav til barnefaglig kompetanse hos de som skal gi juridisk veiledning og bistand til barn.»
Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 83 mot 17 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.47)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen avstå fra å dele biometriske opplysninger med tredjeland for returformål dersom landet ikke kan dokumentere tilstrekkelige rettssikkerhets- og personverngarantier.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen årlig rapportere til Stortinget om praktiseringen av Eurodac, herunder omfang av biometrisk registrering, bruk av tvang, rettshåndhevende søk og eventuell deling av opplysninger med tredjeland.»
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.03)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 7 og 8, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om at krise- og force majeure-bestemmelser på asylfeltet kun skal tas i bruk i reelle og klart definerte nødsituasjoner, og at rettssikkerhetsgarantier ikke må svekkes utover det som er strengt nødvendig.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig handlingsplan for ivaretakelse av barns rettigheter i asyl- og utlendingssaker, herunder bruk av biometri, internering og retur.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at skjerpede prosessuelle krav til høring av barn etter AMMR artikkel 22 innarbeides tydelig i norsk regelverk, herunder ved å endre utlendingsforskriften §§ 173 til 175 slik at det stilles krav om at personer som gjennomfører intervjuer med barn i alle utlendingssaker, har barnefaglig kompetanse, og at høringer av barn gjennomføres i et barnevennlig, tilrettelagt og kontekstsensitivt miljø.»
Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.28)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til
lov
om endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett)
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
§ 32 første ledd bokstav b skal lyde:
-
b. kan kreves mottatt av et annet land i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. fjerde ledd,
§ 32 fjerde ledd skal lyde:
Forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering del III, V og VII og forordning (EU) 2024/1359 om håndtering av krise- og force majeure-situasjoner innenfor asyl- og migrasjonsområdet artikkel 12 og 13, samt artikkel 1 til 6 i den utstrekning de gjelder for artikkel 12 og 13, gjelder som lov. Kongen kan i forskrift gi regler om definisjoner og gjennomføring av bestemmelsen.
§ 91 niende ledd skal lyde:
Bestemmelsen gjelder ikke for utlendinger som overføres fra Norge til et annet land i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd.
§ 93 tredje ledd første punktum skal lyde:
Den som registrerer søknaden, tar bilde og fingeravtrykk av utlendingen, jf. § 100 første ledd bokstav b og § 101.
§ 98 annet ledd første punktum skal lyde:
I den utstrekning Norge er forpliktet til det i henhold til avtale 18. mai 1999 mellom Rådet for Den europeiske union og Island og Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket (Schengen-avtalen), og avtale av 19. januar 2001 mellom Norge, Island og EU om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat (Dublin-avtalen), kan utlendingsmyndighetene uten hinder av taushetsplikt oversende opplysninger om enkeltpersoner til myndighetene i land som deltar i samarbeidet i henhold til avtalene, som ledd i eller til bruk ved behandlingen av saker om grensekontroll, visum, bortvisning, utvisning, beskyttelse etter reglene i kapittel 4, vern mot utsendelse etter kapittel 9, oppholdstillatelse eller til rettshåndhevelsesformål etter forordning (EU) 2024/1358 artikkel 1 nr. 1 bokstav e, jf. § 101 første ledd.
§ 101 skal lyde:
§ 101 Systemet Eurodac
Forordning (EU) 2024/1358 (Eurodac-forordningen) gjelder som lov, med unntak av artikkel 8 til 11 og kapittel VII og VIII, og gjelder med de begrensninger som følger av Norges tilknytningsavtale til Dublin-samarbeidet.
Kongen kan gi forskrift om behandling av opplysninger i Eurodac, herunder om behandlingsansvar, klageadgang og fremgangsmåte for klagebehandling.
Bestemmelsen i § 100 sjette ledd om opptak av fingeravtrykk og ansiktsbilde med tvang gjelder tilsvarende.
§ 102 a første ledd bokstav f skal lyde:
-
f. lette anvendelsen av forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd, og
§ 106 første ledd bokstav b og c skal lyde:
-
b. det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90. Pågripelse og internering kan også skje under behandlingen av en sak som kan føre til vedtak som nevnt i første punktum,
-
c. det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg overføringsprosedyre i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd, eller det av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig orden er nødvendig for å sikre gjennomføringen av en slik prosedyre. Pågripelse og internering kan også skje i situasjoner som nevnt i første punktum under behandlingen av en sak som kan føre til vedtak som innebærer en slik overføringsprosedyre,
Gjeldende første ledd bokstav c til i blir bokstav d til ny j.
§ 106 tredje ledd skal lyde:
Pågripelse og internering etter første ledd bokstav a kan bare besluttes når det treffes tiltak med sikte på å avklare identitet. Pågripelse og internering etter første ledd bokstav b, c, d og e kan bare besluttes når det treffes tiltak med sikte på utsendelse.
§ 106 b tredje ledd fjerde, femte og sjette
punktum og fjerde ledd skal lyde:
Pågripelse og internering etter § 106 første ledd bokstav h kan ikke overstige 7 dager. Pågripelse og internering etter § 106 første ledd bokstav i kan ikke overstige 72 timer. Pågripelse og internering etter § 106 første ledd bokstav j kan ikke overstige 24 timer.
Når en utlending er internert etter § 106 første ledd bokstav c, gjelder særskilte frister for interneringoggjennomføring av prosedyrenei henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering artikkel 45, jf. § 32 fjerde ledd.
§ 106 c første ledd første punktum skal lyde:
En mindreårig utlending kan bare pågripes hvis det er særlig påkrevd, og kan bare interneres i medhold av § 106 første ledd bokstav a i ekstraordinære situasjoner hvor tiltaket er helt nødvendig som en siste utvei for å sikre identitetskontroll, eller i medhold av § 106 første ledd bokstav b eller c dersom det er helt avgjørende som en siste utvei for å gjennomføre utsendelsen.
II
I lov 21. juni 2024 nr. 47 om endringer i grenseloven og utlendingsloven mv. (interoperabilitet og visuminformasjonssystemet mv.) gjøres følgende endring:
I del III om endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her oppheves endringen i § 101 første ledd første punktum.
III
-
1. Endringene i del I gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
-
2. Endringen i del II trer i kraft straks.
-
3. Kongen kan gi overgangsregler.
Presidenten: Bak innstillingen står Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet.
Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til tilrådingen.
Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 87 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.00)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 88 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.18)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 3,
debattert 3. juni 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om anvendelse av Schengen-relevante bestemmelser i EUs utleveringskonvensjon 1996 (Innst. 366 S (2025–2026), jf. Prop. 63 LS (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om at de Schengen-relevante bestemmelsene i EUs utleveringskonvensjon 1996 (artikkel 2, 6, 8, 9 og 13) skal anvendes i utleveringssaker mellom landene.
Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 91 mot 5 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.55)
Votering i sak nr. 4,
debattert 3. juni 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i utleveringsloven (samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv.) (Innst. 367 L (2025–2026), jf. Prop. 63 LS (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til
lov
om endringer i utleveringsloven (samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv.)
I
I lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. gjøres følgende endringer:
§ 3 tredje ledd skal lyde:
3. Utlevering til rettsforfølgning eller fullbyrding av dom for flere handlinger kan finne sted selv om vilkårene i første ledd bare er oppfylt for en av handlingene, forutsatt at de øvrige handlingene er straffbare etter norsk og vedkommende fremmede stats lov.
§ 9 tredje punktum skal lyde:
Første punktum gjelder ikke ved utlevering til en stat som deltar i Schengen-samarbeidet, med mindre forholdet er begått helt eller delvis i Norge, under dette på Svalbard, Jan Mayen og i de norske bilandene, eller i andre områder underlagt norsk jurisdiksjon.
§ 13 tredje og fjerde ledd skal lyde:
3. Ved begjæring om utlevering til rettsforfølgning skal vedlegges original eller kopi av pågripelsesbeslutning eller annen beslutning som er utferdiget i samsvar med vedkommende stats lovgivning og som forutsetter at det er skjellig grunn til mistanke mot vedkommende for den straffbare handling.
4. Ved begjæring om utlevering til fullbyrding av dom skal den fellende dom vedlegges i original eller kopi.
Ny § 23 c skal lyde:
§ 23 c
En anmodning om rettslig bistand fra Den europeiske påtalemyndighet skal behandles på tilsvarende måte som anmodninger fra stater i Den europeiske union.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 94 mot 5 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.32)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 92 mot 5 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.48)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 5,
debattert 3. juni 2026
Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2024/1356 om innføring av screening av tredjelandsborgere ved de ytre grensene mv. og forordning (EU) 2022/1190 om endringer i politisamarbeidsforordningen (videreutvikling av Schengen-regelverket) (Innst. 369 S (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker til godtakelse av forordning (EU) 2024/1356 om innføring av screening av tredjelandsborgere ved de ytre grensene mv. og forordning (EU) 2022/1190 om endringer i politisamarbeidsforordningen (videreutvikling av Schengen-regelverket).
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 88 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.11.24)
Votering i sak nr. 6,
debattert 3. juni 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) (Innst. 370 L (2025–2026), jf. Prop. 73 LS (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til
lov
om endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere)
I
I lov 20. april 2018 nr. 8 om grensetilsyn og grensekontroll av personer gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Loven gir regler om rettslige og fysiske forhold i tilknytning til riksgrensen og om grensepassering og grensekontroll av personer. Loven gir også regler om gjennomføring av screening etter forordning (EU) 2024/1356. Regler om utlendingers adgang til riket og deres opphold her følger av utlendingsloven.
§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Politiet er screeningmyndighet etter forordning (EU) 2024/1356. Departementet kan gi forskrift om at også andre myndigheter skal utøve myndighet etter forordningen.
§ 8 første ledd skal lyde:
Følgende rettsakter gjelder som lov:
-
1. Forordning (EU) 2016/399 om bevegelsen av personer over grenser (grenseforordningen), som endret ved
-
forordning (EU) 2017/458
-
forordning (EU) 2017/2225
-
forordning (EU) 2018/1240
-
forordning (EU) 2019/817
-
forordning (EU) 2021/1134
-
forordning (EU) 2024/1717
-
-
2. Forordning (EU) 2017/2226 om etableringen av inn- og utreisesystemet (EES-forordningen), som endret ved
-
forordning (EU) 2018/1240
-
forordning (EU) 2019/817
-
forordning (EU) 2021/1134
-
forordning (EU) 2021/1152
-
forordning (EU) 2024/1356
-
-
3. Rådsdirektiv 2004/82/EF om transportselskapers plikt til å fremsende opplysninger om passasjerer (API-direktivet)
-
4. Forordning (EU) 2019/817 om opprettelse av en ramme for interoperabilitet mellom EU-informasjonssystemer for grenser og visum, som endret ved
-
forordning (EU) 2021/1134
-
forordning (EU) 2021/1152
-
forordning (EU) 2024/1356
-
-
5. Forordning (EU) 2019/818 om opprettelse av en ramme for interoperabilitet mellom EU-informasjonssystemer for politisamarbeid og rettslig samarbeid, asyl og migrasjon, som endret ved
-
forordning (EU) 2021/1133
-
forordning (EU) 2021/1150
-
forordning (EU) 2024/1358
-
-
6. Forordning (EU) 2024/1356 om innføring av screening av tredjelandsborgere ved de ytre grensene (screeningforordningen).
Nytt kapittel 5A skal lyde:
Kapittel 5A. Screening
§ 24 a Behandling av personopplysninger
for gjennomføring av screening
Screeningmyndigheten kan behandle personopplysninger, herunder særlige kategorier av personopplysninger, som er nødvendige for gjennomføring av oppgaver etter forordning (EU) 2024/1356, jf. § 8 første ledd nr. 6.
Screeningmyndigheten skal uten hinder av taushetsplikt utlevere til utlendingsmyndighetene opplysninger som er nødvendige for utførelsen av deres oppgaver.
§ 24 b Utlendingens plikt
til å være tilgjengelig
Utlendinger som gjennomgår screening etter forordning (EU) 2024/1356, jf. § 8 første ledd nr. 6, skal være tilgjengelige for screeningmyndigheten på det stedet screeningmyndigheten gir anvisning på, frem til screeningen er avsluttet.
§ 24 c Utlendingens opplysningsplikt.
Bruk av tvang
Utlendinger som gjennomgår screening, plikter å oppgi personopplysninger, herunder avgi biometriske opplysninger, i henhold til forordning (EU) 2024/1356 artikkel 9 nr. 2, jf. § 8 første ledd nr. 6. Biometriske opplysninger som allerede er innhentet etter utlendingsloven § 100, kan gjenbrukes for gjennomføring av screening.
Politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt, kan beslutte at biometriske opplysninger skal innhentes med tvang. Den politimesteren gir fullmakt, må være jurist.
Tvang kan bare brukes når det er nødvendig og forholdsmessig.
Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gjelder ikke for beslutninger om bruk av tvang etter bestemmelsen her.
Utlendingen kan kreve spørsmålet om rettmessigheten av tvangsinngrepet brakt inn for retten. Screeningmyndigheten sørger for at utlendingen blir gjort kjent med denne retten. Ved slik domstolsbehandling gjelder bestemmelsene i straffeprosessloven kapittel 26 tilsvarende så langt de passer.
II
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
Ny § 5 a skal lyde:
§ 5 a Forholdet mellom utlendingsloven
og grenseloven under screening etter forordning (EU) 2024/1356
En sak etter loven her kan påbegynnes under screening etter forordning (EU) 2024/1356, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 6. Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om saksgang mv.
§ 9 a første ledd skal lyde:
Forordning (EU) 2018/1240 om etableringen av fremreisesystemet (ETIAS-forordningen) gjelder som lov. Forordningen gjelder med de endringene som følger av
-
forordning (EU) 2019/817
-
forordning (EU) 2021/1134
-
forordning (EU) 2021/1152
-
forordning (EU) 2024/1356
-
forordning (EU) 2024/1358
§ 81 nytt sjette ledd skal lyde:
Bestemmelsene i tredje til femte ledd gjelder tilsvarende for mindreårige som omfattes av forordning (EU) 2024/1356, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 6. Screeningmyndigheten treffer beslutninger etter tredje ledd ved gjennomføring av screeningen.
§ 84 a første ledd skal lyde:
Utlendingsmyndighetene skal uten hinder av taushetsplikt utlevere opplysninger til politiet når det er nødvendig for politiets oppgaver etter loven her, grenseloven kapittel 3 eller forordning (EU) 2024/1356, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 6.
Overskriften i kapittel 11 A skal lyde:
Kapittel 11 A. Representant for enslige mindreårige mv.
§ 98 a nytt tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder tilsvarende for enslige mindreårige som gjennomgår screening etter forordning (EU) 2024/1356, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 6.
Nåværende § 98 a tredje ledd blir fjerde ledd.
§ 98 d første ledd skal lyde:
Representanten skal ivareta den mindreåriges interesser i asylsaken og ellers utføre de oppgaver som tilkommer en verge i henhold til annen lovgivning. Under screening skal representanten ivareta den mindreåriges interesser i henhold til reglene i forordning (EU) 2024/1356 artikkel 13 nr. 3 og 4, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 6.
§ 98 g første ledd bokstav d og bokstav e
skal lyde:
-
d. den mindreåriges foreldre eller andre med foreldreansvar kommer til Norge, eller på annen måte blir i stand til å utøve foreldreansvaret,
-
e. screening av den mindreårige etter forordning (EU) 2024/1356, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 6, er avsluttet, eller
Nåværende § 98 g første ledd bokstav e blir ny bokstav f.
§ 100 femte ledd skal lyde:
Biometriske opplysninger opptatt i medhold av første ledd kan gjenbrukes i forbindelse med registrering av returvedtak og innreiseforbud i SIS i medhold av SIS-loven §§ 7 og 8 og forordningene som nevnt i SIS-loven § 1 nr. 2 og nr. 3, samt artikkel 22 i forordningen om politisamarbeid som nevnt i SIS-loven § 1 nr. 1. Biometriske opplysninger opptatt i medhold av første ledd kan også brukes til behandling etter forordning (EU) 2017/2226 artikkel 26, 27 og 35 og forordning (EU) 2024/1356, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 2 og 6.
§ 106 d første ledd bokstav k og l og ny
bokstav m skal lyde:
-
k. utlendingens søknad om beskyttelse er nektet realitetsbehandlet etter § 32 første ledd bokstav a eller d eller femte ledd,
-
l. utlendingens søknad om oppholdstillatelse er avslått som åpenbart grunnløs, jf. § 90 a første ledd bokstav b, eller
-
m. utlendingen ikke har overholdt plikten til å være tilgjengelig for screeningmyndigheten, jf. grenseloven § 24 b.
Følgende steder endres ordene «biometrisk personinformasjon» til «biometriske opplysninger»:
§ 17 første ledd bokstav n, § 100 overskriften, første, femte og syvende ledd, § 100 a overskriften, første, andre og tredje ledd, § 100 b overskriften, første ledd og tredje ledd, § 102 c første ledd, 102 f bokstav b og § 109 fjerde ledd.
Følgende steder endres ordene «slik biometrisk personinformasjon» og «registrert biometrisk personinformasjon» til henholdsvis «slike biometriske opplysninger» og «registrerte biometriske opplysninger»:
§ 100 a første og fjerde ledd og § 100 b første og tredje ledd.
Følgende steder endres «den biometriske informasjonen» til «de biometriske opplysningene»:
§ 100 a fjerde ledd.
Følgende steder endres ordet «fotografi» til «bilde»:
§ 93 tredje ledd og § 102 b bokstav b.
Følgende steder endres ordet «ansiktsfoto» til «ansiktsbilde»:
§ 100 overskriften, første, andre og sjette ledd, § 100 a første, andre og femte ledd, § 100 b første og andre ledd, § 102 c første ledd og § 109 fjerde ledd.
III
I lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS) gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1 Gjennomføring av forordninger om
Schengen informasjonssystem (SIS)
Følgende forordninger gjelder som lov:
-
1. Forordning (EU) 2018/1862 om opprettelse, drift og bruk av Schengen-informasjonssystem (SIS) innenfor politisamarbeid og strafferettslig samarbeid (politisamarbeidsforordningen), som endret ved
-
forordning (EU) 2019/818
-
forordning (EU) 2021/1133
-
forordning (EU) 2021/1150
-
forordning (EU) 2022/1190
-
-
2. Forordning (EU) 2018/1861 om opprettelse, drift og bruk av Schengen-informasjonssystem (SIS) på området inn- og utreisekontroll (grensekontrollforordningen), som endret ved
-
forordning (EU) 2019/817
-
forordning (EU) 2021/1134
-
forordning (EU) 2021/1152
-
-
3. Forordning (EU) 2018/1860 om bruk av Schengen-informasjonssystem i forbindelse med retur av tredjestatsborgere med ulovlig opphold (returforordningen), som endret ved
-
forordning (EU) 2021/1134
-
forordning (EU) 2021/1152.
-
§ 8 første ledd nr. 1 skal lyde:
-
1. politisamarbeidsforordningen artikkel 26, 32, 34, 36, 37 a og 40
§ 8 andre ledd skal lyde:
Det kan behandles opplysninger om gjenstander som ettersøkes for beslag eller som bevis i en straffesak, jf. politisamarbeidsforordningen artikkel 38, eller på vilkår som nevnt i artikkel 26 nr. 5, artikkel 32 nr. 8, artikkel 34 nr. 2, artikkel 36 eller artikkel 37 a nr. 12.
§ 12 første ledd nr. 6 og ny nr. 7 skal lyde:
-
6. myndighet med ansvar for å utstede løyve for skytevåpen til formål og opplysninger som nevnt i politisamarbeidsforordningen artikkel 47
-
7. myndighet med ansvar for å gjennomføre oppgaver etter forordning (EU) 2024/1356, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 6.
IV
I lov 21. juni 2024 nr. 47 om endringer i grenseloven og utlendingsloven mv. (interoperabilitet og visuminformasjonssystemet mv.) gjøres følgende endring:
I del III om endringer i lov 15. mai 2008
nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal
§ 102 første ledd lyde:
Forordning (EU) nr. 767/2008 om visuminformasjonssystemet VIS (VIS-forordningen) gjelder som lov. VIS-forordningen regulerer blant annet registrering, lagring og deling av opplysninger mellom statene i Schengen-samarbeidet om visum og oppholdstillatelser. Forordningen gjelder med de endringene som følger av
-
forordning (EF) nr. 810/2009
-
forordning (EU) nr. 610/2013
-
forordning (EU) 2017/ 2226
-
forordning (EU) 2019/817
-
forordning (EU) 2021/1134
-
forordning (EU) 2021/1152
-
forordning (EU) 2024/1356.
V
Loven del IV trer i kraft straks. Loven del I til III gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 90 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.11.51)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 86 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.12.07)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 7,
debattert 3. juni 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven mv. (skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera m.m.) (Innst. 368 L (2025–2026), jf. Prop. 59 L (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Stian Storbukås på vegne av Fremskrittspartiet
-
forslag nr. 2, fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om generell innføring av bruk av kroppskamera i politiet.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 30 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.12.47)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag som åpner for bruk av forebyggende skjulte etterforskningsskritt ved mistanke om overtredelse av flere straffebud etter erfaringer fra andre nordiske land.»
Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble vedtatt med 50 mot 49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.06)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til
lov
om endringer i straffeprosessloven mv. (skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera m.m.)
I
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 100 a første ledd første punktum skal lyde:
Når retten behandler en sak etter §§ 200a, 202 c, 202 f, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a, 216 b, 216 m, 216 o, 242 a, § 264 sjette ledd, § 267 første ledd tredje punktum, § 292a eller politiloven § 17 h tredje ledd, skal den straks oppnevne offentlig advokat for den mistenkte.
Kapittel 15 a overskriften skal lyde:
Kap 15 a. Teknisk sporing
§ 202 a oppheves.
Nytt kapittel 15 b med §§ 202 d til 202 g skal
lyde:
Kap 15 b. Skjult kameraovervåking
§ 202 d
Politiet kan iverksette skjult kameraovervåking rettet mot personer på offentlig og privat sted når det foreligger skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som etter loven kan medføre frihetsstraff.
Beslutning treffes av påtalemyndigheten. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, og hva tiltaket går ut på. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes.
Uten beslutning fra påtalemyndigheten kan polititjenestepersoner iverksette skjult kameraovervåking når
-
a. mistenkte observeres på fersk gjerning eller ferske spor, eller
-
b. det ved opphold er fare for at etterforskningen vil lide.
Kameraovervåkingen skal meldes til påtalemyndigheten for godkjennelse så snart som mulig.
§ 202 e
Vedvarende eller regelmessig gjentatt skjult kameraovervåking kan rettes mot personer på offentlig sted eller privat sted som er synlig for allmennheten, når det foreligger skjellig grunn til mistanke om en eller flere straffbare handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, og slik overvåking vil være av vesentlig betydning for etterforskningen. Tillatelse gis av retten ved beslutning.
Dersom det ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor rettens avgjørelse etter første ledd. Reglene i § 216 d gjelder tilsvarende.
§ 202 f
Vedvarende eller regelmessig gjentatt skjult kameraovervåking kan rettes mot personer på privat sted som ikke er synlig for allmennheten, når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling
-
a. som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller
-
b. som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, § 128 første punktum, §§ 129, 130, 136, 136 a, 231, 254, 257, 311, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231 eller 340 jf. 231, av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5 eller av lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 108 femte ledd.
Tillatelse gis av retten ved kjennelse.
Tillatelse kan bare gis for sted hvor det må antas at den mistenkte vil oppholde seg.
Tillatelse kan bare gis dersom det må antas at slik overvåking vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort.
Reglene i § 202 e annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 202 g
Det kan ikke gis tillatelse til å overvåke noens private hjem etter reglene i dette kapittelet.
Tillatelse til skjult kameraovervåking av sted hvor advokat, lege, prest eller andre erfaringsmessig fører samtaler av svært fortrolig art eller av redaksjonslokale eller tilsvarende sted hvor redaktør eller journalist fører samtaler av yrkesmessig art, kan bare gis når det foreligger særlige grunner, såfremt vedkommende ikke selv er mistenkt i saken. Slik tillatelse kan kun gis etter reglene i §§ 202 e eller 202 f.
Tillatelse til skjult kameraovervåking etter §§ 202 e og 202 f gis for et bestemt tidsrom som ikke kan være lengre enn strengt nødvendig, og som uansett ikke kan overstige 4 uker om gangen.
Når ikke annet er bestemt i avgjørelsen om skjult kameraovervåking etter §§ 202 e og 202 f, kan politiet i medhold av disse bestemmelsene foreta innbrudd for å plassere eller fjerne utstyr som er nødvendig for å gjennomføre kameraovervåkingen.
Avgjørelse om skjult kameraovervåking treffes uten at den mistenkte eller den som avgjørelsen ellers rammer, gis adgang til å uttale seg, og avgjørelsen blir ikke meddelt dem. Ved tillatelse etter § 202 f skal likevel mistenkte og den som har rådighet over stedet, underrettes om overvåkingen når den er avsluttet. Reglene i § 216 j gjelder tilsvarende.
Regelen i § 196 gjelder tilsvarende.
Reglene i § 216 g gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 222 d første ledd innledningen skal lyde:
Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til som ledd i etterforskning å nytte tvangsmidler som nevnt i kapittel 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a, 16 b og 16 d når det er rimelig grunn til å tro at noen kommer til å begå en handling som rammes av
§ 222 d tredje ledd annet punktum skal lyde:
Tillatelse til å nytte tvangsmidler som nevnt i §§ 200a, 202 c, 202 f, 216 a, 216 m og 216 o kan bare gis når særlige grunner tilsier det.
§ 222 d femte ledd første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i kapittel 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a og 16 b gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 242 første ledd annet punktum skal lyde:
Innsyn i opptak, notater og andre dokumenter som inneholder opplysninger om eller fra bruk av tvangsmidler som nevnt i §§ 200a, 202 b, 202 c, 202 d, 202 e, 202 f, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a, 216 b, 216 m, 216 o og 222 d, eller bruk av båndlegging etter politiloven § 17 h tredje ledd, kan også nektes dersom innsyn kan skade etterforskingen av andre saker.
II
I lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. gjøres følgende endringer:
§ 15 nr. 1 første punktum skal lyde:
Til fremme av undersøkelsen og for å sikre utlevering kan de tvangsmidler som er nevnt i straffeprosessloven kapitler 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a, 16 b og 16 d, samt båndlegging etter politiloven § 17 g, anvendes i samme utstrekning som i saker angående lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i riket.
§ 20 nr. 1 første punktum skal lyde:
Når en person i fremmed stat er siktet, tiltalt eller domfelt for en straffbar handling som kan begrunne utlevering etter denne lov, kan tvangsmidler etter straffeprosessloven kapitler 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a, 16 b og 16 d, samt båndlegging etter politiloven § 17 g, anvendes overfor ham i samme utstrekning som i saker angående lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i riket, såframt kompetent myndighet i den fremmede stat ber om det før utleveringsbegjæring er framsatt.
§ 24 nr. 1 første punktum skal lyde:
Til bruk for straffesak i fremmed stat kan det på begjæring bestemmes at tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven kapitler 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a, 16 b, 16 d og 17, skal kunne anvendes på samme måte som i saker om lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i riket.
III
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer:
§ 17 d første ledd innledningen skal lyde:
Retten kan ved kjennelse gi Politiets sikkerhetstjeneste tillatelse til som ledd i sin forebyggende virksomhet å nytte tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 200a, 202 c,202 e, 202 f, 208 a, 210 a, § 210 c, 216 a, 216 b, 216 m eller 216 o dersom det er grunn til å undersøke om noen forbereder en handling som rammes av
§ 17 d annet ledd annet punktum skal lyde:
Tillatelse til å nytte tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 200 a, 202 c, 202 f, 216 a, 216 m og 216 o kan bare gis når særlige grunner tilsier det.
§ 17 d fjerde ledd skal lyde:
Sjefen eller den assisterende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste,eller den i ledende stilling i tjenesten som disse bemyndiger, kan på samme vilkår som nevnt i første jf. annet ledd tillate bruk av tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 202 b, 202 d og 216 l.
IV
I lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten skal § 50 tredje ledd fjerde punktum lyde:
Bestemmelsen gjelder tilsvarende for opplysninger innhentet etter straffeprosessloven §§ 216 m og 216 o, og for opplysninger innhentet etter straffeprosessloven §§ 202 c, 202 e og 202 f så langt den passer.
V
Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid.
Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 91 mot 5 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.31)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 87 mot 5 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.46)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 8,
debattert 3. juni 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i skadeserstatningsloven (inntektstapserstatning til barn – kapitaliseringsrente) (Innst. 373 L (2025–2026), jf. Prop. 52 L (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget om å gjøre følgende vedtak til
lov
om endringer i skadeserstatningsloven (inntektstapserstatning til barn – kapitaliseringsrente)
I
I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning gjøres følgende endringer:
§ 3-2 a tredje ledd første til fjerde punktum
skal lyde:
Inntektstap etter det året den skadelidte fyller 21 år, erstattes med 63,4 G og utmåles dette året. Dersom utmålingen likevel først skjer et senere år, fastsettes erstatningen til 64 G. I den grad det er sannsynliggjort at erstatningen skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd, erstattes inntektstap som nevnt i første og annet punktum med henholdsvis 77,2 G og 77,3 G. Er den skadelidtes ervervsuførhet lavere enn 100 prosent, reduseres erstatningen etter første, annet og tredje punktum forholdsmessig.
Tredje ledd nåværende fjerde til åttende punktum blir femte til niende punktum.
§ 3-2 a syvende ledd skal lyde:
7. I tillegg til erstatning etter annet og tredje ledd eller etter sjette ledd erstattes tap i verdien av arbeid i heimen med
-
a. 5 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid, eller
-
b. 10 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av også lettere hjemmearbeid.
I den grad det er sannsynliggjort at erstatningen skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd, erstattes tap som nevnt i første punktum bokstav a med 6,5 G og tap som nevnt i første punktum bokstav b med 13 G.
§ 3-2 a nytt trettende ledd skal lyde:
13. I forskrift gitt av Kongen etter paragrafen her kan det fastsettes særlige utmålingsregler for tilfeller der det er sannsynlig at erstatningen skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd.
II
-
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
-
2. Endringene i skadeserstatningsloven § 3-2 a tredje og syvende ledd gjelder for tilfeller der den erstatningsbetingende hendelsen finner sted etter at loven har trådt i kraft. Endringene gjelder også for tilfeller der den erstatningsbetingende hendelsen har funnet sted før loven har trådt i kraft, dersom oppgjøret for inntektstapserstatningen eller hjemmearbeidstapserstatningen ikke fullt ut er avsluttet ved lovens ikrafttredelse. Oppgjøret anses avsluttet når partene har kommet til enighet, det er truffet rettskraftig avgjørelse, eller betalingsforpliktelsen er gjort opp etter skadeserstatningsloven § 3-2 a tredje ledd nåværende sjette (nytt syvende) punktum.
-
3. Departementet kan gi overgangsregler. I overgangsreglene kan det gjøres unntak fra reglene i nr. 2.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 9,
debattert 3. juni 2026
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) (Innst. 348 L (2025–2026), jf. Prop. 81 L (2025–2026))
Presidenten: Under debatten har Julie E. Stuestøl satt fram et forslag på vegne av Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen ved endring i politiloven § 6 femte ledd om bevæpning av politiet sørge for at denne gjøres tidsbegrenset med en varighet på tre år, og at lovendringen evalueres fortløpende. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget senest innen tre år med forslag til hvordan evalueringen skal følges opp.»
Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 13 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.48)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til
lov
om endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet)
I
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer:
§ 6 femte ledd skal lyde:
Politiet skal i alminnelighet være bevæpnet med skytevåpen i tjenesten. Politidirektoratet skal gi nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen, herunder om tjenestetyper og oppdrag som kan utføres ubevæpnet.
II
Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 82 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.10)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 83 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.27)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 10,
debattert 3. juni 2026
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Stig Atle Abrahamsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-
Forslag nr. 2, fra Stig Atle Abrahamsen på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet
Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«I lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med brukerrom for inntak av narkotika skal § 1 andre ledd første punktum lyde:
Brukerromsordningen skal bidra til økt verdighet for mennesker med langvarig narkotikaavhengighet ved å tilby hygieniske rammer for inntak av narkotika og motivere for mest mulig skånsomt inntak.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 65 mot 35 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.21)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester skal § 5-6 tredje punktum lyde:
§ 3-1 femte ledd gjelder tilsvarende.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 56 mot 43 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.39)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til
lov
om endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala)
I
I lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med brukerrom for inntak av narkotika blir det gjort følgjande endringar:
§ 1 andre ledd første punktum skal lyde:
Brukerromsordningen skal bidra til økt verdighet for mennesker med helseskadelig og risikofylt bruk av narkotika ved å tilby hygieniske rammer for inntak av narkotika og motivere for mest mulig skånsomt inntak.
§ 2 andre og tredje ledd skal lyde:
En brukerromsordning skal inneholde et injiseringsrom, et inhaleringsrom, et fremmøterom og et samtalerom. I tillegg skal brukerromsordningen ha tilgang til et behandlingsrom.
Departementet kan i en godkjenning etter § 3 eller ved endring av en slik godkjenning gjøre unntak fra kravene i andre ledd.
§ 5 andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder en tjenesteyter som driver brukerrom etter avtale med kommunen.
Noverande andre punktum blir nytt tredje punktum.
II
I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. skal § 35 tredje ledd lyde:
Regionalt helseforetak skal sørge for at den enkelte pasients utvidede rett til bruk av samisk språk i spesialisthelsetjenesten blir ivaretatt, jf. sameloven § 3-1 bokstav b og § 3-5.
III
I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. blir det gjort følgjande endringar:
§ 3-9 c første ledd andre punktum skal lyde:
Denne enheten skal ha ansvaret for å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon.
§ 5-6 tredje punktum skal lyde:
Kommunen kan ikke inngå avtale med andre private enn ideelle organisasjoner om drift av brukerromsordning.
IV
Lova gjeld frå den tida Kongen fastset. Kongen kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid.
Presidenten: Det voteres over I, § 1 andre ledd første punktum.
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komitens innstilling ble vedtatt med 62 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.17.08)
Presidenten: Det voteres over I, § 2 andre og tredje ledd og § 5 nytt andre punktum.
Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 93 mot 4 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.17.33)
Presidenten: Det voteres over II.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Det voteres over III, § 3-9 c første ledd andre punktum.
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 63 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.03)
Presidenten: Det voteres over III, § 5-6 tredje punktum.
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 56 mot 44 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.22)
Presidenten: Det voteres over IV.
Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 92 mot 5 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.39)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.