Til Stortinget
16. juni 2000 vedtok Stortinget å anmode Regjeringen
om å legge frem forslag til tiltak som kan sikre norske
sjøfolks konkurransedyktighet innenfor det regelverk som
gjelder for EU-området. Stortingets vedtak var en anmodning
om at forslag til tiltak skulle fremlegges i forbindelse med statsbudsjettet
for 2001. Bakgrunnen for Stortingets vedtak var en økende
bekymring for utviklingen innen norsk skipsfart. Regjeringen har
ikke fulgt opp Stortingets anmodning. Det synes derfor å være
påkrevet å vedta et pålegg om at Stortingets
intensjoner med vedtaket av 16. juni 2000 følges
opp.
Den uheldige utvikling som Stortinget ønsket å snu,
har forverret seg betraktelig. Det er et samlet Storting som har
uttrykt ønske om å legge til rette for en rekruttering
til maritim opplæring som kan sikre at vår maritime
kompetanse ivaretas og gis utviklingsvilkår i Norge. Stortinget,
alle bortsett fra Sosialistisk Venstreparti, har bekreftet at man ønsker konkurranseforhold
for norske sjømannsarbeidsplasser som gjør det
mulig for norske rederier å beholde norsk flagg og en minstebemanning
av norske sjøfolk. Både Regjeringen selv og Stortinget
har gang på gang erklært at norske maritime næringer
må gis rammevilkår som gjør det mulig å drive
fra Norge med norske sjøfolk i alle deler av flåten.
Gjennom inneværende stortingsperiode har skatte- og
avgiftsøkninger og reduksjoner i refusjonsstøtten
bidradd til at norsk skipsfart med norske sjøfolk har fått
forverrede rammevilkår med til dels dramatiske konsekvenser.
Vi har sett et konkursras innen fraktefartøynæringen,
Rederiforbundet har varslet om at mange lærlingeplasser
forsvinner, og at det er nødvendig å begrense
inntaket til maritim utdanning. Det er varslet utflagging av norske
fergerederier i internasjonal trafikk, og bøyelasterflåten
med alle sine lærlingeplasser, er på vei over
fra NOR til NIS.
Våren 2000 var det vanskelig å skaffe lærlingeplass
til alle som var under maritim utdanning. 80-90 kvalifiserte studenter
har dette året ikke fått lærlingeplass.
For denne elevgruppen er ikke et ekstra skoleår et brukbart
alternativ til lærlingeplass om bord.
Fordi Rederiforbundet alt i fjor vår varslet om problemer
i forhold til lærlingeplasser, og anmodet om at inntaket
av nye elever måtte begrenses, ble inntaket av nye søkere
til maritim utdanning skåret ned med 110 studieplasser.
Til tross for denne inntaksreduksjonen, er det i år meldt
om en mangel på 100 lærlingeplasser. Dette er
en dramatisk forverring av situasjonen. Dersom ikke utdanning av
nye norske sjøfolk holder tritt med avgangen, vil mangel
på norsk sjømannskompetanse i løpet av
forholdsvis få år få dramatiske konsekvenser.
Vi kan i løpet av få år miste den forvaltningskompetanse
vi som kystnasjon har behov for.
Stortingets anmodning om at norske sjøfolk gis like
rammebetingelser som sjøfolk i Europas øvrige sjøfartsnasjoner,
er ikke begrunnet i et ønske om å forsyne norske
rederier med rimelig arbeidskraft. Norske rederier kan ved utflagging
fra NOR bemanne sine skip med utenlandske mannskaper til langt lavere
kostnad enn det norske mannskaper innebærer. Det vil imidlertid
bety at grunnlaget for rekruttering til maritime yrker blir borte,
og kystnasjonen Norge vil miste en vesentlig del av et kompetansemiljø som i
dag er komplett og kvalitetsmessig i verdenstoppen.
Stortingets bekymring er knyttet til det faktum at vi som kystnasjon
har behov for den kompetanse erfarne norske sjøfolk har.
Norske sjøfolk trenes i vanlig skipsfart, men også i
lostjenesten, i kystvakten, i marinen, i redningstjenesten, i fiskeflåten
og i maritimt relaterte virksomheter på land.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget viser til sitt vedtak om rammevilkår for norske
sjøfolk av 16. juni 2000 og ber Regjeringen følge
opp intensjonene i dette vedtaket i løpet av våren
2001.
6. april 2001