Utslipp fra norsk eksportrettet petroleums-, og metallvirksomhet
er over 29 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Med andre ord kommer
over halvparten av Norges CO2-utslipp fra produksjon av eksportvarer.
Utslipp fra norske husholdninger er oppgitt til 5,8 millioner tonn
CO2 ekv., mens offentlig kommunal virksomhet slipper ut ca 1,7 millioner
tonn (NOU 2006:18 - Lavutslippsutvalget, tabell 4.1).
Til sammenligning slipper ett "vanlig" kullkraftverk ut mellom
ca 3 mill tonn CO2 (400 MW) og 6 millioner tonn CO2 (800 MW). Kina
planlegger 562 nye kullkraftverk de neste 8 årene. Frem
mot 2020 anslår McKinsey at Kina må bygge kraftproduksjon tilsvarende
500 000 MW installert kapasitet. Det tilsvarer 1 250
kraftverk på størrelse med Kårstø-anlegget.
Også India planlegger et hundretalls nye kullkraftverk
de neste årene. Sågar jobber man i Tyskland med
planer om nye kullkraftverk, uten CO2-rensing.
Forslagsstillerne vil understreke at norsk industri på mange
områder allerede ligger langt fremme på miljøsiden,
også hva gjelder CO2-utslipp. Norsk produksjon av aluminium
slipper ut 2/3 mindre CO2 enn det globale gjennomsnittet.
Tilsvarende gjelder norsk petroleumsnæring. Forslagsstillerne
tror ikke på internasjonal aksept eller anerkjennelse av
en politikk hvor Norge reduserer sine CO2-utslipp ved å stoppe norsk
petroleumsvirksomhet og norske aluminiumsfabrikker. Siden den globale
etterspørselen etter disse produktene trolig opprettholdes,
vil resultatet bli flytting av produksjonen til andre land med mindre
miljørestriksjoner, og en global økning i CO2-utslippene.
Hadde disse næringene hatt CO2-utslipp på globalt
nivå, ville Norges CO2-utslipp vært over 50 millioner
tonn større enn i dag! Sett i lyset av verdens energibehov,
ville trolig et omfattende kutt av norsk petroleumsvirksomhet skape
et enormt internasjonalt press for å reversere en slik
beslutning.
Med dette realistiske perspektivet på CO2-dimensjonene,
er det åpenbart at verden ikke vil klare/ønske å redusere
CO2-utslippene med 100 pst. på få år. Dermed
må man prioritere knappe ressurser slik at man gjennomfører
de beste tiltakene først.