Skolen er vår viktigste samfunnsinstitusjon. To grunnleggende
ubalanser preger situasjonen i skolen: Grunnskolens oppgaver står
ikke i forhold til de ressurser den blir tilført, og ambisjonene
om lokale tilpasninger står ikke i samsvar med den detaljerte
læreplanen dagens skoler må følge.
Den første ubalansen - mellom ressursbehov og ressurstilførsel
- er hovedsakelig økonomisk betinget. Det er i en årrekke
blitt bevilget færre ressurser til skolen enn det som er
nødvendig for å vedlikeholde og fornye skolebygg
og materiell, og for å gjennomføre tilfredsstillende
opplæring.
Den andre ubalansen - mellom skolens innretting og samfunnets
mangfold - er hovedsakelig organisatorisk betinget. I behandlingen
av opplæringsloven i Innst. O. nr. 70 (1997-1998) vedtok
Stortinget en egen forsøksparagraf som skulle åpne
for forsøks- og utviklingsarbeid og lokale tilpasninger.
Det viser seg imidlertid vanskelig å få godkjent
slike forsøk, og Regjeringen har tydeligvis en annen fortolkning
av paragrafens hensikt enn forslagsstillerne. Videre gir dagens
læreplan lite rom for selvstendige vurderinger fra den
enkelte skole.
Utdanning har beveget seg fra å være et privilegium,
via en rett, til i dag å være en nødvendighet
og et fundament. Grunnskolen står overfor store utfordringer
som ikke kan møtes uten økte bevilgninger og bedre
organisering. For å sikre en god, moderne og styrket skole
foreslår forslagsstillerne en grunnleggende styrking av
skolen over en 4-årsperiode.
Skolen skal gi grunnlag for å utvikle gjensidig respekt
og forståelse ved at elever med ulik sosial og kulturell
bakgrunn og ulike evner går på samme skole og
i samme klasse. Dette gir innsikt, erfaring og kunnskap som er viktig
både for individets utvikling og en demokratisk utvikling
av samfunnet. Stortinget har et ansvar for tilrettelegging av muligheter.
Stortinget har ansvar for de økonomiske rammevilkår, gjennom
overføringer til kommunesektoren og for å skape
rammeverket for en kreativ skole. Stortinget skal fastsette målene
og skaffe pengene, virkemidlene og tilnærmingen må skolene
få finne selv.
Norge er et stadig mer mangfoldig land. Behov og muligheter varierer
sterkt. Dette må også gjenspeiles i den måten
vi organiserer opplæringssystemene på. Det ligger
stort forbedringspotensial i skolen. Men det er ikke mulig å lage
en felles oppskrift for all skoleundervisning. Til det er forholdene
for forskjellige og behovene for ulike. I mange spørsmål vet
utvilsomt lærerne og elevene bedre enn både Storting
og departement hvordan opplæringen best bør legges
opp. Derfor vedtok Stortinget i 1998 at skoler skal kunne søke
om fritak fra opplæringsloven til ulike pedagogiske eller
organisatoriske forsøk. Derfor har Sosialistisk Venstreparti
tatt initiativ til at det settes i gang ulike forsøk med
alternativ organisering av opplæringen og skoledagen. Verden
er mye mer enn pugging og ringeklokker. Det må skolen også være.
Derfor mener forslagsstillerne det er viktig å åpne for
ulike behov blant ulike elever innenfor en felles ramme.
Sosialistisk Venstreparti vil bevare og styrke den offentlige
skolen, og vil at den skal passe for flere barn. Skoler bør
oppmuntres til å velge nye pedagogiske veier.
Skolen skal være et mangfold av pedagogiske og faglige
opplegg. Innenfor den offentlige skolen burde det også være
tilbud som drives innenfor det som defineres som Steinerskolepedagogikk.
Et forsøk der kommuner inngår samarbeid, eventuelt
overtar ansvaret for lokale Steinerskoler, vil kunne bidra til mangfoldet
i den offentlige skolen. Alle barn må sikres lik rett og
like muligheter til en kvalitativ god skole. Det er viktig å ha
en høy standard på den offentlige skolen først
og fremst av hensyn til elevene og samfunnets behov for høy
kompetanse, men også for å opprettholde full oppslutning
om den allmenne skolen, og hindre at den offentlige skolen blir
et alternativ for dem som ikke har råd til annet.
Det skal være et likeverdig tilbud i den offentlige skolen,
men ikke et likt. Den sterke detaljeringen i nasjonalt lærestoff
kan bidra til likedannethet. Skolen skal være preget av
trygghet, trivsel og læring. De tre henger uløselig
sammen og må danne grunnlaget for den gode skolen. Skolen
skal være åpen og mangfoldig. I et mangfoldig
læringsmiljø må det være rom.
Det innebærer at skolene må oppmuntres til å sette
i gang egne prosjekter og forsøk, og i mindre grad enn
i dag være bundet opp i nasjonale læreplaner.
På stadig flere skoler drives det forsøk med nye undervisningsopplegg,
men de fleste fungerer fortsatt etter klasseromsprinsippet. Dagens
læreplaner oppleves av mange som begrensende, og for mange opplever å få avslag
på søknader om forsøk i henhold til opplæringslovens § 1-4.
Sosialistisk Venstreparti har bedt statsråden forklare
to av de mange avslagene i den videregående skolen, og
fikk til svar at «forsøk med innhold og struktur
i den videregående opplæring (må) knyttes
opp mot forholdsvis konkrete planer om fremtidige regelendringer».
En slik tolkning lå ikke til grunn for Sosialistisk Venstrepartis
støtte til § 1-4.
Sosialistisk Venstreparti har tidligere tatt til orde for muligheten
for blandede aldersklasser. Det er ikke sikkert at klassene må deles
inn i alderstrinn på samme måte som i dag, og
for Sosialistisk Venstreparti er det viktigere å bevare
flere skoler enn å strømlinjeforme noen få.
Det er viktig å prøve ut forsøk som aldersblanding
ved fulldelte skoler, nye måter å organisere skoledagen
på uten den tradisjonelle inndeling i fag og timer og dessuten
en organisering av skoleåret slik at en kan starte på ulike
tider av året. En slik organisering forutsetter større
grad av prosjektarbeid og at skolene legger læreplanen
til grunn for organisering og ikke lar læreboka styre opplegget.
Sosialistisk Venstreparti er bekymret for fremveksten av privatskoler
som ikke omfattes av noen av de målsetninger som gjelder
for den offentlige skolen. Sosialistisk Venstreparti vil ha en skole
som er mangfoldig og variert, og som formidler demokratiske idealer
tuftet på likeverd og likestilling. Sosialistisk Venstreparti
mener private skoler for å utløse offentlig tilskudd
også må bygge på slike grunnleggende
verdier.
Forslagsstillerne har merket seg at Regjeringen i sin langtidsplan
signaliserer at den vil sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere
innhold og struktur i hele det 13-årige opplæringsløpet.
Et slikt arbeid bør resultere i en revisjon av dagens læreplaner,
vurderingsformer i skolen, organiseringer av skoledagen og lokal
autonomi. Forslagsstillerne håper også at et slikt
arbeid kan gi en avklaring på hvilke grunnleggende kriterier
som bør ligge til grunn for offentlig tilskudd til private
skoler.
For mange barn i dag er informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT) et helt naturlig redskap i hjem og fritid. Den bør
også ha en plass i skolen. Tilegning av kunnskap handler
i stor grad om innhenting av relevant kunnskap i en flom av informasjon.
Kvalitetsutvikling i grunnskolen er avhengig av bedre tilgang på teknologiske
hjelpemidler. Skolenettet må videreutvikles, og gjøres
tilgjengelig for elevene gjennom bevilgninger til utstyr i form
av datamaskiner og nye læringsformer. Spesielt fra og med
ungdomstrinnet bør IKT være et naturlig redskap
i elevenes arbeid. I Innst. S. nr.135 (1993-1994) la Stortinget
grunnlaget for utvikling av skolenettet. Nå må utstyret
på plass i alle skoler, i tilstrekkelig grad til at IKT
og skolenettet kan brukes aktivt i undervisningen.
Grunnskolen er arbeidsplass for 580 000 norske barn.
Få arbeidstakere ville akseptert å arbeide under de
forhold skolebarn gjør i dag. Dårlig inneklima
i gamle og uoppussede skolebygg svekker konsentrasjonen og gjør
hverdagen vanskeligere for barn med astma og allergi. Innunder normale
arbeidsmiljøbestemmelser kommer også krav om en
meningsfull og variert hverdag og beskyttelse mot mobbing. Slike bestemmelser
må også gjelde for skolen. Medbestemmelse er viktig
for arbeidsmiljøet. Elevene selv vet best hvor skoen trykker.
Elevers medbestemmelse bør styrkes i skolen, spesielt fra
ungdomstrinnet. Stortinget har etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti
pålagt departementet å komme med forslag til lovbestemmelse
av arbeidsmiljø for elever og studenter. Det psykososiale
arbeidsmiljø og elevenes medbestemmelse må inkluderes
i Regjeringens forslag.