"De brutte løfters føljetong"
Sommeren 2007. Bjarne Håkon Hanssens statssekretær forsikrer
at saken er under "aktiv oppfølgning" i departementet. Statsråden
har innsett at denne samordningen ikke kan oppfattes som logisk.
Resultat: Så langt ingenting.
2007. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen bedyrer at han vil ta denne
saken alvorlig. Hittil har dette avgrenset seg til utflukter og
utenomsnakk i velkjent departemental stil. Han har gitt uttrykk
for at han vil se dette i en større sammenheng. Hvor mye departementet
og han selv har klart å se i alle disse årene, får vi ikke vite
noe om.
Resultat: Så langt ingenting.
22. juni 2006, i møte mellom Aksjonskomiteen og departementet,
uttalte statsråd Bjarne Håkon Hanssen at dette er en politisk sak,
og den må behandles nå.
Resultat: Ingenting.
Lenge før stortingsvalget i 2001 hadde lederen i Høyre, Jan Pettersen
forsikret at "Høyre vil følge opp denne saken." Inge Lønning hadde
sagt det samme. Under valgkampen i 2001 ble Pettersen spurt om denne
oppfølgningen. Han svarte at han "trodde denne saken var løst."
Han lovet å komme tilbake til Aksjonskomiteens leder med mer opplysninger.
Det gjorde han ikke. Før valget i 2005 ble han minnet om saken pånytt.
Han lovet igjen å komme tilbake til saken, men ble nå ikke tatt
alvorlig.
Resultat: Ingenting.
15. juni 2001 fattet Stortinget et vedtak der Regjeringen ble
bedt om å rydde opp i saken, slik at ingen skal kunne tape på å
tjene opp pensjon i folketrygden. Departementet sendte saken ut
på høring, men ikke til Pensjonistorganisasjonene, før de bestemte
seg for å ikke gjøre noe. Saken kom opp igjen i Stortinget 14. mai
2002, og nå forsikret daværende statsminister Kjell Magne Bondevik
Stortinget om at det var Regjeringens "fordømte plikt" å rydde opp
i dette. På tross av senere påminnelser løp han fra sine forsikringer.
Resultat: Ingenting.
30.6. 1999, i et brev til en stortingsrepresentant, forsikret
daværende sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa: "Departementet
legger til grunn plenumsdommen fra Høyesterett i 1962 om at reduksjon i
en pensjon i form av et samordningsfradrag, krever full erstatning.
Jeg viser nærmere til vedlagte kopi av departementets brev av 18.
februar 1999 til Pensjonistforbundet." I samme brev opplyser hun:
"Departementet er enig i at den bruttogaranterte tjenestepensjonen
tilsier "full erstatning" i form av utbetalt beløp fra den ytelsen
det samordnes med." Dette er vel og bra, hvis det hadde blitt fulgt
opp. I samme brev kommer hun dessverre med en feilinformasjon. Hun
skriver om en "eventuell merytelse fra avdød ektefelle i en kombinert
tilleggspensjon, som skal være samordningsfri." Dette med "merytelse,"
som også tidligere sosialminister Dagfinn Høybråten og nåværende Bjarne
Håkon Hanssen har forsøkt seg på, er en selvlaget konstruksjon som
ikke har rot i loven. Hvis det hadde blitt ytet full erstatning,
ville det ikke oppstått noe tap. Tapet oppstår jo nettopp fordi
det ikke ytes full erstatning.
Resultat: Ingenting.
I et brev til en enke som ble rammet av "negativ effekt" forsikret
tidligere leder for Krf. på midten av 1990-tallet at "dette skal
rettes opp i."
Resultat: Ingenting.
4.juni 1997 svarte daværende sosialminister Hill-Marta Solberg
Stortinget slik: "Saken er under oppfølging og forberedende behandling
med sikte på å komme fram til en ordning som Stortinget har bedt om,
slik at pensjonistene i offentlig sektor ikke skal tape på pensjonsopptjening
i folketrygden."
Resultat: Ingenting.
I juni 1992 ryddet Stortinget opp i en god del samordningsfeil
som departementet ikke hadde klart å rette opp. Dette skjedde hovedsakelig
på grunnlag av en omfattende utredning fra en tidligere sorenskriver Flaaten.
Under dette arbeidet var Stortinget klar over at det fortsatt var
en mindre gruppe etterlatte som taper på å ha tjent opp pensjon.
Dette ble overlatt til forskrift som skulle gies av departementet.
Denne forskrift kom aldri.
Resultat: Ingenting.
Før folketrygden trådte i kraft 1.1. 1967, ble det forhandlet
mellom departementet og tjenestemannsorganisasjonene om tilpassing
av de offentlige pensjoner til den nye folketrygden. På begge sider
av bordet var det fagfolk som kunne sine ting, og de kom frem til
et fornuftig og riktig resultat. Når det gjaldt denne samordningen,
ble partene enige om følgende:
"Folkepensjonens tilleggspensjon skal i alminnelighet i sin
helhet gå til fradrag i tjenestepensjonen. Reglene forutsettes imidlertid
utformet slik at den del av tilleggspensjonen som måtte være opptjent
ved inntekter som ikke en pensjonsgivende i staten, heller ikke
trekkes fra i tjenestepensjonen."
Den tekniske gjennomføringen av dette ble i loven overlatt til
forskrift, som skulle gies av "Kongen". Hvis dette hadde blitt respektert,
hadde vi aldri hatt noen av disse sakene. Departementet har aldri akseptert
dette forhandlingsresultatet, selv om det ble bygget inn i loven.
Den omtalte forskrift ble aldri gitt av "Kongen". Andre enn departementet,
bl. a. Stortinget i 1989 og 1992, har rettet opp mesteparten av departementets
feil og mangler. Nå gjenstår en liten restgruppe av etterlatte.
Resultat for restgruppen: Ingenting.