Bakgrunn

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2010 var 118 629 skogeiendommer i Norge. Av disse var om lag 26 887 skogeiendommer omfattet av kravet om boplikt.

Skogeiendommer1 etter fylke og eiendomsstørrelse. 2010

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), Skogbruk, strukturstatistikk

1 Eiendom i Landbruksregisteret med minst 25 dekar produktivt skogareal. En skogeiendom er det totale produktive skogarealet en eier eier i en kommune.

Gjeldende rett

Lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 5 annet ledd første punktum setter følgende krav til boplikt:

«Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år.»

Det følger videre av § 6:

«Erverver som etter § 5 annet ledd har boplikt på en eiendom, skal ta eiendommen som sin reelle bolig. En eiendom er tatt som reell bolig hvis eieren er registrert bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i eller i medhold av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering.»

Historikk

Kravet om boplikt var ved lovens ikrafttredelse i 2003 knyttet til erverv av jord- og skogbrukseiendommer med et totalareal på over 100 dekar, eller der mer enn 20 dekar var fulldyrket.

Boplikten var oppfylt dersom eiendommen var tatt som reell bolig.

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 44 (2008–2009) Om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv., ble kravene til boplikt endret til å knyttes til eiendom med mer enn 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller 500 dekar skog.

Hensyn bak boplikten

Reglene om boplikt er begrunnet ut fra hensynet til bosetting, en helhetlig ressursforvaltning og hensynet til kulturlandskapet.

Konklusjon

Ifølge NORSKOG er det færre enn 300 av skogeiendommene som er av en slik størrelse at de forsvarer ett årsverk.Opplysning hentet fra Notat fra NORSKOG til Stortingets næringskomité i forbindelse med komitéhøring for Landbruksmeldingen, Meld St 9 (2011-2012), datert 26.05.2011, http://www.skoginfo.no/filestore/NotattilTerjeAasland_Ap_2652011angendelandbruksmeldingtrygdeavgiftetcx.pdf

Skogeiendommene en grunneier besitter eller ønsker å erverve, ligger gjerne i avstand fra hverandre, i forskjellige kommuner, ja sogar i ulike fylker.

I NORSKOGs notat til Stortingets næringskomité, under punkt 3) En mer effektiv bruksstruktur, bemerkes følgende:

«Dagens eiendomsstruktur er tilpasset en epoke i historien som for lengst er passert. I analysene for å finne tiltak for økt avvirkning i 2006 fremhevet Skog og Landskap eiendomsstrukturen som et hinder for økt avvirkning. Dette arbeidet var en gjennomgripende prosess i regi av Landbruksdepartementet. Det er behov for en variasjon i størrelsen på eiendommer, men nå trenger vi flere større eiendommer som gir effektiv drift og for opprettholdelse av kompetanse både på skogbruk og miljø. NORSKOG har i sine innspill til ny landbruksmelding bedt om at de gjøres endringer i den delen av dagens lovverk som hindrer en fornuftig rasjonalisering av eiendommene innen skogbruket. Skogen må ha betydning for eierens økonomi for å bli tatt til anvendelse. Skog kan ikke leies bort, men beskrivende nok er utleieandelen i norsk jordbruk svært høy. Dette viser med all tydelighet at bruksstrukturen har passert eiendomsstrukturen, noe som er beskrivende for situasjonen.»Opplysning hentet fra Notat fra NORSKOG til Stortingets næringskomité i forbindelse med komitéhøring for Landbruksmeldingen, Meld St 9 (2011-2012), datert 26.05.2011, http://www.skoginfo.no/filestore/NotattilTerjeAasland_Ap_2652011angendelandbruksmeldingtrygdeavgiftetcx.pdf

Forslagsstillerne er opptatt av å sikre at grunneier skal ha faktisk og juridisk rådighet over egen eiendom. Forslagsstillerne vil i størst mulig grad legge til rette for at grunneier på best mulig måte skal kunne styrke sitt næringsgrunnlag med basis i egne ressurser.

Forslagsstillerne er av den formening at å oppheve boplikten vil være med på å utvikle en sunn eiendomsstruktur samt være med på å legge til rette for eierskap av større areal og en mer aktiv forvaltning.

Forslag

Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. ved å oppheve boplikten for skogeiendommer, innen utgangen av 2012.