Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 30. september 2026 *

Dato:
President: Masud Gharahkhani

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Formalia

President: Masud Gharahkhani

Minnetale over prinsesse Astrid, fru Ferner

Presidenten []: Ærede medrepresentanter!

Fredag 11. september mottok vi den triste beskjeden om at prinsesse Astrid, fru Ferner, hadde gått bort, 94 år gammel.

Stortinget vil uttrykke sin dype sorg og medfølelse med prinsessens barn, barnebarn og resten av kongefamilien i denne tunge tiden.

I løpet av bare to uker har det norske folk mistet to høyt elskede og folkekjære skikkelser. Vi har mistet en konge, og vi har mistet en prinsesse.

Prinsesse Astrid ble født 12. februar 1932 på Solbakken i Oslo, som lillesøster til prinsesse Ragnhild og storesøster til prins Harald. Det tette søskenbåndet ble formet tidlig, og skulle vare livet ut.

Da andre verdenskrig rammet Norge i 1940, ble barndommen brutalt avbrutt. Kongefamilien måtte flykte. Mens kronprins Olav reiste til England, tok kronprinsesse Märtha med barna til USA. Der gikk prinsesse Astrid fra barn til ungdom, mens familien arbeidet for Norges sak på begge sider av Atlanteren.

Nok en gang ble livet snudd på hodet da hun som 22-åring mistet sin mor. Prinsesse Astrid måtte tre inn i rollen som landets førstedame. I 14 år sto hun trofast ved sin far, kong Olavs side, og bar de omfattende offisielle pliktene som fulgte med rollen.

Også etter at kronprins Harald giftet seg i 1968, fortsatte hun sitt betydelige representasjonsarbeid. Kong Harald beskrev senere sin storesøster som «grenseløst lojal». Det var en lojalitet hun bar med seg gjennom hele livet.

Men prinsesse Astrid var også en kvinne med egne meninger, stor kunnskap og et sterkt engasjement.

Som sin bror måtte hun kjempe for kjærligheten. Forholdet til Johan Martin Ferner ble omdiskutert, men kjærligheten vant fram. De giftet seg i 1961, fikk fem barn og sto ved hverandres side fram til hans død i 2015.

Prinsesse Astrids gjerning ble også preget av hennes sterke engasjement for inkludering. Ved å være åpen om sine egne utfordringer med dysleksi ga hun verdighet og en stemme til mange som følte seg annerledes.

Hun bar sine plikter med humor og livsgnist. Hun sa selv at oppdragene var en flott måte å «holde seg i gang på». Hun var også en glødende vintersportentusiast, og i 2018 ble hun tildelt Holmenkollmedaljen for sin innsats for skiidretten.

Prinsesse Astrid rakk å oppleve og tjene fire norske konger. Hun ble en trygg støttespiller for sin bror, kong Harald, og for vårt nye kongepar. Hennes beste råd til dem var å være seg selv i rollen man hadde fått tildelt. Det var et råd hun selv levde etter. Vi husker de sterke bildene av henne fra september i år, da hun viste sin dype lojalitet under sin brors gravferd. Nå er hun selv borte.

Norge har mistet en minneverdig, markant og høyt ansett prinsesse. Kongefamilien har mistet et varmt og lojalt samlingspunkt.

Stortinget minnes prinsesse Astrid, fru Ferner, med dyp respekt og takknemlighet.

Representantene påhørte stående presidentens minnetale.

Presidenten []: Fra Det kongelige hoff har Stortingets presidentskap mottatt den skriftlige ed som Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsessen den 1. september 2026 har avlagt i henhold til Grunnloven § 44:

«Norges Storting

Jeg lover og sverger å ville forestå regjeringen i overensstemmelse med konstitusjonen og lovene, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende.

Oslo, 1. september 2026

Ingrid Alexandra»

Presidenten foreslår at kronprinsessens skriftlige ed vedlegges protokollen – og det anses vedtatt.

Det foreligger en rekke permisjonssøknader:

  • fra henholdsvis Fremskrittspartiets og Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for representantene Jon Engen Helgheim og Per Vidar Kjølmoen onsdag 30. september – begge for å delta i Europarådets parlamentariske forsamlings fjerde delsesjon i Strasbourg, Frankrike

  • fra henholdsvis Arbeiderpartiets og Miljøpartiet De Grønnes stortingsgruppe om permisjon for representantene Lise Selnes og Julie E. Stuestøl onsdag 30. september – begge for å delta på sjefskurs ved Forsvarets høgskole

  • fra representantene Silje Hjemdal og Sofie Marhaug om foreldrepermisjon onsdag 30 september

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:

  1. Søknadene behandles straks og innvilges.

  2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden:

    For Buskerud: Kristin Løvaas Gjerde

    For Hedmark: Erik Hager

    For Hordaland: Laila Reiertsen og Terje Kollbotn

    For Møre og Romsdal: Berit Tønnesen

    For Vestfold: Lars Lønberg Henriksen

Presidenten []: Kristin Løvaas Gjerde, Erik Hager, Laila Reiertsen, Terje Kollbotn, Berit Tønnesen og Lars Lønberg Henriksen er til stede og vil ta sete.

Fra Statsministerens kontor foreligger følgende brev til Stortinget, datert 11. september 2026:

«I dag klokken 11.00 ble det avholdt statsråd på Det kongelige slott under ledelse av Hans Majestet Kongen.

Det ble truffet følgende vedtak om endringer i regjeringen mv.:

Statsministerens kontor

Statsrådene Jon-Ivar Nygård, Karianne Oldernes Tung og Andreas Bjelland Eriksen gis avskjed i nåde.

Statsråd Sigrun Gjerløw Aasland overtar styret av Klima- og miljødepartementet.

Statssekretær Eileen Fugelsnes utnevnes til statsråd og overtar styret av forsknings- og høyere utdanningssaker i Kunnskapsdepartementet. Ansvarsfordelingen mellom statsrådene i Kunnskapsdepartementet videreføres som fastsatt i kongelig resolusjon 14. oktober 2021 kl. 12.00.

Statssekretær Torgeir Eikstad Micaelsen utnevnes til statsråd og overtar styret av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam utnevnes til statsråd og overtar styret av Samferdselsdepartementet.

Rangordningen for regjeringen Støre fastsettes. Den som til enhver tid har høyest rang i regjering etter statsministeren, fungerer som settestatsminister i de tilfeller statsministeren er inhabil.

Statssekretær Eileen Fugelsnes gis avskjed i nåde som statssekretær for statsråd Sigrun Gjerløw Aasland i Kunnskapsdepartementet.

Statssekretær Torgeir Eikstad Micaelsen gis avskjed i nåde som statssekretær for statsråd Jens Stoltenberg i Finansdepartementet.

Statssekretærene Kristoffer André Hansen og Astrid Willa Eide Hoem gis avskjed i nåde som statssekretærer for statsråd Andreas Bjelland Eriksen i Klima- og miljødepartementet og utnevnes til statssekretærer for statsråd Sigrun Gjerløw Aasland i Klima- og miljødepartementet.

Statssekretærene Anette Kristine Davidsen og Marianne Wilhelmsen gis avskjed i nåde som statssekretærer for statsråd Karianne Oldernes Tung i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og utnevnes til statssekretærer for statsråd Torgeir Eikstad Micaelsen i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Statssekretærene Abel Cecilie Knibe Kroglund og Jakob Vorren gis avskjed i nåde som statssekretærer for statsråd Jon-Ivar Nygård i Samferdselsdepartementet og utnevnes som statssekretærer for statsråd Kamzy Gunaratnam i Samferdselsdepartementet.

Endringene ovenfor trer i kraft 11. september 2026 kl. 12.00.»

Det refererte brevet foreslås vedlagt protokollen – Det anses vedtatt.

Statsrådsskiftene medfører følgende endringer i Stortingets sammensetning:

De tidligere regjeringsmedlemmene Andreas Bjelland Eriksen og Jon-Ivar Nygård har nå tatt sete som representanter.

Første vararepresentant for Oslo, Malin Bye Sørensen, har tatt sete som representant for den tid representanten Kamzy Gunaratnam er medlem av regjeringen.

Statsråd Bjørnar Skjæran vil overbringe ni kongelige proposisjoner.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: På vegne av regjeringen har jeg den ære å overbringe ni kongelige proposisjoner:

  • endringer i verdipapirhandelloven mv. – lettelser i prospekt- og verdipapirregelverket – og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2024/2809

  • endringer i verdipapirhandelloven – europeiske grønne obligasjoner – og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 243/2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/2631

  • endringer i regnskapsloven mv. – forenkling

  • endringer i finansmarkedslovgivningen – etablering av felles europeisk tilgangspunkt – og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 303/2025, 304/2025 og 305/2025

  • endringer i utlendingsloven – familiegjenforening med barn m.m.

  • samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 228/2026 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/588 om opprettelse av EUs program for sikker konnektivitet for perioden 2023–2027 og GOVSATCOM-komponenten i forordning (EU) 2021/696 om opprettelse av EUs romprogram samt inngåelse av avtale mellom Norge og EU om regler for Norges deltakelse i GOVSATCOM-komponenten av EUs romprogram og i EUs program for sikker konnektivitet, samt for tilgang til GOVSATCOM-tjenester og til offentlige tjenester i EUs program for sikker konnektivitet, undertegnet i Brussel 26. mars

  • endringer i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet – utvidet bestillingsfullmakt

  • endringar i lov om medisinsk utstyr – gjennomføring av forordning (EU) 2024/568 om gebyrer og avgifter som skal betales til Det europeiske legemiddelbyrå (EMA) – og samtykke til godkjenning av EØS-komiteen si avgjerd nr. 70/2026 om innlemming av forordninga i EØS-avtalen

  • endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden mv. – presiseringer i god handelsskikk-standarden mv

Presidenten []: Proposisjonene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten gjøre oppmerksom på at sak nr. 4 på dagens kart ikke har ligget ute i den reglementsmessige tid, dvs. 48 timer, jf. forretningsordenen§ 46.

Presidenten vil likevel foreslå at saken tas under behandling. – Ingen innvendinger er kommet mot dette, og det anses som vedtatt.