Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til vedtak i Domstoladministrasjonens
styre om endring i kappeforskriften som medfører at klesplagg som
hijab, niqab og burka kan bæres sammen med dommerkappe.
Vedtaket skaper sterke reaksjoner i det norske samfunnet. Svært
mange vil være negative til at hijab, niqab eller burka bæres sammen
med dommerkappen.
Dommerembetet og dommerrollen symboliserer samfunnets lovlige
maktutøvere. Dommerne har til dels vide fullmakter til inngrep overfor
andre borgere. Det er derfor avgjørende at antrekket er nøytralt og
ikke uttrykker holdninger i retning av en enkelt religion eller
politisk retning.
Fra Domstoladministrasjonens vedtak siteres følgende:
«Ut fra de synspunkter som kom frem under høringen, finner
styret det ikke riktig å gå videre med forslaget om forbud mot bruk
av religiøst og politisk betingede plagg og symboler i domstolene.
Styret viser også til de diskusjoner som skjer om spørsmålet i andre
sammenhenger.
Styret vil fremholde at dommere etter loven skal utøve sin dommergjerning
på en måte som inngir tillit og respekt. Det følgjer videre av de
etiske prinsipper for dommeradferd at en dommer skal opptre slik at
det ikke med rimelighet kan stilles spørsmål ved dommerens nøytralitet.»
Forslagsstillerne mener dommerne skal representere verdinøytralitet,
ikke religion, politikk eller ideologi. Prinsippet om nøytralitet
knuses dersom man godtar for eksempel hijab, niqab og burka i domstolene.
I denne forbindelse vil forslagsstillerne vise til Domstoladministrasjonens
forslag til vedtak i høringsbrevet som lå til grunn for prosessen
rundt avgjørelsen:
«En fagdommer må ikke i rettsmøte eller under rettsmekling
hvor partene og/eller deres prosessfullmektiger er til stede framtre
på en måte som er egnet til å bli oppfattet som en tilkjennegivelse
av fagdommerens eventuelle religiøse og politiske tilhørighet eller
om fagdommerens holdning til religiøse og politiske spørsmål for
øvrig.»
Dette er en nesten likelydende formulering som Det danske folketing
innførte i sin Retsplejelov § 56 i 2009.
Forslagsstillerne mener et vedtak med denne ordlyd i mye større
grad ville ivaretatt domstolens uavhengighet og derigjennom partenes
tillit til prosessene som foregår der.
Domstoladministrasjonen har uttalt at man skal avgjøre fra sak
til sak om vedkommende dommer som ikler seg hijab, niqab eller burka,
er inhabil. Dette er i seg selv et argument mot hele vedtaket. I
de tilfeller hvor dommeren anses habil, vil partenes tillit til domstolen
kunne bli svekket av at dommeren bærer symbol for en spesiell religiøs
retning. Det vil også være svært vanskelig å avgjøre hvor grensen
skal gå med hensyn til når dommerne er inhabile eller ikke.
Videre kan det at hijab, niqab og burka godtas brukt i enkelte
saker, være et signal om at hensyn som ikke er relevante i saken,
godtas benyttet av dommeren som bærer et slikt plagg.
Forslagsstillerne er videre opptatt av at personer er bosatt
i Norge, skal tilpasse seg den norske kulturen og de verdier det
norske samfunnet er bygget på. Det fremstår som om enkelte mener
at det norske samfunnet skal tilpasse seg de ulike kulturer som kommer
hit, noe ønsket om hijab, niqab eller burka sammen med et offentlig
embete er et eksempel på. Dette mener forslagsstillerne vil være
en utvikling i feil retning og er ødeleggende for de normer som
er bygget opp og som gjelder i Norge.
Justisminister Knut Storberget har tidligere fremholdt at Domstoladministrasjonen
er et uavhengig organ. I et svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant
Hans Frode Kielland Asmyhr 25. januar 2010 skriver han følgende
om vedtakskompetanse knyttet til angjeldende sak:
«Domstolene er uavhengige, og Domstolsadministrasjonen er et
uavhengig organ som ledes av et eget styre. Domstolsadministrasjonen
kan ikke instrueres av Justisdepartementet. Denne ansvarsfordelingen
er fastsatt av Stortinget i domstolloven. Retningslinjer for Domstolsadministrasjonens
virksomhet gis normalt av Stortinget gjennom behandling av budsjettproposisjoner.»
Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn det er naturlig at
Stortinget henvender seg direkte til Domstoladministrasjonen med
pålegg om å innføre et forbud.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Domstoladministrasjonen om å endre kappeforskriften
§ 4, slik at det ikke vil være anledning til å ikle seg hijab, niqab,
burka eller andre religiøse og politiske symboler som del av dommerbekledningen
i norske domstoler.
18. juni 2010