Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner og
utgjør om lag 23 pst. av alle krefttilfeller hos kvinner. Mange
av disse kvinnene vil oppleve å måtte fjerne et bryst, i tillegg
til den påkjenning det i seg selv er å gå gjennom en kreftsykdom.
Dette fører til en tung ekstrabelastning for mange. Forslagsstillerne
viser til at det i dag er ekstremt lange ventetider fra brystkreftopererte
kvinner får fjernet bryst, til man får rekonstruert et nytt. Ventetiden
er i mange tilfeller helt opp til fem år. Dette er, slik forslagsstillerne
ser det, uakseptabelt, spesielt sett i lys av hva dette betyr for
disse kvinnenes eget selvbilde og livskvalitet.
Lang ventetid knyttet til rekonstruksjon av bryst er dessverre
ingen ny problemstilling. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger
bedt ulike helseministre igangsette tiltak for å få redusert ventetiden,
samt øke kapasiteten ved offentlige sykehus tilknyttet denne problematikken.
Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen svarte følgende
på hvorfor rekonstruksjon av bryst har lange ventetider, på et spørsmål
fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn i 2010:
«Helsedirektoratet har i samarbeid med fagmiljøene i de regionale
helseforetakene, fastleger og brukerrepresentanter utviklet prioriteringsveiledere
for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 30 fagområder
i spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsveilederne har status som
faglig veileder og gir uttrykk for den felles oppfatning som Helsedirektoratet
og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet.
Det ble i april 2009 utarbeidet en prioriteringsveileder for plastikkirurgi
(IS-1629). I henhold til denne veilederen har ikke brystkreftopererte
kvinner i dag som hovedregel rett til prioritert helsehjelp.»
Forslagsstillerne er sterkt uenige i den praksis som har ført
til de ekstremt lange ventetidene for rekonstruksjon av bryst og
mener derfor statsrådens daværende vurderinger både var passive
og lite løsningsorienterte.
Forslagsstillerne mener det er viktig å redusere ventetiden til
et nivå som er tilpasset den enkelte kvinnes ønsker. En rekonstruksjon
av bryst etter kreft er for mange en svært intim og vanskelig problemstilling.
Det presiseres derfor at det kan være individuelle avveininger og
prosesser hos den enkelte, som gjør at noen selv ønsker å vente,
mens andre ønsker dette så raskt som mulig.
Det vises videre til at politikere og ulike organisasjoner har
satt kvinnehelse på dagsordenen de senere årene. Den lange ventetiden
for rekonstruksjon av bryst for de kvinner som ønsker dette, samsvarer
i liten grad med den satsingen på kvinnehelse som mange har tatt
til orde for. Det er derfor, slik forslagsstillerne ser det, på
tide at man går fra ord til handling. Denne saken vil derfor, i
tillegg til å være av stor betydning for de kvinner det gjelder,
være en viktig symbolsk sak for satsing på kvinnehelse.
Forslagsstillerne mener det er flere tiltak som må iverksettes,
slik at kvinner som ønsker rekonstruksjon etter brystkreft, blir
gitt tilbud om dette langt raskere enn hva som er tilfellet i dag.
Det er nødvendig å sørge for nok ressurser og kompetanse i det offentlige
helsevesen, slik at dette ikke fører til at andre pasientgrupper
får lengre ventetid. Kjøp av kapasitet hos private aktører, både
i Norge og i utlandet, må også vurderes dersom kapasiteten ved offentlige sykehus
ikke er tilstrekkelig.