Til Stortinget
Ulike rettssaker og rapporter fra media har ført økonomisk
kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæringa,
såkalt "fiskefusk", høyt på den politiske agendaen.
Kriminalitet i fiskerinæringa er uakseptabelt av flere
grunner. Først fordi det bidrar til undergraving av regulerings-
og forvaltningsregimet i fiskerinæringa. Deretter fordi
markedet i økende grad stiller krav til en god ressursforvaltning.
Dette vil føre til at norske produsenter av fisk og fiskeprodukter
må kunne dokumentere at fiske og fangst skjer innenfor
rammer av naturens bærekraft og innenfor fastsatte kvoter.
Når lovbrudd blir avdekka, bidrar det til at ryktet og
omdømmet til norsk fiskerinæring blir svekka. Sist
fordi uregistrerte uttak av bestandene svekker det vitenskapelige
grunnlaget for bestandsvurderingene som ligger til grunn for de årlige
kvotefastsettelsene. Dette er ugunstig for fiskerinæringa
selv på lang sikt, fordi næringa har selvsagte
langsiktige interesser i at fiskestammene blir forvaltet ut fra
hensynet til maksimalt langtidsutbytte.
Fiskeriressursene tilhører befolkninga i Norge i fellesskap,
men adgangen til å høste av fellesressursene er
i dag forbeholdt noen få. Høstinga må derfor foregå på en
måte som ikke undergraver havets verdi for framtidige generasjoner.
En må ta som utgangspunkt at de fleste aktørene
i fiskerinæringa, som i andre næringer, driver
sin aktivitet innenfor rammene av gjeldende lover og reguleringer.
Det er ingen grunn til å tro annet enn at det store flertallet
av norske fiskere og fiskeprodusenter er seriøse utøvere
av yrket sitt.
Likevel forekommer økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet
i fiskerinæringa. Generelt kan en si at dette i hovedsak
handler om overfiske i form av utkast og feil eller manglende rapportering
ved landing av fangst. En skal være varsom med å spekulere
i hvordan forhold som ikke er dokumentert, foregår. Men
i Fiskeridirektoratets notat om "Tiltak for å styrke ressurskontrollen"Tilgjengelig
på http://fiskeridir.no/sider/notater/pdf/tiltak_
juks.pdf ) finner vi det en kan kalle et "Regnskap over
dødelighet forårsaket av fiskeredskap". Utkast
på feltet, utkast etter at hovedfangst er landet, svarte
leveranser og ulike forfalskninger av sluttseddel blir her skissert
som ulike måter å bryte regelverket på.
Fiskeridepartementet har ansvaret for at norsk og utenlandsk
fiske i farvann under norsk jurisdiksjon - i norsk økonomisk
sone, ved Jan Mayen og i vernesonen rundt Svalbard - utøves
i samsvar med norske lover og forskrifter. Fiskeridirektoratet,
Kystvakten og salgslagene står for den utøvende
del av kontrollarbeidet. Toll- og skattemyndighetene er samarbeidspartnere.
I lov om saltvannsfiske 12. juni 2001, § 45 a,
ble salgslagenes kontrollansvar skjerpet. Tidligere var salgslagene
pålagt å bistå myndighetene i kontrollen. Lovendringen
har påført dem et eget ansvar for kontrollen sammen
med myndighetene.
Samtlige salgslag driver med kontroll av kvantum på sluttseddel
opp mot den kvoten vedkommende fartøy har fått
tildelt og i forhold til bifangstbestemmelsene. Norges Råfisklag
og Norges Sildesalgslag har i tillegg egne kontrollører
som opptrer ute på anleggene og i forhold til fartøyene.
Salgslagene rapporterer alle irregulære forhold som
avdekkes videre til Fiskeridirektoratet som står for den
videre saksbehandlingen.
Fiskeridirektoratet sin kontrollaktivitet fordeler seg på ulike
oppgaver som kaikontroll, omsetningskontroll, inspektører
på sjøen, annen sjøkontroll, sjøpattedyrkontroll,
satellittovervåkning, overvåkingstjenesten for
fiskefelt, generell saksbehandling osv.
En egen tipstelefon ble etablert hos Fiskeridirektoratet høsten
2000, men ble lagt ned året etter. 140 tips kom inn i den
tida telefonen var aktiv, og dette resulterte i 15 anmeldelser.
I februar 2002 etablerte ØKOKRIM en tipstelefon for økonomisk
kriminalitet og miljøkriminalitet.
Overvåking og kontroll med fiske i havområdene underlagt
norsk fiskerijurisdiksjon har vært og er Kystvaktas viktigste
og høyest prioriterte oppgave. Om lag 70 pst. av Kystvaktas
ressurser anvendes på dette området.
Kystvaktas ressurskontroll er primært rettet mot den
norske og utenlandske havgående fiskeflåten. I 2001
endte ca. 3 pst. av alle inspeksjoner med anmeldelse. I tillegg
gir Kystvakta skriftlige advarsler når overtrampene er
alvorlige, men ikke fortjener anmeldelse.
Regelverket må ikke være utformet slik at yrkesutøvere
uforvarende blir lovbrytere, og det må heller ikke være
slik at sanksjonene ikke står i forhold til alvorligheten
av lovbruddet. Samtidig må lav risiko for å bli
tatt, følges av strengere sanksjoner. Det synes nødvendig
med en gjennomgang av lovverket på dette området.
Fiskerinæringa har en stor egeninteresse i å komme økonomisk
kriminalitet og miljøkriminalitet i næringa til
livs. Økt fokus de siste åra har ført
til at det er satt i verk en del tiltak på kontrollsida.
Det synes likevel som at det er behov for ytterligere tiltak. Kontroller
har avdekket en rekke overtredelser, og en del av disse har vært
svært grove. Nye tiltak bør derfor iverksettes.
Ingen tiltak er tilstrekkelige alene, og de ulike tiltaka er avhengige
av hverandre for å være effektive.
Kontinuerlig overvåking vil være et effektivt
tiltak mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i
fiskerinæringa. Inspektører på havgående
fiskefartøy vil være en løsning. Et slikt
tiltak vil dessuten kunne få en positiv bieffekt ved at
inspektøren kan registrere og samle data til forskningsformål,
for eksempel i forhold til bestandsnivå. Hvis inspektørene kan
ha en slik tilleggsfunksjon, er det naturlig at det offentlige bidrar
i finansieringa. Inspektørene bør rullere mellom
de ulike fartøy og rederi.
Kontroller på land har også vist seg effektive
i å avdekke ulovligheter. Omsetningskontroller i form av
kontroll av regnskap og dokumentkontroller er ressurskrevende, men
effektive. En styrking av dette arbeidet synes nødvendig.
Det har den siste tida vært fokus på at en
stor del av kapasiteten til Kystvakta av ulike grunner ikke blir tatt
i bruk. Dette er ikke bare et spørsmål om økonomiske
ressurser, men det er liten tvil om at ei styrking av Kystvakta
vil være et effektivt virkemiddel i å avdekke
ulovligheter i fiskerinæringa.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringa sette
i gang ytterligere tiltak mot økonomisk kriminalitet og
miljøkriminalitet i fiskerinæringa, slik som
økt samarbeid og koordinering
mellom de ulike kontrollinstansene (salgslaga, Fiskeridirektoratet
og Kystvakta)
intensivering av innføring av ulike former for
elektroniske rapporteringssystem, slik som elektronisk fangstdagbok,
elektronisk innmelding av fangst med videre
økt kapasitetsutnyttelse av Kystvakta
styrking av kontroller på land, blant annet gjennom
hyppigere omsetningskontroller
vurdering av om sanksjonene i dag står i forhold
til de ulike lovbrudda
gjennomgang av regelverket for bedre å kunne skille
bevisst juks fra uforvarende brudd på regelverket
gjennomføring av strengere sanksjoner slik at den
som gjør seg skyldig i grove brudd på forvaltningsregimet,
blir fratatt retten til å drive fiske
inspektører på havgående fiskefartøy
2. Stortinget ber Regjeringa legge fram ei evaluering av
erfaringene med ØKOKRIMs tipstelefon for økonomisk
kriminalitet og miljøkriminalitet sett i forhold til erfaringene
med Fiskeridirektoratets tipstelefon.
24. februar 2004