Silje Hjemdal (FrP) [10:06:36]: Jeg takker statsråden for at hun vil følge dette videre opp. Imidlertid synes jeg er det viktig å understreke det som skrives videre i Riksrevisjonens rapport fra 2013:

«Norsk kulturråd kan holde tilbake midler og eventuelt kreve tilbakebetaling hvis tilskuddsmottaker ikke leverer rapport og regnskap for bruken av tilskuddet. Krav om tilbakebetaling blir i slike tilfeller sjelden iverksatt. Dette er uheldig både med hensyn til forsvarlig bruk av tilskuddsmidlene og at forvaltningens praksis på området skal være enhetlig.»

Likevel ser vi nå eksempler på at denne praksisen lever i beste velgående. Kan kulturministeren redegjøre for hvor mange sånne tilfeller som finnes, og eventuelt hvor mange ganger Kulturrådet de siste tolv årene har holdt tilbake eller krevd tilbakebetaling av tilskudd som ikke har vært berettiget?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:07:34]: Jeg tror det siste spørsmålet til Hjemdal egner seg mer for et skriftlig spørsmål, og jeg er med glede tilgjengelig for å svare på det i skriftlig form, for den oversikten har jeg ikke.

Men et av de umiddelbare tiltakene er jo nettopp at vi har bedt Kulturrådet skjerpe krav til oppfølging av rapporter og søknader om utsettelse av gjennomføringsperioden for prosjekter som har fått tilskudd, slik at vi unngår at folk har penger sittende på bok, og at prosjektene ikke blir gjennomført. Jeg er opptatt av at alle pengene som Kulturrådet tildeler, brukes til kunst og kultur, og at de ikke skal ligge på en konto. Derfor har vi bedt Kulturrådet om å iverksette disse tiltakene.

Silje Hjemdal (FrP) [10:08:14]: Takk for det. Statsråden har tidligere sagt at habilitetsreglene var fulgt, og det bekreftet vel også statssekretæren til Subjekt i går kveld, i det intervjuet som var gitt der. Men jeg mener det er et problem at regelverket tillater at man er både søker og leder for et fagutvalg. Spørsmålet er jo, etter hvert, om man skal gjøre noe med den praksisen. Mitt spørsmål til kulturministeren er likevel: Hvilke etiske standarder mener hun skal gjelde i kulturforvaltningen, når maktpersoner tilsynelatende kan misbruke midler og bli sittende i utvalg?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:09:01]: Nå er det viktig at vi også må være skikkelige på at forvaltningsloven er fulgt. Det er f.eks. andre regler for en statsråd, for statsrådens habilitet. Også statssekretærer og alle andre i departementet vil være inhabile dersom jeg skulle være inhabil,

Når det gjelder kollegiale organer, er det andre regler, men selv om det er andre regler og de reglene er fulgt, så er det grunn til å se på hvordan dette gjennomføres i praksis i Kulturrådet. Vi vil at de pengene som deles ut, skal ha legitimitet, skal ha tillit, og da har jeg forståelse for at det reageres på at personer som får midler fra staten, også har verv i de organisasjonene. Det skjønner jeg. Derfor er også dette en av de tingene som jeg har bedt Kulturrådet om å gå igjennom og se på hvilken praksis man kan ha rundt disse spørsmålene.

Morgan Langfeldt (FrP) [10:10:09]: Ja, det kan synes som litt ouverturer over samme tema. Men statsråden uttaler i mediene at hun har forståelse for at noen reagerer, og det gjentar hun også i salen. Selv jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, ansett som landets fremste ekspert på habilitet, uttaler følgende: «Av alt som fremgår nå, ser det ut som at kulturadministrasjonen står i fare for å få et troverdighetsproblem.» Selv kunstnere langt inne i de sentrale kretser rister åpenbart på hodet av kulturen som kommer til syne. At man har habilitetsregler som er så lett å omgå, gjør ikke utfordringen bedre, snarere tvert imot. De siste sakene om habilitetsvurderinger Kulturrådet har reist, om hvorvidt dagens system i tilstrekkelig grad sikrer likebehandling og tillit – hvordan vil statsråden sikre at habilitetsvurderinger gjennomføres uavhengig, dokumenteres bedre og ikke overlates til vurderinger av personer som har faglige eller personlige bindinger i saken?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:11:10]: Jeg tror også at professor Jan Fridthjof Bernt har sagt at habilitetsreglene i denne saken er fulgt, så det også viktig å ta med seg. Selv om reglene er fulgt, er jeg og representanten enig i at man må ha tillit til de tildelingene som Kulturrådet gjør. Derfor har vi bedt Kulturrådet gå igjennom og se på hvilke andre måter man kan tildele pengene. I ytterste konsekvens er det departementet som da eventuelt må gå inn og si at de må gjøre det på denne måten, eller denne måten. Hvis ikke Kulturrådet kommer fram til en løsning som jeg mener besvarer den utfordringen vi har knyttet til tillit og legitimitet i tildeling av midler. Representanten Morgan Langfeldt har også stilt et skriftlig spørsmål til meg knyttet til en av de tildelingene der jeg også svarer at jeg er opptatt av at vi må lage bedre ordninger for å opprettholde tilliten i Kulturrådet, slik som det er i dag.

Morgan Langfeldt (FrP) [10:12:11]: Vi leser at Kulturrådet mener de kan stå inne for alle de gjennomførte tildelingene, både i Kulturrådet og i de underliggende rådene. Kulturrådets leder avviser alle påstander og mener problemet er at mediene ønsker at andre skal motta midlene. Samtidig viser en kartlegging at 13 personer som leder faglige utvalg i Kulturrådet, har søkt om å motta støttemidler mens de har hatt disse rollene. I går kunne vi lese om manglende regnskapsrapporter og ledere av utvalg som må melde seg inhabil, dette akkompagnert av nesten flaue bortforklaringer. Kan statsråden klargjøre hvilke grunnleggende utfordringer i dagens system som gir de resultatene vi ser komme for dagen, utover habilitet, og mener statsråden at dette er noe nytt som har opptrådt i det siste? Eller er det faktisk slik at dette er en kultur som har fungert på denne måten over lang tid?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:13:00]: Det er viktig å understreke hva Kulturrådet er. Kulturrådet er jo et organ som består av folk med kompetanse på kunst og kultur. De skal gjøre fagfellevurderinger, og så gjøre tildelinger i tråd med da også en armlengdes avstand. Det er ikke kulturministeren som bestemmer hvilken dansekompanier eller hvilken kunstnere som får tilskudd fra rådet. Derfor er det kunstnere som er satt til denne oppgaven. En av de tingene man ser på, er nettopp det. Skal det være aktive kunstnere, skal det være kunstnere som har verv eller bindinger. Kan de sitte i disse fagutvalgene eller lede fagutvalgene. For det er lederskapet det har blitt satt ekstra fokus på, fordi selv om lederen da erklærer seg inhabil, sitter jo rådet eller utvalget og behandler disse søknadene. Og dette er ting vi ser på nå, og jeg er, i likhet med representanten Langfeldt,opptatt av at vi må sikre at vi har tillit og legitimitet i de tildelingene som rådet gjør til enhver tid.

Haagen Poppe (H) [10:14:15]: I ytringsfrihetskommisjonens rapport ble ytringsrommet innad i kunstmiljøene tematisert. Den viste bl.a. til at flere av innspillene pekte på utfordringer med lav takhøyde og en svak kultur for uenighet. Kulturrådet var uenig i kommisjonens funn og skrev i sitt høringssvar bl.a.: «I fellesskap foretas krevende prioriteringer av begrensede midler».

Høyre stiller spørsmål ved hvordan et statlig utvalg som gjør «krevende prioriteringer av begrensede midler» kan ende opp med å gi 16,5 mill. kr til egen leder. Kulturrådet har sagt at de skal skjerpe seg. Høyre etterlyser konkrete tiltak før vi har tillit til det. I fagrådene som tildeler, går kunstnere på omgang og kommer i den situasjonen at noen år gir de støtte, andre år får de. Begrunnelsen er vi alle enige om: armlengdes avstand. Men spørsmålet er om det er bedre å sette bukken til havresekken. Mener statsråden at Kulturrådet i dag har den nødvendige tilliten hos kunstnere, folk og politikere? Hva vil statsråden gjøre for å styrke tilliten og ytringsrommet?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:15:25]: Jeg synes det er veldig bra at representanten tar opp det som handler om ytringsfriheten og ytringsrommet blant kunstnere. Det var også et tema som ble satt på dagsordenen i ytringsfrihetskommisjonens arbeid. Vi vet at Norge er et lite land der det ofte er tette bindinger, og det må vi forhindre skjer. Også i kultursektoren er det viktig at man har takhøyde for å kunne være uenig, og at man ikke får reprimander senere fordi man ikke har tildelt til den eller den.

Jeg er opptatt av at Kulturrådet må ha tillit, og den tilliten har fått seg en bulk de siste månedene med alle de sakene som bl.a. har kommet fram i media. Derfor er jeg opptatt av at de nå må gå gjennom rutinene sine, se på praksisen og se om den må endres – og det tyder jo på at deler av den praksisen absolutt må endres. Jeg kommer til å følge dem opp i den kontakten som det er naturlig at departementet har med rådet, og sørge for at de endringene gjøres.

Haagen Poppe (H) [10:16:29]: Men det er altså sånn at ingen i fagutvalgene, i hvert fall ikke utad i media, har turt å påpeke de helt åpenbare utfordringene vi har i tildelingsprosessene. Det vitner om at det er noe som er alvorlig galt med ytringskulturen på feltet. Tidligere har vi også opplevd at når enkeltkunstnere har uttrykt seg kritisk, har det vært store protester. Det har vært forsøk på kanselleringer og underskriftskampanjer for å forsøke å kneble disse enkeltkunstnerne som har ytret seg kritisk. Hva synes statsråden om denne typen kampanjer?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:17:08]: Nå skisserer representanten dette veldig generelt, uten å komme med konkrete eksempel, så det er vanskelig for meg å gå inn i et eksempel som ikke er så utbrodert. Men på generelt grunnlag er jeg imot en kanselleringskultur. Jeg mener vi skal ha stor takhøyde for et ytringsmangfold. Vi må tåle å være uenige, og de meningene som vi kanskje ikke selv alltid liker eller setter pris på, må vi hegne ekstra om, for hvis ikke de kommer til orde, forsvinner de fra offentligheten og inn i kaninhull eller i kjellere alt ettersom, og da er det vanskelig å få dem opp i debatten. Og det må vi tåle.

Grunde Almeland (V) [10:18:03]: For oss som er opptatt av at vi også i framtiden skal ha kunstnerstyrte ordninger, er denne saken veldig viktig å ta på alvor, for som statsråden også påpeker, handler det om tillit til hele ordningen. Dersom man har en ordning hvor det framstår som om man bevilger penger til seg selv og eget eller sine næres kunstnerskap, er det med på å ødelegge tilliten til og legitimiteten i det å bevilge penger på denne måten.

Med den bakgrunn har jo statsråden svart på en rekke spørsmål nå, men hun peker til stadighet på at man må vurdere praksisen i oppfølgingen. Mitt spørsmål går egentlig på om statsråden – med det hun kjenner til nå – også mener det er behov for å se på om selve regelverket er godt nok. For selv om regler og lover har vært fulgt, er det tydelig at det framstår som om det ikke er god nok åpenhet, ikke gode nok rutiner, og at det kanskje rett og slett er regelverket som må ses på. Er hun enig i det?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:19:08]: Det kan godt hende at det er konsekvensen av den gjennomgangen vi gjør nå. Jeg ønsker ikke å forskuttere det, men dersom det viser seg at det er regelverket som gjør at man har den dårlige praksisen, må vi se på det.

Så er det viktig for meg å understreke at Kulturrådet forvalter nesten 1 mrd. kr i løpet av et år. De tilfeller vi har sett på, utgjør et lite tall. Det betyr ikke at vi ikke skal ta det på alvor. Jeg bagatelliserer det ikke, det er veldig viktig at vi tar det på alvor, men i det store og hele gjør rådet en veldig god og viktig jobb, og de gjør den på en skikkelig måte. Det må vi ikke miste av syne mens vi har denne viktige diskusjonen. Jeg er opptatt av at vi må ha legitimitet i hele rådet, i alle ordningene, og en av konsekvensene av den gjennomgangen vi gjør nå, kan være at vi må se på regelverket.

Mudassar Kapur (H) [10:24:21]: Jeg er nesten fristet til å gjøre det samme som enkelte programledere i debattstudioer gjør, og spørre statsråden om han husker hvilke spørsmål jeg stilte. Jeg snakket om arbeidet med forenklinger ute i Kommune-Norge. Jeg nevnte bl.a. kommunekommisjonen, som statsråden stadig viser til når det gjelder forenklinger, og jeg stilte et helt konkret spørsmål knyttet f.eks. til hvilke øremerkede midler som kan omdisponeres slik at kommunene i større grad kan bestemme selv. I stedet fikk jeg en lang historiefortelling om hva regjeringen gjorde i 2021, og hva man gjorde i nysalderingen av budsjettet i fjor. Statsråden svarer absolutt ikke på spørsmålet, så jeg forsøker igjen.

Statsministeren svarer hele tiden at man ikke har tid til å vente på kommisjoner når det gjelder forenklinger. Statsråden har sagt at han skal kaste seg over dette i januar. Det har vi ikke tid til, så jeg spør veldig enkelt, kanskje litt enklere enn forrige gang: Hvilke oppgaver mener statsråden at vi allerede nå kan begynne å gjøre om på, slik at kommunene får mer frihet?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:25:27]: Vi er jo allerede i gang på flere områder, særlig det som handler om plan- og bygningsprosessene. Der gjør vi store forenklinger. Vi har gjort lovendringer. Vi er i gang med en gjennomgang av TEK17. Vi har sendt forslag på høring, og vi har lagt fram forslag i Stortinget, som Stortinget har sluttet seg til, for å forenkle det store arbeidet som kommunene har knyttet til plan- og bygningsloven. Når det gjelder kommunekommisjonen, ønsker jeg ikke å bryte med det som har vært en lang praksis i norsk politikk, også når Høyre har sittet i regjering, altså at når vi har satt ned en kommisjon, lar vi kommisjonen få gjøre arbeidet sitt ferdig. Jeg har hatt møte med lederen i kommunekommisjonen – et godt møte. Jeg ser fram til å få rapporten som kommer rett over nyåret. Da vil vi, på samme måte som da regjeringen fulgte opp forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen, bearbeide dette og komme til Stortinget med de forslagene som det er naturlig å bringe fram for Stortinget. Arbeidet med forsvarskommisjonen viser at det er en måte å arbeide på som lønner seg. Vi fikk et enstemmig storting rundt langtidsplanen for Forsvaret. Jeg synes det er veldig bra.

Mudassar Kapur (H) [10:26:35]: For hvert svar som kommer fra statsråden, ser vi et gap mellom det statsministeren driver med av skryt når det gjelder forenkling og fart, og hvordan statsråden har tenkt å jobbe med dette. Det er åpenbart at statsråden ikke har noen konkrete planer om å sette i gang noe eget arbeid før kommisjonen kommer med sin rapport. Det lille man har varslet med hensyn til plan- og bygningsloven, vil ikke i det hele tatt hjelpe regjeringen med å få fart på boligbyggingen. Der har de selv satt et mål på 130 000, men det får være en annen debatt.

La meg ta et annet eksempel. Vi vet at bemanningsnormer er ganske rigid innrettet. De er ofte i veien for at kommunene kan levere gode tjenester, for de blir heller sittende med å prøve å få kabalen til å gå opp og drive med masse rapportering. Høyre har pekt på at bemanningsnormene kan bli mer fleksible. Kan statsråden fortelle hvilke initiativ han vil ta for at vi kan få flere fleksible normer istedenfor rigide?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:27:37]: Jeg hadde vel egentlig ikke forventet at representanten Kapur skulle bli fornøyd med mine svar. Det var vel forholdsvis forutsigbart før vi startet denne spørretimen. Jeg holder likevel fast på at den måten vi legger opp arbeidet på, er godt i pakt med de tradisjonene vi har i norsk politikk for å sørge for at om man skal gjøre store grep, har man utredet det ordentlig på forhånd. Når det gjelder bemanningsnormen, ble f.eks. den bemanningsnormen vi har innenfor skolesektoren, innført på Høyres vakt, hvis det er den representanten sikter til. Jeg skal ikke stå her og utelukke noe som helst, men jeg vil avvente kommisjonen, som er bredt sammensatt, der partene sitter, og der vi har godt med eksperter som vil overlevere meg to rapporter. Slik jeg har fått meg det forelagt fra lederen i kommisjonen, forventer de å overlevere den første rapporten rett over nyåret, og så vil de levere enda en NOU ca. ett år etter. Vi får da et godt grunnlag for å videreføre de gode diskusjonene som representanten legger opp til.

Mudassar Kapur (H) [10:28:44]: Ifølge generalistkommuneutvalgets rapport er summen av lover, regler, forskrifter, krav, normer, veiledere osv. som en kommune skal forholde seg til, over tusen.

Vi har jo fått på plass denne kommunekommisjonen, etter et forslag fra Høyre. Samtidig har vi hele tiden vært tydelig på at vi ikke kan vente på at kommunekommisjonen skal komme med sine rapporter. Vi som politikere må ta ansvar, og dette ansvaret ligger også hos kommunalministeren. At man nå skyver denne kommisjonen foran seg, gang på gang, tyder bare på én ting: at når kommisjonsrapporten kommer, vil man skyve foran seg at nå skal det være en høring, eller nå skal det være en innspillsrunde. Men det denne runden viser, er at statsråden selv ikke har ett eneste svar på noen av de utfordringene jeg gir. Man kan gjerne si at Høyre ikke kommer til å være fornøyd med svarene. Vel, da har man kanskje skjønt at man har med seg dårlige svar til Stortinget. Så jeg gjør et siste forsøk: Kan vi i det hele tatt (presidenten klubber) forvente noe som helst fra denne statsråden nå før jul når det gjelder forenklinger for kommunesektoren?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:29:52]: Som jeg redegjorde for i et tidligere svar, er vi allerede i gang på flere områder. Det vil vi fortsette med. Når det gjelder den store forenklingsprosessen som handler om å ta ned det statlige styringstrykket, anser jeg at det blir en av mine viktigste oppgaver som kommunal- og distriktsminister. Jeg har selv vært lokalt og regionalt folkevalgt i 34 år. Jeg var det gjennom hele den perioden da Høyre styrte. Jeg så ikke et eneste forenklingstiltak som monnet på de åtte årene. Dette er en utvikling som ikke går lenger. Derfor vil vi følge opp denne kommisjonen, for det statlige styringstrykket, detaljstyringen av kommunene, må ned hvis kommunene skal klare å levere de gode velferdstjenestene som vi ønsker at norske kommuner skal stille opp med. Det handler om at endringene i befolkningssammensetningen er så store. Den kommunen som jeg bor i og var folkevalgt i for flere tiår siden, har tatt store grep for å omstille seg i takt med at det blir flere eldre og færre unge. Det er en omstilling som kommunene ikke vil klare hvis ikke vi letter på det (presidenten klubber) statlige detaljstyringstrykket. Det tenker jeg er et veldig tydelig signal fra meg fra denne talerstolen.

Geir Pollestad (Sp) [10:31:09]: Senterpartiet vil ha sterke og gode lokalsamfunn over heile landet. Gode skular til ungane og ei god og trygg eldreomsorg er viktig for folk. Arbeidarpartiet prioriterer ikkje kommunane og kommuneøkonomien i sitt budsjett. Eit gratis forenklingsgrep som Arbeidarpartiet kan ta, er å stilla mindre krav om sikkerheit til bankane som låner ut pengar til kommunane. Ei slik endring vil gjera at pengar – milliardar av kroner – som i dag går til å betala renter, heller kan gå til å sikra gode skular og god eldreomsorg. Vil Arbeidarpartiet gjennomføra dette forenklingsgrepet?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:31:57]: Jeg tror vi er langt inne i det som er en annen statsråds ansvarsområde når jeg får spørsmål om bankrenter. Det tror jeg faktisk er et spørsmål som representanten enten må vurdere å framsette skriftlig eller stille til en annen statsråd.

Jeg er veldig glad for å konstatere – sånn det også var da Arbeiderpartiet og Senterpartiet satt i regjering i lag – at vi deler mye av synet på hva som trengs for at kommunesektoren skal være i stand til å omstille seg i takt med de store befolkningsendringene. Jeg har også fått med meg at Senterpartiet har et stort engasjement rundt kommuneøkonomien, men det er jo sånn at statsbudsjettet nå ligger i Stortinget, og jeg tror at jeg skal overlate diskusjonen om de forhandlingene som pågår, til dem som sitter i de forhandlingene. Jeg tror at det må være mitt korte svar på spørsmålet.

Geir Pollestad (Sp) [10:32:46]: Her er vel kommunalministeren i kjernen av det som er problemet: at det er Jens Stoltenberg som bestemmer dette. Stoltenberg seier at han avblåser en historisk pengekrise for kommunane. Det trur eg ikkje er noko ein opplever når ein har ungar på skulen, eller når ein ikkje får ein sjukeheimsplass. Senterpartiet vil ha ei solid satsing på kommuneøkonomien. Arbeidarpartiet har lagt fram 1,2 mill. kr – det får halda. Det må jo vera oppsiktsvekkjande og litt vondt at sjølv Høgre, som er mest kjent for å strupa og slå saman kommunar, er meir offensive på kommuneøkonomi enn det Arbeidarpartiet er. Det er eit rop frå heile landet om å betra den lokale velferda. Då er mitt spørsmål til kommunalministeren, om noko som er hans konstitusjonelle ansvar: Har regjeringa berre munn til å snakka med, eller har ein øyre til å lytta til dei krava som kjem om ein styrkt kommuneøkonomi?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:33:49]: Å ha trygge, forutsigbare rammer for kommuneøkonomien er selvsagt helt grunnleggende for at norske kommuner og norske fylkeskommuner skal kunne planlegge hvordan man griper an den store omstillingen, som man er godt i gang med i mange kommuner, og som de kommunene som ikke er i gang med den allerede, er nødt til å komme i gang med. Regjeringen har vært opptatt av å stille opp for kommunene med romslige rammer, innenfor rammen av at vi skal ha et trygt og ansvarlig budsjett som bidrar til at prisveksten kan gå ned, at Norges Bank kan se et grunnlag for å sette ned renten ytterligere, og at folk på den måten kan få bedre råd. Statsbudsjettet ligger nå i Stortinget. Vi har lagt inn rammer for kommunene i forslaget til statsbudsjett som går ut over det intervallet som ble vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av kommuneproposisjonen. Der ble Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet enige om et intervall, og vi har lagt oss over det. Det er utgangspunktet for de diskusjonene som nå går i Stortinget.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [10:34:58]: Ordførerne fra Arbeiderpartiet i Narvik, Alver og Larvik uttalte til E24 i forkant av framleggelsen av statsbudsjettet at kommunene sårt trenger et økonomisk løft. Ordførerne trekker fram at de står i krevende prosess, med nedleggelse av skoler og kutt i helsetjenester. De mangler også mulighet til en nødvendig satsing på unge og bli- og bolyst, bl.a., i strid med Arbeiderpartiets valgløfter. Samtidig kommer toppolitikere i Arbeiderpartiet med et budskap som får det til å virke som om kommunene har nok penger. Blant annet viste finansministeren til at kun 2,6 pst. av befolkningen bor i ROBEK-kommuner, og nestleder i Arbeiderpartiet, Tonje Brenna, ba kommunene ta ansvar for egen økonomi.

Hvem har rett – Arbeiderpartiets egne ordførere ute i lokalsamfunnene eller toppolitikerne fra Arbeiderpartiet, som sitter i regjering og på Stortinget?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:35:46]: Arbeiderpartiet tar de økonomiske utfordringene i kommunesektoren på stort alvor. Det har vi demonstrert, ikke minst gjennom at det for inneværende år er den høyeste veksten i frie inntekter noensinne – nesten 15 mrd. kr fra det ene året til andre. Når vi snakker om realvekst i frie inntekter, kommer det på toppen av pris- og lønnsvekst.

I forslaget til statsbudsjett for 2026 har vi lagt oss over intervallet som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen. Det betyr at det utover demografikostnader er et handlingsrom på 1,3 mrd. kr.

Slik jeg oppfatter de tilbakemeldingene vi har fått, ser det ut til at 2025 blir et langt bedre år enn 2024. Det er bra, for 2024 var et veldig krevende år, noe som også var grunnlaget for at vi handlet raskt, med de fem milliardene som ble lagt på bordet i nysalderingen. Vi sa også klart ifra om at det ville bli med over til 2025.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:36:59]: Detaljstyringen av norske kommuner gjelder ikke bare penger. Vi ser hvordan EU spiser seg inn i hverdagen til norske kommuner og det norske folk. Vi har et revidert avløpsdirektiv som har fått gå flere runder, og det er åpenbart at vi har en regjering som ikke klarer verken å sørge for tilpasninger til norske forhold eller få stanset direktivet i sin nåværende form. Avløpsdirektivet, slik det er nå, vil føre til kraftig økte kostnader for kommunene, noe som igjen betyr betydelig økte avgifter for innbyggerne. Vi betaler dyrt for at vi ikke klarer å stå imot EUs detaljerte forordninger.

Kommune-Norge har gitt kraftige tilbakemeldinger om at et slikt direktiv vil få alvorlige konsekvenser. Vil statsråden, i sin egen regjering, snakke kommunenes og innbyggernes sak, eller vil han, som regjeringen gjorde i tollsaken, ikke løfte en finger og godta detaljert styring fra Brussel?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:37:56]: Det korte svaret er ja. I Norge har vi i ganske mange kommuner et etterslep på vann- og avløpsområdet. Det konstitusjonelle ansvaret for området vann ligger til helse- og omsorgsministeren, og det konstitusjonelle ansvaret for avløp ligger til klima- og miljøministeren, men jeg skal likevel svare veldig tydelig. Som kommunal- og distriktsminister er nemlig jeg også involvert i de vurderingene som gjøres.

EU er nok i samme situasjon og ser et behov for å gjøre mer på vann- og avløpsområdet. Det er nok bakgrunnen for direktivet. Det som kommer til å bli veldig viktig når vi skal sørge for å få gjort mer på vann- og avløpsområdet, er for det første de grepene vi allerede har tatt. Vi har doblet avskrivningstiden på viktige områder, noe som gjør at når kommunene investerer, vil belastningen på gebyret bli lavere. Det andre vil handle om definisjonen av hva som er et tettsted. Der har vi en jobb å gjøre, og det får vi komme tilbake til på egnet måte.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:39:01]: Med all respekt: Dårlig råd i kommunene og en særdeles styringsivrig stat som bombarderer kommunene med såkalte tiltakspakker og satsingsområder, er en særdeles dårlig kombinasjon. Når man i tillegg innfører EU-direktiv som åpenbart er tilpasset europeiske storbyer, blir kaoset komplett. Dette slår spesielt ut i mindre kommuner med store areal og få mennesker, som f.eks. Beiarn i Nordland, hvis ordfører sitter oppe på galleriet her i dag. Det er sikkert gode hensikter, men vi har en regjering som helt sikkert evner å sørge for at disse direktivene ikke blir innført. De elsker å detaljstyre kommunene, som blir presset fra alle kanter.

Er kommunalministeren komfortabel med at det er andre enn ham selv, fagstatsråder på sine områder og EU, som setter mål for kommunene og styrer hvordan kommunene skal bruke pengene sine?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:40:04]: Det er åpenbart rett at vi i Norge skal sørge for å ruste oss slik at vi kan ta igjen noe av det store etterslepet som er på vann- og avløpsområdet. Det er grunnleggende viktig for folk, bedrifter, næringsliv og industri. Jeg kommer selv fra den kommunen i Norge der det kanskje er dyrest å sørge for godt vann til alle innbyggerne og all industri. Jeg tror at også industrien ser hva det har hatt av betydning at vi har gjort store investeringer, som gjør at vannkvaliteten er til stede. Vi har tre oppdrettsselskaper i Lurøy, hvor alle tre er helt avhengig av dette. Regjeringen har lagt til rette for å få gjort mer på dette området gjennom de grepene jeg nevnte. I tillegg har vi satt ned merverdiavgiften på dette området. På den måten kan vi gjøre det enklere for kommunene å gjøre investeringer som kommunene er nødt til å gjennomføre uavhengig av det EU-direktivet som representanten er så opptatt av.

Harry Valderhaug (KrF) [10:41:20]: Kommune-Norge står til halsen i oppgaver som må løses hver dag og hver natt hele året. Oppgavene blir flere og mer komplekse og krevende med årene, og forventningene fra innbyggerne er ofte krevende nok. Spagaten som kommunene står i, er ikke god. Det er først og fremst krevende for de ansatte, som ønsker å gi innbyggerne gode tjenester, men det utfordrer også kommunens omdømme. Kommunen er de ansatte, innbyggerne og samfunnet. Kommunene havner mer og mer bakpå i kampen om å få tak i fagfolk. Dette er en utfordring som ofte blir omtalt som en framtidssak, men det er det ikke i kommunene. Når vi i tillegg vet at flere kommuner enn på mange år er på vei til å komme på, eller allerede har kommet på, ROBEK-listen på grunn av driftsubalanse, blir situasjonen mer prekær enn jeg selv kan huske etter 30 år i et kommunestyre og åtte år i en ordførerrolle. Da blir spørsmålet:

Opplever statsråden situasjonen i Kommune-Norge som så prekær at han har det travelt med å forenkle der det kan forenkles nå?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:42:38]: Hele bakgrunnen for at regjeringen har satt ned kommunekommisjonen, er nettopp at vi ser at summen av oppgaver og beslutninger, hvorav veldig mange er fattet i denne salen, ikke går opp når vi nå står overfor – mange kommuner står midt oppi dette – store endringer i befolkningssammensetningen. Det betyr at det blir mindre tilgang på arbeidskraft samtidig som oppgavene øker, særlig innenfor helse og omsorg. Jeg vil derfor si det så tydelig: Det er ikke et alternativ å fortsette som i dag. Selv om det at innbyggerne i Norge har fått flere rettigheter, og at kommunene har fått flere oppgaver, egentlig er en utvikling vi kan være stolte av, må vi erkjenne at i møte med de store befolkningsendringene, som nå også treffer de store byene, går ikke dette i hop. Så det er ikke et alternativ å fortsette som i dag. Jeg hilser velkommen alle partiers engasjement i denne saken og håper at det varer til vi kommer til de konkrete beslutningene om hvordan vi skal ta ned det statlige styringstrykket.

Harry Valderhaug (KrF) [10:43:41]: Et lite tilleggsspørsmål: I går kveld – det var nesten det siste jeg gjorde før jeg la meg – så jeg statsråden stå på «tillitsbygget», for å kalle det det, på Økern. Til dette med å ha tillit til kommunene i den situasjonen vi er i nå, eksempelvis når det gjelder det som ble nevnt her om øremerkede tilskudd: Vi brukte i 2024 ca. 38 mrd. kr til øremerkede tilskudd, og på tilskudd som er på over 100 000 kr må man rapportere tilbake til staten. Den tilliten til kommunene, som er fulle av tillitsvalgte i kommunestyrene, kan statsråden se på det, eller i det minste endre nivået på tilbakemeldingskrav? Jeg spør fordi 38 mrd. kr er 385 000 100 000-kronerslapper. Jeg ser for meg at det er litt å hente.

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:44:48]: Jeg har aldri hatt 100 000-kronerslapp i hånden, så jeg vet ikke riktig hvordan den ser ut. Det må imidlertid ikke være noen tvil om at for regjeringen og Arbeiderpartiet er det å hegne om lokaldemokratiet helt grunnleggende. Jeg har gjentatt, nesten til det kjedsommelige, at lokaldemokratiet er edelstenen i det norske folkestyret, og vi må ha tillit til norske kommuner. Så en vesentlig del av arbeidet med forenkling og å ta ned det statlige detaljstyringstrykket vil handle om å redusere behovet for rapportering og byråkrati. Det viktigste kommunene gjør, er å levere de gode velferdstjenestene vi som innbyggere tar imot, fra før vi blir født og til etter at vi har forlatt denne verdenen.

Statsbudsjettet for 2026 er lagt fram. Det betyr at diskusjonen om innlemming av øremerkede tilskudd, som er en veldig relevant diskusjon i denne sammenhengen, må komme i forbindelse med oppfølgingen av kommunekommisjonens arbeid. Jeg ser fram til og motta deres rapport – det er ikke lenge til vi får den – og ser fram til det videre arbeidet som skal gjøres deretter.

Marius Langballe Dalin (MDG) [10:50:03]: Det er brei politisk einigheit om at vi skal stoppe naturtapet og også prøve å redusere konfliktnivået. Eg opplever i kommunalpolitikken at det tek lang tid, og at det er ganske høgt konfliktnivå om mange arealsaker. Vi ser gong på gong at store naturverdiar fyrst blir kartlagde veldig seint i planprosessen, og då blir han vanskeleg å snu, sjølv om det kunne vore god grunn til det.

Eit eksempel er planlegginga av ammoniakkfabrikken på Holmaneset i Bremanger. Der veks den eldste kjende kystfuruskogen på Vestlandet i havnivå. Kommunen vel å oversjå både sterke tilrådingar frå Statsforvaltaren og lokale protestar. Statsforvaltaren er avgjerande for å ivareta omsynet til norsk natur og sjå den heilskapen den enkelte kommune ikkje kan ha oversikt over. Ein alvorleg trussel mot dette og også mot matjorda er at regjeringa signaliserer at dei ønskjer få motsegn og også køyrer over Statsforvaltaren når motsegn derfrå hamnar på statsrådens bord.

Er statsråden einig med MDG i at tapet av norsk natur må stansast, og har han tenkt å støtta statsforvaltarane og ikkje køyra over dei i nasjonale interesser?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:51:14]: Jeg vil ta avstand fra måten å omtale gode demokratiske prosesser på. Jeg har hatt møte med alle statsforvalterne, og et av budskapene mine i den sammenhengen var at de gjør en viktig jobb. De ivaretar bl.a. naturmangfoldloven, som jeg oppfatter at representanten er veldig opptatt av. Mange av de innsigelsene som leveres på ulike planer, knytter seg til akkurat det.

De aller, aller fleste sakene løses i god dialog mellom – i dette tilfellet – Statsforvalteren og kommunale myndigheter, og det er bare et fåtall saker som havner på departementets bord. Da er det også sånn at de sakene som havner hos meg, er de aller, aller vanskeligste sakene, der man ikke klarer å finne enighet om hvor det er rett å lande, knyttet til den uenigheten som finnes. Da blir det mitt ansvar å ta de beslutningene. Ofte gjør jeg det ikke alene, men sammen med andre statsråder. Hvis man ser bakover på statistikk rundt det, har vår regjering tatt mange beslutninger – noen har gått den veien Statsforvalteren peker, andre har gått i retning av det kommunene ønsker, en del saker har landet på en mellomting.

Marius Langballe Dalin (MDG) [10:52:26]: Vi har eit felles ansvar for å løyse dei utfordringane vi har. Det trur eg vi er heilt einige om, av omsyn til både kommunen og naturen. Eg meiner oppriktig at konfliktnivået er noko for høgt – det opplever eg iallfall gong på gong knytt til mitt formannskap. For meg handlar ikkje det om å snakke ned lokaldemokratiet, for det er kjempeviktig – det er vi heilt einige om.

Å få ned behandlingstid, få føreseielegheit og ta vare på dyr og natur håpar eg vi kan ha eit godt samarbeid om vidare. Eg er sikker på at det betyr mykje for Arbeidarpartiet, slik statsråden har uttrykt. Eg ser fram til eit veldig godt samarbeid og håpar vi kan ta ein god prat om dette ved leilegheit.

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:53:07]: Det å få ned saksbehandlingstiden er helt grunnleggende for det arbeidet. Vi jobber langs flere spor, og jeg har nevnt flere i tidligere svar her i dag, men jeg kan kanskje trekke fram et tiltak til – et av de viktige prosjektene jeg jobber med. Vi er i gang med det som er et innsigelsesprosjekt, der målet er at innsigelsesprosessene skal være mer smidige og ta kortere tid. Kommunene kan der tidligere få meldinger om hvilke innsigelser som kan være aktuelle, sånn at man tidligere kan ta hensyn til det, og at saksbehandlingstiden går ned. Det håper jeg også representantens parti kan være enig i, når vi kommer til de konkrete beslutningene.

Det er nå engang sånn at Norge er en nasjon som bygger veldig mye av vår velferd og vår velstand på at vi er i stand til å ta i bruk naturressurser på en god og bærekraftig måte. Det ønsker jeg å fortsette å legge til grunn – der vi avveier ulike interesser mot hverandre og lander klokt. Helt grunnleggende: Den norske velferdsstaten skal også finansieres gjennom at vi tar i bruk naturressurser.

Erlend Wiborg (FrP) [10:57:20]: Jeg blir litt i stuss om regjeringens politikk er det hans forgjenger sa, at målet er å få antallet innsigelser ned, når kommunalministeren nå står her og mener at innsigelser i seg selv ikke er et problem.

Andelen reguleringsplaner som ble møtt med innsigelse, var på 39,1 pst. i 2024. Stortinget fattet på våren et vedtak som ba regjeringen vektlegge det kommunale selvstyret sterkere som en grunnleggende verdi i plan-, areal- og byggesaker enn i dagens praksis. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2026 foreslått at rapporteringen av vedtaket avsluttes.

Mener statsråden at man har oppfylt vedtaket som ble fattet i Stortinget, og betyr det at statsråden nå skal vektlegge det kommunale selvstyret sterkere som en grunnleggende verdi i plan-, areal- og byggesaker enn i dagens praksis?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:58:11]: Lokaldemokratiets betydning i dette er helt grunnleggende for Arbeiderpartiet. Det jeg konkret har gjort vedrørende det som handler om innsigelser, er at jeg har satt fart på det innsigelsesprosjektet vi har i gang, der målet er å få en bedre behandling av innsigelser. Det skal være mer forutsigbart. Vi skal ha raskere prosesser, men det er også sånn at grunnlaget i de ulike lovverkene som ligger til grunn for at ulike instanser har mulighet til å fremme innsigelse, ligger fast. Det har også Stortinget stilt seg bak.

For meg er det viktig å hegne om lokaldemokratiet, og hvis man ser på de avgjørelsene som departementet har tatt, tror jeg man ser at vi legger stor vekt på det lokale selvstyret. Så er vi også nødt til å forvalte det lovverket som Stortinget har vedtatt, og som regjeringen styrer på.

Erlend Wiborg (FrP) [10:59:07]: Det hadde vært fint om statsråden faktisk besvarer de spørsmålene han får fra Stortinget, men jeg får prøve et annet.

Regjeringen har et mål om å sette i gang byggingen av 130 000 boliger innen 2030. Realiteten er at dette målet ikke gjelder antall boliger som bygges, men antall igangsettingstillatelser. Vi vet at en igangsettelsestillatelse ikke er en garanti for at boligen faktisk bygges, og man har sett mange tilfeller der igangsettingstillatelser ikke brukes.

Nok en gang sier Arbeiderpartiet én ting, men mener noe annet, slik vi også har sett eksempler på i valgkampen. Er det noen form for realisme i regjeringens boligmål?

Statsråd Bjørnar Skjæran [10:59:54]: Det å ha en bolig er helt grunnleggende for at folk skal komme i gang med det livet de ønsker å leve. Bakgrunnen for at regjeringen har satt et så ambisiøst mål som 130 000 boliger innen 2030, er nettopp at vi etter at krigen brakte dyrtiden til Europa, har hatt boligbygging på et på et altfor lavt nivå.

Derfor arbeider vi nå systematisk med å få opp boligbyggingen. Det er flere konkrete grep vi har gjort. Vi har styrket Direktoratet for byggkvalitet, sånn at vi får fart på plan- og byggesaksprosesser. Det er et arbeid vi vil følge opp videre. Vi har sendt på høring lov- og forskriftsendringer som skal bidra til færre byggesøknader med mangler og mer forutsigbar tidsbegrensning. Vi skal gå grundig gjennom byggereglene i TEK17, som er viktige bestemmelser, og vi har understreket overfor kommunene, statsforvalterne og andre at boligbygging skal være et særskilt viktig område som det legges vekt på i forbindelse med plan- og byggesaksbehandling.

Erlend Wiborg (FrP) [11:00:59]: Under denne regjeringen har boligkjøpere opplevd fire tapte år som følge av regjeringens handlingslammelse med å komme med tiltak for å løse boligkrisen. Denne regjeringen har derimot vært opptatt av å fjerne den skattemessige verdsettelsesrabatten på sekundærbolig. Konsekvensen av denne politikken er at Oslo de siste seks årene har mistet 10 819 sekundærboliger. Samfunnsøkonomisk analyse skrev i en rapport i august at den samlede boligmassen andre kvartal er det laveste målet de har registrert. Økt formuesbeskatning på sekundærbolig og renteøkninger trekkes fram som de viktigste forklaringene.

Ser regjeringen at deres politikk bidrar til å skape et mindre leiemarked og økte leiepriser?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:01:52]: Vi ser at det er viktig å rulle ut konkrete tiltak for å få opp boligbyggingen. Derfor er det nettopp det vi som regjering er godt i gang med.

Jeg har nevnt mange tiltak allerede. Det å få fart på plan- og byggesaksprosessene er det ene. Det andre er at vi har fokus på hva vi kan gjøre med eksisterende bygg. Hvordan kan vi sørge for at eksisterende bygg, enten de har vært boligbygg tidligere eller har hatt andre formål, kan brukes til bolig? Jeg ser også at det å legge bedre til rette for økt boligbygging i de største byene der utfordringene på boligmarkedet er størst, er helt grunnleggende.

Så har Arbeiderpartiet gått til valg på et skatteløfte. Det står ved lag. Det betyr at vi skal ha forutsigbare rammer rundt skattepolitikken, og det er også sånn at finansministeren har invitert til en skattekommisjon. Jeg håper dette er et arbeid vi kommer i gang med, sånn at vi tverrpolitisk kan se nærmere på hva man kan være enige om rundt skattesystemet vårt framover.

Erlend Wiborg (FrP) [11:02:55]: Regjeringen innførte på våren en forskrift som gjør det mulig for kommunene å innføre krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. OBOS melder at et slikt krav vil øke kostnadene på en bolig her i Oslo med mellom 150 000 og 300 000 kr, og at det er et konservativt estimat. I Kristiansand har det blitt estimert at et slikt krav vil føre til en ekstraregning på rundt 150 000 kr.

Vi vet at bolig er en av de største utgiftspostene til de fleste familier. Under dagens regjering har utgiftene til familiene økt dramatisk, og regjeringen har ikke vært villig til å ta grep. Synes statsråden det er greit at boligkjøpere må betale 150 000–300 000 kr mer som følge av regjeringens politikk på dette området?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:03:49]: For regjeringen er det et mål at vi gjennom trygg og ansvarlig styring skal få prisveksten videre ned. Jeg vil bare minne representanten om at prisveksten i 2022 var helt oppe i over 7 pst. Den er kommet ned, men vi har ennå ikke nådd målet om 2 pst., som er det nasjonale målet for prisveksten. Derfor er det viktig at vi også er i stand til å prioritere strengt når vi lager statsbudsjettet, og det lå også til grunn for det statsbudsjettet vi har lagt fram nå.

Så er det sånn at klimapolitikken er viktig. Norge må levere på Parisavtalen, og vi vil derfor måtte ta ulike grep – der utgangspunktet for regjeringen er at vi skal ha en klimapolitikk som er rettferdig, og som ikke skaper nye forskjeller. Det er helt uaktuelt for regjeringen å ikke levere på klimapolitikken. Da tror jeg Norge ville kommet bakpå, og vi ville gått glipp av viktig innovasjon som er grunnleggende for at vi i Norge også skal klare oss godt og ha stor verdiskaping når vi går inn i lavutslippssamfunnet.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:09:01]: Jeg hører at ministeren er storfornøyd med sin egen innsats, og peker på hva andre partier har forhandlet inn i hans statsbudsjetter. Men det er også sånn at både kommuner og Kirkens Bymisjon beskriver en helt annen virkelighet i Kommune-Norge. Blant annet peker de på at kommunene mangler ressurser til grunnleggende forebygging, de har ikke nok saksbehandlere eller nok kapasitet til oppfølging f.eks. knyttet til bolig, og de har for dårlig økonomi til tidlige tiltak. Det betyr at vi har familier og unger som faktisk er uten et sted å bo fordi kommuneøkonomien nå er for dårlig.

Mitt oppfølgingsspørsmål er: Hvordan kan ministeren være så fornøyd med innsatsen når både kommunesektoren og sentrale aktører i velferden peker på underfinansiering som noe av den viktigste årsaken til at forebygging og oppfølging av barnefamilier svikter, og at unger ikke har et hjem?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:09:50]: Finansiering er selvsagt helt grunnleggende, og for regjeringen er det å ha en trygg og forutsigbar kommuneøkonomi helt avgjørende. Jeg mener det var riktig av meg å peke på hva partiene på rød-grønn side har blitt enige om i de årene vi har bak oss, og så ligger ballen nå i Stortinget når det gjelder statsbudsjettet for 2026.

Det er også sånn at en del av det som representanten tar opp, og som også jeg ser i de møtene jeg har med ulike organisasjoner i sektoren, handler om mangel på kompetanse og arbeidskraft på ulike områder. Jeg tror vi må ta innover oss at det er en utvikling som vil forsterkes, og som økte bevilgninger i seg selv ikke vil løse. Det prosjektet som jeg er i gang med, og som blir så viktig når vi nå får kommunekommisjonens anbefalinger, handler derfor om å gi kommunene større frihet til å kunne gjøre kloke valg lokalt med tanke på hvordan man bruker arbeidskraften og ressursene, og jeg oppfordrer SV til å være med på å legge til rette for det.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:10:56]: Handlingsrom i kommunene er absolutt viktig. Å ha et handlingsrom som er reelt, til å kunne utøve et godt lokaldemokratisk skjønn, handler også om å ha en kommuneøkonomi som gjør at man har reelle valg. Da må staten – og regjeringen – sørge for at det er en god nok kommuneøkonomi som ligger til grunn. Jeg forstår derfor ikke hvordan statsråden fortsatt kan mene at kommuneøkonomien er tilstrekkelig, og bare peker på omstilling, når vi også ser at demografien er utfordrende. Det er helt åpenbart, med den kriminalitetsstatistikken vi har, med barn og unge som faktisk trenger hjelp. Man mener at distriktskommuner på grunn av demografiske utfordringer skal kutte i alle tiltak som handler om barnefamilier, bl.a., og skyve pengene over på eldre. Hvis velferden skal være bolverket i samfunnet vårt, hvorfor ønsker ikke Arbeiderparti-regjeringen – tydeligvis – å bidra til bedre kommuneøkonomi, sånn at det lokale selvstyret er reelt?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:11:59]: Jeg tror jeg må korrigerer det som er premisset for spørsmålet, for det er ikke sånn som representanten hevder, at Arbeiderpartiet ikke er opptatt av å ha en god kommuneøkonomi. Vi har tvert imot demonstrert det i lag med Senterpartiet og SV gjennom fire år da vi startet med å løfte kommuneøkonomien med 2,5 mrd. kr allerede i tilleggsproposisjonen. Så har vi bygd veksten i frie inntekter på toppen av det hvert eneste år, og setter altså norsk rekord i inneværende år med 15 mrd. kr.

Det er også sånn at da Stortinget behandlet kommuneproposisjonen for 2026, ble Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV enige om et intervall. Så behandlet vi revidert og la 1,6 mrd. kr mer på bordet til sektoren, og var også enige om at dette skulle vi videreføre inn i 2026. Det betyr at når man tar med de 1,6 og legger det på de 4,2 milliardene som nå ligger i statsbudsjettet, er vi langt over det intervallet som vi samlet sett var enige om. Det tror jeg er bra for kommunesektoren. Og så ligger forhandlingene om statsbudsjettet nå i Stortinget.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:13:05]: Ministeren sa i forbindelse med et tidligere spørsmål i dag at han har vært folkevalgt i 34 år. Det har ikke denne representanten vært, men hvis jeg ikke hadde vært stortingsrepresentant nå, ville jeg sittet i et kommunestyre på Lillehammer og kuttet i velferd – ikke fordi jeg synes det er riktig, men fordi jeg må. Og det er en presset kommuneøkonomi, med en regjering og et storting som ikke har gitt tilstrekkelige rammer, som hadde gjort at det ville vært nødvendig. Det er unger og unge voksne som merker den dårlige kommuneøkonomien først. Når økonomien er for trang, kuttes det i helsestasjoner, i forebyggende team, i fritidstiltak, i barnevernskapasitet og i oppfølging av familier som trenger hjelp tidlig.

Kommunen sier det kjempetydelig: De vet hva som virker, men de har ikke økonomi til å stå i det. Det er ikke lokal styringssvikt, det er konsekvensen av at handlingsrommet er borte. Det er også handlingsrommet jeg er opptatt av nå, for det er handlingsrommet som gir oss mulighet til å gjøre reelle valg. Vil regjeringen fortsatt mene at kommuneøkonomien er tilstrekkelig når kommuner ikke lenger har råd til tidlig innsats, som hindrer at barn og unge faller utenfor?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:14:16]: Handlingsrommet for kommunene defineres i hovedsak på to måter. Det ene handler om økonomi, hvordan de frie inntektene, overføringene over statsbudsjettet, skatteinntektene og alle de inntektene som kommunene har, framkommer, og hvordan vi budsjetterer dem. Det andre handler om handlingsrommet knyttet til hvor stor frihet kommunene har til å bruke ressursene sine på best mulig måte.

Jeg tror ikke at løsningen på de utfordringene som er i veldig mange kommuner i dag, kun er det ene og ikke det andre. Her må vi finne en god kombinasjon av at vi har forutsigbare, trygge og gode økonomiske rammer for kommunene. Så er jeg helt overbevist om at hvis vi ikke klarer å gjøre noe med det statlige detaljstyringstrykket, vil ikke kommunene være i stand til å levere de gode velferdstjenestene som vi ønsker at de skal levere. Kommunene må derfor få større frihet – men de må ha trygge og forutsigbare økonomiske rammer. Og igjen: Nå ligger statsbudsjettet, herunder også hva vi skal bevilge til kommunesektoren, til forhandling mellom fem partier i Stortinget, og jeg tror ikke at jeg skal gå dypere inn i de diskusjonene, som hører hjemme der.

Julie E. Stuestøl (MDG) [11:15:34]: Som lokalpolitiker inntil veldig nylig har jeg stått i mange krevende prioriteringer akkurat på denne tiden av året. Med enda mer krevende økonomi enn før bes kommunene om å velge kutt som gir kortsiktig innsparing, selv om de vet at det på lengre sikt vil gi konsekvenser som koster mye mer enn det de sparer. Jeg har noen eksempler fra fylket mitt, Vestfold, som har den største andelen unge utenfor i Norge. I Vestfold er én av ti unge mellom 15 og 29 år verken i utdanning eller i arbeid. Samtidig oppfordres kommunene til å flytte ressurser fra oppvekst til helse og omsorg. Selv om barnetallene går ned, øker utfordringene med ungt utenforskap, og dette koster penger. Det kommer til uttrykk på flere måter: skolevegring, skolefravær, psykisk uhelse, selvskading og også kriminalitet.

Klima er et annet område hvor vi vet at hvis vi ikke gjør tiltak nå, vil det koste kommunene dyrt.

Mener statsråden det er forsvarlig å kutte ytterligere i kommunebudsjettene, når vi vet at konsekvensene er at det blir dyrere enn det vi sparer?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:16:47]: Jeg vil avvise at regjeringen kutter i kommunebudsjettene. Realiteten er jo at vi i inneværende år har den høyeste veksten i frie inntekter til kommunene våre noensinne, og det er viktig. Det er fordi 2024 var et svært krevende år. Vi ser at brutto driftsresultat går ned i kommunene, som betyr at utgiftene vokser fortere enn inntektene, til tross for at vi legger inn en realvekst i frie inntekter som går langt ut over lønns- og prisveksten. Det er et uttrykk for at det i kommunene er behov for store omstillinger knyttet til befolkningsendringer, og det er ingen enkel øvelse. Rundt om i veldig mange kommuner er man nødt til å flytte pengene over fra tjenester til barn og unge til tjenester til eldre, i takt med at det blir flere eldre og færre unge. Det er ingen enkel øvelse, men det er ikke et alternativ å ikke klare det. Derfor er det så viktig for meg å understreke at vi skal lette på det statlige detaljstyringstrykket, sånn at kommunene får større muligheter til å gjennomføre den omstillingen.

Hanne Beate Stenvaag (R) [11:21:54]: At det er trygge og forutsigbare økonomiske rammer, tror jeg ganske mange vil være uenig i, i hvert fall at det er trygge rammer.

Ordtaket om at det er dyrt å være fattig, det tror jeg altfor mange kjenner på kroppen. Når du er fattig, mister du ofte muligheten til å planlegge og gjøre gode investeringer i kvalitet som varer, og som lønner seg på sikt. Slik situasjonen er i dag, er jo mange kommuner nettopp i en sånn situasjon, hvor de tvinges til å gjøre dårlige valg, og opplever at det er dyrt å være fattig. For det er slik at skal man omstille, koster det egentlig mer penger. I kommunen jeg kommer fra, Tromsø, som er en stor kommune i nordnorsk sammenheng, har man i mange år snakket om behovet for «venstreforskyvning» i omsorgstrappen. Det vil si behov for investering i omsorgsboliger, trygghetsboliger, dagsenterplasser, som det ikke er rom for i dagens kritiske økonomiske situasjon.

Har statsråden forslag til hvordan regjeringen kan bidra til at omstilling i kommunene ikke bare blir et annet ord for ren kuttpolitikk?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:22:54]: Jeg tror jeg har gjentatt det til det kjedsommelige fra denne talerstolen i dag: Det aller viktigste grepet vi kan gjøre for å gi kommunene større frihet til å gjennomføre den omstillingen – uten at det skal oppleves som bare å handle om å kutte og bli fattigere – handler at vi må la kommunene få større frihet. Det betyr at vi må ta ned det statlige detaljstyringstrykket, og i tillegg må vi ha trygge og gode økonomiske rammer. Jeg mener at vi har demonstrert gjennom de siste fire årene at vi har vi prioritert kommunesektoren. I en veldig krevende tid – der vi er nødt til å holde igjen på de offentlige utgiftene for å ta ned prisveksten og legge grunnlaget for at Norges Bank har kunnet sette ned renten to ganger, og at folk får bedre råd – har vi prioritert kommunesektoren, vi har prioritert helsevesenet vårt, og vi har prioritert Forsvaret. Det er klart at det store løftet, som Stortinget enstemmig har lagt til rette for i langtidsplanen for Forsvaret, vil gjøre at det blir tøffere prioriteringer framover. Befolkningsendringene gjør også at vi får tøffere prioriteringer, så det er ikke et alternativ at vi bare kan bevilge oss ut av de utfordringene vi står i. Men vi skal ha trygge, gode rammer, og så må vi gi kommunene større handlingsrom.

Hanne Beate Stenvaag (R) [11:24:03]: Et veldig viktig poeng i en utvikling hvor vi trenger større fokus på beredskap, er jo nettopp at kommunene er noe av den viktigste beredskapen vi har, og som statsråden selv har vært inne på, er de helt sentrale for velferden i Norge. Mange ansatte innenfor kommunen, særlig innenfor pleie- og omsorg, opplever at tiden og ressursene ikke strekker til, og at de står i et stort press mellom behovene de ser, og rammene de har for å utføre jobbene sine. Mange sier at strikken ikke kan strekkes lenger.

Er statsråden bekymret for det høye sykefraværsstatistikken i norske kommuner, og hva tenker statsråden om sammenhengen mellom dårlig kommuneøkonomi, kutt og sykefravær?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:24:46]: Jeg tror at det alltid kan være en klar sammenheng mellom høyt arbeidspress og sykefravær. Det at Norge har et relativt høyt sykefravær, handler selvfølgelig også om at vi har veldig høy sysselsetting, og det betyr at mange av dem som ikke kan arbeide i 100 pst., eller som har utfordringer knyttet til sin helse, er i arbeid i landet vårt, mens de i mange andre land ikke er i arbeid. Så det er mange grunner til at vi har et for høyt sykefravær. Jeg vet også at det står øverst på arbeidslista til min kollega, arbeids- og inkluderingsministeren, å jobbe med sykefraværet. Vi fikk også på plass en ny IA-avtale, som gjør at partene i arbeidslivet arbeider videre med å legge til rette for å få sykefraværet ned.

Helsepersonellkommisjonen sier med all tydelighet at tilgangen på nok helsepersonell vel var en veldig begrensende faktor for oss som nasjon i framtiden. Det betyr at det må arbeides på nye måter, og det gjelder både i det statlige helsevesenet og innenfor kommunesektoren, og den omstillingen må vi legge til rette for at kan skje.

Hanne Beate Stenvaag (R) [11:25:57]: I den sammenhengen, når det gjelder Helsepersonellkommisjonen, er det på en måte sagt at ja, behovene kommer til å øke, men vi skal ikke bruke mer penger på helsepersonell i tråd med at behovene skal øke. Da er det store spørsmålet, særlig når det gjelder helse og omsorg, der jo de aller fleste vil tenke at det er viktig å få oppfylt behovene sine, enten man gjør det gjennom det offentlige helsevesenet eller det private: Er ikke statsråden bekymret for at det å si at det offentlige ikke skal bruke mer penger på helse selv om behovene øker, vil føre til en stor grad av privatisering og et todelt helse- og omsorgsvesen, som vi allerede ser er i ferd med å utvikle seg? Det er jo heller ikke sånn, i tråd med perspektivmeldinger, at økonomien i Norge skal stagnere. Den private økonomien kommer til å vokse, mens man i helsepersonellutredningen sier at det offentlige ikke skal øke prosentvis.

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:27:00]: Nå sitter helse- og omsorgsministeren i salen, og jeg tror han kan skrive under på at helsevesenet, norske sykehus, også er et prioritert område i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 – og har vært det gjennom den stortingsperioden vi har bak oss. Det er også sånn at kommunesektoren, der mye av pleie og omsorg og helsetjenestene leveres, er prioritert av regjeringen. Jeg tror vi kommer til å bruke mer penger framover på helsetjenester.

Det som var mitt poeng, er at når vi vet det som helsepersonellkommisjonen sier, og vi vet de demografiske endringene, så kan vi ikke late som at vi ikke tar inn over oss at vi ikke har fri tilgang på mer folk å sette inn i tjenestene. Det gjør at vi også må arbeide på andre måter. Vi kan ikke bare bevilge oss ut av de utfordringene vi står i. Vi må ha budsjetter som er trygge og gir forutsigbarhet, men vi må også sørge for at vi klarer å arbeide på nye måter i alle tjenestene og bruke ressursene våre bedre.