Til Stortinget
Forslagsstillerne ser med bekymring på dagens utvikling med stadig
mer aggressiv tigging. Gjennom medieoppslag og uttalelser fra politiet
har det etter hvert blitt tydelig at tiggingen også fører med seg
andre, mer alvorlige forbrytelser som innbrudd og grove ran.
Da løsgjengerloven ble opphevet i 2005, var dette med begrunnelse
i at antallet tiggere var blitt sterkt redusert over en periode.
Videre begrunnet man opphevelsen av forbudet med at tigging i større
grad burde ha en sosialpolitisk oppmerksomhet, mer enn en kriminalpolitisk.
På dette tidspunktet var tigging noe som i stor grad utelukkende
angikk norske borgere.
Åpningen av grensene mot Øst-Europa i 2005 har medført at dagens
tiggere i stor grad er tilreisende fra andre land. Rumenere utgjør
en hovedandel av disse. Gjennom ulike medieoppslag har man sett
at rumenere organiserer seg i grupper der enkeltpersoner blir utplassert
på ulike steder i byen og tigger der.
Denne formen for organisert tigging utgjør ofte et skalkeskjul
for andre, mer alvorlige former for kriminalitet. Innbrudd og grove
tyverier er en ikke uvanlig konsekvens av tiggerproblematikken.
Mindre alvorlige forhold som nasking og lommetyverier følger også
i kjølvannet av det tilreisende tiggermiljøet. Gjennom medieoppslag
har man den siste tiden sett hvordan antallet lommetyverier har
eksplodert, både i byene generelt og Oslo spesielt. Det er nå like
mange lommetyverier i Oslo som i Berlin – en by med syv ganger så
mange innbyggere.
Etter forslagsstillernes oppfatning er det nødvendig å utnytte
spillerommet i Schengen-avtalen bedre enn man gjør i dag. Økt oppmerksomhet
på grensekontroll med hyppige stikkprøver også innad i Schengen
vil kunne bidra til å hindre kriminalitet i norske byer.
Forslagsstillerne vil også påpeke at man har sett flere urovekkende
eksempler på menneskehandel i forbindelse med det rumenske tiggermiljøet.
En sak nylig behandlet i Bergen tingrett omfatter både handel med
og seksuelt misbruk av barn, og barna ble tvunget til både tyveri
og salg av falske gullsmykker.
Dessverre er realiteten at det norske straffenivået og fengselsvesenet
ikke virker preventivt på personer med bakgrunn fra land med et
vesentlig høyere straffenivå og en lavere fengselsstandard. Menneskehandel
er, etter forslagsstillernes oppfatning, en så alvorlig forbrytelse
at det her haster med å få på plass tiltak. En økt politifaglig
oppmerksomhet på menneskehandel, kombinert med en umiddelbar heving
av strafferammene for denne typen forbrytelser, vil være hensiktsmessige
og forebyggende tiltak.
I et forsøk på å få kontroll på tiggerproblematikken har en rekke
kommuner i dag innført registreringsplikt for tiggere. Dette gir
politiet mulighet til å bortvise tiggere som ikke har tillatelse
til å tigge, og er således et lite skritt i riktig retning. Etter
forslagsstillernes oppfatning er denne løsningen ikke tilstrekkelig,
og vil byråkratisere og vanskeliggjøre politiets arbeid sammenliknet
med et generelt forbud. Det er også liten grunn til å tro at de
store utfordringene knyttet til dagens tigging vil forsvinne selv
om tiggerne påbys å ha en kommunal tiggetillatelse.
Oslo kommune har gjentatte ganger forsøkt å gå enda lenger, og
ønsker å få gjennomført et lokalt totalforbud mot tigging. Dette
har ikke vært mulig å gjennomføre etter dagens regelverk, og blitt
avvist av Politidirektoratet.
Forslagsstillerne oppfatter her at viljen til problemløsning
i kommunene generelt er stor. Det vil, etter forslagsstillernes
mening, derfor være klokt å utarbeide ordninger som lar kommunene
selv innføre tiltak for bekjempelse av tigging. Et forslag til løsning
kan her være kommunale bøter mot ulovlig tigging. Denne type ordninger
vil kunne avlaste politiet, samtidig som det lokale selvstyret styrkes.
Politiet i Oslo har gått tydelig ut mot dagens ordning og ønsket
et forbud. Kilder i Oslopolitiet har uttalt at situasjonen er vanskelig
håndterbar uten en klar hjemmel for bortvisning av aggressive tiggere. Etaten
ønsker at en slik lovhjemmel gis. Forslagsstillerne mener man bør
være meget varsom med å ignorere klare oppfordringer fra den etaten
som arbeider med denne problematikken daglig.
Tiggerproblematikken har nå blitt så omfattende at det haster
med å få på plass tiltak. Menneskehandel, utnyttelse av barn, lommetyverier
og innbrudd er straffbare forhold som følger i kjølvannet av tiggervirksomhet.
En handlingsplan mot kriminalitet i tilknytning til tiggermiljøet
er nødvendig for å få kontroll på situasjonen. Med den kunnskapen
man har i dag, mener forslagsstillerne at sterke hensyn taler for at
en slik handlingsplan også omfatter et generelt forbud mot tigging.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til lovbestemmelse som kriminaliserer tigging på offentlig
sted.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en tiltaksplan
mot tiggeelatert kriminalitet. En slik plan bør blant annet omfatte
økt oppmerksomhet på og straffeskjerpelse for menneskehandel, økt grensekontroll,
samt forslag til kommunale tiltak mot tigging.
11. april 2013