Bakgrunn

Norge er et langstrakt land, og mange er avhengige av bilkjøring for å få gjort daglige gjøremål, som å komme seg på jobb, levere i barnehage, ta seg av eldre familiemedlemmer, m.m. I næringslivet er også fraktkostnader en betydelig faktor.

Den siste tiden har bensinprisene gått mot nye høyder, og ligger nå rundt 15 kroner literen for blyfri bensin. Dagbladet melder, 30. januar 2012, at krisen i Iran kan øke oljeprisen med 10 dollar per fat. Dette vil gi økte inntekter til Norge, både til staten og til oljeselskapene, som igjen forbruker av sine inntekter til lønn, investeringer, innkjøp m.m.

I skriftlig spørsmål til finansminister Sigbjørn Johnsen, besvart 9. februar 2012, fremgår det at en økning i oljeprisen i 2012 på 10 USD per fat (58 NOK med dagens valutakurs) vil gi en økning i statens netto kontantstrøm på i underkant av 27 mrd. kroner i 2012. Til sammenligning vil en reduksjon i avgiftene på bensin og diesel på én krone bety et årlig provenytap for staten med om lag 3 mrd. kroner.

Drivstoffpriser

De høye prisene på drivstoff skyldes ikke høy fortjeneste hos bensinstasjonene. Fortjenesten ligger på rundt 65 øre per liter bensin solgt, dvs. en margin på 4,3 pst. Dette er riktignok noe høyere enn på kontinentet. Statoil Fuel & Retail oppgir selv at de har en brutto fortjenestemargin på 37 øre per liter i Sentral- og Øst-Europa hvor det er sterk priskrig mellom bensinstasjonene. Norges geografi med spredte bensinstasjoner kan nok være en forklaring.

Men det er altså ikke grov fortjeneste som er skyld i høye priser, selv om det kanskje kan være et forbedringspotensial konkurransemessig. En stor andel av bensinprisen er statlige avgifter. Bensin er gjenstand for såkalt veibruksavgift på 4,69 kroner per liter for svovelfri bensin, CO2-avgift på 89 øre per liter og merverdiavgift på 25 pst. der kronebeløpet avhenger av utsalgsprisen. Ved en bensinpris på 15 kroner per liter utgjør avgiftene 8,58 kroner, eller 57 pst.

Forslagsstillerne mener det nå er på sin plass å gjennomføre en nedtrapping av avgiftene på bensin og diesel. Forslagsstillerne viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der det ble foreslått å redusere avgiftene på drivstoff med én krone per liter fra 1. januar 2012.

Konkurranse

Konkurransetilsynet publiserte i 2011 en rapport om det norske drivstoffmarkedet. Den viser at stadig flere forbrukere handler bensin på lavprisdager, og at prisnivået varierer mye fra sted til sted. Undersøkelsen styrker oppfatningen av at den lokale konkurransen har mye å si for bensinprisen.

Rapporten viser at antall konkurrerende stasjoner lokalt reduserer prisnivået, selv i områder med i utgangspunktet lav pris. Knapphet på områder regulert til bensinstasjonsformål kan være en begrensende faktor for best mulig fungerende konkurranse.

Forslagsstillerne mener det bør foretas en gjennomgang av bensinstasjonsbransjens rammebetingelser for godt konkurransemiljø med sikte på å fjerne hindringer fra det offentliges side.

Forslagsstillerne forutsetter at en nedtrapping av avgiftene sammen med en styrking av konkurransen i bensinstasjonsmarkedet vil medføre at det vesentligste av avgiftsnedsettelsen vil komme forbrukerne til gode.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan for avgiftene på drivstoff, og snarest, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, fremme forslag om første reduksjon i avgiftene på drivstoff.

• 2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå premissene for konkurranse i bensinstasjonsbransjen og avdekke eventuelle hindringer for en velfungerende konkurranse, også fra det offentliges side. Eventuelle forbedrende tiltak bes fremmet for Stortinget.