Til Stortinget
Som oppfølging av klimaavtalen i Paris må Norge 1) stoppe 23. konsesjonsrunde
og pågående runde med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO),
2) legge frem en faglig gjennomgang for å få en vurdering av hvilke
olje- og gassressurser som må bli liggende for at Norge skal ta
sin rimelige andel av ansvaret for å hindre en global oppvarming
på mer enn 1,5 grader og 3) sikre at alle tildelinger av konsesjoner
bidrar til det grønne skiftet.
FNs klimapanel har vist at verden har minst 5 ganger så mye fossile
ressurser som verdens befolkning har anledning til å bruke om verden
skal ha en realistisk sjanse til å unngå en global oppvarming på mer
enn 2 grader sammenliknet med førindustriell tid. Undet klimatoppmøtet
i Paris i november 2015 ble det vedtatt en klimaavtale som skjerpet
det globale temperaturmålet:
«Emphasizing with serious concern the urgent need to address
the significant gap between the aggregate effect of Parties' mitigation
pledges in terms of global annual emissions of greenhouse gases
by 2020 and aggregate emission pathways consistent with holding
the increase in the global average temperature to well below 2 °C
above preindustrial levels and pursuing efforts to limit the temperature
increase to 1.5 °C above preindustrial levels.»
Prognoser for hvilket rom det er for fossile utslipp for å nå
målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, er
ikke publisert fra klimapanelet, men klimatoppmøtet i Paris etterspurte
en rapport med et faglig grunnlag for hva som skal til for å nå 1,5-gradersmålet.
Siden verden allerede ligger om lag 1 grad over førindustrielt nivå,
vil det å øke ambisjonene til å begrense oppvarmingen til en og
en halv grad, i realiteten innebære at verden om lag halverer rommet
for fossile utslipp i dette århundret. I den grad det har vært plass
til nye fossile prosjekter innenfor rammene av 2-gradersmålet, er
det lite som tilsier at det vil være rom for å satse på prosjekter
for petroleumsutvinning eller annen fossil utvinning innenfor et
mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.
Det er nødvending at Norge som part i og pådriver for en global
klimaavtale tar konsekvensen av avtalen for alle deler av landets
politikk, også oljepolitikken.
Tildeling av blokker gjennom 23. konsesjonsrunde er ventet å
skje i løpet av 2016. Samtidig pågår en TFO-runde (TFO2016). Før
det tildeles blokker gjennom 23. konsesjonsrunde og pågående TFO-runde, mener
forslagsstillerne at det er nødvendig å foreta en uavhengig kunnskapsbasert
gjennomgang av om norsk oljepolitikk er i tråd med målene fastsatt
i klimaavtalen fra Paris. Tildeling av blokker i år vil i de fleste
tilfeller ikke utløse oljeutvinning før 5–10 år frem i tid. Finnes
det store oljersursser, vil de i enkelte tilfeller komme til å bli
planlagt utnyttet mange tiår inn i fremtiden. Det er eksempelvis
planlagt å hente ut olje fra oljefeltet Johan Sverdrup i tiår etter
at de fleste scenarier for å nå togradersmålet slår fast at verden
må ha negative utslipp, det vil si hente ut CO2 fra atmosfæren og
binde opp.
Norge er blant landene som har høyest CO2-ansvar per innbygger
siden 1990, på grunn av høy olje, og gassproduskjon. Norske direkte
utslipp står for omtrent én tiendedel av landets samlede påvirkning, ettersom
mesteparten av norske bidrag kommer ved forbrenning av olje Norge
har eksportert.
Når verdens forbruk av fossile ressurser skal ned mot null så
raskt som mulig i løpet av dette århundret, er det fornuftig både
av klimahensyn og av hensyn til fornuftig styring av norsk økonomisk
utvikling at det foretas en uavhengig kunnskapssammenstilling som legges
til grunn for videre norsk oljepolitikk i lys av den nye klimaavtalen
i Paris.
I avtalen fremheves det at de foreløpige forpliktelsene land
har påtatt seg er grovt utilstrekkelige til å hindre en global oppvarming,
og langt mindre tilstrekkelige til å nå målet om å hindre en global
oppvarming på mer enn en og en halv grad:
«Notes with concern that the estimated aggregate greenhouse
gas emission levels in 2025 and 2030 resulting from the intended
nationally determined contributions do not fall within least-cost
2 °C scenarios but rather lead to a projected level of 55 gigatonnes in
2030, and also notes that much greater emission reduction efforts
will be required than those associated with the intended nationally
determined contributions in order to hold the increase in the global
average temperature to below 2 °C above pre-industrial levels by
1 Endorsed by decision 2/CP.18, paragraph 2. FCCC/CP/2015/L.9/Rev.1
4 reducing emissions to 40 gigatonnes or to 1.5 °C above pre-industrial
levels by reducing to a level to be identified in the special report
referred to in paragraph 21 below;»
Regjeringen har applaudert den nye klimaavtalen, men virker foreløpig
uvillig til å la de skjerpede målsettingene få betydning for norsk
politikk.
Det er derfor nødvendig at Stortinget ber regjeringen sørge for
at det foretas en uavhengig faglig gjennomgang av hvilke norske
olje- og gassressurser som bør planlegges å bli liggende gitt forutsetningen
om å hindre en global oppvarming på mer enn en og en halv grad.
En slik uavhengig faglig gjennomgang må ta inn over seg priseffektene
av den teknologiske utviklingen innen fornybar teknologi og batteriteknologi
og foreta følgende vurdering:
Hvilke norske olje- og gassressursser vil være lønnsomme:
Med utgangspunkt i en global karbonpris
som er tilstrekkelig til å hindre oppvarming på mer enn 1,5 grader.
Med utgangspunkt i en global karbonpris som er kjøpekraftsjustert
og tilstrekkelig til å hindre oppvarming på mer enn 1,5 grader.
Med utgangspunkt i prinsippet om «common but differenciated
responsibility and different capabilities», som sikrer en rimelig
fordeling av hvem som skal kunne hente ut de siste fossile ressursene
og samtidig tilstrekkelig til å hindre oppvarming på mer enn 1,5
grader.
Inntil en slik gjennomgang foreligger må det gjennomføres en
oljepause og prosessen med tildeling i 23. konsesjonsrunde og TFO
må stoppes.
Gjennomgangen bør danne grunnlag for en stortingsmelding som
drøfter oljepolitikken i lys av klimaavtalen i Paris.
For den videre konsesjonspolitikken må regjeringens mål om å
omstille Norge til et lavutslippssamfunn legges til grunn. Dette
innebærer etter forslagsstillernes oppfatning at all politikk, også
konsesjonspolitikken, må bidra for å nå et slikt mål om omstilling.
Forslagsstillerne fremmer derfor forslag om at regjeringen aktivt
bruker konsesjonspolitikken for å legge til rette for et grønt skifte
i norsk næringsliv.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen stanse
den pågående 23. konsesjonsrunde i påvente av en uavhengig kunnskapsbasert
gjennomgang av hvilken norsk olje det vil være anledning til å hente
ut i lys av klimaavtalen i Paris.
2. Stortinget ber regjeringen stanse den pågående tildelingen
i forhåndsdefinerte områder (TFO) i påvente av en uavhengig kunnskapsbasert
gjennomgang av hvilken norsk olje det vil være anledning til å hente
ut i lys av klimaavtalen i Paris.
3. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en uavhengig kunnskapsbasert
gjennomgang av hvilken norsk olje det vil være anledning til å hente
ut i lys av klimaavtalen i Paris.
4. Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
om konsekvensene for norsk oljepolitikk i lys av klimaavtalen i
Paris basert på en uavhengig gjennomgang av hvilken norsk olje det
vil være anledning til å hente ut hvis man skal nå de globale klimamålene.
5. Stortinget ber regjeringen bruke konsesjonspolitikken
aktivt for å legge til rette for et grønt skifte i næringslivet
og legge frem for Stortinget hvordan dette skal oppnås.
3. februar 2016